NO774165L - Fremgangsmaate og apparat for hydrostatisk ekstrudering av gjenstander - Google Patents

Description

Kontinuerlig hydrostatisk ekstruderingsprosess 09 apparatur dertil.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og

en apparatur for kontinuerlig hydrostatisk ekstrudering, spesielt for anvendelse på metaller og legeringer.

Konvensjonelle metoder for kaldforming av metalltråder med sirkulært tverrsnitt (ved trådtrekking) eller et hvilket som helst tverrsnitt (i det vesentlige ved trekking), er meget gamle.

• Manglene er vel kjente:

Når det gjelder trådtrekking: for å oppnå vesentlige reduksjoner av tverrsnittet fra en maskintråd som er varmprodu-sert, er det nødvendig å benytte en hel serie av nøyaktige og kostbare trekksteiner, som ofte hurtig slites ned.

Når det gjelder trekking: det er nødvendig å bruke et antall gjennomganger for å oppnå progressiv forming i serier med meget kostbare trekksteiner.

Mange metaller og legeringer kan ikke lett motstå disse suksessive behandlinger, og de må underkastes mellomliggende behandlinger (dette gjelder for eksempel messing) og/eller overflatebehandlinger for å begrense graden av slitasje på trekk--steinene (dette gjelder rustfritt stål eller titan).

For å overvinne disse mangler, er det foreslått fremgangsmåter der reduksjonen av tverrsnitt bevirkes i en enkelt gjennomgang under virkning av meget høy trykk. Dette gjelder spesielt den prosess som er beskrevet i de franske patenter nr. 2.128.843 og 2.197.665 samt i US-patentene nr. 3.911.705 og 3.934.446.

Imidlertid er disse prosesser basert på tørr metall-mot-metallfriksjon, noe som forårsaker meget vesentlig oppvarming av apparaturen og de behandlede gjenstander, og denne oppvarming kan sågar være så sterkt at den begynner forårsake smelting av materialet som skal behandles, og krever også i sterk grad drivkraft.

Det er også foreslått prosesser for kontinuerlig ekstrudering, kalt hydrostatiske prosesser, hvori et råemne tvinges gjennom en dyse under påvirkning av et viskøst fluid som underkastes et meget høy trykk.

Slike fremgangsmåter har mange fordeler, spesielt:

- muligheten for å oppnå meget høye forhold med henblikk på reduksjonen av tverrsnitt, selv i de tilfelle der det benyttes metaller med lav duktilitetsgrad; - muligheten for under slike betingelser å fremstille et metall som er tungbearbeidet i kald tilstand og som derfor mekanisk er meget sterkt; - lav grad av slitasje på bearbeidingsverktøyet; - strømning av metallet uten dødregioner, noe som således resulterer i gode produkter som er frie for kjerneinneslut-ninger som stammer overflaten av råemnet.

Slike prosesser er spesielt beskrevet i de franske patenter nr. 2.029.568 og 2.160.413 (tilsvarende de amerikanske patenter nr. 3.667.267 og 3.740.985), som beskriver en prosess som utføres ved hjelp av meget komplisert apparatur, i fransk søknad .nr. 75.39401 som også er meget komplisert å gjennomføre, samt i britisk patent nr. 1.4 30.623, hvori tråden trekkes inn i høytrykkskammeret ved hjelp av en vinsj som er anordnet i kammeret selv.

Denne siste prosess er enkel å gjennomføre hvis driften foretas ved relativt lavt trykk, men forholdet med henblikk på tverrsnittsreduksjonen, som tillates ved bruk.av et enkelt trinn, er altfor lav til kaldbearbeiding av de fleste metaller. Bruken av flere kammere arrangert i serie, resulterer da i en utstyrs-konstruksjon som er ekstremt kostbar, når man tar i betraktning de involverte trykk.

På det nåværende tidspunkt er det på tross av den store interesse som foreliggger, ikke noen hydrostatisk kontinuerlig ekstrusjonsprosess som arbeider tilfredsstillende på industriell basis.

Den praktiske vanskelighet som foreligger ved kontinuerlig hydrostatiske ekstrusjonsprosesser, ligger i det vesentlige i den kontinuerlige tilførsel av et produkt av uendelig lengde til et kammer som inneholder et fluid under meget høyt trykk. Ekstrudering av produkt"gjennom en trekkstein som åpner ut av kammeret, bevirkes således sporitant.

