NO772204L - Fremgangsm}te for fremstilling av en stabil suspensjon av faste partikler i oljefasen av en olje-i-vann-emulsjon - Google Patents

Description

•"'""Fremgangsmåte for fremstilling av en stabil suspensjon av faste partikler i oljefasen av en olje-i-vann-emulsjon.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for fremstilling av en stabil suspensjon av findelte faste partikler, i en olje-i-vann-emulsjon. Ved denne fremgangsmåte kan det således tilveiebringes en stabil suspensjon av faste partikler i en lettflytende væske. Oppfinnelsen skal i det folgende forklares nærmere under henvisning til inntrengende pigmenterte beiser til beskyttelse av tre og treprodukter, og som ikke eller bare i ubetydelig grad fremviser tendens til lagdeling eller bunnfelling av pigmenter eller andre suspenderte faste partikler, men kan f.eks. også finne anvendelse ved fremstilling av pigmenterte malinger, slipemidler, polerings-midler, rengjoringsmidler, etc.

Ved påforing av beis på en-poros overflate, f.eks. en tre-overflate, er en av betingelsene for å oppnå en god inntrengning en relativ lav viskositet av væsken i forhold til fordampnings-hastigheten. Da det i praksis onskes en kort torretid, skal den absolutte viskositet de.rfor være lav. Er beisen helt eller delvis farget ved hjelp av pigmentpartikler, vil disse ved henstand sedimentere ifolge Stokes lov, som gjelder tilnærmet i det i praksis interessante område, dvs. at sedimenterings-hastigheten er en funksjon av partikkelstorrelse og viskositet. Dette medfor.er at beisen for bruk skal underkastes en kraftig omroring, slik at disse midler oftest forhandles i spann o.l. med god omroringsmulighet. Hvis omroringen ikke foretas grundig nok oppstår farvefeil med hensyn til nyanse og farvestyrke ved bruk av produktet.

Det er kjent å imotegå dette problem på flere måter. Den enkleste metode er å nedsette partlkkelstorrelsen til kolloid-dimensjoner, slik at sedimentasjonen selv over lange tidsrom blir ubetydelig. Denne fremgangsmåte kan kun anvendes for spesielle dyre produkter, da fremstilling av en slik pigment-dispersjon er meget kostbar.

En annen meget anvendt fremgangsmåte er å flokkulere pigmentet ved tilsetning av såkalte "antibunnfallsadditiver" f.eks. forskjellige polare forbindelser. Herved hindres bunnfellingen ikke, men bunnfallet blir av en slik karakter at det meget lett kan rores opp igjen. - I eks'treme tilfeller flokkuleres pigmentet så kraftig at produktet endog kan forhandles på fat som bare krever en kortvarig omrysting for bruken. Ved denne flokkulering av pigmentet får den behandlede overflate imidlertid et grynaktig, utiltalende utseende, og selve pigmentets inntrengningsmuligheter blir kraftig redusert.

En tredje mulighet som også finner anvendelse er å gjore viskositeten skjærkraftavhengig og tidsavhengig ved tilsetning av midler som tilveiebringer den rheologiske egenskap som benevnes thixotropi, som f.eks. polyamidderivater, kolloidal kiselsyre, etc. for beistyper basert på organiske løsningsmidler. Herved kan viskositeten holdes hoy ved lagring, mens den får den for inntrengningen gunstige lave verdi i selve påforings-oyeblikket og i et ganske kort tidsrom deretter. Denne metode begrenser seg dog til tilfeller hvor det oppstår meget hoye

skjærkrefter ved. påforingen, f.eks. ved penselpåforing', og gir på grunn av at viskositetsnedsettelsen i praksis er meget kortvarig ikke muligheter for å oppnå en tilstrekkelig dyp innførengning.

