NO752674L

NO752674L -

Info

Publication number: NO752674L
Application number: NO752674A
Authority: NO
Inventors: K R Malik
Original assignee: Thiokol Corp
Priority date: 1974-07-30
Filing date: 1975-07-29
Publication date: 1976-02-02
Also published as: NL7508304A; ES445268A1; GB1521502A; ES445265A1; JPS604292B2; FR2280731A1; IT1041052B; JPS5138573A; ES439799A1; ES445264A1; SE7508536L; DK343875A; DE2533663A1; CA1035251A; FR2280731B1

Description

Ny, vevet tekstil.

Denne<*>oppfinnelse vedrorer generelt vevete tekstilstoffer fremstilt av syntetiske materialer. Stoffene kan brukes til å erstatte sekkestrie, jute og andre naturlige fiberstoffer i fabrikasjonen av primære og sekundære belegg og ved fremstillingen sekker, bagger, innpakning av baller, veggdekke, forheng o.1..

På området teppefremstilling i tekstilkunsten er flere paten-ter publisert som illustrerer tidligere fagmenns forsok på å frembringe et stoff som kan være brukbart for syntetiske, primære og sekundære belegg for tepper.

U.S.-patent nr. 3 542 632 viser at et syntetiske primært eller sekundært belegg kan fremstilles ved å veve stoffet ved bruk av polyolefin-bånd som både varp og fyll, og deretter lett eller sterkt fibrillere hele stoffet. Skjont det resulterende, sterkt fibrillerte materiale virkelig har akseptabel adhesjon når det brukes som sekundært belegg har det faktisk ingen styrke. Eksempel 8 nedenfor viser resultatene som ble oppnådd ved å folge instruksjonene i U.S.-patent nr, 3 542 632.

U.S.-patent nr. 3 283 788 fremlegger en metode for veving av termoplastiske stoffer hvori et sterkt orientert folie av ter-moplastisk materiale .rives opp ved. mekanisk behandling slik som maling, gnidning, borsting og vibrering til en duk av spaltede fibre som fores over flere U-formede fingre som dyt-tes opp gjennom folien for å danne et varp-fag. Fyllgarn fores gjennom faget for å gi en vevet struktur. Produktene i U.S.-patent nr. 3 283 788 har, når de brukes som sekundære teppebelegg, ukjent adhesiv kvalitet, og på grunn av stoffets mekaniske bearbeidelse for å danne varpet har det tvilsomme styrke-karakteristika, særlig i varpets retning. Dertil ville bruken av kostbar fiberspaltet foliemateriale resultere i et dyrt produkt.

U.S.-patent 3 549 470 omfatter et olefinisk primært eller sekundært beleggstoff vevet fra skummet, varmsmelte-fortynnet fibrillert olefingarn i varpet og/eller fyllet. Stoffets adhe-sjonskarakteristika er ikke anfort og stoffstyrken er ikke målt.

U.S. patent nr. 3 317 366 fremlegger et primært beleggstoff vevet av polyesterbånd i varpet og spunnet polyestergarn i fyllet. Polyestermaterialet er temmelig dyrt og det er intet nevnt om styrke eller adhesjonskvaliteter •. Videre er intet fibrillert materiale angitt og derfor er et sekundært beleggstoff med akseptabel adhesjon når det er laminert til en primær loete beleggflate hverken tatt i betraktning eller overveiet av pa-tentsokeren.

I sitt bredeste aspekt vedrorer nærværende oppfinnelse et vevet stoff med syntetisk varp og fyllmateriale, hvor minst et av materialene er blitt sterkt fibrillert. I et annet aspekt vedrorer denne oppfinnelse et syntetisk vevet teppebeleggstoff med syntetisk varp og fyllmateriale, hvor minst ett av materialene er blitt sterkt fibrillert. I et annet aspekt vedrorer nærværende oppfinnelse et syntetisk vevet stoff som er nyttig som belegg i et teppestoff og lignende med som et av sine varp og fyllmaterialer et i det vesentlige ufibrillert eller ufibrillert bånd og et sterkt fibrillert bånd som det andre materiale. I enda et annet aspekt vedrorer denne oppfinnelse et syntetisk primært eller sekundært belegg for tepper og lignende, omfattende polyolefinbånd som varp eller fyllstoff, og sterkt fibrillerte polyolefinbånd som det andre stoff,karakterisert veden delamineringsstyrke storre enn 3,4 kg ved laminering til en stoff-strukturflate, slik som et blott teppestoff. I et ytterligere aspekt vedrorer oppfinnelsen en teppestruktur som omfatter et basismateriale eller primært belegg, materialflater slik som en lo-flate festet til basismaterialet og et vevet sekundært

i

belegg laminert til flaten av basismaterialet, hvor det sekundære belegg består av polyolefinbånd som varpet eller fyllbe-standdelen og sterkt fibrillerte polyolefinbånd som fyll eller varpbestanddelen, hvor delamineringsstyrken for det sekundære belegg er storre en 3,4 kg, strekkfastheten for stoffet i det sterkt fibrillerte materiales retning er storre enn 11,3 kg og av det andre stoffet storre enn 13,6 kg.

Et annet aspekt ved oppfinnelsen vedrorer en metode for å lage et syntetisk stoff som kan brukes som et primært eller sekundært teppebelegg bestående av vevet syntetisk båndvarp eller fyllmateriale og et sterkt fibrillert fyllmateriale eller varp-materiale i stoffet som er beskrevet ovenfor, og behandle stoffet ved borsting og/eller stikking for å heve fibrill-endene til den fibrillerte varp eller fyllet over overflaten av stoffet og deretter laminere det til et loete stoff som ovenfor beskrevet for å bruke det som et sekundært belegg.

Ved fabrikasjonen av loete kvalitetsstoffer slik som tepper

og lignende festes en flate til et stoff som kan benevnes som basismateriale eller det primære belegg som ved vevning, nup-ping eller nålestikke en stapelfiber deri. Et klebemiddel, ofte gummi-lateks eller såkalte varmsmeltemidler tilfores så baksiden og et sekundært belegg kalt sekundærbelegget lamine-res til dette. Inntil nylig var det sekundære belegg i kvali-tetslostoffer, særlig teppestoffer^nesten utelukkende et jutestoff. Imidlertid er dette naturlige materiale nå forhånden i små forråd og det er gjort forsok på å fremstille syntetiske sekundærbelegg for å erstatte dem som hittil er gjort av jute. Kriteriene for et brukbart materiale er åt det skulle ikke bare oppfore seg som et jutestoff med hensyn til adhesjon og stoffstyrke, men kanskje mest viktig, burde det være billig som jute.

Med hensyn til pris og styrke er særlig polyolefinene blant syntetiske stoffer spesielt attraktive og har i tillegg sin kjente motstandsevne mot kjemikalier, vann, meldugg etc.. Bruken av polyolefiner har imidlertid ikke bare utelukkende suksess, hovedsakelig på grunn av sine dårlige adhesjons kvaliteter og fordi polyolefinmaterialer behandlet for for-bedret adhesjon ikke har noen stoffstyrke eller har et ikke aksepterbart estetisk utseende.

Foreliggende oppfinnelse er basert på den oppdagelse at et bredt anvendbart stoff kan fremstilles,som er vevet av syntetiske komponenter og som har en kombinasjon av god styrke,hvor det trenges, utseende og jutestoffets låve omkostninger og god adhesjon hvor det brukes som et syntetisk sekundært belegg for lostoffer slik som tepper og lignende.

Stoffet veves fortrinnsvis på en konvensjonell vev ved bruk av syntetiske bånd enten som varpet eller fyllmaterialer og sterkt fibrillert materiale som de ovrige bestanddeler. Andre vevningsformer, f.eks. diagonalvevet, brutt diagonalvevet, sateng, "basket", etc. kan alle brukes med fordel og kan noen ganger være å foretrekke hvis det er onskelig å ha mere eller mindre fibrillert materiale synlig på den ene side av stoffet. Generelt kan nesten enhver vevningsform innen tekstilfaget med vanlig fagkunnskap benyttes ved utforelsen av oppfinnelsen. I den folgende beskrivelse er alle stoffer plan-vevede da dette er den mest vanlige vevningsform som er bredt anvendt og er mest langlivet, sterk, fast og den mest dimensjonsstabile metoden for å sammenfore varpet og fyllkomponenter i ett stoff.

Når stoffet er ment brukt som sekundært belegg veves det vanligvis slik at det har en åpen struktur for å lette gjennomfø-ringen av de klebemidler som normalt brukes for å feste belegget til lostoffer eller teppestrukturer. I denne sammenheng kan veven være en med fra 10 til 30 båndender pr .x tomme (varp) eller spisser (fyll) med rundt 500 til lOOO denier og fra rundt 8 til 12 sterkt fibrilerte bånd-spisser (fyll) eller ender pr. tomme (varp) på rundt 800 til 2800 denier. Bruke-lige sekundærbelegg oppnås når stoffet har 12 båndvarp-ender pr. tomme og 9 sterkt fibrillerte fyllspisser (12 x 9), såvel som når stoffet har 14 - 15 båndvarp-ender pr. tomme og rundt 9 sterkt fibrillerte fyllspisser (14 x 9). Brukbare primære belegg oppnåes når stoffet har fra 10 til 30 varpender pr. tomme og fra rundt 6 til 12 sterkt fibrillerte fyllspisser. Vevingssærtrekkene er ikke kritiske og som ovenfor nevnt å betrakte som innen fagkunnskapen og vil avhenge av de karakteristika som er onsket for det resulterende stoff ved dets endelige bruk.

Som forut' angitt kan det beskrevne stoffet også fremstilles

slik at båndvarpene er de sterkt fibrillerte bestanddelene og fyllmaterialene er bånd, og antallet varpender og fyllspisser endreå tilsvarende slik at antallet av sterkt fibrillerte bestanddeler forblir omtrent det samme.

