NO891186L - Ringformet skjaereverktoey. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår ringformede skjæreverktøyer til bruk ved skjæring av hull i et arbeidsstykke, fortrinnsvis et arbeidsstykke av metall. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen et forbedret, ringformet skjæreverktøy som skjærer hull mer effektivt enn tidligere kjente skjæreverktøyer på grunn av dets evne til å utstøte spon mer effektivt. Som kjent skjærer ringformede skj-æreverktøyer et hull i et arbeidsstykke ved å skjære et ringformet spor eller en fure i arbeidsstykket, idet en aksial, sentral tapp av materialet gjenstår etter at hullet er skåret. Det ringformede skjæreverktøys skjæretenner fjerner materiale kontinuerlig fra bunnen av dette spor i form av spon som støtes ut gjennom sponriller, som er utformet i hovedpartiet av det ringformede skjæreverktøy, vanligvis på hovedpartiets utside.

Erfaring har vist at levetiden og virkningsgraden av et ringformet skjæreverktøy (dvs. det antall ganger og hvor lett det kan skjære hull i arbeidsstykker av metall, og finheten av den overflate av metallarbeidsstykket som fremstilles av det ringformede skjæreverktøy) er i meget stor utstrekning avhengig av skjæreverktøyets evne til å støte ut det skårne materiale eller sponene gjennom sine sponriller eller utstøtningskanaler. Når de spon som er utformet av et ringformet hullskjæreverktøy ikke kan bevege^seg fritt bort fra skjærekantene, blir sponrillene fylt eller tilstoppet med spon. Videre øker det dreiemoment eller den skyvkraft som er nødvendig til mating av skjæreverktøyet, dette slites raskere og overflatefinheten forringes. Dette skyldes hovedsakelig at sponene opphopes mellom skjærekantene og arbeidsstykket, noe som forårsaker meget stor utvikling av friksjonsvarme som resulterer i skjærekantslitasje og ødeleggelse av sideveggen av det hull som skjæres.

Søkeren har innsett nødvendigheten av uhindret sponutstøting og har oppfunnet flere patenterte, ringformede skjæreverktøyer som mer uhindret utstøter sponene.

I søkerens US-PS 3 609 056 ('056) er det vist et ringformet skjæreverktøy hvor hver tann skjærer ett enkelt spon. De suksessive tenner er inndelt i grupper på tre hvor hver tann i hver gruppe skjærer et spon med en bredde på omtrent en tredjedel av tannens bredde. Et fortykket parti 18 er anordnet for å lette utstøtingen av spon ved å skaffe et utspart område 104. Dette utsparte område 104 tilveiebringer en unnslippings-passasje som er tiltagende utvidet utad.

Med<1>056-skjæreverktøyet har det lykkes å forbedre effektiviteten og skjæreverktøyets levetid ved forbedring av sponut-støtningen, men på bekostning av hastigheten, fordi hver tann skjærer bare en tredjedel av sporet sammenlignet med et ringformet skjæreverktøy hvor hver tann skjærer hele sporet.

I erkjennelse av denne ulempe oppfant søkeren det ringformede skjæreverktøy ifølge US-PS Re 28 416 ('416). '416-patentet viser et ringformet skjæreverktøy hvor hver tann er utformet med i det minste to radialt forløpende og i omkretsretningen innbyrdes forskjøvne skjærekanter. Skjærekantene er konstruert slik at hver skjærekant skjærer et spon fra sporet med en liten overlapping av skjærekantene, slik at hele sporet skjæres av hver tann. Det vil forståes at dette skjæreverktøy vil skjære et hull raskere enn verktøyet ifølge<1>056-patentet, dersom det samme antall tenner benyttes for begge skjæreverktøyer.

Den radialt innerste skjærekant av skjæreverktøyet ifølge '416-patentskriftet strekker seg radialt på tvers av en grunn åpning som er utformet i steget mellom suksessive tenner, og den ytterste skjærekant forløper radialt på tvers av bakveggen av skjæreverktøyets sponrille som forløper spiralformet oppad mellom suksessive tenner. Såvel sponrillen som steget har en tykkelse som er lik omtrent den halve tykkelse av den ringformede vegg av skjæreverktøyet. Disse to skjærekanter er innbyrdes adskilt i omkretsretningen av bunnveggen av sponrillen som i den i '416-patentskriftet viste utførelsesform er anordnet litt på skrå radialt innad, slik at skjærekantene overlapper hverandre radialt i noen grad for å skjære separate spon eller i det minste et spon som lett deler seg i to spon. Denne lille helning er vist på fig. 4 i '416-patentskriftet. Hellingen begynner ved 38 og strekker seg bakover til 39. Som det kan sees, overlapper enden 48 av skjærekanten 22 lett enden 39 av skjærekanten 24.

Skjæreverktøyet som er vist i '416-patentskriftet, gir skjære-måter'som er langt bedre enn tidligere benyttede skjæreverk-tøyer, og brukerne har vært meget fornøyde. Det ble imidlertid fastslått at når dette skjæreverktøy ble benyttet for skjæring av hull på produksjonsbasis med store hastigheter og intens bruk, hadde sponene en tilbøyelighet til å sette seg fast og ikke bevege seg så lett som det var ønsket. Dette gjør av skjæringen skjer meget langsommere og at det fremstilles for store, koniske hull med ru overflate. Videre blir skjæreverk-tøyets levetid redusert og det kan ryke under bruk når det belastes meget.

Søkeren fant at den mest praktiske måte til eliminering av ulempene ved dette skjæreverktøy under bibehold av dens fordeler, var å konstruere et skjæreverktøy som kunne fremstille tynne, smale spon som lett kunne føres inn i sponrillen straks de var skåret. Søkeren antok at et bredt spon ikke ville bøye seg- så lett og ville innta et forholdsvis stort volum. Dersom sponet var smalt, ville det derfor møte mindre motstand under utstøtingen. Videre var det kjent at dersom størrelsen på sponrillen ble redusert, øket skjæreverktøyets styrke fordi steget mellom suksessive tenner blir tykkere.

For å oppnå fordelene i forbindelse med et tynnere spon og et sterkere skjæreverktøy, oppfant søkeren det skjæreverktøy som er beskrevet i US-PS 4 452 554 ('554), som har en flerhet av og minst tre skjærekanter på hver tann. Hver av disse skjærekanter har et radialt mål som er vesentlig mindre enn den halve veggtykkelse og fortrinnsvis lik omtrent en tredjedel av veggtykkelsen. På denne måte kunne det radiale mål av sponrillen være så lite som omtrent en tredjedel av veggtykkelsen og sponrillen likevel være tilstrekkelig dyp til lett å romme det spon som var skåret av den bredeste skjærekant.