Formålet for den foreliggende oppfinnelse er å angi en fremgangsmåte som ikke er beheftet med ovennevnte ulemper og hvor man for beisers vedkommende kan oppnå e± produkt med en god inntrengningsevne og god beskyttelsesvirkning, og som ikke har særlig tendens til lagdeling eller bunnfelllng av pigmentet selv ved lang tids henstand. Mer generelt er det oppfinnelsens .formål å tilveiebringe stabile suspensjoner av findelte faste partikler i oljefaseri i en olje-i-vann-emulsjon uten tendens til særlig bunnfelling.

Dette oppnås ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen ved

at de findelte faste partikler utrives i' en oljefase i nærvær av et eller flere dispergeringshjelpemidler, som kan gjore partiklers overflate oleofil, samt et eller flere sterisk og/eller elektrostatisk stabiliserende dispergeringsmidler til dannelse av en stabilisert suspensjon, hvoretter denne emulgeres i et vandig medium i nærvær'av en eller flere i og for seg kjente emulgeringsmidler, som er forlikelige med det eller de nevnte dispergeringsmidler og -hjelpemidler. Partikelene innblandes i og fastholdes således i den indre fase av en stabil olje-i-vann-emulsjon, hvor den ytre kontinuerlige fase således utgjores av en lettflytende væske.

Det har overraskende vist seg at man ved således delvis å bibringe partiklene passende oleofile overflateegenskaper og delvis ved å tilveiebringe passende steriske og/eller elektrostatiske krefter mellom partiklene innbyrdes og mellom partiklene og. grenseflatelaget til emulsjonens vandige fase,

kan oppnå stabile suspensjoner uten eller med en ytterst liten tendens til bunnfelling av partikelene ved henstand.

Fremgangsmåter som ved en umiddelbar betraktning har visse likhetspunkter med den foreliggende, men som ved nærmere analyse viser seg å innebære avgjorende forskjeller og som ikke tilsikter eller forer til produkter med den ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen oppnåelige langtidsstabilitet, er beskrevet i et antall publikasjoner, således:

DT- OS 22 12 521 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av

et elektroforesebad i emulsjonsform, hvor man til badet blant annet tilsetter en pigmentsuspensjon i en vannopplost fullt nøytralisert karboksylsyre. De angitte forholdsregler tar

imidlertid sikte på å fastholde pigmentet i vannfasen, og fremgangsmåten tar ikke sikte på fremstilling av langtids-stabile produkter.

Svensk<p>atentskrift nr. 1^ 9. 292 omhandler en fremgangsmåte for fremstilling av plastemulsjoner, som f.eks. er anvendelige som lim eller til fiksering av pigmenter på tekstiler. I eksempel 5 fordeles kobber-ftalocyaninblått i en konsentrert emulgerings-middelopplosning, som ytterligere tilsettes emulgeringsmiddel, vann og en aminoplastemulsjon. Denne emulsjon, som således ikke inneholder pigmentet i emulsjonens indre fase, da aminoplast-emuls jonen. fremstilles og tilsettes separat, fortykkes ytterligere med en olje-i-vann-emulsjon av bensin i en emulgatoropplosning av den nevnte type. Heller ikke her må pigmentet på noen måte forventes å ville binde seg til emulsjonens indre fase. De for oppfinnelsen karakteristiske trekk er således overhodet ikke her tilstede.

Svensk - patentskrift nr. 1^ 5. 667 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av et emulsjonskonsentrat som skal fortynnes umiddelbart for bruken, slik at langtidsstabiliteten blir uvesentlig. Nærmere bestemt er formålet å fremstille emulsjoner hvor det i den indre fase er opplost vannuopploselige beskyttelsesmidler ved en fremgangsmåte hvor disse eventuelle negative innvirkning på emulsjonsstabiliteten på grunn av vekselvirkning med den ytre fase sokes eliminert ved en omstendelig trinnvis korreksjon for disse vekselvirkninger.

Muligheten, for dispergerte aktivstoffer er ikke beskrevet

nærmere i disse publikasjoner, og det nevnes intet om betingelsene for eventuelt å stabilisere et i den indre fase dispergert stoff mot utfelling. Således er der ingen likhetspunkter med de trekk som er karakteristiske for den foreliggende oppfinnelse.

