NO784285L - Peptid-derivater og fremstilling av disse - Google Patents

Peptid-derivater og fremstilling av disse

Info

Publication number
NO784285L
NO784285L NO784285A NO784285A NO784285L NO 784285 L NO784285 L NO 784285L NO 784285 A NO784285 A NO 784285A NO 784285 A NO784285 A NO 784285A NO 784285 L NO784285 L NO 784285L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
lower alkyl
pharmaceutically acceptable
acid
acceptable salt
protected
Prior art date
Application number
NO784285A
Other languages
English (en)
Inventor
Frank Ratcliffe Atherton
Michael John Hall
Cedric Herbert Hassall
Robert Wilson Lambert
Peter Stuart Ringrose
Original Assignee
Hoffmann La Roche
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Hoffmann La Roche filed Critical Hoffmann La Roche
Publication of NO784285L publication Critical patent/NO784285L/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D207/00Heterocyclic compounds containing five-membered rings not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom
    • C07D207/02Heterocyclic compounds containing five-membered rings not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom with only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D207/30Heterocyclic compounds containing five-membered rings not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom with only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom having two double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D207/34Heterocyclic compounds containing five-membered rings not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom with only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom having two double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D207/36Oxygen or sulfur atoms
    • C07D207/402,5-Pyrrolidine-diones
    • C07D207/4042,5-Pyrrolidine-diones with only hydrogen atoms or radicals containing only hydrogen and carbon atoms directly attached to other ring carbon atoms, e.g. succinimide
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/04Antibacterial agents
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07FACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic Table
    • C07F9/02Phosphorus compounds
    • C07F9/28Phosphorus compounds with one or more P—C bonds
    • C07F9/38Phosphonic acids [RP(=O)(OH)2]; Thiophosphonic acids ; [RP(=X1)(X2H)2(X1, X2 are each independently O, S or Se)]
    • C07F9/3804Phosphonic acids [RP(=O)(OH)2]; Thiophosphonic acids ; [RP(=X1)(X2H)2(X1, X2 are each independently O, S or Se)] not used, see subgroups
    • C07F9/3808Acyclic saturated acids which can have further substituents on alkyl
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07FACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic Table
    • C07F9/02Phosphorus compounds
    • C07F9/28Phosphorus compounds with one or more P—C bonds
    • C07F9/38Phosphonic acids [RP(=O)(OH)2]; Thiophosphonic acids ; [RP(=X1)(X2H)2(X1, X2 are each independently O, S or Se)]
    • C07F9/40Esters thereof
    • C07F9/4003Esters thereof the acid moiety containing a substituent or a structure which is considered as characteristic
    • C07F9/4006Esters of acyclic acids which can have further substituents on alkyl

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Oncology (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Communicable Diseases (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Acyclic And Carbocyclic Compounds In Medicinal Compositions (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)