Det ringformede hullskjæreverktøy som er vist i søkerens<1>554-patentskrift, har vist seg å være en kommersiell suksess, idet det har vesentlige fordeler fremfor tidligere kjente skjæreverktøyer, deriblant øket effektivitet og levetid. Det ble imidlertid oppdaget at det ved de store hastigheter og den sterke belastning som verktøyet ble utsatt for under visse industrielle anvendelser fremdeles var vanskeligheter i forbindelse med tilstopping. Det ble oppdaget at vanskelig-hetene skyldtes det spon som ble skåret av den ytre skjærekant. Når den ytre skjærekant skjærer et spon, kan sponet bli fastkilt mellom den indre vegg av det hull som utformes, og den skulder som er avgrenset av og befinner seg mellom de avtrappede tenner. Ved skjæreverktøyer som har periferisk forskjøvne skjærekanter er den ytre skjærekant ved sin radialt indre ende avsluttet mot den i omkretsretningen forløpende skulder av skjæreverktøyet, og ved sin radialt ytre ende avsluttet ved den indre vegg av det hull som blir utformet. Dersom det spon som skjæres av denne ytre skjærekant, ikke er smalere enn dette sponpassasjeareal, som er avgrenset mellom skulderen og den indre vegg, kan sponet bli fastkilt.

Det var -en begrensning ved verktøyene ifølge '416- og<1>554-patentskriftene at uansett om sponrilledybden ble forandret for opptagning av det indre spon, så ble det spon som var skåret ut av den ytre kant fastkilt mellom skulderen og den indre vegg av hullet.

Etter utstrakt eksperimentering og undersøkelse ble det oppdaget av søkeren at dette forstyrrende inngrep ved det ytre spon primært skyldes tre faktorer separat eller kombinert, nemlig: 1) vidden av det frembragte spon er større enn sponpassasjen eller sponrilledybden nær skjærekanten, 2) sponekspansjonen etter at sponet er skåret og 3) radial bevegelse av sponene under skjæringen, idet denne bevegelse er primært rettet radialt innad.

Den samlede eller faktiske bredde av tannens skjærekant vil være lik rillebredden av denne kant, dvs. det spor som skjæres av kanten, bare når denne kant er rett og står vinkelrett på rotasjonsaksen av det ringformede skjæreverktøy. Enhver annen form av skjærekanten, f.eks. dersom denne er rett men ikke forløper vinkelrett på rotasjonsaksen, eller er kamformet etc., vil den ha en samlet bredde som er større enn spor-breddén, og skjære et spor som er større enn sporbredden. Det er typisk at større sponbredder vil inntreffe ved skjæreverk-tøyer med kammer. Under henvisning til<1>554-patentskriftet har den ytre skjærekant 38 en kam 60 som er avgrenset av det innbyrdes snitt mellom etterskjærings-(back-off)flåtene. Skjærekanten 3 8 vil skjære et spor som innledningsvis er bøyd, men som vil utflates umiddelbart etter at det er skåret. Det ble tidligere antatt at disse spon ikke ble utflatet, men at sponene heller foldet seg, slik at de lett kunne gli i den passasje som var avgrenset av skulderen 28 og den indre vegg av det hull som blir skåret.

Søkeren antar at sponutvidelsen skyldes lineær deformasjon av sponet med en resulterende sideveis eller radial ekspansjon av sponet. Søkeren antar at denne sponekspansjon er avhengig av matehastigheten og tanngeometrien, hvor en større matehastighet resulterer i et tykkere spon som ekspanderer radialt i større grad enn ett tynnere spon. Under utprøving er det funnet at en tann med en flat skjærekant som er avgrenset av en spiss vinkel på 15° og en sporvidde på 3,556 mm eksempelvis vil skjære et spon med en radial bredde på 3,861 mm for bløtt stål med lite karboninnhold og ved en matehastighet på omtrent 0,17 8 mm pr. tann. Dette er 0,305 mm bredere enn sporvidden. For et skjæreverktøy med kamformede tenner er sponekspansjonen litt mindre, men den frembragte sponvidde vil lkevel medføre et vesentlig bredere spon enn sporvidden på grunn av de kamformede tenner.

Sluttelig er det ved forsøk funnet at med et ringformet skjæreverktøy beveges vanligvis sponene innad mot skjæreverk-

tøyets akse, noe som skaper ytterligere forstyrrelser.

De ovennevnte vanskeligheter ble eliminert ved gjenstanden for US-PS 4 632 610 ('610) som ble meddelt denne søker. Ved den i '610-patentskriftet beskrevne gjenstand, ble partier av skjærekantene for tannpar vekselvis avlastet på en slik måte at sponet ble ytterligere inndelt. Det ytre spor var for første gang smalere enn en tilstøtende sponpassasje. Selv om dette i stor grad øket effektiviteten og skjæreevnen for verktøyet, spesielt ved sterkere mating og dypere hull, kompliserte dette konstruksjonen av verktøyet og bevirket at det ble vanskeligere å fremstille og å slipe på ny. Selv om skjæreverktøyet ifølge dette patentskrift har vist seg å være en kommersiell suksess, fortsatte søkeren å lete etter en enklere løsning på dette meget vanskelig problem.

Oppfinnelsen løser problemet i forbindelse med at sponene fastkiles ved den ytre tann, under bibehold av et verktøy som er enkelt å fremstille og å slipe på ny. Oppfinnelsen kan anvendes ved ethvert ringformet hullskjæreverktøy med til-støtende tenner som er anordnet med mellomrom langs periferien, slik at en skulder er avgrenset mellom skjærekantene og disse utformer to separate spon.

Det ringformede skjæreverktøy ifølge oppfinnelsen har et hovedparti med en flerhet av tenner som er anordnet med mellomrom i omkretsretningen rundt dettes nedre parti, og en flerhet av sponriller som strekker seg oppad rundt den ytre periferi av hovedpartiet mellom tennene. Hver sponrille er avgrenset av en fremre og bakre sidevegg og en bunnvegg, og tennene er innrettet til å skjære en flerhet av spon som blir matet inn i sponrillene når de skjæres.

I den foretrukne utførelsesform har hver av tennene minst to avtrappede skjærekanter som er anordnet med mellomrom i omkretsretningen, hvor en skjærekant er utformet ved bunnen av den bakre sidevegg og den annen skjærekant er anordnet foran og i noen avstand langs periferien og utformet i stegpartiet av det ringformede skjæreverktøy. Stegpartiet er avgrenset av det gjenværende parti av veggen av hovedpartiet etter at sponrillen er utformet, og har en tykkelse på tilnærmet den halve tykkelse av skjæreverktøyet. Det skal imidlertid forstås at enhver skjæreverktøy-tannkonfigurasjon som anvender minst to skjærekanter som skjærer to separate spon, vil dra fordel av denne oppfinnelse. I denne forbindelse vil søkerens tidligere oppfinnelser som er vist i US-PS Re 28 416, 4 452 554 og 4 632 '610 dra fordel av oppfinnelsen.

