NO760117L - - Google Patents

Description

"Polymer for anvendelse for forbedring av strømningsegenskapene og/eller senkning av hellepunktet hos visse petroleumoljer, samt fremgangsmåte for fremstilling av en slik polymer"

Oppfinnelsen vedrører polymerer som er nyttige for forbedring av strØmningskarakteristikaene og/eller senkning av hellepunktet for visse petroleumoljer.

Petroleumoljer inneholder varierende mengder av voks, som hovedsakelig er langkjedede paraffiniske hydrokarboner. I ubehandlede oljer krystalliserer voksen, etter hvert som temperaturen senkes, i flate plater som danner et innelukket nettverk, som fanger opp den gjenværende flytende olje og hindrer at den strømmer. Temperaturen, som er 3°C høyere enn den temperatur ved hvilken oljen opphører å strømme når den avkjøles under kon-trollerte betingelser (ASTM D-97), er definert som hellepunktet. Hellepunktskarakteristikaene til oljer er viktige ved konstruk-sjon og drift av utstyr for oljelagring og -håndtering. Oljer med høye hellepunkter, f.eks. råoljer med hellepunkter over ca. 10-15,6°C, rest-brenseloljer med hellepunkter i området 26,7-48,9°C og midtdestillat-brenseloljer med hellepunkter over ca. -12,2 til -1,1°C oppviser alvorlige problemer ved pumping og lag-ring. Det er derfor behov for additiver som, ved å interferere med vokskrystallisasjonsmønsteret, forandrer krystallstruktur i en slik utstrekning at hellepunkter senkes pg pumpbarheten eller fluiditetén utvides til meget lavere temperaturer.

Teknikkens stand har lært anvendelse av polymerer som inneholder pendante langkjedede alkylgrupper som strømnings-forbedrende midler. Disse alkylgrupper kan være sidekjeder fra ryggraden av polymerer som er laget av langkjedede a-olefiner. De kan også være til stede som alkylestergrupper i ester-polymerer som er fremstilt av akrylater, metakrylater, itakonater, maleater og fumarater. Ønskede kjedelengder kan være 18-30 karbonatomer, idet 20-24 foretrekkes.

Slike forbindelser kan lide av en eller flere mangler.

Eksempelvis kan det være nødvendig å anvende dem ved relativt høye behandlingsnivåer, og derfor generelt med relativt høye om-kostninger, i den hensikt å oppnå en ønsket balanse i egen-skapene.

Det er nå funnet at innlemmelse av hva som kan be-, skrives som en amidgruppe i hydrokarbonkjeden, gir betydelig forbedret aktivitet, hvorved lavere behandlingsnivåer mulig-gjøres i mange oljer og gunstig behandling av oljer som ofte er vanskelige å behandle med de for tiden tilgjengelige additiver. Mer spesielt er det funnet at visse langkjedede, amidholdige estere av karboksylsyre-, ester- og/eller anhydridholdige polymerer er nyttige som strømningsforbedrende midler og/eller heliepunktnedsettende midler i hydrokarbonoljer, f.eks. råoljer, rest-brenseloljer og midtdestillat-brenseloljer.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes en polymer

som inneholder minst én N-acylaminoetylestergruppe.

Den eller de pendante K-acylaminoetylestergrupper har den generelle formel:

hvor R er en , (<C>^^<->Cjg)-alkyl- eller alkengruppe, og R^ er hydrogen eller en (C^-C^)-alkylgruppe. R inneholder fortrinnsvis 13-21 karbonatomer.

Polymer-ryggraden stammer fra en eller flere etylenisk umettede karboksylsyrer, estere og/eller anhydrider og kan også stamme fra en eller flere andre etylenisk umettede forbindelser, i tillegg til nevnte syrer, estere og/eller anhydrider.

Polymer-ryggraden stammer fortrinnsvis fra en eller flere av: akrylsyre; metakrylsyre; maleinsyreanhydrid; minst ett akrylat, metåkrylat, fumarat og/eller itakonat; og eventuelt minst ett oiefin.

