NO753675L - - Google Patents

Description

Duker av ikke-vevet tøy.

Foreliggende oppfinnelse angår duker av ikke-vevet tøy, oppnådd på våt måte, i hvilken duk minst en av fiberkomponentene er krympbar eller har en latent skruelinje-f ormet krusning.

Med uttrykket "duker av ikke-vevet tøy" menes kontinuerlig fremstilte baner som har konstant bredde og ubestemt, lengde og som kan vikles opp på spoler med stor kapasitet.

X den tekniske litteratur beskrives fremgangsmåten for krymping av duker av ikke-vevet tøy, hvilke duker består av forskjellige, eventuelt forenede, fibermaterialer, f.eks. syntetiske fibre so» er krympbare eller har en latent skruelinjeformet krusning, men også blandinger av denslags syntetiske fibre med kunstige fibre av naturlig opprinnelse og visse

syntetiske fibre, som ikke har de ovenfor angitte egenskaper.

Alle disse fibre er forenet med hverandre på forskjellig måte. Disse duker fremstilles vanligvis enten på tørr måte på teks-tilaaskiner ved avsetning ved hjelp av luft eller ved karding, eller på våt måt© på papirmaskiner, hvorved fibrene disper-geres i vann og avsettes på maskinens vire.

Man har på tørr måte fremstilt en duk av ikke-vevet tøy inneholdende en blanding av rayonfibre, polypropenfibre og

polyvinylfibre, hvilke er forenet ved lett nåling. Deretter

er et syntetisk gitter innført mellom to skikt av denne duk, hvorved det således oppnådde sammensatte materiale pånytt er konsolidert ved nåling. Dette gitter gjør det mulig for det sammensatte materiale å bibeholde sin opprinnelige bredde på tross av at fibrene krymper ved den termiske krympningsbehand-lingen.

Man har også på tørr måte fremstilt en duk av ikke-vevet tøy på basis av kardede fibre av polyetylentereftalat.

Denne kontinuerlig fremstilte duk er en korslagt duk bestående av minst to skikt, og fibrene er forenet ved nåling på en egnet maskin. Duken av minst to skikt ledes deretter kontinuerlig gjennom en oppvarmningssone med en temperatur på ca. 150°C, for å fremkall©en krymping på minst 15 %, hvoretter den nedsenkes 1 et bad inneholdende 10 % av en elasto-mer, som tetter til mellomrommene mellom fibrene, slik at

det dannes et syntetisk lau:. , De i litteraturen beskrevne metoder for kontinuerlig krymping av en duk av ikke-vevet tøy fremstilt på tørr måte, kan imidlertid ikke tillempes på en duk av ikke-vevet tøy fremstilt på våt måte, ettersom denne har en alt for lav strekkbruddgrense når den forlater:papirmaskinens vire, og denne atrekkbruddgrensen kan ikke forbedres ved en enkel nåling.

Ettersom man ikke kan anvende samme krympningsmetoder for duker av ikke-vevet tøy oppnådd på våt måte, som for duker av ikke-vevet tøy oppnådd på tørr måte,©r det foreslått andre metoder som bedre er tilpasset ved krymping av duker av ikke-vevet tøy fremstilt på våt måte.