Søkerne har nu oppdaget en ny prosess og en apparatur

■ for denne for kontinuerlig hydrostatisk ekstrudering, omfattende et kammer inneholdende et fluid under meget høyt trykk, inn til hvilket produktet tilføres kontinuerlig ved hjelp av en rotor som benytter trykket av nevnte fluid til å danne en adhesjonskraft, mellom produktet og veggene av et spor som ér dannet i rotoren, på en slik måte at det ikke foreligger noen relativ bevegelse i retning av drivbevegelsen mellom gjenstanden som skal ekstruderes og rotoren.

Prinsippene for denne prosess skal først forklares under henvisning til figurene 1, 2 og 3.

En rotor 1 hvori det er anordnet et sirkulært spor 2, er vist i tverrsnitt i fig. 1, og gjenstanden 3 som skal ekstruderes, er anordnet i sporet slik at den kommer i kontakt enten med de to sidevegger 4 eller 4' eller bunnen 5 i sporet, eller sideveggene og bunnen; og trykket P av den viskøse væske, legges på på den øvre del av gjenstanden.

Gjenstanden 3 som er vist med sirkulært tverrsnitt,

men som kan ha et hvilket som helst annet tverrsnitt, legges an mot veggene i sporet ved punktene X og Y. I bunnen 7 av sporet er det et trykk som på alle punkter er lavere enn eller lokalt høyst lik trykket P, og som kan være likt omgivelsestrykket hvis bunnen 7 i sporet, står i forbindelse med åpen atmosfære.

Gjenstanden som skal ekstruderes deler derfor sporet

i to soner, en ytre sone 6 der det hersker et trykk P og en indre sone 7 der det hersker et trykk p.

Trykket P varierer progressivt langs sporet. Hvis vi betrakter en del av en lengde l, av gjenstanden 3 som skal ekstruderes,. er det midlere trykk oppstrøms for Z lik Po, og det midlere trykk nedstrøms % lik Pl, og der uttrykkene oppstrøms og nedstrøms, angis i forhold til bevegelsesretningen som gis gjenstanden 3 i retning ekstrusjonskammeret. Den ovenfor angitte del av gjenstanden 3, er således underkastet de fire trykkene P, p, Po og Pl, slik det fremgår av fig. 2. Disse trykk utøver krefter på lengden

Betingelse under hvilke delen drives av rotoren uten å glippe, er slik at gripekraften for gjenstanden i sporet er minst lik motstandskraften på grunn av gradienten av trykket P, og denne kraft søker å bringe delen til å glippe i nedstrøms retning. Denne betingelse kan, mens man neglisjerer påvirkningen av den inherente mekaniske styrke i gjenstanden, beskrives som følger:. eller:

hvori:

- P er det midlere trykk i den ytre sone av sporet 2 over gjenstanden 3, - p er det midlere trykk i den indre sone av sporet 2 under gjenstanden 3, - Po er det midlere trykk i den del av sporet 2 opp-strøms gjenstanden som betraktes, - Pl er det midlere trykk i den del av sporet 2 som befinner seg nedstrøms delen,

- Z er lengden av delen som betraktes,

- a er bredden av sporet i den del der gjenstanden separerer det i en ytre sone 6 og en indre sone 7,

- s er tverrsnittet av gjenstanden,

- k er en adhesjonskoeffisient som er avhengig av formen og arten av overflatene som er i kontakt med hverandre.

Hvis vi f.eks. betrakter en del av en metalltråd med i det vesentlige sirkulært tverrsnitt og med en diameter på 10 mm og en lengde på 5 cm, har vi følgende:

Fra erfaringer oppnådd i forbindelse med hydrostatisk ekstrudering kan vi anta:

Po = 5000 x IO<5>Pascal (5000 bar)

Pl = 6000 x IO<5>Pascal (6000 bar)

K = 0,1

Likevektsbetingelsene kan skrives som følger:

Denne betingelse kan meget lett realiseres.

De samme betraktninger gjelder når gjenstanden som skal ekstruderes, har et tverrsnitt som er forskjellig fra et sirkulært tverrsnitt, f.eks. kvadratisk eller rektangulært, slik som vist i fig. 3. Den indre sone 7, der det lavere trykk p hersker, slik som vist i fig. 3, foreligger i form av passasjer 9, som er dannet i bunnen av sporet 2.

