NO781931L - Diuretan med herbicid virkning - Google Patents

Abstract

" Diuretan med herbicid virkning"

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye verdifulle svovelholdige diuretaner med utmerket herbicid virkning, som kan anvendes for bekjempelse av uønsket plantevekst.

Det er kjent å anvende metyl-N- ( 3-(N1 - (3 ' -metylf enyl-karbamoyloksy ))fenyl) -karbamat, etyl-N- (3- (N1 -fenylkarbamoyloksy) fenyl) - karbamat, metyl-N-(3-(N'-metyl-N<1->fenylkarbamoyloksy)-fenyl)-

karbamat (DT-AS 15 67 151) eller 3-isopropyl-2,1,3-benzotiadiazinon-(4)-2,2-dioksyd (DT-AS 15 42 836) som herbicider.

Det er nu funnet at de nye diuretaner med den

generelle formel

hvor

Z betyr resten

og Y betyr resten

idet Z alltid er forskjellig fra Y,

ol c2

og R og R

er uavhengig av

hverandre hydrogen, alkyl (f.eks. metyl, etyl, isopropyl), alkoksyalkyl (f.eks. metoksymetyl, 2-metoksyetyl), alkoksykarbonylalkyl (f.eks. metoksykarbonylmetyl), halogenalkyl (f.eks. klor-metyl) eller eventuelt med alkyl eller halogen substituert benzyl, R 3 og R 4er uavhengig av hverandre usubstituert alkyl eller med

halogen eller alkoksy eller alkoksykarbonyl eller substituert eller usubstituert aryl substituert alkyl (f.eks. metyl, etyl, 2-kloretyl, 2-metoksyetyl, metoksykarbonylmetyl, benzyl, isopropyl, n-propyl, 4-klorbenzyl, n-butyl, sek.butyl, tert.butyl, isobutyl, 2.4- diklorbenzyl, 2-etylheksy1, n-decyl, 2-fenyletyl), eller eventuelt med halogen substituert alkenyl (f.eks. allyl, 2-klor-propen(l)yl(3), buten (1) yl ( 3) , 2,3-diklorallyl, 3,3-diklor-2-metyl-allyl), eller eventuelt med halogen eller alkoksy substituert alkynyl (f.eks. propargyl, butyn(1)yl(3), 1-klorbutyn (2)yl (4))

eller eventuelt med alkyl substituert cykloalkyl (f.eks. cyklo-pentyl, cykloheksyl, 3-metylcykloheksyl, 2,6-dimetylcykloheksyl, cykloheptyl, 4-tert.butylcykloheksyl, cyklooktyl, cyklododecyl, 3.5- dimetylcykloheksyl) eller bicykloalkyl (f.eks. norbornyl)

eller tricykloalkyl (f.eks. tricyklo(4,3,1, ' 0 ' )-decyl),

en fenylrest med påkondensert ringsystem (f.eks. naftyl eller indyl), fenyl eller en enkelt- eller flersubstituert fenylrest med substituentene alkyl, halogenalky1, alkoksyalkyl, cykloalkyl, halogen, alkoksy, halogenalkoksy, alkoksykarbonyl-alkoksy, nitro, amino, aryl, aryloksy, tiocyanato, cyano,

(f.eks. fenyl, 4-fluorfenyl, 2-metoksyfenyl, 3-metylfenyl, 2-fluorfenyl, 3-mety1-5-isopropylfenyl, 3-etylfenyl, 3- klorfenyl, 2,4,6-trimetylfenyl, 3-fluorfenyl, 3-klor-4-fluorfenyl, 3,4-dimetylfenyl, 3-trifluormetylfenyl, 4-metylfenyl, 3,4-difluorfenyl, 3-klor-4-metylfenyl, 3-bromfenyl, 4-jodfenyl, 4- klorfenyl, 2-klorfenyl, 3-N,N-dimetylaminofenyl, 2-klor-4-fluorfenyl, 3-isopropylfenyl, 4-etylfenyl, 3-metoksykarbonylaminofenyl, 4-etoksyfenyl, 2-metylfenyl, 3-metoksyfenyl, 4-cyanofenyl, 2,6-dimetylfenyl, 2,4-diklorfenyl, 3-metyl-4-klorfenyl, 2-trifluormetylfenyl, 2,4-dibromfeny1, 4-trifluormetylfenyl, 4-metoksyfenyl, 3-(l<1->etoksykarbonyletoksy)-fenyl), 2,3,6-trimetylfenyl, 3-tert.-butylfenyl, 3-trif luormetoksyf enyl, 3-cx , a, (3 , 3~tetraf luoretoksy-fenyl, 3,5-diklorfeny1, 2-metyl-6-etylfenyl, 2,3-dimetylfenyl, 2-metyl-4-klorfenyl, 2,4,5-triklorfenyl, 2,3,6-triklorfenyl, 5 6 . p-klorfenoksy-fenyl), hvor R og R uavhengig av hverandre betyr hydrogen eller en eventuelt enkelt- eller flersubstituert arylrest,