Olefinene kan være enkle usubstituerte olefiner, f.eks. etylen, propylen, butylener, diisobutylener og de høyere C<--C-,~-a-olefinerj eller substituerte olefiniske materialer,

6 30

f.eks. styren og vinylestere av C2-C30-syrer.

Oksyderte former av olefinpolymerer, f.eks. oksydert polyetylen, kan også anvendes for dannelse av polymer-ryggraden.

Spesifikke eksempler på polymerer som kan anvendes for dannelse av polymer-ryggraden, inkluderer følgende: etylen/ akrylsyre-kopolymerer; langkjedede, f.eks. cetyl-eikosylakrylat-eller metakrylat/akrylsyre-kopolymerer ? metylakrylat/maleinsyreanhydrid/isobutylen-terpolymerer; etylen/akrylsyre/vinylacetat-terpolymerer; og oksydert polyetylen med syretall 15.

Polymerer i henhold til oppfinnelsen kan ha molekyl-vekter på fra 500 til 100.000, fortrinnsvis fra 2000 til 50.000.

I en utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av de N-acylaminoetylester-holdigé polymerer som omfatter å omsette en N-acylaminoetanol med entens (a) polymer éller (b) monomer, som inneholder minst én karboksylsyre-, ester- og/eller anhydridgruppe, hvor i tilfellet (b) produktet deretter utsettes for polymerisasjonsbetingelser.

N-acylaminoetanolen kan fremstilles ved omsetning av en C^2~C3Q"£rttsvrek^ana^ng med et alkanolamin, fortrinnsvis etanolamin eller N-metylaminoetanol.

Disse reaksjoner er illustrert i følgende reaksjons-sekvenser.

N-acylaminoetanolen kan fremstilles ved oppvarmning av en fettsyre med en ekvivalent mengde av 2-(N-metylamino)etanol eller med aminoalkoholen i overskudd:

Hvis overskudd av aminoalkohol anvendes, kan den gjenværende uomsatte aminoalkohol gjenvinnes ved vakuumdestillasjon og aminoalkoholproduktet anvendes som en vakuum-strippet rest. Alternativt kan aminoalkoholproduktet rekrystalliserés ut fra et egnet løsningsmiddel.

Syren, R-COOH, har 12-30 karbonatomer og har fortrinnsvis rett kjede og er mettet, og blandinger av slike syrer kan også anvendes. R er derfor fortrinnsvis en rettkjedet, mettet alkylgruppe méd 11-29 karbonatomer.

Aminoalkoholene kan også fremstilles ved aminolyse av en lavere alkylester av fettsyren:

Innblanding av arainoalkoholene i de amidesterholdige polymerer i henhold til oppfinnelsen kan utføres på følgende måters 1. Fremstilling av amidester-monomerer fulgt av polymerisasjon eller kopolymerisasjon.

Monomerene kan fremstilles ved direkte forestring av monomere syrer:

eller ved transforestring av lavere alkylestere av de monomere syrer med amidalkoholene: 2. Fremstilling av karboksylsyreholdige eller anhydridholdige kopolymerer fulgt av direkte forestring av syre-gruppene méd aminoalkoholenes 3.Fremstilling av kopolymerer som inneholder ester-grupper, fortrinnsvis lavere alkylesteré, f.eks. metyl eller etyl, fulgt av transforestring med aminoalkoholene:

Som illustrert ovenfor kan polymere amidestere i henhold til oppfinnelsen fremstilles ved hjelp av en rekke reak-sjonsmåter, inklusive direkte forestring av en syre- eller anhydridholdig kopolymer med en amidalkohol. For de additiver som denne fremgangsmåte kan velges for, opptrer en ytterligere fordel ved fremstilling av den amidholdige esterpolymer i henhold til oppfinnelsen. Direkte forestring av syre- eller anhydridgrupper som ér direkte knyttet til en polymer-ryggrad, er avgjort vanskelig å oppnå under anvendelse av enkle ali-fatiske alkoholer på grunn av sterisk hindring rundt polymer-kjeden. /3-hydroksy-etylamider reagerer på den annen side med syregrupper i henhold til en annen mekanisme enn for de enkle alkoholer, nemlig en som ikke påvirkes særlig av den steriske hindring av polymer-ryggraden og tilstøtende grupper. Derfor, ved direkte forestring av syreholdige polymerer med amidalkoholene i henhold til oppfinnelsen, oppnås i alt vesentlig fullstendig forestring lett i en hurtig reaksjon. Videre er det ikke nødvendig med noen forestringskatalysator. Derfor er det ytterligere trinn som normalt kreves for katalysatorfjerning, utelatt.

