NO803491L - Termoplastiske formmasser. - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører termoplastiske formmasser som inneholder et kopolymerisat som er slagfast modifisert med en kautsjuk, hvilket er dannet ved polymerisering av en blanding av en monovinylaromatisk forbindelse og et akryl-. eller metakrylsyrederivat i nærvær av en kautsjuk.Massene inneholder en utvalgt del av myk-komponent, hvorved diameteren til partiklene i myk-komponent-partiklene og svellings-indeksen til myk-komponenten ligger i et bestemt område, og rivfastheten til formmassen ligger over strekkgrensen.

Description

Oppfinnelsen vedrører termoplastiske formmasser av polymerisater av monovinylaromatiske forbindelser som er slagfast modifisert med kautsjuk, hvilke er i besittelse av en forhøyet spenningsrivbestandighet.

Det er kjent at bruksgjenstander av slagfast modifiserte styrenpolymerisater er angripbare mot spenningsrivkorrosjon så snart de kommer i berøring med utløsende midler. Som slike kommer tallrike organiske medier på tale. Spesielt kjent som spenningsrivutløsende medier er her på den ene side fett og oljer, og på den annen side organiske esemidler, så som f.eks. fluor- og klor-holdige halogenhydrokarboner.. Disse gjør seg ufordelaktig bemerket f.eks. ved fremstilling av kjøleutstyr av slagfast polystyren. Således kan innvendige beholdere i kjøleskap revne ved etter-skumming med polyuretanskum med det dermed anvendte halogenhydrokarbon-esemiddel.

Fra U.S.-patentskrift nr. 4.144.204 er det kjent termoplastiske formmasser som blir dannet ved polymerisering av vi-nylaromatiske forbindelser i nærvær av en kautsjuk, hvori andelen av myk-komponenter minst er 28 vekt%, partiklene i myk-kom-ponentfasen har en diameter på minst 4y-m, svellingsindeksen til myk-komponentene er 9,5 og rivfastheten til formmassen,

målt etter DIN 53 455, er minst 5 % over den tilsvarende strekkgrense. Slike masser er i stor grad spenningsrivbestandige.

Det er i det minste ønskelig å forbedre enkelte ytterligere rnaterial-egenskaper.

Oppgaven ved foreliggende oppfinnelse var følgelig å finne og fremstille styren-polymerisater som er slagfast modifisert med kautsjuk, hvilke har forhøyet spenningsrivbestandighet og ytterligere forbedrede material-egenskaper.

Oppgaver blir løst med termoplastiske formmasser som inneholder et polymerisat av en monovinylaromatisk forbindelse som er slagfast modifisert med en kautsjuk, hvilket er dannet ved polymerisering av den monovinylaromatiske forbindelse i nærvær av kautsjuken, hvori andelen av myk-komponenter i det slagfast modifiserte polymerisat utgjør minst 28 vekt%, basert på det slagfast modifiserte polymerisat, hvorved det med myk-komponenter forstås den i toluen uløselige andel av det slagfast modifiserte polymerisat med fradrag av eventuelle pigmenter, og hvor rivfastheten til de termoplastiske formmasser, målt ved

strekk-forsøk etter DIN 53 455 med presset skulderstav, ligger minst 5 % over den tilhørende strekkgrense.

Disse masser er kjennetegnet ved at polymerisatet blir dannet ved kopolymerisering av en monovinylaromatisk forbindelse med 2 til 12 vekt% av et akryl- eller metakryl-syrederivat i nærvær av en kautsjuk, og at partiklene i den disperse myk-komponent-fase i det slagfast modifiserte polymerisat har en midlere diameter (vektsmidlere) på minst 3,5 / w, og at svellings-indeksen for myk-komponentene i toluen er større enn 8,0.

Fremstillingen av det slagfast modifiserte polymerisat kan foregå ved hvilken som helst kjent fremgangsmåte, dersom man bare sørger for at det ovenfor angitte egenskapsbilde blir oppnådd. De mest anvendte fremgangsmåter er polymerisering i masse eller løsning på basis avU.S.-patentskrift nr. 2.694.692 og lignende fremgangsmåter, eller masse-supensjons-prosessen, så som f.eks. beskrevet i U.S.-patentskrift nr. 2.862.906. Andre fremstillingsmåter er imidlertid også anvendbare dersom de bare tillater at ovennevnte egenskaps-kjennetegn oppnås.