Skjærekantene av hver tann er innbyrdes adskilt av en vegg eller skulder som i det foretrukne utforelseseksempel er bunnveggen av den tilstøtende sponrille. Den første skjærekant befinner seg foran den annen kant når skjæreverktøyet roteres, idet hver skjærekant skjærer et separat spon. De skårne spon har en radial bredde som i det minste er lik den radiale bredde av de respektive skjærekanter.

Som forklart ovenfor er disse spon minst så brede som skjærekanten når de er skåret, og vil vanligvis ha en bredde som er større enn den radiale bredde av skjærekanten dersom sponene flates ut eller ekspanderer. Videre kan sponene bevege seg innad mot skjæreverktøyets akse. For å ta hensyn til disse faktorer og å lette utstøtingen av sponene, er det radialt nær den annen, bakre skjærekant utformet en radial utsparing som kommuniserer med den tilstøtende sponrille. Denne radiale utsparing opptar et parti av den radiale bredde av sponet når dette er utformet av den bakre skjærekant, for å lette uhindret mating av sponet inn i den tilstøtende sponrille. Fortrinnsvis befinner den radiale utsparing seg radialt nær den bakre vegg og strekker seg radialt innad inn i bunnveggen av den tilstøt-ende sponrille og danner en sekundær sponpassasje som kommuniserer med den tilstøtende sponrille. Den radiale utsparing strekker seg aksialt fra bunnen eller den nedre ende av skjæreverktøyet mot den øvre ende av skjæreverktøyet. I en utførelsesform strekker den radiale utsparing seg i hele sponrillens lengde, idet sponrillen har en hovedsakelig ensartet dybde over skjæreverktøyets lengde. I en annen utførelsesform strekker den radiale utsparing seg delvis opp på det ringformede skjæreverktøy til et sted hvor sponrillen er gjort dypere og dens dybde tilsvarer dybden av den radiale utsparing.

For i tilstrekkelig grad å ta hensyn til utflatingen, ekspansjonen og bevegelsen av sponet, bør den radiale dybde av den radiale utsparing fortrinnsvis være på mellom 0,254 mm og 0,635 mm, idet det større mål er avhengig av veggtykkelsen av skjæreverktøyet og selv en større radial dybde er tillatt ved større veggtykkelse, og periferibredden bør være omtrent 0,254 mm eller i det minste bredere enn det tykkeste spon som skjæres. I en foretrukket utførelsesform er videre det radialt ytre hjørne av den fremre skjærekant avfaset for å forhindre brudd av hjørnet. Det er fastslått at dette hjørne er utsatt for store krefter og at det av og til inntreffer brudd av hjørnet. For å hindre dette, er det ubeskyttede hjørne avfaset oppad fra den nedre ende og bakover fra skjærekanten. Dette minimaliserer eller eliminerer skjæringen på det sårbare hjørne, idet skjæringen i dette område utføres av det indre endeparti av den bakre kant.

Som nevnt ovenfor kan mange skjæreanordninger dra fordel av denne oppfinnelse. Blant disse er den som er kjent som en stablet-anordning som benyttes til skjæring av hull i stablede metallarbeidsstykker, f.eks. en flerhet av metallplater, hvor hullet skjæres hovedsakelig vinkelrett på plateplanene. Et typisk ringformet hullskjæreverktøy kan ikke skjære gjennom stablede arbeidsstykker på grunn av utformningen av den tapp som dannes. Ved typiske ringformede hullskjæreverktøy er den ytterste skjærekant aksialt lavere enn den innerste skjærekant. Når den ringformede hullskjæreverktøy trenger gjennom den første arbeidsoverflate, vil den ytterste skjærekant først bryte i gjennom og på den indre tapp vil det finnes en gjenværende liten leppe eller flens. Som det vil forståes, hindrer denne flens at den indre skjærekant kommer i inngrep med det neste arbeidsstykke når det skjæres gjennom stablede materialer. Tappen bare roterer i det ringformede skjæreverktøy mot overflaten av det neste arbeidsstykke, idet flensen hindrer at den indre skjærekant trenger seg igjennom arbeidsoverflaten nedenfor.

Når det skal skjæres stablede arbeidsstykker, anvendes det et skjæreverktøy for stabler. Kort forklart er den indre kant for et skjæreverktøy for stabler aksialt lavere enn den ytre kant. På denne måte bryter den indre skjærekant først igjennom materialet uten at det dannes noen flens, og den indre skjærekant er den første som føres inn i det neste arbeidsstykke, hvoretter den ytre skjærekant følger. Den radiale utsparing ifølge oppfinnelsen er enda mer nyttig ved skjære-verktøyer for stabler av de samme grunner som nevnt for vanlige ringformede skjæreverktøyer, og fordi sponene blir rettet innad i større grad mot skulderen på grunn av helningsvinkelen.