Som angitt ovenfor, er de N-acylaminoetylester-holdige polymeradditiver i henhold, til oppfinnelsen nyttige i slike hydrokarbonoljer som råolje, midtdestillatbrenseloljer og restoljer.

Rest-brenseloljer varierer sterkt i sammensetning når det gjelder svovelinnhold, voksinnhold og innhold av asfaltener, idet alle disse har innvirkning på hellepunktet. Det iakttas betydelig variasjon også i oljenes respons på anvendelsen av strømningsforbedrende additiver. Et additiv som oppnår god respons hos hoen oljer, kan være relativt dårlig i andre. Intet enkelt additiv vil nødvendigvis gi den beste oppførsel i alle oljer. Dette har vist seg å være tilfelle både for de for tiden tilgjengelige kommersielle additiver og for additivene i henhold til oppfinnelsen. Imidlertid viser additivene i henhold til oppfinnelsen, i hvilke en amidgruppe er inkludert i alkylkjeden, større aktivitet i mange oljer og kan derfor ofte anvendes i betydelig lavere konsentrasjoner, sammenlignet med typiske kommersielle additiver. Det henvises i denne forbindelse til tabell I.

Strømningsforbedrende additiver anbefales generelt for anvendelse i konsentrasjoner i området 0,005-1,0 vekt%, av og til over et enda videre område. I praksis er anvendelsen imidlertid oftest i området 0,05-0,3%. Etter hvert som konsentrasjonen heves fra en meget lav verdi, stiger graden av hellepunkt-nedsettelse, men den flater seg ut etter hvert som den optimale konsentrasjon nås. Den kan til og med avta lett med ytterligere økninger av konsentrasjonen. Denne effekt er vist i tabell II, med et av additivene i henhold til oppfinnelsen i en typisk rest-brenselolje nr. 6. Her er den optimale respons nådd ved

0,1%, og dobling av konsentrasjonen viser ingen ytterligere aktivitet.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes et konsentrat av polymer i henhold til oppfinnelsen i et flytende hydrokarbon. Konsentratet inneholder fortrinnsvis fra 10 til 60 vekt% av polymeren.

C^^-C22-amidester av etylen/akrylsyre-kopolymer

(80/20, i vekt) i en rest-brenselolje nr- 6.

Det er også funnet at kjedelengden i alkyldelen, R, i polymerene i henhold til oppfinnelsen er meget mindre kritisk i disse amidestere enn i de enkle alkylestere i henhold til teknikkens stand. Det er derfor mulig å anvende alkylkjeder i denne oppfinnelse som inneholder et lavere antall karbonatomer med de aktiviteter som resulterer fra amidesterne, sammenlign-bare med verdiene for de enkle alkylestere i henhold til teknikkens stand som har lengre kjedelengder. Dette muliggjør den økonomisk* fordelaktige anvendelse av blandinger innen vide områder av fettsyrer fra naturlige kilder ved fremstilling av amidesterne. Videre viser testresultater i typiske rest-brenseloljer nr. 6 større aktivitet for additivene som er fremstilt fra slike blandinger innen vide områder. I tabell III er det vist testresultater for forskjellige estere fremstilt av en etylen/akrylsyre-kopolymer, inklusive enkle alkylestere så vel som amidesterne i henhold til oppfinnelsen. Den forbedrede aktivitet av amidesterne er innlysende.