Description

Peptidderivater og fremstilling av disse.
Foreliggende oppfinnelse vedrører forbindelser med den generelle formel I
hvor R betyr hydrogen, metyl, hydroksymetyl, mono-,
di- eller trihalogenmetyl og R 2 er laverealkyl, hydroksy-laverealkyl eller guanidino-laverealkyl, med unntagelse av grupper av denne type som normalt finnes i proteiner, med R-konfigurasjon på det med (a) betegnede C-atom (hvis R"<*>"ikke er hydrogen) , og L-konfigurasjon på det med (b) betegnede C-atom,
samt farmasøytisk fordragelige salter derav.
Med lavere alkylgrupper skal i foreliggende sammenheng forståes rettlinjede eller forgrenete alkylgrupper med opp til 8 C-atomer. Eksempler på slike grupper er etyl, propyl, n-butyl, tert.butyl, pentyl, heksyl. Eksempler på hydroksy-laverealkylgrupper er 2-hydroksyetyl, 3-hydroksypropyl, 4-hydroksybutyl. Halogen betyr fluor, klor, brom og jod. Eksempler på de under R"<*>"nevnte halo-genmetylgrupper er klormetyl, diklormetyl, trifluormetyl.
Når R"^ i formel I betyr noe annet enn hydrogen, er konfigurasjo-nen for C-atomet som er betegnet med (a) (R), dvs. slik den ville bli ved erstatning av karboksylgruppen i en naturlig forekommende a-aminosyre med -PO-jI^.
Blant forbindelsene med formel I er de med R<1>= hydrogen eller metyl en foretrukket klasse. Foretrukne forbindelser med formel
I er videre de hvor R 2=lavere-alkyl (med nevnte begrensning), spesielt etyl, n-propyl og n-butyl.
Eksempler på forbindelser med formel I er: (IR)-1-[L-(a-aminobutyryl)amino]-etyl-fosfonsyre; (IR)-1-(L-norleucylamino)-etylfosfonsyre ;
(IR)-1-(L-norvalylamino)-etylfosfonsyre;
(IR)-1-[L-(a-aminobutyryl)amino]-metylfosfonsyre; (IR)-1-(L-norleucylamino)-metylfosfonsyre;
(IR)-1-(L-norvalylamino)-metylfosfonsyre;
(IR)-1-(L-homoarginylamino)-etylfosfonsyre;
(IR)-1-(L-homoarginylamino)-metylfosfonsyre.
Peptidderivatene ifølge foreliggende oppfinnelse, dvs. forbindelsene med formel I og deres farmasøytisk fordragelig salter, kan ifølge oppfinnelsen fremstilles ved kondensasjon av en fo-bindelse av den generelle formel
hvor R"^"<0>betyr det samme som R"*" i formel I eller beskyttet hydroksymetyl, R 3 og R 4hydrogen eller lavere alkylbeskyttelsesgrupper, med R-konfigurasjon på C-atom (a) , når R"<*>"<0>ikke er hydrogen, med en beskyttet a-aminosyre med den generelle formel
hvori R 20 er samme som R 2 i formel I eller beskyttet hydroksy-laverealkyl henh. beskyttet guanidino-lavere-alkyl, og R^ er en beskyttet aminogruppe, med L-konfigurasjon på C-atomet (b),
etterfulgt av avspaltning av tilstedeværende beskyttelsesgrupper fra kondensasjonsproduktet og, om ønsket, overføring i et farma-søytisk fordragelig salt.
Som beskyttede aminogrupper, slik de skal defineres ved R 5, kommer velkjente grupper fra peptidkjemien på tale, fortrinnsvis aminogrupper som er beskyttet ved aralkoksykarbonyl-rester, spesielt benzyl-bksykarbonyl-resten, eller tert.butoksykarbonyl-resten. Amino-gruppen kan dog også være beskyttet ved formyl-, trityl-, trifluor-acetyl- eller 2-(bifenyl)-isopropyloksykarbonyl-restene eller de kan foreligge i form av en ftalimidogruppe. Den tilstedeværende beskyttelsesgruppe i en beskyttet hydroksymetylgruppe R eller i en beskyttet hydroksy-laverealkyl-gruppe kan være enhver konven-sjonell hydroksybeskyttelsesgruppe, som f.eks. en aralkoksykarbonylgruppe (f.eks. benzy.loksykarbonyl) , eller en lavere alkanoyl-gruppe (f.eks. acetyl, propionyl), en aroylgruppe (f.eks. benzoyl), en lavere alkylgruppe (f.eks. tert.butyl) eller en lavere aralkyl-gruppe (f.eks. benzyl).
Kondensasjonen ifølge oppfinnelsen av en forbindelse med formel
II med en beskyttet a-aminosyre med formelen III kan utføres iføl-ge i og for seg kjente metoder innenfor peptidkjemien, f.eks. ved den blandete anhydrid-, azid-, aktiverte ester-, syreklorid-, karbodiimid- eller EEDQ-metoden. (EEDQ = l-etoksykarbonyl-2-etoksy-1,2-dihydro-kinolin).
Således kan en forbindelse II kondenseres med en beskyttet a-aminosyre III, hvori karboksygruppe foreligger som blandet anhydrid-gruppe (fra anhydriddannelsen med en organisk eller uorganisk syre). En slik beskyttet syre III kan behandles med en tertiær base, som et tri-(laverealkyl)-amin, f.eks. trietylamin, eller N-etylmorfolin, i et inert løsningsmiddel (f.eks. tetrahydrofu-ran, 1,2-dimetoksy-etan, diklormetan, toluen, petroleter), og det derved erholdte salt omsettes med et egnet klorformiat, f.eks. et lavere-alkyl-klorformiat, som etylklorformiat eller isobutyl-klorformiat) ved lavere temperatur. Det således erholdte blandete anhydrid omsettes så fortrinnsvis in situ med en forbindelsen II.
Ifølge en annen metode kan forbindelsen II kondenseres med en beskyttet a-aminosyre III, hvori karboksygruppe foreligger som syreazidgruppe. Denne kondensasjon utføres fortrinnsvis ved lavere temperatur i et inert organisk løsningsmiddel, som dimetylformamid eller etylacetat. j
1 Etter en videre metode kan forbindelsen II kondenseres med en i beskyttet a-aminosyre III, hvori karboksygruppe foreligger i form av en aktivert estergruppe, f.eks. som 4-nitrofenyl-, 2,4,5-tri-klorfenyl- eller N-hydroksysuccimidester-gruppe. Denne kondensasjon utføres fortrinnsvis i et inert løsningsmiddel som vandig dimetylformamid eller, når R"^ og R^ i en forbindelse II begge står for lavere alkyl, også i en lavere alkanol, som vandig etanol.
Forbindelsen II kan også kondenseres med en beskyttet a-aminosyre III, hvor karboksylgruppen foreligger i form av en syreklorid-gruppe. I dette tilfelle skjer kondensasjonen fortrinnsvis i nærvær av en base og ved lav temperatur.
Kondensasjonen av en forbindelse II med en beskyttet a-amino-
syre III kan gjennomføres i nærvær av et karbodiimid (f.eks. dicykloheksylkarbodiimid) eller av EEDQ. Denne kondensasjon kan ut-føres i et inert organisk løsningsmiddel (f.eks. metylenklorid eller en lavere alkanol, som metanol, etanol) ved romtemperatur eller lavere.