Derfor er det i disse forskjellige tilfeller mulig for en gjenstand som tas ved omgivelsestrykk, å bli revet med uten glipp ved hjelp av en rotor og tilføres til et ekstrusjonskammer som inneholder et fluid under meget høy trykk.

Foreliggende oppfinnelse er basert på bruken av de ovenfor anførte betraktninger, og den skiller seg fra de kjente prosesser i hvori medrivningen av råemnet medfører meget vesentlige friksjonseffekter metall-mot-metall.

Den kontinuerlige hydrostatiske ekstrusjonsprosess ifølge oppfinnelsen omfatter tilførsel av et råemne av udefinert lengde, ledsaget av en vesentlig mengde av en viskøs væske, til et spor anordnet i en drivrotor, hvori nevnte råemne definerer to separate konsentriske soner der den første er på utsiden og mot en stator som danner et deksel på rotoren, og der den første sone direkte mottar det viskøse fluid under høy trykk ved hjelp av en tilførselsanordning som danner et trykk som progressivt øker fra inngangspunktet ved omgvivelsestrykk, til kammeret hvori ekstruderingstrykket oppnås, hvilket trykk vanligvis er høyere enn det som oppnås i den andre sone, som er på innsiden ved bunnen av sporet, og der trykkforskjellen utøver en kraft på råemnet som har en tendens til å presse den inn i sporet,

og således gi en tilstrekkelig grad av grep for bevegelsen av rotoren for å rive med råemnet uten glipp fra oppstrømsområdet ved omgivelsestrykk, i nedstrøms retning til inntaket av et høytrykkskammer hvorfra råemnet trer ut ved ekstrudering gjennom en trekkstein, som kan være enkel eller multippel, fast eller

bevegelig, og i en eller flere deler.

Apparaturen for kontinuerlig hydrostatisk ekstrudering ifølge prosessen omfatter to sammarbeidende koaksiale deler der den ene er bevegelig og angis som rotor, og som, på sin overflate har et omdreiningsspor, som er tilpasset formen av råemnet som skal ekstruderes, og der den andre del er fast og angis som stator, og som, over en første sektor av sporet, som inneholder råemnet og et viskøst fluid, danner et deksel, som i det vesentlige er tett med henblikk på fluidet, og der stator også i. en. andre sektor av sporet, anordnet nedstrøms den første sektor, omfatter en avlastningsdel som helt blokkerer tverrsnittet av sporet, og som er nøyaktig tilpasset dette, for å gjøre det tilstrekkelig tett i forhold til det viskøse fluid, og der stator omfatter en innretning for tilføring til sporet av det viskøse fluid under høy trykk fra en trykkgenerator som kan være av en hvilken som helst kjent type, samt en gjennomhulling anordnet motsatt den første sektor av sporet i nærheten av den andre sektor, hvilken gjennomhulling via en langstrakt føring gjennom stator munner i et ekstruderingskammer som står i forbindelse med det ytre gjennom minst én trekkstein, og der tilførsels-innretningen for det viskøse fluid i den første sektor av sporet, danner en trykkgradient fra innførselspunktet ved omgivelsestrykk til inntaket for forbindelsen som munner i ekstruder-ingskammeret ved ekstruderingstrykk.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere fra de følgende

utførelsesformer og tegninger:

fig. 1, 2 og 3 viser prinsippet ved oppfinnelsen og

er allerede forklart,

fig. 4 og 5 viser en utførelsesform av oppfinnelsen hvori sporet er anordnet i rotorens periferi,

fig. 6 og 7 viser en andre utførelsesform hvori sporet er anordnet på den flate av rotoren som er mot stator, og der stator danner et deksel,

fig. 8 viser en speisell form av dekslet i den del som er mot råemnet, der dekslet er tilpasset formen av råemnet,

fig. 9 viser en forenkelt dekselform,

fig. 10 viser trykkfordelingen på råemnet langs en første sektor av sporet, og

fig. 11 og 12 viser diagrammatisk to komplette instal-leringer for kontinuerlig hydrostatisk ekstrusjon ifølge oppfinn-

eisen, inkludert ledsagende utstyr, og hvor stator omhyller rotor (fig. 11) ved bruk av prinsippene i fig. 4 og 5, og der stator foreligger i form av et flatt deksel^ (fig. 12) ved bruk av prinsippene ifølge fig. 6 og 7.

