NO790416L - Drivbelte for kjoeretoey. - Google Patents

Description

Drivbelte for kjøretøy.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et drivbelte for kjøretøy ifølge ingressen til vedføyede krav 1. Et slikt drivbelte er kjent fra svensk patent nr. 6611299-6 og oppviser på utsiden tversgående bærebommer som rager ut fra beltet og er plassert med innbyrdes mellomrom i beltes lengderetning. Bærebommene har innstøpt forsterkninger som forløper i beltets-tverretning, hvilke forsterkninger på beltets innside danner løpeflate for bærehjulene. Når et kjøretøy med et slikt drivbelte beveger seg fremover på en vei eller på annet jevnt, hardt underlag, oppstår det sterkt forstyrrende støy og vibrasjoner i kjøretøyet på grunn av det støtvise anlegg mellom beltets bærebommer og bakken og på grunn av at selv bærehjulene løper på en i beltets lengderetning diskontinuerlig flate, i hvilken drivhjulets tenner griper inn i mellomrommene mellom bærebommenes forsterkninger.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å eliminere denne ulempe. Ifølge oppfinnelsen oppnås dette med et kjøretøybelte som oppviser de i krav 1 angitte kjennetegn. Et kjøretøydekk-lignende slitebanemønster kan bestå av mange forskjellige utformede knaster eller bommer, men disse er slik anordnet at de i dekkets, hhv. kjøretøybeltets tverretning alltid ligger an med en del mot bakken slik at det ikke oppstår noen diskontinuiteter i understøttelsen. Bærehjulets løpeflate på beltets innside kan være anordnet sentral midt mellom beltets langsider, idet beltets drift kan skje ved hjelp av doble tannhjul som griper inn i beltet på forskjellige sider av den kontinuerlige bærehjulløpeflate. Ifølge en fore-trukket utføreslesform av foreliggende oppfinnelse har båndet to løpeflater for bærehjulene, hvilke løpeflater strekker

seg på begge sider av en rekke fra beltets innside innadragende

styretapper innrettet til å samvirke med uttagninger mellom bærehjulenes bæreflater for å styre beltet sideveis. Herved . kan drivhjulet for beltet gripe inn i uttagninger mellom styretappene eller samvirke direkte med disse.

For å gi kjøretøybeltet ifølge oppfinnelsen godt grep ved gange på sne, oppviser de på begge sider av midtpartiet beliggende sidepartiene av beltet trekkbommer som rager ut på utsiden og som forløper i beltets tverretning og har lavere høyde enn midtpartiets slitebanemønster. Herved forhindres at trekkbommene kommer til anlegg mot bakken ved gange på jevnt, hardt underlag og derved forårsaker vibrasjoner. Fortrinnsvis er trekkbommene anordnet vekselvis på beltets to sidepartier, hvorved vibrasjoner som eventuelt forårsakes av trekkbommene, får dobbelt så høy frekvens og dermed lettere kan dempes bort.

Ytterligere fordeler og egenskaper ved oppfinnelsen fremgår av nedenstående beskrivelse av et utførelseseksempel under henvisning til vedføyede tegninger, der fig. 1 viser en del av et kjøretøydrivbelte sett fra utsiden, fig. 2 viser et tverrsnitt langs linjen II-II på fig. 1, fig. 3 viser en del av innsiden av kjøretøybeltet, fig. 4 viser et lengdesnitt gjennom beltet langs linjen IV-IV på fig. 1, og fig. 5 viser et radialsnitt gjennom et drivhjul.

Det på tegningen viste kjøretøybelte er oppbygget symmetrisk om sin langsgående midtlinje og oppviser et midtparti 1 som ligger nærmest denne midtlinje, omgitt av sidepartier 2 som strekker seg til beltets langsgående ytterkanter. Midtpartiet 1 er på utsidenav beltet anordnet for anlegg mot bakken, utformet med kjøretøydekklignende slitebanemønster 3 anordnet i to baner anordnet på hver sin side av beltets midtlinje med et innbyrdes mellomrom a. Slitebanemønsteret 3 er oppbygget av rektangulære gummiknaster 4 som rager ut fra beltet, hvilke knaster strekker seg i vinkel med beltets lengderetning og er anordnet innbyrdes overlappende, slik at ethvert tverr-snittsplan gjennom beltet skjærer minst to knaster 4 i hver

slitebane 3.

