NO820727L - Kontrollanordning for maskinkobling. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et kontrollsystem for en kopling og,' nærmere bestemt et kontrollsystem for en væskestyrt kopling, som innbefatter en koplingolje-stengeventil.' f

Motordrevne kjøretøyer og maskiner, med innbefatnin av slike som anvendes i forbindelse med.utstyr for landbruk og industri, er -forsynt med en eller flere koplinganordninger som styres under påvirkning av væsketrykk,, for å overføre vridningsmoment mellom' kraftkilde og kraf tuttak.. Av sikker-hetshensyn er det ofte anordnet et kontrollsystem med en elektrisk strømbryter som gjor det nødvendig å velge mellom en nøytralst.illing og en 'parkeringsstilling, innen kjøretøyet eller maskineriet kan startes. Bryteren har som oppgave å forhindre at>kjøretøyet eller maskineriet skal kunne startes innen operatøren befinner.seg i en trygg stilling. Grunnet anvendelsen av slike strømbrytere vil imidlertid en operatør kunne kortslutte strømkretsen utenfor bryteren<:>som derved blir virkningsløs. F.eks. ved rykkstarting av et kjøretøy som står i gir, kan operatøren være tilbøyelig til å neglisjere nøytralstartnøkkelen, og når motoren startes vil kjøretøyet beveges forlengs eller baklengs. Denne uventede bevegelse av kjøretøyet kan medføre at en intetanende person blir på-kjørt og skadet. For å unngå slike hendelser er det foreslått flere, hydrauliske styrte kontrollsystemer med multippelkopling-styrte ventiler som krever aktivisering innen kjøretøyet kan bringes i drift. To US-patentskrifter 3 863 523 og 3 468 194 har befatning med dette felt. Det førstnevnte patentskrift omhandler et transmisjonsstyresystem med kontrollorganer i tilknytning både til hastighetsutvekslingssystémet og. til retningsstyringssystemet. En innkoplet sikkerhetsventil vil i startfasen forhindre at det overføres væske fra en 'væskekilde til hastighetsutvekslingssystémet dersom kontrollorganet for retningsstyringssystemet ikke befinner seg i nøytral stilling. Denne sikkerhetsventil vil bare omstilles etter at det er opprettet en trykkøkning i det valgte, hastighets-utvekslingssystem. En slik sikkerhetsventil tillater full trykkoppbygging i hastighetsutvekslingssystémet og overføring av fullt trykk, til den valgte retningsdrivanordning. ve.d. om- stilling av retningsdrivanordningsens kontrollorgan fra nøytralstillingen. Systemet ifølge det. ovennevnte US-patentskrift -3 468 194 er like komplisert grunnet anvendelsen av multippelventiler. Ifølge det sistnevnte patentskrift blir et transmisjonsstyresystem benyttet til kontrollering av væsketrykk og væskestrøm. Styresystemet omfatter hastighets-velgerventiler for tilførsel av hydraulisk væske for selektiv aktivisering av hastighets- og retningsgirkoplinger og en trykkmoduleringsventil for avstemming av' trykkøkninger "i den hydrauliské væske. Det er anordnet en differensial-ventil med væsketrykkregulator for overføring, til retnings-velgerveritilen, av væske av et differensialt konstant.lavere trykk I forhold til hovedvæsketrykket. Denne différensial-ventil innbefatter en tilbakestillings-sikkerhetsventil som hindrer aktivisering av retningsgirkoplingen, hvis motoren' blir startet når styreorganene utilsiktet er ført ut av nøytralstillingen. Kontrollsystemer av denne type kjennetegnes ved én komplisert virkemåte og en fremstillingspris som ikke oppmuntrer til produksjon. Ifølge foreliggende oppfinnelse

er det frembrakt et kontrollsystem ,for et kjøretøy eller en operativ maskindel,, som bare krever aktivisering av en. enkelt kopling.

Foreliggende oppfinnelse omfatter i hovedtrekk et kontrollsystem for en væskestyrt kopling. Systemet omfatter et væskereservoar, en pumpe, en reguleringsven.til og en stengeventil. Reguleringsventilen kan,.ved hjelp av en styreinnretning såsom en koplingspedal, beveges mellom en første og en andre stilling. I den første stilling forbinder reguleringsventilen pumpen eller trykkvæskekilden med koplingen, mens den i.den andre stilling forbinder reservoaret med koplingen.. Stengeventileri innbefatter, et trykkorgan som tvinger ,stengeventilen mot en .første stilling hvori den blokkerer væsketrømmen fra væskékilden til koplingen og reagerer på en ubalanse i det påvirkende væsketrykk, og derved føres til en andre stilling hvori den åpner for en væske-strøm mellom væskékilden og koplingen.

