NO791778L

NO791778L - Forankringspatron.

Info

Publication number: NO791778L
Application number: NO791778A
Authority: NO
Inventors: Ernest Cranko; Robert Craigie Cross; John Michael Dransfield
Original assignee: Fosroc International Ltd
Priority date: 1978-05-30
Filing date: 1979-05-30
Publication date: 1979-12-03
Also published as: DK37480A; JPS55500466A; EP0005969A1; PT69682A; US4528792A; WO1979001144A1; AU523582B2; ES481073A1; FI791692A7; AU4748479A

Description

Forankringspatron.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en forankringspatron for anvendelse ved forankring av et forankringselement i et hull i et underlag, hvor patronen ved anvendelse inneholder både en fast bestanddel og en væskeformet bestanddel som samvirker med hverandre til dannelse av en selvherdende substans.

Fra OLS 2.3 50.2 98 er det kjent en forankringspatron som omfatter et omslag av absorberende papir fylt med et tørt mørtel-materiale som inneholder et hurtigsettende middel for mørtelen.

I bruk neddykkes patronen først i en beholder som er fylt med vann, slik at vannet trenger gjennom omslaget av absorberende papir og fukter mørtelmaterialet. Patronen fjernes deretter fra vannet og stampes i et blindhull. Denne prosess gjentas under anvendelse av ytterligere patroner inntil hullet er stort sett fylt. En spesielt utformet forankringsbolt skyves deretter under dreining inn i hullet, idet bolten dreies for å blande den hurtigbindende mørtel og for å hindre at mørtelen flyter ut av hullet. Der er atskillige tekniske problemer med denne kjente patron. Et problem er at papiromslagets styrke reduseres betydelig når patronen neddykkes i vann. Dette begrenser lengden på patronen til ca. 1 meter idet det er vanskelig å håndtere patronen uten at omslaget løses opp. I tillegg er det nødvendig med en spesial forankringsbolt.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en forankringsbolt av den ovenfor beskrevne generelle type, som kan anvendes med større letthet og effektivitet.

Ifølge oppfinnelsen er det frembrakt en forankringspatron for anvendelse ved forankring av et forankringselement i et hull i et underlag ved hjelp av en selvbindende substans som inneholder samvirkende faste og væskeformete bestanddeler, idet patronen omfatter en beholder hvor den faste bestanddel i den selvherdende substans er anbrakt, og beholderen kjennetegnes ved at den er dannet av et materiale som ikke absorberer substansens flytende bestanddel og har et antall huller hvorigjennom væsken ved neddykking av patronen i den væskeformete bestanddel passerer inn i beholderen hvor den samvirker med den faste bestanddel til dannelse av den selvbindende substans, og ved at beholderen omfatter anordninger for minskning av tap av den selvbindende substans via hullene ved neddykking av patronen i den væskeformete bestanddel.

Fortrinnsvis er den faste bestanddel et hydraulisk bindende materiale, såsom en hydraulisk sement, en puss såsom stukk, gips eller dolomittpuss, kalk eller anhydritt, og den væskeformete bestanddel er vann. Den faste bestanddel kan blandes med en væske som ikke reagerer med det faste stoff, til dannelse av en vann-blandbar oppslemming, selv om beste resultater vanligvis vil oppnås dersom den faste bestanddel er tørr. Oppfinnelsen er ikke begrenset til anvendelse av hydraulisk bindende materialer, og anvendelsen av faste stoffer som reagerer med andre væsker er mulig, f.eks. harpiksbaserte faste stoffer.

Anordningene for tap av den selvbindende substans fra patronen kan være kjemiske eller mekaniske anordninger eller begge. En særlig foretrukket anordning er et tiksotropisk middel for

den selvbindende substans. Mengden tiksotropisk middel kan være fra 0,0001 til 5% av totalvekten av den faste bestanddel. Det er foretrukket med fra 0,01 til 1% av totalvekten av den faste bestanddel. Mange tiksotropiske midler er egnet for anvendelse i oppfinnelsen. Eksempler på egnete tiksotropiske midler er natriumkarboksymetylcellulose, høymolekylære polymere oksyder, såsom polyetylenoksyd eller polypropylenoksyd, og høymolekylære glykoler. Polyakrylamid er et særlig foretrukket tiksotropisk middel på grunn av dets lave pris og lave toksisitet.