eller en av de to substituentene har de for R angitte betydninger, X betyr hydrogen, alkyl (f.eks. metyl), halogenalkyl (f.eks. tri-fluormetyl), alkoksy (f.eks. metoksy), halogen (f.eks. fluor, klor, brom eller jod), nitro eller amino, n betyr tallene 1 til 4, og A, B, D og E betyr uavhengig av hverandre oksygen eller svovel, idet ikke alle restene A, B, D og E samtidig kan bety oksygen,

og minst én av disse rester betyr alltid svovel,

har en god herbicid virkning mot tallrike viktige uønskede planter og samtidig en god forlikelighet overfor mange kulturplanter. Disse virkninger er bedre enn virkningene for de kjente aktive stoffer.

De nye forbindelser kan f.eks. fremstilles ved de følgende fremgangsmåter, hvor restene A, B, D, E, R, R 1 , R , R , R 4, X og n har de ovenfor angitte betydninger. Når det i det følgende henvises til uretaner og klormaursyreestere, skal disse to samlebegreper også forstås å omfatte tiono-, tio- og ditio-uretaner foruten klormaursyretionoestere, klormaursyretioestere og klormaursyreditioestere.

Fra reaksjonsskjemaet fremgår klart den gjensidige avhengighet mellom utgangsstoffene. Videre fremgår tydelig at alt efter naturen av substituentene A, B, D, E, R , R , R 3 , R

og X og tilgjengeligheten av de aktuelle reaksjonskomponenter,

kan den ene eller annen vei være fordelaktig. Omsetningen fra F til H foretrekkes.

Ved å gå ut fra kjente meta-nitraniliner (A) kan man fremstille meta-nitrofenyliso(tio)cyanater (1) (W. Siefken,

J. Liebigs Annalen der Chemie, 562, 75 ff, (1949)), som på sin side reagerer glatt med komponentene R 3-BH til nitro(tio)uretanene ( Q)

(S. Petersen i Methoden der Organ. Chemie, bind VIII, side 131, Georg, Thieme-Verlag, Stuttgart, 4. utgave (1952)), som riktignok også kan fremstilles direkte fra meta-nitranilinene (A) med klormaursyreestere (R 3 B-CA-C1) (DT-OS 16 4 3 763) eller me_d karbondisulfid resp. karbonoksysulfid, base og alkyleringsmiddel

(Methoden der Organischen Chemie, bind IX, side 831 ff, Georg Thieme-Verlag, Stuttgart, 4. utgave, 1955). Påfølgende reduksjon fører til aminoforbindelsene (F, R 2=H) (S. Schroter i Methoden

der Organischen Chemie, bind XI/1, side 360 ff., Georg Thieme-Verlag, Stuttgart, 4. utgave, 1957), som enten direkte eller

efter påfølgende omvandling til produktet som er monosubstituert

på amino-nitrogenet (F, R 2=H) (Methoden der Organischen Chemie,

bind XI/1, side 24 ff., Georg, Thieme-Verlag, Stuttgart, 4. utgave 1957), omsettes med klormaursyreestere (R<4>D-CE-C1) (DT-OS 16 43 763) eller med karbondisulfid resp. karbonoksysulfid, base og alkyleringsmiddel; (Methoden der Organischen Chemie, bind IX, side 831 ff, Georg-Thieme-Verlag, Stuttgart, 4. utgave, 1955) til de ønskede diuretaner (g) . Aminouretanene F_ kan imidlertid også fremstilles ved omsetning av meta-fenylendiaminer (p) med klormaursyreestere.

