NO752854L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling

av åpencellede lettplaster.

Impregneringer, belegninger og klistringer av polyuretanlettplater med forskjellige indifferente stoffer som fyllstoffer, naturlige eller syntetiske latekser, poly-meroppløsninger, tjære, etterbehandlingsreaksjoner av lettplaster for å øke deres åpencellethet med lut, syrer etc., nedbrytning av deiler hos lukkede lamellvegger ved hjelp av knallgasseksplosjoner er allerede kjent i stort antall.

Alle disse fremgangsmåter for etterbehanling av polyuretanlettplaster foregår imidlertid således at den modifiserte polyuretanlettpla.st alltid bibeholder sin opprinnelige dimen-sjon, dvs. det befinnende cellevolum minskes ved opptagning av forskjellige fyllstoffer,' klistringsmidler etc, hvorved det oppnås en celleminskning eller fullstendig sammenklebning eller tiltetning av cellene.

Overraskende har man nå funnet at ved hjelp av forskjellige organiske eller uorganiske reaksjonskomponenter, eventuelt i nærvær av oppløsningsmiddel, kan fysikalsk oppsvellede lettplaster fikseres irreversibelt i sin ved oppsvel-ling dannede sterkt økede struktur ved kjemiske reaksjoner. Derved kan man fremstille forskjellige åpencellede nye lettplaster med uorganisk eller organisk material med høyst forskjellig sammensetning, som kan fikseres åpencellet i det gjennom svelningen nytilkomne volum.

Oppfinnelsen vedrører således en ny fremgangsmåte for fremstilling av åpencellede lettplaster i henhold til et nytt prinsipp for irreversibel fiksering av oppsvellede lett-plaststrukturer ved hjelp av reaksjonskomponenter som endrer deres aggregattilstand, spesielt fremstilling av modifiserte uretan- og/eller karbamid- og/eller amid- og/eller isocyanuratgruppeholdige åpencellede lettplaster.

Generelt Vedrører oppfinnelsen modifisering av celleformede lettplaster av nevnte type ved fasegrenseoverflatereaksjoner, dvs .' reaks joner ..i og ved celleveggen hos lett-plastmaterialet, med forskjellige stoffer som organiske og/ eller uorganiske reaksjonskomponenter, idet fortrinnsvis i det minste en av reaksjonskomponentene bringes til å reagere i"form av gass eller damp. Oppfinnelsen omfatter således, polymerisasjonsreaksjoner, sam- og podningspolymerisasjoner, polykondensasjoner, polyaddisjoner, kjedeforlengende eller nettdannende ionereaksjoner, saltdanninger av uorganiske eller organiske reaksjonskomponenter, oksydasjons- og reduksjonsreaksjoner med organiske og uorganiske reaksjonskomponenter, koplingsreaksjoner med diazoniumsalter, under fornetning fremadgående utfellingsreaksjoner, saltdannelser med lav- og høymolekylære stoffer samt ionereaksjoner. Pelles reaksjonssted er alltid fasegrense-overflaten for cellene hos lettplasten sonr danner lamellene, dvs. i og ved celleveggene og et felles kjennetegn for reaksjonene er anvendelse av i det minste en gassformet eller damp-formet reaksjonskpmponent. Overraskende bibeholdes derved ikke bare åpencelletheten hos de celleformede plaster, men den^til og med utvides, idet spesielt sterke celleutvidninger, dvs. en sterk dimens jonstilveks.t, hos de som utgangsmaterial anvendte celleformede plaster i rommets tre dimensjoner foregår og de ved denne reaksjon dannede stoffer eventuelt har en vekt som går opp til mange ganger vekten hos cellematerialet i og ved hvis cellevegg i reaksjonene ble gjennomført. Det dannes således nye lettplaster med celleformet anordnede, organiske eller uorganiske lav- eller høymolekylære stoffer med helt uventede egenskaper. Derved tilpasser de dannede polymere forbindélser seg ved egnet reaksjonsgjennomføring til cellestrukturen hos matrisematerialet, dvs. utgangslettplasten utvider cellene hos dette matrisematerial i rommets tre dimensjoner og åpner som følge av opptredende spenninger ytterligere eeller hos matrisematerialet. Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes således en mangfoldighet av nye åpencellede lettplaster, idet også lettplaster tidligere i praksis ikke oppskumbare komponenter kan fremstilles og også uorganiske lavmolekylære forbiridelser med forskjellig konstitusjon, forskjellige salter av uorganisk eller organisk natur kan åpencellet fikseres i matrisen, som an vendes som strukturgiveaavi rommets tre dimensjoner i en ori-entert, ikke-pulveraktig, fast vedhengende form. De anvendte lettplaster overtar dermed funksjonen som matrise med hensyn til oppnåelse av åpencellethet, tredimensjonell tilvekst av cellene og celleøkning, idet det oppnås en ordnet tredimensjonal fiksering i rommet under samtidig tredimensjonal utvidning av de nydannede stoffer.

Grenseoverflatereaksjoner innen oppfinnelsens ramme er tidligere ikke kjent for lettplaster av nevnte type. De ifølge oppfinnelsen oppnåelige egenskapsendringer og effekter som bibehold av åpencellethet, celleøkning og tilvekst i rommet under sterke og jevne dimensjonsendringer hos utgangsmatrisen samt dets overføring, hvis ønsket, til høyelastiske lettplaster eller halvhårde resp. seige og hårde kombinasjonslettplaster var helt uventet. De i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen oppnåelige fremgangsmåteprodukter er således nye.

Den ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen overraskende oppnådde tilvekst i rommet hos et gitt matrisematerial beror, ifølge det som er funnet, på at spesielt elastiske og myke polyuretarilettplaster ved solvering av de myke segmentbe-standdeler som oppbygger lettplasten ved hjelp av reaksjonskomponenter eller oppløsningsmidler tilveiebringer sterke dimensjonsendringer ved svelning i rommets tre retninger og at disse dimensjonsendringer hos matrisen fikseres irreversibelt ved hurtig aggregattilstandsendringer og molekylforstyrrelser hos de valgte reaksjonskomponentene, f.eks. aggregatendringer av typen: gassformet eller flytende >fast, hvorigjennom åpencelletheten hos lettplastene økes og nytt volum tilveiebringes for de i matrisen dannede reaksjonsproduktene. Herved kan lettplaster fremstilles under bibehold av deres åpencellethet, hvori vektdelen av det anvendte matrisematerial er overraskende liten, uten at man derved måtte anvende drivmidler.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen adskiller seg fra allé tidligere kjente fremgangsmåter, ifølge hvilke material eksempelvis klistres sjiktformet ved hjelp av vanlig bindemiddel, sammensveises, presses eller lakkeres. Slike kjente fremgangsmåter endrer ikke en polyuretanlettplast med hensyn til dets totale egenskaper og de virker ikke på noen måte celleforøkende eller celleåpnende, men istedet lukkes derved ofte cellene kom-pakt, sammenklebes eller belegges på overflaten.

I henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det således mulig å anordne mange reaktive komponenter innen en matrise og utvide denne videre i rommets alle dimensjoner, idet denne ordnede virkning overraskende kan bibeholdes lenge, således at det kan fåes åpencellet 'lettplaster, hvori de celleformet anordnede, ifølge oppfinnelsen anvendte stoffkomponenter utgjør mange ganger mengden anvendt matrise. Grunn-leggende forutsetninger for en optimal gjennomføring av den nye fremgangsmåte er derved reaksjoner med de minste i en reaksjonskomponent med svellevirkning, hvorved det fortrinnsvis i det minste en av reaksjonskomponentene anvendes i form av gass, damp eller tåke ved grenseoverflatereaksjonen ved undertrykk, normaltrykk eller overtrykk.

Oppfinnelsen vedrører følgelig en fremgangsmåte for fremstilling av nye lettplaster,karakterisert vedat i og ved celleveggen hos i høy grad åpencellede, uretan- og/eller karbamid- og/eller amid- og/eller isocyanuratgruppeholdige lettplastmatriser gjennomføres omsetninger av monoisocyanater med gassformet ammoniakk, av polyepoksyder - fremstillet fra 4,4'-dihydroksydifenyldimetylmetan og epiklorhydrin - med gassformet ammoniakk og/eller polyamindamper, av cyansyreestere og/eller polycyansyreestere, eventuelt i nærvær av polymeriserbare vinylforbindelser med gassformet ammoniakk eller polyamindamper, av polyaminer med gassformet akrylnitril og/eller aldehyder av polykarboksylsyrer med gassformet metoksymetylisocyanat, av gassformet kloral med fosforsyrlirig eller dialkylfosfiter, av karbamid, tiokarbamid, dicyandiamid, melamin, aminer, fenoler eller cykloalifatiske ketoner med gassformede aldehyder, ionisk katalyserte polymerisasjoner av olefinisk umettede forbindelser i nærvær av gassformede alkylenoksyder og svoveldioksyd, anionisk katalyserte polymerisasjoner av kaprolaktam i nærvær av kaprolaktamdamper og gassformet metoksymetylisocyanat som katalysator, polymerisasjoner av eten og/eller diener med gassformet svoveldioksyd, ved hjelp av radikaldannere, lys, varme eller energirik stråling katalyserte polymerisasjoner av polymeriserbare, sampolymeriserbare eller podningspolymeriserbare vinylgruppeholdige monomere - eventuelt i nærvær av gassformet svoveldioksyd, formaldehyd eller maursyre-, polymerisasjoner og polyaddisjoner av styren og maleinsyre- og fumarsyreanhydrid, deres estere eller polyestere med isocyanatoetylmetakrylat og

gassformet ammoniakk og-/"eller etylendiamin, kondensasjoner -

av cyanurklorid med gassformet ammoniakk eller alkylaminer, omsetninger av bis-klormaursyreestere,. polykarboksylsyreanhydrider, syreklorider og/eller estere med gassformet ammoniakk og/eller polyaminer, polykondensasjon av 4,4'-dihydroksy-difenyl-dimetylmetan i nærvær av syrebindende midler med gassformet fosgen, kondensasjoner av oppløsninger eller latekser av hydroksyl-, COOH-, amino-, amid-, uretan- eller karbamidgruppeholdige polymerer, sampolymere, podningspolymerisat eller polyaddisjonsprodukter med gassformet formaldehyd og/eller metoksymetylisocyanat, oksydasjons-, reduksjons- eller ionereaksjoner, diazoniumsaltdannelser eller nettdannende utfellingsreaksjoner, idet lettplastmatrisen, eventuelt under deltagelse i nevnte reaksjoner, svelles og den oppsvellede tilstand hos lettplasten ' fikseres irreversibelt.

Derved virker i det minste en av reaksjonskomponentene svellende på matrisen. Fortrinnsvis anvendes i det minste en av reaksjonskomponentene ved undertrykk, normaltrykk eller overtrykk i form av gass, damp eller tåke, eventuelt i nærvær av katalysatorer og/eller indifferente organiske eller uorganiske oppløsningsmidler med svellevirkning.

Ifølge oppfinnelsen er det fordelaktig at som i

det minste delvis åpencellet lettplast å anvende en i det minste delvis åpencellet polyuretanlettplast, fortrinnsvis en elaatisk polyuretanlettplast med en volumvekt på 8-60 kg/m^.

Ved de i delvis åpencellede lettplastrmatriser fremadgående reaksjoner ifølge 'oppfinnelsen fikseres irreversibelt svelninger og inntruffede spenninger hos matrisematerialet. Celleutvidning og celleåpning fikseres likeså irreversibelt ved fremgangsmåten ved hurtig aggregattilstandsendringer hos reaksjonskomponentene, idet samtidig det nye volum for de dannede stoffsystemer tilveiebringes og hvorved gjennom matrise-funksjonen det oppnås fullstendig åpencellede kombinasjonslettplaster, hvori de til polymerisasjon bragte komponenter kan gå opp til mange ganger, f.eks. 800-900$ av matrisevekten. Herved kan man på en mangfoldig måte og med anvendelse av høyst ulike reaksjonskomponenter modifisere en gitt matrise, således at det enten oppnås høyelastiske, høyforedlede, ubrennbare eller vanskelig brennbare lettplaster, lysekte eller fargestabile lettplaster, elastiske, halvhårde eller hårde lettplaster som alltid

er åpencellede.

Et karakteristisk trekk ved oppfinnelsen og på

de med stor variasjonsbredde ifølge oppfinnelsen fremstillbare modifiserte celleformede lettplaster er således at man kan tilveiebringe nye åpencellede volumer gjennom de i matrisematerialet ved reaksjonen inntreffende spennings- og svelningsforløp og tilveiebringe en irreversibel fiksering av dette nye volum ved irreversible aggregattilstandsenringer hos reaksjonskomponentene ifølge den generelle ligning:

idet R^, R^, Rj, Rx er gassformede, flytende, faste lavmolekylære eller høymolekylære reaksjonskomponenter, My betegner matrise-utgangsvolumet og Ay betegner det ved den lav- eller høymoleky-lære faste sluttprodukter R£irreversibelt nytilkomne og fikserte volum.

Innen rammen av den generelle ligning kan på det nærmeste vanlige organiske og uorganiske stoffkomponenter, såvidt de reagerer under faststoffdannelse, anvendes for å fiksere stoffer i i rommet anordnet åpencellet form innen en matrise og innen .et nydannet rom.

Prinsippielt oppnås disse irreversibelt fikserte volumendringer, ved svellings- og herdningsforløp. Svelningene av de irreversibelt fikserte volumendringer ved herdning eller stivning av de reagerte substanssystemer kan skje ifølge et av følgende alternativer: a) Ved svelning med en eneste flytende eller gassformet, i lettplasten kondenserende forbindelse og dets herdning ved

reaksjon.med seg selv.

b) Ved svelning med en flytende, gassformet eller smeltet fast forbindelse og stivning ved reaksjon med i det minste en

annen forbindelse.

c) Ved svelning med flere flytende, gassformede eller utkrystal-liserte faste forbindelser og stivning ved reaksjon av alle

forbindelser innbyrdes.

d) Ved svelning med ved omsetning av reaksjonskomponentene dannede svellevirkende, stivnende mellomtrinn ved reaksjonen

(oligomerer).

e) Ved svelning med indifferente organiske oppløsningsmidler

•og stivning ved svellevirkende eller ikke svellevirkende

reaktive forbindelser, w.

Ved gjennomføringen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan avhengig av lyofilt eller hydrofilt lett-plastmatriseutgangsstoff det åpencellet fikserte stoff fikseres til en volumøkning^V av 5-400$ av den anvendte matrises volum. Foretrukne prosentuelle^V-volumforandringer utstrekker seg til 15-300$ av matrisens opprinnelige volum, idet disse dimensjonsendringer skjer med en celleformet anordning av lav-eller høymolekylært stoff til 5-98 vekt$ og fortrinnsvis 15-90 vekt%, beregnet på kombinasjonslettplastens vekt.

I henhold til oppfinnelsen er det mulig i rommet

å anordne et flertall i og for seg ikke oppskumbare lav- og høymolekylære stoffer i en celleformet struktur, idet forskjellige kombinasjonslettplaster fåes, som enten inneholder høy-molekylære skjelettstoffer eller som derpå inneholder lavmolekylære stoffer anordnet bundet i rommet i høykrystallinsk form for høyst forskjellige anvendelsesformål. En optimal dimensjonsendring, optimal celleutvidelse i de resulterende kombinasjonslettplaster oppnås derved ved anvendelsen av i det minste, en reaksjonskomponent i form av gass eller tåke, idet denne fremgangsmåte også muliggjør bedre kontroll og optimal styring av varmetoningen og varmebortføringen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er på grunn av den store variasjonsmulighet for de anvendbare reaksjonskomponentene spesielt overraskende. Man kunne ikke vente seg at irreversible dimensjonsendringer skulle bibeholdes uten krymp-ning. Det var videre overraskende at krystallinske, lavmolekylære sluttprodukter fikseres støvfritt i matrisen under tilveiebringelse av nytt volum. Videre var det fullstendig uventet at lavmolekylære forbindelser i krystallinsk, forfiltet form fører til høye fasthetsverdier i de modifiserte matrisene, idet det fåes lettplaster, som har samme egenskaper som høymoleky-lære, nettdannede lettplaster. På en fordelaktig måte sprenges derved ved de ved lamellveggene hos cellene krystalliserende lavmolekylære saltene lamellvegger, idet nye overflater tilveiebringes og lettplastens åpencellethet økes. Av spesiell interesse innen denne kombinasjonslettplastgruppe er eksempelvis støvfritt fiksert ammoniumhydrogenkarbonat, ammoniumkarbonat og det med karbamid nær beslektede ammoniumkarbaminat, som ved reaksjon mellom vannfri ammoniakk og vannfri karbondioksyd ifølge skjemaet:

fikseres åpencellet og støvfritt i matrisen. Det var videre helt uventet at man gjennom fasegrenseoverflatereaksjoner med gassformet C0_2 i med natriumsilikat eller natriumaluminat-oppløsninger impregnerte matriser kunne oppnå en langsom qg anderledes aldring, av kolloidal og pulverformet kiselsyre eller av aluminiumhydroksyder, idet også i dette tilfellet reaksjonskomponentene under tilveiebringelse av nye volum kunne anordnes celleformet og fikseres støvfritt.

