NO821048L - Betongforskalingskonstruksjon - Google Patents

Description

i ' i 1

Den foreliggende oppfinnelse vedrører betongforskalings-konstruks joner og plater benyttet i slike konstruksjoner).

Når det gjelder betongforskaling har det vært gjort

mange fremskritt for å erstatte og forbedre bruken av j trekonstruksjoner ved støping av betongvegger og -gulv.

En forbedring har vært oppnådd ved å bruke prefabrikerte

plater som. forbindes innbyrdes for å danne en flate som betongen kan støpes mot. Eksempler på slike forskalinger

er vist i US-PS 3 130 470, 3 399 859 , 3 8.62 737 og kanadisk patent nr. 605 806 og 798 239. Disse patenter viser bruk av forskjellige typer metaller- i komponentene, som sveises sammen slik at de danner, rammeverket som kryssfinérkledning kan festes til.. E.e.ks. viser US-PS 3 130 470 og kanadisk patent nr. 605 806 bruk av stålelementer for rammeverket;, mens US-PS 3 862 737 viser bruk av aluminium for de strukturelle komponenter i rammen. Aluminium er fordelaktig fordi dets lette vekt vanligvis gir en lettere håndterbar forskalingsplate. På grunn av aluminiumets mindre styrke j er det imidlertid nødvendig å foreta tilpasninger ved friem-stillingen av de prefabrikerte platerammer.

Prefabrikerte plater fremstilles på en slik måte at

de kan forbindes innbyrdes, og i situasjoner hvor platene benyttes til støping av vegger, kan velkjente strekkbolter benyttes for å opprettholde den forønskede avstand mellom motstående veggplater når veggen støpes. Slike prefabrikerte plater av forskjellige fasonger forbindes innbyrdes for !å

gi motstående veggarrangementer mellom hvilke betongen \ støpes. Strekkboltene, som vanligvis forbindes med en åpen! buraktic anordning, strekker seg mellom veggarrangementinnsatser j !

som horisontalt plaserte plater er forbundet med. En lignende fremgangsmåte benyttes.av mange selskaper, såsom ; Peri-Werk Artur Schworer KG i WeiBenhorn, Vest-Tyskland. Dette firma leverer pref abrikerte plater hvor innsatser,) som kan forbindes med platene, utgjør veggarrangementene. Disse kan stå mot hverandre, og strekkbolter som forbinder innsatsene, opprettholder den forønskede avstand mens ' i betongen støpes mellom forskalingene. Innsatsene under-;' støttes ved hjelp av forsterkningselementer (strekkfisker), !

idet innsatsarrangementet adskiller strekkfiskene fra dej innbyrdes forbundne plater. Dette'resulterer i et system som gir begrenset fleksibilitet ved kortveggkonstruksjoner fordi strekkfiskene er adskilt fra platene og krever således innsatser ved hver plateforbindelse. !

■j

Når det gjelder plater benyttet i veggarrangementer,

blir rammeverkkomponentene vanligvis sveiset sammen for 'å gi en integrert konstruksjon. Skulle noen av rammeverkets komponenter bli skadet eller ødelegges, vil det vanligvis

i

være nødvendig å kassere hele platen, spesielt dersom den er laget av aluminium, fordi sveising eller reparasjon av aluminiumkomponenter er meget vanskelig.

Det er derfor ønskelig å tilveiebringe et plate-

rammeverk hvor komponentene er forbundet på en slik måte at de kan monteres bg demonteres. Et slikt arrangement er vist i kanadisk patent nr. 844 509. Et komplisert arrange-

ment er tilveiebragt for forspenningsanordninger i kryss|-

bjelker i panelet. Ved bruk av slike forspenningsanordninger oppnås demonterbarhet av platerammen. Ved for-spenning av kryssbjeikene er det nødvendig med en kompleks ' sideskinne- og endeskinneform, noe som kompliserer den | i innbyrdes forbindelse mellom sideskinnene og endeskinnene J i hjørnene. I dette patent har en anordning for forspen- i ning av kryssbjelken vært gitt inngående behandling. For- i spenningsarrangementet muliggjør innbyrdes forbindelse av

det ene sideskinne-element med det andre, hvor kryssbjelkene klemmes mellom sideskinnene når forspenningsanordningene strammes for å utøve et utadrettet press mot kryssbjeikene

for å forsterke kryssbjeikene mot belastningen som utøves ! av platen når den benyttes i betongveggforskalinger. Et j slikt arrangement er imidlertid vanskelig å oppnå på i arbeidsplassene fordi arbeiderne vanligvis ikke har j anordninger som kan bestemme det nødvendige dreiemoment som;

skal utøves på hver ende av forspenningsanordningen for |å

gi den riktige spenning i hver kryssbjelke. Videre vil j i bruk av slike forspenningsanordninger vanligvis hindre sammenstillingen av platen fordi alle forspenningsanord-

ningene, som er plasert i de respektive kryssbjeiker, sam- j tidig må plaseres gjennom hullene i sideskinnene, noe so' m Ii

er meget vanskelig å oppnå manuelt. På grunn av den j kompliserte form som sideskinnene må ha for å gi plass fbi r i |

I I

forspenningsanordningene, oppstår det et ytterligere problem hvor koblingene som forbinder platesideskinnene befinnerj seg bak forspenningsanordningens plasering, noe som kan førej i til spriking av overflatepartiene av platene og resulterte i sprekker i forskalingen, hvilket gir den støpte vegg adskilte rygger ved plateskjøtene. Nødvendigheten av å forbinde j j sideskinnene innbyrdes og klemme krysskinnene derimellom! resulterer i at krysskinnens endepartier blir liggende j frie, dvs. ikke forbundet med sideskinnene. Når kryssbjelken har frie ender blir forspenningsanordningen kritisk i ogj mafv eed stfaelt et kktsriiybl sisslbiidtjeeelt skkesin anmnmmeened ne lpfigrå nide et en emndted eidr elhn iagkr errbye esmtsbyådtjeeell, kig e såhssooøm m yevree redj grae:.

sveising av kryssbjeikens endepartier til sideskinnene.

Dersom den riktige spenning ikke tilveiebringes i forspen- I ningsanordningen, kan platen således bue ut på grunn av rIden

i større defleksjon i kryssbjeikene under støpingen og re^ul-i tere i en dårlig betongvegg. Derfor vil dette forspente kryssbjelkearrangement for plater, selv om det tillater [ demontering, ikke gi et platearrangement som lett kan re-monteres og som man kan stole på fra et lastunderstøttende standpunkt når det benyttes på arbeidsplassen.

Kanadisk patent nr. 759 872 og US-PS nr 3 399 859 viser mekanisk befestigelse av endekappepartiene til deri ellers permanent sveisede rammekonstruksjon for at det i

den åpne ende av rammeverket skal kunne innsettes en kry.ss- • finérkledning som passer sammen med spesielt utformede ! kanter på sideskinnene. På grunn av at resten av konstr.uk-;. sjonen er sveiset, vil imidlertid dette mekaniske festede j arrangement for endekappen ikke gjøre det mulig å erstatite ! noen av komponentene, bortsett fra den spesielle endekappe.j

Platerammeverket og veggarfangementene ifølge den|foreliggende oppfinnelse overvinner flere av de ovennevni te i i problemer og kan benyttes på en måte som gir større flek- j sibilitet ved fremstilling av betongforskalingskonstruk- j sjoner for støping av betonggulv og -vegger. I

<!>

i

Platerammeverket av metall for understøttelse av i platekledningen som benyttes for betongforskalingskonstruksjoner omfatter ifølge den foreliggende oppfinnelse en om-kretsramme bestående av adskilte, parallelle sideskinner og endekappeskinner, og med en flerhet adskilte, stive kiyss-elementer i rammen. Endekappeskinnene og krysselementene !. er mekanisk festet til sideskinnene. Krysselementene, som med sine.endepartier er fast mekanisk festet til motstående sideskinner, har tilstrekkelig antall og har tilstrekkelig styrke og stivhet til å understøtte betongbelastningene som

i. utøves mot platekledningen når denne er festet til rammer verket og benyttet som betongforskaling. Den mekaniske forbindelse mellom krysselementene og sideskinnene er slik at ved fjerning av festemidlene som benyttes til å dannej forbindelsen, blir forbindelsen ikke ødelagt. I situasjoine<r>hvor fullstendig demontering av platearrangementet er nød-vendig, kan således komponentene lett festes påny til rajnme-verket.

Den mekaniske forbindelse oppnås ved hjelp av midler i som gir en fast mekanisk forbindelse mellom et endeparti av hvert krysselement og den tilsvarende sideskinne. Midlene kan være anordnet enten på sideskinnen eller kryss-j

i elementet. I arrangementer hvor forbindelsesmidlene er anordnet på krysselementets endeparti kan skadede kryss-; elementer fjernes fra rammeverket og erstattes uten å demontere rammeverket, eller krysselementene kan ganske i enkelt fjernes fra rammeverket når ytterligere understøttelse ikke er nødvendig, eller krysselementene kan økes i antall j i situasjoner hvor ytterligere understøttelse av platene: er ' nødvendig for den bestemte bruk av betongforskalingen. i j ■<;>

Ifølge et aspekt ved oppfinnelsen kan forbindelsesmidlene være anordnet innvendig i krysselementene for å beskytte^ i festemidlene mot betong som måtte sprute mot platene under ! støpingen og dertil eliminere utsparinger o.l. på kryss-j elementene, som ellers kunne fylles med betong, hvilken i j betong ville kunne størkne og gi platene ytterligere vekt. Når forbindelsesmidlene anordnes innvendig i krysselementene på denne måte, benyttes mekaniske festemidler som strekker I seg gjennom sideskinnene, og som når de opptas av de i' nriI - vendige forbindélsesmidler, trekker endepartiene av krysselementene mot sideskinnene for å gi en sikker, fast forbindelse mellom rammeverkets komponenter. Krysselementene j kan fortrinnsvis være utformet av ekstrudert aluminium- , hi vor!! tverrsnittet av aluminium-krysselementene er slik at detj gir nødvendig styrke for understøttelse av platekledningen ved benyttelse i betongstøping.