Hovedformålet ved oppfinnelsen er å frembringe et kontrollsystem for en. væskestyrt kopling, som innbefatter en stengeventil for regulering av trykkvæskestrømmen til koplingen. Et mer spesielt formål ved oppfinnelsen er frembringe et indre kontrollsystem av enkel konstruksjon for en kopling.

Et annet' formål ved oppfinnelsen er å frembringe et kontrollsystem for en væskestyrt kopling på et motorkjøre-tøy eller en motordrevet maskindel, som vil forhindre at koplingen bringes i inngrep innen en styrespak er nedtrykket av operatøren og deretter frigitt.

Et ytterligere formål ved oppfinnelsen er å frembringe et kontrollsystem for en væskestyrt kopling, som innbefatter en mekanisk eller hydraulisk styrt,stengeventil som er innkoplet mellom'trykkvæskekilden og koplingen.

Oppfinnelsen ér-nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger,:hvori: Fig. 1 viser et riss, delvis i snitt, av et kontrollsystem for en væskestyrt kopling, med en hydraulisk styrt stengeventil for et motorkjøretøy eller en motordrevet maskindel, som illustrerer ventilstillingene etter'at' motoren er startet, men innen koplingspedalen er brakt i frikoplingsstilling,

fig. 2 viser et riss, delvis i snitt, av kontrollsystemet ifølge fig. 1, hvor koplingen er vist i frikoplingsstilling mens motoren er i gang,

fig. 3 viser et riss, delvis i snitt, av kontrollsystemet ifølge fig. 1, hvor motoren er i gang og koplingen befinner ség i inngrep etter at koplingspedalen først har vært brakt1frikoplingsstilling,

fig. 4 viser et riss, delvis i snitt, av et kontroll-' system for en væskestyrt kopling, som innbefatter en alternativ versjon av eh stengeventil for et motorkjøretøy eller én motordrevet maskindel, som illustrerer ventilstillingene etter at motoren er startet og innen koplingspedalen er brakt i frikoplingsstilling,

fig. 5 viser et riss, delvis i snitt, av kontrollsystemet ifølge fig. 4, hvor koplingen er vist frikoplet mens motoren er i gang, og

fig. 6 viser et riss, delvis i snitt, av kontrollsystemet ifølge fig. 4, hvor motoren er i gang og koplingen befinner seg i inngrep etter at koplingspedalen først har vært brakt i frikoplingsstilling.

Det er i fig. 1-6 vist et kontrollsystem 10. for

en væskestyrt kopling 12. Kontrollsystemet er egnet for anvendelse i motorkjøretøyer eller motordrevne maskindeler, hvor det fra en kraftkilde, eksempelvis en motor, over-

føres kraft gjennom koplingen 12 til.et utgangssystem, f.eks.

en transmisjon.

Som vist i fig. 1-3, omfatter kontrollsystemet 10

et væskereservoar ' 18 som er forbundet med en pumpe 20 av tilstrekkelig kapasitet.til å øke trykket i en- væske til et forutfastlagt nivå. En del. av væsken ledes videre til en trykkreduksjonsventil 22, hvori trykket til kontrollsystemet 10 regulere.s for opprettholdelse . av ønsket trykk i systemet,

og for forebyggelse av skader i systemet. Væsken som utløper fra trykkreduskjonsventilen 22, avledes til reservoaret 18, mens den øvrige del av væsken fra pumpen 20 ledes gjennom en væskeledning 24 til en reguleringsventi1 26 og.

en stengeventil 28. Begge ventiler 26 og 2.8 er anordnet mellom pumpen 20 og koplingen 12, for å regulere styrevæske-strømmen til eller fra koplingen 12.

Reguleringsventilen 26 betjenes av operatøren ved hjelp av en styrespak■30, éksempelvis på pedal, som gjennom en mekanisk leddkopling 32 er forbundet med r.egulerings-ventil 26. Den detaljerte utforming av leddkoplingen 32 kan variere i avhengighet av typen eller dimensjonsringen av den anordning hvori kontrollsystemet 10 skal finne anvendelse. Reguleringsventilen 26 innbefatter en sylindrisk kanal 34

■med en åpen ende som er anordnet i et ventilhus 36. En ventil-' pole 38 med en første ende 40' og en andre ende 42 er bevegelig'montert i den sylindriske utboring 34. Den første spole-ende

40 er frittliggende nær åpningen i ventilhuset .36, mens

den andre 'ende 42, med en utadragende knast 44, befinner seg umiddelbart ved innerenden av utboringen 34 . Ventilspolen 38 er utstyrt med en langsgående innerutboring 46.

som likeledes.er åpen i den ende som utmunner i ytter-

veggen av ventilhuset 36 og som er beliggende i tilgrensning til den første spolé-ende 40. Innerutboringen 46 opptar et trykkelement 48, eksempelvis en trykkfjær, som er forbundet med den mekaniske leddkopling 32. Trykkfjæren 4 8 har som oppgave å modulere væsketrykket som overføres, til koplingen 12, når styrearmen 30 beveges i viss utstrekning.