Under henvisning til fig. 4, som er et tverrsnitt loddrett på aksen 0 i rotoren 10, kommer gjenstan 11, som skal ekstruderes, inn ved 12 ved punktet N, den første sektor av sporet 13

i rotoren 10. Den første sektor strekker seg omtrent mellom radiene OA og OB. Ved punktet N er det ovenfor angitte trykk P<p>g p lik omgivelsestrykk. Det viskøse fluid, under ekstrusjonstrykk, tilføres til den første konsentriske sone 14 ved hjelp av en leveringskanal 15 som går gjennom stator 16. I den andre sektor, som ligger mellom radiene OB og OC, er sporet 13 blokkert av en del 17 av stator 16, slik at det er i det vesentlige fluidtett med henblikk på det viskøse fluid.

Når prosessen startes, må råemnet 11 innføres i kanalen 18 til ekstrusjonskammeret 19 gjennom trekksteinen 20; uttrykket ekstrusjonskammeret angir delen av kanalen 18 som befinner seg umiddelbart oppstrøms dekksteinen 20. Ekstrusjonskammeret kan ha form og dimensjoner som er identiske eller meget forskjellige fra de for kanalen 18 uten at dette påvirker prosessen.

Trekksteinen er festet fluidtett til enden av kanalen 18 ved hjelp av en forsegling 21, på denne måte er fluidtrykket konstant over hele lengden av kanalen 18 og i ekstrusjonskammeret

19 og er lik P„v.

Ea

Det er mulig å anordne en eller flere leveringskanaler for innsprøytning av viskøst fluid ved et trykk P<1>mellom omgivelsestrykk og det høye trykk P_v, slik som avlerveringskanalen

EX

22. Fig. 5 viser i tverrsnitt et plan gjennom aksen 0 på høyde med avleveringskanalen 15. Klaringen som vises mellom rotor og stator i tettesonene Z^, Z^, er større enn kalringen vil være i virkeligheten for tydelighetens skyld. I praksis vil denne klaring måles i tiendedeler av en millimeter. Dette gjelder også alle de følgende figurer. Fig. 6 viser et tverrsnitt av en annen utførelsesform av oppfinnelsen, hvori rotor og stator ikke lenger samarbeider ved deres ytre og indre periferier, men ved flatene 23 og 24, som er loddrett på reaksjonsaksen.

Sporet 25 er anordnet i flaten 23 av rotoren som samarbeider med flaten 24 på stator.

Den høyre del av fig. 6, i forhold til rotasjonsaksen, er et halvsnitt gjennom innsprøytingspasasjen 15 for viskøst fluid, anordnet i nedstrømsenden av den første sektor av sporet, mens den venstre del er et halvsnitt gjennom delen 27 som blokkerer sporet 25 i den andre sektor. Trykket P oppnås i den ytre sone 28, og trykket p oppnås i den indre sone 29.

Fig. 7 viser apparaturen ifølge fig. 6 ovenifra i et plan loddrett på rotasjonsaksen. Råemnet 11 kommer inn i rotorsporet på venstre side og trer ut fra trekksteinen 20 i form av det trukkede produkt 26.

Både i utførelsesformen i fig. 4 og 5 og i utførelses-formen i fig. 6, 7 og 8 avhenger differansen P - p av verdien av trykket i den ytre sone av sporet, fordelingen av innsprøyt-ningspunktene, hvis det er flere slike, og på tverrsnittet og formen av den indre og ytre sone av sporet.

Fig. 10 viser fordelingen av trykkene P.og p i et spesielt tilfelle omfattende to fluidinntak, et ved M (fig. 4) ved ekstruderingstrykket P„v, og det andre ved R ved trykket P'=PT„v/2. Punktét M tilsvarer munningen for innsprøytning av viskøst fluid ved høy trykk P EX ved nedstrømsenden av den første sektor av sporet. Punktet N tilsvarer inntakspunktet inn i sporet for gjenstanden som skal ekstruderes, ved oppstrømsenden av den første sektor. Punktet R tilsvarer munningen for innsprøyting av viskøst fluid ved trykket P'=P.-,.,/2.

Det skal bemerkes at forskjellen P - p alltid er relativt stor, bortsett fra ved punktet N der P = p = omgivelsestrykk, og ved punktet M der P må være lik p for å tillate at gjenstanden trer ut fra sporet for å tre inn i munningen 18

mot ekstrusjonskammeret 19.