Den faste bestanddel vil vanligvis inneholde en mykner for den selvbindende substans. Eksempler på egnete myknere er sul-fonerte melamin/formaldehydkondensater, kondensasjonsprodukter av 3-naftalensulfonsyre/formalin, ikke-ioniske overflateaktive stoffer samt lignindispergeringsmidler såsom kalsiumlignosulfonat.

Det vil forstås at selv om det foretrekkes at det tiksotropiske middel og/eller mykneren befinner seg i den faste bestanddel kan de foreligge i væsken som patronen neddykkes i.

Når tap av selvbindende substans minimaliseres ved hjelp

av mekaniske anordninger er det meget foretrukket at den faste

bestanddel er tørr og komprimert til en romvekt som er tilstrekkelig til å minske tapet av selvbindende substans via hullene når patronen er neddykket i den væskeformete bestanddel. En romvekt pa 0,5-2,0 g/cm 3 foretrekkes. Dersom romvekten er under 0,5 g/cm 3kan en betydelig del av den faste bestanddel,

og ofte av den selvbindende substans, gå tapt fra patronen gjennom hullene. Dessuten vil når den faste bestanddel er f.eks. en hydraulisk sement forholdet mellom vann og sement i den selvbindende substans være for høyt. Dersom romvekten er over 2,0 g/cm vil den selvbindende substans være for komprimert til at et forankringselement kan skyves inn i patronen slik som beskrevet nedenfor. Særlig foretrukne verdier av romvekten ligger mellom 1,2 og 1,8 g/cm<3>.

Fortrinnsvis er arealet av hvert hull i beholderen fra

0,1 til 500 mm 2. Hullene vil i de fleste tilfeller være større enn partiklene i den faste bestanddel, noe som letter adkomsten for den væskeformete bestanddel til patronen, og dessuten er det når patronen anvendes til forankring av et forankringselement i et hull i et underlag nødvendig med et betydelig lavere trykk for å tvinge forankringselementet inn i patronen.

Fortrinnsvis består beholderen av et forholdsvis sterkt materiale, såsom metall eller plast.

Det vil være en vesentlig fordel dersom hullene i beholderen er lukket med et materiale som hindrer den faste bestanddel i å passere ut gjennom hullene før patronen er neddykket i væske, men som tillater væsken å komme inn i patronen via hullene når patronen er neddykket slik. Dette materiale kan være absorberende papir såsom kreppapir eller silkepapir. Meget gode resultater kan oppnås dersom materialet som lukker hullene er løselig i den væskeformete bestanddel av den selvbindende substans. Et slikt materiale er polyvinylalkohol, som er løselig i vann og organiske løsningsmidler. Lukkematerialet kan være anbrakt over beholderens innerside og kan hensiktsmessig utgjøre et over-trekk for den faste bestanddel. Fortrinnsvis er materialet anordnet om beholderens ytterside, hvorved materialet kan være en pose eller hylse anbrakt over beholderens ytterside, eller materialet kan være en flat strimmel som er viklet i spiralform rundt beholderen.

Ifølge en særlig hensiktsmessig utførelsesform av oppfinnelsen er beholderen et rør som er lukket i hver ende, mens i det minste en del av røret har en nettvegg. Rør av metall- eller nettvegg er kommersielt tilgjengelige og kan lettvint skjæres opp på stedet til nødvendig lengde, og de avskårne ender lukkes fortrinnsvis ved hjelp av papir- eller korkplugger. I denne type patron er arealet av hvert hull i nettveggen fortrinnsvis fra 5 til 200 mm<2>.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen er beholderen en fleksibel plasthud, hvor plasten fortrinnsvis er polyester. Hullene kan lettvint . fremstilles i huden ved hjelp av et egnet spisst instrument. Det foretrukne areal av hvert hull i huden er fra 0,1 til 16 mm 2 , helst fra 1 til 5 mm 2.

Patronen ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis neddykket i den væskeformete bestanddel i mellom 30 sekunder og 30 minutter for at væsken skal kunne komme inn i patronen.

Egnete forankringselementer er plugger av mykt eller hardt trevirke, rundstålrør med lukkete ender eller en metallstang med eller uten utvendige ribber.