I betongveggforskalingssystemer ifølge oppfinnelsen har hvert veggarrangement en flerhet veggplater og forbindelsesplater. Veggplatene er forbundet med hverandrejog j med forbindelsesplatene. Hver av veggplatene og støtte-' bjelkeplatene har et rundtgående rammeverk av sideskinner og forbindende endekappeskinner, som alle har samme dybde for når platene er forbundet å gi en hovedsakelig plan frontj-veggflate, idet de bakre kanter av de rundtgående skinner j alle ligger i ett og samme plan, som er parallelt med den j plane frontflate. De således dannede motstående veggarrai nge'-menter holdes i en forutbestemt innbyrdes avstand ved hjelp \ av strekkbolter når betongen støpes mellom veggarrangementene. Strekkboltene holder avstanden mellom motstående forbindelsesplater og strekker seg gjennom og ut forbi hver plate..

i Strekkboltene er plasert langs i det minste et nivå på vegg-; arrangementet.lIi'

Horisontale lastoppsamlende midler kan benyttes, idet'; strekkboltene strekker seg gjennom disse midler. Midler er. ,

i også anordnet for inngrep med de utadragende strekkbolt-; partier og er innrettet til å klemme de lastoppsamlende midler ved hver strekkbolt på■samme nivå mot de koplanare bakre platekanter for å forsterke veggarrangementet og opp- i

i i rettholde en stort sett plan frontveggflate. j j I situasjoner hvor et forbindelsespanel er anbragt i

i mellom veggpaneler kan en strekkboltplate benyttes, som\strekkbolten strekker seg gjennom, idet midler er anordnet i på strekkboltpartiet som strekker seg ut forbi platen for \ å opprettholde den forønskede avstand mellom strekkbolt- '■ \ platene i kontakt med yttersiden av veggarrangementene. ! Slike strekkboltplater kan bestå av et basisparti som dekker' de ytre platekanter som støter til forbindelsespanelkantene J og har midler for å hindre de ytre platekanter i å bevege seg

sideveis i forhold til platekantens lengderetning for ål bedre styrken av forbindelsen mellom platene.

I situasjoner hvor de belastningssamlende midler benyttes i forbindelse med strekkbolter for understøttelse av platene, kan man oppnå en betydelig reduksjon i antallet av nødvendige strekkbolter. Avhengig av hva.slags vegg som skal støpes og dimensjonene av strekkboltene, er det ikke

i nødvendig å plasere en forbindelsesplate ved hver plateforbindelse. På grunn av at strekkboltene strekker seg gjennom forbindelsesplatene, e. r platekantene ubrutt i hele sin lengde. Det er ikke nødvendig å modifisere platekantene, for at strekkboltene skal kunne passere gjennom platenesj forbindelsespartier. Dette gir.en stort sett kontinuerlig forskalingsflate med tilstøtende skjøter som så godt som' eliminerer enhver lekkasje av betong gjennom plateskjøtene.

For å muliggjøre mekanisk festing av elementer tijl

de bakre kanter av plateskinnene som benyttes i forskalings--moduler, kan de bakre partier av skinnekantene være innrettet slik at festeanordninger kan festes til disse. I et plate-! rammeverk som har en rundtgående ramme bes. tående av sidei - I! skinner og endekappeskinner og en flerhet krysselementer som alle er innbyrdes forbundet til et stivt rammeverk, er i frontflaten'av rammeverket innrettet til å ha en plate- • i

i kledning festet til seg. De bakre kanter av plateskinnene er slik anordnet i en montert forskalingskontruksjon be-j i stående av flere innbyrdes forbundne plater, at en flerhet motstående, adskilte kantpartier vil oppstå, som danner et langstrakt spor. Festemidler kan innsettes i sporet og jer innrettet til anlegg mot motstående kantpartier for å j i bevirke mekaniske befestigelse av elementene til de bakre<1>

1 kanter av plateskinnene.

Oppf innelsen skal beskrives nærmere under henvisning i til de utførelseseksempler som er vist på vedføyede tegninger.

i

Fig. 1 er et perspektivisk riss av individuelle i i plater sammensatt i adskilte, innbyrdes forbundne vegg-i i arrangementer for støping av en betongvegg; Fig. 2 er et isomerisk riss av en plate adskilt fra en støttebjelke i sammenstillingen på fig. 1; Fig. 3 er et sprengbilde av seksjoner av platens I ! sideskinne, endekappeskinne og krysselement; Fig. 4 er et perspektivisk riss, delvis gjennomska i ret>1 av støttebjelkeplaten på fig. 1 og viser forholdet og forbindelsen mellom sideskinnen og endekappeskinnen og krysselementet; Fig. 5 er et partielt riss av en platesideskinne som støter mot en støttebjelke-sideskinne, eller annen platef I 1 sideskinne for forbindelse ved hjelp av en svivel-klem- j . j anordning; Fig. 6 er et sideriss av platepartiene på fig. 5

forbundet ved hjelp av svivelklemforbindelsen;

Fig. 7 er et perspektivisk riss som viser en hjørne-

■ I ! •.

montasje for veggarrangementet på fig. 1;

Fig. 8 er et snitt av veggsammenstillingen på figl og viser forholdet mellom en strekkbolt og motstående veggarrangementer og en strekkboltplateanordning som benyttes

i

for å klemme veggene i deres adskilte forhold;

Fig. 9 er et snitt gjennom et veggarrangement og v! iseir

strekkboltplateanordningen i stilling;

Fig. 10 er et perspektivisk sideriss av en alternativ

i j form av veggarrangementet på fig. 1;

Fig. 11 er et snitt gjennom et annet alternativ av

veggarrangementet på fig. 1;'

Fig. 12 er et perspektivisk riss av et alternativt

veggarrangement; Fig. 13 er et partielt riss som viser konstruksjonen av panelet på fig. 12 med mekanisk befestigelse av plate-sideskinnen, endekappeskinnen og krysselementene; ;

Fig. 14 er et snitt gjennom tilstøtende innbyrdes j

i forbundne platesideskinner og en støttebjelkesideskinne og viser et alternativt arrangement for deres tilstøtende sammenpasning;

Fig. 15 - 25 viser forskjellige alternativer for den mekaniske forbindelse mellom krysselementet og side- i skinnen for en veggforskalings-plateramme ifølge den foreliggende oppfinnelse. i i

På fig. 1 er det vist en betongforskalingskonstruk- i sjon for støping av en vegg. Det vil imidlertid forstås at platene som ifølge oppfinnelsen blir benyttet i dette i arrangement for støping av veggen, også lett kan benyttes for støping av betonggulv dersom de understøttes på egnet} måte. Betongforskalingskonstruksjonen 10 på fig. 1 for støping 'av em betongvegg 12 er sammensatt av adskilte, motstående veggarrangementer 14 og 16. De motstående veggarrangementer jer knyttet sammen i det innbyrdes adskilte forhold ved hjelp av', strekkbolter 18, som vanligvis benyttes i faget og som er forbundet med veggene ved hjelp av en strekkboltplate- j klemanordning 20. Hvert veggarrangement 14 og 16 bestårjav en flerhet forskalingsplater 22'som.er innbyrdes forbundei<t>ved hjelp av mellomliggende forbindelsesplater, som også j kan betraktes som støttebjelkeplater 24. Veggarrangementene er ordnet slik at platene 22 står motsatt hverandre og- forbindelsesplatene 24 står motsatt hverandre. Dette gjør det mulig å bruke strekkbolter 18 for å forbinde motstående j j forbindelsesplater 24, og med platene 22 forbundet med j j forbindelsesplatene 24 vil belastningen som utøves på platene av betongen som er støpt i hulrommet mellom platearrange-r j mentet overføres til strekkboltene ved hjelp av strekkbolt- J platekiemmene 20. Avhengig av størrelsen av veggarrangementet og dets spesielle bruk kan innrettere i form av en bjelke 26 og en basisplate 28 benyttes for å innrette innbyrdes! i forbundne plater pg støttebjelker for å gi parallelle flate-;

i i partier stort sett betegnet med 30, som danner det for- : ! ønskede hulrom som betongen kan støpes i for å gi glatte, parallelle veggflater. Innretterbjeikene 26 kan være boltet' til de bakre flater av skinnene og støttebjelkene ved bruk av plater 32 som er boltet til plateskinnene, hvilke griper i-om kanten av bjelken for å klemme denne mot de bakre kanter<1>av skinnene, slik at platene innrettes., i og med at for-! j bindelsesplatene eller støttebjelkene og veggforskalingsplatene alle har samme tykkelse.

Ved bruk av støttebjelkeplater 24, som i sin tur har., frigjørbart forbundne sideskinner, tilveiebringes et arrangement hvor det behøves færre strekkbolter. 18 for å binde yegg^ arrangementene sammen for å opprettholde den forønskede \ ,

i avstand mellom veggarrangementene nar betongen støpes i

det dannede hulrom. Ved å innrette støttebjelkene 24 slik at de kan oppta strekkboltene .18, kan disse strekkbolter<1i>

være av grove dimensjoner sammenlignet med de mer vanlig brukte, tynne forbindelsesplater. Stengene er ved hjelp .av strekkbolt-plateklemmene 20 festet til platene slik at de utadrettede krefter på platene på grunn av betongen over-føres til disse sterkere strekkbolter 18. I det viste j arrangement er det således kun to strekkbolter pr. forbindelsesplate ved platef orbindel-sen, hvilket antall er i I meget mindre enn det som kreves ved bruk av tynne forbindel-,

sesorganer, hvor fire eller fem slike forbindelsesorganer kan være nødvendig pr. plateforbindelse.