Uttrykket "bånd" som brukes heri betyr at ^bestanddelene eller komponentene av varpet og/eller fyll-vevet i stoffet fortrinnsvis har et flatt utseende og er generelt rektangulært i tverrsnitt. For formålene ved foreliggende oppfinnelse omfatter et "bånd", "bånd-garn" eller bestanddel etc. slik som bruk i denne beskrivelse, i tillegg til hva er angitt foran, lisser, ror, folier eller strimler av syntetisk harpiksmateriale enten med rektangulært tverrsnitt eller ikke. Således kan andre tverr-snittsformer, runde, ovale, de såkalte "dumb bell" og kombinasjoner av disse formene brukes. Flertrådete bånd er også innen denne rammen enten de holdes sammen av klebemidler eller er lost forenet i et sammenhengende knippe for å danne et varp eller fyllbestanddel i stoffet og enten fibrillert eller ikke. Heri innbefattet er andre betegnelser slik som.smale filmer, kordeiler, bånd, fibre, tråder, garn og garnelementer enten de er entrådete konstruksjoner eller flertrådete og hvis tverrsnitt kan variere fra rundt til rektangulært, jevnt eller ikke-jevnt, eller symmetrisk eller asymmetrisk.

Bånd eller bånd-garn kan lages ved å skjære opp en film eller

ved utlosning fra enkelte' åpninger avhengig av deres form og fasong. Ved hver fremgangsmåte blir båndmaterialet orientert, vanligvis ved trekning. Endelige bånddimensjoner bestemmes ved mengden eller orienteringsgraden og de opprinnelige dimensjo-

ner av båndene for orienteringen.

Ved sterkt fibrillerte bestanddeler eller bånd menes et produkt eller fiber som er strukturert med mange fibre eller fibriller. som har lavere denier enn originalproduktet. Fibrillene kan være.forbundet med hverandre eller ikke, avhengig av metoden for fibrilleringen av båndet. Båndet kan formes som en flor-eller nettlignende struktur bestående av en eller flere mer eller mindre parallelt utstrakte grunnstrukturer (backbones) eller stilk-lignende fine fibriller forbundet med enda finere fibriller. Denne struktur kan oppnås ved hvilken som helst vel-kjent metode, f.eks. den roterende stiftrullen bestående av adskiite rekker av stifter anbragt på rullens periferi som båndet trekkes over med en hastighet noe mindre enn rullens overflatehastighet, hvorved det dannes lateralt adskilte, longitudinalt utstrakte perforeringer eller åpninger anbragt i adskilt, parallellforskjovet forhold i båndet og åpningene er slik anbragt at strekning av strimlen eller båndet i en lateral retning viser den nett-lignende struktur. Ved en variant av denne anordning består rullen av perifert anbragte rekker av takkede sagblader som roterer i forhold til det bevegede bånd for å danne de forskjovne åpninger eller perforeringer og fibrillene langs bandets lengderetning. Det fibrillerte band kan også fremstilles ved en pregingsmetode hvor en furet eller preget rulle roterer mot en annen rulle,, og båndet fores deri-mellom. Det pregete bånd blir da orientert. Orienteringen for-årsaker brudd i de tynnere seksjoner som resulterer i et fibrillert bånd. U.S.-patent nr. 3 369 435 illustrerer en roterende stiftrulle-teknikk som kan tilpasses fremstilling av sterkt fibrillerte bånd.

Som heretter anvendt refererer sterkt fibrillert til produkter med fine grunnstruktur-fibriller eller stilker forbundet med enda finere fibriller som ligner en flor-eller nett-lignende struktur hvori forbindelsesfibrillene har en denier på mindre enn 250, varierende fra rundt 3 til 250, hvor gjennomsnitts-denieren varierer fra rundt 12 til 150. Et foretrukket sterkt fibrillert bånd er ett som har den ovenfor beskrevne flor- eller nett —lignende struktur med forbindende fibriller med et denier-område fra rundt 3 til 235 med en- gjennomsnittsdenier fra 12 til 125. Et særlig foretrukket, sterkt fibrillert bånd er ett hvori fibrillene har en denier på 3 til rundt 235 med en gjennomsnittsdenier på 12 til 150.og mesteparten av fibril lene har en denier på mindre enn 60, og minst 30% av fibrillene i nettverket har en gjennomsnittsdenier på fra 12 til rundt 35.

Mens tidligere arbeider antydet at 60 denier var en ovre grense med hensyn til fibrilleringsgraden er det blitt funnet at denier så hoye som 250 med fordel kan brukes for å fremstille brukbare stoffer.

Foretrukne anvendte bånd er fra 0,01 mm til et-.. 0,11 mm tykke og 0,76 mm til 5,08 mm brede, mere foretrukket fra ca. 0,025 til ca. 0,08 mm tykke og 1,2 til 3,8 mm brede. Et særlig foretrukket bånd er ca. 0,04 til 0,08 mm tykt og fra ca. 1,5 til ca. 2,54 mm bredt, og kan ha jevne eller ujevne overflater. Et foretrukket stoff veves i en plan-vev for letthets skyld og på en vanlig dobbelt-syllet vevstol ved å bruke ovenstående bånd i varpet og de sterkt fibrillerte bånd i fyllet. Noen av varp-garnene kan foldes under vevning hvilket bidrar fordelaktig til å opprettholde stoffets styrke samtidig med at det frembringer en mer åpen vevstruktur med mellomrom som letter passasjen av lateks-klebemidler som normalt brukes i teppeindustrien. Folding av båndgarnet under vevningen er, skjont fordelaktig, ikke nodvendig for vellykket utforelse av oppfinnelsen.

Det sterkt fibrillerte garn oppnås ved forskjellige anordninger på enhver vanlig måte. For fibrillering kan filmen være fra ca. 0,01 mm til ca. 0,076 mm tykk, oftere fra ca. 0,01 mm til ca. 0,05 mm tykk og av nesten enhver onsket bredde. Det er funnet enkelt å skjære en bred film med disse tykkelsene i bånd på ca. 0,625 am's til ca. 2,5 cm<1>s bredde og deretter-fibrillere dem. Det har også vært fordelaktig å mattere filmen eller båndet for fibrilleringen ved å la filmen lope over en roterende sandpapirdekket rulle.

Den folgende beskrivelse illustrerer en ytterligere fordel som oppnås ved foreliggende oppfinnelse, og det er at stoffet kan fremstilles med varp- fyllbestanddeler fra en enkelt utpresset film. I dette tilfelle skjæres filmen opp i bånd på omtrentlig bredde som deretter kan brukes som onsket. F.eks. kan den utpressede filmen skjæres opp i en eller flere brede filmer og hver av disse filmer videre skjæres opp i bånd av onsket bredde avhengig av bruk som båndbestanddeler eller fibrillerte bestanddeler i stoffet. Således kan begge bestanddeler fremstilles fra en enkelt utpresser fra samme materialkilde og i en kontinuer-lig ubrutt prosess. Alternativt kan båndene av forskjellig bredde fremstilles på en enkelt oppskjærer som har sine skjære-elementer hensiktsmessig anbragt for å skjære opp filmen i bånd med onsket bredde, hvoretter båndene orienteres, matteres, hvis onsket, og adskilles som en folge av om de skal fibrilleres eller brukes direkte ved vevningen av stoffet.

En foretrukken metode for fremstilling av sterkt fibrillert båndgarn anvender ovennevnte filmoppskjæringsteknikk for å danne bånd av egnete dimensjoner som deretter orienteres, derpå transporteres over en roterende rulle utstyrt med stifter på overflaten med spesifiserte vinkler. Båndet perforeres med et monster av åpninger bestemt av stiftstillingene, vinklene for-stiftene og båndhastigheten i forhold til rullens periferiha-stighet. Resultatet flor- eller nettverket av fine fibre eller fibriller som er sammenbundet i longitudinelt utstrakte forgreninger, bånd, grunnstrukturer eller kanaler som ovenfor beskrevet. En særlig onskelig stiftrulle er én som har parallelle multiple rekker av stifter, opp til 90 eller flere, anbragt rundt rullens periferi, og stiftene i hver rekke er avsatt med fastlagt avstand til tilsvarende stifter i hverannen rekke for å skape ét monster av stiftstillinger som gjentas flere ganger over hele rull-overflaten. Stiftene er vinklet mot det tilforte bånd for å lette losrivelsen av'stiftene fra det fibrillerte bånd. Som nevnt foran roterer rullen med en hastighet noe raskere enn båndet , beveger seg derover med et forhold på rulle-til båndhastighet på over 1,0 til ca. 2,5 ganger avhengig av utstrekningen og typen av onsket fibrillert nettverk. Etter

at båndet er fibrillert tvinnes det opp på en pakning for å brukes som fyll- eller varp-bestandeler i det vevete stoff. En fibrilleringsmetode eller -teknikk som benytter stiftrullen som har vært nyttig beskrives i detalj i eksempel A heri.

i

I tillegg kan syntetiske materialer fremstilles som har brennbar het snedsettende egenskaper og brukes som bånd i foreliggende stoffer ved å blande dem med en eller flere flammenedsettende tilsetninger. Polyamidene har generelt gode ikke-brennbarhets-egenskaper . Andre utpressede nyjon-stof f er, f . eks . modifiserte fenylenoksydbaserte harpikser som har utmerkete ikke-brennbare egenskaper er tilgjengelige og kan brukes heri. Bromert polyester er tilgjengelig som et ikke-brennbart materiale og kan bruke*s såvel som polyester sammensatt med halogenerte hydrokar-boner. Mange tilsetninger, både organiske og uorganiske, er kjent og kan brukes for å fremstille ikke-brennbare polyestere og polyolefiner. F.eks. kan disse syntetiske stoffer settes sammen med klorerte parafiner, enten alene eller i kombinasjon med antimon-oksyd. Kombinasjoner av halogenerte organiske for-bindelser og antimon-oksyd er også velkjente såvel som perklor-pentacyklodekan og beslektede produkter. Nye brom-substituerte aromatiske stoffer og blandete halogensubstituerte alifatiske stoffer har nylig blitt innfort og kan også brukes med poly-olef iner, polypropylen i særdeleshet. Andre additiver som kan brukes omfatter, men er ikke begrenset til, uorganiske forbin-delser slik som tri-hydratisert aluminiumoksyd, og antimon-oksyd-dispersjoner. Fordelene ved et ikke-brennbart teppebelegg er åpenbare - sikker, ikke-brennbar teppebelegning kan tilfores området og lokalet hvor ikke-brennbare materialer trenges ifolge våre dagers bestemmelser, bygningskodekser, og statlige og foderale statutter.