Ytterveggen av ventilspolen 38 er forsynt med en rekke felter og spor for leding av en væskestrøm gjennom et.antall kanaler som står i forbindelse med den sylindriske utboring 34. Utformingen og plasseringen av slike felter og spor vil være velkjent for den fagkyndige på spoleventil-området.

Gruppen av kanaler i forbindelse med den sylindriske utboring 34 innbefatter en første kanal 50, en andre kanal 52. en funksjonskanal 54 og en reservoarkanal 56. Den første kanal eller innløpskanalen 50 som er anordnet nær den første ende 40 av ventilspolen 38, forbinder.væskeledningen. 24

med reguleringsventi1 26. Den- andre kanal 52 som er anordnet i tilgrensning til den andre ende 42 av ventilspolen .38,

•forbinder koplingen 12 med reguleringsventilen-26, gjennom

en væskeledning 58.Væsken fra ledningen 58 strømmer mot den andre ende 42 av reguleringsventil 26 og vil derved,

sammen med trykkfjæren 48, forårsake modulering av.ventilspolens, 38 bevegelse i utboringen 34. Således forebygges

'brått opptredende eller plutselige forandringer i reguleringsventilens 26 bevegelse.

Funksjonskanalen 54 som ér anordnet mellom den første og den andre kanal henh. 50 og 52, er gjennom en væskeledning .60 forbundet med stengeventilén- 28. Reservoarkanalén 56 som forløper mellom funksjonskanalen 54 og den andre kanal 52, forbinder reguleringsventilen 26 med reservoaret 18. Væske-strømmen til og fra disse kanaler, er kortfattet beskrevet i det etterfølgende.

Stengeventilen 28, innbefattende en hovedutboring

62 med en åpen ende, er også anordnet i ventilhuset 36.- En

ventilspole 64 med en første ende 66 og en andre ende, 68

er bevegelig, innpasset i hovedutboringen 62. Den første ende 66. befinner seg nær den åpne ende i ventilhuset 36, som

lukkes med et endedeksel 70 etter at ventilspolen 64 er inn-ført i hovedutboringen 62. For å forhindre direkte kontakt mellom ventilspolen 64 og innersiden av endedekslet 70, er det på den første spole-ende 66 anordnet en utadragende knast 72. Den andre ende 68 av ventilspolen 64 er plassert nær den lukkede ende av hovedutboringen 6.2 og tvinges bort fra denne under innvirkning - av et fjærende element 74, eksempelvis en trykkfjær. Ventilspolen 6 4 innbefatter en langsgående

.yæskekanal 76 som utmunner i den andre spole-ende 68 og står i forbindelse med et fjørnere punkt på yttersiden av ventilspolen 64. I likhet med reguleringsventilspolen 38 er også ytterveggen av stengeventilspolen 64 forsynt med et antall felter qg spor for leding av en væskestrøm gjennom et antall kanaler som står' i forbindelse med hovedutboringen 62.' Det er anordnet en første kanal 80, en andre kanal 82, en f unks jonskanal 84 og en reservoarkanal 8'6. Den første

kanal 80 som er beliggende tilnærmelsesvis ved den første

ende 66 av ventilspolen 64, forbinder væskeledningen 24 med stengeventilen 28. Den andre kanal 82 som er beliggende nær den andre ende 68 av ventilspolen 64, er gjennom væskeledningen 60 forbundet med funksjonskanalen 54 i reguleringsventilen 26. Funksjonskanalen 84.i stengeventilen 28<:>befinner seg mellom den første og den andre kanal henh. 80 og 82 og skjærer ledningen 58- som tjener for opprettelse av. væskeforbindelse mellom koplingen 12 og den andre kanal 52 i. reguleringsventilen 26. Reservoarkanalen 86 er anordnet mellom den første kanal 80 og funksjonskanalen 84, hvor den forbinder enten den andre spole-enden 68 eller funksjonskanalen . 84, hvor den forbinder enten den andre spole-ende 68 eller funksjonskanalen 84 med reservoaret 18. Væskestrømmen gjennom disse kanaler er beskrevet i det etterfølgende.