Det skal bemerkes at kurven P har krumningsradier som

er mindre utpreget enn kurven p. Dette fordi tverrsnittet av den aksiale kanal, som dannes av den ytre sone i sporet, øker i nedstrømsretning. Det er mulig å søke å oppnå dette fenomen ved egnet bearbeiding av stator, men det har en tendens til å inntre spontant på grunn av at veggene i pasasjen gir etter under virkning av kreftene som legges på av det viskøse fluid. Omvendt har tverrsnittet av den indre pasasje en tendens til å

reduseres i nedstrøms retning på grunn av sammenpressing av råemnet mot bunnen av sporet.

Hva angår figurene 4-7 er det mulig å tilpasse formen av enden 30, av den del av dekslet som ligger mot den første sektor av sporet, slik det fremgår av fig. 8, slik at tverrsnittet av sonen 28 reduseres; dette reduserer vesentlig fluid-"lekkasje" i motsatt retning av den fremadskridene bevegelse; for gjenstanden som skal ekstruderes.

På den annen side er det mulig å forenkle konstruksjonen av stator, slik som vist i fig. 9, slik som f.eks. ved Z^.

De to muligheter kan kombineres.

Den totale "lekkasje" i systemet kompenseres ved pumpe-'innretninger som gjeninnsprøyter viskøst fluid, som har sluppet ut gjennom de forskjellige klaringer mellom rotor, stator og gjenstanden som skal ekstruderes, eventuelt etter rensing, filtrering og temperaturjustering for fluidet. De ovenfor nevnte klaringer er vesentlige for normaldrift av apparaturen, men det bør reduseres til et minimum på i og for seg kjent måte, slik at den kraft, som kreves av pumpeinnretningene, ikke blir for stor. For samme formål bør den hydrauliske væske ha relativt høy viskositet.

Fig. 11 viser i diagram et vertikalsnitt av en komplett hydrostatisk ekstrusjonsapparatur ifølge oppfinnelsen i

den utførelsesform,som er beskrevet under henvisning til fig.

4 og 5. Rotoren 31 dreies ved hjelp av en reduksjonsutveksling 32. Stator 33 bringes til å holdes i arbeidsstilling av en jekk 34. Råemnet 35 føres inn i ekstruderingsapparaturen ved 36, og den ekstruderte tråd 37 trer ut fra trekksteinen 38. Det viskøse fluid, under høyt trykk P£X, sprøytes inn ved 39 ved nedstrøms-enden av den første sektor av sporet i rotoren ved hjelp av en tandemtrykkøkningsinnretning 40, som selv mates med fluid ved hjelp av en trykkpumpe 41.

En andre tandemtrykkøkningsinnretning 42 tilfører fluid til et mellomliggende innsprøytningspunkt 4 3 ved ét trykk P<1>som er lavere enn ?EX, slik som beskrevet ovenfor; trykk-økningsenheten 42 er også tilført fluid fra pumpen 4i.

Hele apparaturen er montert over en grop 44 som også mottar viskøst fluid fra de forskjellige lekkpunkter, og som kan være utstyrt med en apparatur av kjent type for å regulere temperaturen a<y>denne spillvæske. Det viskøse fluid tas opp av lavtrykkspumpen 45 og blir etter filtrering ført til lavtrykks-akkumulatoren 46 hvorfra trykkøkningsenhetene 40 go 42 mates.

Jekken 34, som regulerer innstillingen av stator 33

og dennes kontakt med rotoren, mates med fluid fra samme kilde som trykkøkningsenheten. Av denne grunn er kraften, som holder stator 33 mot rotoren 31, proporsjonal ekstruderingstrykket, og dette gir korrekt kompensering av kraften som søker å skille rotor fra stator.

Fig. 12 viser i diagram et vertikalsnitt av en annen komplett hydrostatisk ekstruderingsapparatur ifølge oppfinnelsen. I fig. 12 er de komponenter som har samme funksjon, gitt de sammé henvisningstall som i fig. 11. Ekstruderingssysternet selv er av den type som er beskrevet i fig. 6 og 7. Spillvæske samles i en tank 4 7 med et ledeplatearrangement 48 og utstyrt med en i og for seg kjent, men ikke vist, innretning for temperaturkontroll; spillvæsken tas opp av lavtrykkspumpen 45

og føres til en akkumulator 46.

Nedenfor følger et driftseksempel.