Noen foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen skal nå beskrives mer spesielt i de følgende eksempler som er gitt bare for illustrasjonsformål, med unntagelse av eksempel 10 som ikke faller innenfor oppfinnelsens ramme og bare er tatt med for sammenligningsformål. I eksemplene angir alle prosenter vekt med mindre annet er angitt.

Eksempel 1

Fremstilling av et N- metyl~ N( 2- hydroksyetyl)- amid av en fettsyre

Den fettsyre som ble anvendt, var en kommersiell blanding omfattende C^g-C^-fettsyrer med syretall 196,5, tilsvarende eri gjennomsnittlig molekylvekt på 285.

Fettsyren (142,5 g, 0,5 mol) og N-metylaminoetanol

(75 g, 1,0 mol) ble kombinert og oppvarmet til tilbakeløps-kjøling i 3 timer under nitrogen med mellomliggende fjerning av tilstrekkelig destillat, for det meste vann, til å opprettholde satsens temperatur på 170-175°C. Trykket ble så redusert gradvis for fjerning av overskudd av uomsatt aminoalkohol ved destillasjon, hvilket etterlot amidalkoholproduktet som en vakuumstrippet rest som stivnet ved avkjøling til romtemperatur.

Eksempel 2

Forestring av- en syreholdlg polymer med N- metyl- N( 2- hydroksy-etyl)- amidet av en fettsyre

Polymeren som ble anvendt, var en etylen/akrylsyre-kopolymer som inneholdt 20% akrylsyre.

Etylen/akrylsyre-kopolymer (36 g, 0,10 mol syre), amidalkohol (fremstilt som beskrevet ovenfor; 36 g, 0,105 mol) og xylen (30 g) ble kombinert og kokt under tilbakeløpskjøling under nitrogen i 3 timer med kontinuerlig fjerning av for-estringsvannet, ca. 1,8 g, ved hjelp av en vannseparator.Reak-sjonsblandingen ble så justert for oppnåelse av en 50% løsning av amidester-polymerproduktet ved tilsetning av 41 g xylen. Løsningen stivnet ved avkjøling til romtemperatur.

Eksempel 3

(a) En C^~C22~^ettsvremetv**"ester (77,0 g, 0,25 mol) og N-metylaminoetanol (37,5 g, 0,5 mol) ble kombinert og oppvarmet under nitrogen i 4 timer mens satsens temperatur gradvis ble hevet fra 150 til 175°C. Metanol destillerte ut i dette tidsrom. Overskytende, uomsatt aminoalkohol ble så fjernet ved destillasjon under redusert trykk og etterlot amidalkoholproduktet som en strippet rest, fast ved romtemperatur. (b) På samme måte ble andre amidalkoholer fremstilt ved omsetninger av N-metylaminoetanol og metylesterne av palmitin- og stearinsyrer.

Eksempel 4

(a) En C^-C22""fettsyreklan(^n9" (syretall 192, ek<y>i-valentvekt 292; 1460 g, 5,0 mol) og N-metylaminoetanol (750 g, 10,0 mol) ble kombinert og oppvarmet under tilbakeløpskjøling i 4 timer under nitrogen. Destillatet, hovedsakelig vann, ble fjernet med mellomrom gjennom en fraksjoneringsdestillasjons-kolonne i den hensikt å holde satsens temperatur i området 160-175°C. Trykket ble deretter gradvis redusert for fjerning av overskudd av uomsatt aminoalkohol ved "straight-lead" destillasjon, hvilket etterlot amidalkoholproduktet som en smeltet, strippet rest som stivnet ved avkjøling. (b) På samme måte ble andre amidalkoholer fremstilt ved reaksjoner mellom N-metylaminoetanol og en c1q~C22ettsyre-blandlng og med oljesyre. Likeledes ble en amidalkohol fremstilt på lignende måte ved reaksjon mellom etanolamin og en C1g-C22"fettsyreblanding.

