NO764206L

NO764206L -

Info

Publication number: NO764206L
Application number: NO764206A
Authority: NO
Inventors: K Kraft; G Walz
Original assignee: Hoechst Ag
Priority date: 1975-12-13
Filing date: 1976-12-10
Publication date: 1977-06-14
Also published as: ES454169A0; FR2334727A1; DK552376A; JPS5272732A; DE2556182B2; ATA916076A; CH634096A5; SE7613953L; DE2556182A1; NL7613780A; IT1070436B; ZA767111B; GB1561828A; US4176143A; JPS6014049B2; CA1116789A; BE849299A; FR2334727B1; AT355154B

Description

" Høyreaktiv, pulverformig belegningsblanding"

Det er kjent at løsningsmiddelfrie lakksystemer på basis av hydroksylgruppeholdige polyestere og polyepoksyder kan over-føres til mer eller mindre uløselige polymerer ved hjelp av an- . hydridgruppeholdige forbindelser. Denne såkalte herdeprosess foregår vanligvis ved mer eller mindre sterkt forhøyede temperaturer. Som såkalte " anhydr idherdere" anvendes'pyromellittsyredianhydr id, benzofenon-tetrakarboksylsyredianhydrid eller spesielle ester-anhydrider av trimellittsyre. I de tidligere publikasjoner anføres anvendelsen som "herder" bare helt generelt.

Ved undersøkelser av et stort antall av handelsvanlige hydroksylgruppeholdige polyestere, polyepoksyder så vel som blandinger av disse i kombinasjon med de ovennevnte "anhydrid-herdere" med hensyn på deres egnethet som løsningsmiddelfrie pulv-erformige belegningsmidler, i det følgende kalt "pulverharpiks", har det vist seg at de utherdede overtrekk i de fleste tilfeller hadde overordentlig dårlige overflateegenskaper, utilstrekkelig kjemisk bestandighet og utilstrekkelige mekaniske egenskaper. De mekaniske egenskaper kunne i noen tilfeller forbedres noe hvis herdingen ble utført ved høye temperaturer og lange innbrennirigs-tider, f.eks. 200°C/30 min. Ved tilstrebede herdebetingelser på 120-160°C i høyst 30 min. eller ved høyere temperaturer med til-svarende kortere innbrenningstider, f.eks. 18o°C og 5 minutter innbrenningsvarighet, ble det allikevel oppnådd fullstendig ubruk-bare belegg.

Det ble hå overraskende funnet at det også under disse betingelser lar seg fremstille upåklagelige belegg med en høy-reaktiv, pulverformig belegningsblanding på basis av en kombinasjon av A) hydroksyl- og/eller epoksygruppeholdige polymerer ogB) minst én forbindelse med grupperingen i henhold til formel I

(se formelblad), hvor:

R betyr en 1-5-verdigali fatisk hydrokarbonrest med 1-28, for- trinnsvis 1-15, spesielt 2-8 C-atomer, som eventuelt er avbrutt minst én gang ved oksygenbroer eller ved en -HC=CH-gruppe eller er substituert med en estergruppe med 1-6, fortrinnsvis 1-3 C-atomer eller med en COOH-gruppe; en aromatisk rest med 6-43

C-atomer i henhold til formlene X til XV (se formelblad), hvorved de aromatiske rester eventuelt er substituert med minst én rest R 3 fra gruppen alkyl, alkoksy med i hvert tilfelle 1-6 C-atomer og halogen; en piperazinrest eller en rest av formel XVI eller XVII (se formelblad), hvor i formlene XIV og XV, X

har betydningen i henhold til en av formleneXVa (se formelblad), n er et helt tall på 1-8, fortrinnsvis 1-4,

R"*" er en aromatisk rest av gruppen fenyl, naftyl, fenantryl, aminonaftyl og en heterocyklisk tetrahydrofurylrest og ;y er et helt tall på 2-4,;og hvor begge bindingerR"<*>" befinner seg i orto-stilling. Denne blanding erkarakterisert vedat komponent A oppviser en smelteviskositet på 2000-20000, fortrinnsvis 3000-10000 cp/160°C og et smelteintervall på 45-95, fortrinnsvis 50-75,°C, komponenten B

har en smelteviskositet på 50-15000, fortrinnsvis 80-4000 cp/160°C eller et smelteintervall på 40-250, fortrinnsvis 50-160°C, og kombinasjonen av A og B har en smelteviskositet på 500-20000, for-trinnsvis 1500-8000 cp/160°C, en stabilitet på 1-15, fortrinnsvis l,2-5/100°C, en strømningstid på 20-600 sek/160°C, fortrinnsvis 85-300 sek/160°C og en geleringstid på 35-1200 sek/160°C, fortrinnsvis 120-600 sek/160°C.

R kan f.eks. bety en rettkjedet eller forgrenet alkylen-gruppe med 2-8, fortrinnsvis 2-4 C-atomer eller en rettkjedet eller forgrenet alkyleter-rest, fortrinnsvis med i alt opptil 6 C-atomer.

Begrepet "polymerer" brukes i videre betydning og in-kluderer oligomerer. Det omfatter altså også forbindelser som er oppbygget av minst to strukturenheter av de komponenter som ligger til grunn for polymeren. Begrepet "oligomerer" omfatter i denne beskrivelse forbindelser med opptil 10, fortrinnsvis opptil 5 molekylenheter. I R kan den alifatiske hydrokarbonrest være rettkjedet eller forgrenet og den aromatiske rest være en- eller fler-kjernet.

Med "smelteviskositet" ) forstår man den viskositet som.måles i smelte ved 160°C i et oppvarmbart plate/kjegle-smelteviskosimeter (modell HaakeRV3,PK 401 W). Smeltepunktene, respektive smelteintervallene ble bestemt ved hjelp av kapillar-metoden i henhold til DIN 53 181. Stabiliteten (S) ble bestemt ved to målinger ved 100°C, likeledes i det ovennevnte viskosimeter.

Den er definert ved faktoren

Strømningstiden (VZ) er den tid i sekunder i hvilken

den i ovennevnte viskosimeter bestemte smelteviskositet ved 160°C når verdien 50ooo cp. Geleringstiden (GZ) er definert ved den tid i sekunder i hvilken den på forannevnte måte målte smelteviskositet ved 160°C når verdien 10^ cp.

Temperaturene på henholdsvis,100 og 160°C ble valgt for-di de på grunn av komponentenes høye reaktivitet omtrent tilsvarer den midlere, optimale forarbeidelsestemperatur.

Vektforholdet komponent A: komponent B utgjør hensiktsmessig (40-95) : (60-5), fortrinnsvis (60-90) : (40-10).

Egnede polymerer av komponent A er f.eks. mettede eller umettede polyestere med frie OH-grupper, homo- eller kopplymeri-sater med OH-grupper, f.eks. slike på basis av hydroksyalkylestere av akryl- og/eller metakrylsyre og eventuelt umettede monomerer såsom akryl- eller metakrylsyreestere, akryl- eller metakrylnitril, akryl- eller metakrylamid, styren, metylstyren, vinyltoluen; polyvinylalkohol, fenolharpikser med frie hydroksymetyl- og/eller hydroksyetylgrupper, aminharpikser med N-alkylolgrupper eller lignende, epoksyharpikser med epoksyverdier på 0,02-0,35, for-trinnsvis 0,028-0,28, som på i og for seg kjent måte kan fremstilles av fenoler, epiklorhydrin og eventuelt alkoholer, og som eventuelt er modifisert med syrer under esterdannelse eller med diketen under dannelse av aceteddiksyrestergrupper, videre epoksyharpikser i form av glycidylestere, som f.eks. er oppnådd ved forestring av epoksyforbindelser såsom epiklorhydrin, oligomere alkylenoksyder eller lignende med mettede eller umettede karboksyl-syrer, f.eks. ftalsyre, isoftalsyre, heksahydroftalsyre, adipinsyre, akryl-, metakryl-, malein- og fumarsyre eller oligomere karboksylforbindelser, såsom oligomere karboksylsyreestere, av polyoler og polykarboksylsyrer eller lavere polymerisater av f.eks.

akryl- eller metakrylsyre.

