NO790692L - Fremgangsmaate ved fremstilling av mineralfibre - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved fremstilling av mineralfibre med ensartet fiberlengdekarakteristikk.

Som kjent fremstilles de mineralfibre som danner mineraler som regel ved at man i en smelteovn, fortrinnsvis en kupolovn, smelter det mineralet som danner mineralfibrene, f.eks. en blanding av egnede steinarter, glassarter eller slaggarter, med varme som erholdes ved forbrenning av et egnet materiale, vanligvis koks, hvoretter smeiten tappes av i bunnen av ovnen og bringes til å renne ned mot et fibreringsaggregat. Fibreringsaggregatet består i det best anleggende for fremstilling av mineralfibre og mineralull av et spinnhjul eller en kaskade med flere spinnhjul, hvorved smeiten på grunn av sentrifugalkraften slynges ut og oppfanges av en luftstrøm som overfører smeiten til et perforert samlebånd hvorpå de fibre som er dannet av smeiten legges samtidig som transportluften går vekk gjennom båndets perforering.

Ved en slik fremgangsmåte får man ikke fibre av uendelig lengde, men fibre med en begrenset lengde, som dog er gjenstand for store innbyrdes variasjoner. Heller ikke ligger fibrene i rett utstrakt stilling, ettersom transportbåndet rører seg med betydelig lavere hastighet enn hastigheten til de utslyngede fibrene, og følgelig kommer disse til å legge seg på transportbåndet i form av slynger eller bukter, og dessuten kan flere forskjellige fibre på denne måten bli innfløkt i hverandre.

Det har nå vist seg at man ved- fordel kan anvende mineralfibre

I som armeringsmiddel i forskjellige støpte materialer, særskilt plaster, og at armeringsvirkningen i meget stor grad avhenger

av fiberlengden.

Det fremgår av det ovenstående at det er viktig at man på den ene side kan måle fiberlengden, delvis også påvirke produk-sjonsmidlene slik at ønsket fiberlengde oppnås. Nå er det i praksis ikke mulig å fremstille mineralfibre med økonomisk

overkommelige midler, som har konstant fiberlengde. Man tvinges derfor til' å nøye seg med en viss midlere fiberlengde, men også i dette henseende foreligger visse vanskeligheter. Det er jo åpenbart at med samme middelverdi på fiberlengden kan mineralfibre erholdes med meget forskjellige egenskaper, avhengig av

om det er stor forskjell mellom korteste og lengste fiberlengde, hhv. om denne forskjellen bare er temmelig liten. For fiberlengden er således to forskjellige størrelser avgjørende, nemlig på den ene side middelfiberlengden og på den annen side avvikende fra middelfiberlengden. Jo større spredning i fiberlengden det er ved et visst middeltall, desto mer "langfibre" vil mineralfibrene skilles, og denne "langfibrighet" er en vesentlig parameter idet man vil betegne som mineralfibrenes "fiberlengdekarakteristikk". Denne skulle altså kunne uttrykkes i form av et uttrykk med to variabler, nemlig L i f(l), hvori L betegner middelfiberlengden og f(1) en funksjon som angir på den ene

side mengden fibre som avviker fra middellengden og på den annen side graden av denne avvikning. Den funksjonelle sammenheng blir således noe komplisert.

Hittil har man hatt klart for seg at en måling av fiberlengden under visse omstendigheter kan være ønskelig. Man har imidlertid ikke hatt tilgang til noen tilforlatelig og samtidig formålstjenelig metode for å iverksette denne måling. Målingen har nemlig skjedd på den måte at man i et meget tynt sjikt har utbredt en mindre mengde mineralfibre, optisk reprodusert denne på en skjerm slik at man kunne følge hver enkelt fiber i dennes forløp, og med en såkalt kartmåler (et instrument som inneholder en liten riflet trisse i forbindelse med et måle- eller regneverk) har målt fiberlengden på den skjerm eller det bord hvorpå

reproduksjonen har funnet sted. Bare målingen av en enkelt fiber tar ved denne fremgangsmåten uforholdsmessig lang tid, og om

man vil fastslå egenskapene hos en mineralull som består av et stort antall fibre i form av disses fiberlengdekarakteristikk,

har dette krevet så lang tid at fremgangsmåten for det første blir uøkonomisk, men for det andre, og dette er kanhende det I

viktigste, blitt så langsom at den ikke kan tilpasses under pågående produksjon. På den andre siden er det tydelig at om man vil fremstille mineralfibermateriale med en viss fiberlengdekarakteristikk, må man raskt kunne korrigere de feil som oppstår på grunn av de uunngåelige variasjoner i anleggets operasjons-mønster.