Man har således foreslått en fremgangsmåte for behandling av duker av ikke-vevet tøy dannet av fiberelementer eller partikkelelementer, hvilken fremgangsmåte innebærer at man i duken innfører i varme krympbare fibre, at man sikrer en myk og intim binding mellom fibrene, og at man underkaster den således sammenbundne duk en varmebehandling som er tilstrekkelig til å fremkalle en krymping av fibrene. Denne fremgangsmåte kan anvendes både for fiberstrukturer oppnådd på tørr måte som for fiberstrukturer oppnådd på våt måte. Også om denne fremgangsmåte relativt lett kan tillempes duker av ikke-vevet tøy oppnådd på våt måte, hvilke duker på forhånd er bundetbammen og tørket, kan den dog ikke tillempes forsøk på kontinuerlig å krympe en slik duk med en gang den har forlatt papirmaskinens vire, fordi den svake krympningskraft hos de krympbare fibre eller^fibrene med latent skruelinjeformet krusning, forutsetter at ingenting hindrer krympingen av duken. Selv ora man i litteraturen har beskrevet muligheten at aan fritt kan holde flere meter av duker inneholdende mere enn 30 g tørrstoff pr. m , viser det seg meget vanskelig, ja til og med umulig å gjennomføre kontinuerlig krymping ved varmebehandling av en fuktig, ikke båret duk fri for kjemisk bindemiddel, ettersom den under påvirkning av sin egen vekt og på grunn av sin lave strekkholdfasthet tenderer til for-lengelse og deformasjon, noe som motarbeider og opphever krympingen av de krympbare fibrene eller fibrene med latent skruelinjeformet krusning. Hvis man tilslutt forsøker å krympe samme duk i fuktig tilstand oppebåret på en transportør av kjent type, så reduseres energien for fiberkrympingen av friksjonskreftene. Denne mangel forsterkes av at synkronisering av de på hverandre følgende organer i maskinen for fremstilling av duken

er praktisk talt umulig med henblikk på dukens krymping, noe som medfører at duken utsettes for en mekanisk strekning som.

motvirker krympingen.

Man har derfor søkt å finne frem til en ny fremgangsmåte for kontinuerlig krymping av duker av ikke-vevet tøy oppnådd på våt måte, hvilken fremgangsmåte skulle gjøre det mulig å eliminere de ovenfor angitte mangler og samtidig å anvende høye hastigheter ved fremstilling og krymping av dukene.

Han har nu ifølge oppfinnelsen frembragt en ny fremgangsmåte for kontinuerlig krymping av en duk av ikke-vevet tøy fremstilt på våt måte, ved hvilken fremgangsmåte duken krym-

pes i sin opprinnelige fuktige tilstand, så snart den har forlatt viren.

Han har også funnet at man ved å tillempe denne krympingsfremgangsmåte på lkke-vevede duker, bestående av en

spesiell fiberblanding, oppnår en duk med interessante egenskaper.

Oppfinnelsen angår således en ny fremgangsmåte for kontinuerlig krymping av en duk av ikke-vevet tøy oppnådd på

våt måte, hvilken duk består av papirfibre og tekstllfibre i intim blanding,hvorved minst en av fiberkomponentene er krympbar eller har en latent skruelinjeformet krusning som kan fremstilles ved en kjemisk, termisk eller mekanisk behandling.

og hvorved duken eventuelt inneholder et kjemisk bindemiddel for fibrene, denne nye fremgangsmåte karakteriseres ved at duken så snart den har forlatt fremstilllngsmaskinens vire underkastes en mekanisk, sinusformet overmatning, hvoretter den underkastes krympningsbehandling og tørkes.

Oppfinnelsen angår også en duk av ikke-vevet tøy oppnådd på våt måte, hvilken duk består av papirfibre og tekstilfibre i intim blanding, hvorved 5-45 vektprosent av fibrene er krympet og/eller kruset, og eventuelt inneholder

et bindemiddel. Denne duk karakteriseres ved at den har en krepping orientert hovedsakelig i to på hverandre vinkelrette hovedretninger, hvorved kreppingen i den første retning omfatter fine og lange åser, uregelmessig fordelt med en avstand på 1-10 mm fra hverandre og med en høyde på 0,05-0,4 mm, og 1 den andre retningen 0,05-0,4 mm dype bølger mellom åsene, og at den har et forhold ^ på under 0,15 , der da er den tilsynelatende tetthet underet trykk på 50 p/cm2, og dv er den sanne tetthet. For gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tas først den på papirmaskinens vire dannede duk ved hjelp av en valse , hvoretter den innføres i en våtpresse, f.eks. bestående av to tangensielle valser, som Øker tørrinnholdet. Mot en av valsene i denne presse er det langs en generatrise anbragt en rakel, som mekanisk gir duken en sinusformet krusning.

Den krusede duken avsettes deretter på et transportbånd, som har en lavere hastighet enn vireduken.

