NO783690L - Fremgangsmaate ved fremstilling av nye farmakologisk aktive estere av 4-acetamidofenol - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en .fremgangsmåte ved fremstilling av nye farmakologisk aktive estere av 4-acetamidofenol og farmasøytiske komposisjoner inneholdende disse.

Analgesica er vidt anvendt idag, og mange forbindelser av forskjellige typer har vært foreslått og markedsført for bruk som sådanne. For lindring av kroniske tilstander slik som reumatisme og leddgikt er det normalt ønskelig å anvende et middel som utviser en anti-inflammatorisk effekt i tillegg til dets analgesiske effekt. For lindring av kronisk leddgikt, reumatisme og lignende tilstander er det således for tiden normalt å anvende et av de kjente anti-inflammatoriske analgesiske midler.

Blant de mest effektive og hurtigvirkende av disse analgesica er 4-acetamidofenol med strukturformel

men 4-acetamidofenol foreskrives vanligvis ikke for lindring av kroniske tilstander slik som reumatisme og leddgikt, unntagen leilighetsvis for å lindre smerter, på grunn av denne ikke utviser noen anti-inflammatorisk effekt i tillegg til dens analgesiske aktivitet.

For lindring av kronisk leddgikt, reumatiske og lignende tilstander er det for tiden vanlig å anvende en av de vel-kjente anti-inflammatoriske, aromatiske carboxylsyrer slik som 2-(3-fenoxyfenyl)-propionsyre.

Uheldigvis er de ønskelige anti-inflammatoriske og analgesiske egenskaper for denne forbindelse beheftet med den u-lempe at den gir opphav til forstyrrelser i mavetarmtraktus. Det har vært foreslått at dette kan skyldes den syre natur til carboxylfunskjonen, men denne forklaring er ikke ganske riktig, da det er liten eller ingen svekkelse av denne tendens til å bevirke maveforstyrrelse r. når forbindelsen administreres i form av sine salter.

Det er derfor ganske overraskende at det er .funnet at det ikke bare er mulig å danne en esterbinding mellom 2-(3-fen-oxyfenyl)-propionsyre og hydroxylgruppen tilstedeværende' i 4-acetamidofenol, men også at den resulterende ester, dannet med en mave-forstyrrende gruppe, i overveiende grad eller fullstendig er fri for uønskede bivirkninger på tarmkanalen samtidig som den er et glimrende anti-inflammatorisk analgesicum.

En side ved oppfinnelsen angår således en ny forbindelse med anti-inflammatorisk og/eller analgesisk aktivitet, nemlig 4-acetamidofenyl 21 -(3-fenoxyfenyl)-propionat, som herefter enkelte ganger for letthets skyld vil bli kaldt "Forbindelse F).

Det er ennvidere funnet at 4-acetamidofenyl 2'-(3-fen-oxyf enyl) -propionat lett kan fremstilles og gi gode utbytter ved flere forskjellige alternative fremgangsmåter som vil bli beskrevet i det efterfølgende.

Oppfinnelsen angår således ennvidere en fremgangsmåte ved fremstilling av 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat ved hvilken 4-acetamidofenol omsettes med 2-(3-fenoxyfenyl)-propionylklorid under dannelse av den ønskede tilsvarende 4-acetamidofenylaromatiske carboxylatester.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis i et vannfritt inert oppløsningsmiddel. Da reaksjonen er relativt kraftig, kan denne utføres ved omgivende temperatur uten oppvarmning, og enkelte ganger er reaksjonsn så kraftig at det kan væreønskelig eller til og med nødvendig å avkjøle reaksjonsblandingen.

Det inerte oppløsningsmiddel kan med fordel være et organisk oppløsningsmiddel slik som f.eks. et substituert aromatisk hydrocarbon (innbefattet halogenerte aromatiske hydrocarboner), slik som toluen, eller et alifatisk hydrocarbon (innbefattet halogenerte alifatiske hydrocarboner), slik som kloroform eller diklormethan. Det foretrukne oppløsningsmiddel er diklormethan.

Reaksjonen utføres fortrinnsvis i nærvær av en base som hensiktsmessig er et tertiært amin, f.eks. en nitrogenholdig aromatisk base slik som i første rekke pyridin.

2- (3-fenoxyfenyl)-propionylklorid av generell formel

III som anvendes som utgangsmateriale, er beskrevet i norsk pa-tentsøknad nr. 783202, og som beskrevet der, kan syrekloridut-gangsmaterialet fremstilles i et preliminært trinn ved omsetning av den tilsvarende aromatiske carboxylsyre med generell formel I med thionylklorid i en oppløsning og/eller suspensjon i et vannfritt inert oppløsningsmiddel, under dannelse av det ønskede syreklorid, fortrinnsvis under de foretrukne betingelser som beskrevet i denne patentsøknad.

Oppfinnelsen angår videre en annen alternativ 'fremgangsmåte for fremstilling av 4-acetamidofenyl 21 - (3-fenoxyfenyl)-propionat, ved hvilken et blandet anhydrid av generell formel:

hvori "Ayl" betegner en alkylgruppe inneholdende fra 1 til 20 carboner, en arylgruppe inneholdende fra 6 til 20 carbonatomer eller en alkarylgruppe eller aralkylgruppe inneholdende fra 7 til 20 carbonatomer, m er 0 eller 1, og Q betegner et carbonatom C eller når m er 0, en sulfinylgruppe S=0, omsettes med 4-acetamidofenol under dannelse av det ønskede 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat.