Virkemåten av kontrollsystemet 10 som er vist i

fig. 1-3, er beskrevet i det etterfølgende. Når motoren

14 er startet, men innen styrespaken 30 innledningsvis er

beveget eller nedpresset, ledes, trykkvæske fra pumpen 20 gjennom væskeledningen 24 .såvel til den første kanal 50 i reguleringsventilen 26 som til den første kanal 80 i stengeventilen 28. Trykkvæsken som ledes gjennom den første, kanal' 50 i reguleringsventilen 26, strømmer ut gjennom funksjonskanalen 54 og gjennom væskeledningen 60 til den andre kanal 82 i stengeventilen 28. Den-første og den andre ende henh. 66 og 68 av stengeventilen 28 avgrenser, i forening

,med innerveggen i utboringen 62, et første og et andre . servokammer. Det første servokammer befinner seg ved den første ende 66 og det andre servokammer ved deri andre ende 68. Når begge kamre- står under trykk er væsketrykkreftene mot spolen 60 nøytralisert- Denne nøytralvirkning tillater fjæren 74 å fastholde stengeventilen 28 i en første stilling, hvori knasten 72 på den første ende ligger an mot innersiden av endedekslet 70. I denne stilling.vil ventilspolen 64 hindre væskegjennomstrømning mellom den andre kanal 82 og

funksjonskanalen 84. Det vil følgelig ikke ledes trykkvæske til koplingen 12 som derfor ikke kan bringes i .inrigrepsstilling. Uten at koplingen 12 er innkoplet, kan det ikke overføres kraft fra motoren 14 til transmisjonen 16, og av den grunn vil kjøretøyet eller maskindelen ikke beveges eller bringes i funksjon.

Ved innledende bevegelse eller nedtrykking av kontrollspaken 30, som vist i fig. 2, vil den mekanisk leddkopling 32 bevirke at reguleringsventilspolen 38 skyves oppad

i den sylindriske utboring 34... Ved denne oppadgående bevegelse omstilles feltene og sporene på reguleringsventilspolen 38,

slik at trykkvæskestrømmen gjennom den første kanal 50 sperres. Fun'ksjonskanalen 54 forbindes samtidig med reservoarkanalen

•56, og eventuell trykkvæske i det andre servokammer i stengeventilen 28 kan avledes til reservoaret 18. Uttømmingen av denne trykkvæske fra det andre servokammer gjør det mulig for trykkvæsken i det første servokammer å overvinne kraften fra fjæren 74, og skyve stengeventilspolen 64 nedad. Denne nedad-gående bevegelse åpner for væskeforbindelse mellom funksjonskanalen 84 og den andre kanal 82. Derved kan eventuelt til-

stedeværende væsketrykk i koplingen 12 eller i væskekanalen 58, avlastes til reservoaret 18 gjennom væskeledningen 60, reguleringsventilen 26 og reservoarkanalen 56. Det bør bemerkes at når stengeventilspolen 64 føres mot den andre stilling, vil eventuell, innestengt væske i det andre servokammer■kunne strømme ut gjennom kanalen 76 til reservoaret 18.

Det fremgår av fig. 3, at når kontrollspaken 30 frigis eller tilbakeføres til utgangsstillingen, vil reguleringsventilens 26 ventilspole 38 skyves nedad og atter åpne for væskeforbindelse mellom den første kanal 50 og funksjonskanelen 54, hvorved trykkvæske fra pumpen 20 kan strømme'til den andre kanal 82 i stengeventilen-28. Da væsken fra pumpen 20 fremdeles ledes mot den første ende 66 av stengeventilspolen 64, vi.l ventilspolen forbli i sin andre stilling vhori fjæren 74 er sammenpresset og væskeforbindelsen åpen mellom den

andre kanal 82 og funksjonskanalen 84. Trykkvæsken som strømmer gjennom stengeventilen 28, ledes således til koplingen 12 som derved bringes i inngrepsstilling. Det kan deretter overføres kraft mellom motoren -14.og transmisjonen 16.

Det påpekes at ytterligere nedtrykking av kontrollspaken 30 ikke vil innvirke på stengeventilen all den tid motoren 14 er- i gang. Når motoren 14 stoppes, blir kraft-tilførselen til pumpen 20 avstengt, slik at det ikke lenger strømmer trykkvæske gjennom kontrollsystemet 10. Denne, avbrytelsé av trykkvæskefremføringen til den første, ende 66 av stengeventilspolen 64 muliggjør tilbakeføring av ventilspolen 64, under innvirkning av kraften fra fjæren 74, til den første posisjon hvori væskestrømmen'. atter er avsperret mellom den andre kanal 82 og funksjonskanalen 83. Kontrollsystemet 10 vil følgelig tilbakeføres til den stilling som er vist i

fig-. 1.

Kontrollsystemet 10 er særlig nyttig ved at det forhindrer bevegelse av kjøretøyet, til operatøren har inn-tatt sin plass og har herredømme over kjøretøyet: Dette er mulig.som følge av at koplingen 12 ikke kan bringes i funksjon innen operatøren har trykket ned og deretter frigitt koplingspedalen 30.

Fig. 4-6 viser en alternativ versjon av ventilanordningei for kontrollsystemet 10. Det er også i dette tilfelle innkoplet en væskestyrt kopling .112 mellom en motor 114 og en transmisjon 116.. Kontrollsystemet.10 omfatter et væskereservoar 118, og pumpe 120, en trykkreduksjonsventil 122, en regulerings-ventil 126 og en stengeventil 128 som er innmontert i et ventilhus 136. Regulerin<g>sventilen 126 innbefatter en hovedutboring 134 hvis ene1ende utmunrier på yttersiden av.ventilhuset 136.

