NO773678L - Foringsanordning. - Google Patents

Description

For ing;sanordning.

Foreliggende oppfinnelse vedrører én f3ringsanordning for husdyr o.l. og særlig anordninger av skytteltypen for å selektivt fordele for eller annet materiale langs en langstrakt køye som inneholder ett eller flere foringskammere eller soner.

I senere år er det gjort flere forskjellige forbedringer over-for de gamle belte-, kjede-og skruetypefortransportører. En slik forbedring har vært skytteltransportøren som er gjenstand for US-patent nr. 3.695.415 og kalles "Feeder for Livestock". I dette patent innbefatter en frem- og tilbakegående vogn et par adskilte valser som et transportbelte løper rundt. Beltet er slik forankret at når vognen beveger seg føres beltet tvers over vognen og dumper foret fra en av endene i en køye.

Tidligere skytteltransportører for foring som omfattet av det forannevnte patent har vært belemret med visse ulemper. Det viktigste er at disse transportørene krever at vognen må beveges for at beltet skal funksjonere slik at foret avgis. Derfor er det ikke mulig å kontinuerlig dumpe foret på et spe-sielt sted, da belteendene alltid må bevege seg i lengderetningen under uttømming. Dertil forlanges vognens bevegelsesretning at beltets ende hvorfra foret tømmes ikke kan forandre vognens retning uten å forandre uttømmingsenden eller vice versa. Det tidligere system har derfor hatt begrenset flek-sibilitet ved operasjon.

Foreliggende oppfinnelse overvinner de forannevnte vanskelig-heter, men bibeholder fordelene ved skytteltypeforleverings-systemet.

jIfølge oppfinnelsen og i stedet for å forankre beltet danner beltet en kontinuerlig sløyfe rundt vogndråkene og drives selektivt og kontinuerlig fra en reversibel drivmekanisme som er montert adskiit fra skyttelvognen. Foret leveres kontinuerlig fra en tilførselsbinge til en av transportbeltets ender uavhengig av vognens bevegelsesretning. Leveringen skjer til en formottaksanordning som et annet belte eller til et tømmings-område eller sone. Reversering av transportbeltedriften gir kontinuerlig levering til den motsatte enden.

En separat vogndrift og kontroll for denne bestemmer selektivt sonen eller sonene, hvori foret leveres. Vognen kan stoppes på et ønsket sted for kontinuerlig forlevering til et mottaksmid-del som en krysstransportør, en vogn eller kjerre.

En motor kan brukes for å drive vognen og en annen for å drive beitet, eller en enkelt motor kan brukes for å drive vognen og beltet uavhengig av hverandre.

De vedlagte tegninger illustrerer best hvordan oppfinnelsen

kan utføres.

På tegningene vises:

Fig. 1 er en noe skjematisk betraktning fra siden av en skytteltypeforingsanordning for utstyr som er konstruert ifølge oppfinnelsen;

fig. 2 er et tverrsnitt langs linjen 2—2 i fig. 1,

fig. 3 er en fragmentbetraktning ovenfra av en del av foringsanordningen sett langs linjen 3--3 i fig. 1,

fig. 4 er en delbetraktning av den høyre enden av en noe modifisert foringsanordning med en kryss-transportør,

fig. 5 viser et kontrollpanel for vogndriften og transportør-middeldriften,

fig. 6a - 6d illustrerer skjematisk kombinasjonen av et par

foringsanordninger for husdyr ifølge oppfinnelsen som-er plassert for å tømme ut for over et større f6ringsområde,

fig. 7 viser drivanordningen forfra for foringsanordningen ved bruk av bare en motor,

fig. 8 illustrerer skjematisk beitedriften til skyttélvogn-aksen,

fig. 9 er et snitt langs linjen 9--9 i fig. 7, og fig. 10 er et snitt langs linjen 10--10 i fig. 9.

Som best vist på fig. 1 - 5 i tegningene utføres konstruksjonen ifølge oppfinnelsen som en foringsanordning for husdyr med en langstrakt foringsretning som omfatter et trau eller køye 1 som kan monteres nær bakken. Køya 1 er vist med flere skilleveg-ger 2 som inndeler køya i flere soner eller mottakelsesdeler 3. Seks soner er vist og er videre betegnet som L3a, L3b og L3c for sonene til venstre for midtpunktet i foringsanordningen i fig. 1, og. R3a, R3b og R3c for sonene til høyre for midtpunktet i foringsanordningen i fig. 1. I noen tilfeller kan hele køya bare bestå av en del eller sone.