DT- OS 22 56 757 beskriver en særlig som sproytevæske anvendelig emulsjon, som kan være såvel av typen vann-i-olje som av typen olje-i-vann, og hvor det i den ene fase er dispergert partikler av et stoff med antibakteriell, isektisid, herbisid, eller platevekstmodifiserende virkning.

Disse væsker er angivelig mer stabile enn kjente produkter av samme type, men stabiliteten er dog kun dokumentert i<*>+8 timer, og det er spesielt fremhevet at produktene er godt re-dispergerbare til forskjell fra de kjente produkter.

Det for sprbytevæsken særlige trekk er delvis at man innstiller densitetsforholdet og volumforholdet mellom fasene innenfor nærmere angitte grenser og delvis at man velger et passende ikke-ionisk eller anionisk overflateaktivt stoff, som her c hydrfobt eller hydrofilt, alt etter om man onsket at partikelene skal befinne seg i olje- eller vannfasen.

Det kan ikke utelukkes at det for partikler av stoffer av den nevnte type på denne måte kan tilveiebringes en for anvendelses-formålet tilstrekkelig stabilitet eller i det minste redispergerbarhet, men det er ved forsbk påvist at de nevnte - foranstaltninger er helt utilstrekkelige for en langtids-stabilisering av pigment.erte ol je-i-vann-emuls joner.

Ingen av de ovennevnte skrifter omtaler således den for fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen særpregede kombinasjon av et dispergeringshjelpemiddel, som kan gjore partikkeloverflaten oleofil, et dispergeringsmiddel som kan stabilisere emulsjonens indre fase og et dermed forlikelig emulgatorsystem, som kan stabilisere selve emulsjonen.

I en olje-i-vann-emulsjon av den her omhandlede type kan fastholdingen av partiklene i den indre fase og dermed suspensjonens stabilitet ved den foreliggende oppfinnelse nærmere bestemt tilveiebringes på folgende måte: For å oppnå at partiklene, f.eks. pigmentpartiklene, gjores oleofile, dvsfuktes.bedre av olje enn av vann, utrives de i nærvær av passende overflateaktive midler, slik at de bringes i den tilstand som er en forutsetning for selve innblandingen i oljefasen. Disse midler er her og i det' fblgende benevnt dispergeringshjelpemidler og kan for pigmenters vedkommende også betegnes som "pigmentfuktere-1".'

Dette kan ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen skje ved behandling med et eller flere overflateaktive midler valgt blant ikke ioniske midler, som f.eks. alkylpolyetoksylater og alkylarylpolyglykoletere, videre amfolytiske midler som f.eks. elektronoytrale salter av kationaktive og anionaktive grupper, f.eks. salter av fettaminer' med fettsyrer eller polykarboksylsyrer, videre anionaktive midler som f.eks. fettalkohol-sulfonater, sulfimider, alkylarylsulfonater, spesielt alkylbenzen- og -naftalensulfonater, fosfatestere, metallnaftenater og metallsalter av fettsyrer, samt kationaktive midler som f.eks. kvaternære ammoniumforbindelser, alkylimidazolsalter og lecithin. Disse midler kan også bibringe de enkelte partikler en- elektrisk overflateladning som hvis partiklenes opprinnelige potensial

(zeta-potensialet) Ikke er tilstækkelig stort, bidrar til en antiflokkulerende effekt som folge av elektrostatisk frastotning (repulsjon). Således er f.eks. pigmentpartiklene fra fremstillingsprosessen eller lagringen ofte omgitt av en vannhinne, som for å oppnå en god dispergering må fortrenges ved utrivingen i nærvær av det eller de overflateaktive midler. Utover denne endring av selve partiklenes overflateegenskaper kan den dannede suspensjon av partiklene i oljefasen ved oppfinnelsen stabiliseres ytterligere ved at- det til oljefasen under utrivingen tilsettes midler som tilveiebringer elektrostatisk virkende krefter mellom partiklene. Disse kan velges blant de samme typer som ovennevnte oleofilerende dispergerings-.hjelpemidler, bortsett fra de ikke-ioniske.

