NO783530L - Magnetplatekassett. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en magnetplatekassett omfat te-ende et hus, en magnetplate med en sentral åpning, et magnethode og et nav for rotasjon av magnetplaten.

En tynn, fleksibel magnetplate som er roterbart anordnet i et beskyttende hus eller en kassett er tidligere kjent fra U.S.-patentskrift nr. 3.668.658. Huset består av vinyl av vesentlig større tykkelse enn platen men er likevel noe fleksibel. Huset slutter tett om platen som er roterbar i huset. En porøs avstryker er anordnet mellom platen og husets innervegg slik at når platen'roterer i berøring med avstrykeren, vil denne holde plateoverflaten ren og samtidig virke som et antistatisk element.

En slik magnetplatekassett anvendes i en skivean-ordning f. eks. av den art som' er kjent fra U. S.-patentskrift nr. 3.-846.836. Platen som har en sentral åpning er festet for rotasjon ved hjelp av en konisk spennhylse som forskyves gjennom åpningen, i platen inn i et nav på sådan måte at platen festes mellom den koniske hylse og navet. En slik konisk spennhylse kan ikke sentrere platen, svært nøyaktig, men den er tilstrekkelig nøyaktig for at platen kan ha ca. 1,88 magnetspor pr.- millimeter. Platen er forholdsvis stor med en diameter på 200 mm.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en forbedret magnetplatekassett som er konstruert slik at platen har mulighet for å utføre en selvsentrerende funksjon i forhold til navet. Videre er hensikten med oppfinnelsen å tilveiebringe en forbedret magnetplate som er forsynt med en sentral ikke rund åpning for løst å oppta en rund navdel og som har en ytterligere åpning på den ene side av den sentrale åpning for å oppta en drivtapp, idet den ikke runde åpning har en slik form at drivvirkningen fra tappen forårsaker at platen sentrerer seg selv på navdelen. Videre er det en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe en modi-fikasjon av den sel-vsentrerende magnetplatekassett hvor navdelen ikke er rund, men derimot er den sentrale åpning i platen for å oppta navdelen rund.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret magnetplatekassett hvor platen er'løst anordnet i kassetten med en svingbar dør i det ene hjørnet av kassetten for lukking av en tilgangsåpning i kassetten gjennom hvilket ett eller flere magnethoder kan føres inn. Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret navdel for montering og drift av den fleksible plate i kassetten, idet platen har en ikke rund åpning gjennom hvilkeen navdelen strekker seg, og navdelen har en drivtapp som strekker seg løst gjennom en annen åpning i den fleksible plate for sentrering av platen i forhold til navdelen.

Fortrinnsvis omfatter oppfinnelsen en fleksibel magnetplate med en sentral pilformet åpning og en drivåpning som befinner seg på en radius som strekker seg 90° i forhold til en radius som strekker seg gjennom pilens spiss, en robust kassett som løst omslutter, den fleksible plate og navdelen på hvilken den fleksible plate er montert. Navet omfatter en rund navdel som strekker seg gjennom^ den pil^formede åpning i platen og-har videre en drivtapp som løst strekker seg gjennom drivåpningen i platen slik at når driv-pinnen driver skiven, vil den koniske del av den sentrale åpning tjene til sentrering av platen i forhold til navet.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvsning til tegningene. Fig. 1 viser i perspektiv en magnetplatekassett ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser i grunnriss et utsnitt av kassetten på fig. 1. Fig. 3 viser et grunnriss av kassetten hvor den øvre del langs linjen 3.-3 på fig. 1 er fjernet. Fig. 4 viser et snitt langs linjen 4^4 på fig. 1. Fig. 5 viser et snitt langs linjen 5_5 på fig. 3. Fig. 6 viser et snitt langs linjen 6-6 på fig. 3 med overdelen og underdelen av kassetten sammensatt. Fig. 7 viser et snitt langs linjen 7-7 på fig. 3

med begge halvdeler av kassetten satt sammen.

Fig. 8 viser et snitt langs linjen 8-8 på fig. 3

hvor begge kassetthalvdeler er satt sammen.

Fig. 9 viser et snitt langs linjen 9~9på fig. 3

hvor begge kassetthalvdeler er satt sammen. g

Fig. 10 viser et aksialt snitt gjennom navet og <åéts

drivdeler.

Fig.' 11 viser i større målestokk den sentrale del av navet sett'ovenfra langs linjen 11-11 på fig. 10,

■ Fig. 12 viser delene på fig. 10 i inngrep med hverandre .

Fig. 13 viser skjematisk og i perspektiv en første

utførelsesform av en magnetplate og tilhørende nav.

Fig. 14 og 15 viser magnetplaten sett ovenfra og

navet i sentrert tilstand resp. usentrert tilstand.

Fig. 16 viser anordningen på fig. 6 forsynt med

ytterligere hjelpemiddel for støvbeskyttelse.

Fig. 17 viser ytterligere støvbeskyttelsesanordning. Fig. 18 viser på samme måte som fig. 13 en annen

utførelse av magnetplaten og navet.

Fig. 19 viser på samme måte som fig. 14 en andre

utførelsesform av magnetplaten•og navet.