I det følgende skal det for å belyse prinsippet ifølge oppfinnelsen med anordning i rommet av forskjellige stoffsystem i lettplast under oppnåelse av nye celleformede rom angis forskjellige reaksjonstyper som kan vrieres mangfoldig ved valg av varierende reaksjonskomponenter.

Som.egnede reaksjonstyper, som ifølge oppfinnelsen gjennomføres i bg ved celleveggen hos åpencellede polyuret°an-lettplaster og fører til nye kombinasjonslettplaster kan følgende under faststoffdannelse foregående addisjons- og polyaddisjonsreaksjoner nevnes som eksempel: Addisjon av gassformet ammoniakk til svellevirkende reaksjonskomponenter som metoksymetylisocyanat, fenylisocyanat, 3,4-diklorfenylisocyanat, p-klorfenylisocyanat og til høymoleky-lære monoisocyanater av 1 mol teknisk toluylendiisocyanat og 1 mol av et tilleiringsprodukt av 20 mol etylenoksyd til 1 mol n-butanol. Addisjoner av ammoniakk, etylendiamin og dietylentriamindamp til svellevirkende polyepoksyder av epiklorhydrin og bisfenol A (4,4'-dihydroksydifenyldimetylmetan).

Polyaddisjoner av svellevirkende gassformet formaldehyd, akrolein, isobutyraldehyd, kloral til karbamid, tlokarba-mid, dicyandiamin, melamin, polyuretaner, polyamider, svellevirkende heksametylendiamin, isoforondiamin, m- og p-xylylendiamin, svellevirkende fenol, polyfenoler som bisfenol A, re-sorsin, pyrokatekol, pyrogallol, oppløselige karbamid- resp. fenol-formaldehydkondensat og kaprolaktam til kinon og naftokinon. Polyaddisjon av ammoniakk, etylendiamin- eller hydrazinhydrat-damper til svellevirkende bis-cyanater av bisfenol A. Polyaddisjon av svellevirkende gassformet akrylnitril til svellevirkende trietylentetramin, anilin-formaldehyd-kondensat og fenol- resp. bisfenol-formaldehyd-kondensat. Polyaddisj oner av svellevirkende gassformet metoksymetylisocyanat til adipinsyre, heksahydroftalsyre, tetraklorftalsyre, svellevirkende linoljefettsyre, ricinusolje, addisjon av gassformet kloral til svellevirkende dimetylfos fit, dietylfosfit eller fosforsyrling, polyaddisjon av svellevirkende gassformet formaldehyd, kloral eller akrolein til svellevirkende cykloheksanon, cyklopentanon, aceton og mety1-isobutylketon og til svellevirkende bis-ketiminer av overnevnte ketoner med heksametylendiamin, m- og p-xylylendiamin og isoforondiamin. Addisjon og polyaddisjon av keten til anilin-formaldehyd-kondensat, til polyuretaner,. polyesteramider, poiyvinylalkohol, stivelse og cellulose.

Ifølge oppfinnelsen foretrekkes addisjoner av monoisocyanater med gassformet ammoniakk, polyaddisjoner av polyepoksyder, fremstilte fra bisfenol A og epiklorhydrin, med gassformet ammoniakk og/eller etylendiamin og/eller dietylentriamindamp, videre polyaddisjonsreaksjoner av cyansyreestere og polycyansyreestere, eventuelt i nærvær av polymeriserbare vinylmonomere med gassformet ammoniakk, etylendiamin eller trietylen-tetramindamp. Innen oppfinnelsens.ramme er foretrukne reaksj onstyper også polyaddisjonsreaksjoner av polyaminer og polyamidoaminer med gassformet akrylnitril og/eller formaldehyd, polyaddisjonsreaksjoner av polykarboksylsyrer med gassformet metoksymetylisocyanat, addisjon av gassformet kloral til dimetyl-eller dietylfosfit samt addisjon av karbamid, tiokarbamid, dicyandiamid, melamin, anilin, 4,4'-diaminodifenylmetan, heksametylendiamin, isoforondiamin og/eller xylylendiamin, fenol, bisfenol A, resorcin, pyrokatekol, pyrogallol og cykloheksanon med gassformet formaldehyd, kloral eller akrolein.

Som egnede reaksjonstyper fra polymerisasjonskjem-ien med mettede heterocykliske forbindelser kan nevnes under faststoffdannelse foregående ionisk katalyserte polymerisasjoner og sampolymerisasjoner av svellevirkende cykliske oksyder, estere og acetaler som etylenoksyd, etylensulfid, propylenoksyd, epiklorhydrin, fenylglycideter, av diepoksyder av bisfenol A

og epiklorhydrin, av tetrahydrofuran, 1,3-dioksolan, 1,3,6-trioksa-cyklooktan, propiolakton, etylenkarbonat, 2,2-dimetyl-propylenkarbonat og oktametyl-tetrasiloksan.

Som egnede reaksjonstyper fra polymerisasjon, sam-polymerisas jon, podnings- og podningssampolymerisasjon av eten isk umettede forbindelser og deres blandinger i nærvær av ioniske, radikaliske katalysatorer, energirik stråling eller varme kan nevnes under fast.stoffdannelse foregående polymerisasjoner av sterkt svellevirkende monomere som styren, a-metylstyren, vinylacetat, vinylklorid, vinylidenklorid, akrylnitril, akrylsyremetylester, akrylsyreetylester, akrylsyrebutylester, metakrylsyremetylester, sampolymerisasjoner av nevnte forbindelser, f.eks. av styren-, akrylnitril, styren-akrylsyrebutylester, styren-maleinsyreester eller maleinsyrehalvester, styren-maleinsyreanhydrid, styren- og polyester av malein- eller fumarsyre, 2-klorbutadien, butadien, isopren, akrolein, styren-maleinamidsyrer som fra 1 mol maleinsyreanhydrid og 1 mol n-butylamin resp. n-dibutylamin. Videre kan nevnes sampolymerisasjoner av styren-metakrylsyreglycidestere, styren-métakrylsyre-3-hydroksypropylestere, styren-isocyanatoetylmetakrylat, sampolymerisasjoner av cyklopentadien, butadien, dicyklopentadien med svoveldioksyd eller■svovelklorider og pod-ningsreaksjoner av nevnte polymerisat med vinylmonomere som styren, a-metylstyren, vinylklorid, vinylacetat, akrylsyremetylester, akrylsyrebutylester, butadien og 2-klorbutadien. Videre kan nevnes polymerisasjoner resp. dannelse av polymere salter av akrylsyre, metakrylsyre, maleinsyreestere, maleinsyrehalvestere eller maleinsyrer med svellevirkende gassformet ammoniakk,

.dimetylamin eller etylendiamindamp.

Ifølge oppfinnelsen foretrukne er således polymeri-sas jonsreaks joner av olefinisk umettede forbindelser i nærvær av gassformet propylenoksyd, vinylklorid, akrylnitril og svoveldioksyd.

Foretrukne er polymerisasjoner av etylenoksyd, propylenoksyd, epiklorhydrin, etylensulfid, fenylglycideter, styrenoksyd, cykloheksenoksyd, glykolkarbonat og propiolakton i nærvær av gassformet etylenoksyd og propylenoksyd, polymeri-sasj oner av kaprolaktam i nærvær av kaprolaktamdamp og gassformet metoksymetylisocyanat som samkatalysator, polymerisasjoner av cyklopentadien, dicyklopentadien, cyklopenten, butadien og eten med gassformet svoveldioksyd, polymerisasjoner av styren, vinylklorid, vinylidenklorid, vinylacetat, metakry.lsyre-3-hydroksypropylester, malein- og fumarsyrehalvestere, -diestere eller -polyestere eller metakrylsyreglycidester i nærvær av gassformet svoveldioksyd, vinylklorid, formaldehyd eller maur-

syre, polymerisasjoner "dg polyaddisjoner av styren, malein-

syre og fumarsyreanhydrid, deres estere eller polyestere med isocyanatoetylmetakrylat og gassformet ammoniakk og/eller etylendiamin, polymerisasjoner av akrylsyre, metakrylsyre, maleinsyre og maleinsyrehalvestere med styren i nærvær av gassformet svoveldioksyd.

Som egnede reaksjonstyper fra rekken av kondensa-sjons- og polykondensasjonsreaksjoner som også koplede addisjons- og polykondensasjonsreaksjoner, som ifølge oppfinnelsen kan gjennomføres i og ved celleveggen hos celleformede polyuretanlettplaster kan nevnes følgende under faststoffdannelsen foregående kondensasjoner og polykondensasjoner: Kondensasjon av cyanursyreklorid, av tri- og tetraklorpyrimidin med svellevirkende ammoniakk, metylamin og etylamin, omsetning av polykarboksylsyreanhydrider, deres halogenider eller estere med gassformet ammoniakk, svellevirkende etylendiamindamper, polykondensasjon av fosfornitrildiklorid med ammoniakk eller etylendiamindamper, omsetning av fosgen med svellevirkende heksametylendiamin, tetrametylendiamin, isoforondiamin, m- og p-xylylendiamin, 4,4'-diaminodifenylmetan med toluylendiaminer, omsetning av svellende bisklormaursyreestere av butandiol, heksandiol og bisfenol A med gassformet ammoniakk, til dampform overført hydrazinhydrat, etylendiamin og N,N-dimetylhydrazin, omsetning av bisfenol A i nærvær av vannholdige alkalier med gassformet fosgen, omsetning av adipinsyrediklorid, isoftalylklorid, n-heksan-1,6-bis-sulfonsyre-klorid, benzen-1,3-sulfonsyreklorid med gassformet svellende ammoniakk, hydrazin og heksametylendiamindamper, videre omsetninger av 4,4'-diaminodifenylmetan og høymolekylære aminogruppeholdige anilinformaldehyd-kondensater med nitrøse gasser eller etylnitril under diazoniumsaltdannelse og videre koplingsreaksjoner, omsetninger av svellevirkende N,N-biskarbamidsyreklorid av heksametylendiamin, av toluylendiamin og piperazin, av N,N-diisopropylheksametylendiamin med ammoniakk, etylendiamin og heksametylendiamindamper, polykondensasjon av svellevirkende bis-ketiminer fra cykloheksanon og heksametylendiamin, isoforondiamin, m- og p-xylylendiamin med gassformet fosgen, kondensasjon av svelleyirkende p-klormetylfenylisocyanat med benzyl-kloriddamper i nærvær av jern-(III)-klorid, kondensasjon av fosforklorid, fos fortriklorid, antimon-pentaklorid med svellevirkende gassformet ammoniakk, etylendiamin og heksametylendiamin damper. Parallelt. løpejade polyaddis j oner og polykondensa-_ sjoner av sVellevirkende, gassformet formaldehyd, kloral, akrolein,. isobutyraldehyd eller aceton med karbamid, tiokarbamid, dicyandiamid eller melamin og deres delvis metylolerte

og metoksymetylerte derivater til polyamider, uretaner og polyuretaner, adipinsyrediamid, hydrazodikarbonamid, til heksametylendiamin, m- og p-xylylendiamin, isoforondiamin, tetraetylenpentamin til fenol, bisfenol A, pyrokatekol, re-sorsin, pyrogallol, 4,4'-diaminodifenylmetan, anilin, toluylendiaminer, benzokinon, naftokinon og aminoantrakinoner.

Foretrukket ifølge oppfinnelsen er således kondensasjoner av cyanurklorid med gassformet ammoniakk, metylamin, etylamin, propylamin, dimetylamin og dietylamin, omsetninger av bis-klormaursyreestere, polykarboksylsyreanhydrider, syreklorider og/eller estere med gassformet ammoniakk og/eller etylendiamin,- polykondensas jon av 4, 4 '-dihydroksydif enyl-dimetylmetan i nærvær av syrebindende midler med gassformet fosgen.

Som egnede reaksjonstyper fra rekken av nettdannende foregående kondensasjoner, som kan gjennomføres ifølge oppfinnelsen ved og i celleveggen hos åpencellede lettplaster, fortrinnsvis polyuretanlettplaster, kan nevnes under faststoffdannelse foregående kondensasjoner som: nettdannende utfelling med gassformet formaldehyd av polymere eller sampolymere som inneholder 0H-, SH-, COOH-, karbamid-, uretan-- eller amidgrupper resp. aminogrupper eksempelvis celluloseacetat, celluloseacetobutyrat, polyamidoppløsninger og polyamiddispersjoner, høymolekylære polyuretaner, anioniske og kationiske grupper inneholdende høymolekylære polyuretaner, koagulering av anioniske eller kationiske polyuretandispersjoner med gassformet formaldehyd, av OH-gruppeholdige vinylklorid-vinylacetat-latekser, styren-butadienlatekser, av polyklorbutadien-latekser, OH-gruppeholdige akrylnitrilstyren-butadienlatekser, amidgruppeholdige styren-butadien-akrylsyrebutylester-metakrylamidmety lolmetyleter-latekser , videre cyklisering og cykliserende nettdannelse. av naturgummilateks med gassformet fosgen som koagulerende foregående nettdannelsesreaksjoner av syntetiske høypolymere med dobbeltbindinger, eksempelvis polymere av butadien og isopren med svovelklorider, svoveldioksyd og p-klorsulfenylisocyanat-damper.

Po ret rukke_.fc„ ifølge oppfinnelsen er kondensasjoner av oppløsninger eller latekser av hydroksyl-, COOH-, amino-j amidgrupper,..uret.an- .og, karbamidgruppeholdige polymere, sampolymere, podningssampolymerisat og polyaddisjonsprodukter med gassformet formaldehyd og/eller metoksymetylisocyanat.

Som egnede reaksjonstyper fra rekken av Diels Alder-reaks j>oner, som kan gjennomføres ved og i celleveggen

hos celleformede polyuretanlettplaster, kan nevnes under faststoffdannelse foregående reaksjoner, spesielt reaksjon mellom sterkt svellevirkende heksaklorcyklopentadien og akrolein, akrylnitril, cyklopentadien, kinon og naftokinon.

Som egnede reaksjonstyper fra gruppen av oksydativt foregående kondensasjonsreaksjoner kan nevnes under faststoffdannelse foregående oksydasjoner som: Oksydasjon av svellevirkende aromatiske polyaminer, høymolekylære a, to-diaminopolyetere i nærvær av kobber-(I)- og kobber-(II)-salter og pyridin med luft eller gassformet oksygen, oksydativt sammenkopling av svellet o-, o'-dimetylfenol til høymolekylære polyfenylenoksyder, oksydasjon av svellende o-aminofenol til polyfenoksyaziner ved hjelp av luft, anilin- og p- resp. m-fenylendiamin-oksydasjon i nærvsér av Cu-(II)-salter og svellende pyridin, trietylamin ved hjelp av luft, oksydasjon av anilin-formaldehydkondensat og av 4,4'-diaminodifenylmetan med luft, nettdannelse av svellende linoljefettsyreglycerider eller urétaner og kollofoniumharpikser i nærvær av koboltnaftenat ved gassbehandling med luft eller oksygen.

Foretrukket ifølge oppfinnelsen er omsetninger av o,o'-dimetylfenol i nærvær av Cu-(I)- og Cu-(II)-salter og tertiære aminer med luft eller gassformet oksygen, omsetninger av linoljefettsyreglycerider og/eller linoljefettsyreamider, uretaner og polyuretaner i nærvær av koboltnaftenat med luft eller gassformet oksygen, oksydasjon av anilin, 4,4'-diaminodifenylmetan, o-aminofenol, p-fenylendiamin, N,N-dimetylanilin, a, -diaminopolyuretaner i nærvær av Cu(I)- resp. Cu(II)-salter og pyridin eller tertiære aminer med luft eller oksygen.