Som monovinylaromatiske forbindelser kommer spesielt her styren i betraktning, og videre de kjerne- eller sidekjedealky-lerte styrener, så som f.eks. cr-metylstyren og vinyltoluen, eventuelt også i blanding. Fortrinnsvis anvendes imidlertid styren. Som komonomerer anvendes derivater av akryl- eller metakrylsyre i mengder på 2 til 12 vekt%, basert på blandingen av monovinylaromatisk forbindelse og komonomerer.

Av de akryl- og/eller metakrylsyrederivater som er polare, egner seg f.eks. esterne av monoalkoholer med 1 til 8 karbonatomer.Likeledes kan monoestere av dialkoholer anvendes. Nitrogen-holdige derivater, så som nitriler eller amider, egner seg også. Også selve syrene kan anvendes. Spesielt egnet er esterne av metakrylsyre og alkoholer med 1 til 4 karbonatomer, spesielt metylmetakrylat. Kpmonomerene kan anvendes alene eller i blanding med en eller flere monovinylaromatiske forbindelser.

Som kautsjuk anvendes de naturlige eller syntetiske kaut-sjuker som er vanlig for slagfastmodifisering av styrenpolymerisater. Kautsjuk som er egnet ved oppfinnelsen, er ved siden av naturkautsjuk f.eks. polybutadien, polyisopren eller blandingspolymerisater av butadien og/eller isopren med styren og andre komonomerer, hvilke har en glasstemperatur på under -20°c. Disse kautsjuk-aktige blandingspolymerisater av butadien og/eller isopren kan inneholde monomerene innebygget såvel i sta-tistisk fordeling som blokk-formig oppbygget. Som kautsjuk-komponent for det i henhold til oppfinnelsen slagfast modifiserte polymerisat, egner seg videre kautsjuk-elastiske etylen-kopolymerisater respektive etylen</>propylen/dienterpolymerisater, silikon-kauts j uk med umet.tede grupper og andre. Spesielt foretrukket er polybutadiener, f.eks. med 30 til 99 % cis-l,4-en-heter.

Fremstillingen av det slagfast modifiserte polymerisat med egenskapene i henhold til oppfinnelsen foregår ved kopolymerisering av monomerblandingen i nærvær av kautsjuken. Polymeriseringen foregår som nevnt dermed som regel på i og for seg kjent måte i masse, løsning eller vandig dispersjon, hvorved kautsjuken først blir løst i de polymeriserbare monomerer, og denne utgangsløsning blir så polymerisert.

Ved løsnings-polymeriseringen kan denne utgangs-løsning i tillegg tilsettes inntil maksimalt 50 vekt%, basert på de tilsatte monomerer, av et inert fortynningsmiddel. Egnet som inert fortynningsmiddel er eksempelvis aromatiske hydrokarboner eller blandinger av aromatiske hydrokarboner. Foretrukket er toluen, etylbenzen, xylen eller blandinger av disse forbindelser.

Ved polymerisering i vandig dispersjon gis det vanligvis avkall på tilsetning av løsningsmiddel. En spesielt gunstig, utføringsform består i å for-polymerisere løsningen av kautsjuk i monomerene inntil en omsetning på ca. 30 % i masse under.inn-virkning av skjærkrefter, og denne reaksjonsmasse kan så sus-penderes i vann og deretter utpolymeriseres . Vanligvis blir denne fremgangsmåte foretatt under tilsetning av olje-løselige, radika1-dannende initiatorer, så som benzoylperoksyd, dikumylperoksyd, di-tert-butylperoksyd, azo-diisobutyronitril eller kombinasjoner derav. Imidlertid kan også for-polymeriseringen startes termisk. Som suspenderingsmiddel anvendes kjente vann-løselige substanser, så som metylcellulose, oksypropylcellu-lose, polyvinylalkohol, delvis forsåpet polyvinylacetat o.s.v., eller uorganiske dispersjoner, f.eks. av bariumsulfat. Suspen-sjonsmidlet tilsettes vanligvis i en mengde på 0,1 til 5 vekt%, basert på den organiske fase.