Avspaltningen av beskyttelsesgruppen(e) fra kondensasjonsproduktet kan utføres etter i og for seg kjente metoder, dvs. etter metoder slik de faktisk utøves eller slik de er beskrevet i litte-raturen. Således kan f.eks. en aralkoksykarbon ylgruppe (som benzyloksykarbonyl), tert.butoksykarbony lgruppen eller 2-bife-nyl-isopropyloksykarbon. y lgruppe avspaltes ved hydrolyse, f.eks. ved behandling med HBr i iseddik. En aralkoksykarbonylgruppe
(som benzyloksykarbonyl) kan også avspaltes ved hjelp av hydro-genolyse, f.eks. i nærvær av palladium/benkull eller av plati-naoksyd. Den tert.butoksykarbonyl- eller 2-bifenylisopropyloksy-karbon.y lgruppen kan også avspaltes under anvendelse av HC1 i dioksan. En tritylgruppe kan avspaltes f.eks. ved behandling med fortynnet eddiksyre.
En ftalimidogruppe kan overføres ved hjelp av hydrazinolyse i en aminogruppe. Laverealkyl-beskyttelsesgrupper, slik de bl.a. defineres ved R 3 og R 4, kan avspaltes ved behandling med HBr i iseddik, eller med trimetylklorsilan eller trimetylbromsilan fulgt av vandig hydrolyse. Det er klart at ved tilstedeværelse av mer enn én beskyttelsesgruppe, kan avspaltningen av beskyttelses-gruppene avhenge av typen av disse gruppene utført i ett enkelt trinn eller i flere trinn. Fortrinnsvis anvender man dog beskyttelsesgrupper som lar seg avspalte i et enkelt trinn.
Forbindelsene med formel I er amfotære og danner følgelig farma-søytisk fordragelige salter både med farmasøytisk fordragelige sterke syrer (f.eks. saltsyre, hydrogenbromid, paratoluensulfon-syre) som med baser (f.eks. natrium- eller kaliumhydroksyd).
Utgangsmaterialene med formelene II og III er kjente forbindelser eller kan fremstilles analogt med fremstillingen av kjente forbindelser.
De ved kondensasjon av en forbindelse II med en forbindelse III først erholdte kondensasjonsprodukter med den generelle formel
IV
hvor R og R^ betyr hydrogen eller lavere alkylbe-
5 10 skyttelsesgrupper, R en beskyttet aminogruppe, R det samme som R i formel I og dertil beskyttet hy-droksylaverealkyl, med konfigurasjonene på C-atomene (a) og (b) som angitt ovenfor i sammenheng med formel
I,
er nye og danner likeledes gjenstand for oppfinnelsen.
Peptidderivatene I ifølge oppfinnelsen er antibakterielt aktive mot et stort område av gram-positive og gram-negative bakterier, som Escherichia coli, Staphylococcus aureus, Serratia marcescens, Kelbsiella aerogenes, Streptococcus faecalis, Haemophilus in-fluenzae, Bacillus subtilis, Salmonella typhimurium, Proteus mirabilis, Pseudomonas aeroginosa og Shigella sonnei. Dertil potensierer peptidderivatene ifølge oppfinnelsen aktiviteten av antibiotika, derunder penicillin- og cephalosporin-antibiotika og
D-cycloserin. Som antibiotika, som potensieres ved peptidderiva-[_tene ifølge oppfinnelsen kan de følgende nevnes: Amoxycillin, Cephadrine, Cephalothin, Cephalexin, Carbenicillin, Ampicillin, Penicillin G, Sulbenicillin, Cephazolin, Cefoxitin, Rifampicin, [(R)-l-(2-furoyloksy)-3-metylbutyl]penicillin, (6R)-6-[ < (heksahydro-lH-azepin-l-yl)-metylen> amino]-penicillansyre, (pivaloyloksy)metyl-(6R)-6-[< (heksahydro-lH-azepin-l-yl)metylen >amino]penicillinat, Cephamandole, Cephaloridin, Cephaloglycin, Phenethicillin, Methicillin, Propicillin, Ticaracillin, Amoxycillin-Argininsalt, Phosphonomycin, Vancomycin og Kanamycin.
Den foreliggende oppfinnelse omfatter også farmasøytiske prepara-ter, som sammen med et farmasøytisk fordragelig bæremateriale inneholder et peptidderivat ifølge oppfinnelsen og om ønsket dertil et antibiotikum.
Som bæremateriale kommer ethvert fast eller flytende bæremateriale på tale, som er fordragelig med peptidderivatene ifølge foreliggende oppfinnelse og med eventuelt tilstedeværende antibiotika og som er egnet for terapeutisk administrering. Bæremateria-let kan være et organisk eller uorganisk materiale, som egner seg for enteral (f.eks. oral) eller parenteral administrering. Eksempler på slike bærematerialer er vann, gelatin, laktose, stivelse, magnesiumstearat, talkum, vegetabilske oljer, gummi arabicum, polyalkylenglykoler etc. De farmasøytiske preparatene kan bringes i fast form (f.eks. tabletter, dragéer, suppositorier eller kapsler) eller i flytende form (f.eks. løsninger, suspen-sjoner eller emulsjoner). De kan underkastes de vanlige farmasøy-tiske operasjoner, som sterilisering, og kan inneholde tilset-ningsstoffer, som konserverings-, stabiliserings-, fukte- eller emulgeringsmidler, salter til forandring av det osmotiske trykk eller puffer. Ved anvendelse av en puffer kan pH hos det farma-søytiske preparat selvfølgelig variere innenfor det område som er velkjent fra farmasøytisk praksis.
Når det farmasøytiske preparat ifølge oppfinnelsen inneholder et peptidderivat og et antibiotikum, kan vektsforholdet av peptidderivatet til antibiotikummet variere innen vide grenser. Gene-relt ligger det nevnte vektsforhold mellom 1:100 og 100:1. Foretrukket er vektsforholdet mellom 1:64 til 64:1 og spesielt mellom 1:16 til 16:1. |
f Den daglige dose av peptidderivatet som gies alene eller i kombinasjon med et antibiotikum vil variere innen vide grenser, avhengig av faktorer som det valgte peptidderivat, eventuelt det valgte antibiotikum, administreringstypen og infeksjonen som skal behandles. Når f.eks. et peptidderivat gies alene, kan den daglige dosering for oral administrering være opp til omtrent 2000-4000 mg, og den daglige dosering for parenteral administrering opp til ca. 800 -2000 mg. Når et peptidderivat gies i kombinasjon med et antibiotikum, kan den daglige dosering for oral administrering være opp til omtrent 750-1500 mg av kombinasjonen av peptidderivat og antibiotikum og en daglig dosering for parenteral administrering opp til omtrent 200-2000 mg av kombinasjonen . Det er åpenbart at den daglige dosering kan gies i en enkelt dosering eller i deler^ og at de nevnte doseringer kan varieres oppad og nedad avhengig av de individuelle behov og i tilpasning til særegenhetene av den faktiske situasjon, slik disse konsta-teres av behandlende lege.