Det har imidlertid vist seg at den beste stabilitet av suspensjonen oppnås ""hvis det til oljefasen under utrivingen 'settes ol jeopplos:e.lrb.ge midler, som også kan utove en sterisk stabilisering. Slike midler er f.eks. overflateaktive oppløselige polymerer med polar karakter, så som polymerer av oksyderte umettede fettsyrer og estere eller etere derav, delvis polymeriserte estere av polykarboksylsyrer, som f.eks. alkyder, og styren-,isocyanat- og silikon-modifiserte varianter herav, akrylmodifiserte og/eller epoksyderte oljer~ og harpikser, aldehydkondensasjonsprodukter med aminer og/eller fenoler, samt polyetere og polyvinylderivater. Det har vist seg at en -effektiv stabilisering vanligvis forst iakttas ved polymerer med molekylvekt på ca. 1 500 og stiger med stigende molekylvekt opp til ca. 10.000, hvoretter virkningen kan avta.

Det skal bemerkes at en rekke av de nevnte typer av overflateaktive midler utover såvel en elektrostatisk som en sterisk stabilisering, likesom de kan påvirke selve partikkeloverflaten, hvoretter man alt etter omstendighetene kan anvende det samme eller flere forskjellige overflateaktive midler foruten dispergeringshjelpemidlet.

Det konkrete valg av overflateaktive midler avhenger blant annet av partiklenes art og det onskede sluttprodukt og kan fastlegges av fagmannen ved fprsok. En foretrukket kombinasjon ved fremstilling av pigmenterte beiser er et dispergeringshjelpemiddel inneholdende en hydrofob gruppe av kationaktiv karakter, som f.eks. et amin, eventuelt i form av et aminsalt, særlig med et hydrofobt anion (elektronoytralt salt), eller i form av en aminester, som f.eks. et lecithin, i kombinasjon med en sterisk stabiliserende overflateaktiv polymer som omtalt ovenfor.

Det er av avgjorende betydning for en vellykket gjennomfbring av fremgangsmåten at partiklene blir innlemmet i en stabil emulsjon. Denne stabilitet tilveiebringes ved tilsetning av en eller flere emulgatorer, som fremkaller steriske og/eller elektrostatiske krefter mellom de enkelte partikler av den indre fase (oljefasen) av emulsjonen. Det er i denne forbindelse av avgjorende betydning at denne stabilisering av emulsjonen ikke skjer på bekostning av stabiliteten av suspensjonen i den indre fase, og av denne grunn velges slike emulgatorer som ikke påvirker den av dispergeringsmidlene og -hjelpemidlene fremkalte stabilitet av oljefasen.

Disse emulgatorer, som kan være av ionisk eller ikke-ionisk

type kan tilsettes til den ene eller begge faser av emulsjonen.

For ioniske typer (kationiske eller anioniske) spiller elektrostatisk repulsjon mellom dråpene i den indre fase en betydelig" rolle for stabiliseringen, mens virkningen av ikke-ioniske typer primært beror på en sterisk repulsjon og er vidtgående pH-uavhengig. Stabiliteten er videre påvirket av fordelingen av det overflateaktive middel mellom de to faser, og spesielt for ikke-ioniske typer beregnes ofte en såkalt HLb-verdi

(hydrofil-lipofil-balanse) for utvelgelsen av den for en gitt oljetype best egnede emulgator.

For oppnåelse av elektrostatisk virkende krefter ved stabiliseringen av emulsjonen kan det tilsettes et eller flere overflateaktive stoffer, som virker i den ytre fase og i grense-laget mot den indre fase, valgt blant ioniske emulgatorer og beskyttelseskolloider, såsom alkylaryl- og alkyl-sulfonater,

amin- og metallsalter herav, som f.eks. kalsiumalkylaryl-sulfonater, karboksylsyrer og polykarboksylsyrer og deres salter (såper), som f.eks. polyakrylsyresalter med ammoniakk, aminer og alkalimetaller, polyvinylkarboksylsyrer og partielle estere og/eller salter derav, cellulosederivater samt polykondenserte uorganiske syrer og salter derav, som f.eks. natriumheksameta-fosfat og litiumpolysilikat.

