NO820621L - Ringformet hullskjaerer. - Google Patents

Abstract

Ringformet hullskjæreanordning, hvor hver tann er forsynt med i det minste tre skjære-egger (34, 36, 38). som er innrettet til å skjære hver sin spon. De to i radial retning innerste skjære-egger (34, 36) er utformet på det parti av hver tann som tilsvarer tykkelsen av steget mellom på hverandre følgende. tenner.

Description

J Den foreliggende oppfinnelse vedrører en ringformet hullskjæreanordning. j US-Reissue patent 28 416 vedrører en ringformet hull-

skj jæreanordning med en flerhet av tenner som er adskilt 'i rundt den fremre (nedre) ende av hullskjæreanordningen. Hver

jitanner forsynt med en flerhet av periferisk forskutte iskjære-egger. Skjære-eggene er utformet slik at de skjærerIhver sin spon. Den i radial retning innerste skjære-egg

jstrekker seg radialt over en grunn tannluke som er utformet j |i 1 steget mellom p. å hverandre følgende tenner, og den ytteI rste! !skjære-egg strekker seg radialt over en ytre rifle som strekker seg spiralformet oppad langs hullskjæreanordningen mellom på hverandre følgende tenner. I overensstemmelse med

ovennevnte patent har riflen en radial dybde som er lik omtrent halvparten av tykkelsen av hullskjæreanordningens ,ringformede vegg, og steget en tykkelse som omtrent halv-j parten av den ringformede veggs tykkelse. Følgelig har den

i radial retning indre skjære-egg på hver tann en radial utstrekning som også er omtrent halvparten av skjæreanordningens veggtykkelse. Således har riflen en radial dybde som er tilstrekkelig til å avlede spon som skjæres

ved hjelp av begge skjære-egger. I !

I det ovennevnte patent foreslås også at - hvis mån

ønsker å tilveiebringe tre periferisk forskutte skjære-egger på hver tann, slik at hver tann skjærer tre spon i. stedet for to - den radiale dybde i hvér rifle og stegets tyi kkelse kan være likedan som ved en skjæreanordning med<j>totrinns tann, og det parti av skjæreanordningens vegg som svarer til riflens dybde utformes til to periferisk for- } skutte skjære-egger istedenfor én eneste skjære-egg. Den

i 'radial retning ytterste skjære-egg dannes av en ytre tann-: luke som har relativt liten aksial dimensjon og er åpen mot ' 1 il riflen. Riflen har imidlertid en radial dimensjon som omtrent er halvparten av skjæreanordningens veggtykkelse,

hvorfor den lett kan oppta den spon som skjæres av, deri i j radial retning innerste skjære-egg. Dessuten har veggens stegparti fremdeles en skjære-egg med en bredde som er lik omtrent halvparten av skjæreanordningens veggtykkelse, og en spon som-skjæres ved hjelp av denne egg må avgis -radialt-^i

;rif len.

! I

Skjønt skjæreanordningen ifølge det ovennevnte patent

har en skjærevirkning som er meget overlegen overfor skjære-•virkningen av de ringformede skjæreanordninger som tidligere \ ha' r vært benyttet, har sponen, nå m r skjæreanordningen benyitte<s>

.for å skjære hull på produksjonsbasis, en tendens til ikke ;åI bevege seg fritt fra den innerste tannluke og inn i riflen. Når dette skjer er skjærvirkningen meget lang-sommere og man får et avsmalnende, overdimensjonert hull med ,grov overflate. Dessuten reduseres skjære-eggens levetid betydelig. Den mest pratiske måte å overvinne problemet med dårlig sponflyt fra tannluken og riflen ved en ringformet hullskjæreanordning på, er å tilveiebringe en skjæreanordning som skjærer tynne, smale spon som lett rettes inn

i I riflen så snart de er skåret. I

i Så snart en spon er skåret, begynner den normalt å krølle seg til en spiral. Den spiralformede spons volum og stivhet bestemmes av dens bredde og tykkelse. Hvis en spon

.er bred bøyes den ikke lett og opptar et relativt stort

volum. Nettoresultatet av et stort volum av den spiral-fo; rmede spon er at mindre sponmateriale kan bevege seg opi<p>adgjennom den kanal som'dannes av riflen i løpet av en giti tidsperiode. Hvis sponen imidlertid er smal, bøyes den let-itere når den treffer på en hindring, f.eks. veggen i en

rifle eller et hull, og krever betydelig mindre dybde når j

i den beveger seg oppad gjennom riflen. En smal spon kan lettere forskyves inn i riflen og har mindre tendens til å i tilstoppe denne. En smal spon kan også lett påvirkes uti ; over sin elastisitetsgrense og brytes derfor lett istykker

til mindre fragmenter. Dessuten danner en smal spon en lett sammentrykkbar, fjærlignende spiral som har en tendens til å tvinne seg sammen med andre når den beveger seg oppover en spiralformet rifle. Når slike sammentvundne spiral-spon griper inn i veggen av det hull som tilveiebringes i ; j ved hjelp av hullskjæreanordningen, søker den resulterende friksjon å motvirke deres videre rotasjon med hullskjære-ji-anordningen, hvorved de med kraft kammes oppover ved hjelp ,av den bakre sidevegg av spiralriflen uten å tilstoppe denne. Derav følger at riflen kan ha mindre-tverrsnitts-

areal når sponbredden reduseres. Derav følger også at skjære-' 1 i |anordningens styrke øker på grunn av at med en sidevegg med

Igitt tykkelse blir steget mellom på hverandre følgende I

jtenner tykkere nå riflens størrelse reduseres. Et tykkeije ,steg tilveiebringer større stivhet, hvorved det fås et mér nøyaktig hull med bedre overflatejevnhet. Med øket styrke

i av skjæreanordningen kan det skjæres en tykkere spon og/eI ller! i beinyttes et større antall tenner, hvorved også oppnås en i

hurtigere skjærevirkning.

I ! i Hovedhensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringeI en ringformet hullskjæreanordning som skjærer mer effektivt og raskere samt mer nøyaktig og dertil tilveiebringer en bedre overflate samt har lengre levetid.

i En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe

en riflet, ringformet hullskjæreanordning som har større motstandskraft mot brudd enn en hullskjæreanordning av

tidligere kjent type av samme størrelse. i 1 En mer spesiell hensikt med oppfinnelsen er å o til-! veiebringe en riflet, ringformet hullskjæreanordning hvorj hver tann har i det minste tre skjære-egger, som hver fortrinnsvis har en radial dimensjon som er betydelig mindre enn halvparten av sk jæreanordningens veggtykkelse, slik alt riflens radiale dimensjon kan være så liten som omtrent en tredjedel av skjæreanordningens veggtykkelse og fremdeles

I I

tilstrekkelig dyp til fritt å oppta de spon som skjæres ved hjelp av den bredeste skjære-egg.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebrinj<ge>en ringformet hullskjæreanordning som er mer effektiv enn de hittil kjente hullskjæreanordninger av samme størrelse.

i Dette oppnås ved at hver tann i hullskjæreanordningen!

utformes med i det minste tre skjære-egger, som hver er

i bestemt til å skjære én separat spon, og hvorav to er ut-! formet på det parti av hullskjæreanordningens sidevegg som ligger radialt innad i riflen, dvs. i stegseksjonen mellom

påi hverandre følgende tenner.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ringformet hullskjæreanordning som med fordel egner sep til å utformes som to aksialt ved siden av hverandre beliggende seksjoner som er teleskopisk.forbundet, med hverandre, -

I i jjdpsyå lrik ht vvait elkrdket etøt ytmefnranetmeenrre e iaeler ned, ueptsaofm orrtmhi uertav t, ighkvasen tr ålfrh, uemolg lstsksitljæalmremes aenapv oarrdrt' neielinat gta:\.vvt

Jhullskjæreanordningen kan fremstilles av billigere materiale,

■ som f.eks. herdet, lavlegert stål.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe

|en ringformet hullskjæreanordning som er konstruert slik at<!>den tillater fremstilling av hullskjæreanordninger med l:.ten diameter og med betydelig mindre tendens til å fremkalle<:>hårstrålignende sprekker når riflene slipes eller herdes. En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ringformet hullskjæreanordning med en slik ut-førelse som tillater at en hullskjæreanordning med standard .størrelse lett kan få mindre diameter for å tilveiebringe'eii hullskjæreanordning med spesialstørrelse.