EKSEMPEL 1
1.1 Fremstilling av utgangsmateriale:
5,0 (48 mmol) L-a-aminosmørsyre ble oppløst i 24 ml 2N natronlut. Løsningen ble kjølt til 0°C. 12,3 g (72 mmol) benzylklorformiat og 18 ml (72 mmol) 4N natronlut ble avvekslende og por-sjonsvis under røring tilsatt i løpet av en halv time, slik at temperaturen ikke oversteg 10°C og pH ble holdt ved ca. 11. Blandingen ble deretter bragt til romtemperatur, rørt natten over, og ekstrahert med 50 ml dietyleter. De organiske og vandige fa-ser ble adskilt. Den vandige fasen ble innstilt på pH 2 med 5N saltsyre hvilket ga en oljeaktig blanding.. Denne blanding ble ekstrahert med to 75 ml's porsjoner dietyleter. Ekstraktene ble tørket over natriumsulfat og inndampet, hvilket ga 9,6 g av en fargeløs olje. Denne olje ble løst i 10 ml etylacetat. 100 ml petroleter (kp. 40-60°C) ble tilsatt. Den erholdte oljeaktige løsning fikk henstå ved 0°C. Slik ble et hvitt krystallinsk bunnfall erholdt, som ble frafiltrert, vasket med petroleter og tørket. Man fikk 8,40 g (73%) N-benzyloksykarbonyl-L-a-amino-smørsyre med smp. 76-78°C; ta]^<0>"10,9°; tal 355 -20,3° (c 1% i etanol).
1.2 Fremgangsmåten:
1.2.1. 8,30 g (35 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-a-aminosmør-syre og 4,02 g (35 mmol) N-hydroksysuccinimid ble løst under om-røring i 75 ml dimetoksyetan. Løsningen ble kjølt til 0°C. 7,94 g (38,5 mmol) dicykloheksylkarbodiimid ble tilsatt. Blandingen ble rørt ved 0°C 2 timer og fikk deretter stå natten over ved 0°C. Et fast biprodukt ble frafiltrert. Filtratet ble inndampet. Man fikk således N-benzyloksykarbony 1-L-a-aminosmørsyre-N-hydroksysuccinimidester i form av en stiv gummi, som ble anvendt videre uten rensning.
1.2.2 4,38 g (35 mmol) (IR)-1-amino-etylfosfonsyre ble oppløst i en blanding av 40 mlvann, 7,07 g (70 mmol) trietylamin og 40 ml dimetylformamid under røring. Løsningen ble kjølt til 0 C og raskt dryppet til en løsning av 35 mmol N-benzyloksykarbonlyl-L-l
I
a-aminosraørsyre-N-hydroksysuccinimidester i 40 ml dimetylformamid. Blandingen ble rørt ved 0°C og deretter bragt til romtemperatur natten over under røring. For å fjerne en liten mengde faststoff ble blandingen derpå filtrert. Filtratet ble inndampet under oljepumpevakuum. Resten ble oppløst i en blanding av 30 ml metanol og 10 ml vann og ført gjennom en kolonne av en kation-bytterharpiks (B.D.H, Zerolit 225, SRC 13, RS03H; 150 g; friskt regenerert i syresyklus),■hvorved elueringen ble utført med samme løsningsmiddel. Det sure eluatet ble samlet og inndampet til en lett gummiaktig, hvit fast substans. Denne faste substans ble revet med 100 ml dietyleter, hvoretter dietyleteren ble helt av. Den resulterende faste substans ble oppløst i en blanding av 100 ml metanol og 50 ml vann og løsningen titrert med 4N vandig benzylamin (forbruk 0,0 ml, teoretisk 8,75 ml) til pH 4,5. Blandingen ble fast mot slutten av reaksjonen. Bunnfallet ble frafiltrert, vasket med vann og tørket. Man fikk således 8,84 g av monobenzlylaminsaltet av (IR)-1-[(N-benzyloksykarbonyi-L-a-aminobutyryl)-amino]-etylfosfonsyre med smp. 228-231°C (spaltning); [a]^° = -31,3°C; [a]^ = -105° (c=l% i iseddik) .
1.2.3 8,7 g (19,3 mmol) av monobenzylaminsaltet av (1R)-1-[(N-benzyloksykarbonyl-L-a-aminobutyryl)amino]-etylfosfonsyre ble rørt 6 timer ved romtemperatur med en blanding av 20 ml 45% HBr i iseddik og 8 ml iseddik. Etter tilsetning av 100 ml eter oppstår et gummiaktig bunnfall, som gjennom dekantering
ble vasket med 100 ml dietyleter og deretter løst i 100 ml metanol. Løsningen ble rørt. Etter tilsetning av to 5 ml<1>s porsjoner propylenoksyd (pH ca. 5) fikk man et hvitt bunnfall. Blandingen fikk stå natten over, bunnfallet ble frafiltrert, vasket med metanol og dietyleter og tørket. Man fikk 4,05 g rå (lR)-l-(L-a-aminobutyrylamino)-etylfosfonsyre med smp. 298°C (spaltning). Ved omkrystallisasjon -fra en blanding av 750 ml vann og 1500 ml etanol ble et hvitt krystallinsk bunnfall erholdt, som ble vasket med etanol, deretter med dietyleter og til slutt i vakuum. Man fikk således 3,58 g (88%) (IR)-1-(L-a-aminobutyrylamino)-etylfosfonsyre med smp. 296-298°C (spaltning); [a]p° = -33,1°; [a]365="145° (c = 1N Na0H/friskt fremstilt).
i
EKSEMPEL 2
2.1 Fremstilling av utgangsmaterialet:
5,0 g (42,5 mmol) L-norvalin ble behandlet med 10,2 g (60 mmol) benzylklorformiat og natriumhydroksyd, slik som beskrevet i eksempel 1.1. Det rå oljeaktige produkt ble krystallisert fra en blanding av 10 ml dietyleter og 20 ml petroleter (kp. 40-60°C). Man fikk 8,2 g (77%) N-benzyloksykarbonyl-L-norvalin med smp. 85-87°C; [a]p° -9,9°; [a]^ -26,5° (c = 1% i etanol) .
2.2 Fremgangsmåten:
2.2.1 På den i eksempel 1.2.1 beskrevne måte fikk man fra 8,1 g (32 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-norvalin, 3,68 g (32 mmol) N-hydroksysuccinimid og 7,21 g (35 mmol) dicykloheksylkarbodiimid, etter rivning av det oljeaktige produkt med 25 ml etanol, et hvitt krystallinsk produkt. Tilsetning av 25 ml petroleter (kp. 40-60°C) og filtrering ga 9,82 g N-benzyloksykarbonyl -L-norvalin-N-hydroksysuccinimidester, som ble anvendt direkte i det neste trinn. En renset prøve smeltet ved 9 5-9 7QC og viste en op-tisk dreining [a]D = -35,1° (c = 1% i etanol). 2.2.2. På den i eksempel 1.2.2 beskrevne måt3fikk man fra 9.82 g (28 mmol) N-benzlyloksykarbonyl-L-norvalin-N-hydroksysuccinimidester og 3,75 g (30 mmol) (IR)-1-aminoetylfosfonsyre (men under anvendelse av en blanding av 150 ml metanol og 30 ml vann til rivning i stedet for dietyleter) og 7,61 g av monobenzylaminsaltet av (IR)-1-[(N-benzyloksykarbonyl-L-norvalyl)-amino]-etylfosfonsyre med smp. 225-230°C (spaltning); [alD 20 = -29,9°C; [a]3g5= -98,8° (c = 1% i eddiksyre).