Måten som platenes sideskinner og støttebjelkenes!sideskinner er forbundet på vises tydeligere på fig. 5 og 6. Imidlertid er det vist koblinger 34 for demonstrere | i forholdet mellom-koblinger og plater. Likeledes kan koblinger 34 benyttes for å forbinde plater stablet, den ene på deh annen ved bruk av åpninger 3 6 i topp- og bunnpartiene avjhver plate.

Hver plate 22 består av adskilte sideskinner 38 som

■ ■ '' I

er ved sine ender er forbundet med endekappeskinner 40, og en flerhet krysselementer mellom endekappeskinnene 40, som ! er adskilt som vist ved 42. Endekappene 4 0 og krysselementene

42 er alle mekanisk festet til sideskinnene 38. Således<1>

i kan platerammeverket fraktes i demontert form. Komponentene kan monteres på byggeplassen ved bruk av passende mekaniske ■ festemidler. Under bruk av platene kan skade på enkelte krysselementer 42, sideskinner '38 eller endekapper 40 repareres ved ganske enkelt å demontere partielt eller totalt platerammeverket for å muliggjøre utskiftning.

Arrangementet kan også tilpasses for komplettering eller fjerning av krysselementer 42 fra rammen i situasjoner hvorj. det er ønskelig enten å styrke platen, eller, av hensyn itil■ påfølgende bruk, fjerne enkelte, krysselementer når det er. nødvendig med mindre styrke i platen. Ved demontering av platen kan krysselementer, som skal benyttes om igjen, for-i bli på kryssfinérkledningen når det er nødvendig å fjerne kledningen for å reparere platen. Ved remontering kan de J krysselementer som benyttes om igjen og de erstattede kryss-■ i elementer festes påny til sideskinnene. Rammeverket er •' i slik at forbindelsen mellom krysselementene og sideskinnene' med endekapper gir en understøttelsesflate som en plate-| I • kledning som "danner flaten 30, kan festes til. Slik platekledning kan være i form av vanlig benyttet kryssfinér, eller stål, aluminium eller glassfiberplast, for kun å nevne noen få. j

Forbindelsesplatene eller støttebjelkene 24 er kén-struert på en lignende måte, hvor rammeverket for støtter bjelkene omfatter sideskinner 44 og endekappeskinner 46, j med forbindende krysselementer 48. Krysselementene 48 er innrettet slik at strekkboltene 18 kan passere gjennom, noe

i i som er vist og beskrevet mer detaljert i forbindelse med j fig . 4. I

På fig. 2 er platen 22 og støttebjelken 24 vist mei r. ji detaljert. Sideskinnene 38 for platene 22 omfatter åpninger! .3 6, som også er anordnet i endekappene 40. Likeledes er i det anordnet åpninger 3 6 i sideskinnene 4 4 og endekappene 4 6;i på støttebjelkene 24. Åpningene i sideskinnene på støtte-bjelkene og veggplatene er plasert slik at de stemmer over- j ens når en støttebjelke 24 bringes an mot en plate 22. Så- \ ledes kan koblingene 34 føres gjennom åpningene 36 og i beveges i stilling for å klemme sideskinnene i veggforskålings-i platen og støttebjelken tett sammen. il

Ifølge arrangementet på fig. 2, for å sikre at støtte-bjelken og veggforskalingsplatene har samme tykkelse, har sideskinnene for hver plate samme.form og endekappeskinnene for hver plate har samme form, og alle har samme bredde.,

Den mekaniske forbindelse mellom krysselementene 42 og 48

og endekappene 40 og 46 med sideskinnene 38 eller 44 er således utført på samme måte.

På fig. 3 og 4 er det vist en slik mekanisk forbindelse mellom forskalingsplatemoduler og støttebjelke-I plater. På fig. 3 er veggforskalingsplatens 22 sideskinne 38 forbundet med endekappeskinnen 40 ved bruk av en vinkel- i brakett 50. Endekappeskinnen 40 har forskjellig tverrsnitt | fra sideskinnen 38 når det gjelder anordning av et fullsti end1ig boltsporarrangement 52 på sideskinnen 38, hvilket kun er delvis anordnet på endekappeskinnen 40. En bolt 53, som er innv

i rettet for bruk i boltsporet 52, har et spesielt utformet hode 55 som tillater innføring i boltspcret og rotasjon 90°

I

i retning av pilen 57 for å bevirke at innerflaten 59 av bolthodet kommer til anlegg i boltsporet 52. En kvadratisk

I

utformet skulder 61 er anordnet på den spesielt utformede bolt 53 for anlegg mot kantene av boltsporet for å forhindre dreining av bolten når en mutter eller annen anordning skrus fast på bolten for å feste elementene til baksiden]av platene. Boltsporet 52 har utadragende, motstående fremt spring 63 og 65, Slike fremspring begrenser langs sine j kantpartier 67 det langstrakte boltspor som generelt er j betegnet med 69. Innerflaten 59 av bolthodet hviler mot i anslag 71 på fremspringene 63 og 65 for å fastholde bolten i sporet når elementene er festet til bolten. Formen avj boltsporet 52 kan være slik dimensjonert at det kan oppta en sekskantmutter, slik at vanlige bolter kan skrus inn i sekskantmutteren som fastholdes bak anslagsflåtene 71 på frémspringene 63 og 65.

Boltsporets fremspringspartier på skinnens bakside gir ogsa • ytterligere materiale som er nødvendig for å gi; ! i| aluminiumskinnen tilstrekkelig treghetsmoment til å motstå belastningen som skal opptas av skinnene. ' Dette boltsporarrangement er spesielt nyttig ved fast-klemning av innrettingsbjeiker, såsom innrettingsbjelken; 26 vist på fig. 1, hvor platepartiene 32 klemmer en kant av innrettingsbjeiken 26 mot den plane bakside av veggarrangementet. I tillegg til innrettingbjeikene kan andre elementer være festet til baksiden av plateskinnene, såsom stiver-^ arrangementer, vindavstivningsarrangementer, gangveibraket-ter, anordninger for sikring av vertikal orientering av i veggarrangementene, forbindelsesplater på de bakre platekanter, forsterkende elementer eller lastoppsamlende ele- ; menter, f.eks. strekkfisker, og andre elementer som det kian , være ønskelig å forbinde med baksiden av.platene. Når. det gjelder endekappeskinnene 40, som kun omfatter et parti av boltsporet, vil det ses at endekappeskinnen 40 har et frem-springsparti 41 med en anslag 43. Når platene er innbyrdes forbundet ved hjelp av tilstøtende endekappeskinner på i platene, vil de motstående endekappeskinner mellom de mot-. stående fremspring 41 danne et boltspor langs anslagskanténe 43 på de koblede endekappeskinner. Tilstrekkelig store I ' i •.

strekkfisker kan festes til platens bakre kanter for å forsterke veggforskalingsmodularrangementet i en slik grad at det danner en veggforskalingsenhet. Denne enhet kan heises på plass ved hjelp av en kran og deretter beveges j-tilj et annet sted for støping av en ny vegg.

En buttendé forbindelse mellom endekappeskinnen 40 og sideskinnen 38 er anordnet. Endekappeskinnen 40 overlapper sideskinnen 38, slik det er vist på fig. 2, idet kollider-ende partier av sideskinnens og endekappeskinnens indre er skåret bort for å gi riktig sammenpasning. Slik sammen-; pasning av sideskinnen til endeskinneforbindelsen kompletteres ved hjelp av en vinkelbrakett 50, hvor selvgjengende skruI er■

.er ført gjennom åpninger 56 i sideskinnen og endekappeskinnene og griper inn i brakettåpninger 58 for å danne en fast j forbindelse mellom sideskinnen og endekappeskinnen. ! i J' ■ ■ " II

For å fullstendiggjøre rammeverket er det anordnet krysselementer 42 mellom endekappeskinnene av den således dannede rundtgående ramme. Krysselementene 4 2 er festet)

I i direkte til sideskinnene 38 mot disses plane innvendige ! flateparti 60.Krysselementet 42 har et endeparti 62 som J danner en plan flate, generelt betegnet med 64, som passer j sammen med og støter mot den plane flate 60 på sideskinnen 38. For å tilveiebringe en fast mekanisk forbindelse mel- j lom endepartiet 62 av krysselementet 42 og den tilsvarende i sideskinne 38, er det tilveiebragt midler for å skape den mekaniske forbindelse i kombinasjon med bruk av mekaniske festemidler. Ifølge utførelseseksempelet på fig. 3 har slike midler form av partier på krysselmentet 42 som samvirker med mekaniske festemidler 66 i form av selvgjengende ; skruer for mekanisk å forbinde og stramme det plane flateparti 64 på krysselementet 42 mot den plane flate 60 på j sideskinnen 38. Slike midler som skal samvirke med festemidlene 66 foreligger i form av en buet kanal 68 anordnet på innerflaten av krysselementet 42. De buede kanaler 68 er passende dimensjonert slik at de selvgj engende skruer 66 1 får sikkert feste i åpningene i endene av de buede kanaler 68.