Det er på dette transportbånd den mekanisk krusede duk underkastes krymping, noe som skjer uten spenning i frem-ma tningsretningen, ettersom den utviklede lengde av den krusede duk er større enn dukens faktiske lengde, og det eksisterer ingen friksjon mellom transportbåndet og duken, hvilken hviler på sinusbølgens kammer, som utgjør en ubetydelig del av flaten. Dessuten lettes krympingen i tverretningen ved at duken hviler kun med sinusbølgens kammer mot transportbåndet.

Den med rakelen frembragte mekaniske krusning, som kommer foran krympingen av duken, har mange fordeler. Blant disse kan man nevne, at krusningsrakelen gjør det mulig eksakt å regulere overmatingen til den ønskede grad, uten å fremkalle mekaniske komplikasjoner,

Rakelens tykkelse, angrepsvinkelen, som er vinkel-

en mellom pressvalsens vertikale tangentplan og rakelens plan, samt dukens fremmatningsfaastighet gjør det dessuten

mulig å påvirke sinusbølgens amplitude og frekvens. De ovenfor nevnte reguleringer samvirker imidlertid med og er

strengt avhengig av dukens fibersammensetning. Ved å vari-

ere graden av den overmatning som dannes av den mekaniske krusing, kan man fremstille duker av ikke-vevet tøy med meget

forskjellige utseender og egenskaper. Man kan nemlig bibeholde en større eller mindre grad av den mekaniske krus-ingen på det tidspunkt krympingen skjer.

Ifølge en variant av den ovenfor beskrevne fremgangsmåte, frigjøres den på vireduken dannede duk av ikke-vevet tøy fra viren ved hjelp av en luftkniv, hvoretter den føres over en perforert trommel, som har en lavere lineær hastighet enn viren. Overiaatingen som avhenger av hastig-hetsforskjellen, fremkaller en sinusformet avsetning, og den krusede duk gjenholdes på den perforerte trommel ved hjelp

av et undertrykk i denne. Den krusede"duk avsettes deretter på et transportbånd ved hjelp av en luftstråle og underkastes deretter tilslutt krymping.

Når duken av ikke-vevet tøy forlater viren, har den vanligvis en lineær hastighet som er 105-200 av dukens

lineære hastighet under krympingen, dvs. at det oppnås en overmating på 5-50 Den lineære hastigheten på viren kan variere innenfor vide grenser og er begrenset kun til krymp-ings romme ts oppvarmningsevne.

Det har vist seg at man ifølge oppfinnelsen kontinuerlig kan krympe duker av ikke-vevet tøy med lavt tørr-innhold, til og med i fullstendig fravær av bindemiddel for fibrene.

Hår krympingen av duken skjer ved varmebehandling i en ovn av kjent type, hvis oppvarmingsfluidum kan være vanndamp eller et annet kjent fluidum, kan hele dukens flate løftes opp lett ved hjelp av et oppvarmende fluidum, slik som vanndamp, damp av et organisk oppløsningsmiddel, varm-luft, en varra lnert gass, f.eks. nitrogen, karbondioksyd o.s.v. På denne måte elimineres den siste friksjonskontakt mellom den sinusformede duk og transportbåndet, og dukens tredimen-sjonale krymping skjer meget fritt.

Temperaturen i krymplngsovnen skal være slik at don til duken overførte varmeenergi er tilstrekkelig tii at duken skal få tilstrekkelig temperatur til at de krympbare fibrene eller fibrene med latent skruelinjeformet krusning skal krympes i løpet av et tidsrom som er mindre enn eller høyst likt 1 sekund. Denne temperatur er vanligvis mellom 50 og 150°C, fortrinnsvis mellom 85 og 115°C.

Når duken forlater krympingsrommet, underkastes

den en siste tørkingsbehandling ifølge velkjente metoder.

De duker av ikke-vevet tøy som kan krympes kontinuerlig ifølge oppfinnelsen, består av en egnet blanding av naturlige, kunstige og syntetiske fibre, slik som papirfibre, eventuelt malte, av barved eller løvved, rayonfibre, poly-nosrayonfibre, acetatfibre, polyaaidfibre, polyvinylklorid-fibre, polyakrylfibre, polyesterfibre o.s.v.

