NO753937L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for automatisk valsestrekking av sagblad.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og et apparat for automatisk valsetrekking eller strekking av et sagblad for å meddele dette,en indre forspenning, hvilket sagblad anvendes i båndsager eller grindsager som benyttes i trevirkeindustrien.

Det er velkjent ved sagfiling at ytelsen til en sag eller grindsag kan forbedres dersom sagbladet først får en behand-ling som i faget benevnes "trekking" eller "strekking". I hoved-saken strekkes en bånd- eller grindsag ved at metall ekspanderes over hele sagens midtre parti, vanligvis ved å valse sagen med strekkvalser. Sagen utsettes for spenning som overskrider dens metallurgiske elastisitetsgrense hvilket gir en blivende eller indre strekkspenning i sagens ytre kanter samt en indre trykkspen-ning i midtpartiet. I det følgende angir strekk, indre spenning eller forspenningsfordeling etc. en tilstand ved sagen som skyldes ekspandering av metall som nevnt ovenfor, og ikke strekk-spenning i sagen som skyldes andre årsaker såsom en kraft mellom hjulene i båndsagen.

Korrekt forspenningsfordeling bidrar også til å holde sagen sentrert på båndsagens hjul ved i vesentlig grad å overvin-ne normale virkninger av "antiklastisk krumning". Antiklastisk krumning oppstår når en sag bøyes rundt et hjul , og den resulterende tendens til at de to ytre kanter på sagen løftes av hjulet motvirkes ved korrekt forspenningsfordeling.

For optimal sagytelse må forspenningsfordelingen i sagbladet være riktig bedømt eller vurdert (assessed) og kontrol-lert. Vanligvis vurderes forspenningsfordelingen i sagen ved å bøye sagen i en bue i et plan som inneholder sagens lengdeakse, slik at sagen antar en buet tverrsnittsform eller profil, hvilken form angir forspenningsfordelingen i sagen. En sirkelsjablon eller rettholt plaseres så tversover sagen og sagens avvik eller avstand fra sirkelsjablonen eller rettholten bedømmes visuelt, og gir en indikasjon på forspenningsfordelingen. i sagbladet. Avviket over, betegnet som '.'lysspalten" eller "kordhøyden" , varierer vanligvis fra null i sagens forkant og bakkant til en maksimalverdi på mellom 0,127 mm og 2,54 mm. Størrelsen på avviket avhenger av bladtykkelsen, bladbredden, kurvetypen som bladet formes etter samt størrelsen og fordelingen av forspenningen i sagen. Sagen bearbeides så i strekkvalsene på et forutbestemt sted på

sagen og med en forutbestemt kraft , og det resulterende avvik

kontrolleres igjen. Suksessive bearbeidingsoperasjoner bringer vanligvis sagprofilen innen den ønskede toleranse.

Det vil således være klart at der kreves stor dyktig-het og erfaring for å bedømme og korrigere forspenningsfordelingen i et blad ved hjelp av nåværende teknikker. Med økende bruk av tynnere blad i sagbruk er det stadig vanskeligere å forarbei-de sagbladene for optimal ytelse og levetid.

Oppfinnelsen minsker vanskelighetene forbundet med den kjente teknikk ved å tilveiebringe et apparat som bedømmer en eksisterende forspenningsfordeling i sagen og måler sagens ryggbue, og ved hjelp av en digital datamaskin styrer strekkval- . sene for valsing med en beregnet valsekraft på et spesielt sted på sagen for å endre den eksisterende forspenningsfordeling i sagen slik.at. den blir liggende nærmere opp til en beregnet, ønsket forspenningsfordeling. Forspenningsfordelingen i sagen nær et spesielt sted bedømmes eller vurderes ut fra profilbuen og ryggbuen ved dette sted ved hjelp av fremgangsmåten og apparatet ifølge oppfinnelsen som primært er basert på den kjente manuelle metode som ovenfor beskrevet. Oppfinnelsen gjør ikke forsøk på å knytte absolutte verdier til spenningene i sagen, men søker bare å benytte de fysiske følger av disse spenninger, dvs. bueprofilen og ryggbuen, som indikasjon på fordelingen av disse spenninger. Gjennom hele beskrivelsen samt i kravene betegner uttrykkene for-spenningsf ordeling , valsestrekk osv., varierende fordeling av indre strekk og trykkspenninger som er meddelt sagen ved normal konvensjonell valsetrekking og konvensjonelle driftsbetingelser for sagen..såsnart den spesielle sags parametre er matet inn i datamaskinen arbeider apparatet automatisk, slik at når sagen har gått gjentatte ganger gjennom apparatet er dens forspenningsfordeling bragt innenfor en ønsket toleranse.

En sag som skal bearbeides har en lengdeakse og en effektiv bredde definert ved avstanden mellom kantreferanser for sagen og er innrettet til å mates langs sin lengdeakse. Appara tet ifølge oppfinnelsen innbefatter bæreorganer, bladformingsorganer, en innretning for detektering av profilbuen, en ryggbuemåler, en datamaskin, samt en strekkinnretning. Sagen er ved hjelp av bæreorganene slik opplagret at den kan beveges langs

sin lengdeakse. Bladformingorganene former et valgt parti av sagen til en kjent kurve slik at eksisterende forspenningsfordeling i sagen bevirker at det utvalgte parti i sagen buer over sagens bredde i forhold til en flatereferanse og antar en buet profil. Innretningen for detektering av profilbuen detekterer buen i det utvalgte parti av sagen i forhold til flatereferansenfog har et utgangssignal som reagerer på stillingen til sagflaten i forhold til kant- og flatereferansene og angir eksisterende forspenningsfordeling lokalt i det utvalgte parti av sagen. Ryggbuemåleren samvirker med den ene kant på et parti av sagen slik at ryggbuen måles ved dette parti, idet ryggbuemåleren innbefatter en ryggbueføler med en utgang som angir sagens ryggbue. Datamaskinen har en inngang som gjennom en grenseflate (interface) er forbundet med utgangen til profilbuedetekteringsinnretningen samt ryggbuemåleren, idet utgangen fra ryggbuemåleren synkroniseres med utgangen fra profilbuefølgerorganet for det spesielle parti av sagen. Datamaskinen er programmert til å bedømme eller vurdere på grunnlag av inngangssignalene den eksisterende forspenningsfordeling i sagen, og til å sammenlikne den vurderte forspenningsfordeling med en teoretisk ønsket forspenningsfordeling,slik at den avgir et utgangssignal som angir forskjellen mellom den vurderte verdi og den ønskede forspenningsfordeling lokalt ved det utvalgte parti av sagen.strekkinnretningen samvirker med sagen og har innganger forbundet med utgangen til datamaskinen slik at den fra datamaskinen mottar signaler som representerer en spesiell grad av valsekraft som skal tilsettes på det spesielle parti av sagen, ved en posisjon på sagen i forhold til kantreferansene. Valse-graden.endrer den eksisterende forspenningsfordeling i sagen slik at den nærmer seg den ønskede forspenningsfordeling, basert på forskjellen mellom de virkelige og ønskede profilbuer og ryggbuer.

I det følgende skal en foretrukket utføringsform av apparatet og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen beskrives nærmere under henvisning til tegningen.

Fig. 1 er et forenklet sideriss av et apparat ifølge

oppfinnelsen,

fig. 2 er et forenklet grunnriss av apparat,

fig. 3 er et utsnitt av et grunnriss av et sagblad

for anvendelse med apparatet ifølge oppfinnelsen,

fig. 4 er et skjematisk utsnitt av et sideriss som viser et parti av sagbladet som samvirker med et parti av apparatet, idet sagens profilbue er overdrevet slik at den er syn-lig over sagens kanter,

fig. 5 er et forenklet utsnitt av et snitt langs lin-jen 5-5 i fig. 4, idet sagens profilbue er overdrevet,

fig. 6 er et forenklet utsnitt av en profilbuedetekteringsinnretning i apparatet sett fra 6-6 i fig. 2, idet enkelte partier er fjernet,

fig. 7 er et forenklet utsnitt av et oppriss sett fra

7-7i fig. 6, idet enkelte partier er fjernet,

fig. 8 er et forenklet utsnitt av et snitt gjennom en sagstrekkinnretning sett fra 8-8 i fig. 2 idet enkelte deler er fjernet, .

fig. 9 er et forenklet utsnitt av et snitt av sag-strekkinnretningen sett fra 9-9 i fig, 8,

fig. 10 er et forenklet utsnitt som viser ytterligere detaljer ved strekkinnretningen på fig. 8,

fig. 11, som foreligger på tegningens ark 2, er et diagram som viser et grunnleggende lukket krets-system forbundet med en tilbakeførings-transduktor,

fig. 12 er et forenklet diagram som viser en grunnleggende elektronisk krets ifølge oppfinnelsen,

fig. 13 er et diagram som viser utsnitt av en alternativ utføringsform av oppfinnelsen.

Fig." 1 og 2

Et apparat 10 ifølge oppfinnelsen består av en benk 12 som bærer en ryggbuemåler .14, en profilbuedetekteringsinnretning 16, en bladformingsinnretning 17 og en strekkvalseinnretning 18.Profilbuedetekteringsinnretningen 16 samvirker med bladformingsinnretningen 17 , som begge skal beskrives i forbindelse med.fig.

6 og 7, og strekkvalseinnretningen 18 skal beskrives i forbindelse

med fig. 8-10. Et par innbyrdes adskilte bærehjul 20 og 21 er anordnet ved motsatte ender av benken og bærer en sag 23 som løper på hjulene, idet sagens øvre part løper gjennom måleren 14, bue-detekteringsinnretningen 16, formeinnretningen 17 og strekkinnretningen 18. Sagen 23, vist.i fig. 1, er av en type som benyttes på en båndsag i trevirkeindustrien, og kan enten ha et enkelt skjær

(dvs. tenner på en kant) eller dobbelt skjær (dvs. tenner på begge kanter). Hjulene er vist i en stilling med minimum innbyrdes. avstand, de kan imidlertid beveges i retning av pilene 25 og 26 mot benkens ytre ender for opptagelse av sager med større omkrets.

Hjulet 20 er opplagret for fri rotasjon på en aksel 28, idet akselen bæres i rammeelementet 29, vist med brudt linje i fig.