Ved polymerisering i masse eller løsning blir det som regel polymerisert i et temperaturområde mellom 50 og 250°C/fortrinnsvis mellom 100 og 200°C . Polymerisasjonsblandingen må herunder røres godt, i det minste i første del av polymeriseringen, d.v.s. inntil en omsetning av blandingen av monovinylaromatiske forbindelser og komonomerer på lik eller mindre enn 35 vekt%. Alle disse polymerisasjons-fremgangsmåter er vel-kjente og beskrevet i detalj i litteraturen. En sammenfattende fremstilling finner man i Amos, Polym. Engng. Sei. 14 (1974) 1, s. 1-11,. og også i U. S.-patentskrifter nr. 2.694.692 og 2.862. 906, og med hensyn til nærmere enkeltheter vises dertil.

Med myk-komponent menes ved denne oppfinnelse den ved romtemperatur (25°C) i toluen uløselige andel av det slagfast modifiserte polymerisat med fradrag av eventuelle pigmenter. Myk-komponenten tilsvarer altså gel-andelen av produktet.

Myk-komponenten er vanligvis heterogent oppbygget. Den danner seg som regel i løpet av fremstillingsprosessen og påvirkes med hensyn til mengde og fordelingsgrad av fremgangs-Ttiåte-betingelsene. Løsningen som skal polymeriseres av kautsjuken i de monovinylaromatiske monomerer, skiller seg som be-kjent umiddelbart etter igangsettingen av reaksjonen i 2 faser, hvorav den ene, som er en løsning av kautsjuken i monomerene, danner den koherente fase, mens den annen, som er en løsning av kopolymerisatet i sin egen monomer, blir værende i denne suspendert som smådråper. Med stigende omsetning øker mengden av den annen fase på bekostning av den første og under forbruk av monomeren. Dermed inntrer en forandring av fase-koherensen. Ved denne danner det seg dråper av kautsjukløsning i kopolymerisat-løsningen. Disse dråper holder imidlertid på sin side fast innestengt mindre dråper av den nå ytre fase.

Ved siden av denne reaksjon foregår det en pode-reaksjon, hvorved det foregår kjemiske sammenknyttinger mellom kautsjuk-molekylene og kopolymerisatet under dannelse av pode-kopolyme-rer av begge bestanddeler. Denne reaksjon er kjent, og er f. eks. utførlig beskrevet av Fischer, Die Angew. Makrom. Chem.33

(1979) s. 35 - 74. Såvel den påpodete som den mekanisk inne-lukkede andel av kopolymeren i kautsjuk-partiklene regnes til myk-komponenten.

Når massen er helt gjennompolymerisert, er det således i en hard matrise av kopolymerisatet dannet en innleiring av he-terogen myk -komponent som består av podete kautsjuk-partikler med inneslutninger av rnatrisemateriale (kopolymerisat).. Jo større mengden av innleiret matrisemateriale er, desto større er ved konstant kautsjuk-innhold mengden av myk-komponent. Denne innretter seg altså ikke bare etter mengden av tilsatt kautsjuk, men også etter prosess-styringen, spesielt før og under fase-inversjonen. De enkelte forholdsregler er prosess-spesifikke og kjent for fagfolk (se f.eks. Freeguard, Brit. Polym. j. 6_, (1974) 205-228, og Wagner, Robeson, RubberChem. Techn. 43, (1970) 1129 ff.).

For å komme frem til termoplastiske formmasser med egenskapene i henhold til oppfinnelsen, så velges mengden av kautsjuk som før polymeriseringen løses i monomerene under fremstilling av utgangsløsningen, i avhengighet av slutt-omsetnin-gen ved polymeriseringen, slik at myk-komponent-innholdet i det resulterende slagfast modifiserte polymerisat i det minste ut-gjør 28 vekt%, fortrinnsvis 30 vekt% og mer, på basis av det slagfast modifiserte polymerisat. Den øvre grense for myk-komponent-innholdet er gitt ved det krav at kopolymerisatet må danne den koherente fase, ca. 50 - 60 vekt%.. For de termoplastiske formmasser i henhold til oppfinnelsen har herved et myk-komponent-innhold på 30 til 40 vekt%, basert på det slagfast modifiserte polymerisat, vist seg spesielt gunstig. Kautsjuk-andelen av det slagfast modifiserte polymerisat utgjør da vanligvis mellom 2 og 15 vekt%, fortrinnsvis 5 til 12 vekt%.