Patronen er fortrinnsvis mellom 1 og 5 meter lang, selv om meget kortere lengder kan anvendes dersom det er nødvendig. Patronens diameter er typisk fra 13 til 45 mm.

Patronen kan med fordel inneholde de samvirkende bestanddeler i en selvbindende harpikssubstans i beholderen i den ene ende av denne. De samvirkende bestanddeler kan hensiktsmessig være anordnet i form av en forpakning som inneholder harpiksen og en herder for denne, idet harpiksen og herderen blir anbrakt i separate kamre. Egnete forpakninger er kjent fra britiske patentskrifter 1.460.588 og 1,384.364. En patron som inneholder en slik forpakning neddykkes først i væsken, og anbringes deretter i et hull i et underlag med den forpakningsinneholdende del foran. Et forankringselement drives aksialt inn i patronen. Når elementet når frem til harpiksforpakningen bryter den fremre ende av forankringselementet forpakningen slik at harpiksen og herderen frigjøres og samvirker med hverandre og herder hurtig slik at elementet forankres i hullet.

Den herdete harpiks holder forankringselementet fast inntil den selvbindende hovedsubstans herder.

I en hensiktsmessig modifikasjon av patronen ifølge oppfinnelsen er en hurtigbindende sement anordnet i en del av patronen. Alternativt er en herdeakselerator for den selvbindende substans anordnet i en del av patronen. Eksempler på egnete herdeakseleratorer er natriumaluminat, natrium- eller litiumkarbonat, natriumsilikat og natriumklorid, hvorav én eller flere kan være blandet med den faste bestanddel. Herdeakseleratoren kan med fordel være en væske som er anbrakt i en skjør kapsel inne i beholderen, slik at kapselen brytes i stykker når et forankringselement tvinges inn i patronen, hvorved herdeakseleratoren frigjøres.

Den faste bestanddel kan inneholde andre tilsetningsmidler, såsom herderetarderingsmidler. Eksempler på slike er lignosul-fonat og polyhydroksykarboksylsyresalter. I mange anvendelser kan det være særlig fordelaktig å tilsette et ekspansjonsmiddel såsom findelt aluminium eller sink. Noen faste bindemidler,

såsom ekspansiv sement, gips eller anhydritt kan utvide seg av seg selv og ytterligere ekspansjonsmidler behøver derved ikke å være nødvendig.

Den faste bestanddel kan også inneholde fyllstoffer, såsom fiberformete materialer eller et inert, partikkelformet fyll-stoff, såsom kiselsand. Eksempler på egnete fiberformete materialer er asbestfibrer, cellulose- eller bomullsfibrer og syn-tetiske fibrer såsom nylon eller rayon.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte til forankring av et forankringselement under anvendelse av patronen.

Oppfinnelsen vil i det etterfølgende bli beskrevet ved hjelp av eksempler under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et sideriss, delvis bortskåret i et langsgående snitt, av en patron ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et langsgående snitt gjennom patronen i fig.

1 anvendt til forankring av et forankringselement i et hull i et underlag. Fig. 3 viser et sideriss, delvis i snitt, av en annen ut-førelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 4 viser et endeparti, delvis i snitt, av en patron

som likner patronen i fig. 3.

Fig. 5 viser et langsgående snitt gjennom en annen utførel- . sesform av patronen ifølge oppfinnelsen.

Patronen i fig. 1 omfatter et metallrør 1 med en nettvegg. Røret er ca. 1,5 m langt og ca. 40 mm i diameter. Hvert hull 2

i nettet opptar et areal på ca.. 0,65 mm 2. Inne i røret 1 befinner det seg et tynt omslag 3 av absorberende papir, pakket med et

forblandet, tørt, hydraulisk sementmateriale 4 til en romvekt på ca. 1,5 g/cm 3.