Reaksjonen mellom det blandede anhydrid av generell formel II og 4-acetamidofenol kan, og fortrinnsvis bør, utføres i et vannfritt, inert og vanligvis organisk oppløsningsmiddel, enten f.eks. et substituert aromatisk oppløsningsmiddel slik som toluen eller et hvilket som helst halogenert aromatisk hydrocar-bonoppløsningsmiddel, eller f.eks. et halogenert alifatisk hyd-rocarbonoppløsningsmiddel slik som kloroform (triklormethan).

Det skal ennvidere bemerkes, av årsaker som vil fremgå av det efterfølgende, at denne reaksjon også kan utføres uten skade i nærvær av en base slik som et tertiært amin slik som triethylamin eller pyridin.

De blandede anhydrider av generell formel II som anvendes som utgangsmaterialer er blitt beskrevet i norsk patentsøknad nr. 783202.

Denne andre alternative fremgangsmåte kan imidlertid

også med fordel innbefatte et preliminært trinn, nemlig fremstilling av det blandede anhydrid av generell formel II ved omsetning av 2-(3-fenoxyfenyl)-propionsyre eller et salt derav med et reak-tivt organisk klorid av generell formel:

hvori Ayl, m og Q er som ovenfor angitt, i nærvær av en base.

Det reaktive organiske klorid av generell formel III kan f.eks. være: (a) et alkyl, aralkyl, aryl eller alkarylklorformiat av generell formel: (b) et sterisk hindret alkyl, aralkyl, aryl eller alkarylsyre-klorid av generell formell: (c) et alkyl, aralkyl, aryl eller alkarylsulfonylklorid:

hvori Ayl betegner en alkyl, aralkyl, aryl eller alkarylgruppe med opp til 20 carbonatomer som tidligere definert.

Reaksjonen mellom syren og det reaktive klorid av generell formel III utføres hensiktsmessig i et inert, vannfritt og vanligvis organisk oppløsningsmiddel, f.eks. et substituert aromatisk oppløsningsmiddel slik som toluen eller et hvilket som helst halogenert aromatisk hydrocarbonoppløsningsmiddel, eller f.eks. et halogenert alifatisk hydrocarbon slik som kloroform (triklormethan), lik det som anvendes i det efterfølgende trinn i prosessen.

Denne reaksjon må utføres i nærvær av en base som fortrinnsvis er et tertiært amin, og helst enten triethylamin eller pyridin.

Det er ikke nødvendig å isolere det blandede anhydrid av generell formel II fra reaksjonsblandingen i hvilken det ble fremstillet. I stedet kan oppløsningen av det erholdte blandede anhydrid fra første trinns reaksjon selvsagt med fordel underka-stes annet trinns reaksjon i samme reaksjonsblanding uten å eli-minere basen, og i samme'reaksjonskar.

Oppfinnelsen angår også en tredje alternativ fremgangsmåte for fremstiling av 4-acetamidofenyl 2<1->(3-fenoxyfenyl)-propionat, ved hvilken 4-acetamidofenol omsettes med en oppløsning i et vann-ublandbart oppløsningsmiddel av et symmetrisk 2-(3-fenoxyfenyl)-propionsyreanhydrid i nærvær av en sterk vandig ba-se, slik at reaksjonen danner et tofasesystem, som omrøres under dannelse av den ønskede 4-acetamidofenylester.

Reaksjonen mellom 4-acetamidofenol og syreanhydridet gir 2-(3-fenoxyfenyl)-propionsyre som et biprodukt, og må derfor utføres i nærvær av en sterk base, som kan være en organisk base slik som triethylamin, men som fortrinnsvis vil være vandig natriumhydroxyd. Anhydridet er noe ustabilt i nærvær av vann, og må derfor bringes til reaksjonen i oppløsning i et vann-ublandbart oppløsningsmiddel, og fortrinnsvis et vannfritt inert organisk oppløsningsmiddel, hensiktsmessig f4eks. benzen, toluen, kloroform, diklormethan eller ethere slik som diethylether. Reaksjonen utføres under omrøring i et to-fasereaksjonssystem slik at eventuell nedbrytning av anhydridet før det har deltatt i reaksjonen nedsettes til et minimum. Denne reaksjon-kan hensiktsmessig utføres ved omgivende eller nær omgivende temperatur, og ikke over 30°C.

Det symmetriske syreanhydrid som anvendes som utgangsmateriale er blitt beskrevet i norsk patentsøknad nr. 783202.

Denne tredje alternative fremgangsmåte kan imidlertid også med fordel innbefatte et preliminært trinn, nemlig fremstilling av det symmetriske syreanhydrid ved omsetning av 2-(3-fen-oxyf enyl)-propionsyre med et carbodiimid, og fortrinnsvis N,N'-dicyclohexyl-carbodiimid, i oppløsning i et vannfritt, ikke-hyd- roxylisk eller på annen måte inert organisk oppløsningsmiddel ved omgivende eller nær omgivende temperatur, vanligvis ikke over 30°C.