Det ble konstruert en kontinuerlig hydrostatisk ekstruderingsinnretning ifølge diagrammet i fig. 11, og basert på prinsippet som er vist i fig. 4 og 5, med en rotor med diameter 500 mm (målt ved bunnen av sporet) og matet med en syn-tetisk polyoksyetylenbasisolje med en viskositet på 500 stoke ved 20°C.

I en første prøve ble et 10 mm råemne av ulegert kobber prøvet, og apparaturen ble tilførst viskøst fluid ved

et ekstrusjonstrykk på ca. 16 kgbar. Trekksteinen hadde en diameter på- 1,6 mm.

Rotasjonshastigheten for rotoren ble innstilt til 34 omdr./min., noe som tilsvarer et råemneinntak på 0,9 m/sek. og en hastighet for ekstrudert tråd, med diameter 1,6 mm, på

35 m/sek.

Under driften var den midlere lekkasjestrømningshast-ighet for den viskøse væske 30 ml/sek. Denne driftsmåte ga en tråd hvis overflate ikke hadde noen defekter, og en tråd som

-var helt fri fra inklusjoner.

I en andre prøve ble et råemne med diameter 10 mm

og bestående av messing, kjent som "UZ 15" (inneholdende 15% sink), tilført til apparaturen. Tverrsnittsreduksjonsforholdet

var satt til 3 (inntakstverrsnitt S = 78,5 mm 2, utslippstverr-snitt s = 25,5 mm 2, rektangulært formet med målene 8,5x3 mm). Rotasjonshastigheten var 34 oradr./min., og inntakshastighet for råemnene var 0,9 m/sek., noe som ga en utslippshastighet for ekstrudert formet gjenstand på 2,8 m/sek. Viskøs væske ble til-ført ved et trykk på 8 kgbar og lekkasjestrømningshastigéheten var av størrelsesorden 25 mm/sek. Den ekstruderte tråd hadde utmerket overflate og hadde hverken inklusjoner eller oksydasjons-spor. De mekaniske egenskaper for tråden tilsvarte de for kald-bearbeidet metall..

Blant fordelene ved foreliggende oppfinnelse sammenlignet med hydrostatiske ekstruderingsprosesser og spesielt sammenlignet med søkerens egen franske søknad nr. 75.15733, har følgende fordeler: - Trekksteinen er anordnet på utsiden av sporet, noe som gjør det mulig å bestemme opptimal ytre dimensjon og form uten å være begrenset til de dimensjoner som er nødvendig for sporet, samtidig som man også gjør tilpasning og fjerning av trekksteinen lett. - Medrivning av råemnet med rotoren uten glipp gjør det mulig å fremkalle en drivkraft for en meget vesentlig lengdeenhet og i praksis å benytte en drivrotor med redusert størrelse (f.eks. diameter 500 mm i stedet for de 2000 mm som beskrives i den ovenfor angitte søknad når det gjelder 10 mm råemne). Prosessen og apparaturen, som er beskrevet ovenfor,

er hensiktmessig både for ekstrudering av metaller og legeringer, selv de med lav duktilitetsgrad, og for ekstrudering av forskjellig materiale, slik som plaster. De kan benyttes over et stort temperaturområde avhengig av ekstrudert materiale, viskøst fluid og verktøy. Oppfinnelsen er ikke begrenset til eksemplene og utførelsesf ormene som er vist ovenfor, f.eks. kan det anvendes flere spor i en rotor, eller det kan anvendes en stator som be-står av flere deler.

For å forbedre dimensjonsstabiliteten for råemnet eller for å fjerne den ytterste huden, som er kilde for avslit-ningspartikler som forurenser den viskøse væske, kan det være av fordel å skrape råemnet før det føres til apparaturen. Vid-ere er det mulig å ekstrudere sammensatte produkter ved samtidig trekking av av et antall separate gjenstander som felles tilføres til sporet i rotoren, og som presses hardt sammen når de føres gjennom trekksteinen, f.eks. er det på denne måte mulig å fremstille en formet gjenstand av aluminium belagt med kobber fra en aluminiumkjerne rundt hvilken det ér hyllet en kobberplate.