Samvirkningen mellom de buede kanaler 68 og festemidlene 66 er slik at festemidlene 66 kan fjernes fra kanalene for å tillate fjerning og erstatning- av ett eller flere av krysselementene 42, som eventuelt er blitt skadet under bruk. Skulle det bli nødvendig å erstatte en side-j skinne 38 på grunn av skade, kan alternativt f estemidlené 6'61

li fjernes fra hver krysselementende 62 for å tillate utskiftning av en sideskinne 38. På grunn av samvirkningen mellom de buede kanaler 68 og festemidlene 66 og fjerning av disse , unngår man.skade på de buede kanaler 68, slik at kryss-. elementene 4 2 kan benyttes om igjen, idet nye eller de samme festemidler 66 benyttes for påny å forbinde sideskinnene 138

i med krysselementet 4 2 som benyttes påny under remonteringen.

De motstående flater, hhv. på krysselementenden 62 og den plane flate 60 på sideskinnen 38, trekkes tett mot hverandre ved hjelp av festemidlene 66 i samvirkning med de buede sporpartier 68 for å gi en sikker, fast mekanisk forbindelse mellom krysselementendene og de motstående sideskinner. Et slikt arrangement forhindrer relativ bevegelse j mellom krysselement-endepartiet og sideskinnen, - slik at det j oppnås en sterk forbindelse som gir platerammen stor styrke i bruk og dertil i betydelig grad reduserer nedbøyningenI av | hvert krysselement når det understøtter belastningene av'1 ! den støpte betong, sammenlignet med et arrangement hvor krysselementendene er frie i forhold til sideskinnene. j

Sideskinnen 38 og endekappeskinnene 40 har fremspringi 70 på sin innerflate. Slike fremspring er adskilt fra de ytre flatepartier 72 og 74 på endekappeskinnen 40 og sideskinnen 38 for å gi plass for tykkelsen av platens klednings-materiale 76. I dette tilfelle er.kledningsmaterialet kryssfinér og er plasert mot fremspringene 70, idet overflaten av kryssfinérkledningen 76 er koplanar med de flater som dannes av partiene 72 og 74 på endekappeskinnen og side-i skinnene. Platen 76 er festet til rammefremspringene ved hjelp av festemidler, såsom treskruer 78 som strekker seg gjennom åpninger 80 i fremspringene. Treskruene 78 har en dybde som er mindre enn den kombinerte.tykkelse av frem-J springet 70 og kryssfinéren 76, slik at skruene ikke rager ut gjennom kryssfinérens overflate.

Forskjellige krefter utøves på platen under bruk.j.

Den hovedsakelig kraft virker mot overflaten av kryssfinér-platen 7 6 fordi denne holder på våt betong som støpes mot

I

flaten. Denne kraft mot platen opptas av den rundtgående ramme og krysselementene 42. Krysselementene 42 er forsynt med flenser 80, som utgjør en integrert del med sidene 82 og 84 av krysselementet. Sidene 82 og 84 kon-vergerer mot hverandre og er innbyrdes forbundet ved den minste avstand av en tverrgående vegg 86. Høyden av krysselementet 42 fra undersiden av dets flens 80 til oversiden av tverrveggen 8 6 er slik at det passer inn i åpningen mellom den øvre flate på fremspringet 70 og undersiden 88 i

! I

av boltsporarrangementet 52. Krysselementene 42 har festemidler 90 som er treskruer, og som strekker seg gjennom j åpninger 92 og flensene 80 og er skrudd inn i kryssfinér7kledningen 76. Dette sikrer forholdet mellom krysselemént-flensene 80 og kryssfinérflaten for å oppta belastninger' når platen er i bruk. Kraften mot platen 7 6 søker å skyve krysselementene 42 bort fra fremspringpartiet 70 på den j rundtgående ramme. Dette utsetter festemidlene 66 for i skjærkrefter, hvilket er den mest effektive utnyttelse av

festemidlene når det gjelder å motstå slike krefter. For å bistå festemidlene i å motstå denne kraft, vil veggpartiet | 86, som passer trangt under boltsporarrangementet 52 og er ; i kontakt med undersiden 88, øke krysselementets motstand i mot å bli skjøvet på tvers av sideskinnen. En annen kraft utøves på platerammen, spesielt når platene benyttes i konstruksjoner for støping av hjørner, hvilket forhold er vist på fig. 7. Disse krefter har en tendens til å trekke sideskinnens 38 i retning utad bort fra krysselementendene 62. Slike krefter utsetter festemidlene 78 i sideskinnene 38>, som forbinder flatene 76 med fremspringene 70, for skjær- ; krefter. Imidlertid utøver denne kraft også en direkte i i uttrekningskraft på festemidlene 66. For å kompensere for

dette er ytterligere festemidler 94 ført gjennom åpninger

(ikke vist) i basispartiet av boltsporarrangementet 52 og er skrudd inn i åpninger 9 6 i det tversgående endeveggparti ! 86.. Således er også disse festemidler 94 utsatt for skjær- ! kraft når platen er i bruk, spesielt ved befestigelse til!hjørnearrangementkonstruksjoner. ;

Krysselementene 42 og rammene kan være fremstilt åv i forskjellige metaller, såsom stål som har gode styrke- egenskaper, eller de kan være laget av aluminium- eller j ' magnesiumlegeringer. I det foretrukne utførelseseksempel på fig. 3 er sideskinnene og krysselementene 42 fremstilt av aluminiumlegering, slik at konstruksjonene kan ekstruj-deres. Den trapesoidale form, som defineres delvis av I krysselementprofilen 42, har konvergerende sidevegger 8 2;

og 84 som gir et sterkt, lastunderstøttende element. Fqr-bindelsen mellom de adskilte sidevegger 82, 84 og side- j

i skinnene 38 ved hjelp av festemidlene 66 bedrer motstand<p>n mot torsjon når platen plaseres under belastning og gir ' flens' er 80 som lett k' ■ an festes til platen 76. På under-; IlI siden av flensene .80 kan det være ekstrudert rygger 98 som biter inn i overflaten av platen 76. Formålet med disse<t>

rygger 98 er å forhindre betong som nettopp er blitt støpt

.. i i a renne mn under flensene og samle seg i det indre av j

i krysselementet 42, hvor platen ligger an mot flensene 80.

Fig. 4 viser sammenstillingen av forbindelsesplaten eller støttebjelken 24. Støttebjelkeplaten har edekappe- J skinner 46 med sideskinner 44. Hjørnene av.rammen for r støttebjelken 24 er mekanisk forbundet på lignende måte I som veggplaten på fig.. 3. Mekaniske festemidler, i form av selvgj engende skruer 100, er skrudd gjennom sideskinnen og endekappeskinnen og inn i braketter, vist med brutt linje ved 102. Det sammenstøtende forhold mellom endene av side-' skinnene 44 og undersiden av endekappene 46 er vist på fig.;

4, idet disse er mekanisk festet til hverandre. Kryss- \

elementet 48 i støttebjelkeplaten er mekanisk festet til sideskinnene 44 på samme måte som sideskinnen er festet ) på.fig. 3 til veggforskalingsplaten. Krysselementet 48 ! har på sine konvergerende sidevegger 104 og 106 de krumme j kanalpartier 108 som mekaniske festemidler 110 er skrudd inn i. Dette trekker den plane flate 112 på krysselementet.

48 mot den plane flate 114 på sideskinnen 44. Det sammen- i

passende forhold mellom tverrveggpartiet 116 og undersiden i 118 av boltsporarrangementet 120 er også vist. Ved denne utførelse, i likhet med arrangementet på fig. 3, er kant- i partiene 122 på sideskinnene skåret bort som ved 124, for I å motta bredden av krysselementet 48 ved dets flensekstremi-teter 126. For å sikre flensene 128 til panelet 130, som

i denne utførelse er av kryssfinér, er festemidler i form av

i i treskruer 132 ført gjennom åpninger 134 og flensene 128 og er skrudd inn i kryssfinéren.

For å tilveiebringe samme forhold som for veggfor--skalingsplaten på fig. 3, i tillegg til festemidlene 110j som belastes med skjærkraft, benyttes det festemidler 13 6

som er skrudd inn i .tverrveggen 116 på krysselementet 48/. slik.at de utsettes for skjærspenning mot krefter som tenI - derer til å trekke sideskinnen 44 bort fra krysselementets

I

48'endeparti.

■i

For tilpasning av støttebjelken eller forbindelsesplaten 24 for bruk i kombinasjon med strekkbolter, har platen 130 en åpning 14 0 for å oppta en i dette tilfelle sirkulær strekkbolt. Videre har tverrveggpartiene 116 av krysselementet 48 en åpning, som delvis vist ved 142, for å la strekkbolten som forbinder motstående støttebjelker i veggarrangementet strekke seg gjennom støttebjelken 24 og utenfor denne. Strekkboltplater eller strekkfisker er for- i

bundet med strekkboltene på en måte som er beskrevet i forbindelse med fig. 8, 9 og 11. Ved bruk av denne type forbindelsesplate sammen med veggforskalingsplatene blir det

f i unødvendig å forsyne sideskinnene på platene med spalter, i eller spor for at de skal kunne oppta det vanlige flate, i tynne stangformede forbindelseselement ved skjøtene. Som et resultat av dette får man en lekkasjetett flate mot den utstøpte betong.