En nyttig metode for bestemmelse av fibril-denier er én som er basert på direkte observasjon og måling av et utvalgt antall fibriller fra den fibrillerte bestanddel. Ved denne metode ned-settes f±ril-eksemplarene i en plastikk-matriks og skjæres for å gi tverrsnitt. Eksemplarene betraktes gjennom et mikroskop, fibril-breddeh og -tykkelsen bestemmes ved direkte måling og denier'en beregnes. Alternativt gjores fotomikrogrammer av fibrillene, og fibril-bredden og -tykkelsen måles derfra og denier'en beregnes.

For å sikre oppnåelse av en fornuftig representativ fibril-denier-profil bor det gjores fra 30 til over 100 eller flere observasjoner.

Ved en annen metode for bestemmelse av fibril-denier'en, også basert på direkte observasjon, brukes en Shadowgraph med en 10 gangers gradert målelinse. Eksemplarene monteres og betraktes på sirkulære stålstaver med jevn overflate. Observasjoner av fifcrillengder og -tykkelser og denier-beregninger gjor.es i oppsett opp til 30 fibriller.

Fibril-denier kan også bestemmes ved vibroskop som beskrevet i ASTM Designation D-1577, "Linear Density of Textile Fibers", metode A-vibroskop-metoden. Denne metode er basert på en bestemmelse av den fundamentale resonansfrekvens for transversal vibrasjon i en fiber (eller fibril) som måles og brukes primært til å måle denier i symmetriske fibre..Fibrillene av interesse heri, oppnådd ved fibrillering av et bånd, er asymmetriske og variasjoner i resonansfrekvens kan observeres avhengig av fibrillenes posisjon i apparatet. Det kan derfor være vanskelig å oppnå målinger ved bruk av vibroskop-metoden.

Såsnart stoffet er blitt vevet av bånd i én retning (varp eller fyll) og sterkt fibrillert garn i den andre retning, kan det brukes direkte. Hvis stoffet skal brukes til sekundært teppebelegg foretrekkes ytterligere behandling for å frigjore noen av fibrillene fra floret eller nettverket og reise fibrilende-ne over stoffets overflate. I en foretrukken utfdreise av slik viderebehandling blir det vevete stoff borstet. En borste anordning er en roterende borste med relativt stive buster som roterer i et apparat mot stoffoverflaten. Noen gode resultater er blitt funnet med en borste med nylon-buster som beveger seg med en hastighet på fra 18,3 m til 23,9 m pr»minutt og har en inntrengningsdypde på fra 0,15cm til 0,3 2 cm i stoffet.

De beste resultater ble funnet med en borste- eller opploings-maskin fremstilt av Woonsocket Napping Machinery Co., Inc. of Woonsocket, Rhode Island, som er en dobbeltvirkende, multiple klederullmaskin. Stoffet kjores gjennom rullene med en hastig het på 23,9 m pr. minutt. Maskinen er utstyrt med loklede-ruller (opp til 36) bestående av blott-lagte metallvirer og motlo-ruller med lignende klede men som er snudd motsatt av lokledetrådene. Kledetrådene fremstår i vertikal projeksjon som i det åpne bokstav L med meisel-lignende spisser som går inn i stoffet til en dypde av fra 0,15 cm til 0,39 cm, fortrinnsvis ca. 0,3 2 cm for å losne og heve de sterkt fibrillerte bånd-fibril-endene over stoff-flaten. I- en annen utforelse av etterbehandling eller viderefremsti-ling blir det vevete stoff forst gjennomtrengt av nåler med mothaker. Disse nåler er anbragt slik at de ikke-fibrillerte bånd blir relativt uberort, mens de fleste fibrillerte bestanddeler berores. Anbringelsen er slik at de ikke fibrillerte bestanddeler forblir ufibrillert eller i det vesentlige ufibrillert. En svak effekt slik som litt spaltning kan synes på de ufi brillerte bestanddeler ved denne etterbehandling. Imidlertid er denne virkning som onskel.ig minimal og båndet forblir i det vesentlige ufibrillert. Virkningen er igjen å losne fibrillene i de fibrillerte bestanddeler fra varpet eller nettverket og heve endene over stoffets overflate. Som angitt i begge modifi-kasjonene av etterbehandling blir fibrillene minst delvis los-net fra varpet eller nettverket og deretter heves fibril-endene over overflaten. Ved enda en annen utforelse blir stoffet etter vevning forst utsatt for gjennomtrengning av nåler med mothaker som ovenfor beskrevet, og deretter borstet eller opploet, enten med en roterende borste med nylonbust eller en klederulle-opploer. Det er blitt funnet at kombina-sjonen av disse etterbehandlingstrinn resulterer i et sekundært teppebelegg med fremragende delamineringsstyrke, hoy bibe- • holdelæ av styrke og god dimensjonsstabilitet med fibriller med denier'er så hoye som 250.

Ved gjennomtrengning av nåler med mothaker menes at stoffet utsettes for en oppstilling av nåler montert i parallelle rekker på et nålebord som er opp- og nedgående for å forårsake gjennomtrengning av nålene gjennom stoffet. Stoffet fores under nålebordet med en forutbestemt hastighet på fra 6,1 m til ca. 12,2 m pr. minutt, og nålene går opp og ned med rundt i 350 til ca. 800 slag i minuttet, fortrinnsvis fra ca. 400 til ca. 750 slag i minuttet. Nålene er som angitt anbragt på bor-det i parallelle rekker og i et tilstrekkelig antall' til å gjennomtrenge stoffet med hastigheter fra ca. 16 til ca. 48 gjennomtrengnmger pr. cm 2 stoff, fortrinnsvis ca. 24 til ca.

43 gjennomtrengninger pr. cm 2.

En særlig foretrukken nål er en såkalt "pinched barbed" nål fremstilt og levert avFoster Needle Com., Minitowoc, Wisconsin, under betegnelsen "PB-30" og kjennetegnet ved standard nål-nummeret 15 x 18 x 32 x 3,0 eller 3,5. Det siste nummer er vel-kjent for fagmannen. Denne spesielle nål er én som har to rekker av mothaker i hver rekke på nåleskaftet, og rekkene er mot-stilt 180° og hver hake i én rekke er forskjovet en kort avstand fra tilsvarende hake i den motstående rekke.

Nålene er som ovenfor angitt festet til det opp- og nedgående nålebord. De anbringes i rekker med hakene pekende i stoffets bevegelsesretning (d.v.s. parallelt til varpbestanddelene i stoffet hvis fyllbestanddelene er fibrillerte bestanddeler). Ved denne orientering og valg av nålene med hensyn til stoffet minimaliseres skaden på varpgarnet mens maksimal loftning av fibril-endene oppnås. Nålene settes slik at de trenger ned til en dypde fra ca. 0,93cm til ca. 1,4 cm. Denne dypde sammen med fra 33 til 46 gjennomtrengninger pr. cm 2har gitt tilfreds-stillende resultater, og de beste resultater er blitt oppnådd i nåledypdeområdet fra 0,93 cm til 1,17 cm. En særlig foretrukken kombinasjon er 1,1 cm's dypde med 4 2 gjennomtreninger pr.

2

cm .

Som foran nevnt i denne beskrivelse kan et stoff etterbehandlet ved nåling ytterligere forbedres ved videre etterbehandling med borsting eller ratinering for å oke overflatens hårethet og adhesjon når brukt som et sekundært belegg.

En videre utforelsesform av denne oppfinnelse overveies innen dennes område hvor selve det sterkt fibrillerte båndet behandles for vevingen for å losne noen eller de fleste fibriller

i

fra varpet eller nettverket og heve endene fra båndlegemet. F.eks. kan det sterkt fibrillerte bånd for gjenoppvinning

under bevegelse bringes i kontakt med en stoffborste eller rulle med virer som ovenfor beskrevet og som vil få fibrillene til å losne og heve endene opp fra det bevegede båndlegeme. Det behandlete fibrillerte bånd oppsamles derpå på pakninger

og transporteres til vevstolen for veving til tekstilstoff. Andre anordninger for å behandle det sterkt fibrillerte bånd for å få fibril-endene til å stå opp er luft eller sandblåsing, rettet mot det bevegete bånd, kontakt av båndet med smergel eller sandpapir og stikking.

Delamineringsstyrke bestemmes ved å feste et sekundær t belegg til en stoff-flate, loete stoff eller mykt teppestoff ved å bruke en kommersiell gummilateks sammensatt med 73 % faststof-fer og måle styrken i kg som er nodvendig for å rive av det sekundære belegg fra det myke teppestoff på en stripe 7,5 cm bred med en hastighet på 30 cm pr. minutt. Denne proven ér standard over hele teppeindustrien og en verdi mindre enn 3,4 kg betraktes som uakseptabel.

I tillegg til god klebeevne har vevet stoff fremstilt i denne beskrivelse en tilstrekkelig hoy strekkfasthet. Strekkfastheten eller, slik som brukt i det folgende, "Grab Strength", som er beskrevet i ASTM Designation D-1684-64, kan defineres som den maksimale vekt som kan pålegges i strekk eller drag på et provestykke stoff 10 x 15 cm i hvert av varpets og fyllets retninger med en hastighet på 30 .cm pr. minutt i leng-de- (15 cm) retningen for de ryker, og stoffet holdes med 2,5 cm's takker, 7,5 cm fra hverandre, og lengderetningen er varpet i ett tilfelle og fyllet i det andre tilfelle. Maksimal-styrken i kg ved brudd måles og betegnes som bruddstyrken eller kg ved brudd. I noen tilfeller måles samtidig prosent-forlengelse og kan noteres.

Akseptable stoffer skulle ha "Grab Strength" over 13,6 kg i varpet og 11,3 kg i fyllet, fortrinnsvis over 18 kg i varpet og 13,6 kg i fyllet. Stoffene fremstilt i overensstemmelse med dette har strekkfasthet eller Grab Strength over disse verdier

i begge retninger.