1, idet rammeelementets øvre ende henger fra en vogn opplagret på et par ruller 31 og 32 med V-formet tverrsnitt. Rullene løper på en skinne 33 med tverrsnitt som en omvendt V, hvilken skinne strekker seg langs benkens topparti slik at akselen kan beveges sideveis sammen med hjulet 20, for variering av avstanden mellom hjulene som ovenfor nevnt. En jekk 34 av sakstypen strekker seg mellom horisontale bæreelementer 35 og 36 i benken og påvirkes

manuelt for å utvide jekken slik at akselen låses ved en ønsket stilling. Rullenes 31 og 32 ytre grensestillinger er vist med brudte linjer ved 31.1 og 32.1. Hjulet 21 er montert på tilsvarende måte for langsgående bevegelse og er opplagret på tilsvarende skinner ved motsatt ende av benken.Sagens nedre part er opplagret på et antall frittløpende ruller 38 som strekker seg langs et nedre parti av benken mellom hjulene. Benken og hjulene utgjør således bæreorganer 39 som muliggjør bevegelse av sagen langs dens lengdeakse.

Ryggbuemåleren 14 tilsvarer i prinsippet visse kom-mersielt tilgjengelige typer, og har et par med innbyrdes avstand innrettede føringer 40 og 41 samt samvirker med den ene kant på et parti av sagen som holdes flatt mot en tilstøtende måleseng 43.

Et måleelement 42 som er anordnet mellom føringene er opplagret på

en paralellogram-leddmekanisme og tvinges ved hjelp av en fjær til anlegg mot kanten på sagen og beveges sideveis for opptagelse og angivelse av ryggbuen. Med en enkeltskjærsag måles ryggbuen ved sagens bakkant, og med en dobbeltskjærsag måles bare ryggbuen ved sagens ene kant. En ryggbueføler 44 er forbundet med elementet 42 og har en utgang som angir ryggbuen til det parti av sagen som

befinner seg mellom føringene. I den vanlige ryggbuemåler er føleren en mekanisk visermåler eller liknende, men i måleren 14 benyttes en elektronisk innretning for å skaffe et elektrisk utgangssignal hvor spenningen er proporsjonal med ryggbuen. En lineært variabel differensial-transformator (LVDT) er funnet hensiktsmessig og transformatorens utgang er forbundet med en datamaskin 46 slik det senere skal beskrives i forbindelse med fig. 11.

En LVDT som har høy lineær utgang foretrekkes, og en egnet type leveres av Trans-Tek Incorporated, of Ellington, Connecticut, USA, under delnummer 351-000.•„ Et ytterligere riss av måleren 14 er vist i fig. 13.

Fig. 3

Nomenklaturen til et parti 51 av sagen 23 skal kort beskrives. Sagen er vist i fullt omriss som en enkeltskjær-sag med en forkant 52 forsynt med tenner 53 som er adskilt ved mellom-rom eller innskjæringer 54 som strekker seg innover til en fotlin-je 55. Sagen har en øvre flate 56, en bakkant 57 , samt for- og bakkantreferanser 61 og 62 som utgjøres av henholdsvis fotlinjen og bakkanten. En midtre lengdeakse 58 er beliggende med lik avstand fra for- og bakkantreferansen. Sann bredde 59 av sagen er et maksimalt mål over sagen, dvs. avstanden mellom tannspissene og bakkanten, og sagens effektive bredde 60 er avstanden mellom kantreferansene.

På en sag med dobbelt skjær ville tenner også vært utformet ved bakkanten (vist med brudt linje ved 63) og bakkant-ref eranse for en slik. sag ville utgjøres av bakkantens.fotlinje, vist sammenfallende med kanten 57.Kantreferansene ville således utgjøres av de respektive fotlinjer med lik avstand fra lengdeaksen .

Etter valsestrekking av sagen er som tidligere nevnt metall i sagens midtparti ekspandert eller forspent ved hjelp av trekk- eller strekkvalser for å gi en indre strekk-forspenning ved hver av sagens kanter, samt en indre trykk-forspenning ved det tilstøtende midtparti.strekningsgraden er vanligvis størst nær midtaksen, men for å oppnå.tilstrekkelig ryggbue blir ved en enkeltskjærsag et visst valsestrekk også tilsatt nær bakkantreferansen i en mindre grad enn det som er vanlig i faget.

Fig. 4 - 7

Som vist på fig. 6 og 7 har bladformingsinnretningen 17 like, med innbyrdes avstand anordnede formingsplater 67 og .68 med buede øvre kanter, hvilke plater strekker seg oppover fra en bunnramme 69. platene er innrettet til å forme et valgt parti av sagen 23 etter buen på de øvre kanter som skal beskrives i forbindelse med fig. 4, idet sagen bare er vist i fig. 7. Et valgt parti 65 av sagen 23 holdes mot formingsplatene ved hjelp av nedpres-singsorganer 64 som innbefatter to like rullopplagringer 70, 71 som er anordnet med innbyrdes avstand ved motsatte ender av formingsplatene. Opplagringen 71 innbefatter et par vertikale bol-, ter 73 og 74 som strekker seg oppover fra bunnrammen 69. på øv-re ende av stolpen 7 3 er anordnet en gjenget kapsel 76, og stolpen 74 er hengslet ved 77 nær sin nedre ende. En gjenget tapp 79 strekker seg fra øvre ende av stolpen 74 og opptar-en gjenget regulering sknapp 80. En tverrløpende arm 82 er hengslet ved en indre ende til kapselen 76, og har ved en ytre ende en langsgående slisse som opptar tappen 79.

Et par innbyrdes adskilte, nedadragende rullarmer 84 og 85 er ved sine øvre ender festet til armen 82 og bærer i sine nedre ender ruller henholdsvis 87 og 88. De øvre ender av armene 84 og 85 er fastlåst til armen 82 og omfatter løsbare låsorganer som tillater armene 84 og 85 og forskyves langs armen 82 slik at rullene kan innrettes i flukt med de respektive formingsplater. Når sagen ligger an mot formingsplatene er rullene 87 og 88 i stilling over formingplatene med sagen beliggende mellom rullene og formingsplatene. Ved å dreie kapselen 76 for innstilling.av høyden på armens 82 indre ende, og ved å dreie reguleringsknappen 80 for innstilling av høyden på den ytre ende, kan rullkraften på sagen reguleres slik at sagen kan trekkes jevnt langs formingsplatene , samtidig som den holdes mot disse ved hjelp av rullene. Rullopp.lagringen 70 er vesentlig lik rullopplagringen 71 slik at sagen tvinges mot formingsplatene på fire steder. Foruten de fi-re rullene kan nedpressingsorganene innbefatte magneter plasert langs overkantene til formingsplatene, og en typisk magnet 90 er vist i fig. 7. Magnetene har tilstrekkelig kraft til å holde partier av sagen utstrakt mellom rullene i tett anlegg mot formingsplatene, for å hindre at slike partier buer oppover og bort fra formingsplatene. Stolpen 74 frigjøres fra armen 82 ved å av-skru knappen 80 og svinge søylen i retning av en pil.89 (fig. 6) til en nedre stilling (ikke vist). En liknende fremgangsmåte benyttes for å løsgjøre en tilsvarende stolpe ved opplagringen 70, slik at der dannes en klaring gjennom hvilken sagen kan trekkes i tverretningen fra formingsinnretningen. Ved montering av sagen benyttes samme fremgangsmåte i motsatt rekkefølge.

Under henvisning til fig. 4 har formingspaltene76

og 68 øvre kanter, hvorav kanten 91 til platen 67 er vist. De øvre kanter har en kjent bue eller kurve, fortrinnsvis et parti av en sirkel med en radius 86 med sentrum på et vertikalt midt-plan i formingsinnretningen. Når det valgte parti 65 på sagen .

holdes mot formingsplatene blir det således deformert til en kjent kurve , og eksisterende forspenningsfordeling i sagen bevirker at, det valgte parti bues over bredden i sagens tverretning og antar en buet profil som best fremgår av fig. 5, idet den resulterende

bue er overdrevet i fig. 4 og 5.

Som det best fremgår av fig. 5 er formingsplatene 67

og 68 plasert slik at de ytre kanter på platenes øvre partier ligger i samme plan som kantreferansene henholdsvis 61 og 62. Avstanden mellom formingplatene er således tilnærmet lik den effektive bredde 60, og kan også reguleres ved hjelp av ikke viste organer for å kunne oppta sager av forskjellig bredde. Med innbyrdes avstand anordnede føringer 92 og 93 er løsbart festet nær formingsplatene 67 og 68 og kan justeres i sideretningen slik at de kan plaseres tilstrekkelig nær sagens kanter og tillate fri forskyvning av sagen mellom kantføringene , samtidig som de begrenser sagens bevegelse i sideretningen. Bladformingsinnretningen har en sagflatereferanse 94, vist med brudt linje, som strekker seg mellom de øvre stillinger til formingsplatene 67 og 68. Referan-sen 94 er en horisontal akse som løper vinkelrett på sagens lengdeakse og virker som en ytterligere referanse for målinger av buen. Det valgte parti 65 på sagen buer således oppover og bort fra flatereferansen 94, med en maksimal avstand 95 nær sagens akse 58.

Avstanden 95 som er vist sterkt overdrevet i fig. 4 og 5 er ekvivalent med den tidligere omtalte "lysspalte" eller "kordhøyde". Ideelt er profilbuen symmetrisk som vist, men profilbuen til en sag i dårlig stand ville se helt forskjellig ut.

Som vist på fig. 6 og 7 innbefatter buedetekterings-innretningen 16 en tverrløpende arm 96 som strekker seg tversover sagen fra øvre ende av en søyle 97 . Et par med innbyrdes avstand anordnede parallelle skinner 99 og 100 løper langs armen og er anordnet parallelt med flatereferansen 94. En følervogn 102 er montert på skinnene for bevegelse langs disse , og en følerholder 104 strekker seg nedover fra vognen og bærer en vertikal eller bue-føler 105 i sin nedre ende.Skinnene virker som spororganer 101 som strekker seg på tvers over sagen, og den vertikale føler er således montert på vognen for tverrløpende bevegelse over sagens bredde i en konstant avstand.fra sagflatereferansen.