Disse variasjoner beror på den ene side på visse i og for seg kjente forhold, men på den annen side kan man utnytte disse forhold for regulering av anleggets operasjonsmønster, slik at

man får minst tilnærmelsesvis den ønskede fiberlengdekarakteristikk. Skal dette skje må man imidlertid finne en metode til tilstrekkelig raskt å måle de variabler som inngår i fiberlengdekarateristikken og la disse påvirke anlegget for forbedring av fiberlengdekarakteristikken.

De forhold hos anlegget som påvirker fiberkarakteristikken delvis slik at denne kan forandres ved ufrivillig endringer i de nevnte, forhold, men.også slik at man ved påvirkning av disse forhold kan korrigere forekommende avvik er i første rekke følgende: En første omstendighet som påvirker disse forhold er råmaterial-valget. Dette chargeres inn i smelteovnen ved dennes øvre ende, og innen en av valget av råmaterialet bestemt smelte har rukket å komme til bunnen av smelteovnen for.uttappning til spinnaggregatet, tar det normalt temmelig lang tid. Påvirkning av disse egenskaper gjennom valg av råmaterialet kan eventuelt anvendes slik at man gjennom langvarige forsøk kan fastslå at et bestemt råmateriale som regel gir mineralfibre med fordelaktigere fiberlengdekarakteristikk, men noen rask regulering av avvik i fiberlengdekarakteristikk på denne måten kan knapt komme på tale i praksis.

Lignende forhold gjelder for mengden av tilført brensel. også de variasjoner som oppstår i fiberlengdekarakteristikken ved variasjon av.mengden tilført brensel virker nemlig over lange

perioder, og de kan derfor ikke komme til anvendelse ved hurtigregulering av mineralfibrenes fiberlengdekarakteristikk.

Blandt de hurtigvirkende midler kan imidlertid nevnes delvis arten av den til ovnen tvangsmessige tilførte blestluft som kan ha forskjellig temperatur, forskjellig trykk, forskjellig mengde og forskjellig oksygeninnhold, det sistnevnte under forutsetning av at oksygengass kan tilsettes blestluften i kontrollert mengde, og også hastigheten av det roterende spinnhjul. Begge disse forhold kan reguleres temmelig raskt, og spesielt hastigheten av spinnhjulene kan reguleres med den største mulige hurtighet, slik at denne type regulering kan betegnes som i det nærmeste momentan. Av de to sistnevnte regulerings-midler har typen blestluft vist seg å være den lettest tilgjengelige.

Det må være åpenbart at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen må omfatte både operasjonen og måle fiberlengdekarakteristikken for de dannede mineralfiberprodukter ved hjelp av en hurtigvirkende målemetode og også operasjonen og med veiledning fra måleresultatet korrigere eventuelle forekommende avvik med hensyn til fiberlengdekarakteristikken i forhold til en forutbestemt retningsverdi. Den største vanskeligheten ved løsningen av dette problem har ligget i å finne en målemetode for fiberlengdekarakteristikken som er tilstrekkelig rask for å kunne anvendes under pågående produksjon, og som samtidig er tilstrekkelig nøyaktig.

Oppfinnelsen baserer seg på en iaktagelse som består i at en dispersjon av fibermaterialet i en egnet væske endrer væskens viskositet på en måte som er entydig avhengig av fiberlengdekarakteristikken hos de tilførte og i væsken dispergerte mineralfibre. Denne iaktagelse skulle i og for seg være ny.

Viskositeten kan måles med temmelig rasktvirkende midler, måleresultatet kan uttrykkes ved en elektrisk størrelse som spenning, frekvens eller lignende, som kan anvendes for reguleringen. Særlig fordelaktig skulle det være å angi måle-resultat i form av et pulsslag med varierende pulsfrekvens avhengig av fiberlengdekarakteristikken.