Som forklart og tilstrekkelig kjent består det slagfast modifiserte kopolymerisat av blandingen av monovinylaromatiske forbindelser og derivater av akryl- eller metakrylsyre, av en enhetlig omhyllende fase (matrise) av kopolymerisatet hvori det som dispers fase er innleiret kautsjuk-partikler av myk-komponenten, hvorved kautsjuk-partiklene er partielt fornettet og i mer eller mindre sterk grad under polymeriseringen er påpodet med komonomerene.

Partikkelstørrelsen til disse kautsjuk-partikler i den disperse myk-komponent må, for å oppnå en god bestandighet mot spenningsrivkorrosjon for det slagfast modifiserte polymerisat, ligge over den optimale størrelse for høyslagfaste produkter.

I de slagfast modifiserte produkter med god spenningsriv bestandighet i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse må imidlertid den vekts midlere diameter for partikkelen i den disperse kautsjuk-fase minst utgjøre 3,5<y>um, fortrinnsvis minst 4 yom.Gunstigst er det når den midlere diameter for den myk-komponent-dannende, disperse kauts juk-partikkel i det slagfast modifiserte polymerisat ligger mellom 5 og 10 JMn.Bestemmelsen av den midlere størrelse av kautsjuk-partikkelen i den disperse

myk-komponent kan f.eks. foregå ved opptelling og vurdering ved elektronmikroskopisk tynnsjikt-opptak av det slagfast modifiserte polymerisat (se F. Lenz, Zeitschrift f. Wiss, Mikroskopie 63 (1956), s. 50/56). Innstillingen av partikkelstørrelsen i

den disperse myk-komponent-fase foregår derved på i og for seg kjent måte ved kopolymeriseringen av monomerene ved å tilpasse røre-hastigheten ved første del av polymeriseringen, d.v.s.

inntil en omsetning av monomerene på 35 % eller mindre. Dermed blir partikkelstørrelsen i den disperse myk-komponent-fase jo større jo mindre omdreiningstallet for røreren er, og dermed jo mindre skjærpåkjenningen er. Sammenhengen mellom røre-hastig-heten og størrelsen og fordelingen av kautsjuk-partiklene i det resulterende slagfaste polymerisat er f.eks. beskrevet i det

siterte arbeide av Freeguard, hvortil det vises med hensyn til ytterligere enkeltheter. Den angjeldende nødvendige røre-hastighet for oppnåelse av den ønskede partikkelstørrelse i den disperse myk-komponent-fase avhenger bl.a. av de foreliggende apparat-forhold og er kjent for fagfolk, eller kan bestemmes ved et par enkle forsøk.

Et ytterligere vesentlig kjennetegn ved foreliggende oppfinnelse er at svellings-indeksen til myk-komponenten i toluen etter polymeriseringen av de monovinylaromatiske forbindelser, er større enn 8,0., men fortrinnsvis ikke større enn 15. Svellings-indeksen finnes ved en fremgangsmåte med bestemmelse av myk-komponent-andelen. Herved blir polymerisatet løst i toluen ved romtemperatur (25°C) , den uløselige gel-^-andel blir frasen-trifugert ved 30.000 G, og etter dekantering blir løsningen

isolert, veid fuktig, tørket og igjen veid.

Svellings-indeksen defineres som forholdet

Den skal forstås som en resiprok vektkonsentrasjon, og viser videre evnen til å binde større eller mindre mengder med løs-ningsmiddel. Derfor er den et mål for fornettings-tilstanden til kautsjuk-andelen i myk-komponenten. Jo større svellings-indeksen er, desto lavere er fornettingstettheten i kautsjuk-fasen. Tall-verdien for svellings-indeksen avhenger av løs-ningsmidlet. Tallverdiene ved denne oppfinnelse er basert på toluen.