Oppfinnelsen angår også en fjerde alternativ fremgangsmåte for fremstilling av 4-acetamidofenyl 2<1->(3-fenoxyfenyl)-propionat, ved hvilken para-aminofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat omsettes med et acetyleringsmiddel under dannelse av det ønskede 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat.

Det anvendte acetyleringsmiddel kan hensiktsmessig væ-re f.eks. eddiksyreanhydrid.

Oppfinnelsen angår således også para-aminofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat, som er en ny forbindelse, som er an-vendbar som utgangsmateriale ved den fjerde fremgangsmåte. Denne forbindelse kan i sin tur fremstilles i et preliminært trinn i hvilket para-nitrofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat reduseres under dannelse av denønskede tilsvarende para-aminofenylester.

Det reduksjonsmiddel som anvendes for å utføre, reduk-sjonen er fortrinnsvis nascerende hydrogen, som f.eks. kan utvik-les av jernpulver og syre, fortrinnsvis varm eddiksyre.

Oppfinnelsen angår således også para-nitrofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat som er en ny forbindelse, som er anvend-bar som utgangsmateriale i den fjerde fremgangsmåte. Denne forbindelse kan i sin tur fremstilles i et ytterligere preliminært trinn i hvilket 2-(3-fenoxyfenyl)-propionsyre eller et salt derav omsettes med bis-(4-nitrofenyl)-sulfitt.

Reaksjonen mellom 2-(3-fenoxyfenyl)-propionsyre og bis-(4-nitrofenyl)-sulfitt utføres fortrinnsvis i oppløsning i et tertiært amin, fortrinnsvis pyridin, og ved omgivende eller nær omgivende temperatur, og ikke over 30°C.

Bis-(4-nitrofenyl)-sulfitt fremstilles fortrinnsvis in situ ved omsetning av 4-nitrofenol og thionylklorid i et basisk medium. Således fremstilles 4-nitrofenylesteren i et enkelt re-aksjonskar av 2-(3-fenoxyfenyl)-propionsyre, thionylklorid, 4-nitrofenol og et tertiært amin slik som pyridin. Nærværet av dimethylformamid ble ikke funnet å være uønsket, og reaksjonen ut-føres mest hensiktsmessig i et organisk oppløsningsmiddel slik som diklormethan.

Oppfinnelsen angår selvsagt 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat fremstillet ifølge hvilken som helst av den første, annen, tredje eller fjerde fremgangsmåte.

4-acetamidofenyl 2<1->(3-fenoxyfenyl)propionat utviser glimrende anti-inflammatorisk og analgesisk aktivitet når den testes ved generelt aksepterte tester for anti-inflammatoriske legemidler, og forundersøkelser viser at når denne forbindelse administreres oralt, vil den være hovedsakelig fri for mavebivirk-ninger.

For anvendelse innen human- og veterinærmedisinen som et anti-inflammatorisk analgesicum må 4-acetamidofenyl 2' — (3 — fenoxyfenyl)-propionat formuleres i egnede farmasøytiske komposisjoner sammen med egnede farmasøytiske bærere.

Uttrykket "farmasøytisk" anvendes her for å utelukke enhver mulighet for at bærerens art (betraktet selvsagt i rela-sjon til den beregnede administreringsmåte) vil kunne være ska-delig for den pasient som behandles.Valget av en egnet bærer for en hvilken som helst valgt administreringsmåte antas å være velkjent for fagmannen.

Ifølge en annen side ved oppfinnelsen er der således tilveiebragt farmasøytiske komposisjoner inneholdende som aktiv bestanddel 4-acetamidofenyl 2<1->(3-fenoxyfenyl)-propionat i forbindelse med en egnet farmasøytisk bærer.

Komposisjonene ifølge oppfinnelsen kan adminstreres transcutant eller via mave-tarmtraktus, innbefattet rektalt. Den foretrukne administreringsmåte er oralt, innbefattet perlingalt. Når det gjelder disse forskjellige administreringsmåter er den "farmasøytiske bærer" fortrinnsvis: a) den svelgbare eksipient i en tablett, belagt tablett, sublin-gal tablett eller pille, den svelgbare beholder i en kapsel, den svelgbare pulverformige faste bærer i et pulver, eller det svelgbare væskemedium i en sirup, oppløsning, suspensjon eller eliksir; b) det faste eller flytende medium i en pasta, lotion, salve; c) en steril, injiserbar væskeoppløsning eller suspensjon, eller d) et grunnmateriale med lavt smeltepunkt formet til en stikkpille .

Selvom de ovenfor angitte formuleringstyper represente-rer dem som mest sannsynlig vil bli anvendt, utelukker de ikke nødvendigvis andre muligheter.

Den anti-inflammatoriske analgesiske forbindelse ifølge oppfinnelsen vil hyppigst administreres i form av tabletter, kapsler og andre faste doseringsformer.

Selvom de anvendte doser i en viss grad vil avhenge av administreringsmåten, og selvsagt pasientens tilstand, kan det angis som en generell indikasjon at den anvendbare doser varier-er fra 1 g til 10 g (i oppdelte doser) av aktivt analgesicum pr. dag for en voksen person, idet en enhetsdose inneholder fra 100 mg til 1,0 g, fortrinnsvis 500 mg.

De etterfølgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1 Fremstilling av 4-acetamidof enyl 2 1 - (.3-f enoxy-fenyl)- propionat via blandet anhydrid

Trinn A Fremstilling av blandet anhydrid

22,8 g "2-(3-fenoxyfenyl)-propionsyre ble blandet med 9,5 g methylklorformiat, og 150 ml hexan ble tilsatt. Blandingen ble avkjølt på et isbad til 10°C. En oppløsning av 10,1 g triethylamin i 25 ml hexan ble dråpevis tilsatt under omrøring mens temperaturen ble holdt under 20°C. Når tilsetningen var fullført, ble blandingen omrørt ved romtemperatur 20 minutter.

Trinn B Fremstilling av 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)- propionat

En oppløsning av 15 g 4-acetamidofenol og 5 g natriumhydroxyd i 50 ml vann ble tilsatt til den blandede .anhydridopp-løsning erholdt i trinn A, og to-fasesystemet ble kraftig omrørt i 30 minutter. Derefter ble blandingen filtrert, og produktet ble vasket grundig med hexan, tørket og tilslutt omkrystallisert fra en ether/hexanblanding under dannelse av 28 g 4'^acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat; sm.p. 93 - 96°C.

Eksempel 2 Fremstilling av 4-acetamidofenyl. 2'-(3-fenoxy-fenyl)- propionat via para- nitrofenylester

Trinn' A Fremstilling av para-nitrofenylesteren av 2-(3-fenoxyfenyl)- propionsyre

3,3 g (0,014 mol) 2-(3-fenoxyfenyl)-propionsyre ble opp-løst i 25 ml diklormethan, og 3,3 g (0,028 mol) thionylklorid og 10 dråper dimethylformamid ble langsomt tilsatt. Blandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling forsiktig i 30 minutter og derefter avkjølt. 1,94 g (0,014 mol) 4-nitrofenyl og 2,2 g (0,028 mol) pyridin i 25 ml diklormethan ble langsomt tilsatt under omrøring, og blandingen ble forsiktig kokt under tilbakeløpskjøling i 30 minutter og derefter avkjølt.

Efter avkjølingen ble blandingen vasket med 200 ml<1>s porsjoner av 3M saltsyre og to 100 ml<1>s porsjoner av mettet nat-riumbicarbonat, tørket med magnesiumsulfat, hvorefter diklorme-thanet ble fordampet under dannelse av en gul gummi. Dette gav 3,4 g (69 %) av et rent 4-nitrofenylesterprodukt hvis struktur ble fastslått ved tynnskiktskromatografi og infrarød spektralanalyse.

Trinn B Fremstilling av para-aminofenylesteren av 3- fenoxyfenylpropionsyre

En oppløsning av 3,4 g (0,009 mol) 4-nitrofenyl 2' — (3 —

fenoxyfenyl)-propionat erholdt fra trinn A i 100 ml methanol ble ristet 6 timer under hydrogen ved 2 atmosfærers trykk med en opp-slemming av 750 mg 10 %'s palladisert trekullkatalysator i 10 ml vann.

Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom et Celitt-skikt, og den methanoliske oppløsning ble konsentrert under redusert trykk under dannelse av det ønskede 4-aminofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat som en lysebrun gummi.

Trinn C Fremstilling av 4-acetamidofenyl 2'-(3~

fenoxyfenyl)- propionat

Til 1 g (0,003 mol) av 4-aminofenylesteren fra trinn B ble tilsatt 0,3 g (0,003 mol) eddiksyreanhydrid, og blandingen ble oppvarmet 1 minutt og derefter triturert med 50 ml ether. Efter filtrering ble der erholdt 0,75 g av det ønskede 4-acetamidof enyl 2<1->(3-fenoxyfenyl)-propionat som kremfarvede nåler som ble omkrystallisert fra aceton/petroleumether (40 - 60°) un der dannelse av et renset utbytte på 0,6 g (53 %) med sm.p. 105-106°C. Produktets struktur ble bekreftet ved tynnskiktskromatografi og infrarød spektralanalyse.

Eksempel 3 Fremstilling av 4-acetamidofenyl 21 - (3-fenoxy-feriyl)- propionat via syrekloridet

Trinn A Fremstilling av 2-( 3- fenoxyfenyl)- propionylklorid

2,36 g (0,01 mol) 2-(3-fenoxyfenyl)-propionsyre, 1,19 g 'thionylklorid og 2 dråper N,N-dimethylformamid ble omrørt sammen 1 15 ml diklormethan i 2 timer ved omgivende temperatur.

Det således fremstillede syreklorid, nemlig 2-(3-fenoxy-fenyl) -propionylklorid , ble ikke isolert, men anvendt direkte for fremstilling av esteren som beskrevet i det etterfølgende.

Trinn B Fremstilling av 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)- propionat

Blandingen erholdt i trinn A ble derefter kokt under tilbakeløpskjøling 2 minutter, avkjølt på isbad til 0°C, hvorefter der langsomt ble tilsatt en suspensjon av 1,51 g 4-acetamidofenol i 0,9 g pyridin og 10 ml diklormethan. Når tilsetningen var fullført, ble blandingen kokt under tilbakeløpskjøling i 5 minutter og fikk derefter avkjøles til romtemperatur.