Som egnede reaksjonstyper innen rekken av ionereaksjoner, som ifølge oppfinnelsen kan gjennomføres ved og i celleveggen hos åpencellede polyuretanlettplaster kan eksempelvis nevnes under faststoffdannelse foregående ionereaksjoner av følgende type: Omsetning av kalsiumklorid, svellevirkende addi sjonsprodukter av kalsiumklorid eller magnesiumklorid med me.tanol, et andi, glykol, dietylenglykol, av natriumsilikat-oppløsninger med gassformet. fuktig ammoniakk og/eller karbondioksyd, videre omsetninger avhydroksyder og oksydhydrater av kalsium, magnesium og barium, av aluminium, sink, tinn,

bly med karbondioksyd eller svellevirkende svoveldioksyd samt omsetning av antimonylvinsyre med gassformet svellevirkende ammoniakk.

Som egnede reaksjonstyper fra serien av reduktivt foregående reaksjoner, som ifølge oppfinnelsen kan gjennomføres i og ved celleveggen hos celleformede polyuretanlettplaster,

kan eksempelvis nevnes under faststoffdannelse foregående reduk-sjoner av følgende type: Reduksjonen av selensyrling, av natriumselenit til metallisk selen ved gassbehandling med.svoveldioksyd, reduktiv fremstilling av svovel ved reduksjon av svoveldioksyd med svellevirkende aktivert maursyre inneholdende tilsetningsfor-bindelser av 1 mol trimetylamin resp. ' trietylamin, tri-n-butylamin og 1-3 mol maursyre.

Poretrukken ifølge oppfinnelsen er reduksjon av gassformet svoveldioksyd med addisjonsprodukter av 1 mol trimetylamin eller trietylamin og 3 mol maursyre til svovel.

Betydelig interesse har også lettplaster, som ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som faststoff inneholder åpencellet og støvfritt bundne høymolekylære polykondensater av kiselsyre av aluminium, tinn,'.'wolfram og vanadin, eksempelvis forskjellige silikater, aluminiumoksider, tinnoksyder, titandioksyder og basiske magnesiumklorider. Overraskende er det her at ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen med f.eks.

CO2som gassformet reaksjonskomponent og vannoppløselige natrium-silikater som beskikningsdeltager skjer en polykondensasjon av kiselsyre i lettplastmatrisen skånsomt og langsomt under dannelse av ringer, kjedemolekyler, bladstrukturer og endelig romnett-strukturer og at ved denne fremgangsmåte enten høymolekylære Si02eller med forskjellige kationer beskikkede polykiselsyrer som med magnesium-, natrium-, aluminium-, kalsium-, barium-, jern-kationer beskikket' kondensat med større overflater dannes og gjennom den langsomt foregående . kondensasjonsreaksjon kan fikseres fullstendig støvfritt i høye•vektmengder i matrisen. For polyuretanlettplaster av polyisocyanater og polyetylenoksyder oppnås derved dimensjonsendringer på mer enn 30$ selv om uorganisk material anordnes i det nydannede volum. Slike lettplaster har zeolitegenskap.er. og kan tjene som hårdhetsnedset-tere for vann med stor' virksom overflate resp. som kalsium-zeoliter som adsorpsjonsmiddel for kalium og ammoniumioner ved at kalsiumet ved dets anvendelse som agrarskum kan utbyttes mot nevnte ioner.- Ved denne fremgangsmåte fremkommer slike kombinasjonsskum med interesse som lettplaster innen landbruket. Ved denne overnevnte modifiseringstype av lettplaster kan det • være fordelaktig å kombinere kondensasjonen av kiselsyren med polykondensasjoner av silandioler og silantrioler og kiselsyre-estere som kiselsyretetraetylester og hvis ønsket i og for bedre sammenklistring og vedhengning av de dannede polykondensater medanvende p.olyuretanlatekser eller latekser av vinylklorid-eller etylen-vinylacetat.

På lignende måte kan man også fiksere polymere av fosfornitrildiklorid, av antimon-tri- og antimon-pentoksyd,

av polymere polyfosforsyrer og polymere metafos forsyrer og deres natrium- og ammoniumsalter, samt av basisk vismutnitrat.

De derved dannede antimonsaltene, som basiske antimonylsalter, antimontrioksydhydrater, antimonsmørsyre- eller antimon-tri-

og antimonpentasulfid gir de dannede lettplaster som følge av den fullstendig jevne fiksering av antimonforbindelsene fullstendig flammebestandighet, som tidligere ikke er påvist med noen av de hittil kjente flammebeskyttende polyuretanlettplaster i like høy grad.

Ifølge oppfinnelsen er det fordelaktig å omsette uorganiske eller organiske monomere eller polymere syrer med gassformet, fuktig ammoniakk til ammoniumsalter eller kalsiumklorid-, magnesiumklorid-, natriumsilikat- eller -aluminatopp-løsninger med gassformet fuktig ammoniakk og karbondioksyd eller omsette hydroksyder og oksydhydrater av kalsium, magnesium, aluminium, barium, sink, kisel og titan med fuktig svoveldioksyd eller å omsette antimonylvinsyre med gassformet ammoniakk.

Oppfinnelsen omfatter således også fremstilling av et stort antall med uorganiske stoffer modifiserte åpencellede og i sine dimensjoner sterkt uttøyede polyuretanlettplastmatriser, idet det oppnås en høy depotvirkning for forskjellige stoffer som plantenæringssalter, insekticider, herbicider, fungicider, pigment og farvestoffer og idet stoffene fremstilles åpencellet og luftgjennomtrengelig i matriser med mange ganger høyere vekt enn matrisens egenvekt og fikseres i det•nydannede rom.

Den nye. fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan gjennomføres meget enkelt. Såvidt de for reaksjonen til anvendelse kommende reaksjonskomponenter ikke er gassformede bør begge eller et av reaksjonskomponentene eventuelt i nærvær av katalysatorer bringes til å reagere med idiell fordeling innen lettplasten. Også en kontinuerlig gjennomføring er spesielt ved trykkløst arbeide enkelt, da i de spesielt foretrukne elastiske lettplastmatrisene, eksempelvis en volumvekt på 15-35 kg/m^, står det til disposisjon et meget stort cellevolum.

Dette cellevolum formår å binde opp til 800$ av matrisens vekt av nesten vilkårlige flytende reaksjonskomponenter således at den opptatte reaksjonskomponent fordeles homogent. Ved kontinuerlig beskikning av endeløse polyuretanbånd ved presnings-

og ekspansjonsforløp i egnede beskikningssoner med egnede valse-anordninger, som kan sammenpresse båndet og la det samme ek-spandere beskikningsbadet, kan derfor avhengig av hulrommets volum og avhengig av et eksempelvis mekanisk gjennomført etter-følgende utpresnings forløp ved'hjelp av valser innstille nesten hver ønsket konsentrasjon av flytende eller smeltet reaksjonskomponent i matrisen. Hvis ønsket beskikkes polyuretanlettplastmatrisen bare med en reaksjonskomponent og bringes i neste fase til å reagere med en eller flere ønskede reaksjonskomponenter ved gassbehandling, belegning ved hjelp av oppløst reaksj onskomponent , ved sprøytning, neddypning etc., eller ved hjelp av dampformede reaksjonskomponenter.. I mange tilfeller kan fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utføres ved værelsestemperatur og hvis det er nødvendig kan man arbeide innen et temperaturom-råde fra -60 til +l60°C.

Ifølge en ofte foretrukken fremgangsmåtevariant arbeider man under nedsatt trykk, f.eks. ved 0,1-600 torr,

og ofte også ved varierende trykk fra f.eks. 15 til 740 torr, men også ved forhøyet trykk, ved f.eks. 150 ato, ved at den som gass anvendte reaksjonskomponent kontinuerlig får reagere med matrisens beskikningskomponent, idet trykket synker med foregående gassforbruk og ny gass tildoseres alt etter forbruket.

Spesielt foretrukne uorganiske eller organiske gasser eller damper, som kan anvendes avhengi av valgt reksjons-type er ammoniakk, vann, hydrogen, svovelhydrogen, oksygen, karbondioksyd., karbonmortbksyd, svovelkarbon, karbonoksysulfid, hydrogenperoksyd, svoveldioksyd, fosgen, tiofosgen, klorcyan, cyanhydrogen, tionylklorid, ■ sulfurylklorid, klor, brom, hydro-genoksyder, nitrosylklorid, fos forhydrogen, antimonhydrogen, fosfortriklorid, fosforoksyklorid, kiseltetraklorid, titantetraklorid, triklorsilan, fluorhydrogen, klorhydrogen, rodan-hydrogen, cyansyre, dicyan, svovelklorider, hydrazinhydrat, hydrazin, hydroksylamin, videre eten, acetylen, vinylklorid, tetrafluoreten, trifluormonokloretylen, akrolein, monomer formaldehyd, acetaldehyd, isobutyraldehyd, trikloracetaldehyd, trifluoracetaldehyd, aceton, cykloheksanon,propylenoksyd, epiklorhydrin, cykloheksenoksyd, styrenoksyd, propiolaktom, 1,3-dioksolan, cyklopentadien, isobuten, butadien, isopren, styren, heksaklorcyklopentadien, vinylklorid, akrylnitril, vinylidenklorid, vinylacetat, 1,3-dioksolan, videre maursyre, keten, eddiksyre, acetylklorid, propionsyreklorid, oksalylklorid, malonylklorid, klormaursyremetylester, klormaursyreetylester, karbonsyredietylester, dimetyl- og dietylfosfit, trimetylfosfat, kiselsyretetraety.lester, trimetylf osfit, trietylfosfit, metyl-og etylnitrit, borsyretrimetylester, metylhydrazin, N,N'-dimetyl-hydrazin, N-etylhydrazin, N,N-dietylhydrazin, tert.butylazo-metin, metylisocyanat, etylisocyanat, metoksymetylisocyanat, klorkarbonylisocyanat,' klorsulf onylisocyanat, etylendiamin, heksametylendiamin, propylendiamin, dietyltriamin, morfolin, piperidin, pyrrolidin, metylamin, dimetylamin, etylamin, dietylamin og etylenimin.

Som spesielt foretrukne gasser skal det nevnes: Ammoniakk, hydrogen, oksalylklorid, vann, oksygen, hydrogenperoksyd, svovelhydrogen, karbondioksyd, karbonmonoksyd, klorcyan, etylenimin, klor, svoveldioksyd, nitrøse gasser, etylnitrit, formaldehyd, acetaldehyd, trikloracetaldehyd, akrolein, vinylklorid, butadien, isopren, eten, keten, metoksymetylisocyanat, hydrazin, N-metylhydrazin og N,N-dimetylhydra-zin, metylisocyanat, metoksymetylisocyanat, metylamin, etylamin, etylendiamin og heksametylendiamin.

Det må spesielt innen rekken av sure gasser anses som meget overraskende at eksempelvis forbindelser som fosgen, fosfortriklorid, tionylklorid, sulfurylklorid, klor eller brom etc. kan inngå i reaksjonene, således at det ikke skjer noen skade med strukturen hos de som'bekjent syrefølsomme polyuretan lettplaster (sammenlignv;"eksemplene).

Spesielt foretrukne, sterkt svellevirkende på elastiske polyuretanlettplaster, flytende eller smeltede reaktive forbindelser, hvormed lettplastene ved gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan beskikkes avhenger av hver valgt reaksjonstype er følgende: Metoksymetylisocyanat, metylisocyanat, etylisocyanat, butylisocyanat, cykloheksylisocyanat, tert.-butylisocyanat, allylisocyanat, isocyanatoetylmetakrylat, fenylisocyanat, o- og p-tolylisocyanat, videre flytende høymolekylære monois.ocyanater som fåes fra 1 mol teknisk toluylendiisocyanater resp. tekniske rådestillat av 4,4'-diisocyanatodifenylmetan ved tilsetning av 1 mol av en flere ganger propoksylert eller etoksylert monoalkohol med en middelmolekylvekt på 76-6000 på i og for seg kjent måte, videre addisjonsprodukter av toluylen-.diisocyanater med polyestere med en hydroksylgruppe, f.eks. med monofunksjonelle polymerisater av kaprolaktom resp. med polyetere med bare en hydroksylgruppe, som oppnås ved addisjon av propylenoksyd til kaprolaktam. Som sterkt svellevirkende reaktive forbindelser for polyuretanlettplaster kan videre nevnes: Fenylglycideter, .styrenoksyd, cykloheksenoksyd, butylenoksyd, epiklorhydrin, trimetylenoksyd, 1,3-dioksolan, 1,3>6-trioksacyklooktan, tetrahydrofuran, propylenoksyd, polyepoksyder av 1 mol bisfenol A og 2-1,5 mol epiklorhydrin, eventuelt, i blandinger med monoglycidetere av tertiære butylerte fenoler. Foretrukne og sterkt svellevirkende reaksjonskomponenter fra denne gruppe er videre oppløsninger av bis-cyansyreestere, f.eks. av bisfenol A i aceton, eddikester, metylenklorid, perkloretylen, tetrakloretan, benzen, toluen, cykloheksan, butylacetat, butyrolakton, kaprolakton eller dimetylformamid.

En ekstremt sterkt svellevirkende reaksjonskomponent er videre smeltet kaprolaktam, cyanetylert kaprolaktam og N-metylol-kaprolaktam og dets flytende metyl- og etyletere samt kapro-laktim-O-metyleter. Sterkt svellevirkende reaksjonskomponenter fra denne gruppe er videre forskjellige mono-'og polyaminer, som dietylamin, propylamin, butylamin, etylendiamin, tetrametylendiamin, heksametylendiamin, m-xylylendiamin, isoforondiamin, anilin, cykloheksylamin, oksetylert og propoksylert cykloheksylamin samt blandinger av- heksametylendiamin, isoforon diamin og m-xylylendiamin i forholdet 1:1:1. De overnevnte reaktive reaksjonskomponenter formår f.eks. alene eller ved anvendelse av overnevnte oppløsniirgsmiddel å ødelegge poly-uretanlettplastmatrisene med opptil 90-300$ av deres utgangsvolum.

En spesielt interessent gruppe svellevirkende reaksjonskomponenter er styren og dets blandinger med andre monomere, a-metylstyren, vinylacetat, akrylnitril, akrylsyre-, metakrylsyre- og deres metyl-, etyl- og butylester, metakrylsyreglycidester, allylacetat, triallylcyanurat, 2-klorbutadien, til flytende form overført butadien, isopren, vinylklorid, cyklopentadien, dicyklopentadien, maleinsyredimetylester, •maleinsyreanhydrid i metylenklorid, maleinsyrehalvester av etanol, propanol og n-butanol i metylenklorid, lavmolekylære polyestere av maleinsyre med di- og trietylenglykol, halvamider av maleinsyre med di-n-butylamin, di-n-propylamin og cykloheksylamin.

En interessent og sterkt svellevirkende reaksjonskomponent er flytende heksaklorcyklopentadien.

Forbindelser med middels høy svelleevne er overraskende også fosforsyre, fos forsyrling, oksalsyre, fortynnet salpetersyre, vannholdig svovelsyre, eddiksyre, maleinsyre, maleinsyreanhydrid og fumarsyreanhydrid, adipinsyre, sebacin-syre, talloljefettsyre,•ricinolsyre, metakrylsyre, akrylsyre, sampolymerisat av styren resp. eten med maleinsyreanhydrid, sampolymerisat av akryl- og metakrylsyre, maleinsyreånhydrid-eten-vinylacetatsampolymerisat og oppløsninger av disse polymerisat av indifferente organiske oppløsningsmidler som metylenklorid, cykloheksanon, dimetylformamid, metyletylketon, cyklopentanon, metylisobutylketon, diisobutylketon og toluen, f.eks. av polyvinylacetat, OH-gruppeholdig partielt forsåpet polyvinylacetat, polybutadiener, vinylklorid-vinylacetatblandingspolymerisat, polyuretaner, polyamider, polykarbonater. Videre kan nevnes maursyre, flytende addisjonsprodukter av maursyre til trimetylamin og trietylamin, eddiksyre, propionsyre, smørsyre, organiske maursyresalter, blandinger av heksahydro- og metylheksa-hydroftalsyre samt anhydrider av overnevnte syrer, videre oppløs-ninger av akrylsyre, metakrylsyre, linoljefettsyre, ricinolje, talloije, oppløsninger av kollofonium, maleinsyreanhydrid, maleinsyre, maleinsyrehalvestere i metylenklorid, videre kloral, kloralhydrat j kloraladdu,kter til etanol og butanol og videre akrolein, isobutyraldehyd, cykloheksanon,'cyklopentanon, aceton, mefcylisobutylketon og flytende bis-ketiminer av nevnte ketoner

■med tetrametylendiamin, pentametylendiamin, heksametylendiamin, videre dietylentriamin, trietylentetramin, tetraetylenpentamin samt cyanetyleringsprodukter av nevnte polyaminer. Svellevirkende re&ksjonskomponenter er også forskjellige oppløsninger av fenoler i eksempelvis aceton og klorerte hydrokarboner, f.eks. oppløsninger av fenol, bisfenol A, kresol og metylolerte, oppløselige, ved kondensasjon oppnåelige fenol-formaldehydkon-densater, videre malonestere, eddikestere, acetylaceton og di-keton. Nevneverdige er også svellevirkningen av bisklormaursyreestere, f.eks. virkningen av 1,4-butylenglykol eller 1,3-butylenglykol eller oppløsninger av bisklormaursyreestere av heksandiol. Svellevirkende reaksjonskomponenter er videre orto-maursyreetylestere, kiselsyretetraetylestere og oppløsninger av titantet-rabutylestere i metylenklorid, borsyretrietylester og tripropylester, trietylfosfat, dietylfosfit og dimetylfosfit. Også rent uorganiske reaktive reaksjonskomponenter som til flytende form overført svoveldioksyd, ammoniakk, kiseltetraklorid, fosfortriklorid og antimonpentaklorid virker i motsetning til organiske oppløsningsmidler som aceton, cykloheksanon og eventuelt tertiære organiske baser som trietylamin som sterkt svellende reaksjonskomponenter, hvilket også er tilfellet for dimetyldiklorsilan.