<1>En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ringformet hullskjæreanordning som egner seg godt til å skjære gjennom en flerhet stablede arbeidsstykker. | j En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ringformet hullskjæreanordning som egner seg godt for tung skjæring uten at rifler og tannluker tilstoppes. Den foretrukne utførelse av hullskjæreanordningen

ifølge oppfinnelsen har en ringformet sidevegg som er utformet med en flerhet periferisk adskilte tenner rundt sin nedre ende og et tilsvarende antall spiralrifler rundt sin ytre periferi. Hver tann er utformet med en flerhet periferisk og fortrinnsvis vertikalt forskutte skjære-egger, hvorav i det minste to er anordnet på det parti av verktøyet som tilsvarer tykkelsen av steget mellom på hverandre følgende tenner, og de resterende skjære-egger er j utformet på det parti av tannen som tilsvarer den radiale dybde av riflen. I henhold til en utførelse av hullskjæreanordningen ifølge oppfinnelsen er den samlede bredde av !to i radial retning indre skjære-egger større enn den samlede bredde av de resterende skjære-egger, i hvilket tilfelle stegets tykkelse er større enn riflens dybde. Under alle forhold er riflens dybde i det minste så stor som bredden av den bredeste av de to indre skjære-egger. Skjæreanord-

ningens .veggtykkelse kan være dimensjonert- for- å-tilveiebringe

i en relativt smal skjærebane for således å bibeholde den ,kraft som er nødvendig for å mate skjæreanordningen gjennom iet arbeidsstykke med relativt lav hastighet.

I Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til de vedføyede tegninger som viser utførelseseksempler, og hvor: ; \ Fig. 1 perspektivisk viser en utførelse av en skjæreanordning ifølge oppfinnelsen;

i J Fig. 2 i større målestokk viser det parti av hullskjæreanordningen på fig. 1 som er betegnet med en sirkel 2;

FFiigg. . 3 4 vpeirsesr peksntiivtt isk etotg er i lisnnjietn t v3 i- ser 3 peå t pfaigrt. i<1>a<;>v en tann i hullskjæreanordningen;

' Fig. 5 perspektivisk viser en annen utførelse av hullskjæreanordningen ifølge oppfinnelsen;

I Fig. 6 i større målestokk viser det parti av hullskjæreanordningen på fig. 5 som er betegnet med en sirkel! 6;

Fig. 7 perspektivisk og i snitt viser en tann i j'

i hullskjæreanordningen på fig. 5;

Fig. 8 nedenfra og i større målestokk viser hullskjæreanordningen i forhold til det arbeidsstykke gjennom hvilket den mates; Fig. 9 perspektivisk viser en ytterligere hullskjæreanordning , som er noe modifisert med hensyn til den som j er vist på fig. 5-8; Fig. 10 i vertikal snitt viser et parti av en annenj utførelse av hullskjæreanordningen ifølge oppfinnelsen; Fig. 11 perspektivisk viser et parti av hullskjære- i j anordningen på fig. 10; j ' i Fig. 12 i vertikalsnitt viser et parti av hullskjære-i anordningen på fig. 10; j Fig. 13 viser hullskjæreanordningen, sett fra enden; Fig. 14 i vertikalsnitt viser et parti av en annen' utførelse av hullskjæreanordningen, og j

fig. 15 viser den måte hvorpå hullskjæreanordningen på fig. 14 er innrettet til å skjære gjennom stablede arbeidsstykker.

På tegningen betegnes en ringformet hullskjæreanordning ifølge oppfinnelsen generelt med 10 og har.._en s tamme... 12... og —J jet skaft 14. Hullskjæreanordningens stamme 12 har form av ien omvendt skål med en sidevegg 16 og en øvre vegg 18.. Den. Inedre ende av sideveggen 16 er utformet med en flerhet ; skjæretenner 20, som fortrinnsvis er regelmessig adskilt. i i En spiralrifle 22 strekker seg oppad rundt skjæreanordningens ytre periferi, inntil hver tann 20. På hverandre følgende rifler 22 er adskilt ved hjelp av en utannet del 24 på 'skjæreanordningens ytre periferi. Ved den viste hullskjæreanordning strekker riflene og de utannede partier seg over

hele lengden av skjæreanordningens sidevegg. I visse

'tilfeller fungerer skjæreanordningen mer effektivt når riflene og de utannede partier er betydelig kortere enn sideveggen. De partier av den ringformede sidevegg som befinner seg mellom på hverandre følgende tenner 20 om-fatter steg 26. Den i radial retning ytre flate 28 av hvert steg 2 6 danner den radiale innervegg av hver rifle 22. Hver rifle 22 har en, i bevegelsesretningen regnet, fremre sidevegg 30 og en bakre sidevegg 32.

i

Ved utførelsen ifølge fig. 1-4 har hver tann 20 tre skjære-egger 34, 36, 38. Skjære-eggen 34 er adskilt

fremad i rotasjonsretningen fra skjære-eggen 36, og skjære-eggen 36 er adskilt fremad i rotasjonsretningen fra skjære-eggen 38. Skjære-eggen 34 befinner seg ved den nedre ende av den fremre flate 40 av en indre tannluke 42. Den øvré ende av tannluken 42 er skråstilt radialt utad i retning

oppad, som ved 44. Skjære-eggen 36 befinner seg ved den|nedre ende av den bakre flate 46 av en andre tannluke 48, somj<1>er utformet i steget 26, direkte inntil den indre tannluke 44. Den øvre ende at den andre tannluke 48 er bøyet oppad i retning radialt utad, som ved 50 ovenfor den indre tann-

luke 42. Skjære-eggene 34, 36 er adskilt ved hjelp av en periferisk ansats 51 ved den nedre ende av tannlukens 48 radiale innerflate 52. Skjære-eggen 38 ligger ved den nedre ende av den bakre flate 32 av riflen 22 og adskilt bakover fra skjære-eggen 3 6 ved hjelp av en ansats^ 54 ved den nedre ende av riflen 22.

Hver tanns bunnflate er utformet med to avbrytnings- . ; eller slippflater 56, 58 . I operativ tilstand av skjære-i1 anordningen er slippflaten 56 skråstilt aksialt oppad, og 1

I 11

.radialt innad, mens slippflaten 58 heller aksialt oppad og 'radialt utad. Dessuten er alle disse slippflater skråstilt j;oip!plaid ten fra grdaden , rfe.espkesk. ti8v° e - sk1j0æ°r, e-foegr g å i tpilevreifieerbrisik ngre entøndivngen!dig

■klaring for skjære-eggene. De to slippflater 56, 58 skjærer hverandre i en kam 60 som skjærer den i radial retning j ytterste skjære-egg 38. Skjønt slippflåtene 56, 58 kan være!tslipt slik at kammen 60 skjærer hvilken som helst av skjære-

jeggene, skjærer denne kam fortrinnsvis i de fleste til-ifeller den ytterste skjære-egg. Som følge av skråstil-^lingen av slippflåtene 56, 58 er skjære-eggene 34, 36, 38 skråstilt aksialt i en radial retning for forskutt vertikalt såvel som periferisk.