Eksempel 5

En etylen/akrylsyre-kopolymer (molekylvekt Mn, 10.000) inneholdende 20% akrylsyre (36,0 g, 0,1 ekv. syre) og 36,0 g (0,1 mol) av en amidalkohol (95% renhet), fremstilt av en C^^-C22-fettsyreblanding og N-metylaminoetanol, ble kombinert

med 35 ml xylen. Satsen ble oppvarmet til tilbakeløpskjøling under nitrogen i 3 timer med en kartemperatur på 155-160°C, mens forestringsvann kontinuerlig ble fjernet med en vannseparator. 1,7 g vann ble oppnådd (beregnet: 1,8 g). Reaksjonsblandingen

ble videre fortynnet med xylen til en total vekt på 137 g, hvilket ga amidesterproduktet som en 50% løsning i xylen, som stivnet ved avkjøling. Syretall 11,6: 87% forestring.

Eksempel 6,

Etylen/akrylsyre-kopolymer (molekylvekt, M^, 7500) inneholdende 21% akrylsyre (34,3 g, 0,10 ekv. syre) ble kombinert med 47,5 g (0,12 mol) av en amidalkohol fremstilt ved reaksjon mellom en C^g-C^-f ettsyre og N-metylaminoetanol. Tilstrekkelig xylen, ca. 25 ml, ble tilsatt for oppnåelse av en kartemperatur på 160-165°C ved tilbakeløpskjøling. Forestrings-vannet ble fjernet i et tidsrom av 3 timer, under anvendelse av en Dean-Stark-felle. Den vannmengde som ble oppnådd, var litt mindre enn det teoretiske. Reaksjonsblandingen ble tatt opp i 200 ml kloroform, og amidesterproduktet ble utfelt ved at løs-ningen ble hellet ned i et stort volum metanol. Etter filtrering og vakuumtørkning veide det hvite, faste produkt 70,9 g (98,5% utbytte). Syretall: 1,28: 98,5% forestring.

Eksempel 7

(a) Følgende materialer ble kombinert og oppvarmet i 2,5 timer ved tilbakeløpskjøling (kartemperatur 170°C): 112,5 g (0,030 ekv. syre) oksydert polyetylen med syretall 15, 12,1 g (0,033 mol) av amidalkoholen (93% renhet) fremstilt ved omsetning mellom en C^g-<C>^-fettsyreblanding og N-metylaminoetanol, og 65 ml xylen. Forestringsvann ble fjernet kontinuerlig ved hjelp av en vannseparator. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med ytterligere xylen (58 g) for justering av sluttproduktet til 50% faststoff i xylen. Syretall: 2,3; 81% forestring. (b) På samme måte ble et lignende produkt oppnådd under anvendelse av den amidalkohol som ble fremstilt av en

Eksempel 8

(a) N-metylpalmitamidoetanol (31,3 g, 0,10 mol) ble kombinert med 34,3 g (0,10 ekv.) av en etylen/akrylsyre-kopolymer inneholdende 21% akrylsyre. 60 ml xylen ble tilsatt, og blandingen ble oppvarmet ved tilbakeløpskjøling under nitrogen i 3 timer med kontinuerlig fjerning av forestringsvann. Ytterligere tilsetning av xylen ble gjort for justering av den ende-lige blanding til 50% faststoff. Syretall: 11,2; 88% forestring. (b) Under betingelser i likhet med dem som er angitt ovenfor, ble N-metylstearamidoetylesteren fremstilt. Sluttproduktet ble isolert ved at reaksjonsblandingen ble tatt opp i kloroform, fulgt av utfelling av den faste amidester i et stort volum metanol.

Eksempel 9

N-metyl-oleamidoetanol (17,7 g, 0,05 mol), fremstilt ved omsetning av oljesyre og N-metylaminoetanol, ble kombinert med 17,2 g (0,05 ekv.) av en etylen/akrylsyre-kopolymer inneholdende 2 0% akrylsyre. 21 ml xylen ble tilsatt som et azeotropdannende middel, og blandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 4 timer under nitrogen med fjerning av forestringsvann gjennom en Dean-Stark-felle. Mesteparten av vannet, ca. 0,9 g ialt, kom over i løpet av den første time. Sluttproduktet ble justert til 50% faststoffinnhold ved tilsetning av 15 g xylen til reaksjonsblandingen. Syretall: 8,7; 81% forestring.