Fig. 20 viser et snitt langs, linjen 20-20 på fig. 19. Fig. 21 viser på samme måte som fig. 3 en andre

utførelsesform av kassetten.

Fig. 22 viser på samme måte som fig. 4 en andre

utførelsesform av havet.

Fig.. 23 viser på samme måte som fig. 10 en modifisert utførelse av navet og dets drivdeler. Fig. 1 viser en magnetplatekassett 10 med en øvre hushalvdel 10A og en nedre hushalvdel 10B som er forbundet med hverandre på hensiktsmessig måte f.eks. ved liming eller med skruer. På to overfor- hverandre beliggende smalsider er anordnet hakk 12 og 14 for angrep med' lempelige hjelpemidler for å forskyve kassetten. Et buet hakk 16 er anordnet på samme side av kassetten som hakket 14 for å motta en egnet støtterulle for å holde kassetten i fast posisjon i en skrive-ahordning hvor kassetten skal .anordnes..På motsatt side av hakket 16 er det.anordnet et langsgående spor 18 for å motta et innstillingsorgan i drivanordningen for hensiktsmessig anbringelse av kassetten i drivanordningen. Kassetten har bare. ett spor 18 på den ene side av kassetten for stabilisering , opp og ned i skriveanordningen. En fleksibel magnetplate 20 er roterbart anordnet /. i kassetten idet det er anordnet en tilgangsåpning 20 på ■-" forsiden av kassetten for å motta to magnethoder 24 og 26." Magnethodene kan være anordnet på'fjærende bærearmer 28 og 30 som kan forskyves samtidig i retningen A for forskyvning av hodene 24 og 26 radialt'i forhold tilplaten 20. Hvilke som helst egnede hjelpemidler kan anvendes, for å forskyve hodene inn og ut i berøring med platen 20.

En støvbeskyttende dør 32 er svingbart lagret på en aksel 34 som strekker seg inn i og gjennom huset 10 og en fjær 36 er anordnet rundt akselen 34. Fjærens ene ende er festet i kassetten og den andre ende er festet i døren 32 slik at den presser døren inn i lukket stilling for å lukke døren 22 og beskytte platen 20.

Platen 20 er anordnet på et nav 40 som strekker seg inn i en sentral åpning 42 i den øvre halvdel 10A av huset og inn i en sentral åpning 44 i.den nedre halvdel 10B av huset. Som vist på fig. 4 er åpningen i hushalvdelen 10B noe mindre

i diameter enn åpningen 42 i den øvre hushalvdel 10A.

Den nedre hushalvdel 10B har som vist på fig. 3 et antall radiale ribber 46,48,50,52,54,56 og'58. Videre har denne hushalvdel sideveis forløpende indre ribber 60 og 62

som danner en del av tilgangsåpningen 22 i hvilken er vist det nedre magnethode 26 og dets bæreorgan 30.

Som det fremgår av fig. 5 er ribben 46 forsynt med et V-formet spor 64 i lengderetningen. En del 66 av en fleksibel mylarfilm eller lignende er anordnet i sporet 64

og en porøs fiberpapiravstryker 68 er anordnet ovenpå filmen 66. Filmen med avstrykeren er festet i sporet 64 på hensiktsmessig måte f.eks. ved varmsveising. Når den nedre hushalvdel 10B fjernes fra den øvre hushalvdel 10A, vil filmen 66 med

avstrykeren 68 rage opp i V-form som vist på fig. 5-En avstryker 69 på fig. 3 som tilsvarer avstrykeren 68 bæres også av en mylarfilm og er festet til ribben 54 på samme.måte som avstrykeren 68 er festet til ribben 46, f.eks. ved varmsveising. De andre ribber 48,50,52,56 og 58 har hovedsaklig'til oppgave å avstive hushalvdelen 10B.

Det skal bemerkes at de to hushalvdeler 10A og 10B er speilbilder av hverandre med unntagelse av de sentrale åpninger 42 og 44 som har forskjellig diameter, og med unn-f tagelse av sporet 18 som bare befinner seg i den nedre hus-e</>halvdel 10B. Når hushalvdelene er sammensatt som vist på fig. 1, vil de indre ribber i den øvre hushalvdel 10A befinne seg i flukt med ribbene 46-62 i den nedre hushalvdel. To slike ribber 70 og '72 i den øvre hushalvdel 10A er vist på fig. 6 og 7 som viser kassett i sammensatt tilstand.

Ribben 70 på fig. 6 har også en porøs papirav-stryker 74 som er festet til ribben 70 på samme måte som avstrykeren 68 er festet til ribben 46, og forsterket med fleksibel film i likhet med filmen 66 på fig. 5. Mylarfilmen 66 og den tilsvarende filmdel som avstøtter avstrykeren 74 bøyes til samme form og berører platen 20 når kassetten 10

er sammensatt som vist på fig. 6. Avstrykeren 69 og den mot-svarende avstryker i overdelen av kassetten står overfor hverandre og er bøyet på samme måte som vist på fig. 6 slik at de berører platen 20. Denne bøyning motvirkes av den indre spenning i mylarfilmen slik at avstrykerne 68 og 74 øver et trykk på motstående sider av platen 20. De andre radialt rettede ribber 50 og 72 befinner seg i avstand fra hverandre og fra platen 20 som vist på fig. 7.