For oppnåelse av sterisk virkende krefter ved stabiliseringen av emulsjonen kan det tilsettes et eller flere ioniske overflateaktive midler av den ovenfor under elektrostatisk stabilisering nevnte type og/eller ikke-ioniske midler, som f.eks. fettsyre-

og fettalkohol-polyglykoleter, polyetoksylerte alkylfenoler, polykarboksylsyreestere og -etere, som f.eks. fettalkohol-succinater, sorbitolestere og deres etere, sorbitaneterpoly-etoksylater, polyvinylalkoholer, polyetylenoksyd og etere og estere derav samt cellulosederivater som f. eks. hydroksyetyl-r

cellulose.

Det har vist seg at en kombinasjon av en ikke-ionisk

emulgator med den korrekte HLb-verdi (f.eks. av typen alkylfenol-polyetylenoksydadukt)'tilsatt den indre fase og en mindre mengde anionisk overflateaktivt stoff av typen beskyttelseskolloid, f.eks. et polyakrylat eller et polyvinylmaleinat, tilsatt den ytre fase er særlig hensiktsmessig ved stabilisering av selve emulsjonen, idet den f.eks. fungerer tilfredsstillende ved suspendering av pigmenter i den indre fase av emulsjoner av vegetabilske oljer og deres syntetiske analoge eller derivater derav, og,_ ikke påvirker partikkelstabiliteten i den indre fase i uheldig retning. Den nevnte anioniske komponent kan også fungere til innstilling av en passende viskositet og til kompleks-dannelse av tungmetallioner, som ellers som forurensning kan .- ...j..j. -djelegge den elektrostatiske stabilisering, men disse funksjoner kan imidlertid også sikres av separate komponenter av kationisk, anionisk eller ikke-ionisk art, f.eks. ved hjelp av natriumtripolyfosfat.

Oljefasen kan også til forbedring av stabiliteten, særlig når suspensjonen anvendes i sterkt fortynnet tilstand, hvor der ved store densitetsfor skjeller kan være fare for lagdeling, fordelaktig tilsettes et eller flere spesifikk vekt-utjevnende midler,'herunder lette væsker, som f.eksæ alifatiske og aromatiske hydrokarboner, og tunge væsker som f.eks. halogenerte hydrokarboner, f.eks. etylendiklorid , tris-2,3-di.brompropylf osf at og klorparafiner. Man kan også tilsette faste stoffer, f.eks. lett stoffer som voks og mikroskopiske hule glasskuler (microballoons) og tunge stoffer som fast klorparafin og antimontrioksid. Disse kan samtidig tjene som flammehemmende midler.

Som anvendelig pigmenter kan f.eks. nevnes oksyder og tungt-opploselige salter av jordalkalimetaller og metaller i overgangsrekkene, f.eks. jernoksyder, kromioksyd, zinkoksyd, bariumsulfat, titandioksyd, kalsiumkarbonat, aluminium- og magnesiumsilikat, andre oksyder og grunnstoffer som f.eks. silisiumoksyd, "carbon-black", aluminiumpulver og zinkstov, samt organiske forbindelser som f.eks. héliogengront, ftalocyaninblått, benzidingult og perylenrccfc. Pigmentets art er dog ikke kritisk for oppfinnelsen.

Endelig kan man til olje- eller vannfasen sette andre beskyttelsesstoffer av forskjellig art, som eventuelt også kan

ha form av findelte faste partikler, f.eks. biocider, såsom -. fungicider, f.eks. tetraklorisoftalonitril, kobber-8-hydroksy-quinolin, tributyltinnoksyd og derivater derav, konserverings-midler som f.eks. natriumpyridon-tion-1 og 2,2-dibromglutaro-dinitril, insektisider som f.eks. lindan eller endosulfan, IR-reflekterende midler og spesielle UV-absorberende midler, liksom det til oljefasen kan tilsettes oljeopploselige pigmentbindemidler, f.eks. eventuelt modifiserte oljer som torker ved oksydasjon. Det har dog overraskende vist seg at behovet for UV-absorberende midler 1 de omhandlede pigmenterte•beiser er meget lav, idet de medfbrer en særdeles god inntrengning og fordeling av pigmentet i behandlede treoverflater.