Oppfinnelsen angår også en foretrukket, forenklet fremgangsmåte til fremstilling av ringformede hullskjæreverktøyer som gjør bruk av den radiale utsparing eller avrundede sponrille ifølge oppfinnelsen. Ved denne fremgangsmåte benyttes det en spesielt utformet slipeskive for samtidig sliping av sponrillen og den radiale utsparing i et skjæreverktøyemne. Konturen omfatter en forhøyet overflate som begynner på én side av periferien av slipeskiven og som er avsluttet i et hovedsakelig konkavt parti. Under slipingen roteres slipeskiven med stor hastighet om sin rotasjonsakse. Skjæreverktøyemnet roteres samtidig rundt sin senterlinje og beveges aksialt i forhold til slipeskiven for å slipe sponrillene i siden av skjæreverktøyemnet. Siden av slipeskiven nær det forhøyede parti former den ytre skjærekant av det ringformede skjæreverktøy og den bakre vegg av sponrillen, mens det forhøyede parti og periferien av slipeskiven former den radiale utsparing og bunnveggen av sponrillen. Den motstående side av slipeskiven former den fremre vegg av sponrillen. Etter at sponrillene er utskåret i hovedpartiet, skjæres det et gap eller en åpning i steget av det ringformede skjæreverktøy for å forme den indre skjærekant. Etter at disse to bevegelser er utført, slipes skjæreverktøygeometrien, dvs. skjærekantene, i den nedre ende av skjæreverktøyet. I den mest foretrukne utførelsesform har det forhøyede parti av slipeskiven en radial høyde på tilnærmet 0,381 mm til 0,508 mm, og det konkave parti av slipeskiven har en radius på mellom omtrent 3,81 mm til 7,62 mm. Fig. 1 er et grunnriss av et ringformet skjæreverktøy ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et riss av et utsnitt av enden av det på fig. 1 viste skjæreverktøy, sett i retningen for pilene 2. Fig. 3 er et perspektivriss av et utsnitt av det på fig. 2 viste skjæreverktøy, sett i retningen for pilen 3. Fig. 4 er et riss av et utsnitt av enden av en tann, og viser den radiale utsparing ifølge oppfinnelsen og dens funksjon. Fig. 5 er et frontriss som viser et utsnitt av de indre og ytre kanter av en enkelt tann, sett i retningen for pilene 5 på fig. 4. Fig. 6 er et riss som viser et utsnitt av en ende av en ytterligere utførelsesform av verktøyet ifølge oppfinnelsen. Fig. 7 er et riss som viser en ende av en ytterligere utførel-sesf orm av verktøyet ifølge oppfinnelsen. Fig. 8 er et grunnriss av en ytterligere utførelsesform av verktøyet ifølge oppfinnelsen. Fig. 9 er et riss som viser en ende av det på fig. 8 viste, ringformede skjæreverktøy, sett i retningen for pilene 9. Fig. 10 er et sideriss av det på fig. 9 viste, ringformede skjæreverktøy, sett i retningen for pilene 10. Fig. 10a er et riss av en ytterligere utførelsesform av det på fig. 10 viste skjæreverktøy. Fig. 11 er et riss som viser et utsnitt av enden av det nedre parti av det ringformede skjæreverktøy og som illustrerer fremgangsmåten i henhold til fig. 12. Fig. 12 er et riss som illusterer en fremgangsmåte til sliping av sponrillene og den radiale utsparing i emnet for et ringformet skjæreverktøy. Fig. 13 er et riss som viser et utsnitt av enden av det nedre parti av en ytterligere utførelsesform av skjæreverktøyet. Fig. 14 er et sideriss av det på fig. 13 viste, ringformede skjæreverktøy, sett i retningen for pilene 14. Fig. 15 er et riss som viser et utsnitt av enden av det nedre parti av en ytterligerem utførelsesform av det ringformede skjæreverktøy ifølge oppfinnelsen. Fig. 16 er et riss som viser enden av skjærekantene av en tann ifølge fig. 15, sett i retningen for pilene 16.

Som vist på fig. 1 er det ringformede hullskjæreverktøy ifølge oppfinnelsen betegnet med 10. Skjæreverktøyet 10 omfatter et ringformet eller rørformet hovedparti 12 med en massiv stamme 14 montert på det øvre, lukkede endeparti 16 av hovedpartiet, og en flerhet av skjæretenner 22 som er anordnet med mellomrom i omkretsretningen og utformet ved den nedre ende 20 av skjæreverktøyet. Sponriller eller sponutstøtningspassasjer 24 forløper fra den nedre ende 20 til en øvre ende 16 av hovedpartiet 12. Sponrillene 24 er avgrenset av en fremre vegg 26, en bakre vegg 28 og en bunnvegg 30. Fortrinnsvis har sponrillene en dybde som er litt større enn halvparten av tykkelsen av hovedpartiet 12. I det viste, fortrukne utførel-seseksempel forløper sponrillene spiralformet oppad i det sylindriske hovedparti av skjæreverktøyet, men aksialt forløpende sponriller kan også benyttes.

Under henvisning til fig. 2 er den indre vegg av det rørformede hovedparti 12 betegnet med 31, og den ytre vegg betegnet med 33. Som det kan sees, har sponrillen 24 en radial dybde som er litt større enn halvparten av tykkelsen av hovedpartiet mellom de indre og ytre vegger 31 resp. 33. Et stegparti 25 er avgrenset av det gjenværende veggområde mellom bunnveggen 3 0 av sponrillen 24 og den indre vegg 31 av det ringformede skjære-verktøy. Se fig. 10. Fortrinnsvis er tykkelsen av dette stegparti mindre enn den halve tykkelse av hovedpartiet 12.

Skjæretennene 22 har minst to skjærekanter som er anordnet med mellomrom i omkretsretningen, en indre skjærekant 3 2 og en tilstøtende ytre skjærekant 34. Med "indre" og "ytre" skal det i det følgende forstås relative radiale posisjoner av skjærekantene i forhold til aksen av ringformede skjæreverktøy. Den "indre" skjærekant er den radialt indre skjærekant, og den ytre skjærekant befinner seg nær en indre vegg av det hull som skjæres ut. Som det vil forstås, kan skjæretennene ha to eller flere skjærekanter. Skjærekantene 32 og 34 er avgrenset av etterskjæringsoverflater (back-off faces) eller utsparingsover-flater 3 8 og 36. Nærmere bestemt er den ytre skjærekant 34 avgrenset av snittet mellom etterskjæringsoverflåtene 36 og 38 og den bakre vegg 28 av sponrillen 24, og den indre skjærekant 32 er utformet ved at stegpartiet 25 er forsynt med spor eller hakk for- å danne en overflate 39 som skjærer etterskjæringsflaten 36, se fig. 5. Både den bakre vegg 28 og overflaten 39 er skråttstilt en liten vinkel i forhold til vertikalen. Etterskjæringsflaten 3 6 luter bakover og oppad i retningen for den øvre ende 16 av skjæreverktøyet med en vinkel på tilnærmet 6°, og radialt innad med en vinkel på tilnærmet 20°. Denne helning radialt innad er best vist på fig. 5. Også etter-skjæringsf laten heller bakover og oppad med en vinkel med tilnærmet 6° fra skjærekanten 34, og radialt utad med en vinkel på tilnærmet 15°. Det skal forståes at disse verdier på ingen måter er ment å begrense omfanget av oppfinnelsen og at de kan forandres avhengig av driftsbetingelsene.

Skjæringslinjen mellom etterskjæringsflåtene 36 og 38 fast- legger en kam 40 som også inndeler den ytre skjæringskant 34 i ytre og indre kanter 34a resp. 34b. Skjæringskanten 34 befinner seg aksialt lavere enn kanten 32, slik at kammen 40 berører arbeidsoverflaten innledningsvis for å styre det ringformede skjæreverktøy inn i metallarbeidsstykket for å lette starten på skjæringen av hullet. For å lette utstøtningen av det spon som skjæres av den indre skjærekant 32 og å føre dette spon inn i

sponrillen 24, er det anordnet en åpning eller sponpassasje 42.