Som'det fremgår av fig. 8 og 9 har ri'bben 62 en ytre del 62a med større høyde og det samme er tilfelle med ribben 76 i overdelen. Ribbedelene 62a og- 76a danner derved et forholdsvis smalt spor 78 for å motta kanten av platen 20, Ribben 60 har på samme måte en del 60a med større høyde slik at ribben 60 og den motstående ribbe i den øvre hushalvdel danner et spor av samme art som sporet 78 for på samme måte å oppta kanten av platen 20,- Platen 20 støttes således på begge sider av tilgangsåpningen 22 i en mellomstilling mellom hushalvdelene for å danne hovedplatene for tilgangsåpningen 22,

Navet 40 er vist i detalj på fig. 4 og 10 og omfatter et nav.80 og en hylse 82 som er anbragt på navet 70.

Navet 80 er utformet med e.n konisk sentral åpning 84 i en oppover ragende del 86 av navet og kommuniserer med en sylindrisk sentral åpning 88 i en nedoverragende navdel 90. Fra navdelen 86 rager det opp tre runde tapper 92 hvis indre begrensning hovedsaklig ligger i flukt med ytterkanten av åpningen 84. Tre små runde tapper 94 strekker.seg opp fra navdelen 86 mellom tappene 92 og den ytre begrensning av dissertapper 94 ligger hovedsaklig i flukt med den ytre begrensning* av navdelen 86.

En skive 82 har tre oppragende tapper 96 som rager opp i tre motstående huller 98 i navet 80. Navet 80 er forsynt med en ringformet kappe 100 som omgir hvert hull 98 og tappene 96 er formet i forhold til navet 80 slik at de holder skiven 82 i berøring med kappene 100 for å feste skiven 82 til navet 80. Som følge av kappenes virkning vil skiven 82 og navet 80 mellom seg ha en spalte 102 for å oppta platen 20. Platen har tre åpninger 104 'for å oppta kappene 100 idet åpningene 104 har noe større diameter-enn kappene 100 slik at platen 20 kan bevege seg noe radialt i forhold til navet 80 og kappene 100. Tykkelsen av spalten 102 er noe størrenn tykkelsen av platen 20 slik at denne kan bevege seg noe aksialt i forhold til navet 80.

Navet 80 har på undersiden en tapp 106 som rager inn i en utsparing 108 i skiven 82 som-er vesentlig større enn tappen 106 slik at denne ikke er i berøring med skiven 82. Som vist på fig. 14 har platen 20 en åpning 110 gjennom hvilken tappen 106 strekker seg og- har en flat drivflate 106a som samvirker med en rett kant 110a i åpningen 110 for å drive platen 20. Platen 20 har en sentral åpning 112 gjennom hvilken navdelen 90 strekker seg. Åpningen 112 har form av en pil med to rette sider 112a og 112b som er beregnet på å berøre navdelen 90, og de rette sider 112a og 112b danner innbyrdes en vinkel a. Vinkelen a kan f.eks. være 60° og kan ligge innenfor området 75° ±_ 45°. Toppunktet b for vinkelen a befinner seg på en radius c som strekker seg fra platens 20 sentrum og danner en vinkel 8 på fortrinnsvis 90° med en radius d gjennom platens sentrum og den rette kant 110a i åpningen 110 som vist på fig. 14 og 15.

Navet. 40 og dermed platen 20 drives av en aksel 114 (fig. 10) og navet 40 holdes i kontakt med aksen ved hjelp

av et mothold 116. Akselen 114 er roterbart lagret i et lager 118 og drives fra en hensiktsmessig drivanordning som ikke er vist. Hensiktsmessig avstøtning for lågere 118 og akselen 114 er anordnet slik at akselen forblir fast orientert for side^

veis bevegelse i forhold til aksen e for akselen 114 når denne drives. Akselen har en konisk nedre del 120 som passer inn i den koniske åpning 84 i navet. Len koniske del 120 ay akselen er noe mindre konisk enn veggene i åpningen 84 slikjp^t den griper i veggen i åpningen 84. Dette sikrer at platen blir eksakt sentrert i forhold til aksen e selv om frem-stillingstoleranser ikke vil gi riktig plassering av den nedre ende 120 av akselen i forhold til den koniske åpning 84 i navet. Den nedre del 120 av akselen er forsynt med et ringformet spor 122 og en 0-ring 124 av gummi som rager noe ut over omkretsen av den nedre del 120. Når den nedre del 120 av akselen er ført helt inn i den koniske åpning 84 slik som vist med strekede linjer 120a, vil'ringen 124 bli noe sammen-presset av tappene 92 og danner derved drivkopling mellom akselen 114 og navdelen 86.