Oppfinnelsen vedrører således en fremgangsmåte for fremstilling av mineralfibre med ensartet fiberlengdekarakteristikk idet

I i man fremstiller en smelte av mineralet som danner basis for I mineralfibrene eller den mineralblanding som danner basis for ! mineralfibrene under forbrenning av et brennstoff, f.eks. koks i en smelteovn som chargeres med mineralet hhv. mineralblandingen som skal danne smeiten, denne tømmes ut mot et fiberaggregat og de fibre som avgis fra dette fiberaggregat oppsamles i en

oppsamlingsanordning, f.eks. et kontinuerlig løpende endeløst bånd.

Ifølge oppfinnelsen uttas under fremstillingen av mineralfibrene, fortrinnsvis under disses vei fra oppsamlingsanordningen til en anordning for deres fortsatte behandling, prøver, som overføres til en anordning for å dispergere disse i en væske i gitt vektsforhold, hvoretter viskositeten hos dispersjonen bestemmes i et viskosimeter, og den erholdte verdi for viskositeten sammenlignes i en komparator med en retningsverdi, og eventuelt foreliggende forskjell mellom disse to verdier fastslås i form av en signalstørrelse som bringes til å påvirke driftsbetingelsene ved fremstillingen av mineralfibrene.

Den dispersjonsbærende væske bør være av en slik type at den

fukter mineralfibrene. Fortrinnsvis består væsken enten av vann som inneholder et kationisk fuktmiddel eller av en organisk væske.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere i tilknytning til et utførelseseksempel som er vist på de vedlagte tegninger,

men det er underforstått at oppfinnelsen ikke er begrenset til dette spesielle utførelseseksempel, men kan forekomme i alle slags forskjellige modifikasjoner innenfor oppfinnelsens ramme.

På tegningene viser fig. 1 og fig. 2 et par kurvesatser som

er valgt som eksempler for å angi fiberlengdekarakteristikker på den ovenfor angitte måte, mens fig. 3 viser et blokkskjema over et anlegg med alle de deler som inngår ifølge oppfinnelsen. Det skal spesielt bemerkes at de deler som inngår i anlegget ifølge fig. 3 gjennomgående er av en slik type at fagmannen

ikke har noen vanskelighet med å frembringe disse deler, når

i han har full kjennskap til oppfinnelsestanken som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelse. i

I

.Ved de forsøk som anskueliggjøres i fig. 1 hadde man på den omstendige og tidskrevende ovenfor beskrevne måte fastslått både middelverdien for antall fibre i suspansjonen og middelverdien for disse fibres lengde. Bestemmelsen fant sted på en slik måte som nedenfor skal beskrives nærmere, og antall fibre som måles med hensyn på lengde og fordeling var som regel ikke mindre enn 200, men ofte opp imot 400. Man fremstilte deretter en dispersjon av 0,5% mineralfibermateriale i en egnet væske av det ovenfor angitte slag, og for dette formål anvendte man

under de forberedende forsøk etylenglykol(CI^OH.CI^OH), men for praktisk anvendelse skulle glycerin (CgH^(OH)^) være mer formålstjenelig. I fig. 1 angis langs vertikalaksen viskositeten ( q^) i cp og langs horisontalaksen middellengden av fibrene

i mm. Kurven 10 refererer til middelverdien for de fibre som hadde en bestemtønskelig fiberlengde som ligger innenfor de gitt toleransområder, mens kurven 11 angir middellengden for samtlige fibre i dispersjonen. I fig. 2 angis på tilsvarende måte ved hjelp av en kurve 12 som svarer til kurven 10 og en kurve 13 som svarer til kurven 11 lignende verdier, dog denne gang

en dispersjon, som bare inneholder 0,25% mineralfibre i samme dispergeringsmiddel.

Man ser umiddelbart av de to kurveparene,at det foreligger entydige forhold. For å sikre at så er tilfelle og for å oppnå en vurdering av tilforlateligheten til de fremkomne kurver ble det gjort et stort antall gjentatte forsøk med samme mineralfibermateriale og samme dispersjonsmiddel under helt like betingelser med hensyn til trykk, temperatur, kondisjonerings-tid osv., og den spredning som de målte verdier hadde, var påfallende liten, hvilket synes å utgjøre et bevis for metodens tilforlatelighet.