Den resulterende diklormethanoppløsning ble vasket to

ganger med 2M natriumhydroxyd og én gang med vann, og ble derefter tørket over magnesiumsulfat. Konsentrering av diklormethan-oppløsningen under redusert trykk gav en olje, og tynnskiktskromatografi av denne indikerte nærværet av 2-(3-fenoxyfenyl)-pro-pionsyre, 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat og enkelte andre komponenter.

Oljen ble kromatografert på en 15 x 3,5 cm silicagelko-lonne og eluert med kloroform. Det erholdte 4-acetamidofenyl 2<1->(3-fenoxyfenyl)-propionat var fremdeles forurenset-med 2-(3-fenoxyfenyl)-propionsyre som imidlertid ble fjernet ved vasking

2 ganger med 200 ml 10 %'s natriumcarbonatoppløsning.

Tilslutt ble den ønskede ester 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat omkrystallisert fra en blanding av ethyl-acetat og petroleumether (40 - 60°) ogkarakterisertsom beskrevet i eksempler 1 og 2.

Eksempel 4 Fremstilling ay 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxy-fenyl)- propionat via det symmetriske anhydrid Trinn A Fremstilling av 2-(3-fenoxyfenyl)-propionsyre-arihydrid ■ : Til en oppløsning av 18,88 g (0,08 mol) 2-(3-fenoxy-fenyl)-propionsyre i 150 ml tetrahydrofuran ble tilsatt 16,5 g N,N-dicyclohexylcarbodiimid, og blandingen fikk stå ved romtemperatur over natten. Efter filtrering ble filtratet fordampet til tørrhet, og residuet omkrystallisert fra ethanol under dannelse av 2-(3-fenoxyfenyl)-propionsyreanhydrid.

Trinn B Fremstilling av 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)- propionat

1,51 g (0,01 mol) 4-acetamidofenol ble oppløst i 20 ml IM natriumhydroxyd, og til denne oppløsning ble tilsatt en opp-løsning av 4,54 g (0,01 mol) 2-(3-fenoxyfenyl)-propionsyrean-hydrid, fremstillet som beskrevet i trinn A, i 20 ml benzen.

Blandingen ble ristet kraftig i 30 minutter og derefter filtrert under dannelse av detønskede 4-acetamidofenyl 21 -(3-fenoxyfen-yl) -propionat som blekarakterisertsom i de foregående eksempler .

De efterfølgende formuleringer illustrerer detaljer ved farmasøytiske komposisjoner ifølge oppfinnelsen.

Formulering I: Komposisjon i form av tabletter

En tablettblanding ble fremstillet ved intim blanding av følgende bestanddeler:

Blandingen ble derefter presset med vanlig tabletter-ingsmaskin til 750 mg tabletter, hver inneholdende 500 mg aktiv bestanddel.

Formulering IT: ' Komposisjon i form av kapsler

En blanding ble fremstillet ved intim sammenblanding av følgende bestanddeler:

Blandingen ble derefter fyllt i kapsler i en mengde på 900 mg pr. kapsel svarende til 500 mg aktiv bestanddel pr. kapsel.

Den isotoniske injeksjonsbærer ble fremstillet ved anvendelse av 90 % vanninnhold. Den aktive bestanddel ble disper-gert 'deri, og pH ble justert med fosforsyre. Suspensjonen ble fyllt opp til sluttvolum med vann. Satsen ble sterilisert ved autoklavering. Efter sterilisering ble satsen fyllt aseptisk over i på forhånd steriliserte multidoseampuller.

Voksbasen ble smeltet i en mantelforsynt kjele. Det aktive materiale ble tilsatt i finoppdelt form til den smeltede ba-se og omrørt inntil der ble erholdt en jevn dispersjon. Blandingen ble helt over i 2 g's former og fikk stivne, og ble derefter tatt ut av formen. Hver stikkpille inneholdt 500 mg aktiv bestanddel og 1540 mg av basen.

Den aktive bestanddel, mikrokrystallinsk cellulose, rae-thylcellulose, magnesiumstearat og lactose ble blandet, og renset vann ble tilsatt under dannelse av en deigaktig masse. Deigmas-sen ble ekstrudert gjennom en egnet sikt og omdannet til kule-formede partikler i en roterende kjele. Kulepartiklene ble tør-ket og derefter belagt med den langsomt frigivende harpiks og kastorolje suspendert i en egnet oppløsningsmiddelbase. De be-lagte partikler ble tørket for å fjerne oppløsningsmidlet og ble derefter fyllt i kapsler i en mengde på 820 mg partikler pr. kapsel, svarende til 500 mg aktivt materiale pr. kapsel.

BIOLOGISKE BESTEMMELSER

Visse bedømmelser vil bli beskrevet i det etterfølgende som indikerer at 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat (Forbindelse F) er relativt; fri'-for pønskede bivirkninger samtidig som den utviser glimrende anti-inflammatoriske og/eller analgesi-sie egenskaper.

VURDERING AV STABILITET

For først å vurdere stabiliteten (eller på annen måte) av forbindelse F i den gastro-intestinale traktus ble,..,simulerte mave- og intestinalvæsker fremstillet som følger:

Fremstilling av simulert mavevæske

2 g natriumklorid ble blandet med 7,0 ml konsentrert HC1, og blandingen ble fyllt opp til et volum på 1000 ml vann under dannelse av en simulert mavevæske med en pH-verdi på ca. 1,2.