En ventilspole.138 med en første ende 140 og en andre ende

142 er bevegelig innført i hovedutboringen 134. Den første ende 140 er frittliggende umiddelbart ved åpningen i ventilhuset 136 mens den annden ende 142 som er forsynt med en utad-agende knast 144, er plassert i tilgrensning til innerenden av utboringen 134. Knasten 14 4 tillater trykkvæsken å strømme, mot.den andre ende 142 av ventilspolen 138 når denne ligger an mot innerenden av hovedutboringen 134. , Det er videre anordnet en innerutboring 146, et trykkorgan 148, en leddkopling 132 bg en kontrollspak 130 av tilsvarende konstruksjon og funkjson som elementene ifølge fig. 1-3. Ventilspolens 138 ytterflate er forsynt med et antall felter og spor, og innbefatter et skråflateparti;139. Skråflatepartiet 139

er anordnet nær den andre spole-ende 14 2 og samvirker med stengeventilen 128 på'en spesiell måte som er nærmere beskrevet i det nedenstående. Hovedutboringen 134 er forbundet med en rekke væskekanaler omfattende en første kanal 151, en andre, kanal 153, en funksjonskanal 157 og en reservoarkanal 159.

Den første kanal 151 er beliggende nær den første spole-ende. 140 og står i forbindelse med koplingen 112 gjennom, en væskeledning 158. Den andre kanal 153 er beliggende nær reguleringsventilens 126 andre spole-ende 142 og står også i væskeforbindelse med væskeledningen 158..Funksjonskanalen 157 er-beliggende nær den første spole-ende 140 og.står gjennom en væskeledning. 160 i forbindelse med stengeventilen 128. Reservoarkanalen 159 er beliggende mellom den første og

den andre kanal henh. 151 og 153,- og forbinder hovedutboringen 134 med reservoaret 118.

Stengeventilen 128 som også er innmontert i ventilhuset 136, omfatter en hovedutboring.162 som gjennom en konsentrisk forlengelse 16 3 står i forbindelse med reguleringsventilens 126 hovedutboring 134. En ventilspole 164 med en første ende 166 og en andre ende 168 er bevegelig innført i hovendutboringen 162. Den første spole-ende 166 er forbundet med en støter 167 som strekker seg gjennom den konsentriske utboringsforlengelse 163 og som ligger an mot skråflatepartiet 139 på reguleringsventilen.126 når stengeventilen 128befinner seg i en første stilling. Stengeventilens 128 andre spole-ende 168 befinner set nær en

åpen ende i ventilhuset 136, og denne åpning stenges med

et endedeksel 170 etter at ventilspolen 164 er innført i hovedutboringen 162 i. Den andre spole-ende 168 tvinges bort fra

.'endedekslét 170 ved hjelp av et trykkorgan 174, eksempelvis en trykkfjær, når stengeventilen 128 befinner seg i sin første stilling.'

Ventilspolen 164 innbefatter en innerkanal 176 som munner ut ved den andre spole-énde 168 og som står-i forbindelse med et fjerntliggende punkt på ytterflaten -av ventilspolen 164, gjennom en væskeledning 177. I likhet med stengeventilen 28 ifølge fig. 1-3 er stengeventilspolen 164 forsynt med et antall felter og spor som er anordnet i ytter- . flaten og som tjener for leding av trykkvæske gjennom et antall kanaler som står i forbindelse med hovedutboringen 162. Nevnte kanaler omfatter en første kanal 180, en funksjonskanal 184 samt en■første.og en andre reservoarkanal henh. 186 og 188. Den første kanal 180 er beliggende nær den første ende 166 av ventilspolen 164 og er forbundet med pumpen 120 gjennom en væskeledning 123. Funksjonskanalen 184 er beliggende mellom den første kanal 180 og den andre spole-ende' 168 og er forbundet med reguleringsventilens 126 funksjonskanal 157 gjennom væskeledningen 160. Den første reservoarkanal 186 står i forbindelse med den konsentriske utboringsforlengelse 163 og er normalt åpen mot reservoaret 118. Den andre reservoarkanal 188 forbinder stengeventilens 128 andre spole-ende 168 permanent med reservoaret .118 gjennom en væskeledningn 190. Denne andre reservoarkanal 188 muliggjør.avleding, til reservoaret 118, av eventuell, innestengt væske i ledningen 176, slik at den andre ende 168 av ventilspolen 164 kan bringes i anlegg mot innersiden av endedekslét 170.

I det etterfølgende er kammersenen mellom støteren 167 og den første ende 166 av stengeventilen 128 betegnet som første servoinnretning, mens kammersonén mellom den andre ende 168 og innersiden av endedekslét 170 er betegnet som andre servoinnretning.