Et skytteltypeforingsapparat løper lengden av køya 1 for å levere for til en eller flere soner som ønsket. For dette formål er et spor 4 anbrakt ovenfor og i samsvar med køya 1

og holdt på plass av en formålstjenelig rammeunderstøttelse 5. En forkilde som et tilførselskammer 6 er anbrakt over spor 4 midtveis mellom endene for tømming nedad av foret 7.

En langstrakt vogn 8 strekker seg på langs av sporet 4 og er montert for skyttelbevegelse langs denne ved formåltjenelige hjul 9. Vognen 8 bærer transportmidler som mottar for fra kammeret 6 og leverer det til køya 1. For dette formål er hver ende av vognen utstyrt med føringsmidler som vognruller 10 som er anbrakt på innsiden av vognen og ved uttømmingsen-den av vognen 8. Et elastisk transportbelte 11 går langs toppen av vognen og fører ned og innover rundt vognrullene 10. I

• !

i 'Ifølge oppfinnelsen danner beltet 11 en endeløs sløyfe som drivie<s>kontinuerlig uavhengig av midlene for bevegelsen av vogn 8.

De viste drivmidlene omfatter en stasjonær motor 12 som er montert på en bærer 5 under sporet 4, skjønt motoren 12 kunne være festet på vognen .8 og bevege seg med den. Driften fra motoren 12 er forbundet via et eqnet reduksjonsdrev og et belte 13 til en drivrulle 14. Et par føringsruller 15 og .16 er anbrakt på hver side av rullen 14. Rullene 14, 15 og 16 er

også "montert på bæreren 5 under den midtre del av sporet 4 og således under kammeret 6. Transportbeltet 11 går under vogn 8, føres over føringsrullene 15, 16 og under driv-

rullen 14. Alternativt kan drivrullen 14 være plassert over føringsrullene 15 og 16 slik at beltet 11 kan føres under fø-ririgsrullene 15 og 16 og således over drivrullen 14.

Motoren 12 er reversibel og er vist kontrollert ved en utlø-sende på-av-bryter 17 og en reverserende bryter 18 som an-

gir høyre eller venstre retning for fortømming. Således vil selektiv operasjon av motoren 12 bevirke at toppdelen av beltet 11 beveges på tvers mellom kammeret 6 og beltedrevet og transporterer for som mottas fra det sentrale kammer 6 til enten venstre eller høyre ende av vognen 8 hvor foret vil falle ned i køya 1. Transportoperasjonen er kontinuerlig uavhengig av vognens stilling eller om vognen beveger seg eller ikke.

I betraktning av at kammeret 6 tømmes på den langstrakte

øvre overflaten av transportbeltet 11 midt på sporet 4 trenger vognen.8 bare å ha halvparten av sporets lengde.

For å levere foret 7 til en bestemt sone av køya 1 finnes midler for å skytle vognen 8 fram og tilbake mellom sporets 4

ender og mellom og innenfor de respektive soner 3. Driv-

kjeder 19 strekker seg langs og parallellt med vognen 8 og er i endene festet til vognstaver 20. En enkelt drivkjede og stav ved hver ende kunne anvendes. Kraften fra en vogndriv-motor 21 er forbundet slik at et formålstjenelig tannhjul 22 drives som kjeden 19 går over. Føringshjul 23 kan også anvendes. Motor 21, tannhjul 22 og føringshjul 23 er festet adskilt

fra vognen 8 som på en ramme 2:4 som bæres av bæremidlet 5.

Vogndrivmotoren 21 er reversibel og er vist kontrollert ved

en koblende av-på-brytér 25 og en reverserende bryter 26 som angir bevegelse mot høyre eller venstre for vognen. Således vil selektiv operasjon av motoren 21 bevirke at vogn 8 enten forblir stasjonær eller beveges på langs i en av retningene langs sporet 4.

Selv om vognen 8 kan forbli stasjonær, kan for kontinuerlig legges på beltet 11 og avgis under en fastlagt posisjon på

den ene eller den andre ende av transportbeltet.