Fibre med ea latent krympingsevne er f.eks. fibre på basis av en i varme krympbar polymer av polyvinylklorid-typen, hvilke fibre under påvirkning av en varmebehandling blir kortere under økning av tverrsnittet.

Fibre med latent krusningsevne er f.eks. side ved side sammensatte fibre oppnådd ved å gå ut fra to syntetiske polymerer, hvilke har ulike krympingsevne i varmen og hvilke spinnes side om side i et spesielt munnstykke. Ved etterfølg-ende varmebehandling av de oppnådde fibre er det mulig å fremkalle en skruelinjeformet krusning, ettersom de polymerer som danner fibrene krymper i forskjellig grad, mens de for-blir fast forenet med hverandre. Den polymer som krymper mest blir liggende i skruelinjens indre.

Fibre med latent skruelinjeformet krusning egner seg særskilt godt til fremstilling av duken ifølge oppfinnelsen, fordi det 1 krympningsøyeblikket dannes skruelinjer, noe

som forsterker sammenfUtringen av fibrene og således øker dukens kohesjon.

Som eksempel på fibre av denne type skal nevnes fibre som oppnås vedJL gå ut fra 50 % polyetylenglykolterefte-lat med et smeltepunkt mellom 255 og 265°C og 50 % av en ko- polyester bestående av 95 % polyetylenglykoltereftalat og 5 % polydimetylpropandioltereftalat med et smeltepunkt på 228°C.

Andre fibre med latent skruelinjeformet krusning kan oppnås ved at man oppvarmer filamenter på en side, leder dem over en smal flate og deretter skjærer dem til ønsket lengde. Ifølge en annen metode kjøler man disymmetrisk filamenter som er spunnet i smeltet tilstand, ved hjelp av et væskeskikt eller en luftstrøm under munnstykket kort tid etter fllamentehes stivning, slik at hvert filament oppnår en temperaturgradient. Oe oppnådde filamenter skjæres til fibre.

Man har funnet at når mengden krympbare fibre og/ eller fibre med latent krusning utgjør 5-45 % av hele fiber-vekten, så oppviser de oppnådde dukene spesielle egenskaper, hva angår mykhet, voluminøsitet og grep.

Oe ikke-vevede dukene ifølge oppfinnelsen oppviser et ytre som er kreppet i to hovedsakelig vinkelrette retninger, hvorved denne krepping i tverretningen inneholder

fine og lange åser, som er uregelmessig fordelt i en avstand på 1-10 mm fra hverandre og som har en høyde på ca.0,05-0,4 mm og som er oppnådd ved hjelp av rakelen, og som i lengderetningen inneholder 0,05-0,4 mm dype bølger, som fyller flaten mellom åsene. Disse kreppede duker er meget myke og deres elastisitetsmodul er lav. De er meget voluminøse og denne egenskap kan påvises ved hjelp av forholdet mellom den tilsynelatende tetthet og den sanne tetthet, hvilket forhold er lavt for dukene ifølge oppfinnelsen.

På grunn av mykheten og den oppblåste tilstand egner dukene, hvilke har et utpreget tekstilutseende, seg spesielt for tilvirkning av engangsartikler, slik som arbeidsbluser, legefrakker, forskjellige sanitetsartikler, lakener og lignen-de gjenstander. Dukene er også meget egnet som veggbekledninger.

