NO793178L - Forankringsverktoey. - Google Patents

Description

Forankringsverktøy.

Foreliggende oppfinnelse vedrører hovedsakelig en konstruksjon som flyter i et vannområde. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen et verktøy (tieback tool) for tettende befestigelse av et første rørformet element eller stigerør som er opphengt i et fartøy som flyter i vannområdet, til en foring som befinner seg i en brønnboring på bunnen av vannområdet.

I senere år er det blitt ønskelig å benytte et flytende fartøy for boring av brønner i vannområder. Mange av disse kon-struksjoner er blitt holdt på plass av vanlige spredte kjede-linjefortøyninger eller ved hjelp av trusterenheter. Et system for et flytende fartøy som har fanget interesse for boring og produksjon av brønner under vann er den såkalte vertikalt fortøyede plattform, så som beskrevet i US.patent nr. 3 648 638. Et viktig trekk ved den vertikalt fortøyede plattform er at den flytende plattform er forbundet med ankerinnretninger på sjø-bunnen kun ved hjelp av langstrakte parallelle deler som fortrinnsvis kan være kanaler av stor diameter, vanligvis kalt "stigerør". Disse avlange deler eller stigerør holdes i strekk av plattformens.overskuddsoppdrift. I dette system er det å foretrekke at flere konsentriske foringsstrenger er satt ned

i sjøbunnen og sementert på plass. Tilsvarende konsentriske stigerør eller foringsstrenger vil strekke seg fra sjøbunnen opp til det flytende fartøy. Den foreliggende oppfinnelse vedrører nye midler for-tettende å forbinde tilsvarende sementerte foringsrør med tilsvarende stigerør som strekker seg fra opp-hengningssystemet for slamledningen i de sementerte foringer til det flytende fartøy.

Norsk patentansøkning nr. 79.1346, med tittel "Forankring av vertikalt fortøyet plattform'', beskriver et forankringssystem benytter konsentriske foringsstrenger sementert i sjøbunnen som forbindes med konsentriske foringsstrenger i stigerøret som strekker seg fra de sementerte foringer til det flytende fartøy.

Tidligere har stigerør vært forbundet med foringene ved hjelp

av mekaniske koblinger. Ingen av disse systemer viser imidlertid de spesielle J-spor-koblinger og tetningsinnretninger som er beskrevet i det følgende og i kravene. J-spor for senking og gjenvinning av utstyr er velkjent. Se f.eks. US patent nr. 3 605 414.

Oppfinnelsen vedrører et verktøy for tettende å feste et første rørformet element (eksempelvis et stigerør) som er opphengt i et flytende fartøy på et vannområde, til en foring som er anordne^

i en brønnboring og fortrinnsvis sementert fast i bunnen av vannområdet. Det er tilveiébragt en rørformet hanndel som har et utvendig J-spor og en hals som har en veggtykkelse t^. Det er også tilveiébragt en rørformet hunndel som er innrettet til å passe over den rørformede hanndel og som har en knast på innsiden. Hunndelen har en halsseksjon som har en veggtykkelse på tj. I en foretrukket utførelse er veggtykkelsen t2 større enn t^, og halsen som har tykkelse t-^har betydelig større radiell ekspansjon ved et gitt indre trykk. En tetning er anordnet mellom halsen av den rørformede hanndel og seksjonen eller halsen av den rørformede hunndel og aktiveres av den større radielle ekspansjon av halsen av hanndelen.

I en annen utførelse er koblinger med fler J-spor anordnet med innbyrdes avstand i.lengderetningen langs veggen av de rør-formede elementer som skal forbindes. Der er eksempelvis .

to langsgående spor og to sammenpassende, i lengderetningen adskilte J-knaster. Spesielle innretningsorganer er anordnet

slik at hver knast passer inn i det riktige J-spor. Spesielle konstruksjonsorganer er også vist for innretning av de radialt adskilte J-spor.

Til bedre forståelse av oppfinnelsen skal den beskrives nærmere under henvisning til de utførelseseksempler som er vist på tegningene. Fig. 1 er en skjematisk skisse av en vertikalt fortøyet plattform som har stigerør som strekker seg fra sjøbunnen til den flytende konstruksjon. Fig. 2 viser skjematisk forbindelsen mellom konsentriske stigerørs-strenger som er sementert fast i bunnen av vannområdet og sammenpassende konsentriske rørformede strenger som strekker,

seg til den flytende konstruksjon.