På beltets innside er midtpartiet 1 utformet med to løpe-

baner 5 for samvirkning med bærehjul på kjøretøyet. Et slikt bærehjul 6 er vist skjematisk i snitt på fig. 2. Løpebanene 5 strekker seg i kjøretøybeltets lengderetning på dettes innside hovedsakelig midt på slitebanene 3.

Langsgående strekkelementer i form av stålliner 7 er innstøpt

i båndets midtparti 1. På innsiden og utsiden av stållinene 7 er det innlagt cordarmering 8, hvilke likeledes er trukket

ut i beltets sidepartier 2 til dettes ytterkanter.

Med jevne mellomrom er det i beltets lengderetning i gummi-beltet helt innstøpt tversgående forsterkningsbjelker i form av renner 9 av plate (se fig. 4) som er åpne mot beltets utside. På beltets midtlinje er det på innsiden av hver forsterkningsbjelke 9 fastskrudd en innadragende styretapp 10. På nivå

med forsterkningsbjelkens 9 innadvendende livstykke er- styretappen 10 hovedsakelig kvadratisk i tverrsnitt og smalner av pyramideformig innad. Styretappens 10 deler som ligger foran og bak forsterkningsbjelkens 9 i beltets lengderetning,

strekker seg som flenser 11 utenfor bjelkens 9 sider slik at styretappen 10 i likhet ned en sadel kommer til å hvile på bjelken 9. Styretappen 10 er festet til forsterkningsbjelken 9 ved hjelp av to skruer 12 som ligger ved siden av hverandre

i beltets tverretning, hvilke skruer strekker seg gjennom hull i bjelkens 9 livparti og står i inngrep med gjengede boringer 13 i styretappen 10. Skruenes 12 hoder er tilgjengelige fra beltets utside gjennom sirkulære uttagninger 14. i beltets utside mellom slitebanene 3 og i rennens 9 åpning.

■ Den sentrale rekke av tapper 10 på beltets innside har til oppgave å styre beltet sideveis på kjøretøyets bærehjul 6

slik at beltet ikke vrenges av disse. Styretappene 10 er her utformet til å passe inn i uttagninger i bærehjulene. Ved bærehjul 6 som delvis er vist på fig. 2, består av to sammen-sveisede hjulhalvdeler 15, 16 av platemateriale, hvilke er formpresset slik at de sammen danner en fra periferien innad-løpende renne 17 med en tverrsnittsform som tillater opptagelse av styretappene 10 med en viss klaring. Ved rennens 17 ytterkanter er hjulhalvdelene 15, 16 bøyet U-formet utad-oppad|

slik at det dannes en rundtgående flens 18 som utgjør bærehjulets 6 bæreflate. Flensen 18 er belagt med en påvulkanisert gummipute 19 som likeledes strekker seg opp langs U-flensens 18 ben. Bærehjulet 6 løper således med de to gummiputene 19

mot beltets løpebaner 5 beliggende på begge sider av styretappene 10. De partier av gummiputen 19 som rager inn i rennen. 17 avstedkommer sentrering mellom bærehjulet 6 og drivbeltet

ved anlegg mot styretappen 10. Sentreringen skjer stille og mykt ved anlegg mellom gummi og metall. Bærehjulene ruller meget mykt på drivbeltets kontinuerlige løpebane 5, hvilke i sin tur hele tiden understøttes av det i beltets lengderetning kontinuerlig virkende slitebanemønster 3. Massive bærehjul 6 kan således benyttes, noe som eksempelvis er fordel-aktig fra et militært synspunkt. Ved den innledningsvis nevnte kjente beltekonstruksjon kreves luftfylte dekk på bærehjulene for i noen grad å dempe de kraftige vibrasjoner som forårsakes av beltets konstruksjon.

Driften av beltet skjer ved hjelp av tannhjul 30 vist på fig.