Svellemidlet for hydrofile åpencellede polyuretanlettplaster er videre vann, spesielt for lettplaster på basis av polyetylenoksydpolyoler og polyacetaler av formaldehyd med di-, tri- og tetraetylenglykol, videre vannholdige perhydrol-oppløsninger, konsentrerte vannoppløsninger av litiumklorid, kalsiumklorid, magnesiumklorid, litiumjodid, natriumhypoklorid, natrium- og kaliumnitrat, konsentrerte vannholdige karbamidopp-.løsninger, oppløsninger av kalsiumklorid i alkohol, vannoppløs-ninger av natriumperklorat, kaliumrodanid, ammoniumrodanid, kalsiumcyanat eller oppløsninger av. natriumsilikat resp. natrium-aluminater i vann. Også forskjellige oppløsninger eller disper-sjoner av metallhydroksyder og oksyder av kalsium, magnesium, barium, aluminium, tinn, sink og jern, eventuelt i blanding med andre en-, to- eller treverdige metallsalter resp. komplekssalter. Metallsalter av Cu, Pb, Fe,-Zn, Mn, Cr og Sn, fortynnede vånn-oppløsninger av natriumhypoklorid, natriumnitrit og kalium-nitrit samt 5$-ige karbamidoppløsninger formår å svelle hydrofile polyuretanmykskum opp til ca. HO volum$.

Som sterkt svellevirkende indifferente organiske oppløsningsmidler kan nevnes: etylacetat, butylacetat, metylenklorid, tetrakloretylen, tetrakloretan, kloroform, benzen, toluen, xylen, nitrobenzen, dimetylformamid, aceton, metylisobutylketon, smeltekåprolaktam, metanol, etanol og trikloretanol.

Ved de fortrinnsvis anvendte polyurefcanmyklett-plastene er svellingsforløpet overraskende avsluttet etter noen sekunder,' selv om man tilstreber maksimale svellingsgrader på 200-300 volum$, beregnet på matrisens utgangsvolum.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan gjennomføres i virvelsjikt med lettplastfolier med celleformede formlegemer av vilkårlig type, f.eks. med kvadre, kuler, sylindriske formlegemer likesom med små skumpartikler med et tverrsnitt på eksempelvis 0,2-2 cm, idet partiklene hvis ønsket etterpå kan sammenklistres under formgivning.

Som foretrukne lettplaster, ved hvis fasegrenseoverflater fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjennomføres, kommer det på tale uretangrupper og/eller karbamidgrupper og/ eller amidgrupper og/eller isocyanuratgruppeholdige lettplaster av åpencellet natur. Polyuretanlettplaster foretrekkes.

Prinsippielt kan man anvende alle delvis åpencellede polyuretanlettplaster, uavhengig av deres fremstillings-fremgangsmåte og segmentoppbygning, dvs. til grunn for lettplasten kan ligge vilkårlige polyhydroksylforbindelser. Lettplasten kan oppbygges fra lineære eller forgrenede polyetere, polyestere, polykarbonater, polytioetere, polyacetaler, primære, sekundære og tertiære aminogruppetroldige polyetere, po.lyester-amider, polymerisasjons- resp. polyaddisjonsprodukter av kaprolakton til egnede utgangsmaterial samt blandinger av de nevnte typer av lettplast eller man kan anvende karbamid-, biuret-, allofanat- eller isocyanuratgruppeholdige lettplaster, uten at derved noen nevneverdig forstyrrelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan iakttas.

De spesielt foretrukne polyhydroksylforbindelser som oppbygger lettplasten innen rekken av polyestere er slik forbindelse av flerverdige alkoholer og fortrinnsvis alifatiske karboksylsyrer som finnes tilgjengelige i alle variasjoner, innen teknikken. Foretrukne lettplastoppbyggende polyoler fra rekken av polyetere er slike på basis av propylenoksyd, etylenoksyd, deres polyaddisjonsprodukter til di- og høyere-funksjonelle polyoler som trimetylolpropan, glycerol, sukker-alkoholer, sorbit, pentaerytrit, deres sampolymerisasjonspro-dukter med f.eks. cykloheksenoksyd,- styrenoksyd, tetrahydrofuran, 1,2-butylenoksyd, trioksan og cykliske acetaler som 1,3-dioksolan, ringacetaler av di- og trietylenglykol resp. tiodiglykol. Videre kan nevnes propoksylerte og cyanetylerte mono- og polyaminer, deres hydroksymetylerings- og propoksyleringsprodukter samt deres med et underskudd av polyisocyanater fremstilte, bare kortkjedet forlengede omsetningsprodukter samt uretangrupper og karbamidgruppeholdige polyoler.

Også de i lettplasten bundede polyisocyanater kan velges vilkårlig. Det kommer eksempelvis på tale heksametylendiisocyanat, m- og p-xylylendiisocyanat, 1,2-diisocyanato-metylcyklobutan, isoforon-diisocyanat eller biuret-polyisocyanater av disse diisocyanater resp. uretangruppeholdige polyisocyanater av disse diisocyanater, videre l-metylbenzen-2,4-diisocyanat, l-metylbenzen-2,6-diisocyanat, tekniske blandinger av disse isomere, 4,4'-diisocyanato-difenylmetan, deres isomere og flerkjernede aromatiske polyisocyanater som fåes ved fosge-nering av anilinformaldehydkondensasjonsprodukter. Også polyisocyanater, som fåes ved telomerisering av vanlige isocyanater med etenisk umettede forbindelser ifølge fremgangsmåten i tysk patentsøknad P 1 720 747.5, kan oppbygge polyuretanlettplasten og likeledes flytende alifatiske polyisocyanater med semikarba-zidgrupper, f.eks. slike fra N,N-dimetylhydrazin og heksametylendiisocyanat, som omtales i tysk patentsøknad P 1 720 711.3-Videre kan de for gjennomføringen av fremgangsmåten ifølge opp-finnelsen anvendte lettplaster være impregnert med forskjellige naturlige eller syntetiske latekser, emulsjoner eller disper-sjoner av høypolymere, f.eks. med polyvinylklorid, polyvinylacetat, eten-vinylklorid-sampolymerisat som polyklorbutadien og naturgummilateks, og kan videre inneholde tjære og eventu-elle fyllstoffer og pigmentfarvestoffer.

Selv om karbamid- og/eller amid- og/eller uretan-og/eller isocyanuratgrupper og/eller biuretgruppeholdige lettplaster er foretrukne matriser for fremgangsmåten ifølge opp- finnelsen er dette ingen begrensning. Oppfinnelsen omfatter også fremstilling av lettplaster på basis av alle syntetiske og naturskum, som er svellbare og har i det minste en partiell åpencellethet, idet en celleåpning lett kan tilveiebringes også på mekanisk måte, f.eks. ved stikking med en med nåler utstyrt metallskive, hvormed det tilveiebringes ca. 80-200 sylindriske celler pr. cm av matrisen. Nevnes kan eksempelvis lettplaster av polyamider, modifiserte fenolformaldehydharpikser, amihoplast-lettplaster,. polystyren, ABS-polymerisat, polyvinylklorid, poly-karbonat-, naturgummi resp. skum på syntetisk gummibasis. Generelt overføres ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen disse lettplaster til nye lettplaster, som utmerker seg ved at man tilveiebragte et irreversibelt fiksert volum og en åpencellet anordning av stoffsystemet inn i dette volum.

Fremgangsmåteproduktene er på grunn av sine varierende egenskapsbilder anvendbare på mange måter. Man kan eksempelvis oppnå høyelastiske, naturgummilignende lettplaster eller halvhårde og meget hårde, men fortsatt seige hårdskumplast-er. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen åpenbares uventede foredlingsmuligheter for lettplaster, idet man kan oppnå for-størret åpencellethet, høyere bruddutvidelse, fasthet, flammebestandighet og vannopptagningsevne. De nye lettplaster kan derfor anvendes overalt hvor det kreves større åpencellethet, større hårdhet og større bruddutvidelse i konstruksjonselementer eller høyere bestandighet mot hydrolyse, høyere bensin- og olje-bestandighet innen, tekniske sektoren og bygningssektoren. Halvhårde og hårde åpencellede lettplaster kan videre anvendes som gode filterstoffer for å fjerne faste partikler fra væsker, som luftfilter for forbrenningsmotorer eller som utmerkede åpencellede isoleringsmaterialer for lyddempning og fullstendig lydfjerning, videre som depotmaterial for store mengder brensel i brensel-tanker innen fly- og bilbygning.

Et betydelig teknisk fremskritt består også i at

man fra elastiske myklettplaster, dvs. ved valg av en eneste matrisetype, bare ved valg av typen og mengden egnet reaksjonskomponenter kan fremstille en hel skala elastiske, halvhårde eller hårde kombinasjonslettplaster. Ved innstilling av varierende mengder av reaksjonskomponenter.kan man ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen derved fremstille lettplaster med

opptil 85 vekt% eller niere av f. eks. åpencellet fikserte polymere utgående fra en og samme strukturformidlende matrisetype. Deretter kan eventuelt en ifølge opp-finnelsen fremstilt lettplast ved sin åpencellethet anvendes på nytt som matrise for en ny modifisering således at man ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan fremstille celleformet plast i et meget stort antall.

De nye fremgangsmåteproduktene kan i tilslutning til deres fremstilling viderekonfeksjoneres ved at de eksempelvis formes, presses, sveises eller ovérlakkeres eller belegges med fortynnede oppløsninger av lufttørkende lakker, f.eks. på basis av polyisocyanater og polyhydroksylforbindelser resp. NCO-enkomponentlakker, videre med ved hjelp av aminer, polyaminer og polyamidoaminer herdbare polyepoksyder eller luft-tørkende alkydharpikser, idet belegget eller lakkeringen eksempelvis kan foregå ved sprøytning eller neddypning. Videre kan.kombinasjonslakkplastene under eller etter fremstillingen i og for minskning av deres brennbarhet utstyres med kjente flammebeskyttelsesmidler.

Da fremgangsmåteproduktenes åpencellethet bibeholdes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan man eksempelvis i tilslutning til en matrise elastifiserende reaksjon også gjennomføre ytterligere modifiseringer, f.eks. for økning av hårdheten, ved at den modifiserte matrise anvendes som ny. matrise for andre reaksjonskomponenter.

De i følgende eksempler angitte deler er vektdeler hvis intet annet er angitt.

Eksempel 1.

Den i dette eksempel anvendte elastiske polyuretan-lettplastmatrise ble fremstillet på følgende måte: 100 vektdeler av en polypropylenglykoleter, ved hvis fremstilling man anvendte trimetylolpropan og 1,2-propy-lenglykol i forholdet 1:1 som utgangsmateriale (OH-tall 47), blandes med 2,7 vektdeler vann, 0,8 vektdeler av en silikonstabilisator, 0,1 vektdeler permetylert dietylentriamin og 0,23 vektdeler av et tinn-(II)-salt av 2-etylkapronsyre. Til blandingen settes 45,9 vektdeler av en isomerblanding, bestående av 80 vektdeler l-metylbenzen-2,4-diisocyanat og 20 vektdeler l-metylbenzen-2,6-diisocyanat og komponentene sammenblandes ved hjelp av en høytursomrører. Den hvite, elastiske lettplast var

i høy grad åpencellet og hadde en volumvekt på ca. 35 kg/m<3.>

26 vektdeler av denne matrise ble impregnert i

form av et kvader med dimensjonene 15 cm x 10 cm x 5 cm (=

750 cm<3>) med karbontetraklorid og ble deretter utpresset.

Derved ble det bundet ca. 70 vektdeler karbontetraklorid under svellingen av matrisen. Deretter ble kvadret beskikket med 74 vektdeler av følgende monoisocyanater:

a) fenylisocyanat, -

b) cykloheksylisocyanat,

c) 3,4-diklorfenylisocyanat,

d) et addisjonsprodukt av 1 mol l-metylbenzen-2,4-diisocyanat til 1 mol av en monofunksjonell alkohol fra 1 mol n-butanol

og 10 mol propylenoksyd,

e) cykloheksylisocyanat, som er podet med 30 vektdeler styren. De med reaksjonskomponentene a) - e) svellede kvadere ble evakuert i ett glasskår med slipt propp ved værelsestemperatur til 100 torr og gassbehandlet med gassformet ammoniakk ved varierende trykk .mellom 100 og 500 torr. Fasegrensepver-flatereaksjonen i- og ved celleveggene startet med en gang og var avsluttet etter 4.timer. Man oppnådde åpencellede kombinasjonslettplaster. Den primære svelling av matrisen ble fiksert irreversibelt ved den hurtige endring av aggregattilstanden for reaksjonskomponentene i løpet av addisjonen således at etter reaksjonen fremkom i rommets tre dimensjoner sterkt,økede, krympefrie kvadere med følgende dimensjoner: a) 17,7 cm x 11,4 cm x 5,6 cm = 1130 cm<5>b) 17,4 cm x 10,8 cm x 5,4 cm = 1090 cm<5>c) 17,8 cm x 10,9 cm x 5,5 cm = 1067 cm<3->d) 16,4 cm x 10,4 cm x 5,3 cm = 904 cm<5>e) 17,5 cm x 10,7 cm x 5,5 cm = 1030 cm3.

Sammenlignet med den anvendte matrise, som virket

som strukturgiver og hadde dimensjonen 10 cm x 5 cm x 17 cm =

750 cm<3>, bje oppnådd en volumøkning fra 154 cm<3>til ca. 380 cm<3>som ved herdning av de dannede lavmolekylære monokarbamidene ble fiksert irreversibelt. Man oppnådde hårdlettplaster med en volumvekt på fra ca. 113 til 130 kg/m<3>, hvis åpencellethet var sterkt forstørret sammenlignet med utgangsmatrisen. Kombinasjonslettplastene a) - e) besto til ca. 80 vekt$ av tilsvarende monokarbamider og inneholdt i tilfellene a) og b) ca. 10,6 vekt%

hydrolyserbar ammoniakk bundet i plantenæringsstoff. E ksempel 2.

Man går frem analogt med eksempel 1 og anvendte samme matrise (26 vektdeler), som ble beskikket med 100 vektdeler av et diepoksyd av 1 mol bisfenol A og 2 mol epiklorhydrin oppløst i 74%-ig toluen.

Man gjennomførte reaksjonen i og ved celleveggen

ved nedsatt trykk med følgende .gasser resp. damper:

a) ammoniakkgass,

b) etylendiamindamp,

c) dietylentriamindamp.

Man oppnådde i tilfellene a) - c) fullstendig

åpencellede hårdlettplaster, som besto av 79-83 vekt$ høymole-kylære, med aminer fornettede polyepoksyder. I tilfellene a) - c) går den irreversibelt fikserte volumøkning opp til 320-360 cm<3>, dvs. matrisen forstørres ved fasegrenseoverflatereaksjonene

med ca. 43-48 volum$. De oppnådde åpencellede hårdskum egnet seg utmerket for lydisolering og for fremstilling av kjemikalie-bestandig luft- og oljefilter.'Ek sempel J> .