Motholdet 116 omfatter en skiveformet del 126 som. ligger an mot den nedre flate av navet 80 og har en konisk ende 128 som strekker seg inn i åpningen 88 i den sentrale del av navet. Motholdet 116 kan rotere i et lager 130 som motholdet 116 hviler på og en fjær 132 er anordnet mellom lageret 130 og en rammedel 134.. En låseskive 136 er festet på den nedre del av motholdet 116.som vist på fig. 10 og denne hindrer at motholdet kan fjernes fra rammedelen 134. Det skal bemerkes at det er klaring mellom støttedelen 116 og åpningen i rammedelen 134 slik at en liten sideveis bevegelse av motholdet 116 kan skje i forhold til rammedelen 134. Når kassetten 10 befinner seg i fri tilstand utenfor drivanordningen med akselen 114 og motholdet 116, vil fjæren 36 holde støvdøren 32 lukket som vist med strekede linjer på fig. 2.' Døren 32 tetter tilgangsåpningen 22 for kassetten og be-skytter platen 20. Kassetten 10 og særlig hushalvdelene 10A og 10B er fremstillet av hardt materiale som f.eks.. polykarbonat slik at kassetten og særlig hushalvdelene danner beskyttelse for platen som er forholdsvis ømtålelig. Videre kan platen bestå av polyetylenteleftalat med en tykkelse på

0,0762 mm, dvs. en tynn plate med mange fordeler, nemlig relativt fleksibel, liten og lett men kan lett ødelegges. Når døren 32 er lukket, forhindres støv fra å samle seg på platens overflate og hindrer påvirkning av fingeravtrykk på platen hvilket kan hindre effektiv magnetisk avlesning eller opptegning i platen. Navet anbringes slik på platen i kassetten at kantene av platen ikke kommer i berøring med noen flate i huset 10. Navdelen 90 passer løst i åpningen 44 i den ne.drfe^ husdel 10B og hindrer selv en begrenset sideveis bevegelse av navet 40 og platen 20 i forhold til husdelen 10B. Navdelen 86 og særlig tappene 94 danner kontakt med sidene i åpningen

42 i den øvre hushalvdel 10A og begrenser således sideveis

bevegelse av navet 40 og platen 20 til et begrenset spillerom i den øvre hushalvdel 10A. Av fig. 4 fremgår videre at den aksiale bevegelse av navet/ 40 er begrenset i kassetten ved hjelp av skivens 88 berøring med den nedre hushalvdel 10B

og ved. navets 88 berøring med den indre flate av den øvre hushalvdel 10A." Slik blir navet 40 avstøttet aksialt slik at det ikke utøves noe press på platen 20 eller at en radial bevegelse av navet 40 skal kunne tilveiebringe skade på omkretsen av platen 20. Kassetten 10 med platen 20 kan således lagres, behandles og forflyttes uten at platen 20 tar skade.

Kassetten 10 med platen 20 kan. forskyves i drivanordningen (ikke vist) ved hjelp av en trykkraft (ikke vist) som utnytter hakkene 1.2 og 14 slik at kassetten lb glir i retningen D på fig. 1 i drivanordningen. Det forutsettes at drivanordningen har en stasjonær ribbe som går inn i sporet 18 slik at ribben'berører den korte ende 32a av døren 32 for. å svinge døren-til åpen stilling når kassetten 10 forskyves i retningen D i drivanordningen, hvilket er vist på fig. 2. Døren 32 åpner således tilgangsåpningen 22 når kassetten 10 anbringes i drivanordningen. Det forutsettes videre at drivanordningen har en fjærbelastet rulle som trer inn i utsparingen 16 og holder kassetten 10 i riktig stilling i drivanordningen.

Drivanordningen omfatter også magnethoder 24 og

26 som er anordnet på fjærende -bærearmer 28 og 30 (se fig. 4) som kan forskyves.i retningen A inn i tilgangsåpningen 22 når kassetten 10 er anbragt i sin endelige stilling i drivanordningen. Magnethodene 24 og 26 er atskilt fra hverandre og kan bringes i berøring med platen 20 ved hjelp av en egnet .mekanisme. De- høye ribbedeler 62a og 76a (fig. 8) som danner sporet 78 på den ene side av tilgangsåpningen 22 og den. tilsvarende høye ribbedel 60a og den motstående ribbedel på den øvre hushalvdel 10A holder platen 20 innen snevre grenser i' forhold til en middelposisjon i tilgangsåpningen 22 slik at det sikres at hodene 20 og 26 ikke støter mot omkretsen av.' n/ platen 20 når hodene 24 og 26 forskyves inn i tilgangsåpningen 22.

Når kassetten således er anbragt i riktig posisjon i drivanordningen, kan kassetten 10 og motholdet 116 forskyves i retningen C slik at den nedre del 120 av drivakselen 114 trer inn i den koniske åpning 84 og delen 126 og motholdet 116 befinner seg i fjærende■anlegg mot den nedre del av navet. Det fjærbelastede mothold 116 vil således holde den nedre koniske del 120 av akselen 114 i den koniske åpning 84 slik at 0-ringen 124 får konstant anlegg mot tappene 92 og danner en fast kopling mellom drivakselen 114 og navet 40. Akselen 114 drives av drivanordningens drivmotor slik at navet 40 og.platen 20 roterer i den posisjon som er vist på fig. 12.