Eksempel 10

De enkle esterprodukter som er beskrevet nedenunder i dette eksempel 10a og 10b, faller ikke inn under oppfinnelsens ramme, men ble fremstilt for direkte sammenligning med amidesterne i henhold til oppfinnelsen. (a) Følgende materialer ble kombinert og oppvarmet undér tilbakeløpskjøling i 5 timer under nitrogen: 34,4 g (0,10 ekv.) etylen/akrylsyre-kopolymer inneholdende 21% akrylsyre, 35,0 g (0,115 mol) behenylalkohol, 1,0 g (0,005 mol) p-toluen-sulfonsyre-monohydrat og 50 ml xylen. Forestringsvann ble fjernet kontinuerlig ved hjelp av en Dean-Stark-felle; 1,5 g vann ble oppnådd (beregnet: 1,8 g). Den viskøse reaksjons-blanding ble tatt opp i 200 ml kloroform, og den resulterende løsning ble hellet ned i et stort volum (1500 ml) metanol med kraftig røring for oppnåelse av esterproduktet som et findelt utfellingsprodukt. Etter filtrering og tørkning var utbyttet av hvitt, fast produkt 62,2 g. Syretall: 19,8: 80% forestring. (b) n-heksyl- og cetyl-eikosylestere av etylen/akrylsyre-kopolymerer ble fremstilt på samme måte.

Eksempel 11

(a) En amidester av en etylen/akrylsyre-kopolymer

(2,4% akrylsyre) ble fremstilt som beskrevet i eksempel 5, under anvendelse av den amidalkohol som ble oppnådd ved omsetning av en ci8""C22*~^ettsyreblanding med N-metylaminoetanol. Produktet ble isolert som en 50% løsning i xylen, fast ved romtemperatur. Syretall: 2,8; 68% forestring. (b) På samme måte ble det fremstilt en amidester under anvendelse av den samme kopolymer som angitt ovenfor, men med det amid som stammer fra en c14-C22-fettsyreblanding og N-metylaminoetanol.

Eksempel 12

En amidester av en etylen/akrylsyre-kopolymer (molekylvekt, MR, 4000; 5,1% akrylsyre) ble fremstilt som beskrevet i eksempel 5, under anvendelse av amidalkoholen som ble oppnådd fra en é14-C22~fettsyreblanding og N-metylaminoetanol. Reaksjonsblandingen ble ytterligere fortynnet med xylen slik at man fikk et sluttprodukt med 50% faststoff. Syretall: 4,9; 85% forestring.

Eksempel 13

(a) Amidesteren av en etylen/akrylsyre/vinylacetat-terpolymer (5,1% akrylsyre, 2% vinylacetat) ble fremstilt under de forestringsbetingelser som er beskrevet i eksempel 5. Amidalkoholen ble oppnådd ved omsetning av en C^g-C22-fettsyreblanding og N-metylaminoetanol. Produktet ble isolert ved 50% faststoff i xylen. Syretall; 1,6; 90% forestring. (b) På samme måte ble den tilsvarende amidester fremstilt under anvendelse av en etylen/akrylsyre/vinylacetat-terpolymer (87,4/9,6/3 vekt%).

Eksempel 14

Et oksydert polyetylen med syretall 15 (112,3 g, 0,03 ekv. syre) ble forestret under anvendelse av 13,4 g (0,033 mol) av en amidalkohol (93% renhet) oppnådd ved omsetning av en C^-C^-fettsyreblanding og etanolamin. Under anvendelse av xylen som det azeotropdannende middel, ble forestringsvann fjernet under en 2,5 timers tilbakeløpskjølingsperiode med en kartemperatur på 170°C.<y>tterligere xylen ble så innført for justering av faststoffinnholdet for sluttproduktet til 50%. Løs-ningen stivnet ved avkjøling. Syretall: 2,8; 60% forestring.