Den duk av ikke-vevet tøy som skal krympes kontinuerlig ifølge oppfinnelsen, har vanligvis et så lavt tørr-innhold som 25 % eller til og med ennå lavere. Tørrinnholdet kan således variere mellom 15 og 80 %, men er fortrinnsvis mellom 25 og 60

Den fuktige dukens flatevekt, uttrykt som gram tørr-

2 stoff pr. in , kan før den mekaniske kreppingen være meget lav, sogar ned til en nedre grense pa 10 g/m 2

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere nedenfor onder henvisning til den ledsagende tegning, der fig. 1 og 2 viser to utførelsesformer av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

I fig. 1 illustreres den utførelsesform der overmatingen gjennomføres med en rakel. En duk 1 av ikke-vevet

tøy dannes på en vire 2, fjernes fra viren ved hjelp av en avtagningsvalse 3 og ledes gjennom en presse bestående av to valser 4 og 5, der den kruses ved hjelp av en rakel 6, hvis anleggstrykk sikres av donkrafter 7 og 8. Den kreppede, fuktige duk får deretter gli på et hellende plan 9, som letter og regulerer avledningen av det kreppede materiale. Planet 9

har en variabel helling, flaten er polert eller behandlet med stoffer som motvirker vedhefting, og det kan eventuelt underkastes en vibrasjonsbevegelse som ytterligere letter avledningen av det kreppede materiale.

Den kreppede duk overføres deretter til et transportbånd 10, som fører duken inn i et kryzapningsrom 11 som opp-

varmes ved &jelp av dampspredere 12. Hastigheten for viren 2,

for valsene 4 og 5 og for transportbåndet 10 reguleres slik at den termiske krymping av den kreppede duk skjer uten spenning. Transportbåndets 10 hastighet reguleres slik at denne hastig-

het blir 5-50 % lavere enn virens 2 hastighet. Stillingene for dampsprederne 12 er regulerbare slik at dampstrålene eventuelt kan gis en slik retning at duken løftes noe under krympingen.

De to ender av krymperommet 11 er utstyrt med kanaler 13 og 14 for fjerning av damp samt med innløps- og utløps-

sluser 15 resp. 16, som er utstyrt med platåer som forhindrer inntrengning av atmosfæreluft og letter innføring og uttagning av duken.

Kanalene 13 og 14 er utstyrt med spjell 17 henholds-vis 18, hvilke regulerer den hastighet med hvilken dampen fjernes!

Taket 19 og gulvet 20 1 rommet 11 er oppvarmet for

at man skal unngå risiko for kondensasjon.

Transportbåndet 10 holdes strukket og ledes over valser 21, 22, 23 og 24 og sideforflytning korrigeres med en styrevalse 25. fteturdelen av transportbåndet 10 passerer gjennom en tunnel 26, som er oppvarmet* v rommets 11 bunn 20. Tunnelens 26 bunn er isolert på en egnet måte.

Oen krympede duk overføres til et andre transportbånd 27, hvis lineære hastighet er lik eller noe høyere enn transportbåndets 10 hastighet.

Ifølge, den i fig. 2 viste utførelsesform overmåtes den fuktige duk av ikke-vevet tøy ved hjelp av en perforert sylinder. En fuktig duk 30 dannet på en vire 31 frigjøres

derfra ved hjelp av en luftkniv 32, hvoretter den opptas på en perforert sylinder 33, i hvis indre det hersker et undertrykk, og hvis lineære hastighet er 5-50 % lavere enn virens 31 hastighet. Overmatingen, som beror på hastighetsforskjel-len, fremkaller en sinusformet avsetning, og den krusede duk gjenholdes på sylinderen 33 takket^være det undertrykk som hersker i sektoren 34. Duken avsettes deretter på et transportbånd 35 ved hjelp av en luftstråle 36 rettet fra sylin-derens 33 indre og utover. Duken ledes på transportbåndet 35 gjennom et krympingsrom 37, som er konstruert på samme måte som rommet 11 1 fig. 1.

Oppfinnelsen skal illustreres ved følgende, ikke

begrensende eksempel.