Når platen .20 roterer med navet 40 vil de mot hverandre pekende avstrykere 68 og 74 (fig. 6) befinne seg i friksjonsberøring med platen 20. Det samme gjelder for avstrykeren 69 (fig. 3) på ribben 54 og avstrykeren som bæres av den øvre hushalvdel 10A og som befinner seg overfor avstrykeren 69. Disse avstrykere virker som-mekanismer for å fjerne urenheter fra platen 20 og for å fange, opp slike partikler. Avstrykerne har liten friksjon i forhold til platen 20, men holdes-i berøring med platen som følge av mylarunder-lage.t 66 på avstrykerne. Avstrykerne vil derfor bare i liten grad motvirke bevegelsen av platen. På samme måte vil magnethodene 24 og 26 som befinner- seg i berøring med platen 20 for magnetisk opptegning eller-avlesning i noen grad på-virke rotasjonen av platen 20.. På grunn av dette er det hensiktsmessig at avstrykerne består av et porøst lavfrik- sjonsfibermateriale. Selv om mylarunderlaget 66 er å fore-trekke, kan det utelates. I dette tilfellet festesav-strykeren 68 direkte i det V-formede' spor 64 og på tilsvarende måte for begge hushalvdeler 10A og 10B. Uten mylarunderlaget er avstrykerne- tilstrekkelig bøyelige for å ligge an mot platen når denne roterer og samme funksjon med hensyn til å fjerne partikler fra platen oppnås med liten friksjon mot denne.

Som tidligere nevnt vil tappene 100 (fig. 10) passe løst inn i åpningene 104 i platen og tappene 106 vi.J passe løst inn i åpningene'110. Det forutsettes at kantene 112a og 112b av åpningen 112 ikke befinner seg i berøring med navdelen 90 til å begynne med. Til tross for at navet 40 og særlig delen 80 holdes i sentral posisjon i forhold til drivakselen 114 som følge av dennes koniske ende 120 i kontakt med den koniske åpning 84, er ikke platen 20 sentrert i en fast stilling sideveis i forhold til aksen e for akselen 114.

Platen 20 sentreres nøyaktig i forhold til akselen 114 når kantene 1-12a og 112b berører den runde navdel 90 hvorved tappen 106 på navdelen 80 forskyver platen 20 mot motvirkningen av avstrykerne 68,69,74, etc. og hodene 24 og 26 og forskyver platen 20 sideveis inntil kantene 112a-112b berører navdelen 90. Ved' denne forskyvning vil kantene 112a og 112b gli på den runde omkrets av navdelen 90 slik at kantene 112 og 112b samvirker med navdelen 90 og tilveiebringer riktig sentrering som vist på fig. 1.4.

■ Fig. 14 og 15 viser hvorledes tappen 106 i navdelen 80 forskyver platen 20 sideveis slik at kantene 112a og 112b kommer til berøring med navdelen 90. Platen 20 roterer i retningen E som vist på fig. 14 slik at tappen 106 på navdelen 80 ikke berører sidene i åpningen 110 i platen og kantene 112a og 112b antas å være ute av berøring med navdelen 90 som vist på fig. 15. Når tappen 106 roterer sammen'med navet 40 som følge av rotasjon av drivakselen 114, vil belastningen på platen som følge av avstrykerne 68,69,74,etc. og som følge av magnethodene 24 og 26 vil flaten 106a på tappen 106 komme til anlegg mot siden 110a i. åpningen 110 slik at platen roterer i retningen E.. Hodet 24 som vist på fig. 14 og bremse-

kraften F som følge av at hodene ligger an mot platen vil denne utsettes for en kraft i retningen G mot punktet B på platen 20 slik at denne forskyves inntil kantene 112a og 112b be-rører den runde navdel 90. som vist på fig. 14.

Hodet 24 ligger likesom kontaktflatene 106a.og 110a på diameteren d på fig. 14 slik at derT resulterende kraft på tappen 106 og bremsekraften fra hodene 24 og 26 danner et par som virker i retningen G for forskyvning av kantene 112a og 112b til berøring med navdelen 90.. Bremsevirkningen av hodene 24 og 26 tilsammen med dreievirkningen av tappen 1Q'6 */ som roterer i retningen E, vil variere fra en forskyvning i retningen G til en kombinert forskyvning av platen ved at en av kantene 112a eller 112b kommer i berøring med navdelen 90 slik at platen forskyves langs denne kant inntil begge kanter 112a og 112b ligger an mot navdelen 90 og riktig posisjon er inntatt. Til tross for at det her er- referert til bremsevirkningen av hodene 24.og 26, så vil bremsevirkningen av avstrykerne 68,69,74,etc. også virke sentraliserende på platen i forhold til navdelen 90 og vil derved understøtte den sentraliserende virkning. Avstrykerne er radialt fiksert i forhold til platens .sentrum mens hodene derimot kan bevege seg ut og inn radialt på platen for avlesning og opptegning i de forskjellige magnetspor slik at deres påvirkning på platen ikke hele tiden er den samme, men skjer langs samme radius. Det er viktig at bremsevirkningen på platen 20 er størst når hodene befinner seg nærmest omkretsen av platen.

Vinkelen a mellom forlengelsen av kantene 112a og 112b kan varieres idet platens sentraliseringsfunksjon vil bibeholdes. Den nedre grense for vinkelen a er ikke nøyaktig definert og er-avhengig av materialstyrken i platen, Hvis vinkelen a gjøres meget liten, kan platen splittes når den forskyves i retningen G og platematerialet kan rives opp langs kantene av åpningen 112. Hvis platen består av mylar med en tykkelse på 0,762 mm, kan den nedre.grense for vinkelen a ligge på ca. 30°. En anvendbar øvre grense for vinkelen a er den vinkel ved hvilken bremsevirkningen på platens rotasjon som følge av avstrykerne og hodene vil forskyve kantene 112a og 112b i motsatt retning av retningen G. Hvis dette kriterium anvendes for vinkelen a, vil denne ligge på 120°. Det skal bemerkes at bremsevirkningen på platen som følge av avstrykerne og hodene gir en resulterende virkning for forskyvning av platen i riktig retning selv om'virkningen av en av komponentene' for bremsevirkningen er motsatt.