En ytterligere syntesemulighet består i omsetning av aryl-1,3-diiso(tio)cyanater (E) med bare ett mol av komponenten R 3-BH,

som fører til iso (tio)cyanatouretanene ( Q) (J.A. Parker, J.J. Thomas og CL. Zeise, J. Org. Chem. 22y 594 til 596 (1957)), som også

kan fremstilles ved (tio) fosgenering av.aminouretanene (F_)

(DT-OS 19 14 270, side 5, eksempel 8). Påfølgende omsetning med komponentene R 4DH fører til de ønskede sluttprodukter. Prinsipielt skal det bemerkes at rekkefølgen av -CABR<3>resp. -CEDR<4->grupperingene er vilkårlig.

I det følgende skal de foretrukne synteseveier beskrives nærmere:

a) Omsetningen av 3-nitrofenyliso(tio)cyanatené (B)

skjer med eller uten en katalysator som er egnet for iso(tio)cyanat-reaksjoner, f.eks. tertiære aminer (trietylamin, 1,4-diaza-bicyklo[2.2.2]oktan), nitrogenholdige heterocykliske forbindelser (pyridin, 1,2-dimetylimidazol) eller organiske tinnforbindelser (dibutyltinndiacetat, dimetyltinndiklorid), eventuelt i et opp-løsningsmiddel som er inert under reaksjonsbetingelsene, f.eks. hydrokarboner (ligroin, bensin, toluen, pentan, cykloheksan), halogenhydrokarboner (metylenklorid, kloroform, dikloretan, klorbenzen, o-, m- eller p-diklorbenzen), nitrohydrokarboher (nitrobenzen, nitrometan), nitriler (acetonitril, butyronitril, benzonitril), etere (dietyleter, tetrahydrofuran, dioksan),

estere (eddiksyreetylester, propionsyremetylester), ketoner (aceton, metyletylketon) eller amider (dimetylformamid, formamid)

(DT-OS 15 68 138) ved temperaturer i området fra 0 til 150°C, fortrinnsvis i området fra 40 til l00°C.

b) 3-nitraniliner (A) omsettes med klormaursyreestere i et egnet oppløsningsmiddel, f.eks. vann, alkoholer (metanol, etanol, isopropanol) eller som angitt under a), under tilsetning av et vanlig syrebindende middel, f.eks. alkalihydroksyder, -karbonater, -hydrogenkarbonater, jordalkalioksyder, -hydroksyder,

-karbonater, -hydrogenkarbonater, tertiære organiske baser

(f.eks. trietylamin, pyridin, N,N-dimetylanilin, N,N-dimetyl-cykloheksylamin, kinolin, tributylamin) eller utgangsproduktet 3-nitranilin, ved temperaturer fra -20 til 150°C, fortrinnsvis i området fra 20 til 80°C.

c) Reduksjonen av nitrouretanene (C) kan foretas i henhold til en kjent fremgangsmåte, f.eks. ved katalytisk

hydrogenering, ved hjelp av en metall-syre-kombinasjon, f.eks. en kombinasjon jern-syre, ved hjelp av en metall-alkohol-kombinasjon, f.eks. sinkstøv-vandig alkohol, jern-vandig alkohol.

d) For omsetningen av m-fenylendiaminer (D) gjelder tilsvarende betingelser som for b), idet det imidlertid kan være

fordelaktig å arbeide med et overskudd av m-fenylendiaminer.

e) Omsetningen av, aminouretanene F med klormaursyre-es trene foretas analogt med b), idet man også kan anvende direkte den oppløsning som erholdes f.eks. ved katalytisk hydrogenering av nitrouretanene C uten ytterligere rensning.

De følgende eksempler skal illustrere fremstillingen

av de nye diuretaner og deres forprodukter:

I. Nitrouretaner

Eksempel A

En oppløsning av. 64,3 vektdeler 4-klorfenol og 3 vektdeler trietylamin i 4 30 vektdeler toluen (absolutt) ble under omrøring ved 20 til 25°C satt til en blanding av 85 vektdeler 3-nitrofenylisocyanat og 43 vektdeler toluen (absolutt).

For å fullføre omsetningen rørte man videre i 1 time ved romtemperatur. Efter avkjøling til 0°C ble reaksjonsproduktet ' avsuget: Sm.p. 137-138°C.