5. Tannhjulenes tenner 31 griper inn i mellomrommene dannet

i beltets lengderetning mellom forsterkningsbjeikene 9 hvor beltet oppviser gjennomgående åpninger 20. Disse begrenses sideveis av løpebanene 5, hhv. slitebanenes 3 mot hverandre vendende lengdekanter, og i lengderetningen av de mot hverandre vendende flenser 11 på to inntil hverandre liggende styretapper 10. Drivhjulenes 30 tannflanker kommer således til å samvirke

med styretappenes 10 flenser 11 eller styretappenes flanker som ligger i båndets tverretning. På begge sider av raden av tenner 31 har drivhjulene 30 en bæreflate som dannes av en i sideretning utragende flens 32 som er forsynt med en på-' vulket gummipute 33. Denne tilsvarer bærehjulenes 6 gummipute 19 og er innrettet.til å løpe på beltets løpebane 5. Putene 19, 33 kan alternativt være utført av et annet elastomert materiale enn gummi. Ved samvirkning mellom drivhjulenes 30 sirkelbueformede bæreflater 32, 33 og beltets kontinuerlige

løpebaner 5 oppnås jevnt, kontinuerlig belteanlegg, og den polygonbevegelse som tidligere kjente belteutførelser er på-tvunget ved drivhjulene, unngås helt. Slik polygonbevegelse medfører kraftige vibrasjoner og økede indre påkjenninger i [beltet som følge av mindre bøyningsradier i polygonhjørnene. |

For å øke drivbeltets bakkegrep ved myke underlag så som

sne og for å gi skovleeffekt for drift i vann, er drivbeltet på utsiden av sine sidepartier forsynt med i tverretning forløpende, utstående trekkbommer 21 av gummi. Trekkbommene 31'strekker seg her ut fra beltet en kortere distanse enn slitebanemønsteret 3. Grunnen til dette er at ved gange på vei eller annet plant, hardt underlag skal trekkbommene 21 ikke komme i berøring med underlaget. Forskjellen i høyde mellom trekkbommene 21 og slitebanen :3 angitt med h på fig..2, kan variere for forskjellige utformninger av slitebanemønsteret, men kan eksempelvis være mellom 1/5 og 1/10 av slitebane-mønsterets 3 høyde målt fra planet for beltets armering 7, 8.

Slik det vil fremgå, er trekkbommene 21 utført som forlengelser av de i beltets midtparti liggende forsterkningsbjelkenes vulkaniseringsåser. Trekkbommene 31 er her anordnet kun ved hver annen forsterkningsbjelke 9 på hver båndside, men er innbyrdes forskutt slik at de i beltets lengderetning ligger vekselvis.

For å hindre at de av stållinene 7 som ligger utenfor beltets løpebaner 5, slites ut av beltets gummimasse som følge av de innadrettede kraftkomponenter av trekkspenningskreftene i linene 7, er forankringselementer 22 innlagt i beltet. Hvert forankringselement 22 utgjøres av en hovedsakelig rektangulær plate 23 som har en sentralt plassert stolpe 24 dannet i ett med denne, hvilken stolpe strekker seg mellom to inntil hverandre liggende grupper av langsgående strekkelementer 7 i båndet og med sin andre ende ligger an mot livet av den renneformede forsterkningsbjelken 9. Et slikt forankringselement 22 er plassert ved hver annen av hver forsterkningsbjelke 9. Stolpen 24 har en gjenget boring 25. Forankringselementet 22 er festet til forsterkningsbjelken 9 ved hjelp av en skrue 26 som strekker seg gjennom et hull i bjelkens 9 liv og er innskrudd i boringen 25. Forankringselementene 2 2 forhindrer at stållinene 7 utenfor løpebanene 5 slites ut av gummien på beltets innside. Stållinene 7 som ligger under løpebanene 5 utsettes ikke for samme risiko

for utriving fordi løpebanene 5 hviler mot bærehjulene 6

og ved beltets fremre og bakre vendepunkter støtter seg mot drivhjulenes 30 bæreflater 33 og bæreflater på beltets ikke viste spennhjul.

Ved at forankringselementene 22 er utformet som rektangulære plater 23 og således har en viss utstrekning selv i beltets lengderetning, forhindrer de også at forsterkningsbjelkene 9 vrir seg om sin lengdeaksel under innvirkning av dreiemoment som under visse omstendigheter eventuelt kan oppstå når drivhjulets 30 tenner 31 utøver kraft på styretappen 10 innenfor forsterkningsbjelken 9.