Buedetekterings-innretningen 16 innbefatter en veivanordning 10 7 med en veivskive 109 i hvilken er utformet en radiell slisse 110. Skiven er montert på en veivaksel 108 innrettet for rotasjon om en veivakse 112 som er anordnet' parallelt med sagens lengdeakse. Veivakselen roteres ved hjelp av en motor 113, med en omdreiningshastighet på ca. 25 omdreininger pr. minutt (kraft-overføringsorganer er ikke vist). Veivanordningen innbefatter og-så en veivtapp 114 som er løsbart festet i slissen, samt en veivstang 116 som samvirker med vognen og veivtappen. Stangen 116 er i sine motsatte ender hengslet til henholdsvis vognen og veivtappen slik at vognen beveges frem og tilbake på skinnene ved rotasjon av veivanordningen. Avstanden 118 mellom veivtappen og velv-aksen kan varieres for regulering av veivanordningens radius og derved vognens slag, .slik at sager av forskjellig bredde kan opptas. Vognens' slag innstilles slik at føleren beveges frem og tilbake mellom sagens kantreferanser og gjennomløper en bane som skal beskrives under henvisning til fig. 3. Et håndtak 119 er forbundet med en løfteinnretning 120 nær søylens 97 nedre ende for vertikal heving og senking av tverrarmen 96, for innstilling av føleren 105 vertikalt i forhold til sagen.

Den vertikale føler har en utgang som reagerer på avstanden mellom sagflaten og føleren og er fortrinnsvis av en ikke-berørende type, slik at den ikke utsettes for feil på grunn av smuss på sagflaten. En hensiktsmessig type er en hvirvelstrøm-føler som dessuten har den fordel at den bare reagerer på magnetisk materiale og således er meget selektiv ved målinger. En hensiktsmessig føler fremstilles av Kaman Sciences Corporation of Colorado Springs, Colorado, USA under delnummerKD-2300-25. Alternativt kan enLVDT-type benyttes, eller når sagflaten er ren kan også en lineær føler av kontakttypen benyttes.

Buedetekterings-innretningen 16 innbefatter også en kantdetektor 122 med en detektorskive 124 montert på veivakselen 108 i en ende motsatt veivinnretningen 107.Skiven 124 bærer et par diametralt motsatt anordnede magneter 125 og 126 montert på skivens omkrets og vist med brudte linjer i fig. 6. En magnetisk tungebryter (reeSwitch) 128 er montert på innretningen 16 nær skivens 124 omkrets, og i løpet av én omdreining av skiven pas-seres bryteren suksessivt av begge magneter.Magnetene er plasert på skiven i forhold til veivtappen 114 og bryteren 128 slik at når vognen 102 når yttergrensene for sin bevegelse på spororganene 101 passerer"magnetene den magnetisk sonebryter 128. Med bryteren 128 under aksen 112 som vist, er magnetene således plasert med 90° vin-kelavstand til veivtappen 114. Tungebryteren er forbundet med

datamaskinen, slik det er vist på fig. 12, slik at en puls overfø-

res til datamaskinen hver gang vognen når en yttergrense av sitt slag. Alternativt kan én magnet være montert- på skiven slik at pulsen frembringes bare ved én av kantreferansene, dvs. én puls for hvert annet slag.

Kantdetektoren samvirker således med føleren 105 og reagerer på sagens kantreferanser for å opprettholde synkronisering mellom buefølerutgangen og kantreferansen ved å tilveiebringe en nøyaktig tidreferanse for datamaskinen.Kantdetektoren virker således som en horisontal føler 127 for å tilveiebringe,

i kombinasjon med en 100 KHz indre datamaskinklokke et middel for å bedømme eller beregne den horisontale stilling til den vertikale føler. Kantdetektoren synkroniserer utgangen fra føleren

.105 med sagens kantref eranser ved effektiv gjenstartLng av datamaskinens indre klokke ved begynnelsen av hvert slag eller løp

av vognen over sagen.Datamaskinklokken angir en rekke meget nøy-aktige tidsintervaller som representerer like avstandsinkrementer fordelt tversover sagen. Den indre datamaskinklokke angir således avbrudte signaler til den vertikal føler slik at buemålinger kan avleses ved like inkrementer over bladet. Et slikt arrangement begrenser akkumulering av posisjonsfeil for bueføleren som følge av små unøyaktigheter ved veivanordningen.

Når sagen mates i retning av pilen 26 på fig. 3 vandrer føleren 105 frem og tilbake tversover sagen slik at den beskriver en sik-sak bane vist med brudte linjer ved 130. Vognens slag reguleres ved hjelp av veivanordningen 107, fig. 6 og 7, slik at følerens ytre slaggrenser utgjøres av kantreferansene 61 og 62.

Mens kantreferansene 61 og 62 er yttergrenser for fø-lerens 105 tverrbevegelse eller kryssvandring,tas målinger fra føleren mellom smalere grenser 139 og 140, betegnet målegrenser.

Avstanden mellom målegrensene 139 og 140 og tilstøtende kantreferanser 61 og 62 betegnes "overheng", og er angitt ved henholdsvis 141 og 142. Overheng benyttes av grunner som forklares i forbindelse med apparatets virkemåte.

De relative hastigheter for sagmating og følervandring er slik at føleren krysser lengdeaksen 58 omtrent for hver 2,5 cm. Større eller mindre vancfcLngsdeling kan oppnås ved justering av an-gjeldende hastigheter. Ved å ta målinger fra bueføleren for • sek-vensmessige tidsperioder og deretter beregne gjennomsnittsverdien av målingene for hver periode, slik det skal beskrives i forbin- deise med fig. 12, blir sagen ved hjelp av datamaskinen elektronisk oppdelt i en rekke områder av kjent og lik lengde som strekker seg langs sagen, idet to slike tilstøtende områder er angitt med henholdsvis 132 og 133. Områdenes grenser i lengderetningen utgjøres av lengdereferanser 135 til 137. Forholdet mellom lengdereferansene og begynnelse og avslutning av hver kryssvandring av føleren 105 er ikke vesentlig da transiente tilstander som oppstår ved lengdereferansene kompenseres ved hjelp av midler som senere skal beskrives. Lengdereferansene utgjør forkant og bakkant av hvert område.

Fig. 8 til 10

Trekkinnretningen 18 er et modifisert strekkspalte-apparat av kjent type, f.eks. som fremstilt av Armstrong Manufac-turing company Incorporated, Portland, Oregon, USA og solgt som "Movable Stretcher Rolls Number 5". Apparatet skal derfor bare kort beskrives i forbindelse med den del av konstruksjonen som er felles med den kjente maskin, mens de modifikasjoner som mulig-gjør bruk i foreliggende oppfinnelse skal beskrives mer detaljert. I det ovenfor nevnte standard strekkapparat tilføres kraft til valsene for strekking eller trekking av sagen ved hjelp av en manuelt betjent kraftarm som via en gjenget aksel samvirker med en av valsene slik at kraften mellom valsene varieres ved dreining av kraftarmen. Kraftarmen og akselen er fjernet og erstattet av en hydraulisk belastningssylinder med styreorganer. I et slikt apparat beveges også valseparet over sagen ved hjelp av en manuelt betjent kjededrift. Kjededriften er eliminert og erstattet av en hydraulisk posisjonssylinder med styreorganer. Andre strekk-valseapparater kan modifiseres på samme måte, eller konstrueres til å virke på samme måte.

Trekkinnretningen 18 innbefatter øvre og nedre hus 145 og 146 montert på benken 12 ved en stilling i flukt med bladformingsinnretningen 17 slik at sagen kan løpe jevnt mellom disse. I trekkinnretningens 18 øvre hus 145 er anordnet en første eller øvre aksel 147 som bærer en første valse 149, og i det andre hus 146 er anordnet en andre eller nedre aksel 150 som bærer en andre valse 152.Valsene er anordnet tilnærmet i samme plan og med innbyrdes avstand slik at de mellom seg opptar sagen 23, og er opplagret f or rotasjon om respektive valseakser 153 og 154 vinkelrett på sagens lengdeakse, ikke vist. Huset er skråstilt (som vist bare i fig. 1) slik at et parti av sagen umiddelbart før innløpet til valsene er vinkelrett på en linje som forbinder aksene til rullakselene. Den andre aksel 150drives ved hjelp av en motor 156 over reduksjonsutveksling og en elastisk kopling 157.Sylind-riske tannhjul 159 og 160 er montert på henholdsvis akselene 147

og 150 og forbinder akselene for felles rotasjon. Valsene er kile-forbundet med de respektive akseler og kan skyves langs akselene for å innta en ønsket stilling i forhold til sagens kantreferanser slik at begge valser er i samme plan.

Det øvre hus 145 er hengslet til det nedre hus på en hengselpinne 163 slik at den første aksel kan svinges i forhold til den andre aksel i et plan som er tilnærmet vinkelrett på sagens lengdeakse og tilnærmet vinkelrett på sagflaten. Hengsel-pinnens stilling i forhold til akselene er slik valgt at når valsene ligger an mot sagen med liten innbyrdes avstand vil en liten . relativ svingebevegelse mellom husene bevirke en tilnærmet radiell bevegelse mellom valsene. Den første valse er således montert for tilnærmet radiell bevegelse i forhold til den andre valse for variering av avstanden mellom valsene.

Det øvre hus 145 omfatter et par med avstand anordnede parallelle anleggsflater 165 og 166 samt en langstrakt slisse 167 anordnet parallelt med anleggsflåtene og utstrakt langs en øvre flate på huset. En første valsevogn 169 samvirker med den førs-te valse 149 og er utformet med et par utstikkende føringer for anlegg mot anleggsflåtene 165 og 166. Vekten av vognen bæres av organer som skal beskrives senere og anleggsflåtene og føringene muliggjør forskyvning av vognen langs huset, dvs. på tvers av sagen.Anleggsflåtene virker således som en første valseseng 170 som strekker seg parallelt med og nær inntil den første aksel hvorved vognen og valsen kan beveges tversover sagen.