De ovenfor nevnte polyestere kan være fremstilt av kjente polykarboksylsyrer, såsom ftalsyre, isoftalsyre, tereftal-syre , heksahydrof talsyre , trimellittsyre , adipinsyre, fumarsyre, maleinsyre, endometylentetra- eller heksahydroftalsyre, eventuelt sammen med monokarboksylsyrer, såsom benzoesyre, butylbenzoesyre, laurinsyre, isononansyre, fettsyrer fra naturlig forekommende oljer respektive av blandinger av de nevnte syrer. Egnede alkoholkomponenter av disse polyestere er f.eks. flerverdige alkoholer, f.eks. etylenglykol, propandiolene, butandiolene, pentandiolene, heksandiolene, dietylenglykol, trimetyloletan eller - propan, pentaerytritol, dipentaerytritol, bis-hydroksyetyl- iso- eller -tereftalsyreester, tris-hydroksyetylisocyanurat, eventuelt sammen med enverdige alkoholer, såsom laurylalkohol, oktylalkohol, lin-oleylalkohol eller lignende, enkeltvis eller i blanding. De enverdige syre- eller alkoholkomponenter 'er imidlertid tilstede i underordnet mengde, f.eks. opp til lo ekvivalent %, regnet på den aktuelle syre- eller alkoholkomponent.Produkter som oppviser en andel av minst treverdige andeler, foretrekkes.Fordelaktig utgjør andelen av OH-grupper som er bundet til minst treverdige alkoholer, minst 50 ekvivalent %.

En annen mulighet består i at polyesterne av komponent

A er oppstått ved minst delvis kjemisk nedbygning av høymolekylære polyestere av aromatisk natur, såsom terefta.lsyre-etylenglykol-eller butandiol-polyestere, isoftalsyre-etylenglykol- eller heksandiol-polyestere, under innvirkning av en- og/eller flerverdige alkoholer, estere, dikarboksylsyrer eller lignende. Ved f.eks. ut-ført omsetning med enverdige alkoholer kan disse være omsatt i underskudd.

såfremt' hydroksy- og epoksyforbindelser foreligger ved siden av hverandre, kan i komponent A vektforholdet mellom hydrok-sylforbindelsene på den ene side og epoksyforbindelsene på den annen side være vilkårlig. Det er fortrinnsvis (20-100) : (80-0).

Det ble overraskende fastslått at den kjemiske opp-bygning av komponent A bare har underordnet innflytelse på pulver-beleggenes kvalitet. Denne er i meget sterkere grad avhengig av de nevnte parametre i blandingen.

Hensiktsmessig inneholder 100 g av komponent B 0,34-0,48, fortrinnsvis0,4-0,42, anhydridgrupper, da dette muliggjør oppnåelse av overtrekk med særlig gode egenskaper.

Som regel vil man som komponent B anvende en blanding

av monomerer og/eller oligomerer. Det er imidlertid også mulig å bygge opp en oligomer substans som eksempelvis oppviser en eller flere anhydridgrupper og eventuelt ytterligere frie COOH- og/eller estergrupper.

Komponent B inneholder fordelaktig minst én av forbindelsene i henhold til formel II til IV (se formelblad). I disse har R den ovenfor angitte betydning,

z betyr 2 eller 3 og

u betyr et helt tall på 1-8, fortrinnsvis opptil 5.

Komponent B kan eksempelvis utgjøre en blanding av minst to av forbindelsene av formel II til IV, f.eks. trimellittsyreanhydrid med monomere eller oligomere forbindelser av formel III, hvor z = 2 eller 3, og/eller med slike av formel IV. Med disse blandinger lar de nødvendige parameterområder seg innstille særlig godt. Fordelaktig utgjør det prosentuelle vektforhold mellom forbindelsene av formel II, III og IV i slike blandinger (20-50): (20-90) : (5-60), hvorved summen av andelene alltid utgjør 100%.

Ofte er det fordelaktig å anvende en blanding av forbindelsene II til IV med minst én forbindelse i henhold til formel V eller VI. Andelen av forbindelsen av formlene V og VI kan til-sammen utgjøre f.eks. opptil 50 vekt% av komponent B.

Det faktum at det også med blandinger som.inneholder forbindelsene av formlene V og VI kan oppnås gode resultater er desto mer overraskende da pulver formige blandinger av blandinger av komponent A med rent pyromellittsyreanhydrid (formel V) og/eller rent benzofenontetrakarboksylsyreanhydrid (formelVI) under ellers like betingelser bare gir overtrekk med utilstrekkelige egenskaper.

Komponent B kan dog også inneholde ytterligere syre-anhydrider, f.eks^<V>ftalsyre, 4-aminoftalsyre, naftalsyre, 4-amino-naftalsyre, tetrahydrofurantetrakarboksylsyre, benzofurantetra-karboksylsyre, benzofuranheksakarboksylsyre, videre slike av formlene XVIII til XXII (se formelblad), enkeltvis eller i blanding.

Til karakterisering av disse anhydridblandinger egner det seg spesielt godt med gel-gjennomtrengnings-kromatografi på med divinylbenzen fornettet polystyrengel som absorpsjonsmiddel og med tetrahydrofuran som elueringsmiddel. Med denne metode lykkes det å bestemme anhydridblandingene nøyaktig med hensyn til deres enkeltkomponenter, slik at den aktuelle andel av de enkelte komponenter kan innstilles lett og nøyaktig. Ved siden av forbindel sene av formlene II og III lar også de for innstilling av para-metergrensene i henhold til oppfinnelsen overordentlig viktige oligomere bis-anhydrider av formel IV seg spalte i henhold til antall aromatiske kjerner og bestemme kvantitativt på nøyaktig måte.

Fremstilling av blandingene i henhold til oppfinnelsen kan eksempelvis foregå slik at de enkelte forbindelser, enkeltvis eller sammen, findeles, f.eks. ved maling.Homogeniseringen kan også foregå ved at substansene løses i egnede løsningsmidler og fordampning av løsningsmidlet, eventuelt ved redusert trykk og/eller forhøyet temperatur, eller ved blanding av komponentene i smelte ved egnede temperaturer, f.eks. i en eltemaskin eller ekstruder. Her er det ofte tilstrekkelig at bare én av•de to komponenter er smeltet, imidlertid kan også begge komponenter være smelteflytende ved blandingstemperaturen.<p>åføring av belegg og overtrekk kan foregå ved hjelp av de på lakkområdet vanlige metod-er for pulverlakk, f.eks. elektrostatisk, ved hvirvelsintring, strø- eller sprøyteprosesser.

