NO763120L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for regulering

av fremmatingen av. et båndformet emne gjennom et drivverk med to valser og med en av emnet drevet måleverdigiver som styrer en regulator som har innvirkning på drivvalse- drivmotorens turtall.

For å kunne tilføre båndmateriale i på forhånd valgte lengder og hastigheter til presser, tverrdele- eller profile-ringsanlegg, må fremmatingen av båndmaterialet kunne reguleres nøyaktig, særlig ved høye båndhastigheter. For å oppnå dette er det nødvendig å måle fremmatingens er-verdi og sammenligne den med skal .-verdien. En forskjell mellom disse to verdier må da kunne gi en tilsvarende korreksjon i driften til*drivverket, slik at er-verdien igjen kan tilnærmes skal-verdien. I avhengighet av er-verdien til målestørrelsen må derfor en regulator kunne styres slik at emnefremmatingen endres slik ved hjelp av drivvalsens drivmotor at en forskjell mellom er-verdi og skal-verdi kan utlignes.

For måling av den virkelige emnefremmating er det kjent to prinsipielle metoder. Den ene er en måling på selve emnet ved hjelp av et målehjul, og den andre går ut på en måling i drivmotoren for drivverket. Målingen på selve emnet byr. naturlig nok på den største nøyaktighet ved konstatering av er-verdien, da eventuell sluring mellom drivvalsen og det båndfor-mede emne ikke spiller noen rolle ved en slik måling. Målingen av er-verdien via et av emnet drevet målehjul forutsetter imidlertid en klaringsfri drivoverføring, fordi man ellers på grunn av den lukkede reguleringskrets vil få stabilitetsproblemer. For -å unngå slike stabilitetsvanskeligheter kan man riktignok senke kretsforsterkningen, altså ømfintligheten, men derved re-duseres nødvendigvis også nøyaktigheten.

Er-verdi-målingen i drivmotoren tar ikke hensyn til sluringen mellom drivvalsene og emnet, tillater imidlertid en høy krétsforsterkning, fordi det ikke kan oppstå noen stabilitetsproblemer som følge av drivoverføringsklaringer.

For ved valsing av platebånd å oppnå en jevn kvali-tet må valsegodset mest mulig stå under en konstant strekkspenning. For dette formål reguleres spenningen over oppviklingsmo-toren henholdsvis driften av valsestolen, idet man da ikke bare tar hensyn til turtallene for valsene og spolen, men også tar hensyn til båndhastigheten og tilfører disse verdier til en til regulatoren tilordnet regnemaskin. Båndhastigheten bestemmes ved hjelp av en bryterulle for båndet, for derved å eliminere de unøyaktigheter som skyldes sluring mellom valsene i valsestolen og platebåndet. Den mellom valsestolen og spolen anordnede bryterulle kan imidlertid ikke helt sikre en unngåelse av slurebe-tingede målefeil, da den av båndet på bryterullen utøvede med-bringerkraft er avhengig av båndstrekket, som skal reguleres. Bortsett fra at bruk av en slik bryterulle for måling av båndhastigheten betyr et større oppbud i anlegget, vil en slik bryterulle også på grunn av den nødvendige strekkspenning kreve en etterordnet spole eller et etterordnet drivverk, og en slik fremmatingsmåling for et drivverk hvormed båndma-fceriell tilføres etterordnede anlegg i på forhånd valgbare lengder og hastigheter, vil derfor være lite aktuelt i praksis.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveie-bringe en innretning for regulering av fremmatingen av et båndformet emne gjennom et drivverk, hvilken innretning har en enkel oppbygging og har såvel de ved en er-verdimåling i motoren opp-tredende fordeler i forbindelse med en høy kretsforsterkning som de for en er-verdimåling ved hjelp av en av emnet selv drevet måleverdigiver karakteristiske fordeler i forbindelse med en nøyaktigere måling av den virkelige fremmating, uten at mah har noen av ulempene som hefter disse to prinsipielle målemetoder.