! Et viktig særtrekk ved skjæreanordningen ifølge opI p- !j

I

finnelsen er at en nedre ende av hver tann 20 har to skjære-egi ger 34, 36. I utførelsen av skjærea. nordningen på fig. iI 1-9 har steget 26 en radial dimensjon som fortrinnsvis er j større enn den radiale dybde av den tilgrensende rifle 22. i Ettersom skjære-eggene 34, 36, 38 er periferisk forskjøvet j på den viste måte, vil, når skjæreanordningen roteres og j mates inn i et arbeidsstykke, en separat spon skjæres av h<y>er av skjære-eggene.<;>Skjæreanordningens relative dimen- | sjoner er slik at den radiale dybde av riflen 22 ikke er i meget mindre og fortrinnsvis er større enn bredden av de to ; skjære-egger 34, 36. Umiddelbart etter skjæringen vil den

i ved hjelp av skjære-eggen 34 skårne spon bli rettet inn i tannluken 48 og deretter inn i riflen 22 ved den radiale J ; skråstilling av denne skjære-egg og de øvre endepartier 44 og 5 0 av tannlukene 4 2 og 48. På samme måte vil den ved j hjelp av skjære-eggen 36 skårne spon umiddelbart etter i l skjæringen, som følge av den radiale skråstilling av denne

skjære-egg og tannlukens 48 krummede vegg 50, bli ledet inn

i

i den direkte tilgrensende rifle 22. Den andre tannlukes' 48 aksiale dimensjon er fortrinnsvis større enn tannlukens 42 aksiale dimensjon for a lette fjernelse av sponen ..fra ' skjære-j eggen 34 inn i tannluken 48 og deretter inn i riflen 22, j'hvorved tendensen til akkumulasjon og pakking av spon i tånn-hlaukr en en 4t2 eundnnegnås st. il Skå jølnedt e sdkren åsvteid llhinjgeelp n aavv ... dskenjænre e-egeg ggeskn år3nI 4e —!

<I>'.spon oppad og utad, dvs. i en retning vinkelrett på den jradiale retning av eggen 34 og planet av slippflaten 56, må den periferiske utstrekning av tannluken 42 være til-sitrekkelig liten for å hindre sponen, som er skåret av egtgen 34, i, i noen større utstrekning, å krølle seg inn

iitannluken 42. Hvis tannluken 42 er tilstrekkelig liten

■ - i ■i periferiretningen har den ved hjelp av eggen 34 skårne spon en tendens til å forbli forholdsvis rett og rettes mere oppad og utad i forhold til tannluken og inn i riflen '22. Den indre tannlukes 42 periferiske bredde skal fortrinnsvis være noe større enn omtrent halvparten av tykkelsen av steget 26, og av størrelsesordenen omtrent en tredjedel av tykkelsen av steget 26. Tannlukens 42 peri-

feriske dimensjon skal variere omvendt av stegets 26 tykkelse. Således vil de ved hjelp av skjære-eggene 34, 36 skårne spon umiddelbart etter skjæringen bli rettet radialt utad og aksialt oppad inn i riflen 22. Den ved hjelp av skjære- J eggen 38 skårne spon føres likeledes oppad inn i riflen 2i2.

Ettersom hver av disse spon er relativt smal og hår

spiraler, j føres de effektivt radialt utad ved hjelp av tannlukene. Når

spiralsponene fra hver; av skjære-eggene beveger seg aksiajlt oppad og radialt utad inn i riflen 22, søker de å tvinne jseg sammen med hverandre. Så snart de sammentvundne spiralsppn berører veggen av det hull som tilveiebringes, søker den I

i derpå utøvede friksjon å motvirke rotasjonen av sponene med hullskjæreanordningen. Når dette skjer vil den bakre flate 32 av den rifle hvori de befinner seg gripe inn i spiral-, sponene og kamme dem oppad ut av riflen. Da spiralsponene

er smale, og spesielt hvis de også er forholdsvis tynne, kan de lett sammentrykkes mellom riflens innerflate 28 og veggen av det hull som tilveiebringes i arbeidsstykket. Da den •i bakre flate 32 av hver rifle 22 er utformet som en kontinu-erlig spiral blir strømmen av spon oppad i riflene kontinu-erlig, jevn og uhindret. Hvis således tannlukene.,4 2, 48 er utformet og dimensjonert slik at de fører spon som er skåret ved hjelp av skjære-eggene 34, 36 hovedsakelig direkte inn i riflen 22, og fordi strømmen av spon i retning oppad gjennom

riflen ikke hindres, sikres en fri strømning av—spon oppad ut

av riflen. Den frie strøm av små spon opp langs riflen ,påvirkes lettere når skjæreanordningen internt tilføres i

kjølemiddel under trykk. Fordi sponene er smale og i seg ;selv svake har de dessuten en tendens til lettere å brytes 1istykker når de trer ut av hullet, og således har de ikke

tendens til å vikle seg rundt skjæreanordningen og/eller

i

;doren når de kommer ut fra det skårne hull og dermed'blokkere eller forhindre ytterligere uttredning av spon som deretter skjæres. Hvis tannluken 42 er smal i periféri-iretningen skal videre, som påpekt tidligere, tendensen for den ved hjelp av eggen 34 skårne spon til å krølle seg

nevnes, slik at den ledes inn i riflen 22 i en mer opprettet;

tilstand. Dette reduserer sannsynligheten for at sponen skal kile seg fast i og tilstoppe tannluken og riflen.

Hvis man ønsker å tilveiebringe en viss klaring mellom veggens 16 indre periferi og det utskårne sylindriske vrakstykke, kan veggens 16 indre periferi smalne av utad med en vinkel på ca. 1° fra den nedre ende, en kortj strekning, f.eks. ca. 12,5 mm, som vist ved 62 på fig. 3 .j Det ovenfor det avsmalnende parti beliggende parti av den indre periferi av skjæreanordningens sidevegg kan være j

sylindrisk, som vist ved 64. På en liten strekning ovenfor

skjære-eggene har skjæreanordningens indre periferi en klaring på ca. 0,2 mm til den ytre periferiflate av det vrakstykke som skjæres ut av arbeidsstykket. Klaringen mellom den indre periferi av skjæreanordningens vegg 16 og i det sylindriske vrakstykke kan også oppnås ved at den j j sylindriske indre periferi gjøres noe ekssentrisk i forhold

til skjæreanordningens ytre periferi. Som også vist på fig. 3,i kan, hvis det ønskes, riflens 22 dybde gjøres progressivt større i retning oppad ved slipning av riflens innerflatej 28 slik at den smalner av radialt innad opp til partiet 62 i,

noe større utstrekning i retning oppad enn ovenfor dette

parti. Dette medfører en radial klaring for den ved hjelp

<1>av eggen 38 skårne spon umiddelbar etter at denne .«spon erj

skåret. Riflen kan som helhet ha et tverrsnitt med tiltagende

areal i retning oppad for å lette utkastningen sv spon fra denne. Hver rifle kan også smalne av slik at den er perir ferisk bredere ved sin øvre ende enn ved sin-nedre.—- '

Anordningen av et kraftigere, sterker stegparti,

1 samtidig som bredden av alle spon beholdes meget smal, har

I også den fordel at en aksialt dypere indre tannluke kan tillates. En aksialt dypere tannluke bidrar til større strømning av kjølemiddel på tvers av skjæretennene og til -

later dessuten at tennene bibeholdes skarpe over en lengre tidsperiode før det blir nødvendig med fornyet [sliping av tannlukene.