Eksempel 15

Følgende materialer ble kombinert og oppvarmet ved tilbakeløpskjøling (kartemperatur: 150°C) i 3 timer under nitrogen: 27,0 g (0,015 ekv. syre) av en cetyl-eikosylakrylat/akrylsyre-oligomer (molekylvekt, Mn, 2000; 10% akrylsyre; 40% løsning i xylen) og 6,0 g (0,015 mol) av amidalkoholen oppnådd ved omsetning av en C^g-C22-fettsyreblanding med N-metylaminoetanol. Forestringsvann ble fjernet ved tilbakeløpskjøling av xylen og oppsamlet i en Dean-Stark-felle. Sluttproduktet ble isolert som en 50% løsning i xylen.

Eksempel 16

(a) Amidesteren av en cetyl-eikosylakrylat/akrylsyre-oligomer (60/40, i vekt; molekylvekt: Mn>1700) ble fremstilt ved direkte forestring av 13,5 g (0,03 ekv. syre) av oligomeren (40% løsning i xylen) med 11,7 g (0,03 mol) av en amidalkohol som stammet fra en C^g-C22-fettsyreblanding og N-metylaminoetanol. Forestringsvann ble fjernet som en azeotrop med xylen og oppsamlet i en Dean-Stark-felle; 0,5 g vann ble oppnådd i løpet av 3 timers tilbakeløpskjøling med kartemperatur på 145-

150°c. Reaksjonsblandingen ble justert ved tilsetning av xylen for oppnåelse av et sluttprodukt med 50% faststoff. (b) På samme måte ble en amidester fremstilt av en cetyl-eikosylmetakrylat/akrylsyre-oligomer (80/20, i vekt), under anvendelse av den samme amidalkohol som beskrevet ovenfor.

Eksempel 17

Det ble fremstilt en amidester ved forestring av en oktadecen/maleinsyreanhydrid-kopolymer (1:1 molforhold; molekylvekt: M^, 1900) med amidalkoholen som stammer fra fen c±q~ C22~ fettsyreblanding og N-metylaminoetanol. Forestringssatsen besto av 29,2 g (0,05 mol anhydrid) av kopolymeren (60% i xylen), 46/0 g (0,11 mol) av amidalkoholen (93% renhet) og 13 g xylen. Blandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling under nitrogen i 2 timer med en kartemperatur på 163-165°C og 1 time med en kartemperatur på 180°C (etter fjerning av tilstrekkelig xylen ved destillasjon). Ca. 0,8 g forestringsvann ble oppsamlet i en Dean-Stark-felle. Tilstrekkelig xylen ble så returnert til reaksjonsblandingen for justering av sluttproduktet til et faststoffinnhold på 50%.

Eksempel 18

En oktadecen/maleinsyreanhydrid-kopolymer (1:1 molforhold: molekylvekt: Mn, 1900) ble forestret med en blanding av "Alfol" 20+ alkohol (hovedsakelig C20-C24-alkoholer, inneholdende ca. 30% inerte materialer) og en amidalkohol oppnådd ved reaksjon mellom en C^g-C22-fettsyreblanding og N-metylaminoetanol.Forestringssatsen omfattet 29,2 g (0,05 mol anhydrid) av kopolymeren (60% i xylen), 22,9 g (0,05 mol) "Alfol" 20+ alkohol, 20,0 g (0,055 mol) av amidalkoholen, 0,25 g p-toluen-sulfonsyre-monohydrat og 4,5 g xylen. Blandingen ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling i 3 timer under nitrogen med en kartemperatur på 180°C. Forestringsvann (0,8 g) ble oppsamlet i en Dean-Stark-felle. Reaksjonsblandingen ble justert ved tilsetning av xylen slik at man fikk et sluttprodukt med 50% faststoff.