Man ser nå av kurvene at innenfor en karakteristisk del påfallende ligner en tradisjonell tredjegradskurve. Noen teoretisk forklaring på at kurven skulle få denne matematiske form har man ikke kunnet påvise, men rent geometrisk er dog likheten

med en tredjegradskurve påfallende. Man skulle med andre ord matematisk kunne uttrykke kurven på følgende måte:

hvori ?£, betegner den målte viskositetsverdi, L betegner den iakttatte middellengdeverdi på fibrene, og a, b, c og d utgjør konstanter.

Kjennskapen til de forekomne konstanters verdi for hvert spesielt mineralfibermateriale og under hvert spesielt forekomne betingelsesskjema er av en viss betydning for utøvelsen av oppfinnelsen som det vil fremgå av det følgende. Kurvefor-løpet kan derfor med fordel utledes, eksempelvis ved benyttelse

"av minste kvadraters metode og med utgangspunkt i de iakttatte, punktformige fordelte verdier på denne.

Målingen ble foretatt på følgende måte:

For fremstilling av dispersjonen oppveies en gitt, temmelig liten representativ mengde av mineralfibre i tørr tilstand, nemlig for prøven ifølge fig. 1 1,0 g og for prøven ifølge fig. 2 0,5 g, i begge tilfeller med en nøyaktighet på - 1 mg. Fibermaterialet ble tilført en mengde dispersjonsvæske på 200 ml etylenglykol, og fibermaterialet ble dispergert ved hjelp av en magnetrører, hvorved eventuelt en viss nedbrytning av fibermaterialet i mekanisk forstand kan ha funnet sted.: Det viser seg imidlertid at til tross for denne eventuelle nedbrytning, ble resultatet indikativt for hva som skulle ha vært oppnådd om ingen slik nedbrytning fant sted.. For stabilisering av dispersjonen fikk denne i den nevnte hensikt deretter stå i minst 30 min. ved en temperatur på 2 0,0°C, og denne tid ble ansett tilstrekkelig både for stabilisering av dispersjonen og for stabilisering av dennes temperatur. Det siste er av betydning ettersom viskositeten hos de fleste væsker ikke minst hos etylenglykol er avhengig av temperaturen. Dispersjonen ble deretter rørt kraftig under kontrollerte betingelser slik at røreeffekten skulle bli lik fra den ene prøve til den andre, og til slutt målte man viskositeten i et Brockfield rotasjonsviskosimeter. Måleverdien ble avlest så raskt som mulig etter at den hadde stabilisert seg, etter som man kunne iaktta at

en viss dannelse av flokker eller klumper av mineralfibermateriale oppsto i tidssammenheng med målingen.

De erholdte verdier for viskositeten ble avsatt langs vertikal-' aksen i fig. 1 og fig. 2, mens de forut ved optisk mekanisk måling fastslåtte verdier for middellengden av fibrene ble avsatt langs horisontalaksen. Ved den optisk mekaniske fore-gående måling hadde man latt 5 mg fibermateriale dispergeres i 10 ml mettet løsning av polystyren i etylacetat, og dispersjonen nedslippes deretter i form av dråper på et objektglass i og før den optiske reproduksjonen i sterkt forstørret skala. Etter etylacetat var fordampet fikk man en tynn polystyrenflim med innlagte, under reproduksjonsmetoden godt synlige fibre, hvis lengde og lengdefordeling kunne fastslås uten vanskelighet,

men med vesentlig tidsforbruk. Man beregnet at man på denne måten hadde måttet måle lengder på ca. mellom 200 og 400 enkelte fibre. Deretter fulgte et omfattende regnearbeide for å bestemme de forskjellige middelverdier.

Disse arbeider førte således til at slike kurver oppsto som vist i fig. 1 og 2. Disse kurver ble deretter ansett som spesielt pålitelige.

Den automatiserte fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anskuelig-gjøres i fig. 3.

Ved 20' tilføres det materiale, f.eks. stein eller en stein-blanding, som skal smeltes, og ved 20" tilføres koks, i begge tilfeller til en råvarebeholder 21 hvori de eventuelt kunne underkastes en ønsket blanding for deretter gjennom en sluse 22 av egnet type og føres til smelteovnen 23. Ved at koksen forbrenner og derved med sin forbrenningsvarme smelter det foreliggende mineralske utgangsmateriale, samles smelte på i og for seg kjent måte i bunnen av smelteovnen 23, og i form av en stråle 24 tappes denne smelte ned mot et fibreringsaggregat 26. Fra fibreringsaggregatet 26 slynges smeiten ut i form av fine tråder 27 som overføres til et oppsamlingsbånd 28, fortrinnsvis et kontinuerlig løpende, endeløst perforert bånd,

på hvilken den luft som anvendes for å blåse de dannede mineralfibre mot båndet både får anledning til å kjøle fibrene og

gå vekk gjennom båndets perforeringshull, slik at ren mineralull går vekk i form av strømmen 29 og for videre bearbeiding i et aggregat 30, hvorfra det ferdige mineralullproduktet føres bort^ i en bane 31.

