NO770355L - Eske av kartong eller lignende fj{rende, b¦yelig materiale. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en eske av karton eller lignende fjærende, bøyelig materiale, med- et ' øvre trau som danner lokket og et nedre trau, bunntrauet, der lokket er leddbart forbundet med bunntrauet ved eskens bakside, mens lokket og trauet ved eskens fremside er utformet med låseorganer som muliggjør låsing av lokket i stengt stilling.

De aktuelle låseorganene utgjøres vanligvis av

en låseflik som stikkes inn i en sliss og huker seg fast ved slissens kant. En slik låsing fungerer i og for seg tilfreds-stillende når, man har lært seg teknikken med å stikke inn låsefliken til låsestilling resp. å frigjøre låsefliken for å

åpne esken. Den kjente låsingen gir ofte en meget sikker låsing som imidlertid i visse tilfeller er unødvendig sikker, ettersom esken da er utsatt for en relativt varsom behandling og låsingen er påvirket av små krefter. Sett på bakgrunn av den kjente låsingen ved slike esker, tar foreliggende oppfinnelse sikte på å fremskaffe en lett håndterlig låsing som er hensiktsmessig både for maskinell lukking av lokket som manuell lukking på en enkel måte som ikke krever noen større presisjon i arbeidsmomentene, idet låsingen skal være slik be-skaffet at den også kan åpnes med et enkelt håndgrep.

Dette oppnås med en eske som har en låsing hvis karakteristiske trekk fremgår av de etterfølgende patentkrav.

Ved esken ifølge oppfinnelsen er i det minste det ene trauet ved sin fremkant utformet med en tunge som er fellbar opp og ned i en tilsvarende utsparing i den øvre kanten av det andre trauets fremside. Ved sine ender er tungen forsynt med brettbare låseører. Utsparingens sidekanter er ut formet med motsvarende brettbare låseører. I eskens stengte stilling felles låsetungen ned i utsparingen, idet låse-'tungens låseører snepper forbi utsparingens låseører og huker seg,fast ved disse i en låsestilling. Låsingen oppnås således ved en enkel nedfelling av låsetungen. Frigjøringen kan skje ved at. låsetungen felles opp, slik at låsetungens låseører kommer til å ligge utenpå utsparingens låseører. Ved en lett inntrykking av låsetungen, bøyes tungen innover og snepper sitt låseøre forbi utsparingens låseøre, slik at lokket fritt kan felles opp. Alternativt kan låsetungen trekkes opp slik ■•■at låseørene slipper sitt grep med hverandre.

Esken ifølge oppfinnelsen kan benyttes innen flere områder, men er spesielt hensiktsmessig for servering av ferdiglaget mat, f.eks. på fly.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen som viser to hensiktsmessige ut-førelses former for oppfinnelsen.

Fig. 1 viser et emne til den ene esken ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser den reiste esken med lokket i delvis åpen stilling, før innføring av lokkets låsetunger i utsparingen i bunntrauets forkant,

fig. 3 viser lokket i nedfelt stilling med låsetungen liggende i utsparingen og rettet innover, og låsetungens låseører beliggende mot utsparingenes låseører i en fjærende tilbakebøyd stilling for låsetungens låseører og med utsparingens låseører i en fjærende utoverbøyd stilling,

fig. 4 viser låsetungens stilling etter nedbøying av låsetungen fra stillingen i fig. 3 til stillingen i fig. 4, idet låsetungens låseører er sneppet forbi utsparingens låse-ører i en låsestilling,

fig. 5 er et riss rett forfra av esken i fig. 4 med låseørene i låsestilling,

fig. 6 viser låsetungen oppfelt fra stillingen i fig. 5 til stillingen i fig. 6, der låsetungens låseører ligger utenpå utsparingens låseører og låsingen kan åpnes ved en enkel inntrykking av låsetungen, slik at dens låseører snepper forbi utsparingens låseører,

fig. 7 viser emnet til en annen utførelsesform,

og

fig. 8 er et perspektivbilde av forsiden av den andre esken i låst stilling.

Emnet i fig.' 1 består av en lokkdel 10 og en trau-del 11. som er leddbart forbundet langs en bøyelinje 13-Lokkdelen har en bunn 14 og fire sidevegger 15a, 15b, l6a, i6b som er sammenføybare ved hjelp av limfliker 19.

Lokkdelens fremre sdievegg 16 er ved sin kant, som defineres som en' brettelinje 17, forlenge.t med en kant flik 18. I visse tilfeller kan brettelinjen 17 utelates.