Man.arbeidet analogt med eksemplene 1 og 2, men anvendte andre polyuretanlettplaster som matriser, som var fremstillet på følgende måte: a) 100 vektdeler av en forgrenet polyester av dietylenglykol, trimetylolpropan og adipinsyre med OH-tall 62, 3 vektdeler aksell erator (adipinsyreester av"N-dietyletanolamin og 3,6 ve ktdeler vann ble blandet). Til blandingen ble„det_satt 42,5 vektdeler av en isomerblanding, bestående av 80 vektdeler 2,4-toluylendiisocyanat og 20 vektdeler 2,6-toluylendiisocyanat og komponentene ble sammenrørt ved hjelp av en høytursomrører. Lettplasten hadde en volumvekt på 43 g/m<3>. b) 100 vektdeler av en forgrenet propylenglykolpolyeter med OH-tall 56 (trimetylolpropyl som ut gangsmolekyl), 4 vektdeler vann, 1 vektdel silikonstabilisator, 0,2 vektdeler dimetylbenzylamin som katalysator og 0,27 vektdeler av et tinn-II-salt av 2-etylkapronsyre ble blandet ved hjelp av en høytursomrører med 46 vektdeler av samme polyisocyanat-blanding som 1 eksempel 1. Volumvekten var 25 kg/■ m 3. c) 100 vektdeler av en polytioeter av tiodiglykol og trietylen-

glykol (70:30) med OH-tall 74, 3 vektdeler adipinsyreester av N-dietyletanolamin, 2 vektdeler emulgator (oljesur dietylamin), 1,5 vektdeler vann og 29 vektdeler av en isomerblanding, bestående av 65 vektdeler 2,4-toluylendiisocyanat og 35 vektdeler 2,6-toluylendiisocyanat, ble blandet ved

hjelp av en høytursomrører. Volumvekten var 73 kg/m3.

d) Man anvendte et elastisk polyuretanlettplast som matrise, som ble fremstillet av 100 vektdeler av et polyacetal av

trietylenglykol, monooksetylert 1,4-butandiol og formaldehyd (OH-tall 70), 2,5 vektdeler dimetylbenzylamin, 0,2 vektdeler tinn-II-dibutyldilaurat, 2 vektdeler oljesurt dietylamin og 1,5 vektdeler vann samt 4l vektdeler av en isomerblanding, bestående av 65 vektdeler 2,4-toluylendiisocyanat og 35 vektdeler 2,6-toluylendiisocyanat. Volumvekten var

. 6j8 kg/m3 .

e) Man anvendte en elastisk polyuretanlettplast som matrise, som ble fremstillet av 100 vektdeler av et bis-hydroksyal-kylert butandiol-1,4-polykarbonat med OH-tall 63, 1,5 vektdeler dimetylbenzylamin, 0,2 vektdeler tinn-II-dibutyldilaurat, 2 vektdeler oljesur dietylamin, 2,6 vektdeler vann samt 43 vektdeler av en isomerblanding, bestående av 80 vektdeler

2,4-toluylendiisocyanat og 20 vektdeler 2,6-toluylendiisocyanat og som hadde en volumvekt på 38 kg/m<3>.

f) Man anvendte en elastisk polyuretanlettplast som matrise, som ble fremstillet analogt med eksempel 1, men med større

katalysatormengde, idet man ved fremstillingen imidlertid anvendte heksametylendiisocyanat som polyisocyanat. Volumvekten var 42 kg/m .

g) Man anvendte en elastisk polyuretanlettplast som matrise, som ble fremstillet analogt eksempel 1, idet man imidlertid

ved fremstillingen anvendte tri-(isocyanatoheksyl)-biuret,

isof orondiis ocyanat og m-xylylendiisocyanat i forholdet

3:1:2. Volumvekten var 48 kg/m<3>.

h) Man anvendte en polyuretanhårdskumfolie, hvis åpencellethet ble øket ved at man pr. cm 2av folien på mekanisk måte

ved hjelp av et vertikalt trykk med en nålutstyrt metall-plate tilveiebragte ca. 80 sylindriske celler pr. cm 2 av

folien.

i) Man anvendte en hårdskumkvader som matrise, hvis polyol-

komponent ble fremstillet ifølge tysk patent nr. 1.049". 094 fra 1 mol karbamid, 3 mol formaldehyd, 0,5 mol heksantriol og 1 mol tripropylenglykol,'''som. dessuten hadde aktive N-metylolgrupper og ble fremstillet med 48 vektdeler av en isomerblanding, bestående av 80 vektdeler 2,4-toluylendiisocyanat og 20 vektdeler 2,6-toluylendiisocyanat uten vanntilsetning. Ved kondensering av de aktive N-metylol-gruppene med seg selv tilveiebragtes derved vann for driv-reaksjonen og likeså ved dekarboksylering av N-metylolure-'• tanet. Hård skummet hadde en volumvekt på 68 kg/m<3>.

Samtlige matriser ble beskikket i form av kvadere med dimensjoner 15 cm x 10 cm x 5 cm med 100 vektdeler av en 74$-ig oppløsning av bisfenol-bis-cyanat i trikloretylen og ble deretter gassbehandlet analogt eksemplene 1 og 2 med etylendiamindamp ved 1 torr. Man fikk i samtlige tilfeller a) - h) åpencellede hårdlettplaster, som besto av 58-78 vekt$ høymole-kylære polyiminokarbonsyreestere. Den ved matrisene irreversibelt fikserte volumøkning ved fasegrenseoverflatereaksjonen gikk opp til:

a) 46 volum$ f) 34 volum$

b) 49 volum$ g) 32 volum$

c) 39 volum$ h) 10 volum-

d) 31 volum$ i) 8 volum$

e) 36 volum-

beregnet på volum av den anvendte matrisen som var 750 cm3.

■E ksempel 4.

Man anvendte også i dette tilfellet den elastiske polyuretanlettplast fra eksempel 1 med dimensjoner 15 cm x 10 cm x 5 cm (= 28 vektdeler) som matrise, men beskikningen og den deretter startede polyaddisjon skjedde med følgende komponenter:

a) 26 vektdeler tetraetylenpentamin

b) 26 vektdeler m-xylylendiamin.

De således beskikkede matriser'ble gassbehandlet

ved 200 torr på den i eksempel 1 omtalte apparatur med vannfri formaldehydgass og gassformet akrylnitril i løpet av 3 timer og ble befridd deretter for monomere i vakuum. I tilfellet a)

fikk man en åpencellet halvhård kombinasjonslettplast, som til ca. 50 vekt% besto av nettdannede, cyanetylerte polyaminer, mens man i tilfellet b) fikk et åpencellet hårdskum. Den irreversibelt

fikserte volumøkning gikk i tilfellet a) opp til 45 volum$

og i tilfellet b) til 42 volum$, beregnet på matrisens ut-.gangsvolum som var 750 .cm3..

E ksempel 5-

Man går frem analogt eksempel 4 og gjennomførte beskikningen av matrisen med en blanding av 14,6 vektdeler adipinsyre og 12 vektdeler av en maleinsyre-etylenglykolhalv-ester, oppløst i etylalkohol. Deretter ble kvaderet tørket i vakuum og ble gassbehandlet ved 400 torr med metoksymetylisocyanat i løpet av 3 timer. Deretter ble materialet befridd for monomert metoksymetylisocyanat ved 60°C. Man får et åpencellet hårdskum, som til ca. 55 vekt$ besto av uoppløselige, metylensammenknyttede og metoksymetyletergruppeholdige polyamider. Den irreversibelt fikserte volumøkning gikk opp til 39 volum- beregnet på utgangsvolumet hos matrisen 750 cm<3>. E ksempel 6.

Man går frem analogt med eksempel 5 og utførte beskikningen av kvadrene med 11 vektdeler dimetylfosfit, opp-løst i 40 vektdeler metylenklorid. Deretter ble kvadrene befridd ved væreIsestemperatur i vakuum fra metylenklorid og ble .gassbehandlet ved ca. 300 torr medvannfri, gassformet kloral. Man fikk etter 2 timer et åpencellet hårdskum, som til ca. 50 vekt$ besto av godt sammenfiltede krystaller av addisjonspro-duktet av kloral og dimetylfosfit. Den irreversibelt fikserte volumøkning hos den åpencellede lettplast gikk opp til 42 volum-, beregnet på matrisens utgangsvolum 750 cm<3>.

E ksempel 7 -

De i eksempel 1 anvendte polyuretanlettplastkvadrene med dimensjoner 15 cm x 10 cm x 5 cm (26 vektdeler) ble beskikket med konsentrerte oppløsninger av følgende forbindelser.

a) 12 vektdeler karbamid

b) 10 vektdeler tiokarbamid

c) 9 vektdeler dicyandiamid

d) 8 vektdeler melamin

e) 10 vektdeler anilin

f) 13 vektdeler 4,4'-diaminodifenylmetan

g) 12 vektdeler heksametylendiamin

h) 14 vektdeler fenol og 0,2 vektdeler natriumhydroksyd

i) 16 vektdeler bisfenol A og 0,2 vektdeler kaliumhydroksyd

j) 20 vektdeler cykloheksanon "og 0,3 vektdeler natriumhydroksyd.

Matrisene ble deretter tørket i vakuum ved 70°C og gassbehandlet i den i eksempel 1 omtalte apparatur ved 260 torr og ved en temperatur på 70°C med vannfri formaldehyd, idet poly-addisjonen startet med en gang under dannelse av N-polymetylolforbindelser, C-polymetylolforbindelser resp. heksahydrotria-ziner, som ble viderekondensert under vannavspaltning og nettdannelse. Man oppnådde åpencellede hårdlettplaster med sterkt nedsatt antennbarhet, og ved gassbehandling med kloral og akrolein kunne dette forbedres ytterligere.

De oppnådde kombinasjonslettplaster besto til ca. 38-40 vekt* av cykloheksanbn-formaldehyd-harpikser, aminoplast resp. fenoplastkondensasjonsprodukter og hadde en irreversibelt fiksert volumøkning på

a) 48 volum* f) 45 volum*

b) 42 volum! g) 51 volum*

c) 38 volum* h) 65 volum*

d) 32 volum* i) 58 volum*

e) 49 volum* j) 60 volum*

beregnet på utgangsmaterialets volum på 750 citk .

E ksempel 8.

De i eksempel 7 anvendte polyuretanlettplastkvadrene med dimensjoner 15 cm x 10 cm x 5 cm (= 26 vektdeler)

ble hver beskikket med 95 vektdeler syrefritt styren, idet lett-plastkvadrene svellet meget sterkt. Man evakuerte den i eksempel 1 omtalte apparatur, spylet flere ganger med oksygenfritt nitrogen og gassbehandlet matrisen med vinylklorid og en med katalytiske mengder bortrifluoridgass beskikket nitrogen-strøm. Den ionisk katalyserte polymerisasjon av styrenet be-gynte medlen gang og var avsluttet i løpet av 3 timer. Deretter ble det gassbehandlet med ammoniakk og deretter fjernet ikke omsatt monomert styren i vakuum. Man fikk et fullstendig åpencellet hårdskum som hadde en ekstrem høy irreversibel fiksert volumøkning på ca. 210 volum*, beregnet på utgangsmatrisens volum på 750 cm<3>og som praktisk talt besto av 77 a 8 vekt* polystyren og podet polystyren.

Da samme forsøk ble gjennomført med 9 vekt* divinyl-benzen og med gassbehandling med SC^ og akrylnitril får man et åpencellet hårdskum som besto av nettdannet polystyren og hadde en irreversibel fiksert volumøkning på 205 volum*, dvs. lettplasten hadde øket volumet med omtrent det tredobbelte.

E ksempel 9-

De i eksempel 8 anvendte polyuretanlettplastkvadrene med dimensjoner 15 cm x 10 cm x 5 cm (26 vektdeler)

ble beskikket med følgende sterkt svellevirkende reaksjonskomponenter:

a) 8 vektdeler propylenoksyd, 10 vektdeler epiklorhydrin,

5 vektdeler fenylglycideter, 8 vektdeler av en bis-epoksyd

av 1 mol bisfenol A og .2 mol epiklorhydrin og 500 mg av en katalysator av 0,4 vektdeler jern-III-klorid og 0,2 vektdeler av et addukt av bortrifluorid til dimetylformamid. b) 40 vektdeler propylenoksyd, 5 vektdeler etylenoksyd, 20 vektdeler styrenoksyd, 10 vektdeler av en sekundær hydrok-sylgruppeholdig bis-epoksyd av 1 mol bisfenol A og 1,5 mol epiklorhydrin og 0,6 vektdeler av den under a) nevnte ka-talysatorblanding.

Man gassbehandlet de beskikkede matriser med en propylenoksydtrimetylaminstrøm ved normaltrykk og oppnådde etter 20 timer og etter fjerning av den monomere i vakuum halvhårde lettplaster, som til ca. 50 vekt* besto av polymeriserte og podede polyepoksyder. Den irreversibelt fikserte volumøkning gikk opp for de to kombinasjonslettplaster til ca. 38 volum*, beregnet på utgangsmatrisens volum- 750 cm<3.>

Eksempel 10.

Fremstilling av seige, av polyuretaner og polyamider bestående kombinasjonslettplaster skjedde ved anionisk polymeri-sas jon av e-kaprolaktam i matrisen under anvendelse av termisk stabile polyuretanlettplastmatriser av alifatisk substituerte polyisocyanater og utført under absolutt utelukkelse av oksygen og karbondioksyd og med anvendelse av reneste nitrogen.

100 vektdeler reneste flytende kaprolaktam, som inneholdt 140 mg bundet natrium ble sprøytet under trykk ved 135°C gjennom en l80°C varm dyse på 26 vektdeler av lettplasten, som forelå i form av små partikler med en diameter på ca. 0,8 cm og var vann-, oksygen- og CC^-fri, idet samtidig gjennom lettplast-partiklene det ble innledet en nitrogenstrøm med gassformet metylisocyanat og kaprolaktamdamp. Ved en temperatur på l40°C startet en hurtig polymerisasjon under sterk dimensjonsendring hos lett-plastpartiklene. Man oppnådde i løpet av 5 minutter polyamid-

polyuretan-kombinasjonslettplastpartikler, som til ca. 78 vekt* besto av åpencellet fiksert, høymolekylært polyamid. Den irreversibelt fikserte volumøkning gikk opp til ca. 100 volum*, beregnet på matrisens utgangsvolum 750 cm<3>.

Hvis polyuretanmatrisepartiklene ikke var helt oksygenfrie, vannfrie og ikke ble anvendt etter spyling med nitrogen gikk polymerisasjonen tregt og ble vanligvis inhibert fullstendig.

Eksempel 11.

En blanding av 45 vektdeler cyklopentadien og 45 vektdeler dicyklopentadien ble suget inn i en polyuretanlettplastkvader med dimensjonen 15 cm x 10 cm x 5 cm (26 vektdeler). Man gassbehandlet lettplasten ved 200 torr med en gasstrøm av nitrogen og svovelmonoklorid og oppnådde etter 3 timer en åpencellet, svovelholdig, halvhård kombinasjonslettplast, som deretter ble gassbehandlet med en ammoniakkstrøm og ble befridd for monomere i vakuum. Den åpencellede kombinasjonslettplast besto av ca. 60 vekt* svovelholdig polymer og hadde en irreversibel fiksert volumøkning på ca. 100*, beregnet på utgangsmatrisens volum 750 cm<3>.

Eksempel 12.

Man gikk frem analogt med eksempel 8 og anvendte en polyuretanlettplastkvader med dimensjonen 15 cm x 10 cm x 5 cm (26 vektdeler). Kvadrene ble beskikket med monomerblandinger a) - f), idet de svellet sterkt i løpet av noen sekunder.

a) 95 vektdeler styren

b) 80 vektdeler styren + 25 vektdeler metakrylsyremetylester

c) 75 vektdeler styren + 25 vektdeler akrylnitril

d) 60 vektdeler styren + 8 vektdeler vinylklorid, 7 vektdeler akrylsyrebutylester, 4 vektdeler vinylacetat og 9 vektdeler meta-kry lsy re- 6 -hy dr oksypropy le ster . e) 60 vektdeler styren, 7 vektdeler akrylsyrebutylester, 28 vektdeler av en halvester av 1 mol maleinsyreanhydrid og 1 mol trietylenglykol f) 40 vektdeler styren, 45 vektdeler av et halvamid av 1 mol maleinsyreanhydrid og 1 mol di-n-butylamin.

