NO783370L - Fremgangsmaate til grunnsanering av bituminoese overflatetetninger - Google Patents

Description

. Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til grunnsanering av bituminøse overflatetetninger for demninger,

magasiner, kanaler og lignende, hvor der på et underlag som skal tettes, er anordnet et bituminøst tetningsskikt og et overliggende dekkskikt av mastiks.

Bituminøse overflatetetninger på vannsiden av demninger,

kanaler, magasineringsdammer og lignende får med økende alder en redusert tetningsvirkning som følge av at bituminet ved innvirkning av lys og varme som følge av solstråling mister elastisitet, slik at den mastiks som er anordnet på overflaten av tetningsskiktet,

skaller av og der i tetningsskiktet dannes mange små riss som vann kan trenge inn i. Ved de bevegelser som de underlag som skal tettes, utfører som følge av setninger, vanntrykk og termiske lengde-forandringer, vil dessuten små spalter og riss åpne seg i området for tidligere arbeidsfuger, hvor tetningsmassen er meget rik på

finpukk og etter tap av mastiksskiktet stadig blir magrere under termisk innvirkning.

For å gjenopprette tettheten av gamle overflatetetninger er hensikten med den foreliggende oppfinnelse å bevirke en grunn-

sanering, dvs. en delvis fornyelse av overflatetetningen over hele flaten og å gi anvisning på en enkel og meget økonomisk fremgangsmåte til dette, slik at en eldet overflatetetning kan saneres raskt og med små kostnader.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved at det gamle mastiksskikt og den øvre del av det gamle tetningsskikt først fjernes og den oppnådde nye overflate renses for grove, løse bestanddeler, at der deretter på den rensede overflate spres ut et bituminøst klebemiddel og et grovmasket nett eller en vevnad, og at der så på den med nettet eller vevnaden dekkede overflate påføres et nytt bituminøst tetningsskikt som til slutt dekkes med et nytt mastiksskikt.

Ved delvis fjerning av det gamle tetningsskikt oppstår der

en alt etter formen av bærelegemet plan eller lett krummet, men ru overflate som utgjør et fremragende underlag for påføring av et nytt tetningsskikt og samtidig gjør det mulig å se dyperegående åpninger og riss i det gamle tetningsskikt som hensiktsmessig først tettes grundig ved utstøpning med mastiks eller bitumen før det nye tetningsskikt påføres. Det nett som legges på det med et klebemiddel forbehandlede underlag før påføringen av det nye tetningsskikt, overspenner rissene og fugene i underlaget, slik at de strekkrefter som opptrer ved overgangen til den nye tetning som følge av lengde-forandringer av støttelegemet, fordeles på større flater og delvis opptas av vevnaden. Med betegnelsen "grovmasket nett eller vevnad" skal her forstås alle gitterformede, åpne strukturer av fibergarn eller monofilamenter av forskjellig tverrsnittsform som er ekstrudert i ett stykke eller er vevet eller bundet sammen, samtidig som maskevidden er minst så stor som de største korn i mineralblandingen i det nye tetningsskikt.

Nettet, gitteret eller vevnaden bevirker videre en god forbindelse av det gamle tetningsskikt med det på dette påførte nye tetningsskikt, slik at det sistnevnte hefter til det gamle skikt.

Ved gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen

til sanering av overflatetetninger som er anordnet på skråflater,

er det spesielt hensiktsmessig å skrelle eller frese av det gamle mastiks- og tetningsskikt i etter hverandre følgende striper på

tvers av skråningens fallinje. De furer og riller som herunder oppstår ved fresingen, strekker seg da på tvers av fallinjen og skaffer et ytterligere hold mot avglidning av det nye tetningsskikt som skal påføres.

Det er spesielt hensiktsmessig om det gamle mastiksskikt og den øvre del av det gamle tetningsskikt oppvarmes fra overflaten og deretter avfreses. Man benytter seg herunder fortrinnsvis av et apparat som er kjent i veibyggingsteknikken, og som har en roterende fresevalse som freser bort overflaten til ønsket dybde, idet denne overflate på forhånd er oppvarmet et godt stykke foran fresevalsen ved hjelp av strålevarme. Et slikt apparat gir et glatt snitt. Istedenfor fresevalser kan der også anvendes horisontalt roterende skrellekniver som skreller av det gamle tetningsskikt i ønsket tykkelse.