Forbindelsen har følgende strukturformel:

Eksempel B

Til 138 vektdeler m-nitranilin i 500 vektdeler tetrahydrofuran (THF) settes 87 vektdeler natriumhydrogenkarbonat. Under omrøring tilsetter man dråpevis ved romtemperatur 120 vektdeler klormaursyretiometylester, omrører videre i 16 timer ved romtemperatur, filtrerer, avdestillerer oppløsningsmidlet på en rotasjonsfordamper og rører den erholdte olje inn i toluen. De utskilte krystaller avsuges og tørres: Sm.p. 137-138°C.

Forbindelsen har følgende strukturformel:

Eksempel C

Til 26 vektdeler 3-nitro-N-metylanilin i 320 vektdeler eddiksyreetylester settes 17,4 vektdeler natriumhydrogenkarbonat. Under omrøring tilsetter man langsomt 3 3 vektdeler klormaursyre-m-tolylester, omrører i 20 timer ved romtemperatur, filtrerer, avdriver oppløsningsmidlet i vakuum og omkrystalliserer det gjenværende residuum fra toluen/cykloheksan.

Sm.p..114-116°C.

Forbindelsen har følgende strukturformel:

Ved tilsvarende fremgangsmåter kan følgende nitrouretaner (C) fremstilles:

II. Aminouretaner

Eksempel D

En oppløsning av 135 vektdeler N-(3-nitrofenyl)karbamin-syre-4-klorfenylester i 900 vektdeler tetrahydrofuran (absolutt) ble tilsatt 3 deler hydrogeneringskatalysator (palladium-på-benkull, 10%) og hydrogenert ved romtemperatur og 0,02 bar t^-trykk til konstant trykk. For opparbeidelse ble oppløsningen som var befridd for katalysator og tørret med MgSO^, befridd for så mye oppløsningsmiddel at det krystallinske reaksjonsprodukt lot seg godt avsuge: 186-187°C.

Struktur:

Eksempel E

Til en oppløsning av 108 vektdeler m-fenylendiamin

i 1000 vektdeler vann ble under intens omrøring satt dråpevis meget langsomt 25,2 vektdeler klormaursyrefenylester. Efter av-sluttet omsetning ble reaksjonsblandingen underkastet avsugning, det faste stoff ble vasket flere ganger med fortynnet saltsyre, de samlede, sure oppløsninger ble nøytralisert med ammoniakk og avsugd. Det således erholdte, tørrede produkt smelter ved 178 til 180°C under spaltning.

Struktur:

Eksempel F

Til 51 vektdeler 2,4-diaminonitrobenzen og 43 vektdeler natriumhydrogenkarbonat i 600 vektdeler tetrahydrofuran setter man langsomt dråpevis under intens omrøring 52,1 vektdeler klormaursyrefenylester. Efter 14 timers omrøring foretas filtrering og efter-vasking med tetrahydrofuran. Man befrir oppløsningen for så mye oppløsningsmiddel at det krystallinske råprodukt lett kan avsuges, og efter vasking med dietyleter og tørring smelter produktet ved 223-225°C. I henhold til NMR-spektrum og elementæranalyse har det følgende struktur:

Eksempel G

Til en til 80°C oppvarmet blanding av 33 vektdeler jern-pulver, 75 vektdeler alkohol, 60 vektdeler vann og 3 vektdeler konsentrert saltsyre setter man under intens omrøring 40 vektdeler 3-(S-metyltiokarbamoyl)-nitrobenzen i slike porsjoner at temperaturen uten ytterligere oppvarmning holdes ved 80°C. Derefter koker man i ytterligere 1 time under tilbakéløpskjøling, avsuger reaksjonsblandingen i varm tilstand, oppslutter residuet og filtratet med ca. 1000 vektdeler metylenklorid, tørrer over natriumsulfat, inndamper og omkrystalliserer fra toluen, sm.p. 101-103°C. Struktur:

I henhold til tilsvarende fremgangsmåter kan følgende aminouretaner (g) fremstilles:

III. Diuretaner

Eksempel 1

En oppløsning av 22,8 vektdeler N-(3-aminofenyl)karbaminsyre-fenylester i 200 vektdeler tetrahydrofuran (absolutt) ble tilsatt 11 vektdeler natriumbikarbonat og derefter ved 20 til 25°C under avkjøling tilsatt 13,3 vektdeler klormaursyretiometylester.

For fullføring av omsetningen ble omrøring foretatt i 1 time ved romtemperatur. Derefter ble reaksjonsblandingen filtrert, og filtratet inndampes i vakuum. Det oljeaktige residuum ble bragt til krystallisasjon ved tilsetning av toluen.