For å gi en forbindelse mellom platene, enten det i

dreier seg om veggforskalingsplater eller støttebjelke-

i plater mot andre veggforskalingsplater, benyttes det koblinger av frigjørbar type. Ifølge utførelseseksempelet på fig.!5 benyttes det en klemanordning av sviveltypen, som i en første stilling kan innføres gjennom tilstøtende plateskinner, og som når den svinges til en andre stilling, klemmer side-j skinnene på tilstøtende plater sammen. Denne kobling, som generelt er betegnet med 34 på fig. 5,. innføres gjennom et siags nøkkelhull 3 6 som har en sirkulær sentral åpning ved 144 med utad forløpende vingesporpartier 146. Dette arrangement opptar den sirkulære ende 148 av svivelklemmen 34, som har utadragende tapper 150. Svivelklemmen '34 har en ring-i

i ■<!>formet basisplate 152 som er festet til enden 148. Mellom i

<!>tappene 150 og basisplaten 152 befinner det seg en slags! låseskive 154 som virker på en slik måte at avstanden mellomi

i

dens flate og tappene 150 avtar når klemmen 34 svinges nédad i retning av pilen 156 for å trekke de motstående flaterjav plateskinnene 38, og i dette tilfelle støttebjelkeskinnen 44, sammen. Håndtakspartiet 158 hviler mot flatene av boltspor-j

i arrangementet 52 på veggforskalingsplaten. Dette forhold

er vist tydeligere på fig. 6. Kontakten mellom sideskinnene er generelt betegnet med 160, hvor sideskinnene klemmes sammen av klemanordningen 34. For å gi passende klem- j virkning er begge sideskinner 38 og 44 forsynt med ryggpartier 162 og 164 som står overfor og hviler mot hverandre. Midlere

i i rygger 166 står mot hverandre, men ryggene 166 har mindre |

i høyde.enn ryggene 162 og 164, slik at det blir en liten åpning mellom dem. Dette gjør det mulig for flatene på sideskinnene 38 og 44 å bevege seg noe mot hverandre for å gi en fjærj-virkning når svivelklemmen 34 svinges nedad i retning.av| pilen 156 for å gi sikker klemming av platenes sideskinne-flater. ' !

Alternative former for anordninger for klemming av sideskinnene for tilstøtende plater er generelt vist på ■

fig. 12, hvor flate forbindelsesstenger. benyttes. Et slikt '

arrangement er vanligvis betegnet som et kilearrangement.

i

Fig. 7 viser en hjørneanordning for adskilte veggarrangementer. På sitt ytre veggparti omfatter hjørne-<1>

i anordningen standard plater betegnet med 22 av vanlig konstruksjon med sideskinner 38, som understøtter kryssfinér-kledningsplater 76 i 90° vinkel i forhold til hverandre.:

Ryggene 162 på platene støter mot hverandre for å danne ^det

ytre hjørne av veggen. For å danne det indre hjørne av : veggen benyttes det spesielt utformede sideskinner for hjørneplatene. Hjørneplatene er generelt betegnet med 168

og 170. Hvert panel har en sideskinne 172 som har et utadragende flensparti 174 og et vinkelformet tverrveis for-j j løpende flensparti 176'. Den stumpe vinkel mellom disse !er<1>omtrent 135°. Sideskinnen 172 har på sitt bakre parti et j flensarrangement 180, som når det anbringes overfor det<1>i tilsvarende flensarrangement på den andre sideskinne 182, j

i danner et bol.tsporarrangement. H jørneplatene 168 og 170 kan

være innbyrdes forbundet på forskjellige måter, og siden et indre hjørne dannes, benyttes det fortrinnsvis bolter som vist ved 184. Boltene bevirker at de utadragende flåte-partier 174 på platene kommer i kontakt med hverandre og danner det indre hjørne av veggen som skal støpes. j

For å sikre skjæringen mellom det ytre plater 22,, som danner det ytre.hjørneområde, benyttes det en koblings-plate 186. Koblingsplaten har to skinnepartier 188 og 19i0 som står 90° i forhold til hverandre. Hver skinne har rygger

■ i

192 som hviler mot ryggene 166 på platene 22. Ved skjæringen mellom skinnene 188 og 190 er det anordnet en rygg 194 for å danne en spiss som hviler mot flatene 162 på platene, jskiri-nene 188 og 190 omfatter også sporpartier ved 196 som opptar ryggene 164 på sideskinnene for å holde dem i stilling. For å klemme braketten 186 mot sideskinnene er det anordnet kilespalter 36, som ytterligere omfatter firkantede spalte-partier 198 for å muliggjøre bruk av svivelklemmen 34 på ■ :I i fig. 5 eller et kilearrangement. ^ ;

På fig. 8 er forholdet mellom strekkboltene 18 og ' støttebjelkeplatene 24 vist. Strekkboltene 18. strekker seg

i gjennom åpningene 140 i kryssfinérflåtene 130 på støtte- j bjelkene og gjennom åpninger 142 i krysselementene 48 på | de motstående støttebjelkeplater. Strekkbolten 18 er rund og er på overflaten forsynt med spiralformede rygger 200 !

som danner grove gjenger. Strekkbolten 18 er tilstrekkelig lang til å strekke seg ut forbi boltsporarrangementene 120 i hver støttebjelke, og strekker seg således ut forbi den bakre kant eller bakre flate av veggarrangementet. ;

For å gjøre det mulig å fjerne strekkboltene 18 fra en støpt og herdet betongvegg, benyttes det rørformede innsatser 202 av plast som er plasert mellom motstående plate-partier 130 ved hjelp av innsatsforseglere 204 som har en ringformet flens ved 206 for anlegg mot platepartiene 130. Etter at betongveggen har herdet og støttebjelkeplatene er fjernét fra veggen, kan strekkboltene 18 ganske enkelt i trekkes ut av rørinnsatsene 202. Rørinnsatsforseglerne 204 | kan fjernes fra betongveggen, og de resulterende hull i veg-, gen kan tettes med et egnet materiale for å gi en glatt vegg-flate som pussmateriale kan påføres.

For å samle belastningen fra platene og overføre I den til strekkboltene 18 benyttes det en strekkboltplatej20.<1>Strekkboltplaten har en åpning 208 gjennom hvilken strekkbolten 18 strekker seg. Åpningen 208 er forsynt med lager-materiale 210 som er klemt på plass for å gi en lagerflate som den koniske lagerflate 212 kan hvile mot når en vingemutter 214 med vingepartier 216, som er skrudd inn på J strekkbolten 18, trekkes til mot platen. For å lette dennej tiltrekking og kontakt mellom vingemutteren 214 og strekkbolten 18, har vingemutteren et innvendig grovt gjengeparti i 218 som samvirker med de grove gjenger 200 på strekkbolten. Strekkboltplaten har et indre overflateparti ved 220 soi<n>hviler mot ytterflaten 222 av sideskinnene. Platene 222, ligger alle i samme plan på grunn av den samme bredde avj sideskinnene i støttebjelkene og veggplatene. For å opp-fange og derved fastholde platenes sideskinner mot sideveis bevegelse i forhold til platekantenes lengderetning, er | strekkboltplatene forsynt med rygger eller flenser 224 som strekker seg fra flaten 220 og støter mot kantene 226 i ,i boltsporarrangementet 52 i veggf orskalingsplatene. Når 1 j. platene er under belastning, vil således de utadragende ' rygger 224, idet de fanger kantene 226 på platene som er, festet til begge sider av støttebjelken, forhindre separa- j sjon av disse kanter når belastningen fra nystøpt betong opptrer.

På fig. 9 er sammenpasningen mellom strekkboltplaten , og platekantene vist tydeligere. Platenssideskinner 38 er vist forbundet med støttebjelkeplatens sideskinner 44. Boltsporarrangementene 120 på støttebjelkene fastholdes mot boltsporene 52 av fremspringene 228 i kontakt med flatene j 230. Ved å trekke til vingemutteren 214 på strekkbolten 18 og med en tilsvarende vingemutter 214 trukket til mot strekkboltplaten benyttet på den motstående støttebjelke, vil innerflaten 220 hvile an mot de bakre flatepartier 222 på skinnene. Med boltsporarrangementet 12 0 på støtte- j bjelkene og boltsporarrangementet 52 på platene, fastholdt av fremspringene 228 og 224, holdes de tilstøtende skinner med partiene 162 og 164 fast mot hverandre og forhindres i å sprike, spesielt mellom ryggene 164.

Som det vil ses av fig. 9, etter fjerning av strekkboltplatene 20 etter at betongen har størknet, kan platene

i

22 fjernes fra støttebjelkene 24 fordi ryggene 162 og 164

på sideskinnene kun hviler mot hverandre. Dette er spesielt

i nyttig i situasjoner hvor det kan være ønskelig å fjerne j en plate fra veggen mens støttebjelkene fremdeles forblir mot veggen, som kan være understøttet av andre vinkelstag

(ikke vist). Således kan platene fjernes fra den størkneidevegg uavhengig av støttebjelkene. Denne fremgangsmåte kan også være nyttig i situasjoner hvor det er ønskelig å tilveie-■ ' 'i bringe et understøttelsesarrangement for støping av betong- j dekker. Jekkstolper eller oppskoringsstolper kan være i j kontakt med støttebjelkene. Etter at det støpte gulv har størknet, kan platene fjernes fra støttebjelkene,.mens støtte-i bjelkene med jekkstolpene blir stående for å understøtte |<:>det støpte betongdekke under herdingen.