Belegningsblandingen i henhold til oppfinnelsen kan også inneholde vanlige tilsetninger såsom farvestoffer, pigmenter, fyllstoffer, myknere, stabilisatorer, fuktemidler, dispergerings-hjelpemidler, glidemidler, strømningsmidler og katalysatorer i vanlige mengder. Disse substanser kan tilsettes enkeltkomponentene og/eller hele blandingen.

Anvendelsen av farvestoffer og pigmenter kommer fremfor alt i betraktning hvis belegningsmidlene i henhold til oppfinnelsen skal anvendes som lakk, f.eks. som korrosjonsbeskyttelses-grunning, mellombelegg eller dekkstrøk.Vektforholdet mellom det faste stoff i bindemidlet og hele mengden av pigment ligger da fordelaktig i området fra 1:0,1 til 1:10, fortrinnsvis 1:0,5 til 1:5.

Som farvestoffer respektive pigmenter kan eksempelvis nevnes: titandioksyd, grafitt, sot, zinkkromat, strontiumkromat, bariumkromat, blykromat, blycyanamid, blysilikokromat, kalsium-molybdat, manganfosfat, zinkoksyd, kadmiumsulfid, kromoksyd, zink-sulfid, nikkeltitangult, kromtitangult, jernoksydrødt, jernoksyd-sort, ultramarinblått, ftalocyaninkomplekser, naftolrødt eller lignende. Det er her overraskende nok uten betydning om de farve-givende pigmenter er av uorganisk eller organisk natur.

Ved hjelp av blandingene i henhold til oppfinnelsen tilveiebringes for første gang muligheten til å herde pulverlakker på basis av OH-gruppe-holdige polyesterharpikser i kombinasjon med komponent B ved så lave innbrenningstemperaturer, f.eks. i området 120-180°C, for-trinnsvis 130-16o°C, at også et stort antall varmeømfintlige organiske pigmenter er egnet for dette formål uten noen som helst hindringer.

Egnede fyllstoffer er f.eks. talkum, glimmer, kaolin, kritt, kvartsmel, asbestmel, skifermel, bariumsulfat, silikater, glassfibre, organiske fibre eller lignende.

Som strømningsmidler egner seg eksempelvis ketonharpik-ser, anhydridgruppe-holdige 'telomerisater, såsom styreri/malein-syreanhydrid-telomerisater, oligomere akryl- eller metakrylsyre-•

. estere.

Egnede herdekatalysatorer er f.eks. organiske eller uorganiske zinkforbindelser, såsom zinkacetylacetonat, -fosfor-wolframat, -acetat, kadmium-, kalsium-, tinnforbindelser, såsom kadmiumoksyd, kalsiumkarbonat, dibutylokso-tinn, trimetyltinnacetat, organiske og uorganiske fosforforbindelser, f.eks. trifenylfosfitt eller fosforsyrer, slike syrer som p-toluensulfonsyre, 1,5-nafta-lindisulfonsyre eller baser, f.eks.°trietylamindiazabicyklooktan, tri fenylfos fintrietanolamin eller lignende.

Belegningsblandingene i henhold til oppfinnelsen lar seg påføre på de forskjelligste underlag, såfremt disse er bestandige overfor herdetemperaturene for overtrekket.

Egnede underlag for disse belegg er f.eks. keramikk, glass, betong, kunststoffer, fortrinnsvis metall, såsom jern, zink, kobber, aluminium, stål, messing, bronse, magnesium eller lignende, hvorved underlagene eventuelt kan gjøres klebevennligere respektive mer korrosjonsbestandige med egnet mekanisk og/eller kjemisk forbehandling. Imidlertid kleber overtrekksmidlene i henhold til oppfinnelsen utmerket på de forskjelligste metallunderlag uten klebeformidlende grunning respektive mellomsjikt. Den gode klebning av disse lakkeringer tilsvarer verdiene GT OA til GT lA i henhold til de forskrifter som er gitt i DIN 53 151. Dessuten lar disse overtrekk seg forme meget godt, oppviser stor værbestandighet og utmerket kjemisk bestandighet.

Belegningsmidlene i henhold til oppfinnelsen er egnet for fremstilling av korrosjonsbeskyttende overtrekk og/eller mellom belegg for de forskjelligste anvendelsesområder, spesielt som resistente lakker. Videre egner de seg for belegning og utforing av gjenstander som kommer i berøring med drivstoffer og løsnings-midler, dessuten for beskyttelsesovertrekk mot atmosfæriske inn-flytelser, såsom veimarkeringer, belegning av husholdningsapparat-er, maskiner, kjøretøydeler, byggedeler for elektrotekniske formål respektive deres elementer, spesielt for elektriske ledere, såvel som av belegg for gjenstander som står under varmepåkjenning..

på grunn av sine gunstige egenskaper er overtrekkmidlene i henhold til oppfinnelsen også fremragende egnet for ett-sjikts-lakkering. Alt etter valg av komponent A kan blikk som er belagt med overtrekksmidler i henhold til oppfinnelsen senere formes ved hjelp av dyptrekking, kantskjæring, profilering, pregning eller lignende uten nevneverdig hemming av de øvrige gunstige egenskaper. Det klebende overtrekksjikt kan forbli uforandret, men kan også tjere som mellomsjikt, altså som underlag for videre overtrekk som igjen kan bestå av det samme eller et annet vanlig belegnings-materiale.

De fremstilte overtrekk utgjør blanke filmer med god mekanisk og kjemisk bestandighet og med god værstabilitet. på den annen side er det også mulig, spesielt ved hjelp av en blanding av polyestere og epoksyharpikser i vilkårlig mengdeforhold, for-trinnsvis i forholdet (20-100) : (80-0) som komponent A i kombinasjon med de spesielle anhydrider i komponent B, alt etter ønske å fremstille mattlakker med fremragende mekaniske og kjemiske egenskaper. Overraskende nok er det her ikke nødvendig med noen stor andel av pigmenter og fyllstoffer.

I de følgende eksempler betyr % vekt%. De i tabell 1 ved slutten av eksemplene angitte parametre for de upigmenterte pulverharpiksblandinger ble i hvert tilfelle målt på den nevnte plate/kjegle-smelteviskosimeter. Når ikke annet er angitt, ble smelteviskositeten i hvert tilfelle bestemt ved 160°C.Blandingene i henhold til eksemplene ble i hvert tilfelle påført blikk som på forhånd var fosfatert. De påførte overtrykk ble deretter inn-brent i en ovn med luftsirkulasjon, ved forskjellige temperaturer fra 140 til 200°C, i 30 minutter. De innbrente overtrykk ble til-slutt underkastet en lakk-teknisk test, og resultatene fra denne er angitt i tabell 2 ved slutten av eksemplene.

Eksempler

1 . a) Polyester: 601,4 g tereftalsyredimetylester (3,1 mol) om-settes med 384,4 g etylenglykol (6,2 mol) i nærvær av 1,0 g zinkacetat som katalysator så lenge ved temperaturer på 135-2l0°C at det ikke lenger blir avspaltet noe metanol. Dette er tilfelle etter ca. 7 timer. Etter avkjøling til 19o°C tilsettes 83 g dipropylenglykol (0,62 mol) og 310,9 g trimetylolpropan (2,32 mol). Deretter avdestilleres under redusert trykk på 25 mm Hg, begynnen-de ved 120-2o7°c etylenglykol så. lenge at en uttatt prøve viser en smelteviskositet på 9000 cp. Hydroksyltallet for polyesteren er 23 5. 1. b) Anhydridherder; En blanding av 29,8 g trimellittsyreanhydrid

og 62,5 g av en blanding av to forskjellige bis-anhydrider i forholdet 1:1 i henhold til formel III, hvor i den ene forbindelse R betyr isopropylen og i den annen etylen og i begge tilfeller

z = 2, og 7,7 g av et oligomert bis-anhydrid av formel IV, hvor R i omtrent like deler betyr isopropylen og etylen, og.u = 5-6, homogeniseres i smelte. Smelteviskositeten for den således oppnådde anhydridherder ligger på 250cp.