I hittil beskrevne deler er anlegget ifølge fig. 3 eventuelt forutkjent.

Av de mineralfibre som dannes i banen 2 9 uttas imidlertid for reguleringsformål en liten andel som føres til en veieanordning 33 hvor en eksakt bestemt vektmessig meget liten mengde av

det dannede mineralfibermateriale utskilles for å føres over kanalen 34 til en dispergeringsenhet 35. Samtidig med at veiningen

er avsluttet og den oppveide mengde mineralfibermateriale transporteres til dispergeringsenheten 35 gjennom kanalen.34, føres gjennom ledningen.36 som fortrinnsvis består av en elektrisk pulsledning et signal til en styreenhet 37, og denne påvirker igjen gjennom ledningen 38 en doseringsanordning 39.

Doseringsanordningen 39 får dispersjonsvæske gjennom en ledning 40 fra et forråd 41 for slik dispersjonsvæske. Følgende blir

at en bestemt mengde dispersjonsvæske tilføres dispergeringsenheten 35 gjennom kanalen 4 2 samtidig med at den nøyaktig oppveide mengde mineralfibermateriale føres til samme dispergeringsenhet 35 gjennom kanalen 34, og dispersjonen som fremstilles på denne måten føres deretter gjennom kanalen 4 3 til en kondisjoneringsanordning 44. Denne kan eventuelt inneholde en rører, men i hvertfall skal kondisjoneringsanordningen 44 være av en slik art at hver sats som tilføres denne behandles <;

under nøyaktig like betingelser og under nøyaktig samme tidsrom. For å sikre dette er kondisjoneringsanordningen 44 forbundet gjennom en ledning 6 0 med en programmeringsenhet 61 hvori det også inngår et tidsbestemmende organ. Etter at kondisjoneringen er foretatt overføres dispersjonen gjennom kanalen 4 3 til viskosimeteret 46.

Dispersjonen kan etter utført viskositetsmetning destrueres, men ennå hensiktsmessig er at den gjennom en ledning 47. føres til en separator 48 hvor væsken skilles fra de faste deler som består av mineralfibre. Væsken føres igjen gjennom ledningen 4 9 til væskeforrådet 41, mens den stort sett verdi-løse, nå mer eller mindre tørre mineralfiberresten fjernes

I gjennom et kasseringsrør 50.

I viskosiraeteranordningen 46 er imidlertid erholdt en verdi • for viskositeten, og denne overføres gjennom ledningen 51 til en komparator 52, hvilken dessuten måles med et standardisert normalverdi fra standardverdigiveren 53 gjennom ledningen 54.

I komparatoren 52 dannes derfor en tallverdi,, eksempelvis indikert ved hjelp av en spenning, en frekvens e.l., hvilken verdi angir foreliggende forskjell mellom målt viskositetsverdi og ønsket viskositetsverdi erholdt gjennom ledningen 51 resp. 54. Om denne forskjell er lik null eller er tilstrekkelig

liten, behøver eventuelt ingen justering av ovnens driftsbetingelser å finne sted, men hvis forskjellen skulle overstige en viss verdi, må en slik justering av driftsbetingelsene foretas i den hensikt å korrigere egenskapene hos det dannede mineralfibermateriale slik at dette får den.ønskede fiberlengde-karakteristiske verdi. Bestemmelsen av de operasjoner som skulle utføres, skjer i reguleringsenheten 55 som mates med den differansangivende verdi i form av f.eks. et pulsslag gjennom ledningen 56.

Reguleringsenheten 55 arbeider som en dataenhet, i hvilken en programmering skjer med hensyn til de reguleringsimpulser som skulle tilføres mineralfiberfremstillingsbanen 21 - 30. Det er i denne programmering som man har å ta hensyn til i forveien, målt innflydelsen fra fiberlengdekarakteristikken på de forskjellige funksjoner og omvendt som forklart ovenfor i tilknytning til fig. 1 og 2.