Fremstilling' ay simulert intéstinalvæske

6,8 g monobasisk kaliumfosfat ble oppløst i 250 ml vann, og til dette ble tilsatt en blanding av 190 ml 0,2M natriumhyd-roxydoppløsning og 400 ml vann. Den resulterende oppløsnings pH ble justert til 7,5 med 0,2M natriumhydroxyd, og oppløsnin-gen ble derefter fortynnet til 1000 ml med destillert vann, un--der dannelse av en simulert intestinalvæske.

Vurderingsmetode

100 mg 4-aceiamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat ble suspendert i 5 ml av hver av de simulerte væsker og ristet 16 timer ved 37°C. Derefter fikk blandingen stå, og den over-flytende væske ble anbragt på silica-tynnskiktskromatografipla-ter og fremkaldt i 90:10 kloroform/methanol. Blandingen ble derefter ekstrahert med 5 ml kloroform, og den kloroformholdige blanding ble filtrert gjennom faseseparerende papir, som bare tillot kloroformoppløsningen å passere gjennom. Kloroformopp-løsningen ble også anbragt på silica-tynnskiktskromatografipla-ter og fremkaldt-i 90:10 kloroform/methanol.

Resultatene av denne prosedyre utført for både den simulerte mavevæske og den simulerte intestinalvæske viste at neglisjerbar nedbrytning fremstod efter 16 timer ved 37°C i hver av disse væsker. Dette indikerer at 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat vil være i overveiende grad fullstendig f.r.i for maveforstyrrende effekter når det administreres oralt.

VURDERING AV MAVETOLERANSE

Når det gjelder anti-inflammatoriske, analgesiske forbindelser demonstreres den terapeutiske indeks (eller sikker-hetsfaktor) best på basis av mavetoleransetesten på rotter. Ma-veintoleransen er hovedproblemet man møter ved oral administrering av en klasse forbindelser som utviser analgesiske og anti-inf lammatoriske egenskaper.

Følgelig ble 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat testet med hensyn til akutt (4 eller 6 timer) mavetoleranse i rotter, efter oral administrering ved to eller flere dose-ringskonsentras joner , sammenlignet med en ekvimolar mengde av modersyreforbindelsen fra hvilken den (i det minste figurisk)_ er avledet.

For å sikre at forsøkene kunne, utføres under betingel-

ser som tillot forskjellen mellom det nye esterderivat og den kjente modersyreforbindelse (anvendt som sammenligningsstandard) skulle bli reproduserbare og utvetydig observert før testingen av esteren var startet, ble effekten av modersyreforbindelsen i re-lasjon til dens dose først undersøkt i en serie preliminærforsøk, hvilket gjorde det mulig å fastslå egnede doseringsnivåer som kunne anvendes ved bestemmelse av esterderivatet. Disse prelimi-nærf or søk er imidlertid ikke beskrevet her, men bare den sammen-lignende tes tLng mellom esteren og modersyren, hvilket fant sted som følger:

Testprosedyre:

Grupper på 10 hanrotter (Charles River, 180 - 250 g kroppsvekt) ble fastet over natten og inntil avlivning (ca. 21 timer). Legemidlene ble administrert oralt som en suspensjon i 1 % gummitragant. 4 timer efter administrering ble dyrene avlivet ved blød-ning fra nakken, derefter ble deres maver fjernet, åpnet, forsiktig vasket med saltvann og strukket flatt ut for undersøkelse.

Ved undersøkelsen ble overfladisk slimhinneblødning klassifisert alt efter økende strenghet i henhold til deres stør-relse og antall som': prikker, flekker eller store soner. Blød-ningslesjoner som trenger gjennom slimhinnen (submucusale lesjoner) ble betraktet som sår, og også gradert i strenghet alt ef-

ter deres størrelse og antall: flekker (1 - 2 mm i størrelse), kanaler (med en langsgående dimensjon). Perforeringer ble vanligvis ikke observert.

Dyrene ble derefter rangert alt efter de mest alvorlige symptomer hver og en viste, og hvor sårene (submucusale lesjoner) som en regel ble betraktet som mer alvorlige enn slimhinneblød-ninger (overfladisk).Kontrolldyrene viste jevnt en viss grad av "hyperaemia" som svarer til en kongestiv tilstand av blodka-rene ved avlivningspunktet, og ikke en vedvarende funksjonell hyperaemia. Det ble derfor ikke betraktet som et tegn på maveirritasjon.

Resultatene er uttrykt i forenklet form og oppført som den prosent av rotter som utviser enten mucusafe (overfladiske) slimhinneblødninger alene, eller submucusale (gjennomtrengende), lesjoner (sår) som generelt er forbundet med mucusale slimhinne-blødninger.

Statistisk sammenligning mellom spesifiserte grupper ble utført ved Mann and Whitney U-testen, basert på den graderte strenghet av observasjonene. Resultatene oppført som den prosent av rotter som utviste enten overfladisk slimhinneblødning alene,

.eller sår (submucusale lesjoner) generelt forbundet med mucusale blødninger er angitt i tabell I som viser resultatene av maveto-leransetester i rotter med sammenligning av 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat, identifisert som "forbindelse F" med

2-(3-fenoxyfenyl)-propionsyre, identifisert som "forbindelse G".