Oppfinnelsen illustreres videre av de folgende eksempler, og det skal bemerkes at skjont polypropylen er anvendt heri kan sammenlignbare resultater oppnås med andre syntetiske, termoplastiske materialer , inklusive polyamid, polyester, og andre polyolefiner såvel som blandinger av disse.

Eksempel A

Dette eksempelet illustrerer en foretrukket fremgangsmåte for fibrillert bånd.

En polypropylen-film omtrent 50 cm bred og 0,06-0,08 mm tykk ble presset ut gjennom en skru-utpresser, hvor varmesonene fra matingsenden til utlopet av utpresseren varierte okende fra 204-243°C. Etter å ha forlatt utpresseren ble filmen varm-strukket i luft for avkjoling i et 26°C vannbad. Filmen ble skåret i like brede bånd og orientert ved foring gjennom okende varmere soner fra 121-154°C for en total orientering på 6,3-1,0. Båndene ble herdet ved 154°C og mattert ved å fore dem over roterende sandpapir-dekkete ruller.

De matterte båndene ble så fibrillert ved kontakt med en nålerulle ved en vinkel på nær 40°. Båndene som kom på nålerullen var under strekk og forlot rullen under rundt halvparten av begynnelses^strekket. Nålene var anbrakt rundt rullekanten i 90 rekker med over 12 nåler pr. cm i hver rekke og anbrakt.en vinkel mindre enn loddrett til rullens overflate. Nålene ble alternerende forskjovet fra rekke til rekke ned en avstand på under 0,002 cm og gjentatt flere ganger rundt rullen. Forholdet mellom rullens hastighet til båndets hastighet var 1,2:1 til 1.5:1.

Det således fibrellerte bånd ble vunnet på pakninger av en bindemaskin. Noe av det fibrillerte båndet ble tvunnet til 0,5-1,5 Z TPI og de gjenblivende båndene ble latt utvunnet. Begge bandene ble revunnet på en revinningsmaskin. Etter vin-ningen ble pakningene transportert til vevstoler for veving til stoffer som tvunnet eller utvunnet varp eller fyllgarn med polypropylenbånd.

De ovenfor fremstilte fibrillerte bånd hadde, en denier på tilnærmet 2300, en strekkfasthet over 4,5 kg (båndgarntetthet 2,0 g pr. denier),. og liten skrumpning (under 1,5% testet ved 132°C i 15 minutter). Fibrilleringen ble synligkarakterisert vedlateral ekspansjon av en del av båndet for å gi multiple, longitudinelt utstrakte grunnstrukturer, forgreninger, stilker eller bånd med et lateralt anbrakt sammenbindende nett j

av fine fibre ellér fibriller.

Eksempel 1

Flere bånd av sterkt fibrillert 2200 denier polypropylen ble

fremstilt, fibrillert til varierende finhetsgrader ved varierende nålerulls-hastigheter ifolge eksempel A. De sterkt fibrillerte båndene ble betegnet Fibrillert Bånd nr. 1, Fibrillert Bånd nr. 2 og Fibrillert Bånd nr. 3 - fint, middels henholdsvis grovt fibrillert.

Fibrillert Bånd nr. 1: hastighetsforhold - 1,45:1

Fibrillert Bånd nr. 2: hastighetsforhold - 1,31:1

Fibrillert Bånd nr. 3: hastighetsforhold - 1,21:i.

De fibrillerte båndene ble vunnet opp på rullpakninger og over-fort til vevstolen for veving til stoffer. Noen av pakningene av Fibrillert Bånd nr. 1 var utvunnet^resten av Fibrillert Bånd nr. 1 og Fibrillert Bånd nr. 2 og 3 ble tvunnet 0,8-1,5

Z TPI.

Alle de fibrillerte båndene ga foling og utseende av jute. Fibrillenes denierer, hvor fibrillene ga båndene sin hårethet, ble.bestemt ved mikroskopisk undersokelse av fibrill-tverr-snittené. Denierene er fremstilt nedenunder sammen med en analyse av fordelingen deres i det undersokte fibrillerte båndet.

Eksempel 2

Stoffprover ble vevet i lerretsbinding med Fibrillert Bånd nr. 1 fra eksempel 1 og betegnet A, B, C og D som folger: Prove A: 4,8 ufibrillerte 1000 denier polypropylenbånd-varp-bestanddelsender pr. cm, og 3,6 utvunne fyllspisser av Fibrillert Bånd nr. 1 fra eksempel 1.

Prove B: Samme konstruksjon som prove A ovenfor unntatt at det Fibrillerte Båndet nr. 1 fra eksempel 1 ble tvunnet 0,32-0,4 Z tvinninger pr. cm (TPI).

Prove C: Utvunne. Fibrillerte Bånd nr. 1 fra eksempel 1 varp-bestanddelsender pr. cmbg 3,6 utvunne Fibrillerte Bånd nr. 1 fra eksempel 1 fyllspisser.

Prove D: 4 Fibrillerte Bånd nr. 1 fra eksempel 1 tvunnet 0,32-0,4 Z TPI varp-bestanddelsender pr. cm og 3,6 utvunnet Fibrillert Bånd nr. 1 fra eksempel 1 fyllspisser.

Stoffprovene ble alle direkte borstet på en stoffrull ratinerer levert av Woonsocket Napping Machine Co., Inc., Woonsocket, Rhode Island, og laminert til et blott fluset teppestoff med

en kommersiell latex-laminerende forbindelse med 73% torrstoffinnhold. Tre delamineringstester, bestående av å dra en 7,5 cm strimmel av stoffet fra det blote teppet med 30 cm pr. minutt, ble utfort med hver prove, og 3"Grab Strength''tester som beskrevet i ASTM forskrift D-1684-64 ble også gjennomfort. De . gjennomsnittlige resultatene av tre ' tester;.av hver prove er anfort nedenunder:

Eksempel 3

Et stoff ble fremstilt som i eksempel 2 ved å bruke 1000 denier ufibrillerte polypropylenbånd som varp-bestanddel, 4,8 ender pr. cm, rundt 2,54 mm brede og 0,04-0,05 mm tykke og tilnærmet 9 spisser med 2100 denier sterkt fibrillert polypropylenbånd som fyll-bestanddel. Fyll-bestanddelene ble fibrillert med nålerulle generelt ifolge eksempel A og hadde fibriller i området fra 4-31 ved Vibroskop-målinger av 50 tilfeldige valgte fibriller med en gjennomsnittlig denier på 22,99. De fibrillerte bestanddelene fele tvunnet 1,5 Z TPI. Stoffet ble etterbehandlet ved borsting med stoffrull-ratinermaskinen i eksempel 2.

Stoffet ble så laminert til et blott teppestoff med den lateks-laminerende forbindelsen fra eksempel 2 og 3 delaminerings- og Grap Strength tester ble utfort også som i eksempel 2. De gjennomsnittlige resultatene av disse testene er gitt neden-

under :

Dette eksempelet illustrerer et stoff, hvori det sterkt fibrillerte garnet er av mye lavere gjennomsnittlig denier og tross tvistingen ble delaminerihgsstyrke over 3,4 kg oppnådd og stoffstyrken bibeholdt.

Fra det foregående eksempelet fremgår det at etterbehandling med borsting med en stoffrull-ratinermaskin er en effektiv anordning for å reise fibrillendene fra de fibrillerte bestanddelene og fremskaffe stoffer med delamineringsstyrker på 3,4 kg og hoyere. Det ses videre fra provene C og D at klebing oppnås når begge bestanddeler av stoffet er sterkt fibrillert. Tvinning har liten, om overhode noen, effekt på klebingen. Provene A og B indikerer noen skadelig virkning på klebeevnen; imidlertid, er alle provene aksepterbare. Styrke i både fyll- og varp-retning bibeholdes i alle provene og er betrak-telig hoyere sammenlignet med tidligere kjente stoffer

(se eksempel 8 for sammenligning med tidligere kjente stoffer).

Eksempel 4

Flere stoffprover ble vevet ved bruk av Fibrillert Bånd nr. 1 fra eksempel 1 som fyllbestanddeler. Varp-bestanddelene var 1000 denier polypropylenbånd 1,65-2,03 mm brede og 0,04-0,05 mm tykte; stoffkonstruksjonene var alle nær 12 x 9. Provene ble etter veving utsatt for etterbehandling: Noen for både stikking og borsting, noen for stikking alene og andre for borsting alene. *A11 borstingen ble utfort med roterende nylonbust roterende med 22,5 m pr. minutt som trengte ned til en dybde av 0,15-0,23 cm i stoffet. Fibrilldenierene etter ovenfor anforte behandlinger ble bestemt fra målinger ved mikroskopisk undersokelse av f ibrill-tverrsnittene. De laminerings'-og Grab Strength"tester ble. også utfort.

Stikning ble utfort under varierende betingelser med 18 x 15 x 32 x 3,5 spindeldeling Foster Type PB-30 nåler orientert for ned-stikning i stoffet til en dybde.av 1,1 cm. Stoffet ble borstet (provene A-C) etter stikking. Et stoff (prove D) ble stukket, uten borsting som nedenunder -vist: Prove A:Nålebord-hastighet 700 slag pr. minutt (s/m); stoff-hastighet 7,2 m pr. minutt (m/min.); nålegjennomtrengnings-hastighet 42,4 gjennomtrengninger pr. cm 2; borsting som ovenfor beskrevet.

Prove B: Nålebord-hastighet 550 s/m, stoffhastig-het 7,2 m/min; nåo legjennomtrengningshastighet 33,3 cm 2;• borsting som ovenfor beskrevet.

Prove C: Nålebord-hastighet 400 s/m; stoff-hastighet 7,2 m/min; nålegjennomtrengningstetthet 24 gjennomtrengninger pr. cm 2; borsting som ovenfor beskrevet.

Prove D: Nålebord-hastighet 700 s/m; stoff-hastighet 7,2 m/min; nålegjennomtrengningstetthet 42,4 gjennomtrengninger pr. cm 2; ingen borsting'.