Claims (14)

1. Apparatur for kontinuerlig hydrostatisk ekstrudering av en første gjenstand, kalt råemne, av uendelig lengde, til en andre gjenstand som også har uendelig lengde, men med forskjellig tverrsnitt, karakterisert ved to sammarbeidende koaksiale deler, der den ene er bevegelig, kalt rotor, og som på sin overflate bærer et spor som er tilpasset formen for råemnene for skal ekstruderes, og den andre del er fast, kalt stator som, over en første sektor av sporet inneholdende råemne og en viskøs væske, danner et deksel som er i det vesentlige tett med henblikk på væsken, og der stator også i en andre sektor av sporet, anordnet nedstrøms første sektor, omfatter en del som helt blokkerer tverrsnittet av sporet, og som er nøy-aktig tilpasset.dette for å gjøre det tilstrekkelig tett med henblikk på væsken, og der stator omfatter en anordning for tilførsel til sporet av viskøs væske under høy trykk, fra en trykkgenerator av i og for seg kjent type, og en gjennomhulling anordnet motsatt den første sektor av sporet i nærheten av den andre sektor, hvilken gjennomhulling ved hjelp av en langstrakt kanal gjennom stator munner i et ekstrusjonskammer som står i forbindelse med det ytre gjennom minst én trekkstein, hvorved tilfø rselsanordningen for den viskøse væske i den første sektor av sporet, danner en trykkgradient fra inntakspunktet, ved omgivelsestemperatur, til inntaket for kanalen til ekstrusjonskammeret, der det foreligger ekstruderingstrykk.

2. Apparatur ifølge krav 1, karakterisert ved at ekstruderingen gjennomføres gjennom en fjernbar trekkstein som er tilgjengelig fra det ytre av stator.

3. Apparatur ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at trekksteinen omfatter minst to fjernbare deler for å tillate ekstrudering av formede gjenstander med komplisert form.

4. Apparatur ifølge krav 1, karakterisert ved at ekstruderingen gjennomføres gjennom en trekkstein som har minst to strømningspassasjer.

5. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at rotor omfatter et spor dekket av et deksel omfattende minst to identiske deler, hver virkende som en stator.

6. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at rotor omfatter minst to spor dekket av et deksel som omfatter minst to deler som hver virker som stator.

7. Fremgangsmåte for kontinuerlig hydrostatisk ekstrudering av en første gjenstand, kalt råemne, av ubestemt lengde, til form av en andre gjenstand som også har ubestemt lengde, men forskjellig tverrsnitt, karakterisert ved at råemnet, ledsaget av en vesentlig mengde av en viskøs væske, til-føres til et spor anordnet i en drivrotor og hvori råemnet definerer to separate konsentriske soner, der den første er på utsiden og mot en stator, som danner et deksel, på rotoren, hvilken første sone direkte mottar den viskøse væske under høyt trykk ved en tilfø ringsanordning, som skaper et trykk som progressivt øker fra tilførselspunktet ved omgivelsestrykk til kammeret hvori ekstruderingstrykket foreligger, hvilket trykk generelt er høyere enn det som oppnås i den andre sone, som er på innsiden ved bunnen av sporet, hvilken trykkdifferanse legger en kraft på råemnet som søker å presse dette inn i sporet, og som gir et tilstrekkelig grep for rotorbevegelsen å rive med råemnet uten glipp fra oppstrømsenden ved omgivelsestrykk i nedstrømsretning til inntaket for høytrykkskammeret, hvorfra råemnet trer ut ved ekstrudering gjennom minst én trekkstein.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at den viskøse væske tilføres til sporet ved minst én gjennomhulling i stator, under høyt trykk som dannes på i og for seg kjent måte.

9. Prosess ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at råemnet underkastes minst en avskrapningsbehandling før det føres til rotorsporet.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at råemnet underkastes minst én formings-behandling før tilførsel til rotorsporet.

11. Prosess ifølge kravene 7-10, karakterisert ved at den viskøse væske, som trer ut fra apparaturen gjen nom forskjellige uttette punkter, som er vesentlige for drift av apparaturen, gjenvinnes og tilbakeføres til høytrykkskretsen.

12. Prosess ifølge kravene 7-11, karakterisert ved at to råemner ekstruderes samtidig idet det benyttes en stator som omfatter to identiske deler.

13. Kontinuerlig prosess ifølge kravene 1-11, karakterisert ved at minst to råemner ekstruderes samtidig idet det benyttes en rotor som omfatter minst to spor dekket av et deksel bestående av minst to deler, hver virkende som stator.

14. Bruk av én kontinuerlig hydrostatisk ekstruderings-prosess•ifølge kravene 7-13, karakterisert ved at råemnet omfatter et antall separate deler som sammen tilføres til sporet i rotor og som presses hardt sammen ved gjennomgang gjennom trekksteinen.