Kontrollsystemet 10 som er vist- i fig., 4-6, fungerer på følgende måte: - Når motoren 114 er i gang men innen kontrollspaken' 130 er innledningsvis beveget eller nedtrykket, som vist i fig. 4, blir trykkvæske fra pumpen 120 fremført gjennom ledningen 123 til den første kanal 180 i stene-ventilen .128. Da reguleringsventilen 126 er brakt i en nedre stilling hvori knasten 144 berører innersiden av hovedutboringen 134, vil stengeventilspolen 164 befinner set i sin første stilling.. I denne stilling er væskestrømmen avsperret mellom den første kanal 180.og funksjonskanalen 184, og støteren 167 ligger an mot en øvre del av skråflatepartiet 139 på reguleringsventilen 126. Det koniske flateparti 139 skråner nedad og utad til større- diameter. Når reguleringsventilspolen 138 befinner seg i sin nedre stilling, er en væskeledning åpen mellom den første kanal 151 og funksjonskanalen 157. Gjennom denne lédning kan eventuelt tilstedeværende trykkvæaske i koplingen - 112 eller i væskeledningen 158 avledes til reservoaret.118 gjennom væskeled-ningene 16 0 , ' 177 , . 176 og 190.

Ved den innledende bevegelse eller nedtrykking av.styrespaken 130, som vist i fig. 5, vil leddkoplingen 132 bevirke at reguleringsventilspolen 138 føres oppad i utboringen 134. Ventilspolens 138 felter og spor tilbake-føres derved til utgangsstillingen i hovedutboringen 13.4, siik at passasjen mellom den første kanal 151 og funksjonskanalen 157 avsperres. Samtidig åpnes væskepassasjen mellom den første kanal 151 og reservoarkanalen 159. På samme tidspunkt blir støteren 167 som er fastgjort til stengeventilens 128 ventilspole 164, skjøvet innad eller mot venstre under innvirkning av det koniske flateparti 139.på reguleringsventilen 126. Ved søterens 167 og ventilspolens 164 bevegelsemot ventstre stenges den første reservoarkanal 186: og åpner den første servoinnretning mot den første kanal 180. Derved kan trykkvæsken fra pumpen 120 ledes gjennom væskeledningen 123 og mot den første spole-ende 166. Væskekretsenes, støtvirkning tvinger ventilspolen 164 videre mot venstre, hvorved fjæren 174 komprimeres og væskeiforbindelsen opprettes mellom den første kanal 180

og funks jonskanalen 184., som vist ved ventilspolens 164 stilling i fig. 6. Selv om væsken således kan strømme gjennom stengeventilen 128 og væskeledningen 160, vil reguleringsventilen 126 forhindre at den ledes til koplingen 112.

Det fremgår av fig. 6, at når kontrollspaken

130 slippes eller tilbakeføres til utgangsstil.lingen, vil reguleringsventilens 126 ventilsple 138 skyves nedad og

atter åpne for væskestrømmen mellom den første kanal 151 dg funksjonskanalen 157. Grunnet tilbakeføringen av ventilspolen i38 kan trykkvæske fra pumpen 120 strømme gjennom stengeventilen 128 og reguleringsventilen 126, gjennom ledningene 160 og

158, og til koplingen 112. Ved denne overføring av trykkvæske til koplingen 112 bringes denne i inngrepsstilling for . kraftoverføring fra motoren 114 til transmisjonen.116.;

Det bør bemerkes at ytterligere nedtrykking av. kontrollspaken 130 ikke vil innvirke på stengeventilen 128 all den tid motoren 114 er i gang. Ved utsjalting av motoren 114 vil krafttilførselen til pumpen 120 avbrytes, og det vil-ikke lenger ledes trykkvæske gjennom kontrollsystemet 10. Stengeventilspolen 164 vil deretter tilbakeføres av fjæren 174 ti sin første stilling, og kontrollsystemet 10 vil.befinne seg i den stilling som er vist i fig. 4.

Ovenstående beskrivelse omfatter to spesielle *ut-førelsesformer av oppfinnelsen, og det vil åpenbart kunne foretas endringer og modif iseringer - innenfor rammen av-de etterfølgende krav.

Claims (12)

1. Kontrollsystem for en væskestyrt kopling, karakterisert yed a) en trykkvæskekilde, b) et væskereservoar, c) en reguleringsventil som'er innrettet for bevegelse mellom en første stilling hvori trykkvæskekilden er forbundet med koplingen, og en andre stilling hvori reservoaret er forbundet med koplingen, d) manuelle midler for kontrollering av reguleringsventilens bevegelse, og e) en stengeventil som er innrettet for styring av reguleringsventilens bevegelse og som, under innvirkning av et tilknyttet fjærelement, tvinges mot en første stilling for avsperring av væskestrømmen fra. trykkilden til koplingen-, og som, i avhengighet av reguleringsventilens bevegelse fra en første styrestilling til en andre styrestilling,beveges under motvirkning av .fjærelementet til en andre stilling for overføring av trykkvæske fra. trykkilden til koplingen.