En ytterligere prove, betegnet prove E, ble kjort, hvori stoffet etter veving ble borstet bare med en nylonbust-rulle under ovenfor anforte betingelser.

Et ustukket og uborstet stoff med fibrillert bånd nr. 1 fra eksempel 1 som fyll-bestanddel ble kjort som kontroll.

Resultatene fra provene bestående av fibrilldeniersmålinger

er angitt i tabell I nedenfor:

Fra det foregående eksempel fremgår det at et utall av etter-behandlinger er effektive for å fremskaffe stoffer med delamineringsstyrker over 3,4 kg. Det bemerkes særlig at prove A med en delamineringsstyrke på 7,24 kg kan sammenlignes med klebe-kvaliteten for jutestoffer og spunne polyesterfyllstoffer, som vist i tabell I. Av denne grunn er prove A en særlig representativ utforelse av oppfinnelsen. Sekundære stoffbelegg kan derfor fremstilles med klebestyrker opptil 7,24 kg, fyll-bestanddelsstyrker vel over 13,6 kg og varp-bestanddelsstyrker over 29<*>,5 kg.

Eksempel 5

Eksempel 4 ble gjentatt ved bruk av Fibrillert Bånd nr. 2

fra eksempel 1. Betingelsene for provene A, B, C, D og E

fra eksempel 4 ble gjentatt for tilsvarende prove i dette eksempelet. Kontrollstoffet ble fremstilt ved bruk av Fibrillert Bånd nr. 2 fra eksempel 1 som fyll-bestanddeler; det var ustukket og uborstet. Resultatene fra provene er anfort i tabell II nedenunder:

Eksempel 6

Eksempel 4 ble gjentatt ved bruk av Fibrillert Bånd nr. 3 fra eksempel 1. Betingelsene for provene A, B, C, D og E fra eksempel 4 ble gjentatt for den tilsvarende proven i dette eksempelet. Kontrollstoffet ble fremstilt ved bruk av Fibrillert Bånd nr. 3 fra eksempel 1 som fyll-bestanddeler; det var ustukket og uborstet. Resultatene fra provene er anfort i tabell III nedenunder: Eksemplene 4, 5 og 6 viser at mange etterbehandlingsmetoder kan anvendes for å tilveiebringe stoffer med akseptabel klebeevne. De viser videre at etterbehandlingen kan overvinne virkningen av hoy fibrilldenier. Som forut angitt tenderer klebeevnen til å være en funksjon av denier; generelt jo finere fibrillen (lavere denier), jo storre klebeevnen. Resultatene oppnådd i eksemplene 15-17 viser at delamineringsstyrken oker ved okende stikning fra 400 slag pr. minutt/24 gjennomtrengninger pr. cm 2 til 700 slag pr. minutt/42,2 gjennomtrengninger pr. cm 2* - et resultat i overensstemmelse med det faktum at oket stikning losner flere fibriller fra veben eller nettverket og hever flere fibrillender over stoffets plan. Provene C og D i eksempel 6 viser i tabell III at skjont stikning ved en tetthet pa 400 s/m-24 gjennomtrengninger pr. cm 2 frembringer en delamineringsstyrke på 3,1 kg for et stoff hvis fyllkomponent har en gjennomsnittlig denier på 70,6, frembringer en stiknings-tetthet på 700 s/m-42,2p pr. cm en delamineringsstyrke på 4,2 kg for et stoff hvis fyllkomponent har en gjennomsnittlig denier på 75,4.

I eksemplene 4-6 ble all borsting gjort med en roterende borste med relativt stive plastikkborster. Resultatene som ble oppnådd ved slik borsting som eneste etterbehandling var.ikke akseptable. Imidlertid vises i eksemplene 2 og 3 akseptable stoffer som ble fremstilt når etterbehandlingen var gjort med metalltråd-rullende-stoffborste.

Eksempel 7

Et vevet syntetisk stoff ble fremstilt ved bruk av 1000 denier polypropylenbånd som varp-bestanddeler. Bånddimensjonene var 2,8 mm brede og 0,04-0,05 mm tykke. Båndene ble kjort gjennom en spesiell vevskje på vevstolen som foldet noen av båndene longitudinelt og brakte dem derved fra hverandre, slik at ved veving med sterkt fibrillerte bånd som fyll-bestanddeler var opptil 50% luftrom tilstede i vevskjeen. Stoffet hadde en lerretsvevkonstruksjon med båndvarpender pr. cm og 9 fyll-spisser (virkelig 11,7 x 10,3 varp til fyll).

Fyll-bestanddelene var 2000 denier polypropylenbånd som var sterkt fibrillert av nålerull,.generelt ifolge eksempel A ovenfor, for de ble vevet til stoffet med fibriller med en denier fra 5-60 ved vibroskopmålinger av 50 tilfeldige valgte fibriller med en gjennomsnittlig denier på 25,26. Det fibrillerte båndet ble gitt et 1,5 Z-tvinn pr. tomme (1,5 Z TPI) og vinnet opp på en pakning for veving på en vevstol. Det således vevete stoffet ble utsatt for etterbehandling ved spissnåler som los-net fibrillene fra veben eller nettverket og hevet endene deres over flaten. Stoff-flaten ble funnet å ha et oket antall fibriller og viste seg å ha et meget hårete eller loddent utseende, estetisk lignende vevet jute. En avsluttende håndborsting ble gitt stoffet for ytterligere å heve fibrillendene over stoffets overflate.

Det således behandlete stoffet ble så laminert med en kommersiell latekslamineringsforbindelse med 73% torrstoffinnhold til et blott teppestoff bestående av en loete flate fluset til et tettvevet syntetisk båndvevet stoff eller primært belegg og et skikt av laksen påfort undersiden for å låse inn flusene. Etter laminering og herding av lateksen ble stoffet utsatt for

en delaminerings-eller bindingsstyrkeprove. Denne proyen består av å rive vekk en 7,5 cm strimmel av belegget med en hastighet av 30 cm pr. minutt, mens den nodvendige kraften måles. Resultatene oppnådd i denne proven er fremsatt nedenunder. "Grab Strength"provene beskrevet i ASTM forskriftet D-1682-64 ble også utfort. Delamineringsstyrke (kg):3,35,

(gjennomsnitt av 3 prover, varierende fra 3,1-3,5)

Eksempel 8

Dette eksempelet illustrerer et forsok på å gjenta innholdet

av U.S. patent 3.542.632 og folgelig prove innholdet av paten-tet, hvorved forskjellige vevete tekstiler ble fremstilt og fibrillert ved spissnåler som beskrevet i U.S. patent 3.542.632. Hvert stoff ble for fibrilleringen fremstilt i overensstemmelse med den folgende beskrivelsen og patentets fremstilling. j

Stoff: Lost vevet av polypropylenbånd orientert (5-6 ganger)

i en lerretsvev av 12 x 8 konstruksjon med mellomrom mellom garnene og dimensjonelt stabilisert ved varmebehandling.

Varp: Polypropylenbånd dannet ved utpresning gjennom et rektangulært utlopshode, 0,05-0,06 mm tykke, 0,30-0,20 mm brede, 4,8 ender pr. cm.

Fyll: Polypropylenbånd dannet ved utpresning gjennom en rek-tangulær åpning, 2,54 mm brede x 0,05 mm tykke, 8 spisser.

Stoffprovene ble betegnet alfabetisk som folger:

Provene A, B, C, D og E, og hver ble fibrillert med spissnåler, den spesielle nålen ble hovedsakelig valgt fra samme som vist i figur 4A i U.S. patent nr. 3.542.632. Fibrilleringsgraden fra prove A til prove E ble variert; fibrillering av prove A var minst sterk og fibrillering av prove E var sterkest. Graden ble korrelert med en skala av nålegjennomtrengninger pr. cm<2>som angitt nedenunder. Dataene viser at stoffstyrken avtar med okende fibrillering.

Dette eksempelet illustrerer en fordel ved denne oppfinnelsen.

En defekt i det sekundære teppebelegget fremstilt ved U.S

patent nr. 3.54 2.632 som det fremgår av det foregående eksem-

pel er at fibrillering sterk nok til å tilveiebringe aksep-

tabel klebeevne til et primært teppebelegg som målt ved delamineringsstyrken vesentlig svekker stoffet, slik at strekkfastigheten i fyllretningen faller fra 26,7 kg til 6,3 kg; strekkfastigheten i varp-retningen faller fra 44,8 kg til 11,1 kg.

Det fremgår at strekkfastigheten av fibrillert stoff fremstilt ved fremgangsmåten til U.S. patent 3.54 2.63 2, som har akseptabel klebeevne til et blott teppe, er en 1/4 av hva det var for fibrillering.

Foreliggende oppfinnelse erkarakterisert vedlettheten, an-vendeligheten og effektiviteten av fremstillingen som tilveiebringer et tekstil med akseptabel klebeevne uten å ofre styrken.

Eksempel 9

Et stoff ble fremstilt med brunfarget 1000 denier polypropylenbånd som varpkomponent og brunt 2000 denier sterkt fibrillert polypropylenbånd tvunnet 1,50 TPI som fyllkomponent; fyll-komponenten ble levert av Hercules Company, Wilmington, Dela-ware. Stoffet ble vevet i en lerretvevkonstruksjon, 4,8 varpender pr. cm og 3,6 fyllspisser. Noen av varpkomponentene ble foldet ved hjelp av en spesiell vevskje på vevstolen. Fyll-komponenten var rundt 2000 denier og sterkt fibrillert. Fib-rilldenieren ved vibroskopmåling av 50 tilfeldige utvalgte fibriller var fra rundt 7-31 med en gjennomsnittsdenier på rundt 21,06. Stoffet ble utsatt for etterbehandling med spissnåler fulgt av håndborsting. Det ble laminert til et blott teppe og ga ved måling folgende de laminerings--og "Grab Strength" resultater:

Eksemplene 10- 13

Forskjellige beleggprovestoffer ble vevet av forskjellige materialer for å sammenligne delamineringsstyrkene hos stoffer

med fibrillerte bestanddeler. Hver prove bestod tilnærmet av en 14 x 9 vevkonstruksjon, varpet i hver prove var 1000 denier

polypropylenbånd, 1,91-2,55 mm brede med noe folding i vevingen av en vevskje med 14,4 åpninger mellom vevskjetrådene eller

tenner pr. tomme. En varpende pr. skjetann med en luftåpning på 49,6% i vevskjeen. Fyllbestanddelene var som folger:

Eksempel 10

Brunfarget 2100 denier, 1,5 Z TPI sterkt fibrillert polypropylenbånd levert av Hercules Company, som i eksempel 1 med samme fibrilldenier.