Sm.p. 155-157°C (nr. 1). Forbindelsen har følgende struktur:

Eksempel 2

En blanding av 20 vektdeler N-(3-isotiocyanatofenyl)-O-metylkarbamat (som kan fremstilles fra N-(3-aminofenyl)-O-metyl-karbamat og tiofosgeh, sm.p. 99-lOO°C), 20 vektdeler metanol, 3 vektdeler trietylamin og 150 vektdeler toluen oppvarmes i 6 timer til kokning. Efter inndampning omkrystalliserer man fra toluen: Sm.p. 147-149°C (nr. 2).

Forbindelsen har følgende strukturformel:

Eksempel 3

Til en oppløsning av 16,6 vektdeler N-(3-aminofenyl)-0-metyluretan og 10,1 vektdeler trietylamin i 300 vektdeler dietyleter setter man dråpevis ved romtemperatur 10 vektdeler karbondisulfid. Efter 20 timers omrøring foretas avsugning, residuet suspenderes i 120 vektdeler vann og tilsettes 9,1 volumdeler dietylsulfat under omrøring. Efter 20 timers omrøring foretas avsugning, vasking med vann og tørring i luft: Smp. 122-124°C (nr. 3) .

Forbindelsen har følgende strukturformel:

For de følgende forsøk ble kjente herbicide stoffer anvendt som sammenligning. Metyl-N-(3-(N<1->(3<1->metylfenyl-karbamoyloksy ))-f enyl ) -karbamat og etyl-N-(3-(N'-fenylkarbamoyloksy)-fenyl)-karbamat (DT-AS 15 67 151) utmerker seg ved sin, riktignok forskjellige, virkning mot bredbladete uønskede planter ved en betydelig grad av forlikelighet overfor sukkerroer. Her forekommer som kjent imidlertid forskjeller, da metyl-N-(3-(N1 - (3 '-metylfenylkarbamoyloksy)fenyl)-karbamat oppviser en gunstigere selektivitet i denne kultur enn den annen ovennevnte forbindelse av denne type. Et helt annet anvendelsesområde har 3-isopropyl-2,1,3-benzotiadiazinon-(4)-2,2-dioksyd (DT-AS 15 42 836).

Med denne forbindelse bekjempes forskjellige bredbladete ugress

i soyabønner, jordnøtter, korn, mais og noen grønnsakarter.

Her forekommer imidlertid også manglende virkninger. Metyl-N-(3-(N'— metyl-N'-fenyl-karbamoyloksy)-fenyl)-karbamat viser ved en for sin klasse god herbicid virkning knapt noen kulturplanteselektivitet, hvorfor forbindelsen f.eks. for soya bare er anbefalt for underblads-sprøytning (Arndt, F. og G. Boroschewsky: New Selective Herbicides VIII International Plant Protection Congress, Reports. and Information, Section III Chemical Control, Part I, Moskva 19 75,

s. 42-49). Herunder skal de unge skudd og bladene hos kultur-plantene ikke treffes av sprøytevæsken, men bare uønskede planter som befinner seg under disse.

Eksempler på herbicid virkning av nye svovelholdige diuretaner

Tallrike forsøksresultater beviser de gode herbicide egenskaper hos de nye forbindelser. De klassifiseres med hensyn til sin herbicide aktivitet og sin selektivitet overfor kulturplanter på grunnlag av den biologiske virkning ved følgende forsøk:

Veksthusforsøk

Plast-blomsterpotter med innhold 300 cm 3ble fylt med leiraktig sand, og forsøksplantene ble anbragt i disse adskilt efter art. Det er her overveiende tale om såing av frø eller også om planting når det gjelder arter som formerer seg vegetativt.

De aktive stoffer ble suspendert eller emulgert i vann som for-delingsmiddel og ble sprøytet ved hjelp av finfordelende dyser i økende mengder på prøveplantenes blad eller bare på den nakne jordoverflate. For bladbehandlingen anvendte man plantene alt efter

vekstform i forsøksbeholderne først når de hadde nådd en høyde

på 3-10 cm, og behandlet dem derefter. Prøveplantenes temperatur-krav imøtekom man forsåvidt som at man stilte dem opp i kaldere eller varmere deler av veksthusanleggene. Forsøksperioden varte

2- 4 uker. I løpet av denne tid ble plantene pleiet, og deres reaksjon på de enkelte behandlinger ble bedømt. De anvendte mengder av prøveforbindelsene er angitt som kg/ha aktivt stoff. For bedømmelsen tjente en graderingsskala fra 0 til 100. Her betyr 0: ingen beskadigelse, 100: plantene døde.

