NO783478L - Fremgangsmaate ved forankring av et ark- eller banemateriale til en rammekonstruksjon - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved forankring av et plate- eller banemateriale

til en rammekonstruksjon, og særlig en fremgangsmåte for forankring av plate- eller banemateriale til en rammekonstruksjon for å danne en bygningskonstruksjon.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved forankring av et plate- eller banemateriale til en rammekonstruksjon, og særlig en fremgangsmåte for forankring av plate- eller banemateriale til en rammekonstruksjon for å danne en bygningskonstruksjon, slik det fremgår av ingressen av etterfølgende krav 1 og 10.

Beskrivelsen i norsk patentsøknad nr. 77.3873 beskriver bygningskonstruksjoner som har et stort sett rektangulært gulvplan og som har en rammekonstruksjon som er dekket av platematerialet.

Med platemateriale forstås i denne forbindelse også duker, stoffer, folier og lignende eller en eller annen form for banemateriale. Tilsvarende engelske uttrykk er "sheet material".

Hovedsaklig er rammekonstruksjonen, i hvert tilfellet, dannet av et flertall parallelle buer, hvilke forløper i rett vinkel relativt en symmetriakse for gulvplanet, og endeseksjoner. En rektangulær materialremse er tilveiebragt mellom hvert par av tilliggende- buer, hvor hver remse er forsynt med vulster ved hver av sine lengre kanter, idet vulsten glir langs korreponderende formede slisser i kantene av buene. På denne måte kan remsen ikke bevege seg sideveis bort fra buene. Endeseksjonene av bygningen dekkes på en tilsvarende måte med f.eks. trekantede stykker av platemateriale.

For å forankre endene av remsene eller platene av materialet, er det hittil gjort bruk av den tradisjonelle forankringsmåten av duken i store telt slik som sirkustelt eller andre store telt, samt baldakiner, markiser eller lignende. Med denne fremgangsmåte, blir endene av hver remse forsynt med snørehull og snøres til metalliske stenger med en diamter på ca. 6, 3 5 cm. Stengene blir

så forankret til bakken for å holde endene av platene mot bakken.

i

Denne fremgangsmåte har vist seg utilfredsstillende ved at den

er komplisert og tidskrevende.

Hvor to slike bygningskonstruksjoner dessuten sammenføyes i et side-ved-side forhold, kreves det ikke at platemateriale når bakken,

men forankres i en vinkel-renne over bakkenivået. Den tradisjonelle fremgangsmåten for festing av endene av remsene av platematerialet ved dette nivået er også ved å snøre dem til horisontalt festede stenger og dette er utilfredsstillende og tidskrevende.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for

å forankre platematerialet til et rammeverk som dannes av et par adskilte rammeelementer, hvor en respektiv kant av platen er glidbart i inngrep med et spor i hver av rammeelementene på en slik måte at platen ikke kan fjernes sideveis fra disse, idet fremgangsmåten omfatter trinnene å strekke platematerialet ved å trekke et annet kahtparti av platen og forankre nevnte kantparti med platen i den strukkede tilstand.

Hvor rammeelementene er parallelle bueelementer og platene er en rektangulær remse, kan hver av de to endene av remsen forankres på den måte som er definer.t ovenfor. Fremgangsmåten for oppfinnelsen er derfor særlig hensiktsmessig for å dekke et rammeverk' av den type av bygningskonstruksjon som er beskrevet i norsk patentsøknad nr. 77.3873.

Fortrinnsvis kan endepartiet av platen (eller hver ende av den rektangulære remse) være fjernbar festet til en stang, i hvilket tilfellet stangen trekkes for å strekke platen; og så festes stangen relativt rammeelementene med platen i en strukket tilstand. Hvor platen skal forløpe til bakken, kan stangen boltes til plateorgan som er festet til bakken. I dette tilfellet, kan boltene være justerbare for således å variere graden av strekking i platen.

Alternativt, hvor platen skal ende i en avstand over bakken ,(f.eks. når den ender i en vinkelrenne mellom to bygningskonstruksjoner som beskrevet ovenfor) kan stangen eller hver stang være fjernbart festet til rammeelementene. Fortrinnsvis utføres dette ved å forsyne rammeelementet med innad-ragende pinner som passer til slisser

I

som er dannet i endene av den korresponderende stangen. Pinnene'

er således plassert at stangen kan gli forbi pinnene for således å strekke platen>og slik at slissene i stangen så kan innrettes med pinnene med platen fremdeles i en strukket tilstand. Dette tillater stangen å sneppe inn i stilling og danner således en enkel og pålitelig fremgangsmåte for å forankre platene.