Forskjellige kombinasjoner av plater og støttebjelker; kan benyttes ved dannelse av et veggarrangement. På fig'., 10; benyttes støttebjelker 24 ved annenhver forbindelse mellom veggforskalingsplater 22. Således er et par tilstøtende veggforskalingsplater forbundet ved 234 ved bruk av sving-klemmer av den type som er vist på fig. 5. Ved sideskinnene for platene 22, motsatt skjøten 234, er støttebjelker 24 innsatt i veggarrangmentet og forbundet på passende måte med platene 22. Strekkbolter 28 er anordnet i støttebjelkene i to nivåer, ett ved det-øvre nivå ved 18a og det andre ved et lavere nivå ved 18b. Da alle plater har samme tykkelse vil den bakre flate av platearrangementet 222, slik det er an-. gitt i forbindelse med fig. 9, muliggjøre bruk av strekkfisker eller lastoppsamlende elementer 236. Disse strekkfisker, som strekkboltene strekker seg gjennom, er forbundet med strekkboltene på de respektive nivåer ved hjelp av plater 238 og vingemuttere, såsom 214. Platene 238 er forskjellige fra strekkboltplatene 20 fordi de må samvirke med utvendi'ge'

1 partier av strekkfiskene 236 på den viste måte. Boltsporene . i plateskinnene muliggjør forbindelse for plater som ligger mellom strekkboltene til strekkfiskene for å gi et forsterket, rett moduloppbygget veggforskalingssystem. i I arrangementet på fig. 10 benyttes det et betydelig

mindre antall strekkbolter. Hvor støttebjelker tidligere ble benyttet, ble strekkboltene plasert ved hver støtte-, bjelke, og platene hadde en normal senteravstand på omtrent 60 cm. Ved arrangementet på fig. 10 er strekkboltene plasert med en senteravstand på 120 cm, slik at halvparten av strekkboltene pr. lengde-enhet av støpt vegg er eliminert. Dette reduserer derfor antall hull i den størknede betong som må lappes etter at platene er fjernet. Dette arrangement gir også større fleksibilitet ved støping av veggen siden mindre plater kan forbindes med hverandre for å ! danne vegger med uvanlig lengde.. De innbyrdes forbundne mindre plater anordnet mellom adskilte støttebjelker, i understøttes av strekkfiskene 236. j

Et ytterligere alternativ til arrangementet på fig. 10 er det som er vist. på fig.. 11, hvor forholdet mellom! | strekkfiskene 236 og den bakre flate 222 på veggforskalings-j-arrangementet er vist. Strekkboltene 18 strekker seg gjennom støttebjelkene 24, mens en midlere støttebjelke 24 som er forbundet med plater 22 ikke har en strekkbolt derigjennorrU. På grunn av den plane bakre flate som dannes på grunn av j den jevne tykkelse av skinnene i de forskjellige plater,, ■ vil strekkfiskene 23 6 være i kontakt med alle de bakre j plateskinnekanter for å understøtte den midlere støtte- : j bjelke 24 og de forbundne plater 22 for å gi et arrangement, som har et redusert antall strekkbolter for en gitt vegg-lengde........

Bruk av støttebjelker i kombinasjon med plater til- 1 later bruk av sterkere strekkbolter med større avstand i j veggen. Imidlertid må systemet settes sammen av individu-

i eller lettvektsplater som lett kan bæres av en arbeider.' I

<!>i Således gir strekkfiskene i kombinasjon med støttebjelkene ] en stor fordel på arbeidsplassen fordi forskjellige former ; for veggarrangementer kan lages, hvilke lett kan demonteres! så snart veggen er støpt,.idet de enkelte komponenter av j veggarrangementet lett kan bæres og et minimalt antall ! strekkbolter benyttes i veggarrangementene.

Et alternativt veggarrangement er vist på fig. 12, i hvilket er innrettet for bruk med strekkforbindelser i form; av flate plater ved platesk jøtene . Betongf orskalingskon-<!.>

struksjonen omfatter motstående veggarrangementer 240 og<1>

24 2. De motstående veggarrangementer er innbyrdes forbundet' ved hjelp av flate strekkplater 244 som passer inn i spor 24j6 anordnet i det motstående sideskinner. Ikke alle strekkor- i ganene er vist. Imidlertid er arrangementet slik at strekk-' organene 244 kan forbindes med forskalingsplatenes side-:! i ■ skinner ved hjelp av et kilearrangement som vist ved 2481Opp til seks strekkorganer pr. plateskjøt kan benyttes ij et veggarrangement som på fig. 12, avhengig av de krefter

■■.I!

som utvikles i forskalingskonstruksjonen når den fuktige, betong utstøpesi denne for støping av en vegg som angitt j ved 2 50. Hvert veggarrangement er utformet av motstående veggforskalingsplater 252. Hver motstående veggforskalings-plate har.sideskinner 254 med forbindende endekappeskinner 256 som er mekanisk festet til sideskinnene slik at det dannes en rundtgående plateramme. En flerhet krysselementer!mellom endekappene er anordnet som ved 258. En variasjon av krysselementet 258 er vist ved 260, noe som er vist i| større detalj på fig. 13. Krysselementene 258 og 260 er- j mekanisk festet til sideskinnene 254 av de tidligere angitte årsaker for å danne en plate som lett kan demonteres på arbeidsplassen for utskiftning av skadede komponenter i platerammeverket. Med et platearrangement som på fig. 12, hvor hver plate er forbundet med en tilstøtende plate ved hjelp av et kilearrangement 248, fordres strekkorganer ved hver plateskjøt. På fig. 12 er kun noen av strekkorganene vist, og det vil forståt, som tidligere nevnt, at strekkorganer er anordnet ved hver plateskjøt, idet antallet av-henger av den type vegg som skal støpes..

Fig. 13 viser et alternativt arrangement for sideskinnene oq krysselementene. I denne utførelse har platen 252 sideskinner 254 med samme tverrsnitt som endekappene,256.

■ Da sideskinnen og endekappeskinnen har identiske tverrsnitt,' kan en skråttskåret skjøt dannes for å forbinde hjørnene; i av endekappeskinnene med sideskinnene. For å muliggjøre ■ i i en ;<!>■ mekanisk festet forbindelse, kan vinkelbraketter 262 benyttes sammen med selvgjengende skruer 264 som strekker seg gjennom åpninger 266, hvilke skrus inn i åpninger 268 av passende |

i i størrelse i hjørnebrakettene 262. Sideskinnen og endeskinnen

har en innvendig flens 270 som danner en understøttelse som en kryssfinérkledning 272 kan festes til. Slik befes-tigelsé kan skje ved hjelp av treskruer, som strekker seg<i>gjennom åpninger i flensene 27 0 og er skrudd inn i treplaten 272 på samme måte som i systemet vist på fig. 3. Sideskinnen og endekappeskinnene er på ytterflatene forsynt med rygger 274, 276 og 278. Disse rygger støter mot hverandre på sxde-j skinnene når tilstøtende plater forbindes på den måte som er vist på fig. 12. For å skape slik forbindelse mellom! sideskinnene benyttes et kryssformet spor 280. Sporet 280 har sideveis forløpende, firkantede spor 282 som strekkeir seg utad fra det sirkulære sentrale parti 284. Disse firkantede spor opptar et standard kilearrangement for dannelse av plateforbindelsen. Dertil er det utformet på tvers foir-1 løpende spor 28 6 som er utformet for å motta den type svivel-klemme som er vist på fig. 5.

i Når det gjelder krysselementene benyttet for å under-støtte kryssfinerplatene 272 mellom sideskinnene og endei - Ii kappeskinnene, er det vist to forskjellige ekstruderte i i profiler 258 og 260. Krysselementet 258 er en ekstrudert i aluminiumprofil som har konvergerende sidevegger 288 og 290. De konvergerende sidevegger er innbyrdes forbundet hvor avstanden er minst ved hjelp av en tverrvegg 292. Når det

gjelder veggene og flensene 294 er denne profil lik profilen til krysselementet på fig. 3. Over tverrveggen 29 2 er det anordnet langsgående fremspring 296 som står mot hverandre for å danne en åpning mellom kantene 298 for således å danne et boltsporarrangement, som beskrevet i forbindelse med arrangementet på fig. 3. På innerflaten av krysseie- i

ri' mentet 258 er det anordnet to buede kanaler 300. Disse : i buede kanaler er utformet for å oppta og samvirke med mekaniske festemidler i form av selvgjengende skruer 302 som strekker seg gjennom åpninger 304 i sideskinnen 274 for å trekke de plane kanter ved 306 på krysselementets endeparti j' generelt betegnet med 308, mot den plane innvendige flate 310 på sideskinnene 274 -for å gi en fast forbindelse. Et parti av enden av krysselementet er forsynt med hakk ved 312 for å passe inn under fremspringspartiet 314 på side-

i skinnen, slik at kanten 316 som således dannes, hviler mot !

skjæringen 318 mellom benet 314 og innerflaten 310 på sideskinnen. Basisen av endepartiet 3 08 er forsynt med hakk ved 320 for å overlappe fremspringet 270 på sideskinnen, slik at krysselementet 258 med sitt endeparti 308 opptas trangt j mellom fremspringet 270 og hjørnepartiet 318. Dette bedrer understøttelsen av krysselementet mot krefter som virker!på flaten 272 av kryssfinerplaten. For å fullføre f orbindelsenj mellom krysselementet og sideskinnen er et festemiddel i form av en selvgjengende skrue ført gjennom åpningen 322; | ■ ' i hvilken forbinder flensen 294 med sideskinnen. Disse feste-1 midler utsettes således for skjærkraft når krefter skyver j sideskinnen utad bort fra krysselementets ende 308. '

Et alternativt tverrsnitt for krysselementet er vist.!

i ved 260, hvilket hovedsakelig har form av I-bjelke og består.j av et massivt aluminiumprofil. Endepartiet 324 er innrettet:

til å passe inn mellom fremspringet 270 og skjæringen 318 i på lignende måte som for krysselementet 25.8. Profilet har i på det midlere stegparti to fortykkede områder 3 26. Enden av de fortykkede områder er forsynt med borede hull 328 for i opptagelse av selvgjengende skruer 330, som trekker de plane; endepartier 324 på krysselementet 226 fast mot innerflaten 310 av sideskinnen 254. Enden av krysselementet er ved hjelp av hull eller boringer 328 innenfor endepartiene 324 innrettet til samvirkning med selvgj engende skruer for å gi en mekanisk forbindelse, idet festemidlene kan fjerne fra boringene uten å skade disse, slik at krysselementene kan brukes om igjen. For å fullføre forbindelsen mellom kryssfinerplaten .272 og platerammeverket, f øres treskruer 332 gjennom åpninger 334 i flensene 294 på krysselementet 258 og åpninger 336 i krysselementet 260. Åpningene 334 og 336 er anordnet langs i elementene for å lette befestigelse av platen til krysseie-mentene på flere steder.