Med utgangspunkt i en innretning av den innlednings-vis nevnte type oppnås dette ifølge oppfinnelsen ved at.drivmotoren er forbundet med den ene av de valser, som virker som drivvalse, og ved en måleverdigiveren 10 er dreiefast koblet med den andre, drivløse valse 3 som virker som førings- og målevalse. For at omkretskraften til den av drivmotoren drevne valse, den egentlige drivvalse, skal kunne friksjonsoverføres til emnet, er det nødvendig at emnet utsettes for et visst trykk mellom' de to valsene i drivverket. Dette trykk gir et kontakttrykk mellom emnet og den ikke drevne valse i drivverket, hvilket gir en med-bringerkraft som er flere ganger større enn den som i o.g for seg ville være nødvendig for aksellerasjon av det av den drivløse valse og måleverdigiveren gitte system. Den ikke drevne valse

i drivverket blir derfor på en sikker slurefri måte medtatt av emnet. På grunn av den dreiefaste kobling mellom den ikke drevne valse og måleverdigiveren vil man ikke få noen klaring mellom disse konstruksjonsdeler, og selv ved høye kretsforsterkninger vil man derfor ikke få stabilitetsproblemer. I tillegg kan drivmotoren være direkte forbundet med den drevne valse, slik at man også er sikret en klaringsfri overføring av dreiemomentet til den drevne valse i drivverket.

For å unngå for høye trykk på emnet kan den drivende valse ha et friksjonsbelegg. Dette friksjonsbelegg tjener til øking av medbringerkraften ved drivvalsen ved et ikke øket press-trykk og kan derfor ikke sammenlignes med kjente gummibelegg på driv- og'bremseruller, da slike gummibelegg bare tjener til å unngå skader på båndoverflaten og for tilpassing til ulike bånd-tykkelser, idet jo den med slike gummibelegg maksimalt overfør-bare driv- henholdsvis bremsekraft begrenses av avflatningen til gummibeleggene.

På tegningene er det vist et utførelseseksempe1 av oppfinnelsen.

Fig. 1 viser den nye innretning sett i fremmatings-retningen, og

fig. 2 viser opplagringen av valsene i drivverket, sett fra endesiden.

Platebåndet 1, som med på forhånd valgbar lengde eller hastighet skal tilføres en presse, et tverrdele- eller profi-leringsanlegg, drives ved hjelp av valsene 2 og 3 i et drivverk. Bare overvalsen 2 er benyttet som drivvalse og er tilknyttet en drivmotor 4. Denne drivmotor 4, en hydraulisk motor, er ved hjelp av en kobling 5 direkte forbundet med drivvalsen 2, slik at det ikke kan oppstå noen klaring i dreiemomentoverføringen fra drivmotoren 4 til valsen 2.

I motsetning til overvalsen 2, som holdes fast i stasjonære lagre 6, har undervalsen 3 vertikalt fritt forskyv- bare lagre 7. Valsen 3 kan således ved hjelp av støtteruller 8 trykkes mot overvalsen 2 ved hjelp av de hydrauliske sylindre 9- Undervalsen, 3 kan tilpasse seg krumningen til overvalsen 2, slik at man alltid har en konstant tykkelse i valsespalten.

Den fritt dreibare, drivløse valse 3 har i samsvar med sin førings- og målefunksjon en tramt tolerert diameter og vil på grunn av de forhåndenværende friksjonsforhold tas slu-ringsfritt ned av emnet 1. Den dreiefast til valsen 3 koblede måleverdigivér 10, som kan være utformet som en takkogenerator eller vinkelgiver, vil derfor med sitt utgangssignal styre regulatoren 11 i en streng avhengighet av båndfremmatingens er-verdi. Over.regulatoren 11 styres servoventilen 12 til den hydrauliske motor 4. På denne måten får man en lukket reguleringskrets hvor de mekaniske klaringer er så små at man kan se bort fra dem. Svingninger som skyldes slike klaringer kan derfor heller ikke opptre, og man kan derfor velge kretsforsterkningen tilsvarende høy.

Det viser seg således at man med den nevnte dreiefaste sammenkobling mellom måleverdigiveren 10 og drivverkets drivløse valse 3 oppnår en reguleringsinnretning som tilfreds-stiller alle krav med hensyn til en nøyaktig måling av frem-mat ings-er-verdien og med hensyn til en høy kreteforsterkning. At bare en av de to valser 2 og 3 i drivverket drives er av underordnet betydning for emnets fremmating, da de avgjørende friksjonsforhold mellom den drevne valse 2 og emnet 1 etter be-hov kan utformes ved bruk av et friksjonsbelegg.

Claims (2)

1. Innretning for regulering av fremmatingen av et båndformet emne gjennom et drivverk med to valser og med en av emnet drevet måleverdigivér som styrer en på drivvalse-drivmotorens turtall innvirkende regulator, karakterisert ved at drivmotoren (4) er forbundet med den ene av de to valser (2, 3) som virker som drivvalser, og ved at måleverdigiveren (10) er dreiefast koblet med den andre, drivløse valse (3), som virker som førings- og målevalse.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den av motoren (4) drevne drivvalse (2) har et friksjonsbelegg.