Materialet 4 ble fremstilt ved å blande følgende bestanddeler med de angitte antall vektdeler:

Hver ende av røret er lukket med en plastendekapsel 5 og 6. Ved bruk neddykkes patronen i vann i mellom 2 og 30 minutter, noe som er tilstrekkelig tid til at vannet kan trenge gjennom papiromslaget 3 og fukte det hydrauliske sementmateriale 4. Papiromslaget blir svakere ved kontakt med vannet og kan også revne, men det tiksotropiske middel er tilbøyelig til å stoppe det fuktige sementmateriale fra å strømme ut av røret gjennom hullene 2. Komprimeringen av sementmaterialet medvirker også

i dette henseende. Patronen fjernes deretter fra vannet og innsettes i et oppad skrånende hull 7 i et løst underlag 8,

slik som vist i fig. 2. Alternativt kan hullet være horisontalt eller nedadskrånende etter behov. Patronen 8 har omtrent samme lengde som hullet 7, og patronens diameter er litt mindre enn hullets diameter. Når den fremre ende av kapselen 6 på patronen kommer i berøring med hullets blindende 9, hamres en treplugg 10 gjennom kapselen 5 i den ytre ende, ikke vist i fig. 2. En stang 10 skyves deretter inn i patronen slik at det fuktige sementmateriale 4 tvinges gjennom det svekkete papiromslag 3

og hullene 2 og deretter ut av patronen og inn i det ringformete rom mellom patronen og hullets 7 vegg. Sementmaterialet flyter ikke ut av hullet 7 på grunn av nærværet av det tiksotropiske middel. Substansen størkner godt innen 60 minutter slik at stangen 10 festes i underlaget 8.

Det dannes en forankring med god styrke uten at det er nødvendig å dreie forankringselementet ved anbringelsen i hullet på grunn av at papiret, som svekkes ved berøring med vannet, brytes opp i små stykker når sementmaterialet flyter ut av hullene i røret. Patronen monteres lettvint både før og etter neddykking i vann på grunn av at røret 1 er forholdsvis stivt.

Plugger av f.eks. kork eller saramenkrøllet papir kan anvendes istedenfor plastendekapslene. Disse plugger fjernes fra den våte patron for å lette innsettelsen av stangen 10 i patronen.

Patronen som er vist i fig. 3 omfatter et metallrør 1 som har en nettvegg. Røret er ca. 3 m langt og ca. 45.mm i diameter. Hvert hull 2 i nettet er ca. 0,8 mm 2 i areal. En strimmel 3 av kreppapir er viklet i spiral rundt røret 1 i hele rørets lengde. I fig. 3 er papiret fjernet fra et endeparti av røret for å vise innsiden av patronen. Strimmelens sider overlapper hverandre litt på hver omgang av spiralen. Rørets 1 ender er plugget ved hjelp av sammenkrøllete papirbiter, hvorav bare én er vist, som skyves inn i rørets ender. Røret inneholder et forblandet, tørt, hydraulisk sementmateriale 4 som er komprimert til en romvekt på

ca. 1,5 g/cm<3>.

Materialet 4 ble fremstilt ved å blande følgende bestanddeler i de angitte antall vektdeler:

I praksis kan patronen masseproduseres under kontrollerte fabrikkbetingelser i standardlengder på f.eks. 3 m, og patronene kan deretter tas til bruksstedet hvor de kan skjæres i lengder som passer den spesielle anvendelse, hvorved de avskårne ender lukkes ved hjelp av papirplugger for å hindre det tørre materiale fra å falle ut av patronen. Patronen neddykkes deretter i vann som kan være en strøm i en gruvegang f.eks. Etter ca. 1 minutt, når kreppapiret er blitt vått, fjernes papiret fra rørets ytterside for hånd. Der er ikke noe vesentlig tap av sementmaterialet fra røret gjennom hullene, selv riår patronen neddykkes i en vannstrøm. Etter 2 minutter eller så er tilstrekkelig vann blitt absorbert av sementmaterialet til å gjøre patronen ferdig for bruk, selv om patronen kan etterlates i vannet i opptil 3 0 minutter uten uheldige resultater. Når patronen skal anvendes fjernes den fra vannet, og papirpluggene fjernes fra enden av patronen for å lette adkomst for et forankringselement. Patronen innsettes deretter i et hull i et underlag inntil den fremre ende av patronen berører hullets blindende. Patronen vil vanligvis ha samme lengde som hullet, og patronens diameter vil vanligvis være litt mindre enn hullets diameter. Volumet av det ringformete rom mellom røret og hullets vegg bør alltid være mindre enn volumet av sementmaterialet i patronen, og det an-vendte forankringselement bør være dimensjonert til å støte ut nok materiale til å fylle det ringformete rom. Forankringselementet skyves for hånd eller hamres aksialt inn i patronen for å bevirke at sementmaterialet flyter gjennom hullene i røret, slik som beskrevet ovenfor under henvisning til fig.