Oppfinnelsen tilveiebringer.også en bygningskonstruksjon av den

type som er beskrevet i norsk patentsøknad nr. 77.3873 når rammekonstruksjonen i nevnte konstruksjon er dekket av platematerialet på den måte som er beskrevet ovenfor.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i nærmere detalj, i eksempelsform, under henvisning til vedlagte tegninger. Fig. 1 viser et perspektivriss av en del av et platemateriale forankret ved bakkenivå, relativt to bueelementer i et bygnings-konstruksj onsrammeverk. Fig. 2 er et perspektivriss tilsvarende det i fig. 1, men viser en plate forankret til to bueelementer i en avstand over bakken. Fig. 3 er et perspektivriss som viser en alternativ fremgangsmåte for forankring av en plate ved bakkenivå. Fig. 4 er et perspektivriss som viser en foretrukket fremgangsmåte for innføring av et platemateriale mellom tilliggende par av buer i rammekonstruksjonen.

I fig. 1 er vist to tilliggende bueelementer A og B i en bygnings-konstruksjonsrammeverk av den type som er beskrevet i norsk patent-søknad nr. 77.3873. Hver av bueelementene A og B er konstruert av syv identiske strevere 1 med gjennomsnittlig lengde lik 3, 6 m og hver ende er understøttet på en kort vertikal strever 2 med gjennom-snittslengde lik 1, 3 m. Hvert par av tilliggende strevere 1

av hver bue A eller B er sammenføyet for således å danne en stump vinkel på 157^°. Hvert tilliggende par av strevere 1 kan sammen-føyes ved hjelp av et forbindelsesorgan av den type som er beskrevet i norsk patentsøknad nr. 78.1585. Som beskrevet i norsk patent-

søknad 77.3873 er hver av streverne 1 sammensatt avstivet strever som har en fremre bjelke la og en bakre bjelke lb som er avstivet sammen ved hjelp av avstivere lc som forløper i sikk-sakk mellom de to bjelkene i vinkler på ca. 45°. På tilsvarende måte er streverne 2 også sammensatt avstivede strevere som har fremre bjelke 2a, bakre bjelke 2b og avstivere 2c.

Hver av streverne 2 er festet til et plateorgan 3 som er fast anbragt med bakken for således å understøtte buene A og B i vertikale adskilte parallelle plan.De fremre bjelkene la og lb i streverne. 1 og 2 er forsynt med spor som mottar vulsten som er dannet i sidekantene av en ■ remse av platematerialet som skal dekke rommet mellom de to buene A og B. Sporene, vulsten og remsen av platematerialet er ikke vist i tegningen, men er også tilsvarende de korresponderende deler som er beskrevet i norsk patentsøknad nr. 77.3873. Hver ende av remsen av materialet er også forsynt med vulst som har glidepassning i et spor 4 som er dannet i en strekkstang 5. Sporet 4, likesom sporene i bjelkene la, 2a har komplimentær form til vulsten slik at remsen ikke kan fjernes sideveis fra sporet. Hver strekkstang er forsynt med et par braketter 6 som kan festes til den faste bakken ved hjelp av plateorgan 7 og bolter (ikke vist). Plateorganet 7 kan justeres relativt brakettene ■ 6 ved hjelp av justerbare bolter 8.

For å forankre platematerialet'til de to bueelementene A og B, glideføres hver ende av platematerialet inn i dets strekkstang 5. Hver ende av platematerialet blir så ført inn i de to sporene

ved basisen av de fremre bjelkene 2a og hele platematerialet strekkes langs bueelementene A og B ved hjelp av vinsj tau og sjakler som er koblet til hullene 9. Strekkstangen 5 ved den andre enden av platematerialet er festet til bakken ved å bolte dens plateorgan 7 inn i betongplatefundamentet som danner bakken. Den første enden av platematerialet forankres så til bakken ved den andre siden av buen som bestemmes av elementene A og B og platematerialet ved å bolte plateorganene 7 inn i nevnte fundament. Ved å gjøre lengden av platematerialet noe mindre enn sporene i. de fremre bjelkene la og 2a i bueelementene A og B, sikres det at platematerialet forankres i en strukket tilstand. Dette forhindrer ikke bare at platematerialet flagrer under vindforhold, men det øker også styrken av konstruksjonen. I det eksempel som er vist er sporlengden lik

27, 43 .m og platematerialets lengde er 10,16cm kortere enn j denne lengde.

Det er klart at hvert par av tilliggende bueelementer i bygnings-konstruksjonen kan dekkes på den samme måten. Videre kan endeseksjonene i konstruksjonen, hvilke har trekantformede remser av platematerialet, dekkes på en analog måte.

Hvor to slike bygningskonstruksjoner dannes side-ved-side for å utgjøre en enkelt bygning, vil platematerialet som danner dekket ikke nå bakken ved.sammenføyningen, men ender i en vinkelrenne som er dannet mellom de to konstruksjonene. På denne måte trenger strekkstangen i hver remse av platematerialet å bli festet direkte til selve bueelementene, og fig. 2 viser en fremgangsmåte for å gjennomføre dette.

