NO771799L - . fremgangsmaate og materiale til foring av roer, kanaler o.l - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og materiale til foring

av rør, kanaler etc.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et materiale for foring av kanaler, rør o.l. som kan befinne seg både over og under bakken.

Det er kjent å fore kanaler med filtmateriale, vanligvis - filt av polyesterfibrer som gjennombløtes med en syntetisk harpiks, såsom polyesterharpiks, for effektiv innleiring i denne, idet harpiksen herder til hard tilstand hvorved det dannes en stiv foring i kanalen mens filten blir innleiret i den harde harpiks slik at den ikke er synlig etter herding av harpiksen. Filtens oppgave er å armere foringsmaterialet, særlig mot støt, og den bedrer dessuten foringsmaterialets strekkfasthet. Materialet formes når harpiksen er flytende ved hjelp av væske som trykkes an mot materialet slik at dette formes etter kanalen som skal fores.

Selv om ovennevnte materiale og fremgangsmåte har vist seg meget egnet til foring av f.eks. undergrunnskloakkledninger, hvor den effektive tetning av kanalene mot lekkasje ikke er hovedopp-gaven, er i noen tilfeller, såsom ved foring av f.eks. hovedgassledninger, tetningsaspektet ytterst viktig, og foringen må være effektivt lekkasjesikker mot gjennomslipping av gass.

Ved bruk av det kjente foringsmaterialet som er beskrevet ovenfor hender det at foringsmaterialet etter herding utsettes for lokal spenning som bevirker lokal krakelering eller lokal porøsitet i harpiksen. Selv om denne lokale krakelering ikke fører til flenger eller hull i foringsmaterialet, dannes det lekkasjebaner gjennom materialet, hvorigjennom gass kan unn-slippe, noe som gjør slike foringer uegnet for bruk til foring av hovedgassledninger.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører foringsmateriale til foring av kanaler, rør etc. som vil være mer gasstett enn det ovenfor nevnte foringsmateriale.

Materialet ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved at det omfatter en filt hvortil det på den ene side er festet et gasstett lag av syntetisk harpiks som er påført filten ved kalandrering, sprøyting e.l., idet filten fortrinnsvis består av akryl-, polystyren-, polypropylen-, polyester- eller polyuretanfibrer og/eller -filamenter mens harpiksen kan være polypropylen-, polyuretan-eller akrylharpiks.

Filten er innrettet til å fuktes med harpiks, og ved frem-gangsmåten ifølge oppfinnelsen gjennombløtes filten med en harpiks som ikke angriper filtmaterialet kjemisk, og det derved gjennom-bløtede materiale holdes i stilling mot kanalen som skal fores ved fluidumtrykk. Fluidumtrykket kan frembringes med væske og/ eller gass. Harpiksen er fortrinnsvis epoksyharpiks, polyesterharpiks eller polyuretanharpiks.

Den foretrukne måte for påføring av belegget er kalandrering av polyuretanen i flytende form på filten for å frembringe en særlig sterk mekanisk binding mellom filten og filmen. Filmen flyter om fibrene og blir således mekanisk forankret til disse.

Når gjenstanden som skal fores er rørformet har foringsmaterialet form av et rør som påføres flaten med filtermaterialet vendende mot denne. Røret kan pumpes opp mot flaten slik at det blir holdt på plass mens harpiksimpregneringen av filten foregår. Røret kan vrenges inn i den rørformete gjenstand ved anvendelse av en væske som understøtter den impregnerte foring.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et skjematisk sideriss av påføring av polyuretan på filten. Fig. 2 viser et forstørret snitt av filten med påført poly-uretanbelegg. Fig. 3 og 4 viser to fremgangsmåter for påføring av foringsmaterialet på en kanal. Fig. 1 viser en filt 10 av polyester eller annet materiale og en kalandervalser 12. Kalandervalsen 12 er innrettet til å påføre polyuretan i flytende tilstand fra et bad 14, hvorved det dannes en tynn film 16 av polyuretan på den side av filmen 10 som vender mot kalandervalsen 12.

Belegget påføres under varme og trykk hvorved det dannes

et sammensatt materiale hvorav et utsnitt er vist i større måle-stokk i fig. 2. Det fremgår at filmen 16 har en jevn overflate mot den side av filten 10 den er påført på.Bindingen mellom

filmen 16 og filmen 10 er av mekanisk natur slik som beskrevet ovenfor.