Eksempel 11

Brunfarget 2100 denier, 1,5 Z TPI sterkt fibrillert med nålerulle ifolge eksempel A, polypropylenbånd, fibrill-denier ved vibroskopmåling av 50 tilfeldige valgte fibriller varierende fra 4-31 med en gjennomsnittlig denier på 22,99.

Eksempel. 12

Naturlig farget 2400 denier, grovt fibrillert polypropylenbånd'(visuelt målt) levert fra en privat kilde, fibrill-denier og fibrilleringsmetode ukjent.

Eksempel 13

Brunfarget 2,25 g/l spunnet polyester, tvunnet 3,5 Z TPI garn levert av Whitaker Company.

Etter veving ble stoffene utsatt for etterbehandling for å

heve fibrillene over stoffplanet ifolge fremgangsmåten i eksempel 7. Stoffene ble så laminert til et blott teppe og bedomt med hensyn til klebeevnen. Resultatene er angitt i tabell 4 nedenfor. Et 13 x 10 jutestoff ble bedomt som sammenligning.

Det bor bemerkes at skjont spunnet polyesterfyll frembringer eksellent klebeevne, er materialet temmelig dyrt og med mindre mer material blir anvendt, er det sannsynlig at stoffet blir slaskete, d.v.s. har dårlig dimensjonsstabilitet som kommer i tillegg til de allerede hoye omkostninger.

En annen fordel bortsett fra relative materialomkostninger

som folger oppfinnelsen er at fremstilleren kan arbeide med bånd alene i både varp og fyllbestanddeler. Dette'betyr at han kan<*>presse ut og spalte filmen i bånd. Noen av båndene kan brukes som varp-bestanddeler i stoffet som er egnet til et sekundært-belegg, mens andre av båndene kan fibrilleres til å gi fyll-bestanddeler. Det forstås umiddelbart at foreliggende oppfinnelse gir en vesentlig reduksjon i material og utstyrsinvestering; forutsatt en fibrillator trenger man ikke fore opp på minerallisten entrådede, flertrådede garn eller spunne garn. Videre kan man unnvære spinndyser, snittverktoy og annen apparatur som trengs ved fremstillingen av disse garnene.

Eksempel 14

Et 15 x 9 (tilnærmet) lerretsvevkonstruksjonsstoff ble fremstilt av 1000 denier, beige polypropylenbånd 1,91-2,54 mm bredt i varpet og 1100 denier flatt bånd fyllgarn, 2,54 mm bredt. Det vevde stoffet ble så fibrillert etter veving ved å stikke hele overflaten og så mattere for laminering til et blott teppe som ved stoffet i eksemplene 10-13 og deretter utsatt for delamineringsprovning som i disse eksemplene med folgende resultater: Delamineringsstyrke kg/7,5 cm strimmel-1,68 kg.

Eksempel 15

Dette eksempelet illustrerer sammenhengen mellom fibrilleringsgraden, klebeevnen og strekkfastheten. Forskjellige stoffer ble fremstilt med en tilnærmet 12 x 9 konstruksjon: varp-bestanddelene var polypropylenbånd som i de foregående eksemplene og fyll-bestanddelene var fibrillerte polypropylenbånd. Fibrilleringsgraden gjenspeiles i tabell V nedenunder av fibrillenes denier - jo finere fibriller (lavere denier), jo storre fibrilleringsgraden. Denieren bestemmes i dette eksempelet ved å bruke en Goko Co. (Japan) Shadowgraph med en 10 gangers breddegraduert målelinse. Eksemplarene ble anbrakt og betraktet på runde stålstaver med glatt overflate. Observasjoner av fibrill-lengder og-tykkelser og denierberegninger ble utfort og angitt for samlinger på 10 og 30 fibriller.

Etter vevingen av hvert stoff ble de etterbehandlet ved stikking ved å bruke en 15 x 18 x 32 x 3,5 måls PB-30 (spissnål) nåler fra Foster Needle Co., Manitowoc, Wisconsin. Stoffet ble kjojrt med en hastighet på 7,2 m/min, nålenes nedtrengelses-dybde var 0,94-1,1 cm med en nålehastighet på 700 slag pr. minutt og en nålegjennomtrengningsgrad eller tetthet på 42,4 gjennomtrengninger pr. cm^. Det fremgår generelt at når fibrill-denieren blir hoyere ( d.v.s. grovere) avtar klebeevnen. Det fremgår videre at fibrillerte bånd med individuelle fibriller opp til 250 denier og gjennomsnittlig denier så hoy som 122.kan tilveiebringe sekundære belegg med delamineringsstyrker over 3,4 kg.

Eksempel 16

I dette eksempelet ble forskjellige stoffer vurdert for bruk

som sekundært belegg, hvori en av bestanddelene bestod av polypropylen med en brennbarhetshindrende tilsetning. Stoffene var alle omtrent 12 x 9 konstruksjoner, varp-bestanddelene var hvitfargede 1000 denier polypropylenbånd med deri inkorporert brennbarhetshindrende tilsetning. Disse bestanddelene var fra rundt 1,8-2,2 mm brede og fra 0,05-0,08 mm tykke. Det brennbarhetshindrende materialet var et halogenert antimon-oksyd tilsetningsstoff levert i konsentrert form fra Monmouth Plastic Company under deres varemerkebetegnelse PP 3. Materialet ble blandet med polypropylenharpikset i en blander eller sluppet ned i forhold 8 til 10:1 polypropylen til hindringsmiddel. Fyllbestanddelene var hvitfargete, sterkt fibrillerte bånd fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel A ovenfor.

Stoffene ble etterbehandlet ved stikning og borsting og dela-minering og "grab strength" prover ble utfort. Resultatene av 3 stoffprover, betegnet A, B og C sammen med en ustukket prove kjort som kontroll er gitt nedenfor i tabell VI.

Eksempel 17

I dette eksempelet ble det fremstilt to stoffer A og B, hvori sterkt fibrillerte polypropylenbånd ifolge eksempel A og Fibrillert Bånd nr. 1 fra eksempel 1 ble brukt som varp-bestanddeler. Stoffene var tilnærmet 9 x 13 konstruksjoner. Fyll-bestanddelene var polypropylen ufibrillerte 1000 denier-bånd 16,5-17,8 mm brede og 0,4-0,5 mm tykke. Stoffene ble etterbehandlet ved stikking og borsting for laminering til et blott fluset teppe. I et stoff, betegnet prove A, ble det fibrillerte båndet tvunnet for vevingen og i et annet, prove B, var den fibrillerte bestanddelen utvunnet. Delaminerings-og "Grab Strength" prover ble utfort og resultatene er oppfort nedenunder i tabell VII. Tvinngraden er også anfort hvor nodvendig (tabell VII). Fra dette eksempelet fremgår det at et akseptabelt sekundært belegg kan fremstilles, hvori varp-bestanddelen er den sterkt fibrillerte bestanddel. Videre, når det fibrillerte materialet er svakt tvunnet frembringes en liten nedgang i delamineringsstyrken.

Eksempel 18

Dette eksempelet illustrerer forslaget at et flertall fibril-leringsteknikker er mulige for å tilveiebringe sterkt fibrillerte syntetiske bånd som ved veving til stoffer oppviser delamineringsstyrker over 3,4 kg.

Et stoff ble vevet med polypropylenbånd som varp-bestanddeler som i foregående eksempler og sterkt fibrillerte polypropylenbånd som fyll-bestanddeler ble fremstilt som i eksempel A unntatt at båndene ble kjort over en rulle med 34 metallsag-blader anbrakt rundt periferien. Hvert blad hadde 9,5 fibril-leringstenner pr. cm og forholdet rull til filmhastighet var 2,05:1. Stoffet hadde .en tilnærmet 12 x 9 konstruksjon og var laminert til et blott fluset teppe. Delaminerings-og "Grab Strength" prover ble utfort (den siste bare på fyll-bestanddeler) med folgende resultater:

Eksempel 19

Dette eksempelet illustrerer en annen etterbehandlingstek-nikk som kan brukes for å frembringe sekundære belegg med delamineringsstyrke over 3,4 kg.

Et stoff, tilnærmet 12 x 9 konstruksjon, vevet av ufibrillerte, 1000 denier, polypropylenbånd, 1,6 mm brede og 0,04 mm tykke som varp-bestanddelene og sterkt fibrillerte,utvunne 2400 denier-bånd som fylT-bestanddeler, ble belagt med et lateks-avi-verer eller klister i en mengde på rundt 2 vekt-% av stoffet og varmebehandlet i plantorkeovn for å torke belegget. Stoffet ble så etterbehandlet med en peau de péche eller belegg-dannende maskin levert av Parks-Woolson Machine Co., Inc., Springfield, Vermont, bestående av en eller flere roterende ruller belagt med et slipemiddel som smergelduk. Det resulterende stoffet ble så laminert til et blott teppestoff og utsatt for delaminerings-og "Grab Strength" prover med folgende gjennomsnittlige resultater fra 3 gjennomforte prover:

Det ovenforbeskrevne og eksemplifiserte stoffet er et vevet stoff av et syntetisk polymer, fortrinnsvis polyolefin og spesielt polypropylengarn som tilveiebringer en syntetisk erstatning for jutestoffer. Stoffene ifolge oppfinnelsen har et utseende meget likt jutestoff eller sekkestrie og et slå-ende likt grep og håndteringsfolelse. Stoffene besitter den samme hårete eller lodne overflaten og oppviser sammenlignbare akseptable klebeegenskaper ved laminering til et blott teppe. Når de brukes som belegg i en téppestruktur, gir stoffet det ferdige teppet ytterligere styrke og ser ut til å få utseende av et jutebelagt stoff eller teppe, mens det bi-beholder fordelene og attributtene til .de syntetiske materialene det er fremstilt av.