Den optimale vinkel 8 mellom diameteren d som be-rører kanten 110a og diameteren C gjennom toppunktet b er

90° og dette gjelder i rotasjonsretningen E. En analyse viser at vinkelen B fortrinnsvis bør ligge nær 90°. Hvor mye vinkelen 8 kan skille seg fra 90° er avhengig av friksjons-^koeffisienten mellom platematerialet og navdelen 90. / * f

Som følge av den nøyaktighet med hvilken platen 20 sentreres i forhold til senteret, e for drivakselen 114, kan

sportettheten radialt på platen være meget stor. Det kan f.eks. for opptegning anvendes 4,92 spor pr. mm. Dette kan sammenlignes med 1,88 spor pr. mm for optpegningsbare fleksible plater av tidligere kjent konstruksjon som ikke sentreres med samme nøyaktighet som ved foreliggende oppfinnelse. Det er ikke bare antallet spor pr. -mm i radial retning som kan økes, men også opptegningstettheten kan økes vesentlig sammenlignet med tidligere teknikk. Således kan det på en liten plate mQd en diameter på bare 84 mm tegnes opp 500.000 bitgrupper på de to sider. Dette kan sammenlignes med 500.000 bitgrupper som kan-opptegnes på de to sider av en tidligere kjent fleksibel plate med en .diameter på 200 mm. Det skal bemerkes at den koniske nedre del 120 av drivakselen 114 som danner kontakt med navet 40 i den koniske åpning 84 sammen med den pilformede åpning 112 i platen som samvirker med den runde navdel 90 gjør at en slik sentreringspresisjon er mulig og derved de meget tett ved siden av hverandre anordnede radiale spor på platen. Sammenfattet oppnås den store nøyaktighet for sentreringen av platen dels ved at platen er løst montert i forhold til navet og således i forhold til aksen e for drivakselen 114, dels som følge av at tappene 100 passer løst inn i åpningene 104 i platen, dels at den sentrale åpning 112 i platen er forholdsvis større enn. navdelen 90, og sluttelig som følge av at drivtappen 106 for skiven 80 er forholdsvis mindre enn åpningen 110 i platen. Platen 20 og navet 40 flyter derfor fritt i.kassetten 10. Når kassetten 10 er fast anordnet på drivanordningen, vil det fritt flytende

nav 40 kunne forbindes med drivakselen 114 og motholdet 116 uten at det tilveiebringes noe stort drivmoment. Denne store

nøyaktighet ved sentreringen av platen 20 beror også på at

den sentrale åpning 112 i platen ikke er rund, men er pilformet med kanter 112a og 112b som danner en vinkel på 90° i

forhold til hverandre og at vinkelen (3 mellom diameterne d og

c danner tilnærmet en rett vinkel.. Drivtappen 106 for skiven 80 er forskutt med en vinkel' 3 fra den spisse vinkel a mellom kantene 112a og 112b for å tilveiebringe paret av f sidekrefter på platen-20 som ovenfor beskrevet../<*>

Det skal også bemerkes at den løse anordning av platen 20 på, navet 40 har den spesielle forhold ved anvendelse av en fleksibel plate av mylartypen med en tykkelse på 0,0762 mm. Dette materialet ekspanderer på forskjellig måte i akse-retninger som danner 90° vinkel med hverandre ved økende temperatur og ekspanderer også på forskjellige måter langs disse akser ved endring av fuktigheten som følge av at materialet er hydroskopisk. Derfor er det ikke særlig hensiktsmessig å anbringe en slik plate på f.eks. et nav svarende til navet 40 som følge av at dimensjonsendringer som forårsakes av temperatur og fuktighet påvirker platen slik at den ikke forblir i et enkelt plan. Platen vil derfor få en bølgeform. Dette resulterer i at magnethodene 24 og 26 ikke forblir i berøring med' platen under rotasjonen og■resultatet blir en meget utilfredsstillende drift med tap av databits. En løs montering av platen på navet 40 forhindrer enhver slik for-styrrelse, fordi platen kan ekspandere og trekke seg sammen som den vil ved temperatur-og fuktighetsendringer uten at fikseringen av platen i sentrum forårsaker bølgeform i platen.

Da kassetten 10 er av forholdsvis robust materiale og som følge av døren 32, vil platen som er forholdsvis svak bli beskyttet fra fysisk påvirkning, støv og fingeravtrykk. Hvis det antas at platen 20 har en forholdsvis iiten diameter på 84 mm, kan kassetten være tilsvarende liten f.eks.

89 x 89 mm. Denne lille kassett kan lett oppbevares og

transporteres og er så liten at den kan bæres i en vanlig lomme. Kassetten 10 og platen 20 med navet 40 blir tilsvarende lett i vekt.