Det vil insses at for å redusere den kraft som er nødvendig for å mate en ringformet hullskjæreanordning inn i et arbeidsstykke, f.eks. av stål, er det nødvendig at den ved hjelp av hullskjæreanordningen skårne bane eller spor er forholdsvis smal. For en hullskjæreanordning bestemt for å skjære et lite eller middels stort hull i stål. f.eks. opp til en diameter på 25,4 mm, er en praktiI sk ij

.dimensjon for hullskjæreanordningens veggtykkelse omtrent j 4,06 - 4,57 mm. Med en slik hullskjæreanordning, når hver

tann er forsynt med tre skjære-egger, som vist på fig. 1 - 4, og skjæreanordningens sidevegg er ca. 4,57 mm tykk,

og det ønskes et tykt steg, kan riflens radiale dybde være

av størrelsesordenen 2,03 mm, og således kan stegets tykkelse være ca. 2,5 4 mm. De to indre egger 34, 3 6 kan ha en bredde på ca. 1,27 mm, eller, hvis det ønskes, kan den innerste skjære-egg 3 4 ha en bredde på ca. 1,14 mm og

den mellomliggende skjære-egg 36 kan ha en bredde på ca. 1,40 mm. Med et relativt kraftig steg og en relativt tynn ringformet vegg, kan hver spon som skjæres ved hjelp av de tre skjære-egger således lett opptas i riflen 22. I Hver rifles periferidimensjon er fortrinnsvis flere ganger større enn hver rifles radiale dybde. Hvis det.imidlertid

ikke kreves et tykt steg, kan skjæreanordningen dimensjoneres

slik at stegets tykkelse er ca. 0,25 mm mindre enn skjæreanordningens halve veggtykkelse. Hvis således skjærean-j ordningens sidevegg er ca. 4,57 mm tykk, kan stegets tyk-r keise være ca. 2,03 mm og riflen ha en dybde på 2„54 mm.! I dette tilfelle kan skjære-eggene 34, 36 hver ha en bredde på ca. 1,02 mm. I samtlige tilfeller er riflens dybde større enn bredden av de to indre skjære-egger. Når den

tilgjengelige kraft er begrenset, kan en hullskjæreanordning'

'med stor diameter forsynes med en tynnere sidevegg for å .redusere den kraft som er nødvendig for å rotere skjæreanordningen. Når sideveggen er relativt tynn, er fortrinnsvis steget tykkere enn riflens dybde, hvorved.hullskjæreanordningen blir sterkere, i Hullskjæreanordningen på fig. 5-8 adskiller seg med hensyn til utførelse fra dem som er vist på fig. 1-4 hovedsakelig bare i én henseende. Ved hullskjæreanordningen på fig. 5-8 har det parti av hver tann som tilsvarer • dybden av riflen 22 to skjære-egger 70, 72 istedenfor én eneste skjære-egg, som vist ved 38 på fig. 1-4. I dette tilfelle kan hver skjære-egg 70, 72 ha en bredde som er lik omtrent halve dybden av tannluken. Slippflåtene 56, 58 på hver tann er skråstilt på den under henvisning til fig. 1-4 beskrevne måte og skjærer fortrinnsvis hverandre i en kam 74, som i sin tur skjærer den ytterste skjære-egg 72 omtrent i dennes sentrum. i i Hullskjæreanordningen på fig. 5-8 har en skjære-: egg 72 som er periferisk forskjøvet fra skjære-eggen 70 i

meget liten grad, slik at disse skjære-egger tilveiebringer

esn kjæenreeasntoe rdspnoin ngeson m er habr eestn emst entforar l sksvjæerkninig ngasv lihnujell . i Hvstiås lJi må!;j eggen 72 i praksis være forskjøvet omtrent bare en fjerdedelj av forskyvningen av øvrige tenner, fortrinnsvis ikke merjI ennij ca- 0,38 mm. Den deformerte, eneste, ved hjelp av eggene ' 70' i> 7 2 skårne spon brytes meget lett så snart den støter mot j j

en hindring. Denne svake spon ledes imidlertid umiddelbart inn i den større rifle 22, hvilken eliminerer de smale spons

i

tendens til å pakke seg i det parti av riflen som befinner seg mellom ansatsen 82 (fig. 8) og sideveggen 76 av det hull som tilveiebringes.

Hvis eggen 72 er forskjøvet bakover fra eggen 70,

slik at hver av disse egger skjærer enkelte spon, er fortrinnsvis det parti av riflen 22 som grenser til eggen 72 j utformet som en tannluke 84 (fig. 9) , som har enYer"tikal utstrekning som hovedsakelig er lik tannlukenes 44, 50 vertikale utstrekning. Når således eggen 72 er tilstrekkelig

forskjøvet for å skjære en separat spon, føres den således

skårne spon ved hjelp av tannluken 84 direkte inn. i. den. -I

I

store riflen 22 og har ingen tendens til å tilstoppe tann-

! luken 84.

Når den på fig. 9 viste skjæreanordning roteres og j mates inn i et arbeidsstykke vil fire separate spon skjæres ved hjelp av skjære-eggene 34 , 36 og 70, 72. Med den på'

fig. 5-8 viste skjæreanordning skjærer eggene 34, 36

> separate spon og, som forklart tidligere, vil eggene 70, ,72 skjære én eneste, lettere brytbar spon. I begge tilfeller vil spori som skjæres ved hjelp av skjære-eggen 34 ' hovedsakelig umiddelbart rettes utad inn i riflen 22, og I sponen som skjæres ved hjelp av skjære-eggen.36 vil også hovedsakelig umiddelbart rettes oppad og utad inn i sporet 22. På samme måte vil de enkelte eller separate spon som

skjæres ved hjelp av skjære-eggene 70, 72 rettes oppad inn i riflen22.

i ! j Hovedsakelig umiddelbart etter av sponene er skårIet i ved hjelp av skjære-eggene 34 , 36, 70 og mates inn i riflen

22 kommer de imidlertid i friksjonskontakt med sideveggen av det hull som tilveiebringes i arbeidsstykket. Da sponene, som ikke er brutt, normalt har en viss spiralform når de griper inn i sideveggen, vil den derved dannede friksjonskraft søke å<;>motvirke rotasjon av spiralsponene med skjæreanordningen. Som følge av dette, vil sponene hovedsakelig umiddelbart gripe inn i det bakre sideveggparti 78 av riflen 22 (fig. 6) og på tidligere beskreven måte kammes oppad ut av riflen uten hindring. På grunn av

ansatsens 82 lille periferiske utstrekning ved utførelsen på fig. 5-8, kommer således sponene ikke til å gripe inn i og således oppfanges av det bakre sideveggparti 80 av riflen

.22. Dette er ønskelig da hver spons tendens til å kile seg ! mellom skjæreanordningens ytterperiferi og sideveggen 76i av i det hull som tilveiebringes reduseres betydelig. Dette er

spesielt tilfellet hvis sponene er tynne og lett brytbare.

Da sponene er smale oppviser de dessuten mindre tilbøyelig- i het til å skjære inn i veggen av det hull som er^tilveie-j-bragt, når de beveger seg oppad gjennom riflene. De smale ! spon brytes derimot lettere når de kommer ut av det dannede . ii;hull og vikles dermed ikke rundt skjæreanordningen og/eller doren og forhindrer derved ikke den frie - strøm-av-spon- som —

, skjæres deretter.