Fig. 3 er et vertikalt snitt gjennom en sammenstilling som har

en J-spor-kobling med celleaktiverende tetning.

Fig. 4 illustrerer det spesielle J-spor-arrangément som er benyttet i anordningen på fig. -3. Fig. 5 er lik fig. 3, bortsett fra at fig. 5 viser flere i lengderetningen adskilte J-spor.

Fig. '6 viser den spesielle J-spor-anordning på fig. 5..

Fig. 7 viser et tverrsnitt av en modifisert form av koblingen vist på fig. 3. Fig. 8 viser en skråflateforbindelse mellom toppen av J-knastén og den nedre side av J-sporet. Fig. 9 er en modifikasjon av utførelsen på fig..4 for å gjøre J-spor-koblingen i stand til å overføre en kompresjonskraft. Fig. 1 viser i perspektiv en vertikalt fortøyet plattform som omfatter en flytende konstruksjon 10 som flyter i et vannområde 12 og som ef forbundet ved hjelp av vertikale'stigerør 14 til foringer 16 som vises å være forankret i grunnen. Vanligvis vil et tilstrekkelig antall foringer 16 være anordnet på

plass i hull i sjøbunnen og forankret der så som ved hjelp av sementering slik at de danner et sterkt anker. I neste omgang vil den flytende konstruksjon bli forbundet med foringene 16

ved hjelp av vertikale stigerør 14. De vertikale stigerør 14

kan ha en lengde som strekker seg fra så lite som 150 m eller mindre til 1 500 m eller mer. Dersom stigerøret 14 benyttes til

å bore gjennom, er det nødvendig å danne en tett forbindelse mellom stigerørene 14 og de sementerte foringer 16. Denne oppfinnelse vedrører en slik tettende kobling. Det skal også bemerkes at hver foring 16 i realiteten har flere konsentriske foringsstrenger som er opphengt i hverandre. Stigerøret som er angitt med 14 vil således ha flere indre konsentriske rør som er forbundet med de indre foringsrør som inngår i foringen 16. Fig. 2 viser skjematisk forskjellige konsentriske foringsstrenger 16, 16A, 16B og 16C som er forbundet med stigerøret 14 og dets indre rørstrenger 14A, 14B og 14C. Den ytre foringsstreng 16 er opphengt ved 18 i et drivrør 20. Foringsstrengen 16 er innsementert under anlegget 18 for slamledningen. En J-spor-kobling 24 forbinder foringen 16 med stigerøret 14. Indre J-spor-koblinger 24A og 24B forbinder likeledes foringsstrengene 16A og 16B med stigerørene 14A og 14B. Den indre streng 14C er fremstilt kontinuerlig, men vil vanligvis også vare opphengt på samme måte som foringsstrengen 16A. Drivrøret 2.0 er under-støttet i en mal 15. Detaljer ved disse J-koblinger skal beskrives i forbindelse med de øvrige tegninger. Fig. 3 viser i form av et snitt den J-spor-kobling 24A som forbinder en nedre foring. 16A (anordnet og fastsementert i sjø-bunnen) og en øvre forings- eller stigerørsstreng 14A som strekker seg opp til det flytende fartøy. En hals 30 på den rørformede hanndel strekker seg over koblingen 24Å på foringen 16A. Denne har en veggtykkelse t-^. Ned over halsen 30 passer det en øvre r-ørforlengelse 32 av den rørformede hunndel. En O-ring tetning 28 passer inn mellom halsen 30 og forlengelsen 32. I forlengelsen 32 er det anordnet et hulrom 27 som inneholder en tetning 26. På dette nivå har halsen 30 en veggtykkelse t-^, og forlengelsen 32 har en veggtykkelse . t2er gjort større enn t-^, slik at dersom de to elementer er laget av sammenlignbart materiale, vil den indre del 30 ha en større radial ekspansjon enn den ytre del 32. For et gitt innvendig trykk vil dette således resultere i en forskjellig ekspansjonstendens, idet den indre del 30 vil ha større tendens til å ekspandere for således å

bidra til å gi en selvaktiverende tetning 26. Det vises i neste omgang til fig. 4 som viser en foretrukket utførelse av J-sporet. Her er det vist en knast 36 som er anordnet i det låsende J-spbr