VURDERING AV ØNSKEDE FARMAKOLOGISKE EFFEKTER

Tre tester anvendes vanligvis for å bestemme effektivi-teten av analgesiske og anti-inflammatoriske legemidler, og alle disse ble anvendt for å vurdere 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxy-genyl)-propionat.

Grupper på 10 rotter ble anvendt i hver av testene med mindre annet er angitt.

' Vurdering la - Provosert leddgikttést ( skrådd sikt) på rotter Metode: Provosert leddgikt ble fremkaldt i flere grupper av rotter. En gruppe forble ubehandlet som kontrollgruppe, de andre grupper ble behandlet ved oral administrering en gang daglig i 18 dager med forskjellige mengder av moderforbindelsen som ble anvendt som sammenligningsstandard, og andre grupper ble behandlet på samme måte med den ester som skulle bedømmes. Den admi-nistrerte forbindelse ble i hvert tilfelle gitt rotten i oppløs-ning i 1 del polyoxyethylenoljesyreglycerid, fyllt opp til 5 de-ler med 1 % vandig gummitragant til hvilken 1 % ethanol også var tilsatt når det var nødvendig for å bevirke oppløsning. Mengden av denne oppløsningsmiddelbærer som ble administrert var generelt 5 ml/kg av rotten. Den samme bærer (men uten aktiv bestanddel) ble også administrert til kontrollgruppen av rotter.

Behandlingen ble fortsatt 18 dager, under hvilket-tidsrom rottenejined jxeilomrom ble testet ved hjelp av den vanlige skråsikt-test. Kort angitt bedømmer denne gripefunksjonen til rotten, ved at den anbringes på en ståltrådsikt som dreies opp over en vinkel på 90° fra horisontalen til vertikalen, og om nødvendig videre. Vinkelen ved hvilken rotten mister sitt grep og faller fra sikten, nedtegnes. Jo større skråvinkelen er, ved hvilken rotten faller av sikten, desto kraftigere er dens grep, og desto . mindre er dens gripefunksjon påvirket av den leddgiktlignende provoserte sykdom, eller med andre ord, jo bedre lindring av smerten er utvist av den testede forbindelse.

Vurdering lb - Provosert leddgikttést ( kroppsvekt) i rotter Metode: Kroppsvekten til dyrene som lider av den eksperimentelt

fremkaldte leddgikt ble bestemt for å sikre at resultatene i skråsikttesten ikke var blitt upålitelige på grunn av andre bivirkninger av legemidlet som ble testet, idet det må taes

i betraktning at normale dyr er mindre følsomme overfor mulige ugunstige effekter av lave, såkaldte ikke- toksiske doseringskon-sentrasjoner. Den eksperimentelle bestemmelse av forskjellige ukjente bivirkninger er vanskeligere enn den spesifikke bestemmelse av maveirritasjon, men eksistens av slike kan indikeres ved en nedsettelse i kroppsvekt. På denne måte er det mulig å sam-menligne nærvær av den ønskede anti-inflammatoriske effekt med mulig tilsynekomst av uønskede reaksjoner.

Resultater av vurdering la for forbindelse F

En gruppe av rotter mottok 20 mg/kg av sammenligningsforbindelse G daglig i 18 dager (17 doser). En annen gruppe av rotter mottok 40 mg/kg daglig av samme forbindelse G over samme periode. En tredje gruppe mottok 15,5 mg/kg daglig av esterderivatet, forbindelse F, som skulle bedømmes. En fjerde gruppe mottok 31 mg/kg daglig av forbindelse F. Det skal bemerkes at den molare ekvivalent av en dosekonsentrasjon på 31 mg/kg av forbindelse F er tilnærmet lik 20 mg/kg av forbindelse G. En femte gruppe av rotter mottok 62 mg/kg av forbindelse F.

Resultatene av denne test er vist grafisk i fig. 1 i de medfølgende tegninger, hvor svekkelsen i gripefunksjonen er vist uttrykt i skråvinkelen som en funksjon av tiden.

Resultater av vurdering lb for forbindelse F

De samme testdyr ble også veiet hver dag, og den midlere vekt for hver gruppe av rotter ble nedtegnet som vist i fig. 2

i de medfølgende tegninger.

Vurdering 2 - Gjærfremkaldt hyperthermiatest i rotter

Metode: Ved anvendelse av konvensjonell prosedyre ble flere

grupper av rotter injisert med gjær. Umiddelbart efter injeksjonen ble forskjellige doser av forbindelse G anvendt som sammenligningsstandard, og sammenlignbare doser av forbindelse F administrert oralt til forskjellige grupper av rotter, mens en kontrollgruppe mottok bare bæreren. Kroppstemperaturen til hver rotte ble derefter omhyggelig overvåket i en 8 timers periode efter oral administrering av legemidlet.

Den første og annen gruppe rotter mottok henholdsvis 10 mg/kg og 20 mg/kg av sammenligningsforbindelse G.

Tredje, fjerde og femte gruppe mottok henholdsvis 15,5 mg/kg, 31 mg/kg og 62 mg/kg av forbindelse F. Det skal bemerkes at en dosekonsentrasjon på 10 mg/kg av forbinelse G er molarek-vivalenten av en dosekonsentrasjon på 15,5 mg/kg av forbindelse F som skulle vurderes.