I eksemplene er bruddbelastningen og bruddstrek-ningen bestemt ifølge AFNOR HF Q 03.004 ved anvendelse av 5 cm brede prøvestykker, som er kondisjonert ved 23°C og i en rela-tiv fuktighet på 50 %. Målingene ble gjennomført med et dyna-moraeter "Lomarghy", type DM02, ved en trekkehastighet på

100 mm/minutt. Elastisitetsmodulen ble oppnådd fra dynamo-meterkurven over kraften sora funksjon av tøyningen og vil til-svare den kraft sora gir en tøyning på 1 % (målt på et prøve-stykke med en bredde på 5 cm). Den sanne tetthet ble målt ved hjelp av et pyknometer i vannfri metanol og ved 20 C. Den tilsynelatende tetthet ble målt på et prøvestykke med sider

2 10 cm under et trykk på 50 p/cm . Bøyningsmodulen ble bestemt

ifølge Cantilevers metoden slik som beskrevet 1 ASTM D 13 88 64. Beregningene ble gjort på den måte som er beskrevet i "Journal of Textile Institute", 1930, volum 21, side 377 T, ved hjelp av formelen

der 6 er bøyningsstivheten og d er tykkelsen i cm.

Eksempel 1. Man fremstilte industrielt og på våt måte en duk av ikke-vevet tøy» fri for kjemiske bindemidler. Duken Inneholdt 53 g tørrstoff pr. ra 2og hadde følgende sammensetning.

Duken ble dannet på en papirmaskins vire med en hastighet på 75 m/min., og overmatingen ved hjelp av en rakel var 17 %, hvorved rakelens angrepsvinkel var 30°.

Hastigheten for transportbåndet og den krusede duk i krympingsrommet var 62 m/min., og temperaturen i dette rom var 95-97°C.

Under disse betingelser hadde duken etter krympingen en vekt på 83 g tørrstoff pr. m . Den lineære krymping var 15 % 1 fremmatingsretningen og 25 % i tverretningen.

Etter krympingen ble duken impregnert med 20 %, regnet på fibrenes vekt, av en lateks av en akrylkopolymer (87 % butylakrylat, 8 % akrylnitril, 2,5 itakonsyre og 2,5 % metylolakrylamld).

Duken hadde deretter følgende mekaniske egenskaper: Bruddbelastning i tørr tilstand :

Den oppnådde duk var meget myk og draperbar og hadde et flnnuppot utseende.

For sammenligningens skyld ble det under de samme betingelser som angitt ovenfor fremstilt en duk med samme flatevekt. Duken ble overmåtet under de samme betingelser som oven-

for, men uten anvendelse av rakel.

Selv om den herved oppnådde dukens bruddbelastning i tørr tilstand i det hovedsakelige var som ovenfor, så oppsto det dog en reduksjon av bruddtøyningen med 50-80 % og duken hadde et uregelmessig utseende som gjorde den uegnet for salg..

Eksempel 2.Man fremstilte industrielt på våt måte en duk av ikke-vevet tøy, hvorved fibrene ble blandet med et bindemiddel i massekaret. Duken hadde en vekt på 27 g tørr-stoff pr. m 2. Sammensetningen var som følger :

Nedenfor angis fremstilllngsbetingelsene og de oppnådde resultater.

Den oppnådde ikke-vevede duk var meget myk og draperbar, den hadde et meget behagelig ull-liknende grep og et meget vakkert nuppig utseende.

Eksempel 3. En duk av ikke-vevet tøy ble fremstilt Industrielt uten at fibrene ble blandet med noe kjemisk bindemiddel før eller etter den kontinuerlige krymping.

Den oppnådde ikke-vevede duk var meget myk og draperbar, den hadde et behagelig ull-liknende grep og et vakkert nuppig utseende.

Eksempel 4. Man fremstilte på våt måte en ikke-vevet duk fri for kjemisk bindemiddel. Duken hadde en vekt på 30 g tørrstoff pr. m 2. Sammensetningen var som følger :

Duken ble formet på en papirmaskins vire med en hastighet på 120 ja/min. og overaatlngen ved hjelp av en rakel var 30 %, hvorved rakelens angrepsvinkel var 26° .

Hastigheten for transportbåndet mad den kreppede duken i krympingsrommet var 100 m/min. og temperaturen her var 90-95°C. Under disse betingelser hadde duken etter krympingen en tørrvekt på 49 g/m 2. Den lineære krymping var 20 i freramatingsretningen og 22 i tverretningen.