En utvidbar og sammentrekkbar hydraulisk fluidumdre-vet belastningssylinder 171 har en stempelstang 172 som er forbundet med valsevognen 169, idet sylinderen strekker seg oppover fra en øvre vegg på huset 145 og stangen strekker seg gjennom den langstrakte slisse 167. En nedre flate på sylinderen 171 er forsynt med glideorganer 174 slik at sylinderen kan forskyves sideveis langs huset 145, idet stangen 172 samtidig beveges tversover slissen. En øvre flate på huset 145 virker således som en belastningssylinderseng 175 anordnet parallelt med den første valseseng og anordnet i det vertikale plan gjennom akselene. Sylinderen bærer også en del av vekten av vognen, valsen og akselen når den første valse ikke ligger i anlegg mot sagen eller mot den andre valse.

En andre valsevogn 176 samvirker på liknende måte med den andre valse 152 og er montert på en andre valseseng 178 i

det andre valsehus, idet sengen 178 strekker seg nær og parallelt med den andre aksel. Akselene er opplagret i de respektive vogner slik at radielle belastninger overføres mellom valsene og de respektive senger. Ved hjelp av organer som senere skal beskrives holdes valsene i samme plan til enhver tid, og ettersom stangen 172 er forbundet med vognen 169 vil forlengelse av stangen tvinge valsene tilnærmet radielt mot hverandre, slik- at sagen 23 klemmes mellom dem. Sylinderen 171 virker således som et valse-belastningsorgan 177 og samvirker med den første valse for å bevege den første valse tilnærmet radielt i forhold til den andre valse for variering av kraften mellom valsene. Reaksjonskraften til kraften som utøves mot sagen overføres gjennom den respektive aksel og valse-vogn til sengen i huset, og søker således å tvinge husene bort fra hverandre ved dreining om pinnen 163. Husene holdes sammen ved hjelp av et reaksjonsåk 179 som er vist i utsnitt bare i fig. 8, og som omfatter justeringsorganer 182 for innbyrdes justering av husene slik at valsesengene er anordnet parallelt med hverandre. Reaksjonsåket kan svinges nedover om en nedre hengselpinne 181 for å muliggjøre sideveis innføring av sagen i trekkinnretningen. Husene virker som opplagringsorganer 173 for sengene 170, 175 og 178 som strekker seg vinkelrett tversover sagens bredde.

Et øvre element 183 med U-formet tverrsnitt omslutter delvis den første aksel 147 og er forbundet med den første valse-vogn 169 og strekker seg utover fra vognen til en ytre ende 184. Et liknende nedre U-formet element 185 omslutter delvis den andre aksel 150 og er.forbundet med den andre valsevogn 176 og strekker seg ut fra denne til en ytre ende 186 nær inntil den ytre ende 184. Et forbindelseselement 187 forbinder endene 184 og 186 innbyrdes slik at sideveis bevegelse av én valsevogn langs akselen medfører en tilsvarende og parallell bevegelse av den andre valse-vogn. Elementene 183, 185 og 187 virker således som et koplingsorgan 190 som strekker seg mellom valsevognene slik at vognene og valsene'kan forskyves samtidig med valsene i samme plan. Elementene 183 og 185 har en lengde som er tilstrekkelig til å gi klaring for sagens kanter slik at elementet 187 går klar og sagen kan

løpe fritt mellom valsene og vognene.

En valsevognarm 180 strekker seg nedover fra den andre valsevogn 176 gjennom et avlangt rom mellom sideelementer til det andre hus. En utvidbar og sammentrekkbar hydraulisk fluidum-drevet posisjonssylinder 188 omfatter en stempelstang 189 som

strekker seg i tverretningen i forhold til sagens lengdeakse.

Stangen er forbundet med en nedre ende av armen 180 slik at akti-vering av sylinderen beveger vognen 176, og sammen med den valsen 152, langs valsesengen, dvs. i sagens tverretning. Denne bevegelse overføres via koplingsorganet 190 til den første vogn og valse, hvilken bevegelse fører belastningssylinderen 171 tversover langs belastningssylindersengen.

Posisjonssylinderen 188, armen 180, valsevognene 169 og 176, samt det tilhørende koplingsorgan 190 virker således som et valseføringsorgan 191 som samvirker med et valsepar for å føre valsene langs de respektive valseakser slik at valsene inntar en spesiell posisjon i forhold til sagbredden.

Som senere skal beskrives i forbindelse med fig..12, har valsebelastningsorganet og valseføringsorganet hver en signalinngang som via en hensiktsmessig grenseflate kan tilkoples datamaskinen for mottagelse av et signal fra denne som angir valsenes beregnede eller ønskede posisjon i forhold til kantreferansene, samt den beregnede eller ønskede kraft som valsene skal utøve. Belastningssylinderen 171 har en fluiduminngang 192, og en sylinder-belastning- eller trykkservoventil 194 er tilkoplet inngangen. Slanger 195 strekker seg fra ventilen 194 til en hydraulisk kraft-enhet (ikke vist) som leverer hydraulisk fluidum ved et konstant, forholdsvis høyt trykk, f.eks. 70 kg/cm . Trykkservoventilen har en elektrisk inngang som er tilkoplet datamaskinen og en fluidum-utgang tilkoplet inngangen på belastningssylinderen 171, slik at fluidum kan leveres ved et spesielt trykk til sylinderen 171. Ventilen regulerer det høye trykk til et redusert trykk som reaksjon på et signal fra datamaskinen som angir den beregnede kraft som skal tilføres valsene.

Posisjonssylinderen 188 har fluiduminnganger 197 og 198 i hver ende, og en posisjons-servoventil 200 er tilkoplet inn-gangene. Ventilen har en elektrisk inngang tilkoplet datamaskinen og er innrettet til å motta et signal fra datamaskinen, som angir den beregnede posisjon av valsene i forhold til sagbredden som bestemt av datamaskinen.Ventilen er tilkoplet hydraulikkslanger 2ol for tilføring av hydraulikkfluidum fra den hydrauliske kraft-enhet .

Servoventilene som styrer posisjonssylinderen og belastningssylinderen arbeider begge i et lukket krets-tilbakekoplingssystem. I begge systemer benyttes en tilbakekoplingstransduktor som frembringer et tilbakekoplingssignal som angir den nye valseposisjon eller det nye trykk, slik det skal forklares i forbindelse med fig. 11. Et tilbakekoplingssignal for belastnings-serv<p>ventilen 194 genereres ved hjelp av en trykktransduktor 202

som påvirkes av fluidumtrykk i belastningssylinderen, og derved angir valsebelastningen. Et tilbakekoplingssignal for posisjons-servoventilen 200 genereres ved hjelp av et lineært potensiometer 204 som virker som en tilbakekoplingstransduktor, idet en styre-stang 203 er forbundet med stempelstangen 189 til posisjonssylinderen 188. Slaget til stangen 203 er parallell med og kan oppta fullt slag av stemplet 189 og utgangen fra potensiometeret 204 angir således valseposisjonen. Tilbakekoplingssystemet er nærmere beskrevet i forbindelse med fig. 11.

Når sagen, slik det senere skal beskrives, ikke skal utsettes for ytterligere valsing, dvs. at sagpartiet ligger innenfor toleransen eller at forspenningsinformasjon ikke er tilgjenge-lig, føres valsene 149 og 152 mot hverandre med et lavt hydraulisk trykk på o ca. 14 kg/cm 2. Dette lave trykk, benevnt matetrykk, er tilstrekkelig til vesentlig å eliminere slipp mellom sagen og valsene, slik at når valsene roterer miates sagen gjennom maskinen. Under matetrykk virker valsene således bare som mateorganer 199 og endrer ikke den eksisterende forspenningsfordeling i sagen.Valse-nes rotasjon er synkronisert med datamaskinen for samvirke med sagen slik at denne fremmates med en konstant forutbestemt hastighet. Sagen passerer således følerorganene med en konstant hastighet for å sikre synkronisering av følerutgangen med spesielle områder på sagen. I begynnelsen har datamaskinen ingen informasjon om til-standen til sagen som løper gjennom valsene, hvorfor matetrykk benyttes. Når sagen skal bearbeides på grunnlag av informasjon fremskaffet fra innretningen 16, økes trykket fra matetrykk til den størrelse som reguleres ved hjelp av servoventilen. Under drift roterer valsene med en konstant hastighet slik at strekkinnretningen synkroniseres med de respektive områder på sagen. I et spesielt øyeblikk valsestrekkes således et område på sagen i henhold til signalet fra datamaskinen, som angår én tidligere be-

dømt forspenningstilstand.

Fig. 11

Et lukket tilbakekoplingssystem 206 som omfatter po-sis jonssylinderen 188 samt posisjons-servoventilen 200 skal kort

beskrives. Systemet omfatter en servoforsterker 207 med en inngang 208 og en utgang forbundet med elektriske magnetiseringsor-ganer 209 for ventilen 200.

Det lineære potensiometer 204 frembringer et tilbakekoplingssignal 205 som angir den nye valseposisjon som er forbundet med et styresignal 210 fra datamaskinen, via grenseflaten, for frembringelse av et feilsignal 211 som mates til inngangen 208. Utgangen fra forsterkeren 207, som er feilsignalet til servoventilen for å bevirke at valsene skal nærme seg den beregnede verdi, mates så til servoventilen 200. Ventilen 200 utmåler fluidumstrømmen slik at de ønskede valseposisjoner tilnærmes.

Et liknende tilbakekoplingssystem anvendes for belastningssylinderen 171 og trykkservoventilen 194. Begge servoventiler er således innrettet til å motta signaler som angir utgang fra tilbakekoplingstransduktoren. Det ovenfor beskrevne lukkede kretssystem foretrekkes for begge servoventiler.

Fig. 12

Datamaskinen 46 er en digital datamaskin, som hensiktsmessig kan utgjøres av en mini-datamaskinPDP-11/05 med 8K hukommelse, som fremstilt av Digital Equipment Corporation, Maynard, Massachusetts, USA. En slik datamaskin har den nødvendige hukommelse og kapasitet for drift av apparatet.

En grenseflate (interface) 212 forbinder de forskjellige innganger og utganger med datamaskinen og innbefatter første og andre analog-digital (A/D) omformere 214 og 215 forbundet med tilhørende datamaskininnganger, samt første og andre digital-analog (D/A) omformere 217 og 218 forbundet med tilhørende datamaskinutganger.