1. c)Pulverharpiks ( upigmentert) : 30 g anhydridherder løses i

en løsningsmiddelblanding av 70 g etylenglykolmonoetyleter- mono-acetat og 30 g tetrahydrofuran, og en løsning av 70 g polyester i 70 g etylenglykolmonoetyleteracetat tilsettes.Blandingen befris i en høyvakuum-tynnsjiktfordamper ved 50°C og IO<-2>mm Hg for løsningsmiddel.

1. d)Pulverharpiks ( pigmentert) :Pulverharpiks 1 c) pigmenteres

. med 30 vekt% titandioksyd og påføres elektrostatisk på fosfatert jernblikk i et 100 p. m tykt sjikt.De belagte blikkplater innbrennes i en ovn med luftsirkulasjon, ved 140-200°C i 30 minutter til en film med sjikt-tykkelse 70-80^m. 2. a) Polyester: Polyesteren fremstilles i henhold til eksempel 1 a), men under anvendelse av 2 g mågnesiumacetat som katalysator istedenfor zinkacetat. Smelteviskositeten er 5400 cp, hydroksyltallet 215. 2. b)Anhydridherder: 19,2 g trimellittsyreanhydrid, 47,2 g bis-anhydrid av formel III, hvor R betyr etylen og z = 2, og 33,6 g. av et oligomert bis-anhydrid av formel IV, hvor R betyr etylen og u = 3, homogeniseres i smelte som angitt i eksempel lb). Smelteviskositeten er 700 cp. 2. c) Pulverharpiks . ( upigmentert): 25 g av anhydridherderen 2 b) våtmales med 75 g av polyesteren i en kulemølle i nærvær av n-heksan. Etter avdrivning av heksanet siles blandingen gjennom en sil med

60 um maskevidde. Parameterverdiene ble bestemt for underkornet.

2. d) Pulverharpiks ( pigmentert) : Den finpulveriserte og silte pulverharpiksblanding 2 c) pigmenteres med 30% titandioksyd, på-føres elektrostatisk på forbehandlet jernblikk og innbrennes som angitt i eksempel 1. 3. a) Polyester: Man går ut fra en tereftafrfoldig handelsvanlig polyester med frie OH-grupper (anvendt som reaksjonskomponent for omsetning med isocyanater) (handelsbetegnelse "Crelan U 501") med en smelteviskositet på 11300 cp. Dens hydroksylinnhold er 1,5%, syretall<:15, jodtall (50%-ig løsning i cykloheksanon) ^10. 3. b)Anhydridherder: 22,6 g trimellittsyreanhydrid, 65,4 g av en blanding av bis-anhydrider av formel III, hvor 85% av resten R betyr etylen og 15% isopropylen og i begge tilfeller z = 2, og 12 g oligomert bis-anhydrid av formel IV, hvor R er etylen og isopropylen og u = 3-5, homogeniseres i smelte. Smelteviskositeten er 250 cp. 3. c) Pulverharpiks ( upigmentert) : 20 g av anhydridherderen homogeniseres med 80 g polyester ved 100°C i en dobbeltskrue-ekstruder. 3. d)Pulverharpiks ( pigmentert):Pigmenteringen og homogeniseringen av blanding 3 c) foretas under tilsetning av 30 vekt% titandioksyd, likeledes i ekstruder ved 100°C. Den videre forarbeidelse av blandingen foregår som angitt i eksempel 1 og 2. 4. a) Polyester: Man går ut fra en handelsvanlig polyester med

frie OH-grupper, slik den anvendes som reaksjonskomponent for omsetning med isocyanater. (Handelsbetegnelse "Crelan U 502"). Smelteviskositeten er 19600 cp, hydroksylinnholdet 1,5%, syretall

<15, jodtall<5.

4. b) Anhydridherder : 16 g trimellittsyreanhydrid, 51 g bis-anhydrid i henhold til formel III, hvor R betyr etylen og z = 2, og 33 g av det oligomere bis-anhydrid i henhold til eksempel 3 b) homogeniseres i smelte. Smelteviskositeten er 1000 cp. 4. c)Pulverharpiks ( upigmentert) : 30 g anhydridherder homogeniseres med 70 g polyester i en laboratorie-knamaskin ved 100°C i

2 minutter.

4. d) Pulverharpiks ( pigmentert) : Homogeniseringen foregår som angitt under 4c), men under tilsetning av 30vekt% titandioksyd.

Den videre forarbeidelse foregår som angitt i eksemplene 1 til 3. 5. a) Polyester: Av 4 mol fenylglycidyleter og ett mol pentaerytritol^tetrahalvester av ftalsyre fremstilles en polyester med smeltepunkt 50-56°C og smelteviskositet 600 cp. 5. b)Anhydridherder: I smelte homogeniseres 10g trimellittsyre - anhydrid, 70,5 g av et bis-anhydrid av formel III, hvor R betyr etylen og z = 2, og 19,5 g av et oligomert bis-anhydrid av formel IV, hvor R betyr etylen og u = 5.Blandingen har en smelteviskositet på 1100 cp. 5. c)Pulverharpiks ( upigmentert) : 28,5 g anhydridherder og 71,5 g

■polyester males fint.

5. d)Pulverharpiks ( pigmentert) :Blandingen i henhold til 5 c) homogeniseres i smelte ved 100°C i en tannskiverører med 30 vekt% titandioksyd. Etter avkjøling pulveriseres massen og siles til mindre enn 100 um.

Den videre forarbeidelse foregår som angitt i eksemplene 1 til 3. 6. a) Polyester: 198 g polyetylentereftalat nedbygges med 153 g trimetylolpropan og 41 g dipropylenglykol først ved 220 til 250°C. Deretter avdestilleres ved 50 mm Hg 9,5 g etylenglykol til en temperatur på 210°C. Etter avkjøling oppnås en lett blakket poly-esterharpiks. Smelteintervall 75-80°C, smelteviskositet 52 000 cp, hydroksyltall 165. 6. b)Anhydridherder: 3 g trimellittsyreanhydrid, 87 g av forbindelsen i henhold til formel III, hvor R betyr etylen og z = 2,