.Fig. 4 illustrerer et foringssystem som innbefatter i stedet for høyre ende køyesone R3c en krysstransportør 27 som kan motta for som tømmes fra beltet 11 og transportere det til et ønsket sted som en annen skyttelforingsanordning som ikke er vist. I så tilfelle påvirkes vognmotoren 21 til å bevege vognen 8 inntil den høyre enden av beltet 11 er over transpor-tøren 27. Motoren stoppes så for å parkere vognen 8. Aktivering av beltemotoren 12 vil forårsake at foret tømmes på transportøren 27.

Formålstjenelige begrensningsbrytere 28 kan plasseres på

endene til sporet 4 og lignende programmeringsbrytere 29 kan plasseres tilsvarende til hver køyesone. Bryterene 28 og 29

er konstruert for selektivt å aktiveres ved kammer 30 som er anbrakt langs vogn 8 i stillinger som svarer til mellom-rommene mellom de forskjellige delevegger 2. Bryterne er forbundet med vogndrivmotoren 21 på vanlig måte, og ved aktivering ved inngrep med kammen 30 vil autmatisk motoren og vognretningen reverseres. Bryterne kan selektivt betje-

nes ved vippebrytere 31 på et kontrollpanel 32 (fig. 5) med en inndeling svarende til køya som viser de respektive soner L3a, L3b, L3c, R3a, R3b og R3c.Bryterne 31 svarer til plasseringen av programmeringsbryterne 29. Det trengs ingen programmeringsbryter 29 for den midtre skilleveggen 2 fordi endebegrensningsbryterne 28 vil kontrollere vognens bevegelse.

I

1

i Ved å velge en eller flere programmeringsbrytere 29 kan

vognen 8 bringes til automatisk å gå fram og tilbake mellom endeavgrensningene av hver enkelt sone eller gruppe av tilstø-tende soner.

Hvis vogn 8 snus; når beltet 11 ikke er i drift, vil vognen bevege seg under beltet og således etterhvert eksponere forskjellige deler av beltet på toppen av dette. I tillegg til en slik skytteltypeforingsanordning som er vist og beskrevet i fig. 1-5 som får tilførsel fra midten og fritt kan bevege seg mot venstre og høyre, kan flere skytler, av samme type være parret sammen i en kaskadeanordning. Hvis det antas at den første skyttelen, som vist i fLg. 1 - 5, er 37,5 m lang og korfstruert til å gå fram og tilbake f.eks. over et område på 75 m, kan en tilsvarende annen 37,5m skyttel parres med den første skyttelen for å dekke et foringsområde tilsammen på 75 m mot venstre og 75 m-mot høyre. Ved tilførsel fra en midtsilo på den første skyttelen og så på den andre skyttelen med skytler som beveger seg mot venstre og høyre som vist i fig. 6a - 6d kan en total foringskapasitet på 150 m oppnås. Dette er skjematisk fremstilt i fig. 6a - 6d.

Som vist i fig. 6a svarer den første skyttelen 33 til den for vogn 8 og transportbelte 9 beskrevet under henvisning til fig. 1-5 beveges til ytterste venstre punkt på banen hvor vognen stoppes mens beltet fortsetter å løpe og mottar for 34 fra siloen 35 og plasserer det på den andre skyttelen 36

som vises å bevege seg mot venstre og tømme foret 34-i en formottakelsesdel eller foringssone som ikke er vist.

Skyttelen 36 kan så snu i motsatt retning som vist i fig. 6b mens -den fortsatt mottar for fra skyttelen 33 og tømmer foret i en mottakerdel av foringssonen som ikke er vist. Fig. 6a og 6b illustrerer den fram-og tilbakegående bevegelsen av skyttelen 36 under tømmingsenden til skyttelen 33. Som det deretter sees i fig. 6c er skyttelen 33 kjørt til den ytterste høyre ende av sin bane hvor vognen stoppes og beltet fortsetter å løpe.og mottar for 34 fra siloen 35 og avgir det pa skyttelen 36 hvorfra det tømmes. Skyttelen 36 snur i motsatt retning som vist i ifig. 6d, mens den ennå mottar og tømmer for 34. Fig. 6c og 6c i

I

illustrerer den fram- og tilbakegående bevegelsen av skyttelen 36 under tømmingsenden til skyttelen 33.

Den samlede operasjonen ved å parre skytlene 33 og 36 i det beskrevne eksempel hvor hver skyttel er 37,5 m i lengde dekker et fortømmingsområde på 150 m. Forskjellige lengder for for-tømmingen kan oppnås ved forskjellig lengde eller antall av skytler og fram- og tilbakegående bevegelse av disse.