En annen fordel ved utførelsen ifølge fig. 5 - 8 og ' 9, 'hvor det parti av tannen som tilsvarer dybden av riflen ler forsynt med to istedenfor én skjære-egg, består i. at, hvis det er ønskelig å anordne en skjæreanordning som har en ytterdiameter som f.eks. er 0,5 0 mm mindre enn en skjæreanordning av standardstørrelse, behøver man bare ta en ferdig hullskjæreanordning med standardstørrelse og slipe

■ i bort 0,25 mm fra dennes ytterperiferi. Dybden av riflen 22

reduseres således bare med 0,25 mm, og den vil fremdeles være tilstrekkelig stor til å oppta bredden av de spon som

skjæres ved hjelp av de andre tre skjære-egger. Det vil forstås at også med den på fig. 1-4 viste skjæreanordning

kan skjæreanordningens ytterdiameter slipes ned for å tilveie-bdren inrgae deian le skdjyæbrdeae noav rddneinn g rmeesud ltspereesnidae lstrøirfrlee lfsree, mdfoerlues tsae■ rtt i at

hovedsakelig så stor som bredden av den bredeste skårne spon.

En ytterligere fordel ved skjæreanordningen som har i !det minste to skjære-egger i både stegpartiet og i det parti av tannen som tilsvarer dybden av riflen, består i at når en metailspon skjæres har den en tendens til å '! ekspandere så meget' som 10%. Med skjæreanordninger som dem ifølge fig. 5 - 8 og 9 er dybden av riflen mere enn 10% stirre enn bredden av den største skjære-egg. Således reduseres tendensen til at noen av de ekspanderende spon skal hefte ved eller tilstoppe riflen 22 ytterligere. Selv om eggene j 70, 72 i skjæreanordningen ifølge fig. 5-8 bare skjærer én eneste spon, har sponen en sentral svekningslinje og brytes således lett opp i små smale spon.

En annen fordel ved å ha to skjære-egger på steg- j j partiet av hullskjæreanordningen er at det, hvis det ønskes, j kan anordnes en kraftigere vegg og skjæres et bredere spor. Hittil har det oppstått vanskeligheter når bredden av skjære-eggen på steget har oversteget ca. 2,54 mm, idet det har vært vanskelig å forskyve den brede sponen radialt utad i riflen. Ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse danni es ■! der to smale spon ved hjelp av skjære-eggene på stegpartiet av hullskjæreanordningen, hvilke spon meget lett kan bevegej seg i radial, og..aksial retning inn i den ytre rifle,- og-en-skjære-

! ■;I i bp: aå i , npe rmoded uDke esn pjoå bnrfsebidgads. e i1ss0 .om - o1v5 evrsitstige ehr ul5l,0sk8 jmæm rekaanon rdlnetint goepr pnlåigsI nerII

Iij høy grad hullskjæreanordningen ifølge fig. 1-4. I 'hullskjæreanordningen på fig. 1 - 4 er slippflaten 56 skråstilt radialt innad og aksialt oppad en vinkel på ca. 20° - 25°, og derav følger at skjære-eggene 34, 36 er skrå-

stilt likedan. Dette kalles her "positiv indre skråstillings-i i

vinkel". En skråstillingsvinkel av denne størrelse egner Iseg for å skjære hull med en sponbelastning på skjæreanordningen som ikke overstiger f.eks. 0,051 - 0.076 mm

pr. omdreining. De dannede tynne spon er meget bøyelige og brytes meget lett. Når en spon skjæres føres den, som påpekt tidligere, direkte oppad i en bane vinkelrett på

planet av slippflaten og vinkelrett på den radiale orien-j-tering av skjære-eggen. Med en relativt stor positiv indre j skråstillingsvinkel føres derfor sponene ved hjelp av skjære-eggene 34, 36 radialt utad mot sideveggen av det hull som i

skjæres. Hvis sponene er tynne, brytes de meget lett i

istykker og det er ikke vanskelig å avlede dem oppad gjen-

nom skjæreanordningens rifler på den tidligere beskrevneJmåte.

Hvis sponene er relativt tykke, bøyes de ikke så j lett når de støter på sideveggen av det hull som skjæres;

i og de kan ha en tendens til å tilstoppe riflene når det j

på produksjonsbasis skjæres mange hull. Av denne grunn er

det ikke ønskelig med en stor skråstillingsvinkel for skjære-eggene 34, 36, som vist på fig. 1-4, hvis skjæreanord-j I Ijningen benyttes for på produksjonsbasis å skjære et stort ' antall hull med relativt høy matningshastighet, f.eks. j 0,152 mm sponbelastning. Hvis skjæreanordningen er beregnet1! på å anvendes under forhold som medfører høy sponbelastning,! må.den radiale skråstilling av de to indre skjære-egger yærej betydelig mindre enn 25°, slik at sponene rettes i en mer ! vertikal retning oppad og mindre sideveis utad. Ved be-j

tydelige sponbelastninger må den radiale skråstillingsvinkel

av de to indre skjære-egger fortrinnsvis ligge innenfor området +10° - -3°. I skjæreanordningen på fig. 10 er skråstillingsvinkelen, a av skjære-eggene 34 og 36 vist:-å være -ca.---H-10-^

og i skjæreanordningen på fig. 14 og 15 er skråstillingsj-ivinkelen b for disse skjære-egger ca. -3°. Skråstillings-'vinkler av denne størrelse søker å lede spon som er skåret<i>!ved hjelp av disse skjære-egger i en mer vertikal bane

sammenlignet med skråstillingsvinkel på 25°. Ved relativt små skråstillingsvinkler er det også fordelaktig å anordne disse skjære-egger med positive radiale slippvinkler r i

forhold til skjæreanordningens innerperiferi, som vist på fig. 13. Når den radiale slippvinkel for disse egger er noe positiv, f.eks. opp til 10°, ledes hver spon som skjæres ,ved hjelp av disse egger noe radialt utad og oppad. Når

skråstillingsvinkelen er ca. -3° (fig. 14) vil en liten positiv radial slippvinkel (10°) lede sponene noe radialt utad og vertikalt oppad, slik at sponene enten kommer til akkurat å gå fri av de øvre skråstilte flater 44 og 50 ay

,tannlukene 42 og 48, eller gripe inn i disse med meget

liten vinkel, slik at de kan avbøyes utover gjennom riflene 22 med meget liten distorsjon. En liten skråstillingsvinkel reduserer den nødvendige påvirkning eller bøyning av sponen ved hjelp av enten de øvre ender av tannlukene 42, 51 eller

sideveggen av det hull som skjæres. Små skråstillingsvinkler i området franca. +10° til -*3° reduserer dermed tendensen til tilstopning av riflene 22 med spon, når sponene er relativt tykke.

Disse små skråstillingsvinkler for de indre skjære-egger har flere andre fordeler. Når skråstillingsvinkelen nærmer seg 0 vil det ses at skjære-eggen blir kortere ogj at

den skårne spon blir smalere. En smalere spon føres lettere opp gjennom riflen enn en bredere spon og har av denne grunn mindre tendens til å gjenstoppe riflene. Hvis sponene ! strømmer fritt og jevnt opp langs riflene kreves det mindre kraft for å rotere hullskjæreanordningen enn om sponene j

'søker å pakke seg i riflene. Hvis skjæreanordningen utsettes for mindre dreiemoment kan den ha tynnere sidevegg, og fordi den i mindre grad utsettes for påkjenninger kan det for-ventes lengre levetid for verktøyet.