Inndampning av filtratet og behandling av resten med 100 ml varmt vann, etterfulgt av filtrering, vasking med etanol og derpå med dietyleter ga en andre porsjon av 1,99 g av monobenzylaminsaltet av (IR)-1-[(N-benzyloksykarbonyl-L-norvalyl)amino]-etylfosfonsyre med smp. 231-234°C (spaltning); [ot]^<0>= -29,7°; [a]365="99'2° (c = 1% i eddiksyre). Totalt utbytte = 9,60 g (73 %) .
2.2.3 På den i eksempel 1.2.3 beskrevne måte fikk man fra j 9.0 g (19 mmol) monobenzylaminsaltet av (IR)-1-[(N-benzyloksykarbonyl-L-norvalyl)amino]-etylfosfonsyre etter krystallisasjon fra en blanding av 80 ml vann og 160 ml etanol, 3,54 g (82%) (1R)-1-(L-norvalylamino)-etylfosfonsyre med smp. 260-262° (spaltning);
[<x]p° = -19,5°; [a]3°5= -75,3° (c = 1% i vann).
EKSEMPEL 3
3.1 Fremstilling av utgangsmaterialet:
På den i eksempel 1.1 beskrevne måte ble 5,0 g (38 mmol) behandlet med 9,7 g (57 mmol) benzylklorformiat og natriumhydroksyd. Det erholdte N-benzyloksykarbonyl-L-norleucin ble isolert i form av en olje, som ble videreanvendt uten krystallisasjon.
3.2 Fremgangsmåten:
3.2.1 På den i eksempel 1.2.1 beskrevne måte fikk man fra ca. 38 mmol N-benzlyloksykarbonyl-L-norleucin, 4,38 g (38 mmol) N-hydroksysuccinimid og 8,65 g (42 mmol) dicykloheksylkarbodiimid, etter behandling av det rå oljeaktige produkt med 100 ml dietyleter, 7,4 7 g N-benzyloksykarbonyl-L-norleucin-N-hydroksysuccinimidester som krystallinske faste legemer med smp. 82-84°C;
[a]p° = -20,7° (c = 1% i aceton).
3.2.2 På den i eksempel 1.2.2 beskrevne måte (men under ut-førelse av ionebyttertrinnet i metanol/vann 5:1, i stedet for metanol/vann 3:1) fikk man fra 7,40 g (20,5 mmol) N-benzlyloksykarbonyl-L-norleucin-N-hydroksysuccinimidester og 2,56 (20,5 mmol) (IR)-1-aminoetyl-fosfonsyre, etter inndampning og rivning av det rå produkt med eter, en fast substans som etter behandling med varmt vann, kjøling og filtrering ga 5,64 g (74%) (1R)-1-[(N-benzyloksykarbonyl-L-norleucyl)amino]-etylfosfonsyre med smp. 192-194°C (spaltning; [ a]^ 0 = -37,8°; [a]^ = -126,5° (c = 0,5 % i eddiksyre).
3.2.3 På den i eksempel 1.2.3 beskrevne måte fikk man fra 5,20 g (14,0 mmol) (IR)-1-[(N-benzyloksykarbonyl-L-norleucyl)amino]-etylfosfonsyre etter krystallisasjon fra en blanding av 70 mlj
I
I
vann og 280 ml etanol, 3,02 g (91%) (IR)-1-(L-norleucylamino)-etylfosfonsyre med smp. 254-256°C (spaltning); [ ot ] D 2 0 = -<1>8,6°;Ca]365<=>"70'1<0>(c = 1% i vann).
EKSEMPEL 4
4.1 På den i eksempel 1.2.2 og eksempel 2.2.2 beskrevne måte (men under utførelse av titreringen med benzylamin i en blanding av 250 ml metanol og 50 ml vann) fikk man fra 17,4 g (50 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-norvalin-N-hydroksysuccinimidester og 5,55 g (50 mmol) aminometylfosfonsyre, 17,3 g rått monobenzylaminsalt av det ønskete produkt med smp. 19 5-19 8°C (spaltning) (1. porsjon) . Inndampning av filtratet og krystallisasjon av resten fra en blanding av 80 ml metanol og 20 ml vann ga y terligere 2,19
g av det i det vesentlige rene produkt (tynnsjiktskromatografi) med smp. 180-185°C (spaltning). Totalt utbytte: 19,5 g (86%).
Omkrystallisasjon av 0,5 g av den første porsjon fra 10 ml
varmt vann ga 0,39 g rent monobenzylaminsaltet av (N-benzyloksykarbonyl-L-norvalyl)amino-metylfosfonsyre med smp. 203-205°C (spaltning); [a]£° = -8,2°; [a]^ = -21,3° (c = 0,5 % i eddiksyre) .
4.2 På den i eksempel 1.2.3 beskrevne måte fikk man fra 18,9 g (42 mmol) monobenzylaminsalt av (N-benzyloksykarbonyl-L-norvalyl)-amino-metylfosfonsyre etter krystallisasjon fra en blanding av 80 ml vann og 160 ml etanol 6,65 g (75%) L-(norvalylamino)-metyl-fosfonsyre med smp. 273-275°C; ]* ° = +61,2; tø] 3^ = +224 (c =0,5 % i vann).
EKSEMPEL 5
N-benzyloksykarbonyl-L-norvalin (45,4 g, 0,181 mol) ble rørt i metylendikloridløsning (200 ml),under tilførsel av dimetylamino-metylfosfonat-hydroklorid (31,76 g, 0,181 mol). Den resulterende suspensjon ble kjølt til -12° mens tørt trietylamin (23,3 ml, 0,181 mol) ble tilsatt. Etter fullendt tilsetning ble den kalde blanding rørt i 15 minutter, hvorpå E.E.D.Q (56,8 g, 0,23 mol)
i metylendiklorid (100 ml) raskt ble tilsatt. Denne blanding ble rørt kaldt i 2 timer og deretter ved romtemperatur over week-enden. I
I
Blandingen ble vasket med vann (100 ml), deretter med IN HC1
(4 ganger, hver gang med 100 ml). De totale sure vaskevæsker ble tilbakeekstrahert med metylen&iklorid (2 ganger 50 ml).
Den forenete organiske løsning ble igjen vasket med vann (100
ml) og deretter med 15%-ig KHCO^-løsning (3 ganger 100 ml), og deretter tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsningen ble filtrert og inndampet. Den tilbakeblivende olje ble inndampet igjen (fra benzen), hvilket resulterte i en rest på 78,13 g.
Oljen ble revet med vannfri eter (200 ml), hvorved den løste
seg i eter. Meget fort inntraff krystallisasjon. Løsningen ble stilt 1 time i kulden, den faste substans ble frafiltrert, vasket med eter og tørket i vakuum inntil vektkonstant. Man fikk 58,2 g av et produkt med smp. 77-80°C. Dette ble tatt opp i varmt etylacetat (200 ml) og løsningen filtrert. Til det kjølte fil-trat ble eter (200 ml) tilsatt. Blandingen ble podet og stillet kald over natten. Den faste substant ble frafiltrert, vasket med eter og tørket i vakuum. Det ble erholdt 50,64 g av et produkt med smp. 82-84°C.
37,2 g [(N-benzyloksykarbonyl-L-norvalyl)-amino]-dimetylfos-fonat ble rørt i 45%'ig HBr i eddiksyre (120 ml) i 5 timer. Til å begynne med var C02-utviklingen meget hurtig. Eter (500 ml)
ble tilsatt, hvoretter en olje skilte seg ut. Blandingen ble rørt i 40 minutter og fikk derpå stå i ro. Eteren ble avdekan-tert og oljen vasket 2 ganger med eter (hver gang med 500 ml). Oljen ble opptatt i metanol (300 ml), derpå ble løsningen rørt under tilsetning av propylenoksyd (40 ml). Etter 5 minutter begynte produktet å utkrystallisere. Blandingen ble innstilt på pH 4 og stilt kaldt over natten. Faststoffet ble frafiltrert, deretter vasket godt med metanol og eter og tørket i vakuum. Man fikk 20,13 g av et produkt med smp. 288-9°C (spaltning). Dette ble tatt opp i varmt vann (200 ml) og filtrert. Til filtratet ble tilsatt 400 ml etanol. Det etter henstand utkrystalliserte produkt ble stilt kaldt i 2 timer. Faststoffet ble frafiltrert, vasket med etanol og deretter med eter og tørket over fosforpent-oksyd i vakuum. Man fikk således 16,66 g (L-norvalylamino)-me-tylfosf onsyre med smp. 293-4°C (spaltning; [a]^°= +62,7° (c = 0,5% i vann).