Etter krympingen ble duken impregnert med 20 %, beregnet på fibrenes vekt, av et bindemiddel på basis av akrylharpiks ("Sopralco W 264").

Den således oppnådde duk oppviste en krepping orientert i to mot hverandre vinkelrette retninger. Denne krepping omfattet i tverretningen fine og lange åser i en avstand på 1-10 mm fra hverandre og med en høyde på 0,15-0,24 mm og i lengderetningen 0,09-0,27 mm dype bølger mellom åsene.

Den oppnådde duk hadde følgende fysikalske egenskaper.

Eksempel 5. Man fremstilte på våt måte en ikke-vevet duk fri for kjemisk bindemiddel. Duken hadde en vekt på 35 g 2

tørrstoff pr. m .

Duken ble dannet på samme måte som i eksempel 1 bortsett fra at dannelsesbastigheten var 100 m/min., overmatingen 30 4, rakelens angrepsvinkel 27°, transportbåndets hastighet 82 m/min. og temperaturen i krympingsrommet 90-

95°C.

Duken hadde etter krympingen en tørrvekt på

57 g/m 2 , og den lineære krymping var 18 % i fremmatings-

retningen og 20 % i tverretningen. Etter krympingen ble duken impregnert med samme bindemiddel som i eksempel 1 i en mengde på 15 %, beregnet på fibrenes vekt.

Den således oppnådde duk oppviste en krepping som

var orientert i to mot hverandre vinkelrette retninger. Kreppingen omfattet i tverretningen fine og lange åser i en av- .

stand på 1-10 mm fra hverandre og med en høyde på 0,09-0,21 mm

og i lengderetningen 0,095-0,27 mm dype bølger mellom åsene.

Den oppnådde duk hadde følgende fysikalske egenskaper. Eksempel 6. kan ""f remsrt"i'fte'' på våt måte en ikke-vevet duk fri for kjemisk bindemiddel. Duken hadde en tørr-vekt på 35 g/m 2 og følgende sammensetning s

Side ved side sammensatte fibre

1,7 dtex/10 mm (fibre iflg. eks. 1

i fransk pat.skrift 2.134.205) 30 vektdeler

Duken ble dannet under samme betingelser som

angis i eksempel 1. Etter krympingen hadde duken en tørr-

vekt på 57 g/m 2, og den lineære krymping var 18 % i frem-matingsretnången og 20 % i tverretningen.

Etter krympingen ble duken impregnert med 21 %,'".' beregnet på fibrenes vekt, av et bindemiddel på basis av akrylharpiks ("Sopralco 4 T 225").

Den således oppnådde duk oppviste en krepping orientert i to mot hverandre vinkelrette retninger. Kreppingen omfattet i tverretningen fine og lange åser i en avstand på 1-10 mm fra hverandre og med en høyde på 0,09-0,21 mm og i lengderetningen 0,095-0,27 mm dype bølger mellom åsene.

Den oppnådde duk hadde følgende fysikalske egenskaper.

Claims (3)

1. Duk av ikke-vevet tøy oppnådd på våt måte, hvilken duk består av papirfibre og tekstilfibre i intim blanding, hvorved 5-45 vekt-% av fibrene er krympet og/eller kruset, og eventuelt inneholdende et bindemiddel, karakterisert ved at den har en krepping orientert i det vesentlige i to på hverandre vinkelrette hovedretninger, hvorved kreppingen i den første retning omfatter fine og lange åser, uregelmessig fordelt i en avstand på 1-10 mm fra hverandre, og med en høyde på 0,05_ 0,4 mm, og i den andre retningen 0,05-0,4 mm dype bølger mellom åsene, og at den har et forhold da på mindre enn 0,15, der da er den tilsynelatende tetthet under et trykk på 50 p/cm' <5> og dv er den sanne tetthet.

2. Duk ifølge krav 1, karakterisert ved at de krusede fibre er side ved side sammensatte fibre med skruelinjeformet krusning.

3. Duk ifølge krav 2, karakterisert ved at de sammensatte fibrene med skruelinjeformet krusning er polyesterbaserte fibre.