Samtlige monomerblandinger inneholdt 3 vektdeler

av en 35*_ig dibenzoyloksydpasta som katalysator. De svellede og beskikkede matriser ble gassbehandlet under fullstendig oksygenutelukkelse og under bestråling med en UV- og infrarød lampe ved 60°C med en vinylkloridstrøm som inneholdt spor av svoveldioksyd. Etter 15 timer var reaksjonen i og ved celleveggene avsluttet. Man oppnådde ekstremt åpencellede kombina-sjons lettplaster som til over 78 vekt* besto av polymeriserte, sampolymeriserte og podningspolymeriserte monomere med den under punktene a) - f) angitte sammensetning. Man oppnådde følgende ekstremt høye irreversibelt fikserte volumøkninger, beregnet på den ved hvert tilfelle anvendte matrisens volum 750 cm<3>.

a) 210 volum* d) 195 volum*

b) 190 volum* e) 170 volum*

c) 185 volum* f) 165 volum*

Hvis forsøket a) ble gjennomført således at en

butadien/^-gassblanding ble påtrykket ved et trykk av ca. 2

ato og ca..15 vektdeler polybutadien ble innpolymerisert ble oppnådd en halvhård, lett sveisbar åpencellet lettplast, som hadde en irreversibel volumøkning på 130 volum*.

Eksempel 13-

Man arbeidet analogt eksempel 12 og anvendte polyuretanlettplastkvadere ifølge eksempel 1 med dimensjoner 15 cm x 10 cm x 5 cm (26 vektdeler). Matrisene ble beskikket med bland-, ingene a) og b), idet de momentant svellet meget sterkt. a) 70 vektdeler styren, 12 vektdeler maleinsyre-di-n-butylester, 10 vektdeler isocyanatoetylmetakrylat og 2,5 vektdeler benzoylperoksyd, b) 40 vektdeler styren, 10 vektdeler akrylsyre, 20 vektdeler maleinsyrehalvester av.1 mol maleinsyreanhydrid og 1 mol

heksandiol, 2,5 vektdeler benzoylperoksyd.

Man befridde de således beskikkede kvadere for spor av oksygen ved gjentatt evakuering til 14 torr og deretter trykk-utjevning med oksygenfritt nitrogen og gassbehandlet reaksjons-blandingen a) ved 50°C med etylendiamindamp, idet en koplet polyaddisjon og sampolymerisasjon startet med en gang. ' Reaksjons-blandingen b) ble gassbehandlet under samme betingelser med ca,

5 volum*-ig svoveldioksydholdig nitrogenstrøm. Etter 10 timer var reaksjonen i og ved celleveggen avsluttet og man oppnådde ekstremt åpencellede hårde kombinasjonslettplaster, som til ca. 70 vekt* besto av polymeriserte, sampolymeriserte og i tilfellet a) ved polyaddisjonsreaksjoner nettdannet polymerisat. Kombinasjonslettplasten a) hadde en irreversibelt fiksert volum-økning på ca. 187 volum* og kombinasjonslettplasten b) en irreversibelt fiksert volumøkning på 145 volum*, i begge tilfeller beregnet på utgangsvolumet på 750 cm<3>hos den for reaksjonen anvendte matrise.

Eksempel 14.

Den i eksempel 1 omtalte polyuretanlettplastkvadere med de der omtalte dimensjoner (26 vektdeler) ble beskikket med 26 vektdeler cyanurklorid i acetonisk oppløsning, idet lettplasten svellet sterkt. De i tilfellene a) - f) på samme måte beskikkede matriser ble til å begynne med bragt til å reagere i og ved celleveggene med følgende gasser ved til en begynnelse 200-400 torr og ved en temperatur på ca. 40-60°C:

a) ammoniakk

b) metylamin

c) etylamin

d) dimetylamin

e) diet.ylamin

f) n-propylamin.

Kondensasjonsreaksjonene startet med en gang under

temperaturøkning hos matrisen. Man gassbehandlet materialet således at reaksjonstemperaturen, målt i sentrum av lettplastmatrisen, ikke steg -til over 65°C og etter 5 timer ble gassbehandlingen utført i 1 time ved normaltrykk og deretter 1 time ved 900 torr. Deretter ble det fjernet mindre mengder aceton og aminer ved evakuering. Man oppnådde i tilfellet a) - f) kombinasjonslettplaster, som hovedsakelig var beskikket med kon-densasj onsprodukter av 1 mol cyanursyreklorid og 2 mol av de anvendte aminer og som videre var gjennomboret med sammenfiltede nåler av tilsvarende aminhydroklorider.. De ved de målte dimensjonsendringer oppnådde irreversibelt fikserte volumøkninger var følgende:

a) 34 volum*

b) 38 volum*

c) 44 volum*

d) 39 volum*

e) 40 volum*

f) 45 volum*.

Da de åpencellede lettplasterne a) - f) ble vasket

med kaldt vann, befridd fra inngående aminhydroklorider og tørket i vakuum fikk man åpencellede hårdlettplaster, hvori ca. 30 - 45 vekt* lavmolekylære, herbicid virksomme stoffer var innleiret. Når cyanursyrekloridet ble erstattet med triklor- og tetraklorpyrimidin fikk mån etter gjennomført kondensasjon med ammoniakk resp. etylamin klorholdige, lavmolekylære kondensater inneholdende åpencellede depotlettplaster med en irreversibelt fiksert volumøkning på ca. 35..volum*, beregnet på utgangsmatrisens volum 750 cm<3.>

Eksempel 15.

Man gikk frem analogt eksempel 14 og gjennomførte beskikningen av polyuretanlettplastkvadrene fuktfritt med følgende blandinger i metylenklorid og trietylamin som oppløs-ningsmiddel: a) 26 vektdeler bis-klormaursyreester av 2 mol fosgen og heksandiol. b) 20 vektdeler bis-karbamidsyreklorid av 1 mol heksametylendiisocyanat og 2 mol klorhydrogen. c) 24 vektdeler bis-karbamidsyreklorid av 1 mol N,N'-cyklo-heksylheksametylendiamin og 2 mol fosgen.

d) 28 vektdeler metylheksahydroftalsyreanhydrid.

e) 25 vektdeler adipinsyrediklorid.

f) 24 vektdeler isoftalsyrediklorid.

g) 22 vektdeler tereftalsyredimetylester.

h) 28 vektdeler tereftalsyre-bis-hydroksyetylester.

Man gassbehandlet de med de nevnte reaksjonskomponenter beskikkede matriser ved 14 torr og ved en temperatur på 40-70°C med etylendiamin og varierte diamindamptrykket mellom 14 torr og 780 torr fem ganger i løpet av 5 timer og fjernet endelig ikke omsatt etylendiamin i vakuum. Etter utvaskning av lettplastene med vann fremkom halvhårde til hårde kombinasjonslettplaster, som til ca. 50 vekt* besto av fiksert polykondensat og som hadde følgende-irreversibelt fikserte volumøkninger, beregnet på utgangsvolumet hos matrisen 750 cm<3>:

a) 58 volum* e) 39 volum*

b) 54 volum* f) 29 volum*

c) 59 volum* g) 25 volum*

d) 34 volum* h) 24 volum*

Eksempel 16.

Dette eksempel viser det overraskende resultat at også aggressive gasser som fosgen kan anvendes for grenseoverflatereaksjonen i og ved celleveggen hos lettplastene ifølge oppfinnelsen, idet den anvendte matrise med hensyn til struktur og farveløshet ikke angripes eller skades.

Den i eksempel 1 anvendte polyuretanlettplastmatrisen (26 vektdeler) med dimensjoner 15 cm x 10 cm x 5 cmble beskikket med en.blanding av 24 vektdeler bisfenol A og 100 vektdeler 10*-ig vannholdig natronlut ved 60°C.og ble avkjølt, idet mengder av bisfenol A resp. natriumsalter i form av sammenfiltede krystaller gjennomstrømmet og delvis gjennomtrengte lamellveggene i lettplasten således at allerede ved beskikningsforløpet ble matrisens åpencellethet øket. I et glassbeger med slepet kork ble matrisen gassbehandlet, i hvis sentrum det ble innført et termometer, til en begynnelse ved 20 torr, med fosgen, idet matrisens indre temperatur steg opp til ca. 40°C. Trykket fikk stige til 500 torr, hvoretter trykket ved strupet fosgentilførsel på nytt ble senket til 20 mm og man gikk frem deretter i løpet av 3 timer gjentatte ganger på den omtalte måte ved at fosgen ble bragt til å reagere ved varierende trykk i og ved celleveggene. Deretter ble spor av fosgen fjernet i vakuum og den polykarbonat-modifiserte matrisen ble gassbehandlet med ammoniakk, idet klor-karbonylendegrupper ble overført til uretangrupper. Selv om ved reaksjonens begynnelse verken det vannholdige alkaliske mil-jø eller bisfenol A virket svellende på matrisen hadde de dannede polykarbonater en sterk dimensjonsøkende virkning. Lettplasten vokste i dimensjoner og under fremadgående økning av åpencelletheten. Etter avsluttet reaksjon ble det fjernet dannet kokesalt ved gjentatt utvaskning av kombinasjonslettplasten med vann og etter tørkning i vakuum fikk man et polyuretanpolykarbonat-mykskum, som sammenlignet med matrisen hadde følgende dimensjonsendringer:

Matrise: 15 cm x 10 cm x 5 cm = 750 cm<3.>

Sluttprodukt: 16,8 cm x 11,4 cm x 5,7 cm = 1010 cm<3>.

Den irreversibelt fikserte volumøkning gikk således opp til ca. 260 cm ., dvs. 'den prosentuelle volumøkning til ca. 35*, beregnet på utgangsmatrisens volum. Den oppnådde lettplast var overraskende mykere i grepet enn matrisen.

Da man gjentok forsøket, men erstattet kvaderen

med polyuretanlettplastpartikler og dessuten anvendte 5 vektdeler av en tetrafunksjonell, over metylengrupper forlenget bisfenol, får man en polyuretanlettplast med sterkt nettdannet poly-karbonatdel. Ved klistring av partiklene med en diisocyanato-polyester av 2 mol 4,4'-diisocyanatodifenylmetan og 1 mol av en adipinsyreetylenglykolpolyester med en middelmolekylvekt på

2000 og etterfølgende reaksjon med luftens fuktighet oppnår man åpencellede, høyverdige kombinasjonslettplaster med utmerket lydisoleringsegenskaper.

Hvis man øket polykarbonatdelen således at kombinasjonslettplasten inneholdt ca. 85 vekt* fast fikserte polykarbonater fremkom åpencellede, hårde kombinasjonslettplaster, hvis irreversibelt fikserte volumer gikk opp til nesten 100 volum*

av den anvendte matrisens volum 750 cm<3>.

Eksempel 17.

Man utførte beskikningen av polyuretanlettplast-matrisene i henhold til eksempel 16 med følgende høymolekylære oppløselige stoffer: a) 20 vektdeler av en sterkt forgrenet polyester av ftalsyre og trimetylolpropan (0H-* = 8,5), 30*-ig oppløst i etylacetat. b) 20 vektdeler av en høymolekylær polyuretan av en adipinsyre-etylenglykol-neopentylglykol-dietylenglykol-samester (OH-tall 56) og l-metylbenzen-2,4-diisocyanat. c) 20 vektdeler av en høymolekylær polyuretan, bestående av de under punkt b) angitte komponenter, men på basis av heksametylendiisocyanat. d) 20 vektdeler av en polyuretandispersjon med innebygd N-metyldietanolamin (5 vekt*). e) 20 vektdeler av en høymolekylær polykarbamid av 1 mol heksametylendiisocyanat og 1 mol N,N'-diisopropylheksametylendiamin. f) 20 vektdeler av.en polytiokarbamid av heksametylendiamin og svovelkarbon. g) 20 vektdeler av en forgrenet polyacetal av 1 mol trietylenglykol, 1 mol glycerol og 1 mol 2,3-dibrombutendiol. h) 20 vektdeler av en i metylenklorid oppløselig polyhydan-toin, som er fremstillet av 4,4'-diisocyanatodifenyImetan■og

aromatisk substituert bis-glycinestere.

i) 20 vektdeler av en polyisocyanurat-polyuretan av 1 mol N,N'-N"-triisocyanatoheksylisocyanurat og 3,5 mol heksandiol.

j) 20 vektdeler av en a, w-dikarbamid,- fremstillet av a,o)-di-isocyanatoheksyluretan-polyoksyetylen med en middelmolekylvekt på 2000 og ammoniakk.

k) 20 vektdeler av en a,u-dikarbamid av en a ,co'-diisocyanato-heksyluretanpolyacetal av trietylenglykol og formaldehyd. 1) 20 vektdeler av en polyesteramid av adipinsyre, etanolamin og dietylenglykol (OH-tall 82).

Man går frem som i eksempel 16, men erstatter fos-gengasstrømmen med en vannfri formaldehydgass, som hadde et maursyreinnhold på 0,05*. Man gjennomførte først reaksjonen i og ved celleveggene ved 20-60 torr og øket deretter trykket kontinuerlig i løpet av 2 timer til 740 torr. Etter avsluttet grenseoverflatereaksjon som skjedde under nettdannelse av de under a) - 1) angitte beskikningskomponenter under katalytisk virkning av maursyre, ble monomer formaldehyd overført innen matrisecellene ved gasabehandling med ammoniakk til heksametylen-tetramin. Man oppnådde halvhårde, fullstendig åpencellede kombinasjonslettplaster, som til mer enn 50 vekt* besto av nettdannede polyestere, polyuretaner, polyisocyanurat-polyuretaner, polykarbamider, flammebestandige polyacetaler, polyesteramider, polyhydantoiner eller polytiokarbamider og hadde følgende irreversibelt fikserte volumøkninger, beregnet på utgangsmatrisens volum 750 cm :

a) 69 volum* g) 33 volum*

b) 72 volum* h) 28 volum*

c) 55 volum* i) 25 volum*

d) 33 volum* j) 30 volum*

e) 45 volum* k) 34 volum*

f) 43 volum* 1) 29 volum*

Eksempel 18.

Man gjennomførte beskikningen av polyuretanlett-plastmatrisene ifølge eksempel 16 for gjennomføring av oksydativt foregående fasegrenseoverflater med følgende reaksjonskomponenter:

a) 20 vektdeler o ,o'-dimetylfenol, oppløst i 30 vektdeler vannfri pyridin, 0,2 vektdeler kobber-I-klorid og 0,2 vektdeler kobber-II-klorid. b) 20 vektdeler av en linoljefettsyreglycerid, som i middeltall hadde en fri OH-gruppe og hadde blitt omsatt med l-metyl-benzen-2 , 4-diisocyanat til bis-uretan, samt 0,4 vektdeler

..:: koboltnaftenat.

c) 20 vektdeler av en blanding av 5 vektdeler anilin, 5 vektdeler 4,4'-diaminodifenylmetan, 5 vektdeler o-aminofenol, 5 vektdeler p-fenylendiamin og 15 vektdeler av en høymole-kylær a,to-diaminopolyuretan med middelmolekylvekt 2000,

som ble fremstillet av en lineær a,oa-dihydroksypolypropy-lenglykol ved omsetning med p-nitrofenylisocyanat og etter-følgende hydrering. Denne blanding inneholdt dessuten 40 vektdeler vannfri trietylamin, 0,2 vektdeler kobber-I-klorid og 0,4 vektdeler kobber-II-klorid.

De svellede matriser ble gassbehandlet ved normaltrykk i løpet av flere timer ved værelsestemperatur og senere ved 80°C med luft, idet allerede etter en kort tid det skjedde en oksydativ molekyløkning og de dannede fargede faststoffer forsterket matrisen åpencellet. De gulaktige til brunsorte kombinasjonslettplastene inneholdt polyfenylenoksyder og polymere farvestoffer, fullstendig støvfritt fiksert og hadde følg-ende irreversibelt fikserte volumøkninger, beregnet på utgangsmatrisens volum 750 cm<3>:

a) 48 volum*

b) 52 volum*

c) 38 volum*

Eksempe l 19.