2.. Kontrollsystem for en væskestyrt kopling, karakterisert ved a) en trykkvæskekilde, b) et væskereservoar, c) en reguleringsventil som er innrettet for . bevegelse mellom, en første.stilling hvori trykkvæskekilden' er forbundet med. koplingen, 6g en andre stilling hvori reservoaret er forbundet med koplingen, d) manuelle midler for kontrollering av reguleringsventilens bevegelse, e) en stengeventil som er innrettet for styring av reguleringsventilens bevegelse og som., under innvirkning av et tilknyttet gjærelement, tvinges mot en første stilling for avsperring av væskestrømmen fra reguleringsventilen til koplingen, og som kan beveges til en andre stilling for; overføring av trykkvæske fra reguleringsventilen til koplingen, f) en første servoinnretning i tilknytning til stengeventilen, som under påvirkning av trykkvæske fra trykkilden tvinger stengeventilen mot den andre stilling, og g) en andre servoinnretning i tilknytning til stengeventilen, som under påvirkning av trykkvæske som overføres gjennom reguleringsventilen tvinger stengeventilen mot og fastholder ventilen i den første stilling.

3. ' Kontrollsystem for en væskestyrt kopling, karakterisert ved . a) en trykkvæskekilde, b) et væskereservoar, c) en reguleringsventil som er innrettet for kontrollering av væskestrømmen mellom trykkilden og koplingen, og som omfatter en innløpskanal, en funksjonskanel og en reservoarkanal som samtlige er forbundet med en hovedutboring som opptar et ventilelement som er bevegelig mellom en første og en andre stilling, og hvor innløpskanalen er forbundet med funksjonskanalen som igjen er forbundet med reservoarkanalen, d) manuelle midler for kontrollering av ventil-elementets bevegelse, e) ledninger for opprettelse av væskeforbindelse mellom trykkvæskekilden og innløpskanalen, reservoaret og reservoarkanalen samt funksjonskanalen og koplingen, f) en stengeventil som er innkoplet i ledningen ■mellom funksjonskanalen og koplingen, og som kan beveges mellom en første og en andre stilling for henh. avsperring' av og åpning for væskestrømmen mellom funksjonskanalen og koplingen,. g) fjærende midler for tvinging av stengeventilen mot den første stilling, h) en første servoinnretning i tilknytning til stengeventilen, som under påvirkning av trykkvæske fra trykkilden tvinger stengeventilen mot den andre stilling, i) midler for opprettelse av væskeforbindelse. mellom trykkilden og den.første servoinnretning, j) en andre servoinnretning i tilknytning til stengeventilen, som under påvirkning av trykkvæske som overføres gjennom reguleringsventilen, tvinger stengeventilen mot den første stilling, og k) midler for opprettelse av væskeforbindelse mellom den andre servoinnretning og reservoaret, når stengeventilen befinner seg i sin andre stilling.

4. Kontrollsystem i samsvar med krav 3, karakterisert ved at stengeventilen omfatter a) et ventilhus innbefattende en hovedutboring med eh første og en andre ende, en første kanal , en andre kanal, en funksjonskanal og en reservoarkanal som.samtlige er for bundet med hovedutboringen, b) en ventilspole som er innmontert i stenge- ventilens hovedutboring og som kan beveges mellom en første og en andre stilling, idet den i sin første stilling åpner for væskeforbindelse, gjennom reguleringsventilen, mellom den første kanal i stengeventilen og den andre ende av stengeventilens'hovedutboring, mens væskestrømmen gjennom stengeventilens hovedutboring er avsperret mellom den andre kanal og funksjonskanalen i' stengeventilen, og i sin andre stilling bevirker at den første kanal i stengeventilen avsperres, av reguleringsventilen, mot væskeforbindelse . med den andre ende åv stengeventilens hovedutboring, mens trykkvæsken kan strømme gjennom stengeventilens hovedut- .boring mellom den andre kanal og. funksjonskanalen i stengeventilen, og c) fjærende midler i form av en trykkfjær som er anbrakt mellom den andre ende av stengeventilens hovedutboring og ventilspolen og derved tvinger ventilspolen mot . dens første stilling.

5. Kontrollsystem i samsvar med krav 4, karakterisert ' ved at. ventilspolen innbefatter én inner kanal som utmunner ved den andre ende av stengeventilens hovedutboring og som er forbundet med reservoarkanalen i en posisjon !. i avstand fra den andre ende av stengeventilens hovedutboring, for opprettelse av væskeforbindelse mellom stengeventilens reservoarkanal og den andre ende av stengeventilens hovedutboring ,når ventilspolen befinner seg i sin andre stilling.