Forsterkningsbjelkenes 9 utstrekning i beltets tverretning

er kun noe større enn bredden av slitebanemønsteret 3. De sidepartier 2 av beltet som ligger utenfor forsterkningsbjelkene 9, har dessuten ingen stållinearmering, men kun cordarmering 8 for å være mykt fleksible. Graden av fleksibilitet i beltets sidepartier er av største betydning for drivbeltets egenskaper. Sidepartiene 2 må ikke være så stive at de slites i stykker mot ujevnt underlag eller medfører belte-vrengning. De må heller ikke ha så harde og stive kanter at eksempelvis rotsystemer skades ved gange i områder med ømfindtlig vegetasjon. På den annen side må sidepartiene ikke være så myke at de mister sin bæreevne. Trekkbommene 21 har her en avstivende virkning, og ved siksak-arrangementet forhindres at beltet blir mykt i hele sin bredde, samtidig som tilstrekkelig avstand i lengderetningen opprettholdes mellom trekkbommene for at disse skal få godt grep i sneunder-lag.

Claims (8)

1. Kjøretøydrivbelte av elastomert materiale, fortrinnsvis gummi, med en for anlegg mot bakken innrettet utside og med en innside, mot hvilken bærehjul (6) på kjøretøyet løper, hvilket belte i sin tverretning oppviser et mellom to sidepartier (2) beliggende midtparti (1), hvilket på beltets innside

er utformet for samvirkning med bærehjulene (6) og er forsynt med organer (10) for sidestyring av beltet på disse, og hvor beltets midtparti oppviser midler (10) innrettet til å samvirke med minst ett drivhjul (30) på kjøretøyet for drift av beltet, karakterisert ved at beltets midtparti (1) på sin utside er utformet med et kjøre-tøysdekklignende slitebanemønster (3) mens sidepartiene (2) savner slitebanemønster, og at beltets midtparti (1) på innsiden oppviser minst en i beltets lengderetning kontinuerlig løpeflate (5) for bærehjulene (6).

2. Kjøretøydrivbelte ifølg*e krav 1, karakterisert ved at de på to sider av midtpartiet (1) beliggende sidepartiene (2) på beltets utside oppviser i beltets tverretning forløpende trekkbommer (21) med mindre høyde enn slitebanemønsteret (3).

3. Kjøretøydrivbelte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at sidestyreorganer dannes av tapper (10) som rager opp fra beltets innside hovedsakelig midt mellom dettes kanter, hvilke tapper (10) er anordnet med mellomrom i beltets lengderetning, idet to bærehjulløpeflater (5) forløper en på hver side av rekken av styretapper (10).

4. Kjøretøydrivbelte ifølge krav 3, karakterisert ved at tappene (10) likeledes utgjør nevnte middel anordnet for samvirkning med kjøretøyets beltedrivhjul (30) utformet som tannhjul.

5. Kjøretøydrivbelte ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at trekkbommene (21) er anordnet vekselvis på beltets to sidepartier (2) med en innbyrdes like stor avstand i beltets lengderetning.

6. Kjøretøydrivbelte ifølge et av kravene 1-5, med i beltet, innstøpte, i beltets tverretning forløpende forsterkningsbjelke (9), karakterisert ved at forsterkningsbjeikenes (9) lengde hovedsakelig stemmer overens med bredden av båndets midtparti (1) forsynt med slitebanemønster (3).

7. Kjøretøydrivbelte ifølge krav 6, med i beltets lengderetning forløpende strekkelementer (7, 9) som er innstøpt i beltet på innsiden av forsterkningsbjelken (9), karakterisert ved at det på innsiden av'minst en del av strekkelementene (7) er anordnet forankringselementer (22) som er forbundet med den inntilliggende forsterkningsbjelke (9) og som i beltets tverretning strekker seg innenfor angjeldende strekkelement(er) (7)..

8. Kjøretøydrivbelte ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at beltets løpeflate (5) er innrettet til å samvirke med kontinuerlig rommede bæreflater (19, 33) på såvel bærehjul (6) som drivhjul (30).