Resultater

Tallmaterialet i de følgende tabeller illustrerer virkningen av de aktive stoffer ved bladbehandling efter spiring av kulturplanter og uønskede planter (tabell 2 til 12). Det skal her legges merke til at de nye forbindelser med hensyn til herbicid aktivitet

og virkningsspektrum nærmer seg diuretanene som er anvendt som sammenligningsmidler. Tyngdepunktene i selektiviteten for kulturplanter er imidlertid andre. Det lar seg f.eks. godt illustrere på soyabønner og korn. På disse kulturer får man forlikelighetsgrader som er jevnbyrdige med hva man får med det for samme formål kjente 3- isopropyl-2,1,3-benzotiadiazinon(4)-2,2-dioksyd (tabell 5, 6). Dessuten eksisterer en rekke kulturplanter som har en utmerket toleranse overfor de nye forbindelser, mens de undersøkte sammenligningsmidler er uegnet (tabell 2, 4, 5).

Som anvendelsesmetode kan man benytte seg av innføring

i jorden eller behandling av jordoverflaten, men behandling av planter som er kommet opp, foretrekkes. Også spesialanvendelser så som underbladsprøyting (post directed, lay-by) kommer på tale. Herunder rettes sprøytestrålen slik at bladene på ømfindtlige kulturplanter som er kommet opp, såvidt mulig ikke treffes, mens midlet derimot treffer den underliggende jordflate og de uønskede planter som vokser der.

I betraktning av alle de mulige anvendelsesmetoder kan

de nye forbindelser og blandinger inneholdene disse, foruten på

de i tabellen angitte nytteplanter, også anvendes på en rekke andre kulturer til bekjempelse av uønsket plantevekst. Anvendelses-konsentrasjonene kan være fra 0,1 til 15 kg/ha og mer, alt efter det objekt som bekjempes.

Særskilt skal de følgende nytteplanter nevnes:

For ytterligere utvidelse av virkningsspekteret for de nye enkeltforbindelser, for å oppnå en synergistisk virkning eller for å forbedre den gjenværende virkning på jorden, kan de nye forbindelser blandes med hverandre, eller tallrike andre herbicider eller vekstregulerende forbindelser kan anvendes som blandings-og kombinasjonspartnere. Alt efter anvendelsesområde- og bekjempningsplan kan de nedenfor angitte forbindelser eller kjemisk lignende derivater anvendes som partnere:

Dessuten er det mulig å anvende de nye forbindelser alene eller i kombinasjon med andre.herbicider og dessuten også med andre plantebeskyttelsesmidler. Det er her aktuelt med midler for bekjempelse av skadelige organismer eller fytopatogene sopper eller bakterier. Av interesse er dessuten blandbarheten med mineral-saltoppløsninger, som kan anvendes for avhjelpning av ernærings- og sporelementmangel.

For aktivering av den herbicide virkning kan fukte- og heftemidler såvel som ikke-fytotoksiske oljer anvendes.

Anvendelsen skjer f.eks. i form av direkte sprøytbare oppløsninger, pulvere, suspensjoner eller dispersjoner, emulsjoner, oljedispersjoner, pastaer, støvmidler, strømidler, granulater, ved utsprøytning, tåkedannelse, forstøvning, strøing eller helling. Anvendelsesformene retter seg helt efter formålet, men de bør ihvertfall medføre så fin fordeling av de nye forbindelser som mulig.

For fremstilling av direkte sprøytbare oppløsninger, emulsjoner, pastaer og oljedispersjoner kan f.eks. anvendes mineraloljefraks joner med midlere til høyt kokepunkt, så som kerosen eller dieselolje,. dessuten kulltjæreoljer osv., oljer av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse, alifatiske, cykliske og aromatiske hydrokarboner, f.eks. benzen, toluen, xylen, paraffin, tetrahydro-naftalen, alkylerte naftalener eller derivater derav, f.eks.

metanol, etanol, propanol, butanol, kloroform, karbontetraklorid, cykloheksanol, cykloheksanon, klorbenzen, isoforon osv., sterkt polare oppløsningsmidler, f.eks. dimetylformamid, dimetylsulfoksyd, N-metylpyrrolidon, vann osv.