10 g av et oligomert bis-anhydrid av formel IV, hvor R betyr

i

-CH2-CH-CH3og u = 3, homogeniseres i smelte.Blandingen har et smeltepunkt på 150°C og en smelteviskositet på 130 cp. 6. c)Pulverharpiks ( upigmentert): 25 g av anhydridherderen males ganske fint med 75 g av polyesteren i en kulemølle. 6. d) Pulverharpiks ( pigmentert) : Pulverblanding 6 c) pigmenteres med 30 vekt% titandioksyd og med så meget n-heksan i en farve- mølle at det oppstår en godt målbar pasta. Deretter fjernes heksanet under redusert trykk.Blandingen påføres elektrostatisk på forbehandlet blikk og brennes inn. 7. a) Polyester: 763,6 g isoftalsyre oppvarmes sammen med 855,6 g etylenglykol til fullstendig forestring til 170-195°C i nærvær av xylen som slepemiddel for reaksjonsvannet, såvel som i nærvær av 0,5 g 85% fosforsyre. Deretter tilsettes 823,5 g trimetylolpropan ved.85°C, og blandingen oppvarmes til 180°C. Ved denne temperatur innfører man 960g polyetylenglykolterftalat og opp-varmer blandingen videre til 220°C. Ved dette går polymeren i løs-ning. Deretter avdestilleres etylenglykol ved 140-235°C, til reaksjonsproduktet har nådd et hydroksyltall på 146. Den klare, lyse harpiks har en smelteviskositet på 32 000 cp. 7. b)Anhydridherder: Man anvender den samme herder som angitt i eksempel 4b). 1 . c)Pulverharpiks ( upigmentert): 25 g anhydridherder og 75 g polyester løses i en blanding av 100 g aceton og 50 g butylacetat ved røring ved 15°C i flere timer. Deretter avdrives løsningsmidlet under redusert trykk ved 10 _2mm Hg. Massen, som forblir skummende, pulveriseres og siles til en partikkelstørrelse på mindre enn 100 jxm.

7. d) Pulverharpiks ( pigmentert) : Denne harpiks utvinnes av sats

7 c) på den måte at 30vekt% titandioksyd innblandes før løsnings-midlet avdrives.

Den pigmenterte pulverhårpiksblanding påføres ved hjelp av hvirvelsintring ved 180°C i løpet av få sekunder på forbehandlet jernblikk i en sjikt-tykkelse av 65 pn og innbrennes deretter ved 140-200°C i 30 minutter. 8. a) Polyester- akrylharpiks: En løsningsmiddelfri polyester-akrylharpiks med OH-tall over 90, smelteintervall 45-50°C og smelteviskositet 18 000 cp anvendes. 8. b)Anhydridherder; Den samme herder som i eksempel 6 b) anvendes . 8. c)Pulverharpiks ( upigmentert): 80g av polyester-akrylharpiksen

i henhold til 8 a) og 20 g av anhydridherderen males ganske fint ved -40°C.

8. d) Pulverharpiks ( pigmentert) : 80g av polyester-akrylharpiksen

fra 8 a) ekstruderes med 30 vekt% titandioksyd (regnet på hele blandingen) ved 100°C. Det pigmenterte ekstrudat males ganske

fint med 20 g anhydridherder ved -40°C.Belegning av blikk foregår elektrostatisk til en sjikt-tykkelse på 70 p. 9. a) Polyester- akrylharpiks: Man anvender en løsningsmiddelfri polyester-akrylharpiks som har handelsbetegnelsen "MACRYNAL" SM 548, med OH-tall 66 og ved smelteviskositet 19 000 cp. 9. b) Anhydridherder:Anhydridherderen er den samme som i eksempel 6 b). 9. c) Pulverharpiks ( upigmentert): 80 g av polyester-akrylharpiksen fra 9a) og 20g anhydridherder løses under røring ved rom-temperatur i 150 g av en blanding av 40 g aceton, 45 g etylacetat og 5 g metylenklorid. Etter inndampning i høyvakuum ved 25°C og 10 -3mm Hg pulveriseres den oppnådde inndampningsrest. 9. d) Pulverharpiks ( pigmentert) :Fremstilling og videre forarbeidelse foregår som angitt i eksempel 9 c) under samtidig anvendelse av 30 vekt% titandioksyd. 10. a) Polyester: En blanding av 632,4 g etylenglykol (10,2 mol), 469 g trimetylolpropan (3,5 mol), 295 g heksandiol-1,6 (2,5 mol), 13,6 g pentaerytritol (0,1 mol), 46,9 g dipropylenglykol (0,35 mol), 26 g neopentylglykol (0,25 mol), 1862,4 g dimetylterftalat (9,6 mol) og 1,5 g natriumbutylat omestres ved 78-2l0°C så lenge at minst 612 g metanol avdestilleres. Deretter kokes i 12 timer ved tilbakeløpskjøling. Etter påsetting av en fyll-legeme-kolonne avdestilleres først etylenglykol så lenge ved normalt trykk at temperaturen stiger til 26o°C i reaksjonsblandingen. Deretter avdestilleres etylenglykol så lenge ved 25 mm Hg at smelteviskositeten for polyesteren utgjør 4500 cp. OH-tallet er 115. 10. b)Anhydridherder: 12 g trimellittsyreanhydrid, 74 g av et bis-anhydrid i henhold til formel III, hvor R betyr etylen og z = 2, og 14 g av et oligomert bis-anhydrid i henhold til formel IV, hvor R betyr etylen og u = 1-5, homogeniseres i smelte.Smelteviskositeten er 830cp. 10. c)Pulverharpiks ( upigmentert) : 25 g anhydridherder homogeniseres med 75 g polyester som inneholder 0,5% strømningsmiddel (oligomer akrylsyreester) ved 100°C i en skrueekstruder. 10. d) Pulverharpiks ( pigmentert) : Man arbeider som angitt i eksempel 10 c), men under tilsetning av 30 vekt% titandioksyd. Pulverharpiksblandingen påføres forbehandlede blikkplater elektro statisk i en sjikt-tykkelse på loo jim og innbrennes ved temperaturer mellom 140 og 200°C i 30 minutter til en film med sjikt-tykkelse 70 jxm. 11. a) Polyester: 1647 g trimetylolpropan og 356 g heksandiol blandes og oppvarmes til 2l0°C. I smelte innføres i løpet av 1 time 3 700 g handelsvanlig polyetylenglykolterftalat i form av flak. Deretter koker man så lenge ved 220-245°C at all polymer løser seg. Deretter avdestillerer man ved 25 mm Hg og 170-251°C etylenglykol, til smelteviskositeten for en prøve når 1780 cp.OH-tallet er 138. 11. b) Anhydridherder: 7,8 g trimellittsyreanhydrid, 71,2 g av et bis-anhydrid av formel III, hvor R er etylen og z = 2, 21 g oligomere bis-anhydrider av formel IV, hvor R er etylen og u = 2-3, homogeniseres i smelte.Smelteviskositeten er 1180cp. 11. c)Pulverharpiks ( upigmentert) : 25 g anhydridherder homogeniseres med 75 g polyester som angitt i eksempel 10c) og forarbei-des videre.

11. d) Pulverharpiks ( pigmentert) : Man går frem fra blandingen

11 c) analogt med eksempel 10 d) og forarbeider videre.

12. a) Polyester: Man går ut fra den samme polyester som angitt i eksempel 11 a), men i dette tilfelle kondenseres til en smelteviskositet på 4200 cp. 12. b)Anhydridherder: Den samme som angitt i eksempel 11 b) anvendes . 12. c)Pulverharpiks ( upigmentert) :Fremstillingen foregår som angitt i eksempel 11 c). 12. ' d) Pulverharpiks ( pigmentert) : Fremstillingen og den videre forarbeidelse foregår som angitt i eksempel 11 d). 13. a) Polyester: Det fremstilles en polyester av de samme bestand-deler som angitt i eksempel 11 a), men den kondenseres til en smelteviskositet på 7550 cp. 13. b)Anhydridherder: Den samme herder som i eksempel 11 b) anvendes. 13. c)Pulverharpiks ( upigmentert) :Fremstillingen foregår som angitt i eksempel 11 c). 13. d) Pulverharpiks. ( pigmentert) :Fremstillingen og den videre forarbeidelse foregår som angitt i eksempel 11 d). 14. a) Polyester: Det anvendes en polyester på samme basis som i eksempel 11 a), men som kondenseres til en smelteviskositet på 12 300 cp.