1 og 2.

Patronen er letthåndterbar og der er ikke noe vesentlig tap av sementmateriale før innsettelse av forankringselementet. Med begge i ovenfor beskrevne patroner bevirker metallrøret en større del av forankringens styrke, tillater at forankringselementet fremstilles av et forholdsvis billig materiale, såsom en treplugg, selv om en stålstang kan anvendes for å bevirke ytterligere styrke av forankringen. Selv om papir anvendes for å holde sementmaterialet på plass inne i patronen under lagring, kan et vannløselig materiale såsom polyvinylalkohol anvendes istedenfor papiret. Kork kan anvendes for å plugge endene av patronen istedenfor papirplugger.

En modifikasjon av patronen i fig. 3 er vist i fig. 4, hvor et endeparti av patronen inneholder en glasskapsel 12 inne i røret 1. Kapselen blir holdt på plass inne i røret ved hjelp av en papirplugg 11 som tvinges inn i røret etter at kapselen er anbrakt.Kapselen inneholder en væskeformet herdeakselerator for sementmaterialet 4. I bruk skyves den på forhånd fuktede patron inn i hullet med enden som inneholder kapselen foran. Når forankringselementet skyves inn i patronen, slik som beskrevet, bryter den fremre ende av elementet glasskapselen i stykker, og herdeakseleratoren frigjøres slik at den blander seg med det fuktige sementmateriale ved kapselen, slik at denne del av substansen herder forholdsvis hurtig hvorved forankringselementet holdes på plass. Denne modifikasjon er særlig anvendbar når det er nødvendig å strekke forankringselementet straks etter at elementet er tvunget inn i hullet. Alternativt kan det istedenfor glasskapselen anvendes en plasthud som inneholder en harpiks og en herder for denne i separate kamre. Forankringselementet revner plasthuden og frigjør harpiksen og katalysatoren slik at disse blander seg med hverandre og herder hurtig, hvorved elementet forankres fast i enden av hullet.

Patronen i fig. 5 omfatter en rørformet hud 15 av elastisk polyesterfilm, lukket i hver ende ved hjelp av et metall-klips 14. Huden har tallrike huller eller perforeringer 2 som hver er ca. 1 mm 2 i areal. Huden 15 inneholder samme hydrauliske sementmateriale som det som anvendes i patronen i fig. 3. Sementmaterialet passerer ikke gjennom perforeringene i vesentlig mengde på grunn av komprimeringen av sementmaterialet 4, som har en romvekt på ca. 1,5 g/cm .

I bruk neddykkes patronen i vann i mellom 2 og 3 0 minutter for at vannet skal kunne komme inn gjennom huden 15 gjennom perforeringene 3 og fukte alt sementmaterialet. Patronen fjernes deretter fra vannet og innsettes i et hull i et underlag. En forankringsstang eller liknende element hamres deretter opp hullet inn i patronen. Dette bevirker at huden revner i dens lengde og frigjør således det våte sementmateriale. Dersom det er ønskelig kan stangen dreies for å rive opp huden, men dette er ikke vesentlig for at det skal dannes en sikker forankring. Sementmaterialet størkner deretter slik at stangen forankres i hullet.

Endene av polyesterrøret kan lukkes på alternative måter, såsom ved å knyte knuter eller ved varmforsegling.

Claims

1. Forankringspatron for anvendelse ved forankring av et forankringselement i et hull i et underlag ved hjelp av en selvbindende substans som inneholder samvirkende faste og væskeformete bestanddeler, idet patronen omfatter en beholder hvor den faste bestanddel i den selvherdende substans er anbrakt, karakterisert ved at beholderen (1,15) er dannet av et materiale som ikke absorberer substansens væskeformete bestanddel og har et antall huller (2) hvorigjennom væsken ved neddykking av patronen i den væskeformete bestanddel passerer inn i beholderen (1,15) hvor den samvirker med den faste bestanddel (4) til dannelse av den selvbindende sub-

stans, og at beholderen omfatter anordninger for minskning av tap av den selvbindende substans via hullene ved neddykking av patronen i den væskeformete bestanddel.

2. Patron i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den faste bestanddel inneholder som middel til å minske tap av selvbindende substans et tiksotropisk middel for den selvbindende substans.