Til vannfasen kan tilsettes vannopploselige eller vann-dispergerbare- bindemidler, f.eks. polyakrylatdispersjoner, styren-butadien-polymer-dispersjoner eller polyvinylacetat-dispersjonerOm bnsket kan det videre tilsettes en oksydasjonskatalysator (sikkativ), som er kompleksbundet i en slik form at likévektskonsentrasjonen av den fri katalysator i den ytre fase er så liten at emulsjonens stabiliseringssystem ikke påvirkes nevneverdig derav, og eventuelt en stabilisator og/eller et antioksydasjonsmiddel til stabilisering av sikkativet.

De ved oppfinnelsen fremstilte stabile pigmentsuspensjoner har den ytterligere fordel at det er velegnet for oppnåelse av reproduserbare farvenyanser. Ved sammenriving av forskjellige pigmenter i oljefasen har man tidligere iakttatt en sam-flokkulering, som gjor en ncyaktig og reproduserbar farvetoning vanskelig. Det har viste seg at man såvel ved blanding av ferdigfremstilte pigmenteuspensjoner av den omhandlede type som ved sammenriving av pigmentene i oljefasen ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen unngår denne sam-flokkulering, og således på enkel måte kan oppnå en bnsket farvenyanse.

Blandingsforholdet mellom de inngående bestanddeler kan variere innenfor vide grenser avhengig av det bnskede sluttprodukt og ikke minst av typen av de faste partikler.

01je-i-vann-emulsjpnen kan således inneholde fra 1-70 vekt% olje, men vil vanligvis inneholde ca. 20-30 vekt%.

For fremstilling av f.eks. en pigmentert beis vil man vanligvis forst utrive en pasta med folgende sammensetning:

idet summen av bestanddelene utgjor 100 vektdeler.

Til 50 vektdeler av denne pasta anvendes så

Denne oljefase emulgeres i en vannfase som kan inneholde:

samt avmineralisert vann til 1000 vektdeler.

Oppfinnelsen illustreres nærmere ved hjelp av nedenstående eksempler:

EKSEMPEL 1

Fremstilling av en pigmentert beis.

Ved dispergering på en kulemolle ble det fremstilt en orangerod pasta ved utriving av ^0 dvektdeler transparent jernoksydrodt (f.eks. "VN 188", som er et orangerodt hydrofilt pigment solgt av Siegle & 'Co.), 5 vektdeler dispergeringshjelpemiddel

(pigmentfukter) f.eks. "Disperbyk", som er et elektronoytralt salt fremstilt ved omsetning av et alkylolaminsalt med en polykarboksylsyre, solgt av Byk-Mallinckrodt, og 55 vektdeler soyaoljealkyd med en oljelengde på 65% (sterisk stabiliserende dispergeringsmiddel for pigmentet). Dispergeringen foregikk ved omgivelsenes temperatur til en partikkelstbrrelse på maksimalt 20 pm. 50 g av denne pasta blandes ved omgivelsenes temperatur i ca. 10 min. med 200 g 100% (opplosningsmiddelfri) linoljealkyd med oljelengde ca. 80%, som virker som bindemiddel, 12 g nonylfenol-dodecaetoksylat (sterisk stabiliserende ikke-ionisk emulgator), 1,2 g koboltnaf eiiat ( 6% Co - siccativ) , 0,8 g av en 38%

o-fenantrolin-opplosning i butylglykol "activ 8" - solgt av Vanderbilt Corp. (stabilisator for siccativ mot hydrolyse) samt 2 g metylet.ylketoksim (flyktig antioksydasjonsmiddel som virker som anti-huddannende middel).