14. b) Anhydridherder: Den samme herder som angitt i eksempel

11 b) anvendes.

14. c) Pulverharpiks ( upigmentert) : Opparbeidelsen foregår som angitt i eksempel 11 c). 14. d)Pulverharpiks ( pigmentert) :Fremstillingen og den videre forarbeidelse foregår som angitt i eksempel 11 d). 15. a) Polyester. : Den samme polyester som angitt i eksempel 11 a) anvendes, men den ble kondensert til en smelteviskositet på 1820 cp.

15. b)Anhydridherder: Den samme som i eksempel 11 b).

15. c)Pulverharpiks ( upigmentert) :Fremstillingen foregår som angitt i eksempel 11 c). 15. d)Pulverharpiks ( pigmentert) : Fremstillingen og den videre forarbeidelse foregår som angitt i eksempel 11 d). 16. a) Polyester: En polyester på samme basis som angitt i eksempel 11 a) anvendes, men den ble kondensert til en smelteviskositet på 38 000 cp. 16. b)Anhydridherder: Den samme herder som i eksempel 11 b) anvendes. 16. c) Pulverharpiks ( upigmentert) : Fremstillingen foregår som angitt i eksempel 11 c). Ekstrudering er imidlertid bare mulig i kort tid, da uthefdingen ellers ville foregå i ekstruderen. 16. d)Pulverharpiks ( pigmentert) :Fremstillingen og belegningen foregår som i eksempel 11 d).Ekstrudering er imidlertid bare mulig i kort tid, da utherdingen ellers ville foregå i ekstruderen. 17. a) Polyester: 70 g av polyesteren fra eksempel 11 a) blandes ved 180°C med 30 g polyester fra eksempel 16 a). Smelteviskositeten for blandingen er 13 100cp.<p>olyesterblandingen fra dette eksempel av en høyviskas og en lavviskøs polyester tjener til oppnåelse av bestemte parameteregenskaper. 17. b)Anhydridherder: Den samme anhydridherder anvendes som angitt i eksempel 11'b). 17. c) Pulverharpiks ( upigmentert) :Fremstillingen foregår som angitt i eksempel 11 c). 17. d) Pulverharpiks ( pigmentert) :Fremstillingen foregår som angitt i eksempel 11 d). 18. a) Polyester: Den samme polyester anvendes som angitt i eksempel 13a). 18. b) ( til sammenligning)Anhydridherder: Det anvendes et dobbelt sublimert pyromellittsyreanhydrid, smeltepunkt 273°C. 18. c) ( til sammenligning)Pulverharpiks ( upigmentert) : Fremstillingen foregår som angitt i eksempel 11 c), men bare med 15 vekt% av herderen 18 b) (= optimal mengde). 18. d) ( til sammenligning) Pulverharpiks ( pigmentert) : Pigmenter-ingen foregår som angitt i eksempel 11 d), men idet man utgår fra pulverharpiks 18 c) med bare 15 vekt% herder.Pulverharpiksen er bare ekstruderbar med stor vanskelighet, da det i innretningen inntrer en uønsket reaksjon mellom bestanddelene. 19. a) Polyester: Den samme polyester anvendes som angitt i eksempel 13 a) . 19. b) ( til sammenligning)Anhydridherder: Den består av benzo-fenontetrakarboksylsyredianhydrid som er omkrystallisert fra en eddiksyreanhydrid/eddiksyreløsning. Smeltepunkt 231°C. 19. c) ( til sammenligning)Pulverharpiks ( upigmentert) :Fremstil-lingen foregår som angitt i eksempel 11 c), men med 20%herder

(= optimal mengde).

19. d),( til sammenligning)Pulverharpiks ( pigmentert) : Det fremstilles og videreforarbeides av blandingen 19 c) som angitt i eksempel 11 d). 20. a) Polyester: Den samme polyester som angitt i eksempel 13 a) anvendes. 20. b) Anhydridherder: Av 0,5 g av anhydridherderen fra eksempel 11 b) og 5 g pyromellittsyreanhydrid fremstilles en homogen smelte. Den har en smelteviskositet på 1130cp. 20. c) Pulverharpiks ( upigmentert) : Fremstillingen foregår som angitt i eksempel 11 c). 20. d) Pulverharpiks ( pigmentert) :Fremstillingen og den videre forarbeidelse foregår av blanding 20 c) som angitt i eksempel 11 d) . 21. a) Polyester: Den samme polyester anvendes som angitt i eksempel 13 a). 21. b)Anhydridherder: Av 85 g anhydridherder i henhold til eksempel 11 b) og 15 g pyromellittsyreanhydrid fremstilles en smelteblanding. Den har en smelteviskositet på 1310cp. 21. c) Pulverharpiks ( upigmentert) : Fremstillingen foregår som angitt i eksempel 11 c). 21. d) Pulverharpiks ( pigmentert) :Fremstillingen og opparbeidelsen av blanding 21 c) foregår som angitt i eksempel 11 d).

22. a) Polyester: Den samme polyester som i henhold til eksempel

13 a) anvendes.

22. b) Anhydridherder: Av 90 g anhydridherder i henhold til eksempel 11 b) og 10 g benzofenontetrakarboksylsyreanhydrid fremstilles en smelte. Den har en smelteviskositet på 1310 cp. 22. c) Pulverharpiks ( upigmentert) :Fremstillingen foregår som angitt i eksempel 11 c). 22. d) Pulverharpiks ( pigmentert) : Fremstillingen og den videre forarbeidelse foregår som angitt i eksempel 11 d). 23. a) Polyester: Den samme polyester som angitt i eksempel 13 a) anvendes. 23. b)Anhydridherder: Av 75 g anhydridherder som angitt i eksempel 11 b) og 25 g benzofenontetrakarboksylsyreanhydrid fremstilles en smelte. Den har en smelteviskositet på 1090 cp. 23. c) Pulverharpiks ( upigmentert) : Fremstillingen foregår som angitt i eksempel 11 c). 23. d) Pulverharpiks ( pigmentert) :Fremstillingen og den videre forarbeidelse foregår med blanding 23 e) som angitt i eksempel 11 d) . 24. al) Polyester: Den samme polyester som angitt i eksempel 12 a) anvendes. 24. a2) Epoksyharpiks: Det anvendes en epoksyharpiks på basis av difenylolpropan og epiklorhydrin (smelteviskositet 210 000 cp, epoksytall 0,041, mykningspunkt 145°C - etter Durrans). 24. b) Anhydridherder: 2,1 g trimellittsyreanhydrid og 82,6 g av et bis-anhydrid av formel III, hvor R er etylen og z = 2, og 15,3 g av et oligomert bis-anhydrid av formel IV, hvor R er etylen og u = 2-5, blandes homogent til en smelte med smelteviskositet 210 cp. 24. c)Pulverharpiks ( upigmentert) : 35 g av epoksyharpiksen 24 a2), 35 g av polyesteren 24 al) og 30 g av anhydridherderen ekstruderes i ekstruderen ved 105°C slik at anhydridherderen i smeltet til-stand først tilsettes i den siste tredjedel av ekstruder-rommet. Parameterverdiene gjelder for ekstrudatet. 24. d)Pulverharpiks ( pigmentert) :Fremstillingen og den videre forarbeidelse foregår som for blanding 24 c), men under samtidig anvendelse av 30 vekt% titandioksyd som fordeles i anhydrid-herdersmelten. 25. al) Polyester: Den samme polyester som angitt i eksempel 14 a) anvendes. 25. a2)Epoksyharpiks: En epoksyharpiks på basis av difenylolpropan og epiklorhydrin (smelteviskositet 2800 cp, epoksytall 0,08, mykningspunkt 93°C - etterDurrans) anvendes.