Vandige anvendelsesformer kan. tilberedes fra emulsjons-konsentrater, pastaer eller fuktbare pulvere (sprøytepulvere),

og oljedispersjoner ved tilsetning av vann. For fremstilling av emulsjoner, pastaer eller oljedispersjoner kan forbindelsene som sådanne eller oppløst i en olje eller et oppløsningsmiddel homogeniseres ved hjelp av fukte-, hefte-, dispergerings- eller emulgeringsmidler i vann. Man kan imidlertid også fremstille konsentrater.bestående av aktivt stoff, fukte-, hefte-, dispergerings-eller emulgeringsmidler og eventuelt oppløsningsmidler eller olje, som er egnet til fortynning med vann.

Som overflateaktive stoffer kan nevnes:

Alkali-, jordalkali-, ammoniumsalter av ligninsulfonsyre, naftalensulfonsyre, fenolsulfonsyrer, alkylarylsulfonater, alkyl-sulfater, alkylsulfonater, alkali- og jordalkalisalter av dibutyl-naftalensulfonsyre, lauryletersulfat, fettalkoholsulfater, fettsure alkali- og jordalkalisalter, salter av sulfaterte heksadekanoler, heptadekanoler, oktadekanoler, salter av sulfatert fettalkohol-glykoleter, kondensasjonsprodukter av sulfonert naftalen og naftalenderivater med formaldehyd, kondensasjonsprodukter av naftalen resp. naftalensulfonsyrer med fenol og formaldehyd, polyoksyetylen-oktylfenoleter, etoksylerte isooktylfenol-, oktylfenol-, nonylfenol-, alkylfenol-polyglykoleter, tributylfenyl-glykoleteralkoholer, isotridecylalkohol, fettalkoholetylenoksyd-kondensater, etoksylert ricinusolje, polyoksyetylenalkyleter, etoksylert polyoksypropylen, laurylalkoholpolyglykoleteracetal, sorbitolestere, lignin, sulfittavlut og metylcellulose.

Pulvere, strø- og støvmidler kan fremstilles ved blanding eller ved å male de aktive stoffer sammen med et fast bæremiddel.

Granulater, f.eks. omhylnings-, impregnerings- og homogengranulater, kan fremstilles ved å binde de aktive stoffer til faste bærestoffer. Faste bærestoffer er f.eks. mineraljord så som silikagel, kiselsyre, kiselgeler, silikater, talkum, kaolin, attapulgittleire, kalksten, kalk, kritt, bolus, løss, leire, dolomitt, diatoméjord, kalsium- og magnesiumsulfat, magnesiumoksyd, malte kunstoffer, gjødningsmidler så som ammonium-sulfat, ammoniumfosfat, ammoniumnitrat, urinstoff og plante-produkter så som kornmel, bark-, tre- og nøtteskallmel, cellulose-pulver og andre faste bæremidler.

Preparatene inneholder mellom 0,1 og 95 vekt% aktivt stoff, fortrinnsvis mellom 0,5 og 90 vekt%.

Eksempel 4

Man blander 90 vektdeler av forbindelse 2 med 10 vektdeler N-metyl-a-pyrrolidon og får en oppløsning som er egnet til anvendelse i form av de minste dråper.

Eksempel 5

20 vektdeler av forbindelse 8 oppløses i en blanding som består av 80 vektdeler xylen, 10 vektdeler av tilleiringsproduktet av 8 til 10 mol etylenoksyd til 1 mol oljesyre-N-monoetanolamid, 5 vektdeler kalsiumsalt av dodecylbenzensulfonsyre og 5 vektdeler

av tilleiringsproduktet av 40 mol etylenoksyd til 1 mol ricinusolje. Ved å helle og finfordele oppløsningen i 100 000 vektdeler vann får man en vandig dispersjon som inneholder 0,02 vekt% av det aktive stoff.

Eksempel 6

20 vektdeler av forbindelse 13 oppløses i en blanding som består av 40 vektdeler cykloheksanon, 30 vektdeler isobutanol,

20 vektdeler av tilleiringsproduktet av 7 mol etylenoksyd til

1 mol isooktylfenol, og 10 vektdeler av tilleiringsproduktet av

40 mol etylenoksyd til 1 mol ricinusolje. Ved å helle og finfordele oppløsningen i 100 000 vektdeler vann får man en vandig dispersjon som inneholder 0,02 vekt% av det aktive stoff.