Det gamle tetningsskikt blir fortrinnsvis fjernet i en dybde som minst svarer til tykkelsen av de største korn i mineralblandingen i dette skikt. Herunder er det hensiktsmessig å skrelle av det gamle tetningsskikt omtrent i halv tykkelse for at det reparerte tetningsskikt ikke skal bli vesentlig tykkere enn det tidligere.

For oppnåelse av en god heft av det nye tetningsskikt til det rensede underlag blir klebemiddelet hensiktsmessig sprøytet på den rensede overflate av den gamle tetning, det utlagte nett trykket inn i klebemiddelet og overflaten bestrødd med finpukk. Den største kornstørrelse av finpukken retter seg herunder etter strukturen av den avfresede overflate og vinkelen av den skråning som overflatetetningen er anbragt på. På denne måte vil nettet ikke bare klebe seg godt fast i den rensede overflate, men også samtidig bli forankret til denne overflate med finpukken, som på sin side gir et godt hold for det nye tetningsskikt som skal påføres. Finpukk-partiklene kleber herunder til det gamle skikt og blir dessuten fast-holdt i maskene i vevnaden og forbedrer således den mekaniske forbindelse mellom det gamle og det nye tetningsskikt. Finpukken kan anvendes uten blanding med bitumen, men det er spesielt hensiktsmessig på forhånd å bituminere finpukken. Den har da enda bedre klebeegenskaper og hefter enda bedre til underlaget og til asfaltbetongen i det senere påførte nye tetningsskikt.

Det klebemiddel som benyttes til påsprøyting på det rensede underlag, er hensiktsmessig et heftlim, og det i klebemiddelet inneholdte bitumen har fortrinnsvis minst samme hårdhet som B 65 ifølge DIN. Istedenfor et heftlim kan der imidlertid også anvendes en bitumenemulsjon med latekstilsetning som klebemiddel. Polymerer i i bitumenet utgjør en slags armering av limet, hvorved det nye og det gamle asfalttetningsskikt kleber spesielt godt til hinannen.

Til den asfaltbetong som anvendes i det nye tetningsskikt,

kan der settes et polymermodifisert bitumen som bindemiddel. Den nye mastiks kan, som i og for seg kjent, påføres varmt som et tynt overtrekk. Spesielt fordelaktig er det imidlertid om det nye mastiksskikt består av fyllstoff og en hurtigbrytende bitumenemulsjon som sprøytes på asfaltbetongen av tetningsskiktet. For styring av

bitumenemulsjonens brytehastighet kan der til mastiksen settes pigmenter med lys farge.

Oppfinnelsen er i det etterfølgende nærmere belyst ved hjelp

av et på tegningen vist utførels-eseksempel.

Fig. 1 er et delsnitt gjennom en gammel overflatetetning på

en dam som skal saneres, med delvis fjernet mastiks- og tetningsskikt.

Fig. 2 er et utsnitt av en demning med overflatetetning i perspektivriss.

På den mot vannsiden vendende skråning 11 av støttelegemet 12

for en dam 10 som f.eks. er en steinfyllingsdam, er der påført en overflatetetning 13 som består av et bituminøst, drenerende grovpukk-skikt 14, et bituminøst bindeskikt 15 og et bituminøst tetningsskikt 16 som er dekket med et tynt lateksskikt 17. Det drenerende grovpukk-skikt 14 og bindeskiktet 15 har ingen tetningsfunksjon. Tetningsskiktet 16 består f.eks. av en asfalt-finbetong med en kornstørrelse på 0/11 i mineralblandingen. Tykkelsen av tetningsskiktet 16 er omtrent lik tykkelsen av bindeskiktet 15 og utgjør ca. 6-8 cm.