25. b) Anhydridherder: Den samme herder som angitt i eksempel

24 b) ble anvendt; 25. c) Pulverharpiks ( upigmentert) : En blanding av 30 g epoksyharpiks i henhold til eksempel 25 a2), 45 g av polyesteren i henhold til eksempel 25 al) og 25 g herder ekstruderes ved 100°C.

25. d) Pulverharpiks ( pigmentert) : Det fremstilles av blanding

25 c) under tilsetning av 30 vekt% titandioksyd og videreforarbeides som angitt i 25 c).

26.Fremstilling av en matt- lakk

a) . Pulverharpiks ( upigmentert) : polyester, epoksyharpiks og anhydridherder såvel som fremstillingen av pulverharpiksen er det

samme som angitt i eksempél 25, men med vektforholdet epoksyharpiks : polyester : anhydridherder =51:24:25.

b) Pulverharpiks ( pigmentert) : Det fremstilles av blanding

26 a), men under tilsetning av 36 vekt% titandioksyd og videreforarbeides som angitt i eksempel 25 d). 27. a) Polyester: Den samme polyester som angitt i eksempel 13 a) med en smelteviskositet på 7550 cp anvendes. 2 7. b) Anhydridherder: Det fremstilles en smelteblanding av 1,6 g triméllittsyreanhydrid, 78 g av bis-anhydridet av formel III, hvor R er etylen og z = 2, 20,4 g av et oligomert bis-anhydrid av formel IV, hvor R er etylen og u = 2-3, som angitt i eksempel 11 b). Den har en smelteviskositet på 2560 cp. 27. c)Pulverharpiks ( upigmentert) : 20g anhydridherder homogeniseres med 75 g polyester i ekstruder ved 95°C. 5 g anhydridherder homogeniseres med 0,5 g av en basisk katalysator bestående av 35% av en forbindelse i henhold til formel VII, 15% av en forbindelse i henhold til formel VIII og 50%av en forbindelse i henhold til formel IX (se formelblad) i smelte ved 130°C. Den ekstruderte og den katalyserte anhydridherder males sammen. 27. d) Pulverharpiks ( pigmentert) : 75 g polyester og 20 g anhydridherder homogeniseres i ekstruder ved 100°C sammen med 30 vekt% titandioksyd, regnet på hele blandingen. 5 g bis-anhydridherder av formel III homogeniseres som angitt under 27 c) med0,5 g av basekatalysatorblandingen i henhold til 2 7 c).Ekstrudatet og den basekatalyserte herder males. Kornfraksjonen med en partikkel-størrelse mindre enn 60 pn påføres elektrostatisk på blikk eller rør med sjikt-tykkelse 300 ;um, idet disse på forhånd er oppvarmet til 240°C. De belagte gjenstander avkjøles etter 25 sekunder ved inndypping i isvann.

I henhold til en annen utførelsesform kan den beskrevne pulverharpiks også'påføres ved hjelp av hvirvelsintring. Man får porefrie, slagfaste og acetonbestandige overtrekk. 28. a) Polyester: Den samme polyester anvendes som angitt i eksempel 12 a) med en smelteviskositet på 4200 cp.

28. b)Anhydridherder: Man anvender den samme anhydridherder

som angitt i eksempel 11 b).

28. c) Pulverharpiks ( upigmentert) :Fremstillingen og den videre forarbeidelse foregår som angitt i eksempel 11 c). 28. d)Pulverharpiks ( pigmentert) :Opparbeidelsen foregår som angitt i eksempel 11 d). De elektrostatisk belagte blikkplater forbehandles i 45 sekunder i høyfrekvensovn og utherdes deretter i 10 minutter i tørkeskap med luftsirkulasjon, ved 180°C. Ved forbehandlingen oppnås det en uvanlig glatt, feilfri overflate. Sjikt-tykkelsen er 70 Jim. 29. al)Epoksyharpiks: Det anvendes en epoksyharpiks på basis av difenylolpropan og epiklorhydrin (smelteviskositet 2300cp, epoksytall 0,08, mykningspunkt 89°C - etterDurrans). 29. a2)Fenolbarpiks: Det anvendes en fenolharpiks på basis av fenol og formaldehyd (fenolresol) med en smelteviskositet på 800 cp, jodfarvetall (DIN 6162) under 30, tetthet 1,21 g/cm 3, innbrénningsrest 95% (DIN 53182). 29. b) Anhydridherder: 10,5 g trimellittsyreanhydrid, 60,3 g av bis-anhydridherderen av formel III, hvor R betyr en etyleterrest og z = 2, og 29,2 g av et oligomert bis-anhydrid av formel IV, hvor R betyr en etyleterrest og u = 2-4, blandes til en smelte med en smelteviskositet på 2 700 cp homogent. 2 9. c)Pulverharpiks ( upigmentert) : 60 g epoksyharpiks, 20 g fenolharpiks og 20g anhydridherder homogeniseres i en ekstruder ved 90 C. Den gulaktige faste harpiks males i en strålemølle til en kornstørrelse på mindre enn 15 jum. Med denne pulverharpiks be-legges esker av hvit blikk elektrostatisk og innbrennes ved 195°C i 10 minutter. Slutt-sjikt-tykkelsen er 15(um. Man får gulaktige sprekk- og porefrie overtrekk med utmerket klebning til metallet og meget god kjemikaliebestandighet. 30. al) Epoksyharpiks:" Det anvendes en epoksyharpiks på basis av difenylolpropan og epiklorhydrin (smelteviskositet 980 cp, epoksytall 0,06, mykningspunkt 63°C). 30. a 2)Fenolharpiks: Det anvendes en fenolharpiks på basis av fenol og formaldehyd (fenolresol) med en smelteviskositet på 1500 cp, jodfarvetall under 40, tetthet 1,26 g/cm 3, innbrénningsrest 95%. 30 b)Anhydridherder: Man anvender den samme anhydridherder som angitt i eksempel 2a). 30. c) ( til sammenligning)Pulverharpiks ( upigmentert) : 3 5 g epoksyharpiks, 35 g fenolharpiks og 30 g anhydridherder pulveriseres ved 0°C fint i en kulemølle. Med denne pulverblanding be-legges hvitblikkesker ved de i eksempel 29 anførte betingelser

og brennes inn. Man får ingen lukket overflate.

31. a) Polyester: 469 g (3,5 mol) trimetylolpropan, 313 g (2,65 mol) heksandiol-1,6, 6,8 g (0,05 mol) pentaerytritol, 21,2 g

.(0,2 mol) dietylenglykol og 26 g (0,25 mol) neopentylglykol smeltes

ved 180°C/og 960 g polyetylenglykolterftalat (midlere molekylvekt ca. 30 000) føres inn.Blandingen oppvarmes så lenge til 220°C at polymeren løser seg klart. Deretter tilsettes 885 g poly-etylenglykolisoftalat (midlere molekylvekt ca. 12 000).Blandingen oppvarmes langsomt til 230°C, og i vakuum fra vannstrålepumpen

(20 mm Hg) avdestilleres 370 g etylenglykol. Smelteviskositeten for polyesteren er 3800 cp og OH-tallet 126.