EKSEMPEL6'
6.1 L-nitro-homoarginin (2,33 g, 10 mmol) smp. 227-230°C, spaltning) ble behandlet med 3,41 g (20 mmol) benzylklorformiat og natriumhydroksyd som beskrevet i eksempel 1.1. Det røde oljeaktige produkt ble ekstrahert fra den ansyrete løsning med etylacetat (2 ganger, hver gang med 100 ml) (i stedet for med dietyleter) . Det røde oljeaktige produkt, N-benzyloksy-karbonyl-U-nitro-L-homoarginin, ble etter tørking over natriumsulfat og inndampning erholdt som gummiaktig substans og ble anvendt som sådant uten ytterligere rensning i det følgende trinn.
6.2 På den i eksempel 1.2.1 beskrevne måte, dog under anvendelse av dimetylformamid (20 ml) som løsningsmiddel, fikk man fra ca. 4,2 g (omtrent 10 mmol) rått N-benzyloksykarbonyl-u/-nitro-L-homoarginin, 1,15 g (10 mmol) N-hydroksysuccinimid og 2,27 g (11 mmol) dicykloheksylkarbodiimid, etter fjerning av 1,73 g dicy-kloheksylen og konsentrasjon av filtratet, rå N-benzyloksykarbonyl-W-nitro-L-homoarginin-N-hydroksysuccinimidester som gul olje, som ble anvendt i det neste trinn uten ytterligere rensning.
6.3 På den i eksempel 1.2.2 beskrevne måte ble ca. 10 mmol N-benzyloksykarbonyl-uJ-nitro-L-homoarginin-N-hydroksysuccinimidester og 1,25 g (10 mmol) (IR)-1-aminoetylfosfonsyre omsatt, hvorved dog behandlingen fant sted med ionebytterpariksen RSO3H
i 5:1 Me0H:H20 i stedet for med 3:1. Det sure eluat ble inndampet og fordelt mellom vann (300 ml) og etylacétat (150 ml), hvorved man fikk noe uoppløselig materiale. Dette ble frafiltrert og tør-ket (1,36 g med smp. 190-193°C (spaltning). (1. porsjon).
Oppløsningsmiddelsjiktene for filtratet ble skilt, det vandige sjikt ble inndampet til tørrhet og resten revet med aceton (50 ml), hvorved man fikk et hvitt bunnfall. Dette bunnfall ble frafiltrert, vasket med aceton og tørket. Man fikk således ytterligere 1,43 g (IR)-1- [ (N-benzyloksykarbonyl-GJ-nitro-L-homoarginyl) - amino]-etylfosfonsyre med smp. 184-8°C (spaltning). (2. porsjon). Porsjonene 1 og 2 ble anvendt i det neste trinn uten ytterligere rensning.
i
6.4 På den i eksempel 1.2.3 beskrevne måte fikk man fra 2,7 !g (ca. 5,7 mmol) (IR)-1- [ (N-benzyloksykarbonyl-uy-nitro-L-homoarginyl)-amino]-etylfosfonsyre, etter krystallisasjon fra en blanding av 15 ml vann og 150 ml etanol, L23 g (1R)-1— (L-tJ-nitro-homoarginylamino)-etylfosfonsyre med smp. ca. 190° (spaltning); [a]^° = 11,2°; [a]3g543,2° (c = 0,51% i vann). Totalt utbytte 137 g (71%) .
6.5 1,2 g (3,5 mmol) (IR)-1-(L-W-nitro-homoarginylamino)-etyl-fosfonsyre ble tatt opp i 50 ml vann. Deretter ble 0,35 g 10%<1>ig Pd/benkull tilsatt. Blandingen ble hydrogenert (ca. 5 timer) ved romtemperatur og under trykk inntil avslutningen av H^-opptak. Blandingen ble filtrert for å fjerne katalysatoren og filtratet inndampet. Den gummiaktige rest ble opptatt i 15 ml kaldt vann, oppløsningen filtrert og behandlet med 120 ml etanol. Det erholdte bunnfall ble frafiltrert etter 1 time. Man fikk således 0,76 g (IR)-1-(L-homoarginylamino)-etylfosfonsyre med smp. ca. 1950C (spaltning); [a]^<0>= -11,9° (c = 0,5 % i vann).
EKSEMPEL 7
7.1 På den i eksempel 1.2.2 beskrevne måte fikk man fra en løsning av 45 mmol N-benzyloksykarbonyl-L-a-aminosmørsyre-N-hydroksysuccinimidester i 40 ml dimetylformamid og 4,44 g (40 mmol) aminometylfosfonsyre (under anvendelse av metanol:vann i forholdet 4:1 i stedet for 2:1), 14,1 g av monobenzylaminsaltet av [(N-benzyloksykarbonyl-L-a-aminobutyryl)amino]-metylfosfon-syre med smp. 185-195°C (spaltning). Ved inndampning av filtratet og omkrystallisasjon av resten fra en blanding av 50 ml vann og 50 ml metanol fikk man ytterligere 1,6 g produkt som hvitt,
20 krystallinsk bunnfall med smp. 205-208°C (spaltning); [a]Q =
-6,1°; [a]3°5= -21,1° (c = 0,51% i eddiksyre).
På den i eksempel 1.2.3 beskrevne måte fikk man fra 15,6 g
(ca. 36 mmol) av monobenzylaminsaltet av [(N-benzyloksykarbonyl-L-a-aminobutyryl)amino]-metylfosfonsyre 5,9 2 g rått produkt med smeltepunkt 253-255°C (spaltning). Omkrystallisasjon fra en blanding av 60 ml vann og 120 ml etanol ga 4,9 3 g (L-a-amino-butyrylamino)-metylfosfonsyre med smp. 263-265°C (spaltning); [a]p° = +57,0°; [a]^ = +212° (c = 0,51% i vann). j
1
EKSEMPEL 8 I
8.1 På den i eksempel 3.2.2 beskrevne måte fikk man fra 2,52
g (7 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-norleucin-N-hydroksysuccinimidester og 0,78 g (7 mmol) aminometylfosfonsyre, etter røring med 100 ml aceton, 0,56 g av monobenzylaminsaltet av [(N-benzyloksykarbonyl-L-norleucyl)amino]-metylfosfonsyre med smp. 185-189°C (spaltning) . Derved ble ioneutbytterreaksjonen utført i metanol/vann 2:1, i stedet for 5:1, og titreringen av det sure eluat direkte med benzylamin, altså under unngåelse av inndampning, behandling med eter og etterfølgende gjenoppløsning i metanol/vann.
Ved inndampning av filtratet og rivning med 50 ml dietyleter fikk man ytterligere 1,9 g produkt med smp. 170-180°C (spaltning.
8.2 På den i eksempel 1.2.3 beskrevne måte fikk man fra 2,40
g (ca. 5,2 mmol) av monobenzylaminsaltet av [(N-benzyloksykarbonyl-L-norleucyl)amino]-metylfosfonsyre, 1,04 g rått produkt med smp. 263-266°C (spaltning). Ved omkrystallisasjon fra en blanding av 20 ml vann og 120 ml etanol fikk man 0,88 g (L-norleucylamino)-metylfosfonsyre med smp. 272-274°C (spaltning); [a]<p>° = +63,4; [a]^ +231° (c =0,5% i vann).
Det følgende eksempel illustrerer en typisk galenisk admini-strerings form:
Eksempel A
En parenteral formulering kan være sammensatt av følgende bestanddeler:

Claims (16)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av forbindelser med den generelle formel I 2 1 I t II /-0H H-N - CH - NH - CH - P r (I) (b) (a) ^OH hvor R"*" betyr hydrogen, metyl, hydroksymetyl, mono- c 2 di- eller trihalogenmetyl, og R laverealkyl, hydroksy-laverealkyl eller guanidino-laverealkyl, med unntagelse av de grupper av denne type som normalt finnes Li proteiner, med R-konfigurasjon på det med (a) betegnete C-atom (dersom R''" ikke er hydrogen) og L-konfigurasjon på det med (b) betegnete C-atom, såvel som farmasøytisk fordragelige salter av slike forbindelser, karakterisert ved kondensasjon av en forbindelse med den generelle formel II 0 OR3 H~N - CH - P\ . (II) (a) ^OR4 hvor R har samme betydning som R^" eller er beskyttet 3 4 hydroksymetyl, R og R hydrogen eller lavere alkylbeskyttelsesgrupper, med R-konfigurasjon på C-atomet (a) (dersom R <1> ^ H), med en beskyttet a-aminosyre med den generelle formel III r2° R - CH - C (III) "^OH hvor R 20 betyr det samme som R 2eller beskyttet hydroksy-laverealkyl henh. beskyttet guanidino-lavere-alkyl, R 5 er en beskyttet aminogruppe, med L-konfigurasjon på C-atomet (b), -.etterfulgt av avspaltning av tilstedeværende beskyttelsesgruppe i fra kondensasjonsproduktet, og J hvis ønsket, overføring i et farmasøytisk fordragelig salt.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert 2 20 ved at R og R velges som laverealkyl eller hydroksy-laverealkyl, med unntagelse av de grupper av denne type som nor-20 malt finnes i proteiner, og R i tillegg betyr beskyttet hydroksy-laverealky1.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at man velger R som hydrogen eller metyl.
4. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-3, karakterisert ved at man velger R <2> som lavere-alkyl.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at man velger R <2> som etyl, n-propyl eller n-butyl.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at man fremstiller (IR)-1-[L-(a-aminobutyryl)amino-etyl-fosfonsyre eller et farmasøytisk fordragelig salt derav.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at man fremstiller (IR)-1-(L-norleucylamino)-etylfosfon-syre eller et farmasøytisk fordragelig salt derav.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at man fremstiller (IR)-1-(L-norvalylamino)-etylfosfon-syre eller et farmasøytisk fordragelig salt derav.
9. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at man fremstiller (L-a-aminobutyrylamino)-metylfosfon-syre eller et farmasøytisk fordragelig salt derav.
10. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at man fremstiller L-norleucylamino)-metylfosfonsyre eller et farmasøytisk fordragelig salt derav. _
11. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakteriserjt ved at man fremstiller (L-norvalylamino)-metylfosfonsyre eller et farmasøytisk fordragelig salt derav.
12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller (IR)-1-(L-homoarginylamino)-etyl-fosfonsyre eller et farmasøytisk fordragelig salt derav.
13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller (L-homoarginylamino)-metylfosfonsyre eller et farmasøytisk fordragelig salt derav.
14. Fremgangsmåte ved fremstilling av legemidler, spesielt for.anvendelse som antibakterielle midler, karakterisert ved at man bringer en forbindelse med forannevnte formel I eller et farmasøytisk fordragelig salt av en slik forbindelse i en galenisk administreringsform.
15. Fremgangsmåte ved fremstilling av legemidler, spesielt for anvendelse som antibakterielle midler, karakterisert ved at man bringer en forbinelse med forannevnte formel I eller et farmasøytisk fordragelig salt av en slik forbindelse sammen med et antibiotikum i en galenisk administreringsform.
16. Forbindelser med den generelle formel IV
Karakt é~'r i s e r t ved at R <3> og R4 betyr hydrogen eller lavere alkylbeskyttelses-5 10 grupper, R en beskyttet aminogruppe, R det samme 1 20 som R ifølge krav 1 eller beskyttet hydroksymetyl, R det samme som R 2 ifølge krav 1, beskyttet hydroksylave-realkyl eller beskyttet guanidino-laverealkyl, med konfigurasjon på C-atomene (a) og (b) ifølge krav 1.
NO784285A 1977-12-20 1978-12-19 Peptid-derivater og fremstilling av disse NO784285L (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
GB5293877 1977-12-20
GB7842727 1978-11-01