Kantfliken 18 er forsynt med to innskjæringer 20a, 20b som inndeler kantflikens kantparti i en låsetunge 21 og to støttefliker 22,23. Låsetungen er brettbar etter en brettelinje 24 parallell med sideveggens lengderetning.

I det viste eksemplet ligger låsetungens brettelinje omkring midt mellom brettelinjen 17, som markerer sideveggens nedre begrensning, og låsetungens frie langsgående kant 25. Låsetungens lengde langs kantfliken 18 er flere ganger større enn bredden, slik at låsetungen lett kan brettes opp og ned med f.eks. den ene håndens tommelfinger.

Låsetungen 21 er ved sine ender forlenget med låserører 26 som er fjærende brettbare langs skråttrettede

brettelinjer 27. Som det fremgår av blant annet fig. 1, konvergerer disse brettelinjene 27 i retning mot låsetungens frie kant 25.

Bunntrauet har på samme måte som lokket en b.unn

28 og fire sidevegger 29, 30, 31, 32 som er forbindbare med hverandre ved hjelp av limfliker 33. I bunntrauets fremre sidevegg 31 er det laget en utsparing 32 i sideveggens øvre kant 35. Utsparingens dybde er omtrent lik avstanden mellom låsetungens brettelinje 24 og den brettelinje 17 som markerer den nedre kanten på lokkets fremre sidevegg, hvilken' dybde således i det viste eksemplet er omtrent lik låsetungens bredde mellom tungens brettelinje og tungens frie kant.

Utsparingen 34 har en rett bunnkant 36 med omtrent samme lengde som tungens 21 lengde langs brettelinjen 24,

slik at tungen kan felles ned til anlegg mot utsparingens rette

kant, slik som vist i fig. 3, 4 og 5-

Ved utsparingens 36 ender er sidekantene forlenget med mot hverandre rettede låseører 37 som er fjærende

brettbare langs skrått rettede brettelinjer 38, som divergerer 1 retning,, fra utsparingenes bunnkant.36.

Når lokket felles ned fra den i fig. 2 viste stillingen, holdes støtteflikene 22,23 noe innoverbøyd, slik at de ved lokkets stengning kommer til å innta en stilling på innsiden av bunntrauets fremre sidevegg 31.

Ved nedfellingen av lokket fra stillingen i fig.

2 holdes låsetungen 21 utbøyd, slik at dets låseører 2.6 treffer utsparingens låseører 37 og bøyer disse fjærende ut til den i fig. 3 viste stilling, samtidig som låsetungens låseører 26 bøyes fjærende bakover til den i fig. 3 viste stilling.

Fra stillingen i fig. 3 bøyes låsetungen ned til den i fig. 4 viste låsestillingen, idet låsetungens låseører 26 snepper forbi utsparingens låseører 37 og inntar låsestillingen ifølge fig. 4 og 5.

I lokkets stengte og låste stilling, kommer støtte-flikene 22,23 til å støtte mot trauets bunn 28, som antydet med prikkede linjer i fig. 5, noe som medfører at lokket kan oppta større trykkrefter enn dersom denne støtte ikke hadde vært anordnet.

Når esken skal åpnes, kan dette skje ved at låsetungen brettes opp fra den i fig. 5 viste stilling til den i fig. 6 viste stilling, der låsetungens låseører 26 ligger ' utenpå utsparingens låseører 37. Ved å gripe over lokket med hånden og f.eks. med tommelen trykke låsetungen 21 mot lokkets fremre sidevegg 31, så kraftig at man får en viss innbøyning av låsetungen og sideveggen, kommer man derved til å presse låsetungens låseører mot utsparingens låseører, slik at låsetungens låseører 26 snepper forbi utsparingens låseører 37, hvilket medfører at låsingen åpnes på denne enkle måte.

I fig. 7 er det vist et modifisert emne til en eske ifølge oppfinnelsen.

For enkelthets- skyld beskrives bare utformingen av lokkets fremside 40 og bunntrauets fremside 41. De øvrige delene er vesentlig utført og bere.gnet for å festes sammen på

den måte som er beskrevet for emnet i fig. 1.

Lokkets fremside 40 har omtrent samme bredde som

lokkets bakside 42.

Bunntrauets fremside 4l har noe større bredde enn

trauets bakside 43-

Låsetungen 44 har et bredere parti 45 og et smalere parti 46. Låsetungen er fjærende brettbar etter en

brettelinje 47, som ligger på linje med sidens 40 kant.

Det smale partiet 46 har et relativt lite, triangulært låseøre 46a, som er fjærende brettbart etter en skrå brettelinje 48. Et motsvarende låseøre 49 som er. btfett-bar langs en skrå brettelinje 50, er anordnet ved kant.eh- av det brede partiet 45.