,46. Det vil ses at dette er et bilde av innsiden av de rørformede elementer som forbindes, og at denne avbildning på fig. 4 tar med litt over 25% av omkretsen. Med andre ord,

der er fire knaster 36 og låsespor 46 anordnet med avstand cirkumferensielt på samme nivå. (Der kan være et hvilket som helst antall, men fire er det antall som vanligvis foretrekkes). Den belastningsopptagende flate 50 er den nedre side av det innrettende og belastningsopptagende platå 4 0 som er kileformet og har en innretningsflate 42. ' Knasten 36 har en styref.late 48. Forskjellige stillinger under knastens 36 bevegelse er vist. Den første av disse er 36A som befinner seg betydelig over det innrettende og belastningsopptagende nivå 40. Når knasten 36: senkes, kan den innta posisjonen 36A, og dersom den ikke er innrettet med passasjen eller halsen 47 som fører til J-sporet, vil styreflaten 48B komme i kontakt med innretningsflaten 42 og bevirke at knasten roteres idet den senkes inntil den er innrettet med passasjen 47. Knasten 36 vil så innta de forskjellige stillinger som er angitt med brutt linje inntil den når en stilling 36N. Når knasten 36 når en midlere stilling 36F, vil i det minste et parti av anleggsflaten 46B være i kontakt med styreflaten 38. Dette bevirker at knasten og røret som den er forbundet med, dreies av vekten av rørstrengen som knasten 36 sitter på. Dette fortsetter inntil knasten 36. inntar stilling 36N. Det øvre rør 14A som understøtter knasten 36, løftes så inntil knasten 36 tvinges mot den belastningsopptagende flate 50. Som en forholdsregel når den oppadrettede kraft utøves mot rørstrengen 14A, utøves det også et lettere dreiemoment i strengen slik at det ikke.er noen mulighet for at knasten 36 skal kunne smette ut av sin innretning direkte nedenfor den belastningsopptagende flate 50 og ut av låsesporet 46. Innretningsplatået 44 bidrar til å holde knasten 36 i riktig stilling. De "skarpe hjørner" som er vist på tegningen vil i realiteten være avrundet for å redusere spenningskonsentrasjonen..

Til en hensiktsmessig styrebane 38 stilles det to krav:

(1) Den må være dyp nok til at knasten 3 6 går klar av innretningsplatået 44 når den senkes; og (2) det er å foretrekke at den har en hellning som er tilstrekkelig til å bevirke at knasten og dens tilhørende rørstreng roterer når knasten senkes'.

Som nevnt ovenfor er det flere eirkumferensielt adskilte innrettende og belastningsopptagende platåer 40 med belastnings^-opptagende flater 50. Det er viktig at de belastningsopptagende flater 50 har samme lengdeplassering på røret 14A som hvert av de andre cirkumferensielt adskilte platåer. Dette oppnås ved at de samtidig maskineres i en dreiebenk slik at det dannes et rundtgående spor 51.

Det vises i neste omgang til fig. 5, som i vertikalt snitt viser et arrangement med flere J-spor i lengderetningen. Dette vedrører midler for sammenkobling av en nedre rørformet del 52 til.en øvre rørformet del 54. Dette viser en koblingsinnretning, som i likhet med den som er illustrert på fig. 3, vil gi en tett forbindelse•og overføre strekk. Dette omfatter et nedre J-spor-system 56 og et øvre J-spor-system 58. Tetninger 59 *' .. og 60 er også anordnet i likhet med systemet på fig. 3.

Det vises så til fig. 6, som illustrerer den foretrukne utførelse av arrangementet med flere J-spor vist på fig. 5. På fig. 6

er det anordnet en øvre knast 66 som har en øvre anleggsflate 66A, og en nedre knast 62 som har en øvre anleggsflate 62A, som hhv. passer inn i et øvre låsespor 7 6 som har en nedadvendende anleggsflate 67A, og et nedre låsespor 63 som har en nedadrettet anleggsflate 63A. Det øvre låsespor 67 har en munning 68 som •har en vertikal eller langsgående dimensjon L som er større enn , den vertikale dimensjon av den øvre knast 66, men som er mindre enn den vertikale dimensjon L^av den nedre låseknast 62. Den vertikale dimensjon er mindre enn den vertikale dimensjon av munningen av det nedre låsespor 63.'Med dette forhold mellom de øvre og nedre låseknaster 66 og 62 og åpningen 68 og munningen av låsesporet 63, er det umulig for den nedre knast 62 å gå inn i det øvre låsespor 67.