Det på tetningsskiktet påførte mastiksskikt er vesentlig tynnere

og bare ca. 2 mm tykt. Det er i en gammel tetning for det meste forvitret og avskallet, slik at det ikke lenger kan gi tetningsskiktet noen beskyttelse.

Ved fremgangsmåten til grunnsanering av overflatetetningen 13

av dammen 10 går man ifølge oppfinnelsen frem på den måte at det

gamle mastiksskikt 17 og omtrent halve tykkelsen av det gamle tetningsskikt 16 skrelles eller freses bort under påvirkning av varme i striper eller strimler 19, 20, 21 som strekker seg på tvers av skråningens fallinje 18. Til dette benyttes f.eks. en

termisk fresemaskin 24 som beveges omtrent parallelt med den mot vannsiden liggende kant 22 av damkronen 23 og skreller av en strimmel etter den annen av tetningsskiktet. Snittflaten blir deretter

grundig renset for grove, løse bestanddeler og så sprøytet med et bituminøst heftlim med latekstilsetning. På dette klebemiddelskikt blir der så utrullet og forsiktig innvalset et grovmasket nett eller en vevnad 25 av kunstfibergarn. Overflaten blir deretter

bestrødd med finpukk som på forhånd er bituminert og kleber godt til underlaget og nettet 25. Deretter påfører man det nye tetningsskikt 26, som på samme måte som det gamle tetningsskikt består av en asfalt-finbetong, hvori der imidlertid som bindemiddel hensiktsmessig anvendes et polymermodifisert bitumen som har en høyere motstand mot eldning.

Deretter blir tetningsskiktet overtrukket med et nytt mastiksskikt 27 som på kjent måte påføres varmt, men også kan sprøytes kaldt på asfaltbetongen av tetningsskiktet som en hurtigbrytende bitumenemulsjon.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til dette utførelseseksempel,

og fremgangsmåten kan således også anvendes til sanering av overflatetetninger som har en noe annen konstruksjon, eller påføres på horisontale eller krummede flater.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til grunnsanering av bituminøse overflatetetninger for demninger, magasiner, kanaler, etc., hvor der på et underlag som skal tettes, er anordnet et bituminøst tetningsskikt og et overliggende dekkskikt av mastiks, karakterisert ved at det gamle mastiksskikt og den øvre del av det gamle tetningsskikt først fjernes og den oppnådde nye overflate renses for grove, løse bestanddeler, at der deretter på den rensede overflate spres ut et bituminøst klebemiddel og et nett eller en vevnad, og at der så på den med nettet eller vevnaden dekkede overflate påføres et nytt bituminøst tetningsskikt som til slutt dekkes med et nytt mastiksskikt.

2. Fremgangsmåte til grunnsanering av bituminøse overflatetetninger som er anordnet på skråflater, spesielt i henhold til ; krav 1, karakterisert ved at det gamle mastiks-og tetningsskikt skrelles eller freses av i etter hverandre følgende striper på tvers av fallinjen.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det gamle mastiksskikt og den øvre del av tetningsskiktet oppvarmes fra overflaten og deretter freses av.

4. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at det gamle tetningsskikt fjernes i en tykkelse som minst svarer til tykkelsen av de største korn i mineralblandingen i dette skikt.

5. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at bindemiddelet sprøytes på den rensede overflate av den gamle tetning, at det utlagte nett trykkes inn i klebemiddelet, og at overflaten bestrøs med finpukk.

6. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at det anvendte klebemiddel er et heftlim, og at det i klebemiddelet inneholdte bitumen har minst samme hårdhet som B 65.

7. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved . at der som klebemiddel anvendes en bitumenemulsjon med latekstilsetning.

8. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at polymermodifisert bitumen tilsettes den i det nye tetningsskikt anvendte asfaltbetong som bindemiddel.

9. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at det nye mastiksskikt består av fyllstoff og en hurtigbrytende bitumenemulsjon og sprøytes på asfaltbetongen av tetningsskiktet.

10. Fremgangsmåte spesielt som angitt i krav 9, karakterisert ved at pigmenter med lys farge tilsettes mastiksen for styring av bitumenemulsjonens brytehastighet..; < ! J