I fig. 2 er de fremre bjelkene lia i to tilliggende bueelementer

A' og B' vist ved nivået for en vinkelrenne som er dannet mellom

to tilstøtende bygningskonstruksjoner. Strevere 10 er tilveiebragt for å understøtte vinkelrennen (ikke vist). Streverne 11

som danner bueelementene A' og B' er identiske med streverne 1

i utførelsesformen i fig. 1 og her kan man se sporene 12 for mot-tagelse av vulsten (ikke vist) ved kantene av remsen 13 av platematerialet. Remsen 13 har også vulst 14 ved sin endekant, hvor denne vulst mottas som en glidepassning i et spor 16 som er dannet i en strekkstang 15. Strekkstangen 15 er tilsvarende strekkstangen 5 i utførelsesformen i fig. 1, bortsett fra at hver ende av strekkstangen 15 er forsynt med en slisse 17, hvor hver av slissene er tilpasset til å passe sammen med en korresponderende pinné 18 som rager sideveis ut fra tilliggende fremre bjelke lia. Disse pinner 18 som er således plassert og lengden av remsen 13 velges slik at, med den andre enden av remsen forankret på den måte som er beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 1, vil remsen strekkes noe når slissene 17 er i forbindelse med pinnene 18. For så-

ledes å forankre remsen 13, trekkes dens strekkstang 15 slik at slissene passerer pinnene 18 ( idet hull 19 er tilveiebragt i strekkstangen for å motta vinsjtauene og sjaklene som utfører denne trekkning). Trekkraften på strekkstangen 15 kan så lettes på slik at strekkstangen smetter inn i posisjon med dens slisser 17

passende overens med pinnene 18. Nok en gang blir derfor remsen 13

I

forankret i en strukket tilstand..

Fig. 3 er et detalj riss av streveren 2 ved basisen av et bue-element og viser en alternativ fremgangsmåte for forankring av en strekkstang 25. Buen er identisk med buen A i fig. 1, men har et strekkplateorgan 27 som er sveiset til dens strever 2,

hvor strekkplateorganet ligger over et bakkeplateorgan (ikke vist, men identisk med platen 3 i fig. 1). Et identisk strekkplateorgan (ikke vist) forløper på tverrs fra streveren 2 ved dens andre side. Strekkplateorganet 27 bores og gjenges for å motta en M12 bolt. 28 tilliggende en ende av hvilken er sveiset en mutter 29. For å forankre en remse 30 av materialet som er festet til strekkstangen 25, blir bolten 28 skrudd inn i sitt gjengede hull, inntil mutteren 29 støter mot toppen av strekkplateorganet 27.

En identisk bolt (ikke vist) er på tilsvarende måte forankret

til strekkplateorganet (ikke vist) som er tilveiebragt på bakke-plateorganet av den tilliggende buen. Strekkstangen 25 trekkes så ned (f.eks. ved hjelp av en vinsj) inntil hull som er anbragt 1 denne overensstemmer med boltene 28. En skive 31 og en mutter 32 blir så plassert henholdsvis på hver bolt 28, og den endelige strekking av remsen 30 utføres ved å stramme mutterne 32, idet mutterne 29 virker som låsemuttere under denne prossess. For å muliggjøre denne endelige strammeoperasjon, har remsen 30 bortkuttede partier ved sine hjørner slik at en skruenøkkel kan lettere danne inngrep med mutterne 32.

Under henvisning til fig. 4,vil en modifisert fremgangsmåte for forankring av platematerialet nå bli beskrevet. Slik som med utførelsesformen i fig. 1, viser fig. 4 et par tilliggende bueelementer A og B og remse C av platematerialet. Denne remse C av platematerialet er identisk med den som er beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 1, ved at den har vulsting på sine fire kanter. For å forankre remsen C til de to bueelementene A og B, mates vulsten ved den fremre enden C av remsen inn i en trekk- og festestang 35, hvor de to langsgående kanter av remsen C tidligere er blitt matet inn i sporene i de fremre bjelkene av basisstreverne 2 i bueelementene A og B. Spesielle tøyinnmatningsverktøy 3 6 anvendes for dette formål. Stangen 3 5 er forsynt, ved hver ende av denne, med et rulleorgan 37 som løfter stangen klar av de fremre

bjelkene av streverne som danner bueelementene A og B. Disse rulleorgan kan erstattes av kiler eller andre løf teanordninger Stangen 35 festes så til en vinsj (ikke vist) ved hjelp av et vinsj tau 38 og remsen C trekkes langs bueelementene A og B.