Under en annen utførelsesform av oppfinnelsen anvendes en enkel drivmotor til å drive vognen og det endeløse transportbelte.

Som vist i fig. 7 - 10 på tegningene ville motoren 12 elimi-ner-es og motoren 21 i den første utf ørelsesf ormen ville drive 'aksen 37 med et konstant omdreiningstall ved hjulet 38 gjennom beltet 39 som er knyttet til et drivhjul 40 på motoren 21 som vist i fig. 9. Hjulet 38 er hensiktsmessig forbundet med aksen 37.

Aksen 37 er opplagret i rammen 41 ved lågere 42 anbrakt på motsatte endedeler av aksen 37.

Et stort hjul 43 og lite hjul 44 er plassert med avstand fra hverandre på aksen 37 nær lageret 42 på inntaksenden av aksen 37 og drives av aksen 37 i urets retning.

På enden av aksen 37 motsatt inntaksenden er et drivkjedehjul

45 festet til aksen 37 og roteres av dette. En stangstump

46 er boltet til rammen 41 og holder kjedehjulet 47. Som man vil se i den detaljerte illustrasjon i fig. 7 - 10 er en annen stangstump 48 festet til rammen 41 som holder et annet kjedehjul 49 under og hovedsakelig i linje med kjedehjulet 44.

Den endeløse kjeden 50 føres over kjedehjulene 47 og så fremover over fremsiden av drivkjedehjulet 45 og går så bakover og løper over det nedre kjedehjulet 49. Den endeløse kjeden 50 går så rundt kjedehjulet 51 på utgangsaksen 52. De to kjedehjulene 47 og 49 anvendes i forbindelse med kjeden 50 i i slik at kjedehjul 45 og kjedehjul 51 kan dreies i motsatte ret-: ninger som vist i fig. 10 hvor kjedehjulet 45 er vist å rotere i urviserens retning og kjedehjulet 51 mot utviserens retning.

En grunnliggende del av driften for vogn 8 er et girdifferen-sial med tverraksefortsettelse 53 som er festet til og driver utgangsaksen 52. Aksen 52 har påsatt et tannhjul 54 for å drive vognen 8 gjennom kjeden 55 i den ønsekde retning. Utgangsaksen 52 dreies i lagrene 56 som er anbrakt på motsatte ender.av aksen 52 i rammen 41.

Kjedehjulet 51 som roterer fritt på aksen 52 dreier ved rotasjon igjen, gir 57 som det er sveiset til som vist i fig. 9 på .tegningen som dreier tverraksefortsettelsen 53 gjennom

a giret 58 og giret 58' festet til fortsettelsen 53 for derved å drive utgangsaksen 52 i retning mot urviseren. Utgangsaksen 52 drives fremover eller bakover eller med urviseren eller mot urviseren av fortsettelsen 53 for å drive skyttelvognen 9 i den ønskede retning. Det reversible drevet for utgangsaksen 52 oppnås uten å snu retningen av drevet for foringstransportøren 11.

Inntaket ved kjeden 50 til aksen 52 kan anses for å være dre-vets primærinntak. Sekundærinntaket består av det generelt store hjulet 43 og lille hjul 44 som.er festet til hoveddriv-aksen 37 og befinner seg respektivt på linje med det lille hjulet 59 og det store hjulet 60 på utgangsaksen 52.

Hjulene 59 og 60 er festet til overgangsgiret 61 som er montert for fri omdreining på aksen 52 og griper giret 58 på tverrskaftfortsettelsen 53 for derved å rotere tverraksen 53 og utgangsaksen 52. Overføringsgiret 61 vil alltid dreie i samme retning som aksen 37..

Beltet 62 på hjulparet 43 og 59 og beltet 63 på hjulparet 44 og 60 er normalt løst montert på hjulene som vist i fig. 8

ved beltet 62, slik at selv om hjulene 43 og 44 roterer, overføres ingen kraft til hjulene 59 og 60 fra aksen 37 inntil beltene 62 og 63 strammes.

i lunder henvisning til fig. 7 og 8 vises et bevegelig hjul 64 som kan beveges ved en ikke vist forbindelse manuelt eller ved solenoidet 65 som man ser i fig. 7 festet på stativet 66 inn og ut av inngrep med beltet 62 som omslutter hjulene 43

og 59. Et annet hjul 67 som er vist skjematisk kan være lignende plasserti og ut av inngrep med beltet 63 som omgir hjulene 44 og 60. Når hjulene 64 og 67 griper de respektive beltene 62 og 63 bevirker dette rotasjonen av hjulene 59 og 60 og uttaket, overføringsgiret 61, tverraksefortsettelsen

53 og utgangsaksen 52 i en retning mot urviseren. Ett par av

hjulene vil gi en akselererende drift og det andre paret vil gi en reduserende drift av aksen 52.