De indre og ytre skjærekanter 32 rep. 34 er innbyrdes adskilt i omkretsretningen av en skulder 44. Skulderen 44 er avgrenset av bunnveggen 30 og sponrillen 24. En radial utsparing 46 strekker seg radialt innad inn i skulderen 44. Den radiale utsparing har en radial dybde og en bredde i omkretsretningen som er tilstrekkelig stor til at den kan romme sponet 5 0 som skjæres av den ytre skjærekant 34. Som beskrevet ovenfor, har sponet 5 0 en radial startbredde som er fastlagt av den radiale lengde av skjærekanten 34. Straks det er skåret, øker sponet 5 0 generelt sin radiale bredde på grunn av at det flates ut fra sin bøyde stilling på grunn av kammen 40 og på grunn av ekspansjon. Dette er vist på fig. 4 ved det stiplede parti av sponet 50. I tillegg kan sponet bevege seg radialt innad i retningen for den radiale utsparing 40. Dette er vist med pilen 43 på fig. 4. Uten rommet 46 vil sponet bli fastkilt mellom skulderen 44 og den indre vegg 5 2 av det hull som utformes.

Søkeren har funnet at den radiale bredde av utsparingen 46 fortrinnsvis er på mellom omtrent 0,381 mm og 0,508 mm, og at periferibredden av den radiale utsparing 46 er på minst omtrent 0,254 mm, uansett dimensjonen av skjæreverktøyet, skjære-hastighetnen og det materiale som skjæres. De nøyaktige grunner for hvorfor dette forhold medfører riktighet, er ikke fullstendig forstått. Det er imidlertid oppdaget at en radial dybde på omtrent 0,381 mm til 0,508 mm for den radiale utsparing er tilstrekkelig til å unngå den ovennevnte fastholdelse og tilstopping.

Som beskrevet ovenfor, øker det spon 48 som skjæres av den indre skjærekant 32 også i størrelse når det skjæres. Dette er imidlertid ikke et problem i forbindelse med skjæreverktøyet ifølge oppfinnelsen, fordi sponet 48 fritt kan vokse i radial retning inn i området mellom skulderen 44 og den indre vegg 52 av det hull som skjæres. Videre vil sponet ha en tendens til å bevege seg bort fra tappen 54 når sponet skjæres, og å bli ført av åpningen 42 inn i sponrillen 24. Da sponrillen er litt dypere enn den halve veggtykkelse av det ringformede skjære-verktøy, vil sponet 48, selv etter at det har vokst som følge av de ovennevnte faktorer, ha en radial bredde som er mindre enn dybden av sponrillen. Uhindret utstøting av sponet 48 blir således oppnådd, noe som resulterer i en forbedret effektivitet av skjæreverktøyet og en lengre levetid for dette.

Som det vil forståes av fagfolk, sørger den radiale utsparing

46 for uhindret utstøting av sponene under skjæreprosessen. Den indre skjærekant 32 har som nevnt en radial bredde som er mindre enn den radiale dybde av den tilstøtende sponrille 24 på grunn av at det radiale mål av kanten 3 2 er avhengig av dybden av sponrillen 24. Sponet 48 som blir skåret av kanten 32, har således en radial bredde som er mindre enn den radiale dybde av sponrillen 24 selv etter at det har vokst. På grunn av dimensjoneringen av den indre skjærekant 32 og sponrillen 24,

må den ytre skjærekant 34 ha en radial bredde som er større enn den radrale bredde av den indre skjærekant 32, og lik dybden av sponrillen 24. Dersom det ikke er anordnet en radial utsparing 46 ifølge oppfinnelsen, ville sponet 50 bli fastholdt mellom skulderen 44 og den indre vegg 5 2 av det hull som blir utformet. Videre ville sponet 50 sette seg fast i hele lengden av sponrillen 24 og hindre bevegelsen av sponet 48. Den radiale utsparing 46 eliminerer dette problem ved at en gjør sponrillen dypere for opptagelse av sponet 5 0 uten at den radiale bredde av noen av skjærekantene påvirkes. På denne måte kan sponene 4 8 og 5 0 bevege seg uhindret gjennom sponrillen 24.

I en foretrukket utførelsesform omfatter det på fig. 1-5 viste skjæreverktøy et ytre utsparingsområde 5 6 som avgrenser en ytre kant 58. Denne ytre kant og utsparing skaffer en bedre overflate for det ringformede hull som utformes som beskrevet i søkerens US-PS nr. 4 322 188, som her medtas som referanse. I tillegg er det foretrukket å ha en indre utsparing og kant (ikke vist) på noen eller alle av skjæretennene, som beskrevet i søkerens US-PS nr. 4 538 944, som også er medtatt her som referanse.

På fig. 6 er det vist en annen foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen. Ved denne utførelsesform har elementer som tilsvarer elementene av den tidligere utførelsesform samme henvisningstall som disse. Hovedforskjellen mellom det ringformede skjæreverktøy som er vist på fig. 1-5 og det ringformede skjæreverktøy som er vist på fig. 6, er utformningen av den radiale utsparing. I et tidligere utførelses-eksempel var den radiale utsparing 4 6 utformet mer som en kanal, som begynte ved den indre avslutning av skjærekanten 34 og ble avsluttet i skulderen 44. I denne foretrukne utførelses-form er den radiale utsparing 60 mer avrundet og avsluttet i en konveks eller jevnt avrundet skulder 62. I denne utførelsesform kan den radiale dybde og periferibredden av den radiale utsparing 60 være hovedsakelig den samme som for den radiale utsparing 46.

Grunnen til at utførelsesformen ifølge fig. 6 kan foretrekkes, er den fremgangsmåte hvorved den radiale utsparing formes. Utførelsesformen ifølge fig. 6 er lettere å fremstille enn utførelsesformen ifølge fig. 1-4. Under fremstilling av det rørformede skjæreverktøy av den foretrukkede utførelsesform blir sponrillen 24, skjærekanten 34 og den radiale utsparing 60 alle utformet under én bevegelse av en slipeskive 92 med spesiell kontur. Utførelsesformen ifølge fig. 4 krever derimot en bevegelse av slipeskiven for å utforme skjærekanten 34 og sponrillen 24, og deretter en annen bevegelse av en annen slipeskive for å utforme den radiale utsparing 46. Tilleggs-trinnet krever lenger tid og mer arbeide, og øker fremstil-lingsomkostningene for det ringformede skjæreverktøy.