Stoffet ifolge oppfinnelsen er også nyttig for poser og sekker som en sekkestrieerstatning og overvinner problemene til tidligere syntetiske garnstoffer for dette bruk ved at det brukes et fibrillert garn i varpet eller fyllet i stoffet som fremskaffer hoy friksjon mellom dem og de glattere båndgarnene, og derved stabiliserer stoffet slik at det lett kan inneholde store mengder selv av lose materialer.

Stoffet erkarakterisert vedfint oppdelte fibriller med lav denier i fyll eller varpgarnene. Det er funnet at ved å fibrillere for å fremstille fibriller med denierer i angitte områder, kan færre fibriller være nodvendig i stoffet for klebestyrke sammenlignet med tidligere stoffer som ligner de fremstilte og er beskrevet i tidligere angitte patent U.S. patent nr. 3.542.632. Tidligere stoffer som er fibrillerte etter veving som i U.S. patent nr. 3.542.632, er funnet å være ubrukbare som sekundærbelegg for teppet, fordi når de er fibrillert sterkt nok for akseptable bindingsstyrker, beholder de ikke tilstrekkelig stabilitet eller stoffstyrke for å være akseptabele .i teppeindustri. Tvert imot gir foreliggende oppfinnelse det onskede<*>fiberaktige, lodne eller hårete utseende med akseptabel klebeevne, med hoy retensjonstyrke og god éstetikk,og noen hoyere denier-fibriller kan være tilstede og fremdeles gi akseptabel klebeevne. Stoffet oppfyller sin rolle adekvat som sekundært belegg og styrker i tillegg det ferdige teppe og gir det god dimensjonsstabilitet og håndterbarhet.

Claims

1. Et syntetisk vevet tekstil brukbart som et sekundært teppebelegg bestående av varp- og fyll-bestanddeler, hvor minst en av nevnte bestanddeler består av sterkt fibrillert syntetiskt bånd, karakterisert ved at tekstilet har en strekkfasthet storre enn 11,3 kg i det fibrillerte båndets retning og 13,6 kg i den andre retningen og en delamineringsstyrke storre enn 3,4 kg.

2. Et syntetisk vevet tekstil ifolge krav 1, karakterisert ved at varp-bestanddelene består av ufibrillerte bånd og fyll-bestanddelene består av sterkt fibrillerte bånd.

3. Et syntetisk vevet tekstil ifolge krav 1, karakterisert ved at både varp- og fyll-bestanddelene består av sterkt fibrillerte bånd.

4. Et syntetisk vevet tekstil ifolge krav 1, karakterisert ved at fibrillene til de sterkt' fibrillerte båndbestanddelene er i området fra 3-235 denier.

5. Et syntetisk vevet tekstil ifolge krav 1, karakterisert ved at fibrillene fra de sterkt fibrillerte bestanddelene er i området fra 4-200 denier.

6. Et syntetisk vevet tekstil ifolge krav 1, k a r a k - ter i <*> sert ved at fibrillene til de sterkt fibril^ lerte båndbestanddelene har en gjennomsnittlig denier under 150.

7. Et syntetisk vevet tekstil ifolge krav 1, karakterisert ved at fibrillene til de sterkt fibrillerte . bestanddelene har en gjennomsnittlig denier fra rundt 12-125.

8. Et. syntetisk vevet tekstil ifolge krav 1, karakterisert ved at fibrillene til de sterkt fibrillerte bestanddelene har en gjennomsnittlig denier på fra 15-100.

9. Et syntetisk vevet tekstil ifolge krav 4, karakterisert ved at mesteparten av fibrillene har en denier på mindre enn 60.

10. Et syntetisk vevet tekstil ifolge krav 9, karakterisert ved at mesteparten av fibrillene med en denier på mindre enn 60 er fra rundt 12-35 denier.

11. Et syntetisk vevet tekstil ifolge krav 1, karakterisert ved at kunststoffet for varp- og fyll-bestanddelene er valgt uavhengig fra gruppen bestående av polyamid, polyester, polyolefin og blandinger derav.

12. Et syntetisk vevet tekstil ifalge krav 1, karakterisert ved at varp- og fyll-bestanddelene begge er polyolefin.

13. Et syntetisk vevet tekstil ifolge krav 1, karakterisert ved at varp- og fyll-bestanddelene begge er polypropylen.

14. Et syntetisk vevet tekstil ifolge krav 1, karakterisert ved at minst en av nevnte varp- og fyll-bestanddeler er flammehemmende polypropylen.

15. Et syntetisk vevet tekstil som kan brukes som et teppebelegg, karakterisert ved at det består av syntetiske båndvarp-bestanddeler som er fra 0,01-0,1 mm tykke og sterkt fibrillerte syntetiske bånd som fyll-bestanddelen, fibrillene i nevnte fibrillerte bånd har en gjennomsnittlig denier på fra rundt 12-150 denier, og tekstilet har en strekkfasthet storre enn 13,6 kg i varpretningen og storre enn 11,3 kg i fyllretningen.

16. Et syntetisk vevet tekstil ifolge krav 15, karakterisert ved at varp-bestanddelene og fyll-bestanddelene er polyolefin.

17. Et syntetisk vevet tekstil ifolge krav 15, karakterisert ved at varp-bestanddelene og fyll-bestanddelene er polypropylen.

18. Et syntetisk vevet tekstil brukbart som et sekundær-teppebelegg vevet av polyamid, polyester, polyolefin eller blandinger derav, karakterisert ved at varpbånd-bestanddelene er fra 0,01-0,1 mm tykke og fra 0,76-3 mm brede og de sterkt fibrillerte fyll-bestanddeler hvis fibriller er fra rundt 3-235 denier med en gjennomsnittlig denier på fra 12-150, nevnte tekstil har en strekkfasthet storre enn 13,6 kg i varpretningen og storre enn 11,3 kg i fyllretningen og en delamineringsstyrke stbrre enn 3,4 kg.

19. En teppestruktur karakterisert ved at den består av et primær—belegg inneholdende en loet flate festet til seg og et sekundært-belegg klebet til undersiden av dette primær-belegget, det sekundære belegget består av et syntetisk stoff 'vevet av polyamid, polyester, polyolefin eller blandinger derav, og består videre av varpbånd-bestanddeler, idet disse båndene er 0,01-0,1 mm tykke og fra 0,76-3 mm brede og sterkt fibrillerte fyll-bestanddeler hvis fibriller har en gjennomsnittlig denier på fra rundt 12-150, og nevnte sekundær-belegg er kjennetegnet ved en strekkfasthet på over 13,6 kg i fyllretningen og en delamineringsstyrke storre enn 3 ,4 kg.

20. En teppestruktur ifolge krav 19, karakterisert ved at det primære belegget er et syntetisk stoff vevet av polyamid, polyester, polyolefin eller blandinger derav, tomfattende varpbånd-bestanddeler fra 0,01-0,1 mm tykke og fra 0,76-3 mm brede og sterkt fibrillerte fyll-bestanddeler .

21. Et vevet syntetisk tekstil brukbart som et teppebelegg, karakterisert ved varp-bestanddeler og fyll-bestanddeler ,og etav disse varp og fyll-bestanddelene omfatter ufibrillert syntetisk bånd fra 0,01-0,1 mm tykt,idet dette kunststoffet består av polyolefin, polyamid, polyester eller blandinger derav, den andre av disse varp og fyllbestanddelene. består av sterkt fibrillert syntetisk bånd, kunststoffet består av polyolefin, polyamid, polyester og blanding derav, og fibrillene er fra 3-235 denier og har en gjennomsnittlig denier på fra rundt 12-150, idet stoffet er kjennetegnet ved en strekkfasthet storre enn 13,6 kg i båndretningen og storre enn 11,3 kg i den fibrillerte båndretningen.

22. Et vevet syntetisk tekstil ifolge krav 21, karakterisert ved at kunststoffet i både varp og fyll-bestanddelene består av polyolefin.

23. Et vevet syntetisk tekstil ifolge krav 21, karakterisert ved at kunststoffet i både varp og fyll-bestanddelene består av polypropylen.

24. Et syntetisk vevet sekundær—belegg, karakterisert ved at det består av varp- bestanddeler og fyll-bestanddeler, hvor en av disse varp og fyll-bestanddelene hovedsakelig består av ufibrillert syntetisk bånd og den andre av disse varp og fyll-bestanddelene består av sterkt fibrillert syntetisk bånd, belegget er kjennetegnet ved en strekk-| fasthet storre enn 11,3 kg i den fibrillerte båndretningen og 13,6 kg i den andre retningen, og en delamineringsstyrke storre enn 3,4 kg.

25. Et syntetisk vevet sekundær-belegg ifolge krav 24, karakterisert ved at kunststoffet omfatter polyolefin, polyamid, polyester eller en blanding derav, og at fibrillene i dette fibrillerte båndet har en gjennomsnittlig denier på fra rundt 12-150.

26. Et syntetisk vevet sekundær-belegg ifolge krav 24, karakterisert ved at varp-bestanddelene omfatter vesentlig ufibrillerte bånd og fyll-bestanddelene omfatter sterkt fibrillerte bånd.

27. Et vevet syntetisk sekundær—belegg, karakterisert ved at det består av varp-bestanddeler og fyll-bestanddeler , hvor en av disse varp og fyll-bestanddelene består av syntetisk bånd fra 0,01-0,1 mm tykt, dette kunststoffet er valgt fra gruppen bestående av polyolefin, polyamid, polyester og blandinger derav, det andre av disse varp og fyll-bestanddelene består av sterkt fibrillert syntetisk bånd, kunststoffet er valgt fra gruppen bestående av polyolefin, polyamid, polyester og blandinger derav, fibrillene er fra 3-235 denier og har en gjennomsnittlig denier på fra rundt 12-150, det sekundære belegget er kjennetegnet ved en str k fasthet storre enn 13,6 kg i båndretningen og storre enn 11,3 kg i den fibrillerte båndretningen og en delamineringsstyrke -storre enn 3,4 kg.