Føleren 105 (fig. 6 og 7) til buedetekteringsinnret-ningen 16 er en analoginnretning hvis utgang er forbundet med den første A/D omformer 214. Ryggbueføleren 44 til ryggbuemåleren 14 (fig. 1 og 2) er også en analoginnretning, og dennes utgang er forbundet med den andre A/D omformer 215. Den magnetiske tungebryter 128 til kantdetektoren 122 (fig. 6 og 7) er direkte forbundet med datamaskinen slik at datamaskinens indre klokke startes hver gang en puls mottas fra tungebryteren. Som tidligere nevnt synkroniserer kantdetektoren signaler fra føleren 105 med sagens kantreferanse for nøyaktig bestemmelse av begynnelse og avslutning for hver spesiell kryssvandring, og inkrementer langs hver kryssvandring. signaler fraA/Domformerne 214 og 215 er også synkronisert med datamaskinklokken slik at en ryggbuemåling av et spesielt parti på sagen kan synkroniseres med profilbuemå-lingeri for det spesielle parti. Den indre klokke bestemmer også ved hvilket tidspunkt en spesiell profilbuemåling.fra føleren 105 blir tatt. Under følerens kryssvandringer over sagen i sik-sak banen 130 (se fig. 3) mates en profilbuemåling fra føleren 105 til datamaskinen ved intervaller som representerer omtrent en fjerdedel av hvert 2,5 cm inkrement tversover sagbredden. Pulser fra kantdetektoren bestemmer tidspunktet for målinger av ryggbuen ved hjelp av føleren, idet det tas flere målinger for hvert område

• °g gjennomsnittet av disse målinger beregnes.

Datamaskinen har således innganger som er forbundet med utgangene til profilbue-detekteringsinnretningen og ryggbuemåleren, idet utgangene fra ryggbuemåleren og profilbue-følerinn-retningen synkroniseres for hvert spesielt parti på sagen. Datamaskinen er programmert til å bedømme eller vurdere den eksisterende forspenningsfordeling i sagen ut fra ovennevnte synkroniser-te utganger, samt til å sammenlikne den vurderte eksisterende for-spenningsf ordeling med en teoretisk ønsket forspenningsfordeling. Den ønskede forspenningsfordeling kan beregnes ut fra kjente fysiske parametere ved sagen såsom bredde og tykkelse, samt også formen på formingsplatene. Datamaskinen er programmert til å beregne forskjellen mellom den vurderte eksisterende forspenningsfordeling og den ønskede forspenningsfordeling. Forskjellen mellom den vurderte og den ønskede fordeling kan omdannes til et utgangssignal for valsenes trykk og posisjon ved bruk av indre logiske avgjørelser i datamaskinen.signalene lagres i datamaskinhukommelsen og avgis til strekkinnretningen ved de riktige tidpunkter, dvs. signalene er lagret i køorden.

De ovenfor nevnte vurderte og ønskede forspenningsfordelinger er basert på profilbue- og ryggbueverdier. som tidligere nevnt bestemmes ikke ved foreliggende apparat de absolutte verdier av indre strekk- og trykkspenninger i sagen, men spennin-genes relative fordeling over sagens bredde og lengde bedømmes eller konkretiseres på bakgrunn av målinger av profilbue og ryggbue. Datamaskinen er således på en effektiv måte programmert til å sty- re strekkinnretningen slik at denne i sagen frembringer den ønskede profil, istedenfor å meddele eller påføre sagen spesielle forspenninger eller indre spenninger på spesielle steder. I alle krav er således uttrykket "forspenningsfordeling" basert på de

fysiske manifestasjoner åv forspenningsfordelingen, dvs. profilbuen og ryggbuen, og angir ikke virkelige verdier. En kort ana-lyse vedrørende forspenningsfordeling i båndsager er beskrevet i en publikasjon av F.E. Allen, én av oppfinnerne til foreliggende oppfinnelse, med tittel "Quality Control in the Timber Industry". Denne publikasjon ble publisert i september 1973 i "The Australian Forest Industries journal" i Sydney, Australia.

Strekkinnretningen 18 mottar i det rette øyeblikk ut-gangssignalene fra datamaskinen, hvilke, signaler representerer en spesiell størrelse av valsekraften som skal tilføres et spesielt parti på sagen, og mottas av servoventilene som styrer de to sylindre. Posisjons-servoventilen 200 i strekkinnretningen er en analoginnretning med en inngang som er forbundet med en første D/A omformer 217. Trykkservoventilen til strekkinnretnin-. gen er en analoginnretning med en inngang som er forbundet med den andre D/A omformer 218. Sagen strekkes således automatisk for endring av den eksisterende forspenningsfordeling i sagen slik at denne tilnærmes den ønskede beregnede forspenningsfordeling.

Virkemåte

Før sagen bearbeides i apparatet 10 vist i fig. 1 og 2, er sagen først planert eller rettet ut ved hjelp av kjent pla-neringsverktøy. Planering fjerner lokale blemmer eller bulker fra sagflaten og det er viktig at disse fjernes før strekking. For plasering av sagen i apparatet - svinges de hengslede ytre stolper i rullopplagringene 70 og 71 til bladformingsinnretningen 17 (fig. 6 og 7) ned.slik at der dannes klaring for sideveis inn-føring av sagen i bladformingsinnretningen. Reaksjonsåket 179 og forbindelseselementet 187 i strekkinnretningen 18 (fig. 8 til 10) bringes i stilling slik at sagen også kan opptas sideveis i strekkinnretningen. Sagen plaseres på hjulene 20 og 21 (fig. 1 og 2) idet avstanden mellom disse reguleres ved sideveis forskyving av hjulakselene. Hjulene anordnes slik at det er akkurat nok strekk-i sagen til at denne kan løpe i en stort sett plan tilstand over ryggbuemåleren 14, og kan bues lett når den løper over formingsinnretningen 17. Rullopplagringene 70 og 71 bringes så tilbake i stilling slik at rullene klemmer sagen mellom formingsplatene og holder sagen tett mot øvre kanter på formingsplatene. Magnetene 90 bidrar til å fastholde sagen slik at den formes til den ønskede kurve. Reaksjonsåket 179 og forbindelsesorganet 187 i strekkinnretningen tilkoples og justeres slik at sagen, med et matetrykk

på o ca. 14 kg/cm 2 i belastningssylinderen 171 og ved rotering av

valsene 149 og 152, kan beveges i lengderetningen gjennom apparatet 10..Matingen eller det minimale holdetrykk reguleres slik at der ikke foreligger noen mulighet for slipp av sagen mellom valsene, da man ellers ville miste synkroniseringen med ryggbuemåleren og profilbueføleren.

Datamaskinprogrammet aksepterer slike inngangspara-metre som sagtykkelse, sagbredde, ønsket forspenningsfordeling etc. og bedømmer eller beregner så den gjennomsnittlige eksisterende forspenning i hvert område på sagen og sammenlikner den med den ønskede forspenningsfordeling. Programmet beregner også forskjellen mellom de ønskede og de eksisterende forspenningsfordelinger og avgir utgangssignaler for korrigering, eller redusering av forskjellen, basert på forskjellene mellom ønskede og eksisterende ryggbue- og profilbueverdier.

Motoren 156 startes slik at sagen mates i lengderetningen som angitt med pilen 26.Profilbuedetekteringsinnretningen 16 startes og føleren 105 vandrer over sagen i sik-sak banen 130 og sender en serie signaler som angir sagens profilbue ved spesielle stasjoner under hver kryssvandring. Målingene fra ryggbuemåleren mates samtidig til datamaskinen og synkroniseres med pro-filbuemålingene. Det skal bemerkes at der innledningsvis ikke mates noe korrigeringssignal, men bare matetrykk til belastningssylinderen 171. Dette skyldes at et parti av sagen mellom føle-ren 105 og strekkinnretningen 18 ved oppstarting passerer gjennom strekkinnretningen, og innledningsvis er forspenningsfordelingen i dette parti ikke kjent. Som tidligere nevnt blir sagen elektronisk oppdelt av datamaskinklokken i et antall områder, to av hvilke, nemlig 132 og 133 er vist i fig. 3. Lengden av området har liten betydning for det spesielle parti 65 av sagen som bues, men tjener bare til å dele sagen i hensiktsmessige like partier med henblikk på en prosess for utregning av gjennomsnittsverdier som senere skal beskrives. Områdenes lengde må ikke være større enn avstanden mellom føleren og valsene av grunner som senere skal beskrives.

Under følerens 105 kryssvandring i sik-sak banen 130 avleses utgangssignalet ved et antall adskilte stasjoner langs hver kryssvandring slik at det ved hver kryssvandring oppnås et antall målinger som angir avstanden mellom sagflaten og flatereferansen.Profilbuefølerens utgangssignal avleses ved spesielle

tidsintervaller som bestemmes av datamaskinklokken og lagres i datamaskin-hukommelsen.Posisjonene til hver stasjon fra en kantref eranse er kjent fra tidsforholdet mellom følerens 105 tilnærmet enkle harmoniske bevegelse og rotasjonshastigheten til veivinnretningen. Dette kan beregnes matematisk ut fra nedenstående formel.

Bevegelsen til den vertikale føler 105 langs bladets sanne bredde 49, angitt med W kan tilnærmet beskrives som:

hvor X = avstanden langs bladbredden som målt fra bladets bakkant (referanse),

= hjulets vinkelfrekvens,

t = tid

L = lengden av veivstangen 116 i fig. 6 som målt mellom sentrene.

Tilnærmingen angitt i ligning (1) gir tilstrekkelig

nøyaktighet for de aktuelle parametre som benyttes i apparatet.

Koordinatene X (i) til målestasjonene beregnes fra

hvor i varierer fra 1 til n

og d = avstanden mellom stasjoner,

n = totalt antall stasjoner,

OVERHENG=avstand 141 som vist i fig. 3..

Overhengavstanden, som typisk er av størrelsesorden 5 til 7,5 mm, er nødvendig for at datamaskinen skal få tid til å utføre aritme-tiske og logiske avgjørelser ved slutten av hver av følerens kryssvandringer. Dersom en hurtigere datamaskin anvendes kari overhengene elimineres.

Når X (i) er kjent kan vi beregne tiden- TS (i) det tar for den vertikale føler å vandre til individuelle stasjoner, fra ligning (1).

hvor i varierer fra 1 til n.

Akkumulering av feil som følge av tilnærmingene i de ovennevnte formler og andre kilder blir neglisjerbare ved gjen-starting av datamaskinklokken for hver av følerens kryssvandringer fra impulsene fra kantdetektoren.