Fremgangsmåten til fremstilling av det foretrukne utførelses- eksempel skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til fig. 11 og 12. Det tilveiebringes et emne 90 for et skjæreverktøy hvor emnet har et rørformet hovedparti, som er avsluttet i en stamme innrettet til å festes til en drillmotor. Emnet 9 0 er montert på en spindel, og en slipeskive 9 2 med et vanlig nav 91 som omfatter en åpning 93, blir anbragt i stilling i forhold til emnet for utformning av sponrillene 24, skjærekanten 34, den radiale utsparing 60 og den fremre vegg 26. Slipeskiven har motstående overflater 94 som er innbyrdes forbundet via en periferioverflate 95. Konturen av periferi-overflaten 9 5 omfatter et fremhevet eller konvekst parti 9 6 som er avsluttet i et avrundet eller konkavt parti 98, som ender i et på skrå forløpende parti 100. Høyden av det fremhevede parti er mellom på omtrent 0,381 mm og 0,508 mm, mens radien av det avrundede parti 98 er på omtrent 3,81 mm til 7,62 mm. Det på skrå forløpende parti 100 strekker seg tilnærmet 45° i forhold til det avrundede parti 98. Det fremhevede eller konvekse parti 96 danner den radiale utsparing 60 i skjæreverktøyet, mens det avrundede parti 9 8 danner skulderen 62 og det på skrå for-løpende parti 100 danner den fremre vegg 26 av sponrillen 24. Sideflaten 94, som er vinklet ved 97, danner den ytre skjærekant 34.

Det skal forståes at den ovenfor beskrevne, foretrukne utformning av slipeskiven ikke skal begrense omfanget av oppfinnelsen. For eksempel kunne slipeskiven være forarbeidet slik at den fremhevede eller konvekse overflate 60 ikke er avrundet, men har skarpe hjørner og rette sider som avgrenser et boksformet utsparingsrom i skulderen. Videre kunne de andre former som er forarbeidet i slipeskiven være endret, men likeel være omfattet av oppfinnelsen.

Ved rotasjon av slipeskiven med høy hastighet om dennes rotasjonsakse 102 på navet 91 under samtidig rotasjon av emnet 90 om sin senterlinje 104 med en lavere hastighet, samt aksial bevegelse av emnet 9 0 i den retning som er antydet med pilen

10 6, formes sponrillen, den radiale utsparing, de fremre og bakre sidevegger og den radialt ytre skjærekant. Når disse er utformet, benyttes det en annen slipeskive til utformning av sporet 41 og åpningen 42 for fastleggelse av den indre skjærekant 32 resp. utstøtningspassasjen 42.

Et ytterligere utførelseseksempel på oppfinnelsen er vist på fig. 7, hvor elementer som ligner tidligere angitte elementer har samme henvisningstall som disse. I denne utførelsesform finnes det tre skjærekanter som er anordnet med mellomrom i omkretsretningen, og som omfatter en radialt indre skjærekant 64, en mellomliggende, indre skjærekant 66 og en ytre skjærekant 68. Skjærekantene 64 og 66 er adskilt av en skulder 72, som har en liten utsparing for å hindre at skulderen gnis mot veggen av det spor som blir formet av den indre skjærekant 66, som vist i US-PS 28 416. Skjærekantene 66 og 68 er adskilt av en skulder 74, og en radial utsparing 70 er utformet i skulderen 74 for å oppta veksten og den radiale bevegelse av sponet 80, som beskrevet ovenfor. Utsparingsrommet 70 funksjonerer på samme måte som den radiale utsparing 46 og 60.

Det på fig. 7 viste, ringformede skjæreverktøy er av den vanlige type som er vist i søkerens US-PS 4 452 554, som her er tatt med som referanse. Som det vil forståes av fagfolk, skjærer det på fig. 7 viste ringformede skjæreverktøy tre spon, som hvert har en radial bredde som er mindre enn den radiale dybde a-v sponrillen 24. Uanhengig av forholdet mellom sponbredden og sponrilledybden, består det fremdeles vanskeligheter i forbindelse med fastkiling ved den ytre skjærekant 68. Sponet 80, som skjæres ved den ytre skjærekant 68, vil vokse i størrelse når det er skåret og blir fastkilt mellom skulderen 74 og den indre vegg 52 av hullet. For å eliminere denne fastkiling er en avrundet utsparing 70 utformet i skulderen 74. Uavhengig av antallet skjærekanter på hver tann, vil det alltid finnes en ytre skjærekant hvor fastkiling vil finne sted med mindre det tas forholdsregler for å tillate uhindret utstøting av sponet. Oppfinnelsen løser dette vanskelige problem.

På fig. 8-10 er det vist en ytterligere utførelsesform ifølge oppfinnelsen, hvor elementer som tilsvarer elementer ved tidligere utførelsesformer har de samme henvisningstall som disse. Ved denne utførelsesform er det utformet en radial utsparing 82 i skulderen 44 av det ringformede skjæreverktøy 10, og sponrillen 24 er fordypet ved 84, slik at den har den samme radiale dybde som den radiale utsparing 82. Dette fordypede parti av sponrillen 24 er vist ved 88 på fig. 8 og 10. I tillegg kan sponrillen gradvis gjøres dypere istedet for en plutselig fordypning som vist ved 84. Se fig. 10a. Denne sponrille er fordypet ved 84 for ytterligere å lette den frie og uhindrede utstøting av sponene. Denne utførelsesform er meget nyttig når meget dype hull utformes i et arbeidsstykke som krever at sponene føres en lengre strekning før de utstøtes fullstendig.

En ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen er vist på fig. 13 og 14. Ved denne utførelsesform er det radialt ytre hjørne av den indre skjærekant 32 avfaset ved 110. Fasen 110 er avskrådd bakover i omkretsretningen og aksialt oppad fra skjærekanten 32. Søkeren har funnet at det ytre hjørne av den indre skjærekant 32 er ubeskyttet og utsatt for slitasje og brudd i tiltagende grad, som beskrevet ovenfor. Ved avfasing av dette hjørne elimineres det ubeskyttede hjørne og risikoen for beskadigelse av skjæreverktøyet er hovedsakelig eliminert.

Et stabe-larrangement-skjæreverktøy er vist på fig. 15 og 16. Ved denne utførelsesform er den indre skjærekant 112 aksialt lavere enn den radialt ytre skjærekant 114, sett fra toppen av det ringformede skjæreverktøy 10. Utformningen ifølge fig. 15 og 16 er fordelaktig under skjæring gjennom materialstabler som bekrevet ovenfor. Hvis den indre skjærekant 112 ikke var aksialt lavere enn den ytre skjærekant 114, ville skjæreverk-tøyet ikke være i stand til å trenge gjennom de stablede materialer. Som forklart ovenfor, blir tappen skåret fri og kan rotere med skjæreverktøyet, noe som hindrer de indre skjærekanter i å trenge inn i det neste arbeidsstykke, når skjære-verktøyet bryter igjennom det første arbeidsstykket av de stablede arbeidsstykker. Med stabelarrangement-skjæreverktøyet dannes det ingen flens på den aksiale tapp.