31. b)Anhydridherder: 11 g trimellittsyreanhydrid, 72 g av et bis-anhydrid av formel III, hvor R er etylen og z = 2, 17 g av et oligomert bis-anhydrid av formel IV, hvor R er etylen og u = 2-5, blandes til en homogen smelte med en smelteviskositet på 950cp. 31. c)Pulverharpiks ( upigmentert) : 75 g polyester og 25 g anhydridherder homogeniseres ved 105°C i ekstruderen. Det oppnådde pro-dukt males i en krysshammer-mølle til en kornstørrelse på 100 yaa. 31. d) Pulverharpiks ( pigmentert) : Dert upigmenterte pulverharpiks 31 c) blandes med 30vekt% titandioksyd og homogeniseres ved 100°C i ekstruderen. Etter maling til en kornstørrelse på 100 pn på-føres blandingen elektrostatisk og gir etter innbrenning ved 140-200°C en sjikt-tykkelse på 80^m.

32. a) Polyester: 509,2 g (3,8 mol) trimetylolpropan, 3 54 g

(3 mol) heksandiol-1,6,.41,6 g (0,4 mol) neopentylglykol og 6,8 g (0,05 mol) pentaerytritol og 42,2 g (0,4 mol) dietylenglykol smeltes ved 185°C, og 1845 g polyetylenglykolterftalat (midlere molekylvekt ca. 30 000) innføres i løpet av 2 timer. Deretter heves reaksjonstemparaturen til 240°C, og blandingen kokes så lenge under tilbakeløp at polyetylenglykolterftalatet løses fullkomment. Dette er tilfelle etter ca. 4 timer. Etter avkjøling til 180°C avdestilleres etylenglykol i vakuum fra vannstrålepumpen (32 mm Hg) så lenge at smelteviskositeten for blandingen blir 4200 cp. Etter avkjøling får man en lys, glassaktig harpiks. OH-tallet er 120.

32. b)Anhydridherder: 8 g trimellittsyreanhydrid, 65 g bis-anhydrid av formel II, hvor R er etylen og z = 2, og 27 g av et oligomert bis-anhydrid av formel IV, hvor R er etylen og u = 2-5, homogeniseres i smelte. Smelteviskositeten er 1600 cp. 32. c) Pulverharpiks ( upigmentert) : En blanding av 72 g polyester og 28 g av anhydridherderen homogeniseres i ekstruderen ved 115°C. Det oppnådde ekstrudat males på en valsemølle. 32. d) Pulverharpiks ( pigmentert) : Den upigmenterte pulverharpiks 32 c) ekstruderes med 30 vekt% titandioksyd og 1 vekt% strømningsmiddel (en polymer akrylharpiks, handelsbetegnelse "ACRONAL" 4 F) i ekstruderen én gang til. Den homogene pulverharpiks males til en kornstørrelse på mindre enn 100 jim og på-føres deretter på jernblikk med sjikt-tykkelse 75 pm.

Claims

1. Høyreaktiv, pulverformig belegningsblanding på basis av en kombinasjon av. A) polymerer som inneholder hydroksyl-og/eller epoksygrupper ogB ) minst én forbindelse med grupperingen i henhold til formel I (se formelblad), hvor R betyr en 1-5-verdig ali fatisk hydrokarbonrest med 1-28, for- trinnsvis 1-15, C-atomer, som eventuelt er avbrutt minst én gang ved oksygenbroer eller ved en -HC=CH -gruppe eller er substituert med en estergruppe med 1-6, fortrinnsvis 1-3, C-atomer eller med en COOH-gruppe; en aromatisk rest med 6-43 C-atomer i henhold til formlene X - XV (se formelblad), hvorved de aromatiske rester eventuelt er substituert med en rest R 3 fra gruppen alkyl, alkoksy med 1-6 C-atomer og halogen; en piperazinrest eller en rest av formlene XVI ellerXV II (se formelblad) , hvor X i formlene XIV og XV har betydningen i henhold til en av formlene XVa (se formelblad), n' betyr et helt tall på 1-8, R"*" betyr en aromatisk rest av gruppen fenyl, naftyl, f enantryl, aminonaftyl og en heterocyklisk tetrahydrofurylrest, og y ' betyr et helt tall på 2-4, og begge bindinger vedR "'" befinner seg i orto-stilling, karakterisert ved at komponent A oppviser en smelteviskositet på 2000-20000, fortrinnsvis 3000-10000 cp/160°C og et smelteintervall på 45-95, fortrinnsvis 50-75°C, komponent B oppviser en smelteviskositet på 50-15000, fortrinnsvis 80-4000 cp/160°C og et smelteintervall på 40-250, fortrinnsvis 50-160°C, og kombinasjonen av A og B oppviser en smelteviskositet på 500-20000, fortrinnsvis 1500-8000 cp/160°C, en stabilitet på 1-15, fortrinnsviss 1,2-5/l00°C, en strømningstid på 20-600 sek./160°C, fortrinnsvis på 85-300 sek./160°C og en geleringstid på 35-1200 sek./160°C, fortrinnsvis 120-600 sek./160°C.

2. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at vektforholdet mellom komponent A og komponent B er (40-95): (60 -5), fortrinnsvis (60-90) : (40-10).

3. Blanding som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at 100 g av komponent B inneholder 0,34-0,48, fortrinnsvis 0,4-0,42 anhydridgrupper.

4. Blanding som angitt i et eller flere av kravene 1 til 3, karakterisert ved at komponent A i alt vesentlig består av en polyester.

5. Blanding som angitt i et eller flere av kravene 1 til 4, karakterisert ved at komponent B består av en blanding av monomerer og/eller oligomerer.

6. Blanding som angitt i et eller flere av kravene 1 til 5, karakterisert ved at komponent B inneholder minst én av forbindelsene i henhold til formlene II til IV (se formelblad), hvor R har den i krav 1 angitte betydning, og i formlene III og IV z betyr 2 eller 3, og u er et helt tall på 1-8, fortrinnsvis opptil 5.

7. Blanding som angitt i krav 6, karakterisert ved at komponent B inneholder en blanding av minst to av forbindelsene i henhold til formlene II til IV eller en kombinasjon derav med minst, én forbindelse av formlene V og VI (se formelblad).

Blanding som angitt i krav 7, karakterisert ved at andelen av forbindelser av formlene V og VI sammen utgjør opptil 50 vekt% av komponent b.

9.A nvendelse.av blandingen i henhold til et eller flere av kravene 1 til 8, karakterisert ved at den på-føres som overtrekk på et underlag og herdes ved 120-210, for-trinnsvis 130-180°C.

10. Anvendelse som angitt i krav 9, karakterisert ved at blandinger på basis av en kombinasjon av A) OH-gruppeholdig polyester og komponent B i henhold til krav 7 herdes.

11. Anvendelse av blandingene i henhold til krav 9 eller 10, karakterisert ved at pigmenterte blandinger hvis komponent A består av en blanding av minst én polyester og minst én epoksyharpiks i vilkårlig mengdeforhold, fortrinnsvis i forholdet (20-100) : (80-0), påføres i form av en mattlakk og denne deretter herdes.