Man gjennomførte beskikningen av en polyuretanlettplastkvader ifølge eksempel 1 med 80 vektdeler av en flytende addisjonsforbindelse av 1 mol trietylamin og 3 mol maursyre og gassbehandlet matrisen ved 95°C med svoveldioksyd ved normaltrykk. Reduksjon av svoveldioksydet til svovel startet med en gang. I løpet av ca. 3 timer ble det fiksert 10 vektdeler svovel støvfritt i matrisen. Deretter ble det vasket kombinasjonslettplasten som besto av ca. 29 vekt* åpencellet fiksert svovel, med vann for fjerning av overskudd av reduksjonsmiddel og ble tørket i vakuum. Produktet hadde en irreversibel fiksert volumøkning på 28 volum* og hadde høyere flammebestandighet enn matrisen.

Eks empel 20.

Polyuretanlettplastkvadere med samme størrelse og kjemiske sammensetning som i eksempel 1 ble beskikket med følg-ende uorganiske og organiske syrer:

a) 20 vektdeler fosforsyre, 80 vektdeler vann,

b) 20 vektdeler fosforsyrling, 80 vektdeler vann,

c) 5 vektdeler vannholdig svovelsyre og 15 vektdeler vannholdig fosforsyre, 80 vektdeler vann,

d) 20 vektdeler oksalsyre, 80 vektdeler vann,

e) 20 vektdeler antimonylvinsyre i 80 vektdeler vann,

f) 20 vektdeler monomer akrylsyre i 80 vektdeler vann,

g) 10 vektdeler polyakryIsyre i 80 vektdeler vann,

h) 20 vektdeler av et sampolymerisat av akrylsyre, metakryl-amid, maleinsyreanhydrid og styren (2:1:0,5).

Deretter ble matrisene gassbehandlet med ammoniakk ved 2 torr under samtidig vannfjerning og ammoniakktrykket ble øket i løpet av 6 timer til 760 torr. Man fikk kombinasjonslettplaster, som var helt åpencellet og inneholdt over 50 vekt* av tilsvarende ammoniumsalter. De hadde følgende irreversibelt fikserte volumøkninger, beregnet på matrisematerialets utgangsvolum 750 cm<3>.

a) 27 volum* e) 24 volum*

b) 25 volum* f) 29 volum*

c) 15 volum* g) 25 volum*

d) 31 volum* h) 33 volum*.

Kombinasjonslettplastene d) og e), som inneholdt

ammoniumoksalat og ammoniumsalter av antimonylvinsyre, var ubrennbare mens■matrisen hadde høy avbrenningshastighet. Eksempel 21.

Man anvendte den i eksempel 1 omtalte polyuretanlettplast som matrise. 26 vektdeler av lettplasten ble gassbehandlet i form av partikler med en diameter på ca. 6-7 mm i et reaksjonsrør samtidig med ammoniakk og vannfri karbondioksyd i motstrøm, idet spontant ble dannet ammoniumkarbaminat, som ble fiksert i polyuretanlettplas.tmatrisen i en mengde på ca.

75 vekt*. Derved ble partiklene utvidet, og man tilveiebragte en irreversibel fiksert volumøkning på ca. 50 volum*, beregnet på de innsatte polyuretanlettplastpartiklers volum. Lettplastene som således inneholdt en stor mengde ammoniumkarbaminat av-ga ved innarbeidelse i jorden ammoniakk vesentlig langsommere enn ubestandig pulverformet ammoniumkarbaminat.

■ Eksem pel 22.

Man anvendte den i eksempel 1 omtalte polyuretanlettplast med dimensjonen 15 cm x 10 cm x 5 cm (750 cm3) som matrise. Kvadrene (26 vektdeler) ble beskikket med følgende reaksj onskomponenter:

a) 30 vektdeler kalsiumklorid, 40 vektdeler vann,

b) 20 vektdeler magnesiumklorid, 8 vektdeler magnesiumoksyd, 60 vektdeler vann, 5 vektdeler av en kationisk polyuretandispersjon i vann (30*-ig),

c) 10 vektdeler kalsiumklorid, 10 vektdeler magnesiumklorid,

5 vektdeler av en kationisk polyuretandispersjon (30*-ig

1 vann),

d) 30 vektdeler av en 30*-ig natriumsilikatoppløsning, 2 vektdeler kalsiumoksyd, 2 vektdeler nyutfelt aluminiumoksyd, 2 vektdeler magnesiumoksyd og 5 vektdeler av en kationisk polyuretandispersjon (30*-ig i vann).

De således beskikkede matriser ble gassbehandlet ved 4' torr under samtidig fjerning av vann med to gasstrømmer som besto av ammoniakk og karbondioksyd og som fikk innvirke på matrisen i motstrøm. I tilfellene a) - c) foregikk i løpet av 3 timer dannelse av uoppløselige kalsium- resp. magnesium-karbonater, som ble fiksert åpencellet og støvfritt i filtet form og sammen med dannet ammoniumklorid. I tilfellet d) foregikk en langsom kondensasjon til polykiselsyrer og silikater, som følge av den langsomme utfelling og langsomme kondensering ble fiksert meget godt i matrisen. Man oppnådde halvhårde kombinasjonslettplaster, som til ca. 50 vekt* besto av uorganiske stoffer, som ble fiksert støvfritt og hadde god flammebestandighet. Materialet hadde følgende irreversibelt fikserte volumøk-ninger sammenlignet med matrisens utgangsvolum 750 cm<3>:

a) 11,8 volum* c) 12 volum*

b) 13,9 volum* d) 8 volum*.

Da polykiselsyren ved forsøket d) ble tilveiebragt ved gassbehandling av matrisen d) med fosgen fåes økende aktive kiselsyrer, som inneholdt klorkarbonylgrupper og ved ammoniakk-gassbehandling ble omdannet til nitrogenholdige polykiselsyrer med ukjent konstitusjon.

Eksempel 25.

Man går frem analogt med eksempel 22 og anvendte

de i eksempel 1 omtalte elastiske polyuretanlettplastkvadrerne. Man gjennomførte beskikningen av matrisene til en begynnelse

med følgende komponenter:

a) 10 vektdeler finpulverisert titandioksyd, suspendert i 60 volumdeler vann og 20 volumdeler av en vann.noIdig, ca.

40*-ig gummilateks og 5 vektdeler kalsiumoksyd.

b) 10 vektdeler finpulverisert kiselsyre, suspendert i 60 volumdeler vann og 20 vektdeler av en vannholdig, ca. 40*-ig poly-2-klorbutadienlateks, 5 vektdeler magnesiumhydroksyd.

c) 10 vektdeler finpulverisert aluminiumoksyd, suspendert i

'60 volumdeler vann og 20 vektdeler av en vannholdig, 40%-ig

lateks av akrylnitril-, styren- og butadien-sampolymerisat,

5 vektdeler bariumhydroksyd.

d) 10 vektdeler antimontrioksyd, suspendert i 60 volumdeler vann og 20 vektdeler av en vannholdig, ca. 42%-ig poly-2-klor-butadienlateks, 5 vektdeler sinkhydroksyd. e) 10 vektdeler bariumsulfat, suspendert i 60 volumdeler vann og 20 vektdeler av en vannholdig, ca. 40%-ig polydimetyl-siloksanlateks, 5 vektdeler aluminiumhydroksyd. f) 10 vektdeler finpulverisert ammoniumhydrogenfosfat, suspendert i 60 volumdeler metanol, 5 vektdeler titantetrabuty1-ester. g) 10 vektdeler finpulverisert ammoniumhydrogenfosfat, suspendert i 60 volumdeler aceton, som inneholdt 8 vektdeler opp-løst celluloseacetat, 5 vektdeler tinn-II-hydroksyd. h) 10 vektdeler antimontrioksyd, suspendert i 60 volumdeler toluen, som inneholdt 8 vektdeler klorert gummi i oppløsning.

Alle matriser ble deretter gassbehandlet under samtidig fjerning av vann med svoveldioksyd med 3 torr. I samtlige tilfeller a) - h) fikk man kombinasjonslettplaster med forbedret flammebestandighet, åpencellet fikserte metalloksyder og metallsulfiter og en fremstående forråtnelsesbestandighet. De

oppnådde irreversibelt fikserte volumøkninger var følgende:

a) 8 volum* e) ; 7 volum*

b) 9 volum* f) 8 volum*

c) 10 volum* g) 10 volum*

d) 9 volum* h) 9 volum*

Eksempel 24.

Man anvendte de i eksempel 1 omtalte polyuretanlettplastkvadrerne med dimensjonen 15 cm x 10 cm x 5 cm (750 cm<3>, 26 vektdeler) og gjennomførte beskikningen med følgende høymolekylære reaksjonskomponenter: a) polystyrenoppløsning med 4 vekt* innpolymerisert akrylamid (20 vektdeler faststoff), b) polybutadienoppløsning med 2 vekt* innpolymerisert metakrylsyre-3-hydroksypropylester (20 vektdeler faststoff), c) polykloroprenlateks med 3 vekt* sampolymerisert metakrylsyre-B-hydroksypropylester (20 vektdeler faststoff), d) polyamidoppløsning av en sampolyamid av kaprolaktam, heksametylendiamin og adipinsyre i 90*-ig vannholdig butanol

(20 vektdeler faststoff),

e) oppløsning av et forsåpet eten-vinylacetat-sampolymerisat (0,8* OH) (20 vektdeler faststoff), f) dispersjon av et vinylklorid-eten-metakrylamid-sampolymerisat som lateks (20 vektdeler faststoff)., g) polyuretanleteks av en polyester av adipinsyre, etylenglykol, neopentylglykol, heksametylendiisocyanat og N-mety1-dietanol-amin (20 vektdeler faststoff), h) akrylnitril, butadien og styren-akrylamid-lateks (20 vektdeler faststoff).

I samtlige tilfeller a) - h) ble vann resp. organisk oppløsningsmiddel fjernet ved 2-10 torr under samtidig gassbehandling av de beskikkede matriser med gassformet formaldehyd, som var fortynnet med karbondioksyd eller nitrogen i for-hold 1:1, idet en koagulerende nettdannelse resp. utfelling av de polymere i matrisen fant sted. Man oppnådde halvhårde, åpencellede lettplaster, som besto av ca. 50 vekt* nettdannede, åpencellede og klebefritt fikserte polymere. Man kunne.bestemme følgende irreversibelt fikserte volumøkninger:

a) 25 volum* e) 20 volum*

b) 22 volum*. f) 24 volum*

c) 19 volum* g) 17 volum*

d) 17 volum* h). 24 volum*

Eksempe l 24.

De i ekempel 1 anvendte polyuretanlettplastkvadrerne med dimensjoner 15 cm x 10 cm x 5 cm (26 vektdeler) ble beskikket i en første fase med oppløsninger eller suspensjoner av følg-ende hydroksylgruppeholdige eller aminogruppeholdige reaksjonskomponenter i etylacetat:

. a) 9 vektdeler 1, 4-butylenglykol, .

b) 11 vektdeler heksandiol,

c) 5 vektdeler N,N-dimetylhydrazin og hydrazinhydrat (2:1),

d) 6 vektdeler N,N-bishydroksyetylhydrazin,

e) 8 vektdeler maursurt salt av 2 mol maursyre og 1 mol heksametylendiamin,

f) 18 vektdeler heksametylendikarbamid,

g) 11 vektdeler flytende salt av 1 mol m-xylylendiamin og 2 mol maursyre,

h) 17 vektdeler adipinsyredihydrazid,

i) 15 vektdeler av en fra 1 mol fenol og 5 mol formaldehyd i

nærvær av trimetylheksahydrotriazin fremstillet metylol-gruppeholdig resoltype,

j) 9 vektdeler etanolamin,

k) 6 vektdeler N-metyldietanolamin,

1) 30 vektdeler av, et bis-ketimin av 2 mol cykloheksanon og 1

mol heksametylendiamin,

m) 17 vektdeler av en'cykloheksanon-formaldéhydharpiks av 1 mol cykloheksanon og 3 mol formaldehyd, som ble fremstillet med trimetylheksahydrotriazin som katalysator,

n) 7 vektdeler trimetylolmelamin og 2 vektdeler dimetylol-karbamid,

o) 8 vektdeler av et addisjonsprodukt av 1 mol kaprolakton og

1 mol hydrazin,

p) 12 vektdeler bishydroksyetylert hydrokinon,

u) 15 vektdeler benzokinon.

Samtlige prøver ble gassbehandlet under de i eksempel 24 angitte betingelser med formaldehyd ved 70°C, idet det foregikk addisjon, polyaddisjon og kondensasjon under vannavspaltning. Man oppnådde helt åpencellede kombinasjonslettplaster, som hadde følgende irreversibelt fikserte volumøkninger:

a) 20 volum* i) 28 volum*

b) 24 volum* j) 19 volum*

c) 30 volum* k) 17 volum*

d) 28 volum* 1) 39 volum*

e) 35 volum* m) 35 volum*

f) 24 volum* n) 25 volum*

g) 19 volum* o) 18 volum*

h) 20 volum* p) 22 volum*

q) 25 volum*

Eksempel 26.

Et polyuretanlettplastkvader ifølge eksempel 25

med der angitte dimensjoner ble beskikket med 60 vektdeler kry-stallisert og finmalt butadiensulfon og 2 vektdeler a,a'-azo-diisobutyronitril og matrisen ble oppvarmet under et nitrogen-trykk på 3 ato til 95°C. Etter 3 timer ble det evakuert og ikke omsatt butadiensulfon ekstrahert med vann. Man fikk en. åpencellet, halvhård kombinasjonslettplast, som til ca. 55 vekt* besto av høymolekylær polybutadiensulfon. Den irreversibelt fikserte volumøkning hos lettplasten gikk opp til 59 volum*, beregnet på utgangsmatrisens volum 750 cm<3>.

Eksempel 27-

Man går frem analogt med eksempel 1 og anvendte

de der omtalte polyuretanlettplastkvadrerne med samme dimensjoner (26 vektdeler). Beskikningen av kvadrerne skjedde i tilfellene a) - g) nedenfor med 30 vektdeler av en 15*-ig vannholdig sølvnitratoppløsning.

Man gjennomførte fasegrenseoverflate-ionereaksjonen i og ved celleveggen med følgende gasser ved 20 torr:

a) klorhydrogen

b) fosfortriklorid

c) fosforoksyklorid

d) tionylklorid

e) sulfurylklorid

f) titantetraklorid

g) kiseltetraklorid

h) bromhydrogen.

Man fikk fullstendig åpencellede kombinasjonslettplaster, hvori den krystallinske sølvkloriddelen var støvfritt fiksert og forelå åpencellet i en mengde på ca. 35-40 vekt*.

Etter utvaskning med vann og tørkning i vakuum hadde sølvklorid-kombinasjonslettplastene høy lysfølsomhet. De hadde følgende irreversibelt fikserte volumøkninger, beregnet på utgangsmatrisens volum 750 cm3:

a) 15 volum* e) 16 volum*

b) 18 volum* f) 14'volum*

c) 19 volum* g) 18 volum*

d) 14 volum*

Eksempel 28.

Man anvendte den i eksempel 1 omtalte matrise og utførte beskikningen med følgende reaksjonskomponenter i metylenklorid: a) 20 vektdeler heksametylendiamin og 4 vektdeler kobbersulfat,

b) 20 vektdeler benzokinon,

c) 20 vektdeler m-xylylendiamin,

d) 20 vektdeler stearylisocyanat,

e) 20 vektdeler av en forgrenet polyeterpolyuretan med fenyl-uretanendegrupper (molvekt 4000), f) 20 vektdeler av en polyuretan med butanonoksim-endegrupper (molvekt 4000) , . g) 20 vektdeler av en polyuretan av 1,4 mol'2,3-dibrombutendiol og l-metylbenzen-2,4-diisocyanat,

h) 20 vektdeler av en diuretan av 2 mol heksaklorisopropanol

og 1 mol 4,4'-diisocyanatodifenylmetan,

i) 20 vektdeler av en polyuretan av 1,5 mol bisfenol A og 1 mol heksametylendiisocyanat.

I tilfellet a) gassbehandlet man med karbondioksyd, i tilfellet b) med ammoniakk, i tilfellet c) med karbonsvovel,

i tilfellet d) med maursyre og i tilfellet e) - i) med etylendiamindamper. Man fikk fullstendig åpencellede kombinasjonslettplaster, hvori polymere karbonsure salter (a), grafittak-tige benzokinon-ammoniakk-kondensat (b), poly-ditiokarbaminsure salter (c), N-formyl-stearylamin (d) og høymolekylære polyuretan-polykarbamider (e-i) var åpencellet fiksert til ca. 50-60 vekt*. De hadde følgende irreversibelt fikserte volumøkninger, beregnet på utgangsmatrisens volum 750. cm<3>:

a) 34 volum* f) 27 volum*

b) 38 volum* g) 32 volum*

c) 40 volum* h) 34 volum*

d) 22 volum* i) 25 volum*

e) 25 volum*

Eksempel 29.