Fig. 16 svarer til fig. 6 og viser en modifisert anordning av avstrykerne 68 og 74. Ved anordningen på fig. 16 anvendes ikke mylarunderlag 66 og fjærene 138, 140, 142

og 144 anvendes for å understøtte avstrykerne 68 og 74. Fjærene presser avstrykerne i, friksjonskontakt med platen-slik at de virker på samme måte som beskrevet i forbindelse med fig. 6 for å bremse rotasjonen av platen slik at kantene 112a og 112b i den sentrale åpning 112 i platen vil komme til anlegg mot

den runde navdel 90 for nøyaktig sentrering av platen i f or- / hold til navet 40. Fjærene er festet til innerveggen i d"en . øvre kassetthalvdel 10A og den nedre kassetthalvdel 10B'. Fig. 17 viser enda en utførelsesform av en avstryker særlig i forbindelse med ribben 46.' Her anvendes ikke ribben 46 som forankring for avstrykeren, men denne 146 danner en bro over og har ikke kontakt med ribben 46. Avstrykeren 146 bæres av en plastfilm 148 f.eks. av mylar og både avstrykeren 146 og filmen 148 er varmsveiset langs kantene 146a og 146b til innerveggen i husdelen 10B. En lignende avstryker kan anbringes på den overforliggende vegg av den andre hushalvdel 10A. Fig. 18-20 viser en modifisert plate 200 med en rund sentral åpning 202 og med en drivtapp 204 som strekker seg gjennom en åpning 200a i platen og er festet til denne.

Navet for platen 200 er vist på fig. 18 og omfatter et nav 206 og en skive 208. Navet 206 har tapper 209 med sentral åpning 210. Navet 206 har en utsparing 212 på omkretsen for samvirke med tappen 204 og en sentral tre-kantet del 216 med avrundede overganger 218,220 og 222.

Skiven 208 har tre tapper 224 for samvirke med åpningene 210 i navet 206 og på omkretsen en utsparing 226 for samvirke med tappen 204. Navet 206 kan forsynes med samme koniske åpning 84 som navet 40 på fig. 10 og med samme sentrale åpning 88 slik. at navet kan bæres og drives av drivakselen 114 og motholdet 116 på samme måte som navet 40.

Tappen 204 kan nagles i åpningen 200a i platen 200 som vist på fig. 20 og har samme posisjon på platen som drivhullet 110 på platen 20. Tappen 204 har en flat drivflate 204a som danner kontakt med den tilsvarende flate side i utsparingen.212 resp. 226 når platen 200, navet 206 og skiven 208 er sammenføyet.

Modifikasjonen på fig. 18-20 virker slik at platen

- 200 drives i retningen E ved at tappen 204 og særlig flaten 204a mot den plane flate i utsparingen i navet 206 og skiven 208. Belastningen på platen 200 er den samme som for platen 20 dvs. i retningen F som følge.av hodene 24.og 26. Tappen 204 er anbragt lenger inne mot sentrum av platen sammenlignet med avstrykerne 68,etc. og hodene 24 og 26 slik at den resulterende'kraft på platen 200 i retningen G er den samme?/ som for platen 20.-. Det er uvedkommende at tappen 204 som

bæres av platen 200 anvendes i stedet for tappen 106. Kreftene på platen 200 som følge av belastningen på platen ved hodene og avstrykerne i retningen G vil forskyve platen som. vist på fig. 19 slik at to runde overganger 218 og 220 på navdelen 214 vil komme til anlegg i den sentrale åpning 202.

Som vist på fig. 19 vil tangentene til overgangene 218 og 220 som ligger an i åpningen 202 danne en vinkel a som svarer til vinkelen mellom de rette- kanter 212a og 212b i den'sentrale åpning 212 i platen 20. Toppunktet k for vinkelen a befinner seg på en diameter c som danner en vinkel 8 på- fortrinnsvis 90° med diameteren d som strekker seg langs den plane flate 204a på tappen 204. Sentrerings-virkningen og mekanismen for platen 200 er hovedsaklig den samme som for platen' 20 for sentreringsfunksjonen for platen 200 bør avstanden mellom de avrundede overganger 218 og 220 være noe mindre.enn diameteren av åpningen 202 slik at disse overganger kan ri på kanten av åpningen 202 når platen 200 beveger seg i retningen G på navdelen 214.

Tangentene 228a og 228b tilsvarer altså de rette kanter 212a og 212b- i åpningen 212 på platen 200 i og med at disse kanter 212a og 212b danner tangenter til punkter på den runde navdel 90'.