Resultatet av anordningen som er beskrevet er at når f.eks. beltet 62 strammes ved sine respektive drivhjul 64, vil overføringsgiret 61 rotere med høyere hastighet eller større omdreiningstall og motsatt i retning fra overføringsgiret 57 og derved bringe utgangsaksen 52 til å rotere mot urviseren. Hvis beltet 63 strammes ved drivhjulet 67 vil overfø- . ringsgiret 61 rotere med en lavere hastighet og i motsatt retning av overføringsgiret 57, og derved bringe utgangsaksen 5 2 til rotasjon i urviserens retning ved tverraksef ortset-telsen 53. Beltedriftsforholdene velges slik at den riktige utgangshastighet for skaftet oppnås. Kjedehjulene 45 og 51

er av samme størrelse som vist i fig. 9 og 10 og som beskrevet er hjulet 43 større enn hjulet 59 og hjulet 44 er mindre enn hjulet 60. Hvis hjulene var av samme størrelse som kjedehjulene 45 og 51, ville aksen 52 ikke drives i noen ret-

ning .

Den primære og sekundære driften av aksen 52 resulterer i bevegelse av skyttelvognen 8 som vist i fig. 1 mellom endene av spor 4 og mellom og innenfor de respektive soner 3. Driv-kjeden 19, som vist i fig. 1 og som det fremgår av fig. 7, strekker seg i lengderetningen og er i endene festet til vogntappene 20. Uttaket av aksen 52 er forbundet gjennom kjedehjulet 54 og kjeden'55 for å drive vogn 8. Føringer 68 som vist i fig. 7 kan også anvendes.

Ii For å drive transportbeltet 11 kontinuerlig og uavhengig av vogndriften er et hjul 69 festet til drivaksen 37. Beltet 70 går rundt hjulet 69 og også rundt hjulet 71 som vist i fig.

7. Hjul 71 driver så deretter beltedrivhjulet72 som vist i

fig. 7 for å drive transportbeltet 73. Føringshjulene 74 og 75 kan anbringes på hver side av drivhjulet 72.

Konstruksjonen ifølge foreliggende oppfinnelse gir en større elastisitet ved skyttelforing enn tidligere kjent. Forings-transportøren montert på den frem- og tilbakegående vognen vir-ker uavhengig av vognens bevegelse og muliggjør kontinuerlig foravtømming.

Claims (1)