Man anvendte de i eksempel 2d omtalte polyuretan-lettplastmatrisene i form av partikler med et tverrsnitt på

0,6 cm (26 vektdeler) og utførte beskikningen med følgende blandinger dispergert i aceton: a) 5 vektdeler 80*-ig■vannholdig fosforsyre, 10 vektdeler dis-perse jordbestanddeler (havejord), som til ca. 20* besto av

oppslembare partikler, 70* sandlignende bestanddeler og 10*

huminstoffer.

b) Analogt med a), men dessuten med en blanding av 8 vektdeler natriumsilikat, natriumaluminat og magnesiumklorid (1:1:1). c) Analogt med a), men dessuten med 5 vektdeler av en malein-halvester av maleinsyreanhydrid og N-metyldietanolamin.

Man gjennomførte i tilfellene a) - c) grenseover-flatereaksjonene i og ved celleveggen ved gassbehandling med ammoniakk og karbondioksyd i motstrøm, idet gassbehandlingen ble foretatt i flere timer ved normaltrykk. Man fikk åpencellede lettplaster med et høyt innhold av ammoniumkarbaminat, ammoniumhydrogenkarbonat og ammoniumkarbonat, hvis spaltning til ammoniakk og karbondioksyd var nedsatt sammenlignet med pulverformet ammoniumkarbaminat. Ved partiell aminolyse av polyestersegment-er i matrisen ble partiklenes nitrogeninnhold øket og dessuten ble det oppnådd en jevn og forbedret forråtnelse ved anvendelse

■av lettplasterne som jordforbedringsmiddel. De brunaktige, åpencellede kombinasjonslettplastpartikler hadde følgende irr-reversibelt fikserte volumøkninger, beregnet på den anvendte matrisens volum:

a) ' 34 volum*

b) 28 volum*

c) 30 volum*.

Eksem pel 30.

Man anvendte de i eksempel 29 omtalte hydrofile og

i vann sterkt svellede, elastiske polyuretanlettplaster med polyacetal- eller polyetylenoksydsegmenter og anvendte kvadrere med dimensjoner 15 cm x 5 cm x 10 cm (28 vektdeler) som matriser. Man utførte beskikningen med følgende reaksjonskomponenter:

a) 28 vektdeler gelatiner i vannoppløsning,

b) 28 vektdeler av et bissulfonamid av 1 mol heksametylendiamin og 2 mol metansulfokloridj

c) 28 vektdeler rørsukker i vannoppløsning,

d) 28 vektdeler antranilsyre i alkoholisk oppløsning,

e) 28 vektdeler karbamid.

De beskikkede matriser a) - d) ble beskikket med

formaldehyd ved normaltrykk på 20 - 40°C, mens matrisen e) ble gassbehandlet med gassformet ammoniakk ved 145°C. Etter tørkning i vakuum fikk man åpencellede, halvhårde kombinasjonslettplaster a) - d) av tilsvarende formaldehydkondensat og i tilfellet e) en biuretrik, av biuret- og karbamidkrystaller gjennomtrengt lettplast med høy åpencellethet, som også ble bibeholdt etter utløs-ning av karbamidkrystallene med vann. Kombinasjonslettplastene a) - e) hadde celleformede anordnede faststoffdeler på mer enn 50 vekt*, som var støvfritt fiksert og hadde følgende irreversibelt fikserte volumøkninger, beregnet på den anvendte matrises volum 750 cm<3>:

a) 24 volum* d) 38 volum*

b) 36 volum* e) 42 volum*

c) 30 volum*.

De under a") av åpencellet fiksert og til over 50

vekt* av nettdannede gelatiner bestående, luftgjennomtrengelige, praktisk talt 100*-ige åpencellede, halvhårde lettplaster var etter befrielse for spor av formaldehyd et fint næringssubstrat for forskjellige sopp- og bakteriekulturer med høy opptagnings-evne for næringsoppløsninger og samtidig optimal luftgjennom-trengelighet og høy oppsugningsevne. Den halvhårde lettplasten kunne anvendes som bærer for bare lett nettdannet og vannoppløse-lige gelatiner, idet disse kan fikseres i matrisen åpencellet, støvfritt og luftgjennomtrengelig i opptil 90 vekt*.

Eksempel 31-

Man går frem analogt med eksempel 30 og anvendte som matriser kvadrer med dimensjoner 15 cm x 5 cm x 10 cm (28 vektdeler). Man utførte beskikningen av matrisene med følgende reaks j onskomponenter: a) 20 vektdeler benzofenon i alkoholisk oppløsningsom inneholder 3 vektdeler oppløst natrium,

b) 20 vektdeler benzokinon i 80 vektdeler etanol,

Claims (31)

1. c) 20 vektdeler kloranil, oppløst som under b),

   d) 20 vektdeler- maleinsyreanhydrid i 90 vektdeler metylenklorid,

   e) 20 vektdeler kvikksølvklorid i mettet vannoppløsning. De således behandlede matriser ble gassbehandlet i et glasskår utstyrt med slipkork ved nedsatt trykk ved at i tilfellene a) - d) ble det anvendt cyklopentadien og i tilfellet e) eten som gasser. Man gjennomførte fasegrenseoverflatereaksjonen i og ved celleveggene langsomt i løpet av ca. 5 timer, fjernet deretter vedhengende oppløsningsmiddel i vakuum fra en vannstrålepumpe ved værelsestemperatur. Man fikk åpencellede, halvhårde-kombinasjonslettplaster, som inneholdt i tilfellet a) røde difenylfulven-prismer, i tilfellet b) cyklopentådienkinon og dicyklopentadienkinon, i tilfellet*c) cyklopentadienkloranil, i tilfellet d) cis-endometylen-3,6-A^-tetrahydroftalsyreanhydrid og i tilfellet e) krystallinske addukter av eten og kvikksølv-klorid til over 40 vekt*, beregnet på kombinasjonslettplastens vekt. Lettplastene hadde følgende irreversibelt fikserte volum-økninger, beregnet på volumet av den anvendte matrise 750 cm <3> :.

   a) 35 volum* d) 23 volum*

   b) 38 volum* e) 15 volum*

   c) 25 volum*. Hvis man erstatter cyklopentadienen med heksaklorcyklopentadien fikk man kombinasjonslettplaster av kinon- og heksaklorcyklopentadienaddukter med nedsatt brennbarhet. Da den ifølge d) dannede lettplast etter dets fremstilling ble gassbehandlet med ammoniakk fremkom på nytt åpencellede amid-og ammoniumgruppeholdige nitrogenrike kombinasjonslettplaster.

   P_a_t_e_n_t_k_r_a_v_£ 1. Fremgangsmåte for fremstilling av nye lettplaster, karakterisert ved at i og ved celleveggen hos i høy grad åpencellede, uretan- og/eller karbamid- og/eller amid-og/eller isocyanuratgruppeholdige lettplastmatriser gjennomføres omsetninger av monoisocyanater med gassformet ammoniakk, av polyepoksyder - fremstillet av 4,4'-dihydroksydifenyldimetylmetan og epiklorhydrin - med gassformet ammoniakk og/eller polyamindamper, av cyansyreestere og/eller polycyansyreestere - eventuelt i nærvær av polymeriserbare vinylforbindelser - med gassformet ammoniakk eller polyamindamper, av polyaminer med gassformet akrylnitril og/eller aldehyder av polykarboksylsyrer med gassformet metoksymetylisocyanat, av gassformet kloral med fosforsyrling eller dialkylfosfiter, av karbamid, tiokarbamid, dicyandiamid, melamin, aminer, fenoler eller cykloalifatiske ketoner med gassformede aldehyder, ionisk katalyserte polymerisasjoner av olefinisk umettede forbindelser i nærvær av gassformede alkylenoksyder og svoveldioksyd, anionisk katalyserte polymerisasjoner av kaprolaktam i nærvær av kaprolaktamdamper og gassformet metoksymetylisocyanat som katalysator, polymerisasjoner av eten og/eller diener med gassformet svoveldioksyd, ved hjelp av radikaldannere, lys, varme eller energirik stråling katalyserte polymerisasjoner av polymeriserbare, sampolymeriserbare eller podningspolymeriserbare vinyIgruppeholdige monomere - eventuelt i nærvær av gassformet svoveldioksyd,. formaldehyd eller maursyre - polymerisasjoner og polyaddisjoner av styren og maleinsyre- og fumarsyreanhydrid, deres estere eller polyestere med isocyanatoetyImetakrylat og gassformet ammoniakk og/eller etylendiamin, kondensasjoner av cyanurklorid med gassformet ammoniakk eller alkylaminer, omsetninger av bis-klormaursyreestere, polykarboksylsyreanhydrider, syreklorider og/eller estere med gassformet ammoniakk og/eller polyaminer, polykondensasjon av 4,4'-dihydroksy-difeny1-dimetylmetan i nærvær av syrebindende middel med gassformet fosgen, kondensasjoner av oppløsninger eller latekser av hydroksyl-, COOH-, amino-, amid-, uretan-eller karbamidgruppeholdige polymerer, sampolymere, podningspolymerisat eller polyaddisjonsprodukter med gassformet formaldehyd og/eller metoksymetylisocyanat, oksydasjons-, reduksjons-eller ionereaksjoner, diazoniumsaltdannelser eller néttdannende utfellingsreaksjoner, idet lettplastmatrisen - eventuelt under deltagelse i nevnte reaksjoner - svelles og den oppsvellede til- ■ stand hos lettplasten fikseres irreversibelt.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man som i det minste delvis åpencellet lettplast anvender en polyuretanlettplast.
3. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at man som i det minste delvis åpencellet lettplast anvender en åpencellet, elastisk polyuretanlettplast med volumvekt fra 8 til 60 kg/m <3> .
4. 4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 3, karakterisert ved at i det minste en av reaksjonsdeltagerne for reaksjonen ved celleveggen hos den i det minste delvis åpencellede lettplast innsettes ved undertrykk, normaltrykk eller overtrykk i form av gass, damp eller tåke.
5. 5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man som addisjonsreaksjoner gjennomfører omsetninger av monoisocyanater med gassformet ammoniakk.
6. 6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man som polyaddisjonsreaksjoner omsetter polyepoksyder fremstillet av 4,4'-dihydroksydifenyldimetylmetan og epiklorhydrin, med gassformet ammoniakk og/eller etylendiamin og/eller dietylentriamindamp.
7. 7. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man som addisjons- og polyaddisjonsreaksjoner omsetter cyansyreestere og/eller polycyansyreestere, eventuelt i nærvær av polymeriserbare vinylforbindelser, med gassformet' ammoniakk eller etylendiamin og/eller trietylentetramin.
8. 8. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man som polyaddisjonsreaksjoner omsetter . polyaminer og/eller polyamidoaminer med gassformet akrylnitril og/eller formaldehyd.
9. 9. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man som polyaddisjonsreaksjoner omsetter poly-karboksylsyre med gassformet metoksymetylisocyanat.
10. 10. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man som addisjonsreaksjoner gjennomfører addisjoner av gassformet kloral til dimetyl- eller dietylfosfit.
11. 11. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man som addisjons- og polyaddisjonsreaksjoner omsetter karbamid, tiokarbamid, dicyandiamid, melamin, anilin, 4,4'-diaminodifenylmetan, heksametylendiamin, isoforondiamin og/ eller xylylendiamin, fenol, 4,4'-dihydroksydifenyldimetylmetan, resorcin, pyrokatekin, pyrogallol og cykloheksanon med gassformet formaldehyd, kloral eller akrolein.
12. 12. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man som polymerisasjonsreaksjoner gjennomfører ionisk katalyserte polymerisasjoner av olefinisk umettede forbindelser i nærvær av gassformet propylenoksyd, vinylklorid, akrylnitril eller svoveldioksyd.
13. 13. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man. som ioniske polymerisasjonsreaksjoner polymeriserer etylenoksyd, propylenoksyd, epiklorhydrin, etylensulfid, fenylglycideter, styrenoksyd, cykloheksenoksyd, glykolkarbonat eller propiolakton i nærvær av gassformet etylenoksyd eller propylenoksyd.
14. 14. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man som polymerisasjonsreaksjoner gjennom-fører anionisk katalyserte polymerisasjoner av kaprolaktam i nærvær av kaprolaktamdamp og gassformet metoksymetylisocyanat som samkatalysator.
15. 15. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man som polymerisasjonsreaksjoner polymeriserer cyklopentadien, dicyklopentadien, cyklopenten, butadien eller eten med gassformet svoveldioksyd.
16. 16. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man gjennomfører ved hjelp av radikaldannere lys, varme eller energirik strålende katalyserte polymerisasjoner av styren, vinylklorid, vinylidenklorid, vinylacetat, metakrylsyre-3-hydroksypropylester, malein- og fumarsyrehalvestere, -di-eller -polyestere eller metakrylsyreglycidester i nærvær av gassformet svoveldioksyd, vinylklorid, formaldehyd eller maursyre .
17. 17. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man som koplede polymerisasjons- og polyaddis j onsreaks j oner gjennomfører polymerisasjoner og polyaddisjoner av styren, maleinsyre- og fumarsyreanhydrid eller deres estere eller polyestere med isocyanatoetylmetakrylat og gassformet ammoniakk og/eller etylendiamin.
18. 18. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4., karakterisert ved at man gjennomfører radikalisk katalyserte polymerisasjoner av akrylsyre, metakrylsyre, maleinsyre eller maleinsyrehalvestere med styren i nærvær av gassformet svoveldioksyd.
19. 19. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man gjennomfører kondensasjoner- av cyanurklorid med gassformet ammoniakk, metylamin, etylamin, propylamin, dimetylamin eller dietylamin.
20. 20. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man som polykondensasjonsreaksjoner omsetter bis-klor-maursyreestere, polykarboksylsyreanhydrider, syreklorider og/eller estere med gassformet ammoniakk og/eller etylendiamin.
21. 21. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man gjennomfører polykondensasjon av 4,4'-dihydroksy-difeny1-dimetyl-metan i nærvær av syrebindende middel med gassformet fosgen.
22. 22. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man gjennomfører kondensasjoner av oppløs-ninger eller latekser av hydroksyl-, C00H-, amino-, amido-, uretan- eller karbamidgruppeholdige polymere, sampolymere, podningspolymere og polyaddisjonsprodukter med gassformet formaldehyd og/eller metoksymetylisocyanat.
23. 23. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man som oksydasjonsreaksjon omsetter o,o'-dimetylfenol i nærvær av Cu(I)- og Cu(II)-salter og tertiære aminer med luft eller gassformet oksygen.
24. 24. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man som oksydasjonsreaksjoner omsetter linoljefettsyreglycerider og/eller linoljefettsyreamider, uretaner og polyuretaner i nærvær av koboltnaftenat med luft eller gassformet oksygen.
25. 25- Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man oksyderer anilin, 4,4'-diaminodifeny1-metan, o-aminofenol, p-fenylendiamin, N,N-dimetylanilin eller a,o)-diamino-polyuretaner i nærvær av Cu(I)- resp. Cu(II)-salter og pyridin eller tertiære aminer med luft eller oksygen.
26. 26. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man reduserer gassformet svoveldioksyd med addisjonsprodukter av 1 mol trimetylamin eller trietylamin og 3 mol maursyre til svovel.
27. 27. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert som ione- eller polyionereaksjoner omsettes uorganiske eller organiske monomere eller polymere syrer med gassformet fuktig ammoniakk til ammoniumsalter.
28. 28. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakteri sert ved at som ionereaksjoner omsettes kalsiumklorid-, magnesiumklorid-, natriumsilikat- eller aluminatoppløsninger med gassformet fuktig ammoniakk og karbondioksyd.
29. 29. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at som ionereaksjoner omsettes hydroksyder og oksyhydrater av kalsium, magnesium, aluminium, barium, sink, kisel eller titan med- gassformet fuktig svoveldioksyd..
30. 30. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man som ionereaksjon omsetter antimonylvinsyre med gassformet ammoniakk.
31. 31. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at man som polymerisasjonskomponenter anvender styren, oo-mety Istyren , vinylacetat, akry lsyremety lester, akrylsyrebutylester, metakrylsyremetylester, metakrylamidmetylol-metyleter, metakrylsyre-B-hydroksypropylester, maleinsyre-trietylenglykolhalvester, metakrylsyreglycidester eller isocyanatoetylmetakrylat.