Hvert område på sagen bestemmes ved å telle et forutbestemt antall kryssvandringer for profilbueføleren ved hjelp av tellesignaler fra kantdetektoren. Avstandene mellom hovedkomponentene til apparatet 10, dvs. mellom ryggbuemåleren 14 og profil-buedetektorén 16, og mellom profilbuedetektoren og strekkinnretningen 18, er et helt multiplum av områdelengdene slik at lengdereferansene til regionene opprettes samtidig ved hver hovedkompo-nent. I et spesielt øyeblikk har således strekkinnretningen nettopp, fullført valsingen av ett område, profilbuedetekteringsinnretningen har nettopp fullført.kryssvandring over et annet område og ryggbuemåleren har nettopp fullført målingen av ryggbuen til et ytterligere område. Det skal bemerkes at ryggbuemålingene aksep-teres som reaksjon på et signal fra kantdetektoren ved den nød-vendige frekvens. Kort sagt bestemmes områdeléngden av antallet og hastigheten til profilbuefølerens kryssvandringer samt saghas-tigheten, og det vil være klart at en endring i en av disse verdier som resulterer i en endring i områdeléngden ville antagelig kreve endring i avstanden mellom hovedkomponentene i apparatet 10. Posisjonen til komponentene på benken 12 er således fortrinnsvis regulerbar for å muliggjøre nøyaktig plasering slik at man oppnår avstander som er et helt multiplum av områdelengder.

Når profilbueføleren nettop har krysset et spesielt område, frigjøres strekkvalsene fra sagen slik at denne stopper. Dataene fra krysvandrings- og ryggbuemålingene for det spesielle område behandles for å frembringe en gjennomsnittlig profilbue og ryggbue for dette område. Gjennomsnittsverdiene sammenliknes med den ønskede teoretiske profil- og ryggbue og forskjellene beregnes. Det skal bemerkes at ryggbuemålingene for det spesielle område ble utført en viss tid forut når dette område passerte ryggbuemåleren, og ryggbuedataene stilles i køorden (is queued) inntil de skal benyttes, og blir da synkronisert med profilbuedata fra samme område.Utgangssignalene fra datamaskinen representerer en korreksjons-valsekraft som skal tilsettes ved en beregnet posisjon i forhold til kantreferansen. Med valsene fremdeles i avlastet tilstand krysser valsene strekkinnretningen til den beregnede posisjon og tvinges så mot hverandre med den beregnede kraft. Valsene valser så dette område med den beregnede belastning over he-le områdets lengde. Etter at det spesielle område er blitt valset avlastes igjen trykket på valsene slik at sagen stopper. Valsene krysser igjen til en ny posisjon og en ny valsekraft tilsettes. I ovennevnte beskrivelse foretrekkes at valsene fortset-ter å rotere når de er avlastet eller frigjort fra sagen, og synkroniseringen opprettholdes ved å beregne tidsintervallene når valsene utsettes for matetrykk eller større trykk. Alternativt kan valsene stoppes før sagen frakoples, og gjenstartes etter at sagen igjen er innkoplet.

I foregående beskrivelse er områdeléngden lik halve avstanden mellom profilbueføleren og strekkvalsene. Dette er hensiktsmessig for det viste apparat, men områdene kunne gjerne vært kortere under forutsetning av et helt antall områder mellom hovedkomponentene. Det er klart at dersom områdeléngden var lenger enn avstanden mellom profilbueføleren og strekkvalsene ville den gjennomsnittlige profilbuemåling ikke blitt vurdert før det forreste parti av dette område var kommet inn i strekkinnretningen, hvilket ville medføre ufullstendig valsing av dette område.

Tiden som er nødvendig for påvirkning av posisjonssylinderen og belastningssylinderen forårsaker transiente tilstander ved grensen mellom de to områder, hvilket har til følge at kortere lengder av sagen nær lengdereferansene blir ukorrekt valset. Dette har liten betydning av den grunn at når disse spesielt ukorrekt valsede partier returnerer gjennom profilbuedetekteringsinnretningen vil lengdereferansene så godt som sikkert ha en annen posisjon. De ukorrekt valsede transiente tilstander vil således bli detektert og valset pånytt slik at den ønskede profil tilnærmes. Flere gjennomløp av sagen kan være nødvendig for å oppnå strekking slik at transiente tilstander vesentlig elimineres, og den ønskede profil kommer innenfor toleransen. I betrakt-ning av kravet om suksessiv eliminering av transiente tilstander er det vesentlig at sagens lengde ikke er et helt multiplum av områdeléngden, da dette ville resultere i at lengdereferansene for hvert suksessivt gjennomløp av sagen ble sammenfallende. Dersom dette var tilfelle ville transiente tilstander ikke bli eliminert, og for å unngå denne vanskelighet ville sagen måtte plaseres i en annen posisjon i forhold til maskinen for å oppnå andre posisjo-ner på lengdereferansene.

Alternativer og ekvivalenter

En rekke'alternative utføringsformer innenfor oppfin-nelsens ramme kan tenkes. Alternative følere kan anvendes for detektering av sagens ryggbue og profilbue og man kan anvende alternative strekkinnretninger som benytter forskjellige tilbakekop-lingsmetoder for å sikre korrekt posisjonering av valsene og til-setting av den beregnede kraft. Av fig. 1 og 2 fremgår at ryggbuemåleren detekerer ryggbuen til et parti av sagen som holdes flatt og i avstand oppstrøms fra profilbuedetekteringsinnretningen 16. Måleren 14 kunne selvsagt være datert nedstrøms i forhold til

innretningen 16, dvs. mellom innretningen 16 og innretningen 18. Ved å endre datamaskinprogrammet kunne også ryggbuemåleren plaseres på bladformingsinnretningen 17, dvs. ryggbuemåleren kunne anordnes i flukt med profilbuefølerens kryssbevegelse for måling av ryggbuen på et krumt parti av sagen samtidig med profilbuemålin-gene for samme område. Dette ville lette visse aspekter ved synkronisering av profilbue- og ryggbuemålinger.

Fig. 13

Ryggbuemåleren 14 og strekkinnretningen 18 er vist i kombinasjon med en alternativ profilbue-detekteringsinnretning 227 samt en alternativ kantdetektor 229. Den alternative profilbue-detekteringsinnretning 227 har et par med innbyrdes avstand anordnede formingsplater 231 og 232 med konvekse øvre overflater av kjent geometri mot hvilke sagen (ikke vist) svinges av rullopplagringer (ikke vist), lik opplagringene 70 og 71 i fig. 6 og 7. En tverrarm 235, montert i slisser i platene, strekker seg

mellom formingsplatene og er plasert nær sagen på en konkav nedre overflate på denne. Armens ene side er utformet med et spor 237

med svalehaleformet tverrsnitt og en alternativ følervogn 239 er montert på armen, og er utformet med en komplementær svalehale

som opptas i sporet.Svalehalesporet virker således som spor- eller skinneorganer for vognen 239 og er ekvivalent med sporenheten, dvs. skinnene 99 og 100 i fig. 6 og 7. Vognen 239 bærer en vertikal sensor 240 ekvivalent med den vertikale sensor 105 i fig. 6 og 7.Innretningen 227 hår en veivaksel 242 som drives i rotasjon

ved hjelp av organer som ikke er vist, idet akselen bærer i sin

ene ende en veivskive 243 og i sin motsatte ende en detektorskive 244.Skiven 243 har en radiell slisse som bærer en radielt jus-terbar veivtapp 246 og utgjør en variabel veivradius i likhet med veivinnretningen 107. En veivstang 247 strekker seg mellom veivtappen og vognen slik at rotasjon av skiven 243 beveger følervog-rien 239 frem og tilbake over sagen i likhet med veivinnretningen 107.

Et antall følere 249 er anordnet med lik innbyrdes avstand eller inkrementer langs armen og en aktiveringsinnret-ning 250 på vognen sveiper eller stryker over vognen ved hvert slag. Følerne 249 reagerer på posisjonen på vognen 239 i forhold til kantreferansen og er forbundet med datamaskinen via en hensiktsmessig grenseflate for å avgi en kantreferanse-måling. Fø-lerne kan være fotoelektriske celler eller en lineær rekke foto-dioder som normalt utsettes for lys. Når vognen eller innretningen 250 avbryter lyset som faller på én eller flere følere genereres et signal som angir den vertikale sensors 240 posisjon i forhold til.kantreferansen. Dette signal mates til datamaskinen som samtidig mottar et signal fra den vertikale føler 240 som angir avstanden mellom sagen og flatereferansen.Signalene angir således to koordinater i forhold til flate- og kantreferansene for angivelse av sagens profilbue. Når hver føler 249 er låst til et spesielt horisontalt punkt i forhold til kantreferansene kreves vanligvis en kantdetektor ettersom datamaskinen ikke alltid kan detektere når en måling er nær kantreferansen, dvs. den kan ikke alltid detektere den siste eller første måling fra en kryssvandring. Følerne 249 virker således som en horisontal føler 248, dvs. de angir posisjonen til den vertikale føler på en horisontal akse. Detektorskiven 244 roterer mellom et par diametralt motsatt anordnede berøringsfrie brytere 251 og 252, idet skiven bærer et par diametralt motsatt anordnede magneter 254 og 255 som påvirker bryterne.Magnetene er slik fordelt på skiven i forhold til veivinnretningen at bryterne påvirkes når føleren er ved en ytterposisjon i sitt slag. Et slikt arrangement er i hovedtrekkene likt og ekvivalent med arrangementet som omfatter kantdetek- . toren 122.

En ytterligere alternativ horisontal føler kan være av potensiometertypen med et område lik i det minste det maksimale slag som følervognen utfører langs armen.Potensiometeret kan være en roterende transduktor som roterer ved hjelp av en driv- belteløkke som er koplet til vognen og løper rundt en skive som er festet til armen.Potensiometeret kan ha en spenningssignal-utgang proporsjonen med posisjonen til vognen i forhold til kantreferanser. Med et slikt arrangement vil en kantavbrytings-mekanisme trolig være overflødig, ettersom potensiometeret automatisk vil detektere enden, eller begynnelsen, på et slag.