Når den etterfølgende ende av remsen C trekkes ovenfor sin ønskede endelige posisjon, glideføres en nedfestingsstang 39 på vulsten ved enden av remsen, og stangen 39 forankres til bakken ved hjelp av den fremgangsmåte som er beskrevet under henvisning til fig. 1 eller ved den fremgangsmåte som er beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 3. Alternativt kunne stangen 39 forankres ved vinkel-renne nivået ved den fremgangsmåte som er beskrevet under henvisning til fig. 2. Remsen C blir så strukket under anvendelse av vinsjen og stangen 3 5 forankres ved den andre enden av rommet som defineres av bueelementene A og B. Begge stenger 35 og 39 bør strekkes likt. Det vil være klart at bruken av fremgangsmåten som er blitt beskrevet ovenfor resulterer i forankringen av platematerialet til ramme-konstruks jonen på en slik måte at platematerialet alltid er i en strukket tilstand. Som forklart ovenfor har dette den fordel i å redusere flaggring under vindforhold og øke styrken av den ferdige bygningskonstruksjon. Videre reduserer disse fremgangsmåter tiden som går med til å forankre en materialremse fra ca. 40 minutter til ca. 2 h minutt.

Det vil være klart at et visst antall modifikasjoner kunne gjøres hva angår fremgangsmåtene som er beskrevet ovenfor. Hvor meget lange stenger skal forankres til bakken (f.eks. ved de "D" formede ender av en bygningskonstruksjon) er det særlig fordelaktig å til-veiebringe en ytterligere strekkanordning ved midten av stangen.

En slik anordning kunne være av den type som er vist med henvisnings-tallene 6, 7 og 8 i fig. 1. Imidlertid er denne strekkanordning fortrinnsvis dannet av en bolt som er montert direkte i bakken og forankret i betong. I praksis vil en glassampulle som inneholder et harpiks herdende kjemikalium bli plassert i et hull som bores i betongen. Ampullen brytes så og dens innhold blandes. Bolten blir så plassert vertikalt i hullet og festes i den produksjonen av materialet som herdner. Den utragende del av bolten kan så passere gjennom et hull i stangen og strammes ved hjelp av en mutter eller lignende som skrues på dens frie ende. En bolt tilsvarende bolten 28 i fig. 3 er hensiktsmessig for dette formål. Videre kan denne type av strekkanordning anvendes istedenfor den som anvendes i utførelsesformen i fig. 1.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for å forankre platematerialet til et rammeverk som dannes av et par adskilte rammeelementer, hvor respektive kant av platematerialet er glidbart i inngrep med et spor i hver av rammeelementene på en slik måte at platematerialet ikke kan fjernes sideveis fra disse, karakterisert ved at platematerialet strekkes ved å trekke et annet kåntparti av platematerialet og forankre nevnte kantparti med platematerialet i strukket tilstand.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at rammeelementene er parallelle bueelementer og platematerialet er en rektangulær remse, hvor hver av de to endene av remsen er forankret i en strukket tilstand.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at hvert endeparti av platematerialet er løsgjørbart festet til en stang, hvor hver stang trekkes for å strekke platematerialet, og videre at stangen er festet relativt rammeelementene med platematerialet i en strukket tilstand.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at, hvor platematerialet skal forløpe til bakken, er hver stang boltet til plateorgan festet til bakken.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at boltene er justerbare for således å variere strekk-mengden i platematerialet.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at, hvor platematerialet skal forløpe til bakken, er hver stang boltet til plateorgan som er festet til basisen av rammeelementene .

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at, hvor platematerialet skal avsluttes i en avstand over bakken, stangen er løsgjørbart festet til rammeelementene.

8. Fremgangsmåte som angitt- i krav 7, karakterisert ved at stangen er løsgjørbart festet til rammeelementene ved å forsyne rammeelementene med innadragende pinner som passer med slisser dannet i endene av den korresponderende stangen.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at pinnene er således plassert at stangen kan glideforskyves forbi pinnene for således å strekke platematerialet, og slik at slissene i stangen kan så innrettes med pinnene med platematerialet fremdeles i en strukket tilstand.

10. Fremgangsmåte for å forankre en rektangulær remse av platematerialet til et rammeverk som er dannet av et par adskilte rammeelementer, karakterisert ved glidbart å la en respektiv kant av remsen danne inngrep med et spor i hvert av rammeelementene på en slik måte at remsen ikke kan fjernes sideveis fra disse, og trekke remsen ved hjelp av en tredje kant langs nevnte spor inntil remsen forløper stort sett over hele lengden av rammeelementene, og forankre de tredje og fjerde kantene av remsene til rammeelementene ved hjelp av strekkanordninger, og å strekke remsen ved å stramme nevnte strekkanordninger.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at hver av nevnte strekkanordninger strekkes i samme grad.