I den foretrukne utførelsesform for det på fig. 15 og 16 viste stabelarrangement-skjæreverktøy, er det anordnet en etter-skjæringsf late 118. Etterskjæringsflaten 118 skråner bakover og oppad en vinkel på omtrent 6° og skråner radialt utad en vinkel på omtrent 10°. En grunn åpning 122 er utformet ved kanten 112. Denne åpning kan danne en vinkel på så meget som 45-60° i

forhold til vertikalen.

En radial utsparing 125 er utformet i skulderen 128 som skiller skjærekantene 112 og 114 fra hverandre, for å gi plass for veksten og den radiale bevegelse av det spon som skjæres av kanten 114. Før oppfinnelsen kunne det ytre spon ikke bevege seg bort fra skjærekanten fordi det ville bli fastkilt mellom skulderen 128 og den indre vegg 5 2 av hullet. På grunn av den radiale utsparing 125 ifølge oppfinnelsen kan sponene nå bevege seg uhindret ut av sponrillene 24. Dette resulterer i en mindre nødvendig effekt, hull med bedre overflatefinhet og et skjæreverktøy med lengre levetid.

For fagfolk er det innlysende at den ovenfor beskrevne oppfinnelse kan anvendes ved ethvert ringformet skjæreverktøy som har tenner, som er anordnet med mellomrom i omkretsretningen, og som skjærer minst to separate spon.

Claims (28)

1. Ringformet skjæreverktøy (10) omfattende et hovedparti (12) med en flerhet av tenner (22) som er anordnet med mellomrom i omkretsretningen rundt dettes nedre endeparti (20), og en flerhet av sponriller (24) som strekker seg oppad i den ytre periferi av hovedpartiet og mellom tennene, og som er avgrenset av fremre og bakre sidevegger (26 resp. 28) og en bunnvégg (30) , hvor tennene (22) er innrettet til å skjære en flerhet av spon (48,50) som blir matet inn i sponrillene (24) og utstøtt når de skjæres, karakterisert ved at tennene (22) har i det minste første, fremre og andre, bakre skjærekanter (32;112 resp. 34;114) som hovedsakelig radialt og i omkretsretningen er adskilt av bunnveggen (30) av den tilstøtende sponrille (24), slik at den første skjærekant (32;112) er anordnet foran den annen skjærekant (34;114) når skjæreverktøyet blir rotert og hver skjærekant skjærer et separat spon, hvor sponene har en radial bredde som i det minste er lik den radiale bredde av de respektive skjærekanter, idet en radial utsparing (46;60;125) som befinner seg hovedsakelig radialt nær den annen, bakre skjærekant (34;114) kommuniserer med den nærliggende sponrille (24) og opptar et parti av den radiale bredde av sponet når dette dannes av den bakre skjærekant (34;114) og letter uhindret mating av sponet inn i den nærliggende sponrille (24).

2. Verktøy som angitt i krav 1, karakterisert ved at den radiale utsparing (46;60,-125) forløper oppad fra bunnen av det ringformede skjæreverktøy.

3. Verktøy som angitt i krav 1, karakterisert ved at den radiale utsparing har en radial bredde på minst omtrent 0,254 mm.

4. Verktøy som angitt i krav 1, karakterisert ved at den radiale utsparing (46;60;125) forløper aksialt oppad fra det ringformede skjæreverktøys bunn, og sponrillen (24) har en første dybde fra verktøyets nedre ende til et sted beliggende mellom verktøyets nedre og øvre ende, og fra dette sted har en annen dybde som er større enn den første dybde og lik den aksiale dybde av den radiale klaring.

5. Verktøy som angitt i krav 1, karakterisert ved at den første, fremre skjærekant (32) har et radialt, ytterst beliggende hjørne som er avsluttet med en avfaset overflate.

6. Verktøy som angitt i krav 1, karakterisert ved at den fremre skjærekant (112) er beliggende aksialt lavere enn den bakre skjærekant

(114) .

7. Verktøy som angitt i krav 1, karakterisert ved at den fremre skjærekant (32) er beliggende aksialt høyere enn den bakre skjærekant (34).

8. Ringformet skjæreverktøy (10) omfattende et hovedparti (12) med en flerhet av tenner (22) som er anordnet med mellomrom i omkretsretningen rundt dettes nedre ende (20, og en flerhet^ av sponriller (24) som forløper oppad rundt den ytre periferi av hovedpartiet (12) fra dettes nedre ende nær tennene (22), og som er avgrenset av fremre og bakre sidevegger (26 resp. 28) og en bunnvegg (30), hvor tennene er innrettet til å skjære en flerhet av spon (48,50) som blir matet inn i sponrillene for å bli utstøtt når de skjæres, karakterisert ved at tennene (22) har i det minste en ytre skjærekant (34;114) og en tilstøtende, indre skjærekant (32;112) som hovedsakelig radialt og i omkretsretningen er adskilt av en forbindelsesvegg (44;128) som forløper hovedsakelig i omkretsretningen mellom disse, hvor hver av skjærekantene (32;112 resp. 34;114) skjærer et spon fra arbeidsstykket og hvert av sponene har en radial bredde som i det minste er like stor som den radiale bredde av skjærekanten, og en tykkelse i omkretsretningen når de skjæres, og en utsparingskanal (46;60;125) som forløper radialt inn i forbindelsesveggen (44;128) umiddelbart nær den ytre skjærekant (34;114), idet utsparingen (46;60;125) har en radial bredde som er tilstrekkelig stor til å oppta den radiale bredde av det spon som dannes under skjæringen, ekspansjonen av sponet umiddelbart etter at det er skåret og den radiale bevegelse av sponene når skjæreverktøyet roterer, og en periferisk dybde som er tilstrekkelig stor til å oppta den periferiske tykkelse av sponet.

9. Verktøy som angitt i krav 8, karakterisert ved at utparingen har en radial bredde på minst omtrent 0,254 mm.

10. Verktøy som angitt i krav 8, karakterisert ved at utsparingen (46;60;125) forløper aksialt oppad fra bunnen av det ringformede skjære-verktøy, og sponrillen har en første dybde ved skjæreverktøyets nedre ende som går ned mot en annen dybde som er større enn den første dybde, og omtrent lik den aksiale dybde av utsparingen.

11. Verktøy som angitt i krav 8, karakterisert ved at den indre skjærekant (32;112)-har et radialt ytre hjørne som er avsluttet med en avfaset overflate.

12. Verktøy som angitt i krav 8, karakterisert ved at den indre skjærekant (112) er beliggende aksialt lavere enn den ytre skjærekant

(114).