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO784285L true NO784285L (no) 1979-06-21

Family

ID=26267167

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO784285A NO784285L (no) 1977-12-20 1978-12-19 Peptid-derivater og fremstilling av disse

Country Status (23)

Country Link
EP (1) EP0002534B1 (no)
JP (1) JPS5492921A (no)
AT (1) AT366057B (no)
AU (1) AU4248378A (no)
BR (1) BR7808342A (no)
CS (1) CS211394B2 (no)
CU (1) CU35001A (no)
DE (2) DE2854292A1 (no)
DK (1) DK536578A (no)
ES (1) ES476124A1 (no)
FI (1) FI783886A7 (no)
FR (1) FR2450260A1 (no)
GR (1) GR73085B (no)
IL (1) IL56208A0 (no)
IT (1) IT1102401B (no)
LU (1) LU80671A1 (no)
MC (1) MC1242A1 (no)
NL (1) NL7812311A (no)
NO (1) NO784285L (no)
NZ (1) NZ189151A (no)
PT (1) PT68938A (no)
SE (1) SE7813069L (no)
ZA (1) ZA786976B (no)

Families Citing this family (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
CA1307787C (en) * 1986-06-11 1992-09-22 Melanie J. Loots Substituted aminoalkanoylaminoalkyl phosphonate angiotensin converting enzyme inhibitors
CN110143896A (zh) * 2019-06-14 2019-08-20 南京博源医药科技有限公司 一种n-苄氧羰基-l-己氨酸的制备方法
CN110156640A (zh) * 2019-06-14 2019-08-23 南京博源医药科技有限公司 一种n-苄氧羰基-氨基酸的制备工艺

Family Cites Families (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
IT1081511B (it) * 1976-07-13 1985-05-21 Hoffmann La Roche Derivati di peptidi e loro preparazione
DE2632188A1 (de) * 1976-07-16 1978-01-26 Hoffmann La Roche Wirkstoffkombinationen
GB1585275A (en) * 1976-07-21 1981-02-25 Roche Products Ltd Peptide derivatives of phosphonic and phosphinic acids

Also Published As

Publication number Publication date
ATA904178A (de) 1981-07-15
CS211394B2 (en) 1982-02-26
IT1102401B (it) 1985-10-07
ZA786976B (en) 1980-07-30
PT68938A (en) 1979-01-01
LU80671A1 (de) 1980-01-22
SE7813069L (sv) 1979-06-21
EP0002534A1 (de) 1979-06-27
NL7812311A (nl) 1979-06-22
AU4248378A (en) 1979-06-28
MC1242A1 (fr) 1979-10-26
NZ189151A (en) 1981-05-15
DK536578A (da) 1979-06-21
CU35001A (en) 1981-12-04
GR73085B (no) 1984-01-31
IL56208A0 (en) 1979-03-12
FI783886A7 (fi) 1979-06-21
JPS5492921A (en) 1979-07-23
AT366057B (de) 1982-03-10
DE2861537D1 (en) 1982-02-25
BR7808342A (pt) 1979-08-07
FR2450260A1 (fr) 1980-09-26
EP0002534B1 (de) 1982-01-13
DE2854292A1 (de) 1979-07-05
ES476124A1 (es) 1980-07-16
IT7831023A0 (it) 1978-12-19

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US4016148A (en) Peptide derivatives of phosphonic and phosphinic acids and intermediates therefor
SE452326B (sv) Salter av agmatinderivat och farmaceutiska preparat innehallande desamma
CA1291478C (en) Pyridazodiazepine derivatives
JPH06509347A (ja) 抗生物質a40926のアミド誘導体類
US4128542A (en) Peptide derivatives
CS200513B2 (en) Process for preparing omega-aminoacylamidic compounds
NO784354L (no) Peptidderivater og fremstilling derav
JPH01157998A (ja) L−プロリン誘導体及びその製造方法並びにそれを含有する医薬組生物
US4143134A (en) Halo-phosphonopeptides
NO784285L (no) Peptid-derivater og fremstilling av disse
US3896149A (en) Novel pyrrolidone derivatives and manufacturing the same
US4134972A (en) Compositions having antibiotic properties
EP0080283B1 (en) N-carboxyalkylproline-containing tripeptides
US4456594A (en) N-Carboxyalkylproline-containing tripeptides
JPS62178600A (ja) ヘプタノイル―Glu―Asp―Ala―アミノ酸系免疫賦活薬
JPS5973551A (ja) ペプチド及びプソイドペプチド誘導体、その製造法及びこれを含有し選択的阿片剤δ受体「きつ」抗性製薬組成物
US4127649A (en) Compositions having antibiotic properties
CA1090785A (en) Peptide derivatives and process for the preparation thereof
HU220875B1 (en) Pentapeptide derivative, production thereof and their intermediates
KR810001525B1 (ko) 펩타이드 유도체의 제조방법
GB2027433A (en) Aminoalkanoylaminoalkyl Phosphonic Acids
EP0040435B1 (en) Peptide derivatives and process for the preparation thereof
JPH0321039B2 (no)
NO802859L (no) Fosfonsyrer og fremstilling derav
SE438153B (sv) Forfarande for framstellning av l-lysyl-n-(2-bensoyl-4-klorfenyl)-n-metylglycinamid med sedativ, muskelrelaxerande och antikonvulsiv verkan