Resultatene av disse tester er vist i fig. 3 i de med-følgende tegninger.

Vurdering 3 - Raridall- Sélitto- test på rotter

Ved anvendelse av konvensjonelle teknikker ble forbin-delsene som skulle testes administrert oralt til rottene i hver gruppe (unntatt en kontrollgruppe sem bare mottok bæreren), og 30 minutter senere ble hver rotte injisert i en bakpote med gjær.

For. å bedømme effekten av behandlingen på smerteterskle-ne, ble trykk påført både på den injiserte bakpote og på den annen ikke-injiserte bakpote. Smerteterskelen ble observert som det trykk som rotten ikke mottar, og avlesningene for hver rotte ble uttrykt som prosent av smerteterskeltrykket for den injiserte bakpote mot smerteterskeltrykket for den ikke-injiserte bakpote.

Disse smerteterskelprosenter ble bestemt ved intervaller på 3" timer, 5 timr, 7 timer og 24 timer efter injeksjonen. Resultatene av denne test er oppført i tabell II som viser resultatene av sammenligningen mellom sammenligningsforbindelse G og forbindelse F.

VURDERING AV TERAPEUTISK INDEKS

Den terapeutiske indeks a<y>ethvert legemiddel represen-terer, enten absolutt eller relativt, forholdet mellom dets terapeutiske effektivitet i forhold til dets sikkerhet, idet den sistnevnte vanligvis uttrykkes i form av LD^^-verdier, men i. foreliggende tilfelle (hvor det gjelder analgesiske og anti-pyre--tiske forbindelser, som er tilbøyelige til å bevirke alvorlig maveforstyrrelse lenge før de når toksiske konsentrasjoner) uttrykkes best ved dets mavetoleranse.

4-acetamidofenyl 21 -(3-fenoxyfenyl)-propionat ble sammenlignet med modersyren, forbindelse G. Den terapeutiske indeks av esteren er her i det etterfølgende uttrykt i relative angiv-elser sammenlignet med modersyren, forbindelse G, som er et stan-dard, kjent analgesisk og anti-inflammatorisk middel som betrak-tes som sikkert og effektivt ved de normalt foreskrevne doser-ingskonsentrasjoner.

På basis av de tidligere angitte resultater for mavetoleranse og for de - forskjellige biologiske vurderinger er forbindelse F grovt gradert (uungåelig på en skjønnsmessig, men efter søkerens mening rettferdig måte) i sammenligning med den respek-tive modersyre, forbindelse G, og graderingene er angitt i den etterfølgende tabell III, som i høyre kolonne også gir en tilnærmet beregning fra de andre graderinger over den relative gevinst i terapeutisk indeks for forbindelse F sammenlignet med forbindelse G.

Claims (8)

1. 4-acetamidof enyl 2 ' - (3-f enoxyf enyl)_ -propionat.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat, karakterisert ved at 4-acetamidofenol omsettes med 2-(3-fenoxyfenyl)-propionylklorid under dannelse av det ønskede 4-acetamidof enyl 2 1-(3-f enoxyf enyl)-'propionat

3. Fremgangsmåte for fremstilling av 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat, karakterisert ved at et blandet anhydrid av generell formel:

hvori Ayl betegner en alkylgruppe inneholdende fra 1 til 20 carbonatomer, en arylgruppe inneholdende fra 6 til 20 carbonatomer, eller en alkaryl eller aralkylgruppe inneholdende fra 7 til 20 carbonatomer, m er 0 eller 1, og Q betegner et carbonatom eller når m er 0, en sulfinylgruppe, omsettes med 4-acetamidofenyl under dannelse av det ønskede 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat, karakterisert ved at 4-acetamidofenol omsettes med en oppløsning i et vann-ublandbart oppløsningsmiddel av det symmetriske anhydrid av 2-(3-fenoxyfen-yl) -propionsyre i nærvær av en sterk vandig base, slik at reaksjonsblandingen danner et to-fasesystem, som omrøres under dannelse av det ønskede 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat .

5. Fremgangsmåte for fremstilling av 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat, karakterisert ved at para-aminofenyl 21 -(3-fenoxyfenyl)-propionat omsettes med et acetyleringsmiddel under dannelse av detø nskede 4-acetamidofenyl 2 <1-> (3-fenoxyfenyl)-propionat.

6. Fremgangsmåte ifølge krav. 5, karakterisert ved at para-aminof enyl 2 '-(3-f enoxyf enyl). -prop iona t-utgangsmate-rialet fremstilles ved reduksjon av para-nitrofenyl 2'-(3-fen-oxyfenyl)-propionat.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at para-nitrofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat-utgangsmate-rialet fremstilles ved omsetning av thionylklorid og 4-nitrofen- •ol under dannelse av bis-(4-nitrofenyl)-sulfitt i nærvær av en base, og at det dannede sulfat omsettes med 2-(3-fenoxyfenyl)-propionsyre i nærvær av et tertiært amin.

8. Farmasøytisk komposisjon inneholdende en aktiv bestanddel i forbindelse med en egnet farmasøytisk bærer, karakterisert ved at den aktive bestanddel er 4-acetamidofenyl 2'-(3-fenoxyfenyl)-propionat.