Den således oppnådde blanding på 266 g, som kan oppfattes'som en tynn oljemaling, dispergeres ved omgivelsenes temperatur i ca.

10 min. i en blanding av 210 g avmineralisert vann og 30 g 1 5%

polyvinylmaleinsyrealkylglykolesterammoniumsa.lt ("Thickner LN") , som er en anionisk stabilisator, som videre virker som'

kompleksdanner og fortykkelsesmiddel, som forst er blandet i ca.

5 min. med ytterligere 60 g avmineralisert vann. Herved oppnås

566 g. pigméntdispersjon som har karakter av en emulsjonsmaling, og som under omroring tilsettes h^ k g avmineralisert vann,

hvortil det kan være satt biocider og andre beskyttelsesmidler.

Den således oppnådde beis (1000 g) har ved 20°C en viskositet på 12 cP, pH 7,8, spesifikk vekt 1,083. Den er billig og kan fremstilles enkelt, har en fremragende inntrengningsevne ved påforing på treoverflater og medfbrer ingen luftforurensning ved bruken. Den er stabil ved henstand og har ingen tendens til bunnfelling av pigmentet, selv etter en lagringsperiode på

mndr. Beisen har videre en fremragende fryse-tine-■ stabilitet. Således iakttas ingen endringer av produktet etter en standardprove omfattende 3 nedfrysinger til -18°C med mellomliggende opptininger.

På samme måte har man fremstilt beiser under anvendelse av pigmenter med andre farver, såsom "VN 088", som er et gult

jernoksydpigment og "VN 288" som er et rbdt jernoksydpigment, videre "carbon-black" og ftalocyanlnblått,'og andre dispergeringshjelpemidler, som f.eks. "Texaphor 963" som er en elektronoytral pigmentfukter, og lecitin, samt andre dispergeringsmidler, som f.eks. talloljealkyder. Det oppnås beiser av samme fremragende kvalitet.

Til sammenligning har man framstilt identiske beiser, idet man utelot det for oppfinnelsen særpregede dispergeringshjelpemiddel. I alle tilfeller ble pigmentene bunnfelt etter kort tids henstand.

Man har videre undersbkt beskyttelsesvirkningen av en rekke

beiser fremstilt som anfort ovenfor ved behandling av tre-

overflater. Under aksellererende forsøksbetingelser med hensyn til værbestandighet har de omhandlede produkter utvist en overraskende hoy grad av værbestandighet, og har blant annet vist seg å overgå vanlige beistyper på såvel alkyd-opplosningsmiddel-basis som på akryldispersjonsbasis, under forovrig'-identiske betingelser med hensyn til pigmenteringsgrad, bindemiddel-konsehtrasjon, etc.

EKSEMPEL 2

Fremstilling, av pigmentert beis.

Ved dispergering på kulemolle ble det fremstilt en .sort pasta ut fra 15 vektdeler "carbon-black" ("Printex 300"), h vektdeler bentonit (fortykkelsesmiddel, 10% i mineralsk terpentin),

1 vektdel dispergeringshjelpemiddel ("Disperbyk"), 35 vektdeler

linol jealky-d (dispergeringsmiddel) og h$ vektdeler mineralsk terpentin (spesifikk vekt-utjevnende middel).

50 g av denne pasta ble behandlet analogt med den i eksempel 1

fremstilte pasta, og man oppnådde en stabil beis med en . ^ spesifikk vekt på 1,03, pH 7,8 og viskositet 1'2 cP. Denne beis fremviser likeledes en fremragende intrengningsevne og er stabil selv ved ytterligere stor fortynning.