Det uten avgjørende betydning for oppfinnelsen hvilken del av det opprinnelige beskrevne anlegg 21-30 som påvirkes i og for en innstilling av fiberlengdekarakteristikken, og for den skyld er tre forskjellige kanaler 57, 58 og 59 vist, hvorav en eller to eller alle tre kan være virksomme ved påvirkning av arten av den råvare som føres frem fra råvareforrådet 21

til smelteovnen 23 (røret 57) og/eller arten og temperaturen av den forbrenningsluft som tilføres smelteovnen 2 3 (røret 58) og/eller hastigheten av fiberanleggets 26 spinnhjul (røret 59).

I Avhengig av.det valg som treffes mellom de tre påvirkningsarter gjennom ett, flere eller alle rørene 57, 58 og 59, må eventuelt også programmeringsenheten 55 forut være innstilt på formåls tjenelig måte.

Uttagning av prøver gjennom røret 32 bør skje med temmelig korte tidsmellomrom, slik at en noe diskontinuerlig overvåkning oppstår, hvilken dog på grunn av tidsmellomrommenes korte varighet kan betraktes som likestillet med en kontinuerlig overvåkning. Det kan eventuelt ikke unngås at en gitt prøve som tas ut gjennom ledningen 32 under den videre behandling i og for bestemmelse av dens viskositet dispersjon og for

bestemmelse av reaksjonen gjennom ledningen 57 og/eller 58 og/ eller 59 kan ta en viss tid som er lengere enn tidsmellomrommet mellom uttagning av prøver gjennom ledningen 32, men dette medfører i selve anlegget så lenge tidsforskjellen ikke blir alt for stor, ingen skade, og kan til og med være til nytte. Man kan nemlig regne med at den spesielle omstendighet som gir opphav til en avvikelse hos fiberlengdekarakteristikken har temmelig lang varighet. Gjennom en prøve som for første gang viser slikt avvik, får man derfor i selve verket en opplysning om en tendens til fortsatt avvik, formodentlig i kontinuerlig økende grad, og denne tendens bør- eventuelt så snart som

mulig fjernes og foranledige korreksjonsoperasjoner gjennom en eller flere eller alle kanalene 57, 58 og 59.

Av det ovennevnte skulle fremgå at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ikke er avhengig av den spesielle type smelteovn som anvendes, like lite som den er avhengig av den spesielle type fibreringsanordning.

Praktiske forsøk har vist at man under utnyttelse av den beskrevne fremgangsmåte kan tilveiebringe mineralfibermateriale, f.eks. mineralull av hvilket som helst anvendelig slag, f.eks. steinull, glassull eller slaggull med ønsket fiberlengdekarakteristikk, og at man kan opprettholde fiberlengdekarakteristikken meget ensartet.

I

Claims (23)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av mineralfibre med ensartet fiberlengdekarakteristikk, hvorved man fremstiller en smelte, f.eks. under forbrenning av koks (20") i en smelteovn (23), som chargeres med det mineral (20') som skal danne smeiten, denne helles ut mot et fibreringsaggregat (26), og de fibre som går ut fra dette fibreringsaggregat (26) oppsamles i en -oppsamlingsanordning (28), f.eks. på et kontinuerlig løpende endeløst bånd, karakterisert ved at under fremstillingen av mineralfibrene, fortrinnsvis på disses vei fra oppsamlingsanordningen (28) til en anordning (30) for deres fortsatte behandling uttas prøver som overføres til en anordning (35) for dispergering av dem i en væske i et bestemt vektforhold, hvoretter viskositeten til dispersjonen bestemmes i et viskosimeter (46), og den erholdte verdi av viskositeten sammelignes i en komparator (52) med en retningsverdi erholdt fra en standardverdigiver (53) og eventuell differanse mellom disse to verdier fastslås i form av en størrelse som bringes til å påvirke driftsbetingelsene ved fremstillingen av mineralfibermaterialet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at prøver tas ut med korte tidsmellomrom, og at hver prøve bringes til å foranledige en sammenligning i komparatoren (52).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at komparatoren (52) bringes til å avgi en impuls for korrigering av driftsbetingelsene for fremstilling av mineralfibermateriale, så snart verdien av viskositeten som stammer fra viskosimeteret (46) adskiller seg fra en bestemt normalverdi i en utstrekning som overskrider en viss størrelse.

4. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at det som dispergeringsvæske for prøver anvendes vann som inneholder et kationisk I virkende fuktende middel. I'

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at det som dispergeringsvæske anvendes organisk væske.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at det som kationisk virkende fuktende middel hhv. som dispergeringsvæske anvendes etylenglykol (CH2 OH <*> CH2 OH).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at det som kationisk virkende fuktende middel hhv. som dispergeringsvæske anvendes glycerin (C3 H3 (OH)3 ).

8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 -7, karakterisert ved at dispersjonen etter utført viskositetsmåling oppbevares og underkastes separasjon i en separator (48), hvoretter dispergeringsvæsken som er befridd for faste bestanddeler tilbakeføres til et forråd (41) hvorfra dispergeringsvæske hentes i og for fremstilling av fremtidige dispergerte prøver.

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at en mengde slikt materiale tas ut fra den rette produksjonslinje (21 -30) for mineralfibermaterialet, hvilken er større enn den som kreves for en prøve, og denne mengde overføres til en veieanordning (33), hvorav denne utskilles en gitt vektdel for fremstilling av dispersjonen for viskositetsmåling.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at en mengde dispergeringsmiddel uttas fra forrådet (41) som bestemmes i et doseringsapparat (39), slik at den utmålte mengde mineralfibre gir en dispersjon med-et bestemt mineral-fiberinnhold.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at man anvender en veianordning (33) som er anordnet til å avgi en impuls til en styreenhet (37) for avgivelse av i' dispergeringsvæske til anordningen (33) for tilveiebringelse av dispersjonen.

12. Fremgansmåte ifølge et av kravene 1-11, karakterisert ved at dispersjonen føres til en anordning (44) for kondisjonering av denne, hvilken anordning ('44) er anbragt mellom anordningen (35) for frembringelse av dispersjonen og anordningen (46) for måling av dispersjonens viskositet.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at dispersjonen i kondisjoneringsanordningen (44) gis en forutbestemt temperatur.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12 eller 13, karakterisert ved at dispersjonen røres i kondisjoneringsanordningen (44).

15. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-14, karakterisert ved at dispersjonens viskositet måles i et rotasjonsviskosimeter (46).

16. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-15, karakterisert ved at det som smelteovn anvendes en sjaktovn (23) som chargeres med koks (20") sammen med mineralet (20') som danner mineralfibrene og med tvangsmessig tilført blestluft (57).

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at det anvendes forvarmet blestluft.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at blestluftens temperatur forandres ved innvirkning av de signaler som utgår fra komparatoren (52) for å tilveiebringe en slik endring av fiberlengdekarakteristikken at denne holdes på konstant nivå ved forekomne tendens til endring av nevnte karakteristikk.

19. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 16 - 18, karakterisert ved at mengden tilført blestr 'luft tvangsmessig endres ved innvirkning av signalene som utgår, fra komparatoren (52) for tilveiebringelse av sådan endring av fiberlengdekarakteristikken at denne holdes på konstant nivå ved forekommende tendens til endring av nevnte karakteristikk.

20. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 16 - 19, karakterisert ved at oksygengassinnholdet i den tvangsmessig tilførte blestluft endres ved innvirkning av signalene som utgår fra komparatoren (52) for tilveiebringelse av en slik endring av fiberlengdekarakteristikken at denne holdes på konstant nivå ved forekommende tendens til endring av nevnte karakteristikk.

21. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-20, karakterisert ved at rotasjonshastigheten for spinnhjul som inngår i fibreringsanordningen (26) endres ved påvirkning av signalet som utgår"fra komparatoren (52) for tilveiebringelse av sådan endring av fiberlengdekarakteristikken at denne holdes på konstant nivå ved forekommende tendens til endring av nevnte karakteristikk.

22. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-21, karakterisert ved .at signalene som utgår fra komparatoren (52) føres til en datastyrt reguleringsenhet (53) for frembringelse av de signaler, eksempelvis i form av et pulstog som tilføres anordningen (21 - 30) for tilveiebringelse av mineralfibrene og for å bevirke den endrede fiberlengdekarakteristikk.

23. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 - 22, karakterisert ved at kondisjoneringsanordningen (44) styres av en tidsavhengig programmeringsenhet, som bestemmer tid og operasjoner under pågående kondisjonerings-forløp. i i