I det følgende -skal beskrives hvorledes riktig fordeling av belastningen mellom den øvre knast 66 og den nedre knast 62 oppnås. J-sporet 63 og knasten 62 danner en første belastningsoverførende kontakt A, og J-sporet 67 og knasten 66 danner en andre belastningsoverførende kontakt B. Den del av den rørformede del (som har J-sporene) mellom de belastningsopptagende flater av J-sporene kan betegnes som J-spor-segmentet. Konstruksjonen i med flere J-spor kreves når strekkbelastningene ikke sikkert kan overføres gjennom en enkelt J-spor-kobling som får plass i den radielle klaring. Riktig fordeling av de belastninger som overføres under de forskjellige trinn, er uhyre viktige.

Dette oppnås ved å justere den relative aksiale fleksibilitet

av de to rør eller rørformede deler mellom anleggsflåtene for de i lengderetningen adskilte J-spor 63 og 67. Klaringen eller forskjellen i aksial distanse mellom knasttrinnene og anleggs-trinnene bør holdes på et minimum. I det tilfelle hvor eksempelvis kun to trinn benyttes og de lastoverførende flater A og B hver må ha samme lastoverf ørende evne, bør den aksiale stivhet I<Lmellom de to anleggstrinn av'delen som har knastene og den aksiale stivhet KuT mellom de to anleggstrinn av delen som har J-sporene, være lik, K=KT. Dersom den belastning som må kunne

■ overføres av de belastningsoverførende anlegg A og B respektivt betegnes med F^og F^, og hvor A er nærmere enden av knastdelen enn B, vil det aksiale stivhetsforhold for de to segmenter være:

I tilfelle av tre trinn må den aksiale stivhet fordeles som følger:

hvor

F = dimensjoneringsbelastning som bæres av anlegget "A" som

utgjøres av den første knast og det tredje J-spor;

FB_, = dimens joneringsbelastning som bæres av anlegget "B" mellom den andre knast og det andre J-spor;

FG= dimensjoneringslast som bæres av anlegget "C" mellom den tredje knast og det første J-spor;

KTLii, = aksial stivhet av knastdelen mellom den midlere knast.og

knasttrinnet nærmest enden av delen;

K LT i 2_ . = aksial stivhet av knastdelen mellom det midlere knasttrinn

og knasttrinnet lengst bort fra knastdelen;

Ku T1, = aksial stivhet av J-spor-delen mellom det midlere anleggstrinn og trinnet nærmest enden av J-spor-delen; og

Kj2= aksial stivhet av J-spordelen mellom det midlere anleggstrinn og trinnet lengst bort fra enden av J-spordelen.

Det henvises så til fig. 7, som viser en modifikasjon av J-spor-forbindelsen beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 3 og 4. Denne har likeledes et middel for på tettende måte å forbinde

en nedre rørformet del 8 0 med en øvre rørformet del 82.

Den øvre rørformede del 82 har en koblingsenhet som omfatter eri ytre sylindrisk del 86 og en indre konsentrisk sylindrisk del 84. Dette danner en ring 87 som en øvre hannforlengelse 83 kan strekke seg inn i. Det er vist en J-spor-kobling 88 mellom hannforlengelsen 83 og den ytre del 86 som er meget lik den som eksempelvis er vist på fig. 3. Imidlertid er tetnings-irtnretningene plassert forskjellig og ligger i et beskyttet parti. Det er vist en O-ringtetning 90 og en tetningsinnretning 92 som kan være selvaktiverbar. Tetningene 90 og 92 bæres av forlengelsen 84. Når verktøyet senkes for samvirkning med den faste del 80, befinner disse tetninger seg i beskyttet stilling. De nedre ender 94 og 93 av delen hhv. 84 og 86, er avskrådd

for å gjøre det lettere å føre dem inn på delen 83 på den nedre kanal 80. Iler er igjen veggtykkelsen av delen 84 ved tetningen 92 mye mindre enn veggtykkelsen av delen 83, slik at forskjellig radiell ekspansjon aktiverer tetningen 92.