En ytterligere fordel ved relativt små, indre

iskråstillingsvinkler er hullskjæreanordningens mulighet'for å skjære hull i stablet materiale. På_ fig.^ 15 tilveie-

bringer f.eks. den viste hullskjæreanordning hull i to vertikalt stablede plater P1og P2. Da den radiale indré ende av skjære-eggen 34 danner den fremre egg av verktøyet, vil, så snart den indre ende av eggen 34 har trengt gjennom den øvre plate P1, vrakstykket S i hullskjæreanordningen skjæres rent fra platen P1og skjære-eggen 34 kan deretter lett trenge inn i den underliggende plate P2. Når den indre skråstillingsvinkel øker til så meget som +10°, kan skjæreanordningen fremdeles lett skjære gjennom stablet materiale. Dette er tilfellet på grunn av at når kammen

60 (fig. 10) trenger gjennom det øverste stykket i stabelen, er den radialt utadrettede flens på det sentrale vrakstykke

meget tynn, og selv om vrakstykket er skåret fri, er

det tilstrekkelig med et moderat nedadrettet trykk på hullskjæreanordningen for å bringe denne til lett å trenge inn i'det underliggende emne og således bøye og skjære gjennom det tynne gjenstående steg eller flensen rundt det vrak-!

i • stykke som er skåret ut av det øverste materialstykke. En indre skråstillingsvinkel på ca. +3° er funnet å tilveie-

bringe udmerkede resultater med hensyn-til både store sponbelastninger og skjæring gjennom stablet materiale.

Som nevnt tidligere i forbindelse med fig. 1-4,

representerer kammen 60 skjæringen mellom de to slippflater 56, 58 og skjærer fortrinnsvis den ytre skjære-egg 38. Skjære-eggen 38 har fortrinnsvis en positiv radial slippvinkel (ikke større enn ca. 10°) i forhold til skjæreanordningens ytterperiferi. Ved de på fig. 10 - 15 viste ut-førelser er den ytre skjære-egg 38 ved sin ytre ende forsynt med en ytterligere slippflate 86 som er skråstilt oppad og :radialt utad med betydelig ytre skråstilling, f.eks. j

40 - 45" på horisontalplanet. Denne vinkel er betegnet!med

i c på fig. 10, og den ytre skråstillingsvinkel for slippflaten

I

58, som fortrinnsvis ligger i området ca. 20° - 25°, er j

betegnet med d. Erfaringer har vist at skråstillingen av det ytterste parti av den ytre skjære-egg med en ganske skarp vinkel, såsom 40 O - 45 O , har flere fordel"e**r. Den betydelige skråstillingsvinkel letter føringen av sponen,

fsrom a. ver eggsken åreav t vdeed t hhujell lp soam v dsken jæyretrs e og skrjæersue-letgegre, ri-.-Ongnasdå , . i.b- oén rt...

I

relativt stor innesluttet vinkel e ved skjære-eggens 38 :ytre ender, dvs. vinkelen mellom den ytre periferi av skjæreanordningens sidevegg og de nedre slippflater. En I stor skråstilt vinkel i dette periferiparti av skjæreanordningen resulterer i mindre tannhugging og lengre levetid for verktøyet.

Som vist på fig. 13, skjærer kammen 60 eggen 38 omtrent midt over riflens 22 dybde. Fortrinnsvis ligger iskjæringslinjen 88 mellom slippflaten 58 og slippflaten 86 'omtrent en fjerdedel av riflens dybde innad fra hullskjæreanordningens ytre periferi. Som det fremgår av fig. 13, er skjære-eggen 38 forbundet med ansatsen 54 med en relativt

stor radius 90. Denne avrundede ansats 90 strekker seg

i fortrinnsvis fremover til et sted innenfor i det minste ca. 1,02 mm fra skjære-eggen 36. Selv om ansatsen mellom

I

disse to skjære-egger er krummet i denne utstrekning, kan disse skjære-egger skjære to separate spon, forutsatt atjde to skjære-egger er adskilt vertikalt en strekning som overstiger skjæreanordningens matehastighet. Det er funnet at

så lenge disse egger er adskilt ca. 0,25 mm, skjæres to separate spon. Den vertikale avstand mellom disse egger bestemmes av lengden av ansatsen mellom dem og slippflatenesj skråstillingsvinkel. Som påpekt tidligere, har en spon

tendens til å ekspandere så snart den er skåret. En relaitivt kraftig spon har tendens til å ekspandere i større grad enn en tynn spon. Den avrundede ansats 90 tillater en kraftig j spon å krølle seg og ekspandere radialt uten å bevirke noen forkilingseffekt mellom veggen av hullet som skjæres og ansatsen 54. Den ved hjelp av eggen 38 skårne, krøllede

spon flyter derfor fritt opp langs riflen 22. |

Med en skjæreanordning ifølge den foreliggende oppfinnelse oppnås en lett sponutkastning og andre fordeler !

uten at skjæreanordningen styrke reduseres. Grunnen til |<1>dette er at i det minste tre, og fortrinnsvis fire eller i ii flere skjære-egger er anordnet på hver tann, og dybden ay riflen

i

kan være betydelig mindre enn bredden eller tykkelsen av stegpartiet mellom på hverandre følgende tenner. Styrken av hver ringformet hullskjæreanordning, som har en rifletisidevegg,, bestemmes primært av stegets tykkelse . ■- Hvis .-.det .

således for en spesiell hullskjæreanordning bestemmes at steget må ha en på forhånd bestemt minimumstykkelse, kan den tptale veggtykkelse hos skjæreanordningen ifølge oppfinnjel-■ sen være mindre enn ved de hittil forekommende hullskjæreanordninger, da riflens dybde, ved hjelp av den forelig-j gende oppfinnelse, kan være mindre enn stegets tykkelse<p>g fremdeles tilstrekkelig til å oppta den bredeste spon som skjæres med noen av skjære-eggene. Av omkostningsmessige grunner er det ønskelig med en tynnere sidevegg, og også ;for oppnåelse av en smalere skjærebane. Det må imidlertid påpekes at et tykkere steg ikke er kritisk. Som angitt tidligere, ledes sponene, på grunn av at steget er utformet j med to skjære-egger, meget lettere og jevnere inn i den ytre rifle. Påkjenningene på steget er således betydelig mindre når det er utformet med to skjære-egger istedenfor en. Skjæreanordningens styrke-egenskaper forbedres såledie<s>selv om stegets tykkelse er mindre enn riflens dybde. I

En annen fordel med en utførelse av skjæreanordningen i henhold til oppfinnelsen fremgår av fig. 3. Som angit! t<I>j tidligere kan stegets 26 tykkelse nær hver tann, hvis det ! ønskes, være betydelig større enn dybden av riflen 22. Dette beror på at det'parti av tannen som tilsvarer steg* tykkelsen er utformet med i det minste to skjære-egger, i som hver har en bredde som fortrinnsvis er betydelig mindre enn riflens dybde. Hvis således riflens innervegg smalner av radialt innad i retning oppad umiddelbart nær sin nedre ende og relativt skarpt opp til omtrent det på fig. 3 med 62 betegnede parti, har den ved hjelp av eggen 38 skårne i spon umiddelbart klaring i riflen. Da på samme måte skjære-: ,anordningens indre periferi, nær sin nedre ende smalner av radialt utad i retning oppad, har steget sin minste tykkelse!

i j nær den øvre ende av skjæreanordningens sidevegg i det område som er betegnet med 8 6 på fig. 3. Dette parti 86'blir da det kritiske parti i skjæreanordningen med hensyn på skjæreanordningens styrke. Av dette følger at med.en skjæreanordning av konvensjonell type, hvor riflens dybde nær j skjæreanordningens tann er så stor som stegets tykkelse, jmåtte skjæreanordningens totale veggtykkelse vært betydelig i '<I>| større hvis skjæreanordningen hadde vært utformet meden'I riflie

,med tiltagende dybde i retning oppad og med klaring rundtI :sin indre periferi. Derav følger også at man med en skjæreanordning ifølge oppfinnelsen kan oppnå en betydelig større 'klaring rundt skjæreanordningens indre periferi uten at skjæreanordningens veggtykkelse behøver å økes. Større klaring er også ønskelig av hensyn til muligheten for å øke kjIølemiddelstrømnin<g>entil skjæretennene.