Myk-komponent-andelen blir likeledes målt i toluen. Den blir gjengitt ved forholdet

Denne myk-komponent-andel (også "gel-innhold") må i henhold til oppfinnelsen ligge høyere enn 28 %. Den øvre grense innretter seg etter det krav at harpiks-komponenten skal være koherent. Den skal ikke overskride 50 %. Kravet til optimal svellings-indeks kan på kjent måte oppfylles ved måltakinger under driften, hvilke innretter seg etter de angjeldende fremstillingsmåter. Dessuten innstiller man den ved egnet valg av temperatur ved opparbeidelsen av polymerisatet og/eller ved tilsetning av fornettende hjelpestoffer, så som f.eks. peroksy-der. Svellings-indeksen skal fortrinnsvis ligge mellom 11 og 13.

Tilsist må, i henhold til oppfinnelsen, rivfastheten for de ferdige produkter i det minste ligge 5 %, fortrinnsvis 10 til 50 % og spesielt 10 til 40 %, over den tilhørende strekkgrense. For dette blir rivfastheten og strekkgrensen til de termoplastiske formmasser målt etter DIN 53 455 med den pressede skulderstav, differansen aer for begge målverdier blir dannet, og denne blir basert på målverdien for strekkgrensen:

Dette krav i henhold til oppfinnelsen blir vanligvis opp-fylt når det med kautsjuk slagfast modifiserte polymerisat av de monovinylaromatiske forbindelser, slik det kreves i henhold til oppfinnelsen, har en myk-komponent-andel på minst 28 vekt% og høyest 50 %, og hvor svellings-indeksen til myk-komponenten ligger over 8,0 og under 15.

Imidlertid kan forholdet mellom rivfasthet og strekkgrense påvirkes av de vanlige tilsetningsstoffer, spesielt smøremidler og fargestoffer. Det er således mulig å forandre forholdet mellom rivfasthet og strekkgrense bare ved tilsetning av for store mengder av smøremiddel, slik at rivfastheten blir lavere enn den tilhørende strekkgrense. Herved er også arten av det anvendte smøremiddel av avgjørende betydning. I et slik tilfelle har det ferdige produkt ikke lenger den ønskede bestandighet mot spenningsrivkorrosjon. Ved fremstillingen.av de termoplastiske formmasser i henhold til oppfinnelsen må man og-så passe på at de vanlige tilsetningsstoffer, spesielt smøre-middel og fargestoff, velges slik med hensyn til art og mengde, at rivfastheten i sluttproduktet ligger høyere enn den tilhør-ende strekkgrense. i denne henseende er kjente upolare smøre-midler, så som mineraloljer, bedre egnet enn kjente polare smø-remidler, så som butylstearat.

De termoplastiske formmasser i henhold til foreliggende oppfinnelse har ved siden av de øvrige gode mekaniske og anven-delsestekniske egenskaper til slagfast modifiserte polymerisater, en betydelig forbedret bestandighet mot spenningsrivkorrosjon. De egner seg da fremragende spesielt til fremstilling av deler til kjøleutstyr og matvareinnpakningsbeholdere. De ut-merker seg spesielt ved god løsningsmiddel-bestandighet, skum-tilklebning, stabil fasthet og også god flyteevne og grunn-slagseighet.

Oppfinnelsen blir belyst i de etterfølgende eksempler.

De angitte deler og prosenter er, dersom ikke annet er angitt, basert på vekt.Undersøkelsen av produktet foregikk etter føl-gende metoder: 1. Rivfasthet (N/mm<2>) og strekkgrense (N/mm<2>) ble bestemt ved den pressede skulderstav etter DIN 53 455. 2. Myk-komponent-andelen (gel-innhold) ble oppnådd ved fremstilling av en 5,7 %ig løsning av polymerisatet i toluen, avsentrifugering av den uløselige gel ved 30.000 G, dekantering av den overstående løsning og tørking av resten (gel).Beregning av gel-innholdet foregikk etter den ovenfor angitte ligning. 3. Svellings-indeksen fremgikk av våt-vekten og tørr-vekten ved gel-innholds-bestemmelsen etter den videre ovenfor angitte ligning. 4. Den midlere partikkelstørrelse (vektsmidlere) for den dis perse myk-komponent-fase ble bestemt ved å opptelle og ta gjennomsnitt av de partikler som tilhørte samme størrelse-klasse (konst, intervall-bredde) fra elektronmikroskopisk tynnsjiktopptak. Med volumene av partiklene (3. potens av de tilsynelatende diametere) innenfor intervallet ble for-delings-sum-kurven bestemt. Ved 50 % ordinatverdi kunne så ekvivalentdiameteren fåes fra abscissen. De angitte midlere diametere representerer da en middelverdi av minst 5000 partikler. 5.Bestandigheten mot spenningsrivkorrosjon ble målt på føl-gende måte:

a) Bestandighet mot fett: Den ble undersøkt etter DIN

53 444 ved bestemmelse av bruddspenningen (kp/cm ) i medi-et olivenolje/oljesyre 1 : 1 ved 23°c. Derved skal bruddspenningen etter kravene i praksis for en belastning i 100 timer ikke ligge under 38 til 40 kp/cm 2.

b)Bestandighet mot lavtkokende halogenhydrokarboner: Den ble brakt på det rene ved undersøkelse av forlengelsen

etter DIN 53 455 med den pressede skulderstav etter lagring i 50 minutter i definert forhåndsstrammet form i en atmosfære av de lavtkokende halogenhydrokarboner i sammen-ligning med en ubehandlet prøve. Herunder må forlengelsen ikke falle av under 75 % av utgangsverdien.

I de følgende eksempler blir produkter, som båre oppfyller en del av de egenskaps-kjennetegn som kreves i henhold til oppfinnelsen, sammenlignet med produkter i henhold til oppfinnelsen.

Produktene ble fremstilt ved masse-suspensjon (S) analogt med U.S.-patentskrift nr. 2.862.906. Den tilsatte kautsjuk var i alle tilfeller polybutadien med 35 % cis-1,4-, 55 % trans-1,4- og 10 % 1,2-vinyl-konfigurasjon. Den tilsatte monomer var styren. Alle produkter inneholdt 0,1 vekt% di-tert-butyl-p-kresol som antioksydant. Som smøremiddel ble det tilsatt mineralolje (tykt-flytende paraffinolje DAB 7). Nærmere enkeltheter kan tas fra de følgende tabeller. Kautsjuk-innholdet er herunder basert på det slagfaste polymerisat, mens tilsetningen av mineralolje, henholdsvis butylstearat, er basert på den sam-lede formmasse.

Eksempel 1

En blanding av 11,2 deler av et polybutadien med 10 % 1,2-vinyl-enheter, 11,2 deler etylheksylakryla t, 116,2 deler styren, 0,14 del paraffinolje, 0,014 del tert.-dodecylmerkaptan og 0,014 del dikumylperoksyd ble for-polymerisert ved en polymeri-sas jonstempera tur på 115°C i en 5-liters reaktor til et faststoff-innhold på 39,5 %. Røre-hastigheten var 50 o.p.m. Deretter ble massen suspendert i 1800 g av en vandig løsning, som inneholdt 9 g polyvinylpyrrolidon som suspensjons-hjelpemiddel, og polymerisert med en røre-hastighet på 250 o.p.m., først i 3 timer ved 110°C, så i 3 timer ved 120°C og så i 4 timer ved 140°C. Perlene ble vasket, tørket og konfeksjonert på en eks-truder. Gel-innhold: 32,6 %, svellings-indeks i toluen: 9,7, VZ: 70,2 ml/g (målt ved 23°c/toluen) , midlere, partikkeldiameter: 4,8 ytun. S = ^- = 18%.

Spenningsrivbestandigheten ble målt ved hjelp av forlengelse-minskingen i en Frigen - 11 - atmosfære. Den relative reduksjon av forlengelsen utgjorde i foreliggende tilfelle 12 % ved en 50 minutters lagring iFrigen 11, restforlengelsen var altså 88%.