Det vises så til fig. 8, som illustrerer en fordelaktig detalj ved forholdet mellom den øvre flate av låseknasten og den nedre holdende eller belastningsopptagende flate av J-sporet. Her er det vist'ven øvre flate 94 på knasten som danner en vinkel méd et plan perpendikulært på den rørformede del som knasten sitter på. Den nedre flate 96 av J-sporet som er i kontakt med flaten 94, har en slik vinkel at flaten 96 passer sammen med flaten 94. Én egnet eller foretrukket vinkel cU er mellom 20 og 0 grader. En foretrukket vinkel er 15 grader. Dette tenderer til å "hindre at den knastforsynte del og den J-spor-forsynte del trekkes fra hverandre. Kontaktkraften mellom knastene og platåene gir opphav til bøyemomenter i veggen av

de to rør som har en tendens til å adskille knastene fra platåene ved å skråstille kontaktflatene mellom knastene og platåene.

Det dannes en radiell komponent av kontaktflaten som bringer knastene og platåene sammen. Det oppnås således en. automatisk

låsende effekt.

I mange anvendelser av J-spor-koblingen ifølge oppfinnelsen vil det øvre parti av røret, så som seksjon 54 på fig. 5, befinne seg under strekk. Imidlertid vil det forekomme situasjoner hvor den øvre seksjon av røret vil være utsatt for' trykkbelastning.

En modifikasjon av J-spor-koblingen som vil ta hensyn til den komprimerende kraft er vist på fig. 9. Hovedforskjellen mellom denne J-spor-kobling og de som er vist på de øvrige figurer,

er modifikasjonen av innretningsplatået 104. Innretningsplatået 104 er modifisert slik at det har en horisontal forlengelse eller et ben 106 som har en oppadvendende anleggsflate 108.

Denne er anordnet til å samvirke med et parti av den nedadvendene anleggsflate 110 på knasten 102. Knasten 102 har slik vertikal dimensjon at den kan roteres inn i det vertikalt forløpende.rom mellom benet 106 og den nedre flate 112 på det innrettende og belastningsopptagende platå 100. I bruk senkes den øvre rør-streng som bærer knasten 102 fra en øvre stilling så som ved 102A, nedad. Det innrettende og belastningsopptagende platå- 100 bringer røret til å rotere slik at knasten 102 føres inn i den vertikale passasje 114 av J-sporet. Fortsatt senking av det øvre rør resulterer i at knasten til slutt når stilling 102N. Hittil er operasjonen lik den som er vist på fig. 4. Når knasten befinner seg i stilling 102N, utøves strekk i den øvre rørstreng for å trekke røret opp inntil knasten kommer i posisjon 102M.

På dette punkt utøves et passend'e dreiemoment på røret som understøtter knasten 102 slik at denne beveges til den stilling som er vist på fig. 9. Om ønskelig kan et mindre dreiemoment fortsatt utøves i den øvre seksjon av røret for å sikre at knastene 102 holdes i den stilling som er vist på fig. 9.

Dersom strekket forsvinner i den øvre rørstreng vil anleggsflaten 108 på benet 106 av innretningsplatået 104 motsette seg nedad-gående bevegelse.

Selv om de ovennevnte utførelser er blitt beskrevet i detalj,

er det mulig å innlemme variasjoner uten å avvike fra oppfinnelsens idé eller ramme.

Claims (12)

1. Verktøy (tieback tool) med selvaktiverende tetning for tettende å feste en første rørformet del opphengt i et fartøy som flyter på et vannområde, til en foring som er anordnet i en brønnboring på bunnen av vannområdet, omfattende: En rørformet hanndel som har et utvendig J-spor og en hals som har en veggtykkelse t-^; en rørformet hunndel som er innrettet til å passe inn på den rørformede hanndel og som har en innvendig knast, hvilken rør-formet hunndel har en seksjon med en veggtykkelse på ' c^ som er større enn t^ ; og en selvaktiverende tetning mellom halsen av den rørformede hanndel og nevnte seksjon av den rørformede hunndel.

2. Verktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at J-sporet omfatter: En langsgående passasje (46); et innrettende og belastningsopptagende platå (40) som har en innretningsflate (42) som heller mot nevnte langsgående passasje; en styrebane ved den nedre ende av passasjen som har en hellning som er forskjellig fra null i forhold til lengdeaksen av nevnte rørformede hunndel; et låsespor under nevnte innrettende og belastningsopptagende platå; og et innretningsplatå (44) under et parti av nevnte innrettende og belastningsopptagende platå og inntil nevnte låsespor.

3. Verktøy ifølge krav 2, karakterisert ved at det omfatter flere cirkumferensielt adskilte J-spor og et cirkumferensielt spor under nevnte innrettende og belastnings.opptagende platåer og som danner en belastningsopptagende flate på hvert av nevnte belastningsopptagende platåer.

4. Verktøy for befestigelse av en første rørformet del som er opphengt i et fartøy som flyter på et vannområde, til en foring som er anordnet i en brønnboring i bunnen av vannområdet, omfattende: En rørformet hanndel som har et J-spor-arrangement på sin utside, omfattende: i Et øvre innrettende og belastningsopptagende platå som har en innretningsflate; et nedre belastningsopptagende platå; en vertikal passasje (71) som strekker seg inntil nevnte øvre belastningsopptagende platå og nevnte nedre belastningsopptagende platå; et øvre låsespor nedenfor nevnte øvre belastningsopptagende platå som har en munning som åpner inn i nevnte vertikale passasje, idet lengdedimensjonen av nevnte munning er L;. og et nedre låsespor nedenfor nevnte nedre belastningsopptagende platå og som har en munning som har en lengdedimensjon L-, som åpner inn i nevnte vertikale passasje; og én rørformet hunndel som er innrettet til å passe inn på nevnte rørformede hanndel og som har en øvre knast som har en lengdedimensjon L-^ og en nedre knast som har en lengdedimens jon , idet den nedre knast har en styreflate ved sin nedre ende; hvor L-, er mindre enn I^; og er større enn L, men mindre enn L^ , og L-^ er mindre enn L.

5. Verktøy ifølge krav 4, karakterisert ved at den nedre ende av nevnte passasje har en hellning som er forskjellig fra null i forhold til lengdedimensjonen av nevnte spor mellom nevnte øvre og nedre låsespor.

6. Verktøy ifølge krav 4, karakterisert ved at den aksiale stivhet KT av hunndelen mellom de to knaster er lik den aksiale stivet K_ £3av hanndelen mellom de to belastningsopptagende platåer.

7. Verktøy for tettende befestigelse av en første rørformet del opphengt fra et fartøy som flyter på et vannområde, til en foring som er anordnet i en brønnboring i bunnen av vånnområdet, omfattende: En rørformet hanndel med en hals som har en veggtykkelse t-^ ; en rørformet hunndel som er innrettet til å passe inn på den rørformede hanndel og som har en seksjon som har en veggtykkelse t2 som er større enn t^ og som har betydelig mindre radiell. ekspansjon enn nevnte hals ved et gitt innvendig trykk; et J-spor på enten det indre av hunndelen eller på det ytre av hanndelen og en knast på den del som ikke har J-sporet; og en tetning plassert nær enden av halsen på hanndelen og mellom halsen på den rørformede hanndel og nevnte seksjon av nevnte rørformede hunndel.

8. Verktøy med en selvaktiverende tetning for tettende å. feste en første rørformet del som er opphengt i et flytende fartøy i et vannområde, til en foring anordnet i en brønnboring i bunnen av vannområdet, omfattende: En rørformet hanndel som har en hals som har en veggtykkelse på en rørformet hunndel som har et ytre skall som passer over halsen av nevnte hanndel og et indre rundtgående skall som tilsammen danner en ring som nevnte hanndel kan innføres i, idet tykkelsen t^ av veggen av nevnte indre skall er mindre enn veggtykkelsen av hanndelen; et J-spor på enten det indre av det ytre skall av hunndelen eller på det ytre av hanndelen, og en knast på den av disse deler som ikke har J-sporet; og en tetning mellom det indre skall av hunndelen og nevnte hanndel.

9. Apparat ifølge et av kravene 1, 3 eller 7, hvor J-sporet har en øvre flate som har en hellning i forhold til horisontal-planet som forløper perpendikulært på lengdeaksen til nevnte hunndel og hanndel og en sammenpassende flate på J-sporet, idet vinkelen (X/ fortrinnsvis ligger mellom null og 20 grader.