Trauets forside har i sin kant to skrått rettede slisser 51 og 52 som avgrenser en gripeflik 53 med et bredt parti 54 og et smalt parti 55- Gripefliken er fjærende ned-brettbar etter en brettelinje 56, som ligger i omtrent samme avstand fra nærliggende bunnkant 4la som høyden på baksiden 45-Ved nedbretting av gripefliken 55, oppstår en ut-, sparing i forsidens 4l kant, og i denne utsparing er låsetungen 45 nedfellbar, slik som vist skjematisk i fig. 8.

Ved utsparingens kanter er det anordnet låseører 56, 57, som er fjærende brettbare etter skråttrettede brettelinjer 58,59-

Ved stenging av en eske som er reist av emnet i fig. 7, skjer dette på samme måte som beskrevet for esken i fig. 2. Gripefliken 53 er imidlertid utbøyd, slik at den kan bøyes ned ytterligere av låsetungen 44, når denne bøyes ned så mye at låseørene 47,49 snepper forbi låseørene 57a,57b til låsestillingen. Esken åpnes ved at man griper tak i de brede partiene 45 og 54 på låsetungen resp. gripefliken, og trekker disse partiene fra hverandre, idet låseørene snepper forbi hverandre slik at lokket kan åpnes.

Claims (7)

1. Eske av kartong eller lignende bøyelig materiale med et øvre trau som danner lokket, og et nedre bunntrau, der det øvre trauet er leddbart forbundet med bunntrauet ved eskens bakside, mens lokkets og trauets forside er utformet med låseorganer som muliggjør låsing av lokket i stengt stilling, karakterisert ved at det øvre trauets eller lokkets fremside(l6a,40) ved sin kant er utformet med låsetunger (21,44) som i lokkets stengte stilling er ført til en stilling der tungen strekker seg. ut gjennom en utsparing (34,51,52)i kanten av bunntrauets nærliggende forside (31,41), og at tungens sidekanter er forlenget med brettbare låseører (25,46a,49) som ved tungens innføring i utsparingen og bretting i retning ned mot trauets forside er felt forbi fjærende, bøyelige låseører (37,57a,57b) ved utsparingens sidekanter, slik at de to parene låseører huker seg i hverandre med sine mot hverandre vendende kanter (fig. 4 resp. 8).

2. Eske ifølge krav 1, karakterisert ved at lokkets fremre sidevegg (16) ved sin nedre kant er forlenget med en kant flik (18), som ved sin nedre kant er utformet med låsetungen (21), som er fjærende brettbar etter en brettelinje (24) som er parallell med sideveggens (16) lengderetning.

3. Eske ifølge krav 2, karakterisert ved at kantfliken (18) ved sin nedre kant er utformet med to støttefliker (22,23) på hver sin side av låsetungen og med en slik utstrekning at de to støtteflikene ligger med sine ende-kanter an mot trauets bunn (28) (fig. 5), når lokket er stengt.

4. Eske ifølge krav 2, karakterisert ved at utsparingen har en rett bunnkant (36) som strekker seg parallelt med trauets bunn og hvis lengde er omtrent lik lengden av låsetungen (21) langs dens brettelinje (24).

5. Eske ifølge et eller flere av foregående krav, karakterisert ved at både låsetungens og utsparingens låseører er fjærende brettbare langs brettelinjer (27,38,48,50,58,59), på en slik måte at når låsetungene er inn-ført i utsparingen og felt ned til låsestilling for låseørene, og har en skrått nedoverrettet stilling,. kommer de to låseørene ved respektive side av låsingen til å være skrått rettet i samme retning.

6. Eske ifølge krav 5, karakterisert ved at det ved oppfelling av låsetungen fra dens låste stilling, .'.kommer låseørene (26) til å ligge utenpå utsparingens låseører, idet utsparingens låseører (37) er utformet slik at de fortrinnsvis i sin helhet ligger utenfor brettelinjene for låsetungens låseører (fig. 6) i forhold til låsetungens (21) hoveddel som ligger mellom brettelinjene (27) for dens låse-ører.

7. Eske ifølge krav 1, karakteris' e. r "it ved at utsparingen ved sin bunnkant er forlenget med' -en gripeflik (53) (fig- 7), og at låsetungene og gripeflikene i eskens låste stilling ligger ovenpå hverandre og at hver av dem har et bredere parti (45,54) og et smalere parti (46,55) slik at de brede partiene kan gripes med fingrene for å trekke låsetungen og gripefliken fra hverandre og derved oppnå åt låseørene snepper ut av låsegrepet med hverandre.