Den modifiserte kassett 240 som vist'på fig. 21 tilsvarer kassetten på fig. 1 og 3 med følgende unntagelser: 1) Ribbene 58,60 og 82 tilsvarer ribbene i den øvre hushalvdel i kassetten som her er fjernet. 2) Ribben 242 på den nedre hushalvdel motsvarer ribben på den øvre hushalvdel og er kommet i tillegg. 3) Avstrykerne 69 på ribben 54 og den tilsvarende avstryker i den øvre hushalvdel er sløyfet. 4) Avstrykerne 244 og 246 på ribbene 52 og 242 og tilsvarende avstryker på den øvre hushalvdel i flukt med avstrykerne'244 og 246 er kommet til. Ribben 242 strekker seg radialt hovedsaklig i samme vinkel i forhold til' senterlinjen g parallelt med fjærene 2-8 og 30. Avstrykerne 244 og 246 og tilsvarende'avstrykere i'den øvre kassetthalvdel er hovedsaklig de samme som avstrykerne 68 og 74 på fig. 6 og kan være understøttet med mylarfilm:' Avstrykerne' .244 og 246 og tilsvarende avstrykere på den øvre kassetthalvdel har samme funksjon som avstrykerne 68 , 69,74,etc. som er beskrevet i forbindelse med den første utførelsesform. Avstrykerne 68 og 246 som er anbragt på motsatt side av hodene 24 og 26 prøver å holde platen 20 i midtstilling med tilgangsåpning 22 for kassetten 240 slik at hodene 24 og 26 fritt kan komme inn i åpningen 22 på motsatte sider av platen 20 uten å støte mot omkretskanten av platen 20. Det modifiserte nav 250 som er vist på fig. 22 og 23 er hovedsaklig det samme som navet 80 og holder platen 20 hovedsaklig på samme måte som navet 80 med unntagelse av at den koniske åpning 252 er anordnet■også på undersiden av navet 250 i stedet for den sylindriske åpning 88. Fig. 23 viser mekanismen for anbringelse av navet 250 på hovedsaklig samme måte som på fig.10 med unntagelse av at motholdet 254 anvendes i stedet for motholdet 116 . Motholdet 254 har en konisk øvre del 56 som hovedsaklig passer inn i den koniske åpning 252 og en andre 0-ring 258 er anordnet i et ringspor i motholdet. Konstruksjonen av motholdet 254 er hovedsaklig den samme som beskrevet i forbindelse med drivakselen 114. Navet 250 er også forsynt med tapper 92a og 94a på undersiden som er hovedsaklig identiske med tappene 92 og 94 som ovenfor beskrevet.

Drivakselen 114 koples inn i navet 250 hovedsaklig på samme måte som for drivakselen 114 og navet 80 ved den første utførelsesform. Motholdet 254 .koples med navet 250 hovedsaklig på samme måte som drivakselen 114 koples til navet 250. Navet 250 og platen 20.som bæres av navet 250 kan således drives enten fra oversiden eller undersiden som vist på fig. 23 enten-ved hj.elp av akselen 114 eller motholdet 254.

Claims (10)

1. Magnetplatekassett omfattende et hus (10), en magnetplate (20,200) med en sentral .åpning (.112,202), et magnethode (24,26), og et nav (80,206) for rotasjon av magnetplaten, karakterisert ved at navet er forsynt med et koplingsorgan (106,212) som samvirker med et' koplingsorgan (110,204) på platen, og en sentral utragende del (90,214) som er opptakbar i den sentrale åpning i platen/ idet kontaktflater (112a,112b,218, 220,222) mellom den sentrale del av navet og platen har ukonsentriske partier.

2. Kassett ifølge krav 1, karakterisert ved at den sentrale åpning (112) har to rette kontaktflater (112a,112b) hvis retningslinjer danner en første vinkel (a) som avviker fra en andre_ vinkel (B)mellom to radier i den sentrale åpning av hvilke den første . (c) strekker seg gjennom-den første vinkels toppunkt (b), og den andre strekker seg gjennom koplingsorganets koplingspunkt (110a).

3. Kassett ifølge krav 2, karakterisert ved at koplingsorganet (110) er en andre åpning i platen (20) i avstand fra den sentrale åpning (112).

4. Kassett ifølge krav 1, karakterisert ved at koplingsorganet er en tapp (106) på navet (80) som strekker seg gjennom en åpning (20) i platen i avstand fra den sentrale åpning (112).

5. Kassett ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at den første vinkel (a) er hovedsaklig 60°, og den andre vinkel ((3) er hovedsaklig 90°.

6. Kassett ifølge kravene 1-3, karakt- eri sert ved at-,den sentrale, utragende del (90) på navet har hovedsaklig sirkelform og at koplingsorganet (106) er en tapp som opptas i den andre åpning (110) i platen (20),

7. Kassett ifølge krav 1 og 4, karakterisert ved at den sentrale, utragende del (214) på navet har minst to rette flater,, at den sentrale åpning (202) i platen (20) har sirkelform, og at koplingsorganet (212) i navet er en utsparing.

8. Kassett ifølge krav 1, karakterisert ved at platen (20) er løst anordnet på navet .(80) ,at . magnethodet (24,26) og/eller avstrykere (68,69,74) for ren-gjøring av plateoverflaten utvirker en friksjonskraft (F på fig.'14) som sammen med koplingsorganets (106).drivkraft ved navets rotasjon tilveiebringer en forskyvningskraft (G på fig. 14) for forskyvning av platen til stabil og eksakt ' stilling.mot den sentrale, utragende dels (90) kontaktflater.

9. -Kassett ifølge krav 8, karakteris e- r' t'/ ved at avstrykerne (68,69,74) består av fjærende, fiber-lignende materiale.

10. Kassett ifølge krav 8 og 9, karakterisert ved at magnethodene (24,26) og avstrykerne (68, 74) er anordnet parvis på begge sider-av platen (20).