Eksempel 19

En metylakrylat/maleinsyreanhydrid/isobutylen-terpolymer (59/26/15 % i vekt; molekylvekt: MR, 50.000) ble forestret med den amidalkohol som ble oppnådd ved omsetning av en C18~C22~^ettsyrek^an(^ng me<* N-metylaminoetanol.Forestrings-satsen omfattet 3,0 g (0,008 mol anhydrid) av terpolymeren, 6,5 g (0,016 mol) av amidalkoholen (95% renhet) og 9,0 g xylen.Blandingen ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling i 3 timer under nitrogen mens man oppsamlet 0,12 g vann i en Dean-Stark-felle. Produktet, 50% i xylen, ble et gummiaktig faststoff ved avkjøling.

Claims (23)

1. Polymer, karakterisert ved at den inneholder minst én N-acylarainoetylestergruppe.

2. Polymer som angitt i krav 1, karakterisert ved at N-acylaminoetylestergruppen har den generelle formel:

hvor R er en (C^ -C2 q)-alkyl- eller alkengruppe, og R^ er hydrogen eller en (C^ -C4 )-alkylgruppe.

3. Polymer som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at R inneholder 13-21 karbonatomer.

4. Polymer som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at polymer-ryggraden stammer fra en eller flere etylenisk umettede karboksylsyrer, estere og/eller anhydrider, og eventuelt en eller flere andre etylenisk umettede forbindelser.

5. Polymer som angitt i krav 4, karakterisert ved at polymer-ryggraden stammer fra en eller flere av: akrylsyre: metakrylsyre: maleinsyreanhydrid; minst ett akrylat, metakrylat, fumarat og/eller itakonat: og eventuelt minst ett olefin.

6. Kopolymer som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den har en etylen/ akrylsyre-ryggrad.

7. Kopolymer som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at den har en cetyl-eikosylakrylat- eller metakrylat, /akrylsyre-ryggrad.

Terpolymer som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at den har en metylakrylat/ maleinsyréanhydrid/isobutylen-ryggrad.

9. Terpolymer som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at den har en etylen/akrylsyre/vinylacetat-ryggrad.

10. Polymer som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at polymer-ryggraden stammer fra et oksydert polyetylen.

11. Polymer som angitt i krav 10, karakterisert ved at polyetylenet har et syretall på 15.

12. Polymer som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den har en molekylvekt på fra 500 til 100.000.

13. Polymer som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, vesentlig som beskrevet i hvilket som helst av de forangående eksempler 1, 5-9 og 11-19.

14. Fremgangsmåte for fremstilling av en polymer som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved å omsette en N-acylaminoetanol med enten: (a) polymer eller (b) monomer, som inneholder minst en karboksylsyre-, ester- og/eller anhydridgruppe, hvor for tilfellet (b) produktet deretter utsettes for polymerisasjonsbetingelser.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at N-acylaminoetanolen fremstilles ved omsetning av en Cj^-^ø-f ettsyreblanding °9* et alfcanolamin.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at alkanolaminet er etanolamin eller N-metylaminoetanol.

17. Polymer som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 13, karakterisert ved at den er fremstilt ved en fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 14 til 16.

18. Hydrokarbonblanding hvori er oppløst en polymer som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 13 eller krav 17.

19. Blanding som angitt i krav 14, karakterisert ved at den omfatter et konsentrat av polymer som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 13 eller krav 17.

20. Blanding som angitt i krav 18, karakterisert ved at konsentratet inneholder fra 10 til 60 vekt% polymer som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 13 eller krav 17.

21. Brennstoff- eller oljeblanding som angitt i krav 18, karakterisert ved at den omfatter (a) en hovedmengde av en hydrokarbonolje og (b) som hellepunktnedsettende middel og/eller strømningsforbedrende middel en minste mengde polymer som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 13 eller krav 17.

22. Blanding som angitt i krav 18 eller 21, karakterisert ved at hydrokarbonoljen er en råolje, et midtdestillat-brennstoff eller et rest-brennstoff.

23. Blanding som angitt i hvilket som helst av kravene 18, 21 eller 22, karakterisert ved at mengden av kompo-nent (b) er fra 0,005 til 0,1 vekt%.