Anordningen av et relativt tykt steg og en relativt grunn renne i den ringformede hullskjæreanordning er også meget viktig ut fra et produksjonssynspunkt. Når man for-søker å slipe en relativt dyp renne i sideveggen, foreligger

i der ved en gitt veggtykkelse en meget sterk tendens til at

det utvikles små hårstrålignende sprekker i steget, noe som kan resultere i en relativt kort levetid for verktøyet. Relativt dype renner øker også tendensen til dannelse av hårstrålignende sprekker under herdingen.. Hvis imidlertid rennen er relativt grunn og steget relativt tykt, kan stegpartiet absorbere betydelig mere varme og således reduseres

i

tendensen til slik sprekkdannelse under herdingen og slipingen av riflene. En grunn rifle er også ønskelig med j tanke på .fremstillingsomkostningene.. Den kan fremstilles eller slipes på kortere tid og resulterer i en proporsjoiialtj sett øket levetid for verktøyet.

Skjønt det ikke er vist på tegningene,krever ringformede hullskjæreanordninger en sentral styretapp eller<i>j et sentralt styrebor. I praksis må boringen 88 i skaftet

14 for fastholdelse av styretappen eller styreboret ha i detji i minste én forutbestemt størrelse. Hullskjæreanordningens innerdiameter må således være i det minste lik styretappens

i eller styreborets diameter. Da skjæreanordningen ifølge! ! oppfinnelsen har et steg som kan være tykkere enn rennens | dybde, kan ytterdiameteren av skjæreanordningen ifølge opp- ;

I i finnelsen, med et styrehull med forutbestemt størrelse, j være mindre enn den minimale praktiske ytterdiameter av en hullskjæreanordning som er konstruert i overensstemmelse med den hittil forekommende praksis.

En annen fordel, som følger av at hullskjæreanord- ! ningen har et tykkere stegparti,sammenlignet med hittil ,

forekommende hullskjæreanordninger, er at' den kan fremstilles

i, to stykker, nemlig en tannet seksjon og en stammeseksjjon, hvilke er aksialt teleskopisk festet sammen i stegpartiet og forbundet med hverandre ved skruning, sveising etc. ; Det tykkere steg tillater slik teleskopforbindelse uten i nevneverdig grad å påvirke hullskjæreanordningens styrke. En hullskjæreanordning av en slik konstruksjon i to stykker :er fordelaktig, sett fra et omkostningssynspunkt. Bare 1 den tannede seksjon behøver å være av dyrt stål. Når i !:å tenernesntae tbtels ir isstleidtt enbf' oer høvheer le vhiduelrle skbjaæ'rree adnoern dtnainngneedne . seksjon

1 i

Et tykkere stegparti tillater også utformning av flere tenner rundt skjæreanordningens periferi, idet den kan motstå 'høyere dreiemoment og trykk. Et større antall tenner resulterer i flere skjære-egger og raskere skjærej-

virkning.

; Når det gjelder hullskjæreanordninger av den type .

som er vist på fig. 5 - 8 og 9, hvor hver- tann er utformet

med fire skjære-egger, er det, når ikke spesielle overveielser

foreligger, fordelaktig å utforme de to indre skjære-egger ! med omtrent samme bredde og de to ytre skjære-egger med omtrent samme bredde. Spesielle overveielser kan imidlertid bestemme noe annet. Hvis man f. eks. ønsker å skjære en - v. meget plan flate på det sentrale, sylindriske vrakstykke, bør den innerste skjære-egg 3 4 være betydelig smalere enn i

den deretter, i radial retning følgende skjære-egg 36. Uni der,;

alle . forhold må den bredeste av disse to egger ikke være j bredere enn dybden av rennen 22. Hvis man, på den annen side, ønsker a skjære et ekstremt jevnt hull i arbeidsstykket,!I

i . må den ytterste skjære-egg 72 være betydelig smalere enn; den

I

i,radial retning etterfølgende skjære-egg 70. Hvis man • i ønsker å skjære både et hull med en plan vegg og et senr j tralt vrakstykke med en plan vegg, må den innerste og den ytterste skjære-egg være smalere enn de mellomliggende 1 skjære-egger. Under alle forhold oppnås, i tilfelle skjære-, anordningen er bestemt for skjæring av hull i stål og.har

i'det minste fire skjære-egger, de beste resultater normalt når den bredeste skjære-egg har en bredde som ikke over-I stiger ca. 1,59 mm. Hvis det imidlertid ønskes øket stivhet', kan bredden av denne skjære-egg økes så meget _som^to._.ell■ eI r._.!I

tre ganger.

. ; I ! Skjønt det er å foretrekke å utforme kammen mellomI 'slippflåtene 56, 58 slik at den skjærer den ytterste skjære-egg, kan slippflatene for visse tilpasninger være slipt islik at kammen skjærer en av de andre skjære-egger. Hvisif.eks. hullskjæreanordningen benyttes for å tilveiebringe

jet hull i to eller flere arbeidsstykker som er stablet på hverandre, og den innerste skjære-egg har en relativt stor positiv radial helningsvinkel, f. eks . 25°, må kammen mel!.om ide to slippflater ligge meget nær den indre periferi av 'skjæreanordningens sidevegg. Med en slik hullskjæreanordning oppstår det, hvis kammen eller det høyeste punkt

av skjæreanordningen ligger tett inntil sideveggens indre periferi, ubetydelige vanskeligheter med å mate skjæreanordningen gjennom begge de på hverandre liggende arbeidsstykker. Hvis imidlertid, som vist på fig. 10 - 15, den innerste skjære-egg har en liten eller negativ helningsvinkel, kan de to slippflater skjære hverandre langs den ytterste i skjære-egg, og skjæreanordningen kan fremdeles benyttes for å skjære hull i stablet materiale.

Skjæreanordningens høyeste punkt kan forskyves ti!. den indre skjære-egg 34 uten at stillingen av kammen 74 ij forandres. Da slippflaten 56 skråner oppad i en periferisk ! retning, befinner kammen 74 seg, hvis lengden av ansatseni e j 51, 52 økes betydelig, ovenfor istedenfor under eggen 34 i I dette tilfelle vil eggen 34 påbegynne skjærevirkningenj

og trenge gjennom det øverste arbeidsstykke før kammen 74. Hvis således eggen 3 4 bibeholdes med meget liten bredde,j vil den smale leppe som står igjen på det skårne vrakstykke;jikke forhindre dette i å bevege seg oppad inn i skjæreanord-; i

ningens boring, slik at skjæreanordningen fritt kan trenge ;

inn i. det underliggende arbeidsstykke. j<1>

Da en spon søker å ekspandere noe umiddelbart etter 1 at den er skåret, er det ønskelig å slipe flaten 28 eller j riflen 22 slik- at riflen har sin maksimale radiale dybde i j overgangen mellom flatene 28, 32. Friksjonsmotstanden i mellom en av eggen 38 skåren spon og rennens innervegg reduseres derved til et minimum.