EKSEMPEL

Et polermiddel ble fremstilt ved sammenriving av 1 vektdel kiselgur, 8 vektdeler dearomatisert terpentin, en 1 vektdel , alkyd, 0,1 vektdel linoleyltrimetylendiamin-dioleat (dispergeringshjelpemiddel), 0,5 vektdeler polyetylenglykol-dioleat (PEG ^00 - dioleat), som derpå ble emulgert i 89, h vektdeler vann inneholdende 0,0025 vektdeler polyakrylsyreammonium-salt "Acrysol ASE95" (anionisk stabilisator). Det oppnådde luktfri middel var stabilt ved lengre tids henstand uten tendens til bunnfelling.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en stabil suspensjon av findelte faste partikler i oljefasen i en olje-i-vann-emulsjon, som f.eks. en pigmentert beis, en pigmentert maling, et slipemiddel eller et polermiddel, karakterisert ved at de findelte faste partikler utrives i en oljefase i nærvær av et eller flere- dispergeringshjelpemidler, som kan gjore partiklers overflate oleofil, samt et eller flere sterisk og/eller elektrostatisk stabiliserende dispergeringsmidler til .dannelse av en stabilisert suspensjon, hvoretter denne emulgeres i 'et vandig medium i nærvær av en eller flere emulgatorer av en slik type at de ikke påvirker den av det eller de nevnte dispergeringsmidler og dispergerings-hjelpémidler fremkalte stabilitet av oljefasen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det som oleofilerende dispergeringshjelpemidael anvendes et eller flere overflateaktive midler valgt blant ikke-ioniske midler, som f.eks. alkylpolyetoksylater og alkylarylpolyglykoletere, amfolytiske midler som f.eks. elektronoytrale salter av kationaktive og anionaktive grupper, f.eks. salter av fettaminer med fettsyrer eller polykarboksylsyrer, videre anionaktive midler som f.eks. fett-alkoholsulfonater, sulfimider, alkylarylsulfonater, spesielt alkylbenzen- og -naftalensulfonater, fosfatestere, metallnaftenater og metallsalter av fettsyrer, samt kationaktive midler som f.eks. kvarternære ammoniumforbindelser, alkylimidazolsalter og. lecitin, og som stabiliserende dispergeringsmidler anvendes et eller, flere av de-ovennevnte overf lateaktive midler eller en eller ■■ flere overf lateaktive opploselige polymerer med polar karakter, som f.eks. polymerer av oksyderte umettede fettsyrer og estere eller etere derav, delvis polymeriserte estere av polykarboksylsyre som f.eks. alkyder, og styren-, isocyanat- og silikon-modifiserte utgaver herav, akrylmodifiserte og/eller epoksyderte oljer og harpikser, aldehydkondensasjonsprodukter méd amine-r og/eller f enoler, samt polyetere og polyvinylderivater.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det som oleof ilerende dispergéringshjelpemiddel anvendes en forbindelse inneholdende en hydrofob gruppe av kationaktive karakter, såsom et amin, eventuelt i form av et aminsalt, spesielt med et hydrofobt anion (elektronbytralt salt) eller en aminester, som f. eks., lecitin, og at det. som dispergeringsmiddel anvendes en sterisk stabiliserende overflateaktiv polymer med en molekylvekt på ca. 1500 - 10.000. h.

Fremgangsmåte som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at det for stabilisering av emulsjonen «til oljefasen tilsettes en ikke-ionisk emulgator og til vannfasen en mindre mengde av et anionisk overflateaktivt middel av typen beskyttelseskolloid.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 - h, karakteris ce.rt ved at det til 'oljefasen -også settes et middel som utjevner den spesifikke vekt-forskjell mellom den indre og ytre fase..

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1- 55karakterisert ved at det som findelte faste partikler anvendes et eller flere pigmenter.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at det til ol-jefasen også settes et oljeopploselig pigmentbindemiddel.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at det som pigmentbindemiddel anvendes en eventuelt modifisert olje som torker ved oksydasjon.

9- Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at det til emulsjonen også tilsettes et vannopploselig eller vanndispergerbart pigmentbindemiddel.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9?karakterisert ved at det anvendes et pigmentbindemiddel på akrylbasis.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 - 10, karakterisert ved at det videre tilsettes en oksydasjonskatalysator (sikkativ) som er kompleksbundet i en slik form at- likevektskonsentrasjonen av den frie katalysator i den ytre fase er så liten at emulsjonens stabiliseringssystem ikke påvirkes nevneverdig derav.