Eksempel 2 (sammenlignings-eksempel)

Eksempel 1 ble gjentatt, men med den forskjell at det ble rørt med en hastighet på 200 o.p.m. ved for-polymeriseringen. Dermed ble det dannet mindre kautsjuk-partikler. Gel-innhold: 30,5 %, svellings-indeks i toluen: 9,8, VZ: 73 ml/g, midlere

Ary"

partikkeldiameter: 3,0 /im. S = ^^ = 16%.

Reduksjon av den relative forlengelse i Frigen etter 50 minutters lagring: 88 %, restforlengelse altså 12 %. Dette eksempel viser tydelig at kautsjuk-partiklene må ha en minste-størrelse for at produktet skal bli spenningsrivbestandig.

Eksempel 3

Eksempel 1 ble gjentatt, men med den forskjell at det'ble anvendt metylmetakrylat.

Gel-innhold: 33,4; svellings-indeks i toluen: 12,9; midlere partikkeldiameter: 5,3 / jm. S = ——r = 25%.Forlengelse i Frigen etter 50 minutters lagring: 8 %. Restforlengelse altså 9.2 %.

Eksempel 4

Istedenfor 11,2 deler metylmetakrylat og 116,2 deler styren som i eksempel 1, ble det anvendt 64 deler av hver av disse monomerene.

Gel-innhold: 31,8 %, svellings-indeks: 10,3, VZ= 75 ml</>g, midlere partikkeldiameter: 4, 5 / am . S = ^~= 8 %. Reduksjon av den relative forlengelse i Frigen: 10 %. Rest-forlengelse: 90 %.

Eksempel 5

Istedenfor etylheksylakrylat som i eksempel 1, ble det anvendt butylakrylat. Gel-innhold: 33,8'% ; svellings-indeks i toluen: 12,4; midlere partikkeldiameter: 5,6 /un. S = -^p- = 19%. Reduksjon av den relative forlengelse i Frigen: 13 %. Rest-forlengelse: 87 %.

Eksempel 6

- En blanding av 10 deler kautsjuk, 10 deler metakrylsyre-metylester, 1,5 deler mineralolje og 78,5 deler styren, og også 0,1 % tert.-dodecylmerkaptan, 0,1 % dikumylperoksyd og antioksydant, ble polymerisert ved 110°c under omrøring inntil et faststoff-innhold på 33,0 %. Deretter ble massen som vanlig utpolymerisert i suspensjon.

Strekkspenning Rivfasthet 19,1 Midlere partikkelstørrelse: 3,6 /tm

Svellings-indeks : 8,5

Gel-innhold 34 %.

Spenningsrivbestandigheten ble målt ved hjelp av forlen-gelsereduksjon etter en lagring i Frigen-11 ved 1 bar. Etter lagring i 50 minutter utgjorde rest-forlengelsen 82 %.

Claims (3)

1. Termoplastisk formmasse som inneholder et med en kautsjuk slagfast modifisert polymerisat av en monovinylaromatisk forbindelse, som er dannet ved polymerisering av den monovinylaromatiske forbindelse i nærvær av en kautsjuk, hvori andelen av myk-komponent i det slagfast modifiserte polymerisat i det minste utgjør 28 vekt%, basert på det slagfast modifiserte polymerisat, og rivfastheten til den termoplastiske formmasse, målt ved trekk-forsøk etter DIN 53 455 med den pressede skul-d derstav, ligger minst 5 % over den tilhørende strekkgrense, karakterisert ved at polymerisatet dannes ved . kopolymerisering av en monovinylaromatisk forbindelse med 2 - 12 vekt% av et akryl- eller metakrylsyrederivat i nærvær av en kautsjuk, og at partiklene i den disperse myk-komponent-fase i det slagfast modifiserte polymerisat har en midlere diameter (vektsmidlere) på minst 3,5 yKm og at svellings-indeksen til myk-komponenten i toluen er større enn 8,0.

2. Termoplastisk formmasse i henhold til krav 1, karakterisert ved at polymerisatet er dannet ved kopolymerisering av styren med akrylsyreestere av monoalkoholer med 1 til 8 karbonatomer.

3. Termoplastisk formmasse i henhold til krav 1, karakterisert ved at polymerisatet er dannet ved kopolymerisering av styren med metakrylsyreestere av monoalkoholer med 1 til 8 karbonatomer.