For å gi plass for strekkorganer er sideskinnen 254 forsynt med spor 246 ved fjerning eller fresing. av ryggene 274, 276 og 278 på den viste måte. Koblingsåpninger 280 ;er i anordnet i sporområdet 246, slik at tilsvarende hull 338 :i strekkorganet, som vist på.fig. 12, er innrettet med åpningen 280 for å tillate bruk av en svivelkobling eller standard kilekoblinger for å feste strekkorganene til sideskinnene..

Systemet på fig. 12 kan modifiseres til å innbefatte, bruk av støttebjelker, som på fig. 1, hvor skinnetverrsnittet på fig. 13 benyttes. På fig. 14 er ryggen 278 på side-'! skinnen 254 av platen 252 -fjernet fra profilet hvor gjeni-værende rygger 274 og 276 er anordnet. Skinnen 338 av j støttebjelkeplaten 380 har et fremspring 342 som kledningen 344 kan festes til på samme måte som platen 272 er festet til fremspringet. 270 på skinnen 254. Støttebjelkeskinnen, 338 omfatter en rygg 346 som hviler mot ryggen 274 og har også en rygg 348 som hviler mot ryggen 276 på skinnen 254. Skinnen 338 har spesielle forholdsregler for overlapping j av et parti av skinnen 254 på innsiden av deres tilstøtende flater for å hjelpe til med å holde skinnen på panelet mot den støpte betong. Dette oppnås i skinnen 338 ved å 'anordnéj et fremspring ved 350 som overlapper ryggen 276. Dette ! arrangement overfører belastning fra platene direkte til! støtteskinnen 338, som i sin tur understøttes av en strekkboltplate på den tidligere beskrevne måte. På den bakre' ; kant av støttebjelkeskinnen 338 kan det være anordnet eti ' boltsporarrangement 352.

Overlappingen av dé indre seksjoner av sideskinnene | på støttebjelken og platen, som vist på fig. 14, gir også

i et arrangement som i betydelig grad reduserer skjærkreftene i som utøves på krysselementene forbundet med platekledningen.

Bruk av krysselementer, eller forsterkende elementer,

i platerammeverket, hvilke krysselementer har en trapesoidal form i tverrsnitt, øker i betydelig grad den totale strukturelle styrke av platen. De konvergerende ben av krysselementet, som er festet til platekledningen, reduserer t den effektive spennvidde mellom platens understøttede områder.

Den mekaniske forbindelse mellom krysselementenes ender og- sideskinnene vil på grunn av de plane ender som'krysselementet danner og sideskinnens indre, muliggjøre en meget'enkel fast forbindelse hvor platene støter mot hverandre og trekkes sammen ved bruk av egnede mekaniske festemidler. Slike mekaniske festemidler tillater fjerning og erstatning av individuelle krysselementer uten at det er j nødvendig å demontere hele rammen, og de tillater dessuten supplering eller fjerning av krysselementer uten at side-j skinnene må løsnes. Dette muliggjøres ved å fjerne platekledningen på rammen, noe som gjør det mulig å fjerne krysselementene fra sideskinnene og innføre en annen, skulle en krysskinne eller et krysselement bli skadet..

Sideskinnene kan modifiseres slik at i de områder ' hvor åpninger er anordnet for mekaniske festemidler som skåli strekke seg gjennom sideskinnene og skrus inn i buede kanaler i det indre av krysselementene, kan det anordnes i et forsenket arrangement slik at festemidlenes hoder går i ett 1 J med overflaten av sideskinnen. Dette arrangement letter; fjerning av betong som måtte ha funnet seg vei mellom i j platens skjøter og har størknet. Et fordelaktig aspekt ved at festemidlene er festet

■innvendig i krysselementene, er at krysselementene oppviser J rene skråflater for således å forhindre oppsamling av betongj på flatene. Dersom betong skulle størkne på flatene, kan den lett meisles bort med en hammer og meisel for således å opprettholde forskalingsplatens lette vekt.

For å nyttiggjøre seg fordelene ved den foreliggende ' oppfinnelse i den mekaniske forbindelse mellom rkyssele-i mentets ender til platerammens omkrets og understøttelse av plater, kan andre tverrsnitt for krysselementene og andre mekaniske forbindelser benyttes, som vist i de forskjellige utførelses som er illustrert på fig. 15 - 25. Kun partielle snitt av plateinnretningene er vist for generelt å demonstrere plaseringen av sideskinnen og den måte hvormed de forskjellige seksjoner av krysselementene har sine endepartier forbundet med innerflaten av den respektive sideskinne. På fig. 15 er det således vist at det til den indre flate på en sideskinne 354 er festet et krysselement 356 som har hoved- I sakelig U-formet tverrsnitt med motstående sidevegger 358 og 360 og et tverrveggparti 362. Ved basisen av veggene 358

og 360 er det anordnet utadvendte flenser 364. For å forbinde endepartiet 366 på krysselementet, som vist på fig. 15 og 16, er L-formede vinkelbraketter 368 først festet til. sideveggene 358 og 360 ved hjelp av selvgjengende skruer 370 som strekker seg gjennom åpninger i platene inn i det indre rom i kryss-j elementet 356. Med vinkelbrakettenefestet til enden 366

av krysselementet blir brakettene så festet til innerflaten av sideskinnen 354 ved hjelp av ytterligere mekaniske feste-i midler 372. De strekker seg fra innerflaten av sideskinnen 354 og gjennom brakettene, idet brakettene er forsynt med passende åpninger for opptagelse av de selvgjengende skruer 372. Ved stramming av de selvgjengende skruer 372 blir ender partiet 366 på krysselementet trukket til anlegg mot sidé-skinnen.. Samvirkningen mellom festemidlene og brakettene er slik at festemidlene kan fjerne uten å ødelegge åpningene i brakettene, slik at krysselementene kan benyttes om igjen.

På fig. 17 er det vist et arrangement hvor et ende- i parti av krysselementet 376 er festet til sideskinnen 374 ! ved hjelp av en plate 378 som er sveiset til endepartiet! 380 av krysselementet i områdene 382. Tverrsnittet av krysselementet 376 danner tildels en trapesoidal form som harj konvergerende sidevegger 384 og 386 og en tversgående for- j bindende vegg 388. Ved basisen av sideveggene 382 og 384 er det utadvendte flenser 390 som tjener samme formål som flensene på krysselementene på fig. 3. Platen er festet i til-, sideskinnen ved bruk av mekaniske festemidler i form av ■ ! selvgjengende skruer 392.. Kryssélementene kan således fjernes fra sideskinnen ved å fjerne de selvgjengende skruer 392.

En alternativ form for tverrsnitt av krysselementet

er vist på fig. 18 og 19. På fig. 19 vil det kunne ses at krysselementet 394 er noe trekantet av form og har side-i vegger 396 og 398 med utadvendte flenser 400 , til hvilke \

en kryssfinérkledning er festet. Innvendig i krysselementet 394 befinner det seg tre buede kanaler 402 som opptar selvgjengende skruer 404, som benyttes for å forbinde en plate 406 med enden av krysselementet 394. For å gi en mekanisk forbindelse mellom krysselementet og sideskinnen 408 er det benyttet nagler 410. Skulle det bli nødvendig å erstatte et skadet krysselement eller en sideskinne, blir naglene 1

410 ganske enkelt klippet av uten å skade platen 406. Skal det spesielle krysselement benyttes om igjen, kan nye nagler, anordnes for å trekke platen 406 mot sideskinnen for å danne! en fast forbindelse mellom krysselementet og sideskinnen;.

Fig. 20 viser et arrangement hvor partier er dannet som en integrert del av krysselementet og samvirker med i 1 i

1 festemidler som benyttes i en mekanisk forbindelse mellom

i enden av et krysselement og sideskinnen. Krysselementet;

412 har sidevegger 414 og 416 og en tverrvegg 418. Utadj-rettede flenser 420 er anordnet ved bunnen av hver sidevegg 414 og 416. Endepartiet av krysselementet 412 er freset!

slik at det oppstår labber 422 og 424, som er forlengelser

av flensene 420, og en labb 426 som er en forlengelse av;

tverrveggen 418. Disse labber bøyes på den måte som er vist' på fig. 20, eller de kan forsterkes ved hjelp av hjørnestøtter. Nagler 428 strekker seg gjennom sideskinnen 430 og gjennom åpninger 432 i labbene for å gi en sikker forbindelse mellom krysselementets ende 412 og sideskinnen. Som i utførelses- i eksempelet på fig. 18 kan naglene fjernes dersom det er. j j nødvendig med delvis eller fullstendig demontering av rammen.

En annen bruk av nagler er vist på fig. 21, hvor i krysselementet har et tverrsnitt i likhet med det som er' vis.t på fig. 15. Krysselementet 432 er festet .til sideskinnen 434 ved bruk av en U-formet brakett 436 som er naglet ved j 438 til sidene av det U-formede element 432. Basispartiet j 440 på braketten 436 er naglet ved 442 til sideskinnen for å komplettere forbindelsen mellom komponentene. Når det er ;

ønskelig å demontere eller fjerne ét krysselement 432 fra sideskinnen 434, kan naglene 442 fjernes og sideskinnen eller krysselementet utskiftes.