Eksempel 7

20 vektdeler av forbindelse 2 3 oppløses i en blanding

som består av 25 vektdeler cykloheksanol, 65 vektdeler av en mineraloljefraksjon med kokepunkt 210 til 280°C, og 10 vektdeler

av tilleiringsproduktet av 40 mol etylenoksyd til 1 mol ricinusolje. Ved å helle og finfordele oppløsningen i 100 000 vektdeler vann

får man en vandige dispersjon som inneholder 0,02 vekt% av det aktive stoff.

Eksempel 8

20 vektdeler av forbindelse 7 blandes godt med 3 vektdeler av natriumsaltet av diisobutylnaftalen-a-sulfonsyre, 17 vektdeler av natriumsaltet av en ligninsulfonsyre fra en sulfittavlut, og 60 vektdeler pulverformig kiselsyregel, og det hele males i en hammermølle. Ved finfordeling av blandingen i 20 000 vektdeler vann får man en sprøytevæske som inneholder 0,1 vekt% av det aktive stoff.

Eksempel 9

3 vektdeler av forbindelse 46 blandes godt med 9 7 vektdeler findelt kaolin. Man får på denne måte et støvmiddel som inneholder 3 vekt% av det aktive stoff.

Eksempel 10

30 vektdeler av forbindelse 2 blandes godt med en blanding av 92 vektdeler pulverformig kiselsyregel og 8 vektdeler paraffin-olje som er sprøytet på overflaten av denne kiselsyregel. Man får på denne måte et preparat av det aktive stoff med god hefteevne.

Eksempel 11

40 vektdeler av forbindelse 7 blandes godt med 10 deler natriumsalt av et fenolsulfonsyre-urinstoff-formaldehyd-kondensat, 2 deler silikagel og 48 deler vann. Man får en stabil, vandig dispersjon. Ved fortynning med 100 000 vektdeler vann får man en vandig dispersjon som inneholder 0,04 vekt% aktivt stoff.

Eksempel 12

20 deler av forbindelse 8 blandes godt med 2 deler kalsiumsalt av dodecylbenzensulfonsyre, 8 deler fettalkohol-polyglykoleter, 2 deler natriumsalt av et fenolsulfonsyre-urinstoff-formaldehyd-kondensat og 68 deler av en paraffinisk mineralolje. Man får en stabil, oljeaktig dispersjon.

Claims (1)

1. Diuretan med herbicid virkning, karakterisert ved at det har formelen:

   hvor Z betyr resten ■

   og Y betyr.resten hvor Z alltid er forskjellig fra Y, og R og R2 er uavhengig av hverandre hydrogen, alkyl, alkoksyalkyl, alkoksykarbonylalkyl, halogenalkyl, eventuelt med alkyl eller halogen substituert benzyl, 3 4 R og R er uavhengig av hverandre usubstituert alkyl eller med halogen eller alkoksy eller substituert eller usubstituert aryl substituert alkyl; eventuelt med halogen substituert alkenyl, eventuelt med halogen eller alkoksy substituert alkynyl; eventuelt med alkyl substituert cykloalkyl; bicykloalkyl; tricykloalkyl; en fenylring med påkondensert ringsystem, fenyl, enkelt- eller flersubstituert fenyl, med substituentene alkyl, halogenalkyl, alkoksyalkyl, alkoksykarbonylalkyl, alkoksykarbonylalkoksy, cykloalkyl, halogen, alkoksy, halogenalkoksy, nitro, amino, aryl, aryloksy, tiocyanato, cyano, NH-COR5, NHCOOR <5> , NHCONR5R6, COOR <5> ,

   CONR5R6, SR5, S02 R <5> , OSC^ R <5> , COR <5> , S02 NR <5> R <6> , hvor R5 og R6 uavhengig av hverandre betyr hydrogen eller en eventuelt enkelt-eller flersubstituert arylrest, eller en av de to substituentene har de for R" <*> " angitte betydninger; og X betyr hydrogen, alkyl, halogenalkyl, alkoksy, halogen, nitro eller amino, n betyr tallene 1 til 4, og A, B, D og E betyr uavhengig av hverandre oksygen eller svovel, idet ikke alle restene A, B, D og E samtidig betyr oksygen, og minst én av disse rester betyr alltid svovel,