3. Patron i samsvar med krav 2, karakterisert ved at det tiksotropiske middel utgjør fra 0,0001 til 5% av totalvekten av den faste bestanddel.

4. Patron i samsvar med krav 3, karakterisert ved at det tiksotropiske middel utgjør fra 0,001 til 1,0% av totalvekten av den faste bestanddel.

5. Patron i samsvar med et av kravene 2-4, karakterisert ved at det tiksotropiske middel er et polyakrylamid.

6. Patron i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at den faste bestanddelen er komprimert til en romvekt som er tilstrekkelig til å minske tapet av selvbindende substans når patronen er neddykket i den væskeformete bestanddel.

7. Patron i samsvar med krav 6, karakterisert ved at den faste bestanddel er komprimert til en romvekt på fra 0,5 til 2,0 g/cm <3> .

8. Patron i samsvar med krav 7, karakterisert ved at romvekten er fra 1,2 til 1,8 g/cm <3> .

9. Patron i samsvar med et av kravene 1-8, karakterisert ved at arealet av hvert hull er■fra 0,1 til 500 mm <2> .

10. Patron i samsvar med et av kravene 1-9, karakterisert ved at beholderen (1,15) er av metall eller plast.

11. Patron i samsvar med et av kravene 1-10, karakterisert ved at hullene (2) i beholderen (1) er lukket ved hjelp av et materiale (3) som hindrer den faste bestanddel (4) fra å passere gjennom hullene (2), men som tillater væsken å komme inn i patronen via hullene (2) når patronen er neddykket i-væsken.

12. Patron i samsvar med krav 11, karakterisert ved at materialet (3) som lukker hullene er løselig i den væskeformete bestanddel.

13. Patron i samsvar med krav 12, karakterisert ved at det løselige materiale er polyvinylalkohol.

14. Patron i samsvar med et av kravene 1-13, karakterisert ved at beholderen omfatter et rør (1) som er lukket i hver ende og hvorav i det minste et parti har en nettvegg.

15. Patron i samsvar med krav 14, karakterisert ved at arealet av hvert hull (2) i nettveggen er fra 5 til 2 200 mm .

16. Patron i samsvar med et av kravene 1-13, karakterisert ved at beholderen (15) er en elastisk hud.

17. Patron i samsvar med krav 16, karakterisert ved at arealet av hvert hull (2) i huden er fra 0,1 til 16 mm 2.

18. Patron i samsvar med krav 17, karakterisert ved at arealet av hvert hull (2) er fra 1 til 5 mm 2. x

19. Patron i samsvar med et av kravene 1-18, karakterisert ved at lengden av patronen er mellom 1 og 5 m.

20. Patron i samsvar med et av kravene 1-19, karakterisert ved at patronen inneholder samvirkende bestanddeler i en selvherdende harpikssubstans inne i beholderen ved den ene ende av denne.

21. Patron i samsvar med et av kravene 1-19, karakterisert ved at en hurtigbindende sement er anbrakt i en del av patronen.

22. Patron i samsvar med et av kravene 1-19, karakterisert ved at en herdeakselerator for den selvbindende substans er anbrakt i et parti av patronen.

23. Patron i samsvar med krav 22, karakterisert ved at herdeakseleratoren er en væske (13) som er anbrakt i en skjør kapsel (12) inne i beholderen.

24. Fremgangsmåte til forankring av et forankringselement i et hull i et underlag ved hjelp av en forankringspatron ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at patronen neddykkes i den væskeformete bestanddel i tilstrekkelig tid til at væsken kommer i berøring med stort sett hele den faste bestanddel, at den neddykkete patron fjernes fra væsken, at patronen anbringes i hullet (7), samt at elementet (10) tvinges inn i hullet (7) med tilstrekkelig kraft til å tvinge den selvbindende substans (4) ut av patronen slik at den fyller den ringformete klaring mellom elementet (10) og hullveggen.

25. Fremgangsmåte i samsvar med krav 24, karakterisert ved at patronen neddykkes i den væskeformete bestanddel i et tidsrom på fra 3 0 sekunder til 30 minutter.

26. Fremgangsmåte i samsvar med krav 24 eller 25, karakterisert ved at elementet (10) tvinges inn i hullet ved en rettlinjet bevegelse.