13. Verktøy som angitt i krav 8, karakterisert ved at den indre skjærekant (32) er beliggende aksialt høyere enn den ytre skjærekant (34).

14. Ringformet skjæreverktøy omfattende et hovedparti med en flerhet av tenner som er anordnet med mellomrom i omkrets retningen rundt dettes nedre ende, og en flerhet av sponriller som forløper oppad rundt den ytre periferi av hovedpartiet nær tennene, og som er avgrenset av fremre og bakre sidevegger og en bunnvegg, hvor tennene er innrettet til å skjære en flerhet av spon som blir matet inn i sponrillene for å bli utstøtt når de er avskåret, karakterisert ved at tennene (22) har i det minste første, fremre og andre, bakre skjærekanter (32;112 resp. 34;114) som hovedsakelig radialt og periférisk er innbyrdes adskilt av en skulder (44;128), hvor den annen, bakre skjærekant (34;114) er den ytterste skjærekant, og den første skjærekant (32;112) befinner seg foran den annen skjærekant når verktøyet blir rotert, og hver skjærekant skjærer av et separat spon, og sponene har en radial bredde som minst er lik den radiale bredde av de respektive skjærekanter når de skjæres, og en utsparing (46;60;125) som befinner seg radialt nær den annen, bakre skjærekant (34; 114) som forløper inn i skulderen (44;128), kommuniserer med den nærliggende sponrille (24) som opptar et parti av den radiale bredde av sponet når dette dannes av den bakre skjærekant, noe som letter uhindret mating av sponet inn i den nærliggende sponkanal.

15. Verktøy som angitt i krav 14, karakterisert ved at utsparingen har en radial bredde på mellom omtrent 0,381 mm og 0,508 mm.

16. Verktøy som angitt i krav 14, karakterisert ved at utsparingen (46;60;125) strekker seg aksialt oppad fra bunnen av det ringformede skjæreverktøy, idet sponrillen (24) har en første dybde som forløper fra den nedre ende av skjæreverktøyet til et sted beliggende mellom den nedre og den øvre ende av skjæreverk-tøyet, og en annen dybde som forløper fra dette sted, og som er større enn den første dybde og lik den aksiale dybde av utsparingen.

17. Verktøy som angitt i krav 14, karakterisert ved at den første, fremre skjærekant har et radialt, ytre hjørne som er avsluttet med en avfaset overflate.

18. Verktøy som angitt i krav 14, karakterisert ved at den fremre skjærekant (112) befinner seg aksialt lavere enn den bakre skjærekant

(114) .

19. Verktøy som angitt i krav 14, kar'akterisert ved at den fremre skjærekant (32) befinner seg aksialt høyere enn den bakre skjærekant (34).

20. Ringformet skjæreverktøy omfattende et hovedparti med en flerhet av tenner som er anordnet med mellomrom i omkretsretningen rundt dettes nedre ende, og en flerhet av sponriller som strekker seg oppad rundt den ytre periferi av hovedpartiet mellom tennene, og som er avgrenset av fremre og bakre sidevegger og en bunnvegg, hvor tennene er innrettet til å skjære en flerhet av spon som blir matet inn i sponrillene for å bli utstøtt når de er avskåret, karakterisert ved at tennene (22) i det minste har første, fremre og andre, bakre skjærekanter (32;112 resp.

34;114) som hovedsakelig radialt og i omkretsretningen er innbyrdes adskilt av bunnveggen av den nærliggende sponrille (24), slik at de første skjærekanter (32;112) befinner seg foran de-andre skjærekanter (34;114) når skjæreverktøyet blir rotert og hver skjærekant skjærer et separat spon, og sponene har en radial bredde som i det minste er lik den radiale bredde av de respektive skjærekanter når de skjæres, og en utsparing (46;60;125) som befinner seg radialt nær den annen, bakre skjærekant (34;114), hvor utsparingen kommuniserer med den nærliggende sponrille (24) og opptar et parti av den radiale bredde av sponet når dette blir formet av den bakre skjærekant, noe som letter uhindret mating av sponet inn i den nærliggende sponrille.

21. Verktøy som angitt i krav 20, karakterisert ved at utsparingen har en radial bredde på omtrent 0,3 81 mm til 0,508 mm.

22. Verktøy som angitt i krav 20, karakterisert ved at klaringen forløper aksialt oppad fra bunnen av det ringformede skjæreverktøy, idet sponrillen har en første dybde ved den nedre ende av skjære-verktøyet og går ned mot en annen dybde som er større enn den første dybde og lik den aksiale dybde av klaringen.

23. Verktøy som angitt i krav 20, karakterisert ved den første, fremre skjærekant har et radialt, ytre hjørne som er avsluttet med en avfaset overflate.

24. Verktøy som angitt i krav 20, karakterisert ved at den fremre skjærekant (112) befinner seg aksialt lavere enn den bakre skjærekant

(114) .

25. Verktøy som angitt i krav 20, karakterisert ved at den første, fremre skjærekant (32) befinner seg aksialt høyere enn den bakre skjærekant (34).

26. Fremgangsmåte til fremstilling av et ringformet skjære-verktøy omfattende de trinn å: (a) skaffe et skjæreverktøyemne (90) med et rørformet hovedparti med en fri ende og en motstående ende med en festeinnretning til festing av emnet til en motor, (b) skaffe en slipeskive (92) til sliping av emnet (90), hvor slipeskiven har innbyrdes motstående sider (94) og en periferi (95), (c) utforme slipeskivens periferikontur, hvor konturen omfatter en forhøyet overflate (96) som begynner på én side av periferien og er avsluttet med et hovedsakelig konkavt parti, (d) dreie slipeskiven med et stort omdreiningstall om en akse (102) som forløper hovedsakelig vinkelrett på emnets senterlinje, mens skjæreverktøyemnet samtidig roterer om sin senterlinje, (e) aksialt bevege emnet i forhold til slipeskiven, slik at slipeskiven skjærer en sponrille (24) i hovedpartiet, (f) gjenta trinn (e) for hver krevet sponrille, (g) slipe tenner (22) i den frie ende, hvor tennene har skjærekanter med minst to kanter som er anordnet med mellomrom i omkretsretningen, og det forhøyede parti av slipeskiven og den tilstøtende side (94) av denne avgrenser en kanal og en nærliggende, ytre skjærekant (34;114) av hver respektive tann.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 26, karakterisert ved at det forhøyede parti er på mellom 0,381 mm og 0,5 08 mm.

28. Fremgangsmåte som angitt i krav 26, karakterisert ved at det konkave parti på slipeskiven har en radius på tilnærmet 3,81 mm til 7,62 mm.