28. Et syntetisk vevet sekundær—belegg,;karakterisert ved at det består av varp og fyll-bestanddeler, hvor minst en av disse bestanddelene omfatter sterkt fibrillert syntetisk bånd, kunststoffet er valgt fra gruppen bestående av polyolefin, polyamid, polyester og blandinger derav, fibrillene til dette sterkt fibrillerte båndet er fra 3-235 denier og har en gjennomsnittlig denier på fra rundt 12-150, belegget er kjennetegnet ved en strekkfasthet storre enn 11,3 kg i den fibrillerte båndretningen og en delamineringsstyrke storre enn 3,4 kg. j

29. Et syntetisk vevet sekundær-r-belegg ifolge krav 28, karakt'erisert ved at både varp og fyll-bestanddelene består av sterkt fibrillert bånd.

30. Et vevet polyolefin sekundær —belegg, karakterisert ved at det består av varp-bestanddeler og fyll-bestanddeler, en av disse varp og fyll-bestanddelene består av polyolefinbånd fra 0,01-0,1 mm tykt, den andre av disse varp og fyll-bestanddelene består av sterkt fibrillert poly-olef inbånd, fibrillene i dette båndet er fra 3-235 denier og har en gjennomsnittlig denier på fra rundt 12-150, belegget er kjennetegnet ved en strekkfasthet storre enn 13,6 kg i båndretningen og storre enn 11,3 kg i den fibrillerte båndretningen og en delamineringsstyrke storre enn 3,4 kg.

31. Et vevet polypropylen sekundær—belegg, karakterisert ved at det består av polypropylenbåndvarp-bestanddeler som er fra 0,01-0,1 mm tykke og sterkt fibrillert polypropylenbånd som fyll-bestanddel, fibrillene i dette fibrillerte båndet er fra 3-235 denier med en gjennomsnittlig denier på fra 12-150, belegget er kjennetegnet ved en strekkfasthet storre enn 13,6 kg i varpretningen og- storre enn 11,3 kg i fyllretningen og en delamineringsstyrke storre enn 3,4 kg.

32. Et vevet polypropylen sekundær —teppebelegg, karakterisert ved at det består av båndpolypro-pylenvarp-bestanddeler fra 0,01-0,1 mm tykke, og fra 1,9 til rundt 3 mm brede og sterkt fibrillerte polypropylenfyllbestanddeler hvis fibriller er fra 4-200 denier med en gjennomsnittlig denier på rundt 15-100, dette sekundære belegget er kjennetegnet ved en strekkfasthet storre enn 13,6 kg i varp-retningen og storre enn 11,3 kg i fyllretningen og delamineringsstyrke storre enn 3,4 kg.

33. En teppestruktur karakterisert ved at den består av a) et primær — belegg som inneholder en loete flate festet dertil, <:> °g b) et sekundær —belegg festet til undersiden av dette primær-belegget, sekundær-belegget består av et vevet polypropylen-stoff som videre består av i) polypropylenvarp-bestanddeler som er fra 0,01-0,1 mm tykke og fra 1,3-3 mm brede og, ii) sterkt fibrillerte polypropylen-fyllbestanddeler med fibriller fra 3-235 denier og med en gjennomsnittlig denier fra 12 til rundt 150, dette sekundær-belegget er kjennetegnet ved en strekkfasthet over 13,6 kg i fyllretningen og en delamineringsstyrke storre enn 3,4 kg.

34. En fremgangsmåte for fremstilling av et syntetisk sekundært teppebelegg, karakterisert ved at det sammenveves syntetiske varp-båndbestanddeler 0,01-0,1 mm tykke og sterkt fibrillerte fyll-bestanddeler med fibriller fra rundt 3-235 denier og med en gjennomsnittlig denier fra rundt 12-150, dette kunststoffet er i hvert tilfelle uavhengig valgt fra polyamid, polyester og polyolefin, dette belegget har en strekkfasthet storre enn 13,6 kg i varpretningen og storre enn 11,3 kg i fyllretningen.

35. En fremgangsmåte ifolge krav 34, karakterisert ved at det resulterende belegget behandles videre for å reise endene over stoffets overflate.

36. En fremgangsmåte ifolge krav 35, karakterisert ved at belegget borstes for å reise fibrillendene over stoffets overflate.

37. En fremgangsmåte ifolge krav 36, karakterisert ved at belegget borstes med en klederatinerer for å reise fibrillendene.

38.. En fremgangsmåte ifolge krav 35, karakterisert ved at belegget lett gjennomtrenges med spissnåler for å reise fibrillendene. i i I

39. En fremgangsmåte ifolge krav 35, karakt.eri-'sert ved at det resulterende belegget forst lett gjennomtrenges hovedsakelig bare i fyllbestanddelene av spissnåler og deretter borstes.

40. En fremgangsmåte for fremstilling av et syntetiskt sekundært teppebeleggg, karakterisert ved at det består av a) veving av polypropylenvarpbånd-bestanddeler fra 0,01-0,1 mm tykke og sterkt fibrillerte polypropylenfyllbestanddeler med fibriller fra rundt 4-205 denier og med en gjennomsnittlig denier på fra rundt 15-100 til et stoff, og b) deretter videre behandling av dette stoffet for å reise fibrillendene over stofflaten, det resulterende stoffet er kjennetegnet ved en strekkfasthet storre enn 13,6 kg i varpretningen og storre enn 11,3 kg i fyllretningen og en delamineringsstyrke storre en 3,4 kg.

41. Et syntetisk vevet sekundær-belegg ifolge krav 24, karakterisert ved at fibrillene i de fibrillerte bestanddelene er fra 3-235 denier med en gjennomsnittlig denier på fra 12-150.

42. Et syntetisk vevet sekundær —belegg ifolge krav 24, karakterisert ved at fibrillene i de fibrillerte bestanddelene har en gjennomsnittlig denier på fra rundt 15-100.. ni

43. Et syntetisk vevet sekundær —belegg ifolge krav 24, karakterisert ved .at fibrillene i de fibrillerte bestanddelene er fra 4-200 denier med en gjennomsnittlig denier på fra rundt 15-100.

44. Et syntetisk vevet sekundær-belegg ifolge krav 24, karakterisert ved at fibrillene i de fibrillerte bestanddelene er fra 3-235, hvor mesteparten av disse fibrillene har en denier på mindre enn 60.

45. Et syntetisk vevet sekundær-belegg ifolge krav 44, karakterisert ved at minst 40% av fibrillene i de fibrillerte bestanddelene er mindre enn 35 denier.

46. En fremgangsmåte for etterbehandling av et vevet tekstil, hvor tekstilet er vevet av syntetiske varpbånd-bestanddeler og sterkt fibrillerte fyll-bestanddeler for å heve fibrillendene til disse fibrillerte bestanddelene over dette tekstilets over flate, karakterisert ved at dette tekstilet gjennomtstikkes med spissnåler.

4 7. En fremgangsmåte for etterbehandling av et vevet tekstil ifolge krav 46, karakterisert ved at nålene går opp og ned for å gjennomtrenge tekstilet.

48. En fremgangsmåte for etterbehandling av et vevet tekstil ifolge krav 47, karakterisert ved at nålene gjennomtrenger tekstilet til en dybde på fra 0,93 cm til rundt 1,17 cm.

49. En fremgangsmåte for etterbehandling av et vevet tekstil ifolge krav 46, karakterisert ved at tekstilet gjennomstikkes mens det beveger seg fra rundt 6 til rundt 12 m pr. minutt.

50. En fremgangsmåte for etterbehandling av et vevet tekstil ifolge krav 47, karakterisert ved at nålene gjennomtrenger tekstilet fra rundt 16-48 gjennomtrengninger 2 pr. cm tekstil.

51. En fremgangsmåte for etterbehandling ;av et vevet tekstil ifolge krav 47, karakterisert ved at nålene går opp og ned fra rundt 350 til rundt 800 slag pr. minutt.

52. En fremgangsmåte for etterbehandling av et vevet tekstil ifolge krav 46, karakterisert ved at nålene er arrangert i rekker i et opp og ned gående nålebord med spissene parallelle med de ufibrillerte bestanddelene. i I I

53. En fremgangsmåte for etterbehandling av et vevet tekstil 'ifolge krav 46, karakterisert ved at spiss-nålene har et par rekker av spisser 180° mot hverandre på skaftene.

54. En fremgangsmåte for etterbehandling av et vevet tekstil ifolge krav 53, karakterisert ved at hver rekke har to spisser, hver spiss i en rekke er forskjovet fra tilsvarende spiss i den neste rekken. <*>

55. En fremgangsmåte for etterbehandling av et vevet tekstil ifolge krav 53, karakterisert ved at nålene er klemt spiss nr. 15 x 18 x 32 x 3,0 eller 3,5.

56. En fremgangsmåte for etterbehandling av vevet tekstil hvor tekstilet er vevet av polyolefinbåndvarp-bestanddeler og sterkt fibrillerte fyll-bestanddeler for å heve fibrillendene av disse fibrillerte bestanddelene over stoffoverflaten, karakterisert ved at tekstilet gjennomstikkes av stikknålene, disse nålene går opp og ned fra rundt 350-800 slag pr. minutt for å gjennomtrenge tekstilet til en dybde på 0,93 cm til rundt 1,17 cm og fra rundt 16-48 gjennomtrengninger pr. cm^ tekstil.

57. En fremgangsmåte for etterbehandling av et tekstil ifolge krav 56, karakterisert ved at varp- og fyll-bestanddelene er polypropylen. .

58. En fremgangsmåte for etterbehandling av et vevet tekstil ifolge krav 56, karakterisert , ved at nålene går opp og ned i et nålebord.

59. En fremgangsmåte for etterbehandling av et vevet tekstil ifolge krav 58, karakterisert ved at nålene er anbrakt i rekker i nålebordet med spissene parallelle til de ufibrillerte bestanddelene.

60. En fremgangsmåte for etterbehandling av et vevet tekstil ifolge krav 56, karakterisert ved at nålene har et par ■• spisser , som står 180° mot hverandre på skaftene sine.