Et alternativ til bruk av en brakett ved befestigelse av krysselementet til en sideskinne er vist på fig. 23 og 24. Til sideskinnen 444 i platerammen er det festet et endeparti 446 av krysselementet 448 ved bruk av en U-formet brakett 450. Den U-formede brakett strekker seg gjennom spor 4 52 og 4 54 i sideskinnen og er med sin basis 456 naglet til sideskinnen 444 ved hjelp av nagler 458. Krysselementet 448 er på innsiden forsynt med ekstruderte, adskilte rygger 4 60 og 4 62 som : glidbart opptar de utadragende ben på det U-formede element 4 52. Benene 4 64 er naglet til innerveggene eller sideveggene

466 og 468 av krysselementet ved hjelp av nagler 470. j i Fjerning av krysselementet 448 fra sideskinnene utføres ved å klippe av naglene.

Arrangementet på fig. 22 tilveiebringer en lignende forbindelse som den på fig. 23 og 24, hvor de adskilte ben 472 og 474 er sveiset ved 476 og 478 til sideskinnen 48Oj. Krysselementet 482 har samme form som krysselementet på j j fig. 23, hvor de utadragende benpartier 472 og 474 er nagilet ved hjelp av nagler 484 til sideveggene 486 og 488 av delt kanalformede krysselement 482. I

Det gjenværende alternativ for den mekaniske for-; I<i>j bindelse av krysselementet til platens sideskinne er vis,t j på fig. 25. Krysselementet 490 har sidevegger 492 og 49^4 med en forbindende tverrvegg 4 96 med en ovenfor denne anordnet boltsporarrangement 498. Ved basisen av sideveggene 49-2ji og 494 er det anordnet flenspartier 500. Et sperrehake-j element 502 har. et hodeparti 504 for anlegg mot skinneflaten, mens dets nedadragende plateparti er festet til undersiden av tverrveggen 496 ved hjelp av selvgjengende skruer 506j. Arrangementet er forsynt med et utf reset parti i ryggen |5 0 8

på sideskinnen 510 for å gi plass for hodepartiet 504 av, I sperrehaken. Sperrehaken føres gjennom en spalte 512 i ! skinnens sidevegg. Krysselementet overlapper sperrehak■ eIn med sitt tverrparti og er festet til denne med de selv- ; gjengende skruer 506. Demontering av forbindelsen kan skje ved å fjerne de selvgjengende skruer 506 dersom det skulle være ønskelig å fjerne krysselementet 490.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt

et platerammeverk som har mekanisk forbundne komponenter. Den' mekaniske forbindelse mellom komponentene muliggjør

frakt av rammen i demontert tilstand og montering på et

annet sted, såsom en arbeidsplass eller hos en regional forhandler. Platekledningen kan påføres det monterte rammeverk på arbeidsstedet eller av forhandleren for således ;å redusere fraktomkostningene for rammeverket. For å gi de

i forønskede tverrsnitt for mekanisk forbindelse og en lett-vekts plate, kan komponentene være laget av ekstrudert aluminium- eller magnesiumlegering. Festemidler av den | type som er beskrevet i forbindelse med fig. 3 og som samvirker med passende anordninger pa krysselementene, gir sikker I \ i mekanisk forbindelse mellom krysselementenes ender og.rammens sideskinner. Ved å anordne forbindelsen innvendig i kryss-: elementene, beskyttes festemidlene, og man unngår korrosjon og binding av festemidlene i forbindelsespartiene på kryss-

elementene. Dertil vil den innvendige plasering av for-bindelsene forhindre ansamling av betong på elementene. Når det gjelder måten som platene benyttes på i veggarrangementene, er det vist forskjellige aspekter hvor støtte-bjelker med fordel kan benyttes i kombinasjon med veggforskalingsplater for å gi større fleksibilitet i forskalings-arrangementer og i betydelig grad redusere antall strekkr i bolter som er nødvendig for å opprettholde de adskilte vegg-| arrangementer i en betongforskalingskonstruksjon. Ved

■ . i j passende ytre utformning av sideskinnene i støttebjelkene' ' og platene kan det tilveiebringes et arrangement som mulig-i . i gjør fjerning av platen fra støttebjelkene etter at beton' gen'i

har størknet. Andre situasjoner involverer støping av gulv hvor jekkstolper eller understøttelsesrammer kan plaseres under dragere som platene, plaseres på. Når gulvet har i[størknet, kan platene fjernes fra det størknede gulv mens J understøttelsesstolpene benyttes til å understøtte gulvet j inntil betongen har herdet. i !

i

Claims (1)

1. . : 1 i

   1. Plateramme for bruk i betongforskalingskonstruksjonery omfattende adskilte, parallelle sideskinner med forbindende

   parallelle endekappeskinner og adskilte krysselementer av j lik lengde mellom endekappeskinnene, hvilke endekappeskinner! og krysselementer er mekanisk festet, til sideskinnene, i karakterisert ved at hvert krysselements ender ; parti har midler for samvirkning med mekaniske festemidler som benyttes for fast befestigelse av sideskinnene til nevnte krysselementers endepartier, idet samvirkningen mellom feste} midlene og de med disse samvirkende midler er slik .at de mekaniske festemidler er fjernbare fra de med festemidlene

   <.> ' samvirkende midler på hvert krysselements endeparti, uterii skade på de med festemidlene samvirkende midler.

   2. Plateramme ifølge krav 1, karakterisert

   ! i ved at nevnte midler for samvirkning med festemidlene er.' mekanisk forbundet med sideskinnen for å feste krysselementets endeparti til sideskinnen..

   3. Plateramme ifølge krav 2, karakterisert ved at midlene for samvirkning med festemidlene er en plateinnretning, hvilken plateinnretning er mekanisk festet til sideskinnen.

   4. Plateramme ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte mekaniske befestigelse av endekappeskinnene^

   i og krysselementskinnene til sideskinnene tillater utskiftning av enhver rammekomponent, idet samvirkningen mellom de mekaniske festemidler og.deres samvirkende midler er slik at' den tillater fjerning av de mekaniske festemidler for ut- <1> skiftning av en sideskinne og påfølgende remontering ved ! j bruk av mekaniske festemidler med de samme samvirkende midler på krysselementer som benyttes om igjen.

   '■'il 5. Plateramme ifølge krav 1, karakterisert ved at krysselementenden har veggpartier hvis innerflater definerer et rom innenfor krysselementets ende, idet midlene^ som samvirker med festemidlene befinner seg på nevnte inner-j . flater. j

   i i

   ! i

   . 6 .. Plateramme ifølge krav 1, karakterisert ]

   ved at krysselementet er et element av ekstrudert aluminium-

   ■ legering som er innrettet til å være lastbærende, og somi har veggpartier hvis innerflater danner et rom, idet j j midlene som samvirker med festemidlene er utformet som en integrert del av i det minste én av innerflatene av nevnte i' veggpartier. i

   .i i l 7. Plateramme ifølge krav 6, karakterisert | ved at hvert, av krysselementene omfatter sidevegger og en forbindende tverrvegg, at de med festemidlene samvirkende midler er anordnet på i det minste én av og langs lengden av innerflatene av nevnte veggpartier, og at sideskinnen ligger an mot enden av krysselementet med mekaniske festemidler som strekker seg.gjennom sideskinnen og samvirker med festemidlenes samvirkende midler for å feste sideskinnen til den tilsvarende ende av krysselementet.

   8. Plateramme ifølge krav 6 eller 7, karakterisert , ved at de med festemidlene samvirkende midler har form av en buet kanal som'de mekaniske festemidler i form av selvgjengende skruer er skrudd inn i for å feste sideskinnen til krysselementet.

   9. Plateramme ifølge et hvilket som helst av kravene 6-8, karakterisert ved at det foreligger to sett mekaniske festemidler som benyttes til å feste' i hvert krysselements endeparti til den tilsvarende sideskinne, at det første sett mekaniske festemidler er belastet med skjærkraft på grunn av den kraft som utøves i retning parallelt med siden av sideskinnen, og at i det minste ett ytterligere mekanisk festemiddel. belastes med skjærkraft av en kraft som utøves i en retning perpendikulært på sideni ' av sideskinnen og utad bort fra krysselementets endeparti.

   10. Plateramme ifølge et hvilket som helst av kravenej 6-9, karakterisert ved at krysselémentét har konvergerende sidevegger og en tverrvegg ved den minste avstand mellom sideveggene, at sideveggene har midler langs lengden for understøttelse av en kant av en platekledning som er festet til rammen, og at krysselementet festet tii sideskinnen tilveiebringer en lastbærende flate som er hovedsakelig koplanar med understøttelsesmidlene for en festet kledning.

   11. Plateramme ifølge et hvilket som helst av kravene 6-10, karakterisert ved at krysselementet har en utadrettet flens langs hver sideveggkant, hvilke i flenser på hvert krysselement er hovedsakelig koplanaré med sideveggens understøttelsesmidler.

   12. Plateramme ifølge et hvilket som helst av kravenej 6-11, karakterisert ved at ■ si. deskinnen] r harij midler for anlegg mot et tversgående sammenpassende parti av krysselementets ende, hvilke anleggsmidler er mekanisk festet til det sammenpassende tversgående parti på kryssf i elementet. , . ■

   ! i 13. Plateramme ifølge et hvilket som helst av kravene' ! i 6-12, karakterisert ved at de bakre kanter

   I ! ■ av platen er innrettet til i sammensatt form å tilveiebringe en forskalingskonstruksjon bestående av en flerhet innbyrdes forbundne plater med motstående adskilte utragende partier som danner tilsvarende langstrakte spor, idet festemidler er innsatt i sporene og er innrettet til å hvile mot de [ . motstående utragende partier for å tillate mekanisk be- j festigelse av elementer til de bakre kanter av skinnene.i ] [I

   14. Plateramme ifølge et hvilket som helst av de foref -' gående krav, karakterisert ved at sideskin- j nene, krysselementene og endekappeskinnene er laget av j aluminium- eller magnesiumlegering.[