Strekkinnretningen 18 er vist skjematisk med bare noen få hovedkomponenter anmerket, og er i hovedtrekkene lik den tidligere beskrevne strekkinnretning. Det skal bemerkes at posisjonssylinderen 188 er vist koplet ved hjelp av forenklede skjematiske midler til valsene 149 og 152.

Ved hjelp av fremgangsmåten og apparatet ifølge oppfinnelsen bedømmes eller beregnes en eksisterende gjennomsnittlig forspenningsfordeling for hvert av sagens områder. Jo kortere lengde hvert område har, dess finere blir profilbue-detekterings-i nnretningens "oppløsning". Dvs. dess følsommere blir gjennomsnittsverdien overfor variasjoner i spenningsfordelingen innen nabopartier i sagen. Jo kortere områdene er, dess større blir imidlertid antall følermålinger i forbindelse med de ønskede transiente tilstander i forhold til det totale antall målinger for området, mens.de øvrige faktorer holdes konstant. Finere oppløsning oppnådd ved å avkorte områdeléngden vil således ugunstig oppveies av økende feil som følge av transiente tilstander. Disse feil kan reduseres ved å anvende grenseflatekomponenter og transduktorer som har tilstrekkelig kort svartid (respons), men fordeler som derved oppnås kan tapes ved begrensninger hos datamaskinen. Dersom svartiden til alle de elektriske komponenter kunne forkortes tilstrekkelig ville områdeléngden bare begrenses av avstanden mellom nabo-kryssvandringer, slik at profilbuedetektoren da ville de-, tektere profilbue med en avstand mellom nabo-kryssvandringer på kanskje 2,5 cm. Prosessen for beregning av gjennomsnittsverdi blir således vesentlig eliminert og datamaskinutgangen for valsekraften og en valseposisjon vil kunne baseres på hver kryssvandring. Det antas at en oppløsning på mindre, enn 2,5 cm er unødven-dig , da et blad er et sammenhengende hele og endringer i forspenningsfordelingen er forholdsvis jevn slik at fluktuasjoner fra én grensetilstand til den motsatte opptrer over noen få centimeter

av bladet, som ligger innenfor ovennevnte oppløsning.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for automatisk valsestrekking av et sagblad (23) hvor sagen har en lengdeakse (58) og en effektiv bredde (60) definert som avstanden mellom kantreferanser (61, 62) for

   sagen, karakterisert ved følgende trinn:

   (a) forming, i rekkefølge, av valgte partier (65) av sagen til en kjent kurve med en akse som er vinkelrett på sagens lengdeakse slik at eksisterende forspenningsfordeling i sagen bevirker at de valgte partier av sagen buer tversover sagens bredde og derved antar en buet profil i forhold til en sagflatereferanse (94) ,

   (b) detektering i rekkefølge av profilbuen i forhold sagflatereferansen for dette spesielle parti av

   sagen og utføring av en rekke buemålinger som angir profilbuen,

   (c) detektering av sagens ryggbue for hvert valgt parti av sagen og utføring av ryggbuemålinger på sagen ,

   (d) synkronisering og kombinering av profilbue- og

   ryggbuemålingene for bedømming eller beregning av eksisterende forspenningsfordeling i sagen, basert på profilbue- og ryggbuemålingene,

   (e) sammenlikning i en elektronisk datamaskin (46) mellom den beregnede eksisterende forspenningsfordeling i sagen og en ønsket forspenningsfordeling basert på en ønsket profilbue og ryggbue, og evalue-ring av en indikasjon på avviket mellom den beregnede fordeling og den ønskede fordeling,

   (f) utføring av en rekke logiske avgjørelser basert på de ønskede og beregnede forspenningsfordelinger

   for å bestemme en beregnet posisjon og en beregnet valsestrekkkraft som kreves for å bearbeide sagen nærmere den ønskede fordeling,

   (g) frembringelse til rett tid fra datamaskinen signaler som angir den beregnéde posisjon og grad av

   valsestrekk som kreves, samt mating av signalene til en valsestrekkinnretning,

   (h) automatisk valsestrekking av sagen hvor nødvendig med den nødvendige valsekraft for å meddele sagen en ny forspenningsfordeling som ligger nærmere den ønskede forspenningsfordeling.
2. 2 . Fremgangsmåte som angitt, i krav 1, karakterisert ved at gjennomsnittsverdien for sagens profilbue beregnes ved følgende trinn:

   (a) fremmat ing av sagen med. konstant hastighet for-bi følere (105, 44) innrettet til å måle sagens profilbue og ryggbue ,

   (b) innhenting av målinger fra følerne ved påfølgen-de, like tidsperioder, hvorved oppnås en elektronisk oppdeling av sagen i et antall områder (132,

   133) av kjent og lik lengde,

   (c) føring av en profilbueføler tversover sagen i et antall kryssvandringer som strekker seg mellom kant referanser for sagen og med innbyrdes avstand langs lengden av hvert område for å skaffe et antall innbyrdes adskilte buede profiler for hvert område, idet hver avlesing fra bueføleren foregår ved et spesielt tidsintervall, for ved en spesiell stasjon på sagen å angi avstanden mellom sagflaten og flatereferansen,

   (d) synkronisering av utgangen fra profilbueføleren ved detektering av kantreferanser for sagen, slik at nøyaktig bedømmelse av avstanden til hver stasjon i forhold til kantreferansene kan foretas,

   (e) utregning i datamaskinen av gjennomsnittsverdien for målingene fra det spesielle område, ved utregning for hver stasjon av gjennomsnittsverdien av signalene fra føleren for antallet av kryssvandringer ,

   hvorved man oppnår en gjennomsnittlig sagprofil for dette område.
3. 3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved :

   (a) innhenting av et antall målinger av sagens ryggbue for hvert område,

   (b) utregning av gjennomsnittsverdien for ryggbuemålingene for hvert område for å skaffe en gjennom-' snittlig ryggbue for hvert område,

   (c) kombinering av den.gjennomsnittlige ryggbuemåling og den gjennomsnittlige profilbuemåling for å skaffe en gjennomsnittlig forspenningsfordeling for dette område.
4. 4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 , karakterisert ved :

   (a) innhenting av profilbue- og ryggbuemålinger fra i det minste ett område samtidig med valsestrekkingen av et annet område, hvor begynnelsen og avslutningen av innhentingen av målingene fra ett område finner sted samtidig med henholdsvis begynnelsen og avslutningen av valsestrekkingen av det andre område.
5. 5. Apparat (10) for automatisk valsestrekking av en sag (23) som har en lengdeakse (58) og en effektiv bredde (60-) definert som avstanden mellom kantreferanser (61, 62) for sagen, hvilken sag er innrettet til å mates langs lengdeaksen, karakterisert ved at det omfatter:

   (a) bæreorganer (39) for montering av sagen slik at denne kan beveges, langs lengdeaksen,

   (b) bladformingsorganer (17) innrettet til å forme et valgt parti (65) av sagen til en kjent kurve, idet eksisterende forspenningsfordeling i sagen bevirker at det valgte parti av sagen buer over sagens bredde i forhold til en flatereferanse (94) og således antar en buet profil,

   (c) profilbuedetekterende organer (16, 227) innrettet til å detektere profilbuen til de valgte sagpartier i forhold til flatereferansen, hvilke detek-ter.ingsorganer har en utgang som reagerer på posisjonen til sagflaten (56) i forhold til kant- og flatereferansene for å angi den lokale eksisterende forspenningsfordeling i de valgte sagpartier basert på den virkelige sagprofil ved dette parti,

   (d) en ryggbuemåler (14) som samvirker med en. av kante-ne til et sagparti for måling av ryggbuen ved dette sagparti, hvilken ryggbuemåler innbefatter en ryggbueføler (44) med en utgang som angir sagens ryggbue ,

   (e) en datamaskin (46) med en inngang tilkoplet via en grenseflate (212) med utgangene til profilbue- detekteringsinnretningen og ryggbuemåleren, idet utgangen fra ryggbuemåleren synkroniseres med utgangen fra profilbue-følerinnretningen for det spesielle sagparti, hvilken datamaskin er programmert til å bedømme eller beregne eksisterende forspenningsfordeling i dette parti av sagen basert på ryggbueprofilen og ryggbuen, og til å sammenlikne den beregnede forspenningsfordeling med en teoretisk ønsket forspenningsfordeling basert på en ønsket profilbue og ryggbue, slik at det frembringes et utgangssignal som angir forskjellen mellom den beregnede og ønskede forspenningsfordeling basert på forskjeller mellom virkelige og ønskede profilbuer og ryggbuer,

   (f) en strekkinnretning (18) som samvirker med sagen, hvilken strekkinnretning via en grenseflate er tilkoplet utgangen fra datamaskinen for å motta signaler fra denne som angir en spesiell størrel-se på valsekraften som skal tilsettes det spesielle parti på sagen, ved en posisjon på sagen i forhold til kantreferansene, for å endre den eksisterende f orspenningsf ordeling i. sagen slik at denne tilnærmes den ønskede forspenningsfordeling.
6. 6. Apparat som angitt i krav 5, karakterisert ved:

   (a) at sagen har et antall områder (132, 133) av samme lengde som bestemmes av datamaskinen, idet lengden av hvert område defineres av avstanden mellom respektive tilstøtende lengdereferanser (135, 136, 137) som er beliggende med innbyrdes avstand langs sagen,

   (b) at mateorganer (199) som er sykronisert med datamaskinen samvirker med sagen for å mate sagen frem med konstant lineær hastighet slik at sagen passerer profilbue-detekteringsinnretningen med konstant hastighet for et spesielt område,

   (c) at strekkinnretningen er anordnet langs sagens

   lengdeakse i en avstand fra profilbue-detekteringsinnretningen og ryggbuemåleren som ikke er

   mindre enn lengden av et område,

   (d) . at datamaskinen har en hukommelse slik at utgangene fra profilbue-detekteringsinnretningen og ryggbuemåleren, som angir eksisterende forspen-ningsf ordeling for et spesielt område, kan lagres i datamaskinhukommelsen inntil det spesielle sagområde kommer inn i strekkinnretningen,