I bruk av foringsmaterialet ifølge oppfinnelsen fuktes først filten 10 med den herdbare harpiks i slik grad at den blir usyn-lig i harpiksen, og materialet påføres mens harpiksen ennå er flytende på flaten som skal fores.

Fig. 3 og 4 viser skjematisk hvordan rørformete konstruk-sjoner som er fremstilt av materialet i fig. 2 kan påføres slik at det dannes foringer. I fig. 3 er den rørformete konstruksjon vist med i det minste temporært lukkete ender 20, og den rør-formete konstruksjon pumpes opp ved hjelp av gass under trykk slik at den tvinges som vist med piler 22 mot kanalens innerflate. Den formes slik mens filten impregneres med harpiksen slik som beskrevet ov 0enfor og holdes i denne stilling mot kanalflaten inntil harpiksen herder. Da kan trykket som utøves av gassen oppheves og endene av den rørformete konstruksjon skjæres av.

En annen løsning er vist i fig. 4. I dette tilfelle vrenges den rørformete konstruksjon inn i kanalen ved å fylle konstruksjonen med væske som bærer den tunge, harpiksimpregnerte konstruksjon når denne beveger seg langs innersiden av den alle-rede anbrakte førkonstruksjon før den vrenges. Filten 10 kan fuktes med harpiks etter at den er blitt vrengt, men i alle fall før den påføres på kanalinnerflaten.

Belegget forblir selvfølgelig på filten etter at foringen er dannet og vil danne en gassupermeabel barriere for foringsmaterialet, selv om materialet ikke utsettes for lokale spen-ninger som bevirker krakelering av harpiksen og som uten belegget 16 danner områder hvor gassen kan trenge gjennom foringsmaterialet.

Oppfinnelsen er meget godt egnet til foring av hovedgassledninger hvor lekkasjesikkerhet er ytterst viktig.

Istedenfor å bringe foringen på plass ved hjelp av bare væske slik som beskrevet i forbindelse med utførelsesformen ifølge fig. 4, kan væske anvendes sammen med gass under trykk. Væsken fyller delvis innsiden av konstruksjonen som skal vrenges slik at delen som skal vrenges ut flyter på væskeflaten. Gassen som står under trykk fyller resten av det indre rom. Den del-vise fylling med en væske slik at foringen flyter på dennes overflate er brukbar ved større rør, men for mindre rør vil væsken fylle det indre av kanalen fullstendig, og foringen vil befinne seg i væsken slik at den blir holdt flytende før den vrenges om, slik som beskrevet i forbindelse med fig. 4.

Andre materialer kan anvendes for filten og harpiksen. Således kan polystyren- og polypropylenfilt anvendes sammen med polypropylenfilm, og akrylfilt kan anvendes sammen med akrylfilm.

Claims (8)

1. Materiale til foring av kanaler, rør etc, karakterisert ved at det omfatter en filt hvortil det på den ene side er festet et gasstett lag av syntetisk harpiks som en beleggsfilm ved kalandrering, sprøyting e.l.

2. Materiale i samsvar med krav 1, karakterisert ved at harpiksen er polyuretan og at filten er av polyester eller polyuretanfibrer og/eller -filamenter.

3. Materiale i samsvar med krav 2, karakterisert ved at laget av polyuretan påføres filten ved kalandrering av en smeltet masse på filten under virkning av varme og trykk.

4. Fremgangsmåte til foring av kanaler, rør etc, karakterisert ved at en filt gjennombløtes med en harpiks som ikke angriper filten kjemisk, at det således gjennombløtede materiale holdes på plass mot kanalen som skal fores ved hjelp av fluidumtrykk, idet filten ligger mellom kanalinnerflaten og harpiksen, samt at harpiksen bringes til å herde slik at det dannes en selvbærende foring.

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4, karakterisert ved at fluidumtrykket frembringes med væske og/eller gass.

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4 eller 5, karakterisert ved at foringsmaterialet er rørformet.

7. Fremgangsmåte i samsvar med krav 6, karakterisert ved at røret stenges i det minste temporært i endene og blåses opp til berøring med flaten som skal fores.

8. Fremgangsmåte i samsvar med krav 6, karakterisert ved at den ene ende av røret holdes i den ene ende av kanalen mens resten vrenges inn i og langs kanalen ved hjelp av en væske som understøtter materialet når dette beveger seg inn i kanalen og før det vrenges.