10. Verktøy for befestigelse av en første rørformet del som er opphengt i et fartøy som flyter på et vannområde, til en foring festet i en brønnboring i bunnen av vannområdet, omfattende: En rørformet hanndel; en rørformet hunndel som er innrettet til å passe inn på nevnte rørformede hanndel; og en knast enten på det indre av nevnte hunndel eller på det ytre av nevnte hanndel og et J-spor på den del som ikke har knasten, idet J-sporet omfatter et innrettende og belastningsopptagende platå (100), et innretningsplatå (104) som har en horisontal forlengelse (106) som har en oppadvendende belastningsopptagende .flate (108) nedenfor nevnte belastningsopptagende flate (112) på nevnte innrettende og belastningsopptagende platå, hvilket J-spor har en munning nedenfor nevnte horisontale forlengelse og tilstrekkelig størrelse til å tillate passasje av nevnte knast, idet et låsespor nedenfor nevnte innrettende og. belastningsopptagende platå tillater innføring av knasten.

11. Verktøy for befestigelse av en første rørformet del til en andre rørformet del, omfattende: En rørformet hanndel; en rørformet hunndel innrettet til å passe inn på den rørformede hanndel; et første J-spor og et andre J-spor på enten det indre av nevnte rørformede hunndel eller på det ytre av nevnte rørformede hanndel, idet J-sporene er adskilte i lengderetningen av den rørformede del, hvilket første J-spor befinner seg nærmest enden av den rø rformede del; en første knast og en andre knast på den rørformede del som.ikke har J-sporene, hvilke knaster er adskilt i- lengderetningen langs denne rørformede del, idet avstanden i lengderetningen mellom anleggsflåtene av J-sporene og avstanden i lengderetningen mellom anleggsflåtene på knastene er omtrent lik, idet førstnevnte knast befinner seg nærmest enden av denne rørformede del og først-nevnte J-spor befinner seg nærmest enden av J-spor-delen; og førstnevnte knast og nevnte andre.J-spor danner en belastningsopptagende kontakt A og nevnte andre knast og nevnte første J-spor danner en belastningsopptagende kontakt B, idet dimensjon-eringslasten som bæres av A og B betegnes med hhv. F^ og FQ , og hvor

hvor KT = den aksiale stivhet av den rørformede del som har knastene mellom knastenes anleggsflate; og Kj = den aksiale stivhet av nevnte rørformede del som har nevnte J-spor mellom J-sporenes anleggsflater.

12. Verktøy for befestigelse av en første rørformet del til en andre rørformet del, omfattende: En rørformet hanndel; en rørformet hunndel som er innrettet til å passe inn over nevnte rørformede hanndel; et første J-spor, et midlere J-spor, og et tredje J-spor lengst fra enden av delen enten på det indre av nevnte rørformede hunndel eller på det ytre av nevnte rørformede hanndel, hvilke spor er adskilt i lengderetningen, og en første, knast, en andre knast og en tredje knast adskilt i lengderetningen på den del som ikke har J-sporene, idet den første knast befinner seg nærmest enden av delen med knastene, hvilke knaster er innrettet til å samvirke med J-sporene, idet avstanden mellom anleggsflåtene på knastene og den tilsvarende avstand i lengderetningen mellom J-sporenes anleggsflater er omtrent lik, og hvor

hvor F = dimensjoneringsbelastningen som bæres av anlegget "A" som dannes mellom første knast og tredje J-spor; FB = dimeffs joneringsbelastningen som bæres av anlegget "B" dannet mellom den andre knast og det andre J-spor; Fj -, = dimensjoneringsbelastningen som bæres av anlegget "C" som dannes av tredje knast og første J-spor; KL^ = den aksiale stivhet av den rørformede del som har knastene mellom første knast og andre knast; K T o = den aksiale stivhet av den rørformede del som har knastene mellom andre knast og tredje knast; Kj^ = den aksiale stivhet av den rørformede del som har J-sporene mellom første J-spors anleggsflate og andre J-spors anleggsflate; og K T2 = den aksiale stivhet av den rørformede del som har J-sporene mellom anleggsflaten for det andre J-spor og anleggsflaten for det tredje J-spor.