1. A. /*V 1. Foringsanordning for tømming av for i en eller flere

   formottaksanordninger av et langstrakt foringsløp, karakterisert ved at kombinasionen omfatter en langstrakt bane som strekker seg langs dette løpet og tilsvarende parallelt med dette, en vogn montert for bevegelse langs denne banen, drivanordninger for å bevege denne vognen fram og tilbake på dette sporet, et par føringsmidler med avstand i lengderetning fra hverandre og plassert på motsatte ender inne'i denne vognen, et endeløst sløyfetransport-organ med et langstrakt topparti som strekker seg mellom disse føringene for å ta imot for, og hvor denne transportør- delen strekker seg nedad rundt disse føringene og går innover under nevnte toppdel, og uavhengige midler som selektivt driver denne transportørdelen rundt disse føringene i samme eller motsatt retning av vognens bevegelse for å føre foret til tømming på en ende av.nevnte toppdel i en eller flere av nevnte mottaksanordninger. i • ' \ 2. Foringsanordning ifølge krav 1, karakt eri-sert ved at nevnte uavhengige middel har en reversibel transportørdriftsmotor montert på en stasjonær ramme og et drivhjul anbrakt på denne rammen som nevnte transportørorgan løper rundt med uttaket av nevnte reversible transportørdriftsmotor forbundet med dette hjulet, og midler for selektivt å påvirke nevnte reversible transportørdriftsmotor slik at nevnte trans-portørorgan selektivt drives ved drivrullen i samme eller motsatt retning av nevnte vogns bevegelse. 3. Foringsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at mottaksmidlene er minst en eller flere tilsvarende foringsanordninger anbrakt trinnvis under .første foringsanordning hvor minst den første øverste foringsanordninq og den andre foringsanordningen som er anbrakt direkte under den første foringsanordningen i beg <y> nnelsen béveaes på langs i samme retning med den andre forinqsanordningen som løper litt foran den første foringsanordningen, en endeløs sløyfetranspor-tør festet til den første foringsanordning for å ta imot og tømme for, en endeløs sløyfetransportør festet til den andre foringsanordnin <q> en og som først roterer i samme retning som sløvfetransportoiren til den første foringsanordning for å ta imot og,tømme for som mottas fra den første foringsanordningen, idet den andre foringsanordningen ved enden av sitt løp så endrer bevegelsesretnin <g> og rotasjonen til sin sløyfetrans-portør, hvoretter den første foringsanordning snur sin bevegelsesretning og i motsatt bevegelse av sin sløyfetransportør når den andre'foringsanordningen nedenfor beaynner å passere den første transportøren for derved å tømme for på den .andre forin <q> sanordningen mens beqge foringsanordninqene beveger seg i motsatt lengderetning av den op <p> rinnelige bevegelsen til disse foringsanordningene, og den andre foringsanorndingen så endrer retning for å bevege seg til utgangsstilling med.sin endeløse sløyfetransportør som snur rotasjonen i forhold til sin op <p> rinnelige rotasjonsretning og den første foringsanordningen så snur retning for å bevege seg til sin utgangsstil-lin <q> med sin endeløse sløyfetransportør som endrer retning for å rotere i samme retnina som den endeløse sløvfetransportøren til den andre foringsanordningen. 1 I 4. Foringsanordninq ifølge krav 1, karakterisert ved at det uavhengige midlet er en første drivakse som er forbundet med drivmidlet og normalt kontinuerlig roteres i en retning ved nevnte motor, en annen drivakse adskilt fra første akse oq konstruert for drift med urviseren og mot urviseren, drivkjedehjulsanordning festet på den første akse, et annet kjedehjulsmiddel anbrakt for fri rotasjon på den andre aksen, ét første overføringsgir som er fritt plassert for rotasjon på den andre aksen i linje med og festet til kjedehjulsmidlet på den andre aksen, drivmidler forbundet med de respektive kjedehjulsmidler for å drive kjedehjulsmidlene og overføringsgiret på den andre aksen fra drivmidlene på den' første aksen, en tverraksefortsettelse festet til den andre aksen, minst et annet gir festet til tverraksefortsettelsen og griper inn i det første overføringsgiret for å dreie den andre drivaksen når det første overføringsgiret drives fra den første drivaksen, et ytterligere overf-ø ringsgir montert for fri omdreining på den andre aksen og griper inn i tverraksefortsettelsen og det andre giret, et par adskilte hjul montert for fri rotasjon på den andre aksen og festet til det ytterligere overføringsgiret med et hjul som er større enn det andre hjulet, et annet par adskilte hjul som er festet på den første drivaksen med avstand seg imellom hvor. et hjul er større enn det andre og det store hjulet befinner seg i linje med det lille hjulet på den andre drivaksen oa det lille hjulet på den første drivaksen befinner seq i linje•med. det store hjulet på den andre drivaksen, et belte som går mellom de respektive hjulparene på den første drivaksen og den andre drivaksen og normalt i en løs anordning slik at hjulene på den andre drivaksen ikke roteres av beltene, midler for uavhengig å stramme beltene på hjulene for å dreie hjulene på den andre driv- .aksen og derved rotere det ytterligere overføringsgiret, det andre giret, tverraksefortsettelsen og den andre drivaksen med det ytterligere overføringsgiret som dreier den andre drivaksen med større „mdreiningstall enn .det første giret har tendens til å rotere den andre-drivaksen i motsatt'retning når beltet på hjulsettet som har det lille hjulet på den andre drivaksen strammes for derved å dreie den andre aksen i samme omdreiningsretning som omdreiningsretningen for den første dri <y-> J aksen og når beltet på hjulsettet med det store hjulet på den i andre drivaksen strammes for derved å dreie den andre aksen qjennom det ytterligere overføringsgiret, annet gir og tverr-akse, men ved en mindre omdreiningshastighet enn det første overføringsgiret har tendens til å drive den andre drivaksen i motsatt retning for derved å bevirke drift av den andre drivaksen ved det første overføringsgiret i en motsatt retning av den første drivaksen.