Claims (1)

1. <I> 1.R ingformet hullskjæreanordning, karakteri- I

   sert ved en hovedsakelig sylindrisk, ringformet side-1 vegg som har en flerhet skjæretenner, periferisk adskilt ! rundt sin nedre ende og midler for montering av hullskjæreanordningen på et roterende drivorgan, en flerhet rifler ; som er periferisk adskilt rundt sideveggen og strekker seg oppad fra dennes nedre ende, idet hver tann er forbundet med den påfølgende tann ved hjelp av et periferisk steg ved den indre periferi av den ringformede vegg, hvilke steg radialt befinner seg inntil riflene, som hver har periferisk adskilte og hovedsakelig radiale fremre og bakre sidevegger samt en periferisk innervegg som danner den radiale ytter-side av steget, samtidig som tennene har i det minste trei radiale skjære-egger, nemlig én i radial retning indre i

   skjære-egg, én i radial retning mellomliggende skjære-egg

   i og i det minste én i radial retning ytre skjære-egg, hvorav de indre og mellomliggende skjære-egger er utformet på j

   i stegene og anordnet slik x forhold til hverandre at de

   skjærer hver sin spon når skjæreanordningen roteres og mates inn i et arbeidsstykke, hvorved den samledé breddej av de ved hjelp av de indre og mellomliggende skjære-egg|er

   skårne spon er lik i det minste tykkelsen av stegene og

   hver av de indre og mellomliggende skjære-egger har en

   I radial utstrekning som underskrider tykkelsen av stegene,

   som er utformet med en tannluke som strekker seg oppad fra de indre og mellomliggende skjære-egger og åpner seg radialt utad i den i radial retning tilgrensende rifle ved dens øvre ende, og de ytre skjære-egger i det minste delvis danner,

   den nedre ende av de i periferiretningen bakre sidevegger av tilgrensende rifler, og hver rifle har en radial dimen-'.i ( sjon som ikke underskrider de radiale dimensjoner^ av de !

   indre og mellomliggende skjære-egger og en periferisk j dimensjon som er betydelig større enn dens radiale dimensjon,

   'hsvkojrævreed -edgge er spopn å ssotm egpdaarnnteies nae v av de skinjdærre eaong ormdnelilnogmenlis g-gseidndeveejgg I rettes oppad' gjennom den tilhørende tannluke og inn i den

   i1 radial retning tilgrensende rifle når skjæreanordningen

   roteres og mates aksialt inn i et arbeidsstykke.

   i

   i

   2;.H ullskjæreanordning ifølge krav 1, k a r a k-,t| e r i s e r t ved at hver tann er forsynt med tre skjære-egger.

   : I

   j3. Hullskjæreanordning ifølge krav 2, karakterisert ved at skjære-eggene på hver tann er •

   .forskutt periferisk slik at den i radial retning ytre ende av den indre skjære-egg er forskutt fremover i skjærean-j ordningens rotasjonsretning fra den i radial retning indre ende av den mellomliggende skjære-egg og den i radial retning ytre ende av den mellomliggende skjære-egg er forskutt 1 fremover fra den i radial retning indre ende av den ytre

   .! skjære-egg.

   ;4. Hullskjæreanordning ifølge krav 2, karakterisert ved at tykkelsen av steget er større enn den radiale dybde av riflen.

   ,5. Hullskjæreanordning ifølge krav 1, k" a r a k-t <;> erisert ved at hver indre og mellomliggende skjære-egg er skråstilt radialt utad og aksialt oppad en vinkel som ikke overstiger 10° i forhold til horisontalplanet,

   6. Hullskjæreanordning ifølge krav 1, k a r a k- I| t.erisert ved at hver indre og mellomliggende i skjære-egg er skråstilt radialt utad og aksialt en vinkel

   på mellom +10° og -3° i forhold til horisontalplanet. j

   j 7. Hullskjæreanordning ifølge krav 6, karakterisert ved at hver indre skjære-egg har en positiv slippvinkel i forhold til den indre periferi av hullskjæreanordningens sidevegg.

   8. Hullskjæreanordning ifølge krav 6, karakterisert ved at hvert ytre skjære-egg har.en positiv radial slippvinkel i forhold til den ytre periferi

   : av skjæreanordningens sidevegg.

   1

   ; 9. Hullskjæreanordning ifølge krav 2, k a r a k-;t erisert ved at hver tann er utformet med et

   par radialt motsatt skråstilte avbrytnings- eller slipp-

   flater som også heller aksialt oppad og bakover i periferiretningen fra hver skjære-egg, idet en av slippflåtene har samme radiale utstrekning som i det minste de indre og i mellomliggende skjære-egger og er skråstilt radialt utad og aksialt oppad en vinkel som ikke overstiger 10° i for-

   'hold til horisontalplanet.

   i

   10. Hullskjæreanordning ifølge krav 2, k a r a k-t, erisert ved at hver tann er utformet med et i par motsatte, skråstilte avbrytnings- eller slippflater, som også heller aksialt oppad og bakover i periferiretningen fra hver skjære-egg, idet en av slippflåtene har samme i radiale utstrekning som i det minste de indre og mellomliggende skjære-egger og er 'aksialt skråstilt i en radia!.

   retning utad en vinkel på fra +10° til -3° i forhold til horisontalplanet.

   11.. Hullskjæreanordning ifølge krav 10, k a r a k-tierisert ved at den annen slippflate strekker seg bakover fra den ytre skjære-egg og er skråstilt radialt utad og aksialt oppad en vinkel som ikke overstiger ca. 25°.

   12. Hullskjæreanordning ifølge krav 11, karakterisert ved at sistnevnte slippflate heller j i radialt utad og aksialt oppad en vinkel på mellom 20 og i i

   ■25°. i

   <!>

   13. Hullskjæreanordning ifølge krav 12, k a r a k- S t ,e r i s„ e r t ved at hver tann har en tredje avbryt-i nings- eller slippflate som strekker seg bakover fra den j ytre skjære-egg og radialt innad fra den ytre periferi ay skjæreanordningens sidevegg, hvilken tredje slippflate eri skråstilt radialt utad og aksialt oppad en vinkel på ca, 40° - 45° i forhold til horisontalplanet.

   i

   I

   II-i,14. Hullskjæreanordning ifølge krav 13, karakterisert ved at den tredje slippflate ved den ytre skjære-egg har en radial utstrekning som er lik omtrent jen fjerdedel av den tilgrensende rifles radiale, dybde.

   15. Hullskjæreanordning ifølge krav 2, k a r a k-tl erisert ved at hver mellomliggende skjære-egg er f orbundet med den tilgrensende ytre skjære-egg ved hjelp i av en i periferiretningen forløpende ansats, som i det

   .minste for en del har en krummet flate som slutter inntil den ytre ende av den mellomliggende skjære-egg.

   16. Hullskjæreanordning ifølge krav 15, k a r a k-tjerisert ved at ansatsen har en periferisk lengde som er større enn den radiale utstrekning av den mellomliggende skjære-egg, og den krummede flate dannes av en radius som ligger hovedsakelig tangentialt til det parti av den i.periferiretningen forløpende ansats, som befinnei <r> seg umiddelbart bak den i radial retning ytre ende av den mellomliggende skjære-egg.

   17. Hullskjæreanordning ifølge krav 16, karak-

   terisert ved at den krummede flate ved sin mot-

   i satte ende er hovedsakelig tangential til den ytre skjære-

   egg.

   18. Hullskjæreanordning ifølge krav 2, karak-terisert ved at hver tann er utformet med fire i radial retning forløpende skjære-egger, hvorav de to ytterste skjære-egger danner den nedre ende av tilgrensende rifles bakre sideveggpartier..

   19.. Hullskjæreanordning ifølge krav 18, karakterisert ved at hvert stegs tykkelse er i det minste noe større enn hver rifles radiale dybde.

   f.