   (e) at strekkinnretningen er synkronisert med det respektive sagområde slik at dette sagområdet ved et bestemt tidspunkt valsestrekkes i henhold til signalene som mottas fra datamaskinen.
7. 7. Apparat som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at profilbue-detekteringsinnretningen omfatter:• (a) en profilbueføler (105, 240) innrettet til å krysse over sagen stort sett på tvers av sagens bredde samtidig med langsgående bevegelse av sagen, slik at føleren beskriver en sik-sak bane (130) nær sagflaten, hvilken føler har en utgang som angir avstanden mellom sagflaten og flatereferansen,

   (b) en kantdetektor (122, 229) som samvirker med pro-filbueføleren og reagerer på sagens kantreferanser for opprettholdelse av synkronisering mellom pro-filbuefølerutgangen og kantreferansene ved å tilveiebringe nøyaktige tidsreféranser for datamaskinen.
8. 8. Apparat som angitt i krav 5, karakterisert ved:

   (a) at formeinnretningen er innrettet til å forme sa- ' gen til en bue som er sentrert på en horisontal akse slik at sagen buer vertikalt fra sagflatereferansen, hvilken referanse er en horisontal akse anordnet vinkelrett på sagens lengdeakse,

   og at profilbue-detekteringsinnretningen omfatter:

   (b) en vertikal føler (105, 240) for detektering, ved en bestemt stasjon på sagen, av avstanden mellom sagflaten og flatereferansen, og

   (c) en horisontal føler (127, 248) for tilveiebrin-gelse av et organ for bedømmelse av avstanden mellom den vertikale føler og sagkantreferansen ved en bestemt stasjon,

   .idet utgangen fra profilbue-detekterings-innretningen innbefatter signaler fra begge følere som mates inn i datamaskinen.
9. 9. Apparat som angitt i krav 8 og hvor profilbue-detekteringsinnretningen er karakterisert ved :

   (a) skinneorganer (101, 237) som løper på tvers av sagen,

   (b) en vogn (102, 239) som er montert på skinneorga-nene, idet den vertikale føler er montert på vognen for tverrløpende bevegelse over sagens bredde ,

   (c) en veivanordning (107 , 243) som er montert for rotasjon om en veivakse (112) , hvilken veivanordning har en veivtapp (114, 246) og en veivstang (116, 247), hvilken veivstang samvirker med vognen og veivtappen slik at rotasjon av veivanordningen bevirker at vognen beveges frem og tilbake langs skinnene,

   (d) at den horisontale føler innbefatter en kantdetektor (122 , 229) som reagerer på kantreferanser for sagen- for opprettholdelse av synkronisering mellom følerutgangen og kantreferansene ved å tilveiebringe nøyaktige tidsreferanser for datamaskinen .
10. 10. Apparat som angitt i krav 9 hvor avstanden (118) mellom véivtappen og veivaksen kan justeres for variering av veivra-dien og derved slaget til vognen slik at sager av forskjellig bredde kan opptas.
11. 11. Apparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at strekkinnretningen omfatter:

    (a) første og andre samvirkende strekkvalser (149,152)

    som er anordnet med. innbyrdes avstand for å oppta sagen mellom seg, hvilke valser stort sett ligger

    i samme plan og er opplagret for rotasjon om respektive valseakser (153, 154) vinkelrett på sagens lengdeakse, idet den første valse er montert for vesentlig radiell bevegelse i forhold til den andre valse for variering av avstanden mellom valsene ,

    (b) valseføringsorganer (191) som samvirker med valse paret for å føre valsene langs de respektive valseakser for oppnåelse av en beregnet valseposisjon over sagbredden i forhold til sagkantreferansen, hvilke rullføringsorganer har en signalinngang for mottagelse av et signal fra datamaskinen som angir den beregnede posisjon,

    (c) en valsebelastningsinnretning (177) for å tilset-te en beregnet kraft på den første valse for å tvinge valsene radielt mot hverandre under den beregnede kraft , hvilken belastningsinnretning har en signalinngang for mottagelse av et signal fra datamaskinen som angir den beregnede kraft.
12. 12. Apparat som angitt i krav 11, karakterisert ved at strekkinnretningen omfatter:

    (a) første og andre aksler (147, 150) som strekker seg vinkelrett på tvers av sagen for opplagring av den første og andre strekkvalse, i det minste én aksel som drives for rotasjon av den respektive valse for å virke som mateorganer for fremmating av sagen i lengderetningen, idet valsene kan forskyves langs akslene for å innta den i forhold til kantreferansene beregnede posisjon hvor sage-ne ligger i samme plan,

    og at valseføringsorganene omfatter:

    (b) en uttrekkbar og inntrekkbar hydraulikkvæskedre-vet posisjonssylinder (188) med en stempelstang (189) som strekker seg vinkelrett på sagens lengdeakse, hvilken stempelstang samvirker med valsene slik at disse beveges i tverretningen samtidig som sylinderen påvirkes, hvilken sylin-der har en væskeinngang (197, 198),

    (c) en posisjons-servoventil (200) som er tilkoplet posisjonssylinderinngangen , hvilken ventil er innrettet til å motta et signal fra datamaskinen som angir den beregnede posisjon til valsene i forhold til sagens bredde som bestemt av datamaskinen,

    (d) et posisjons-tilbakekoplingssystem (206) innbefattende en tilbakekoplingstransduktor (204) som samvirker med stempelstangen for å generere et tilbakekoplingssignal (205) som angir valseposisjonen, hvilket signal effektivt påvirker posisjons-servoventilen for styring av posisjonssylinderen slik at valsene tilnærmes den ønskede posisjon, og at valsebelastningsinnretningen omfatter:

    (e) en uttrekkbar og inntrekkbar hydraulikkvæskedre-vet belastningssylinder (171) med en stempelstang (172) som samvirker med den første valse for å bevege den første valse stort sett radielt i forhold til den andre valse for variering av kraften mellom valsene, hvilken belastningssylinder har en væskeinngang (192) og kan beveges på tvers av sagen sammen med den første valse,

    (f) en trykkservoventil (194) tilkoplet inngangen av belastningssylinderen, hvilken ventil er innrettet til å motta et signal fra datamaskinen som angir den beregnede kraft som skal tilsettes valsen,

    (g) et trykktilbakekoplihgssystem innbefattende en trykktransduktor (202) som påvirkes av fluidum-trykket i belastningssylinderen for å generere et tilbakekoplingssignal som angir væsketrykket, hvilket signal effektivt påvirker trykkservoventilen for styring av belastningssylinderen slik. at den første valse mer nøyaktig tilsetter den ønskede.kraft.
13. 13. Apparat som angitt i krav 12, karakterisert ved :

    (a) at den første aksel er montert slik at den tillater den første aksel å svinge i forhold til den andre aksel i et plan tilnærmet vinkelrett på sagens lengdeakse og tilnærmet vinkelrett på en plan flate på sagen, hvilken andre aksel er opplagret parallelt med planet til sagflaten, idet begge aksler drives og er fastkilt til respektive valser,

    (b) bæreorganer (173) som strekker seg vinkelrett over sagens bredde, hvilke bæreorganer har førs-te og andre valsestenger (170, 178) som strekker seg nær og parallelt med henholdsvis den første og andre aksel , idet bære organene også har en belastningssylinderseng (175) anordnet parallelt med valsesengene og nær et vertikalt plan som inneholder akslene,

    (c) første og andre innbyrdes adskilte valsevogner (169, 176) som samvirker med den første og andre valse og er montert for å forskyves henholdsvis på den første og andre valseseng, slik at forskyvning av valsevognene langs sengene forskyver valsene aksielt langs akslene , idet akslene er opplagret i de respektive vogner for overføring av radielle belastninger mellom valsene og de respektive senger, idet stangen til belastningssylinderen samvirker med den første vogn, og stangen til posisjonssylinderen samvirker med den andre vogn,

    (d) koplingsorganer (190) som strekker seg mellom valsevognene slik at vognene kan forskyves samtidig og bevege valsene og holde valsene i samme:

    plan, hvilke koplingsorganer tilveiebringer klaring for sagen slik at denne kan passere mellom

    valsene og vognene,

    slik at påvirkning av posisjonssylinderen beveger den andre vogn og valse, hvilken bevegelse, via koplingsorganene overføres til den første vogn og valse, hvilken bevegelse beveger belastningssylinderen på tvers langs belastningssylindersengen.
14. 14. Apparat som angitt i krav,7 hvor datamaskinen er en digital datamaskin og hvor apparatet innbefatter en digital datamaskin-grenseflate (212), omfattende:

    (a) første og andre analog-digital omformere (214,

    215) som er tilkoplet passende datamaskininnganger,

    (b) første og andre digital-analog omformere (217,

    218) tilkoplet passende datamaskinutganger,

    og hvor apparatet er karakterisert ved :

    (c) at strekkinnretningen har en trykkservoventil (194) som styrer størrelsen av valsekraften som skal tilsettes valsene, samt en posisjonsservo-ventil (200) for styring av valsekraften i forhold til sagkantreferansene ,

    (d) at strekkinnretningen også innbefatter en trykk-tilbakekoplingstransduktor (202) som genererer et tilbakekoplingssignal som angir valsekraften, og en posisjonstilbakekoplingstransduktor (204) som genererer et tilbakekoplingssignal (205) som angir posisjonen til valsekraften,

    (e) at profilbueføleren til profilbue-detekterings-innretningen er en analog innretning som har en utgang tilkoplet den første analog-digital omformer,

    (f) at ryggbuemåleren har en føler som er en analog innretning med en utgang tilkoplet den andre analog-digital omformer,

    (g) at posisjons-servoventilen til strekkinnretningen er en analog innretning med en inngang tilkoplet den første digital-analog omformer og er innrettet til å motta signaler som angir utgangen fra posisjonstilbakekoplingstransduktoren,

    (h) at trykk-servoventilen til strekkinnretningen er en.analog innretning med en inngang tilkoplet den andre digital-analog omformer og er innrettet til å motta signaler som angir utgangen fra trykk-tilbakekoplingstransduktoren.
15. 15. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved :

    (a) at avstanden mellom strekkinnretningen og profilbue-detekteringsinnretningen, og avstanden mellom strekkinnretningen og ryggbuemåleren er hele mul-tipla av lengden av et område,

    slik at, under sagens fremmating gjennom apparatet, vil begynnelse og avslutning av innhenting av målinger fra ett område finne sted samtidig med henholdsvis begynnelse og avslutning av valsestrekkingen av et annet område.