6. Kontrollsystem for en væskestyrt kopling, karakterisert ved a) en trykkvæskekilde, b.) et .væskereservoar, c) en reguleringsventil som kan beveges mellom en første stilling hvori den forbinder trykkvæskekilden med koplingen, og en andre stilling hvori den forbinder reservoaret med koplingen, d) manuelle midler for kontrollering av reguleringsventilens bevegelse, e) en stengeventil som er innrettet for kontrollering av væskestrømmen mellom reguleringsventilen og koplingen, og som innbefatter fjærende midler for tvinging stengeventilen mot en første stilling for avsperring av væskestrømmen fra reguleringsventilen til .koplingen, og som bare reagerer på innledende bevegelse av reguleringsventilen fra den første ' reguleringsstilling til den andre reguleringsstilling og' deretter tilbake til den første reguleringsstilling hver gang væsken bringes under trykk., idet bevegelsen åpner for væsketilstrømning fra trykkilden til koplingen, f) en første servoinnretning i tilknytning til stengeventilen, som,, under påvirkning av trykkvæske fra trykkilden, tvinger stengeventilen mot den andre stilling, og g) en andre servoinnretning i tilknytning til stengeventilen, som under påvirkning av trykkvæske som ledes' gjennom reguleringsventilen, tvinger stengeventilen mot og: fastholder ventilen i den første stilling.

7. Kontrollsystem for en væskestyrt kopling, karakterisert ved aj en trykkvæskekilde, b) et væskereservoar, c) en reguleringsventil som kan beveges mellom en første stilling hvori den forbinder trykkilden mot koplingen,' og en andre stilling hvori den forbinder reservoaret med koplingen, d) manuelle midler for kontrollering;av reguleringsventilens bevegelse, og. e) en stengeventil.som kan beveges mellom en første stilling for avsperring av væskestrømmen fra trykkilden til reguleringsventilen, og en andre stilling for trykk-vaskeoverføring fra trykkilden til reguleringsventilen, og som innbefatter en støter som, ved å bringes i anlegg mot et parti av reguleringsventilens ytterflate, vil påvirkes av reguleringsventilens beveglese fra den første til den andre stilling og derved føre stengeventilen fra dens første og mot dens andre stilling.

8. Kontrollsystem.for en væskestyrt kopling, karakterisert ved a) en trykkvæskekilde, b) et væskereservoar, c) en reguleringsventil som er innrettet for kontrollering av væskestrømmen mellom trykkilden og koplingen, og som omfatter en første kanal, en funksjonskanal og en reservoarkanal som samtlige står i forbindelse med en hovedutboring med et innmontert ventilelement som kan bevebes' mellom en første og en andre stilling, hvor den første kanal er forbundet med henh. funksjonskanalen og reservoarkanalen. d) manuelle midler, for kontrollering av reguleringsventilens bevegelse,.. e) en stengeventil som er innrettet for kontrollering av væskestrømmen. mellom trykkilden og reguleringsventilen, og' som omfatter fjærende midler for tvinging av stengeventilen mot en første stilling for avsperring av væske-strømmen fra trykkilden til reguleringsventilen, og en støter som, under innvirkning av reguleringsventilens bevegelse fra. den første til den andre stilling, fører stengeventilen mot en andre stilling, under motvirknirig av de fjærende midler, og derved åpner for trykkvæskéover.føring til reguleringsventilen, og f) en første servoinnretning som er tilknyttet stengeventilen og som, under påvirkning av trykkvæske, samvirker med støteren og derved tvinger stengeventilen mot dens andre stilling.

9. Kontrollsystem i samsvar med krav 8, karakterisert ved at stengeventilen omfatter a) et ventilhus sortr omfatter, en hovedutboring med en første og en andre ende, en første kanal, en funksjonskanal, en første og en andre reservoarkanal og en konsentrisk utboring som forbinder den første ende av stengeventilens hovedutboring med reguleringsventilens hovedutboring, hvor stengeventilens. f unks jonskanal er forbundet med reguleringsventilens funksjonskanal, og hvor stengeventilens første reservoarkanal forbinder den konsentriske utboring med reservoaret, mens stengeventilens andre reservoarkanal forbinder den andre ende av stengeventilens hovedutboring med reser- . voaret, b) en ventilspole som er innmontert i stengeventilens hovedutboring og kan beveges mellom en første og en andre stilling, hvorved den i sin første stilling avsperrer væskestrømmen mellom stengeventilens første kanal og stengeventilens funksjonskanal, og i sin andre stilling åpner for trykkvæskeoverføring mellom stengeventilens første kanal og stengeventilens funksjonskanal, og c) fjørende midler som omfatter en trykkfjær som er anbrakt mellom den andre ende av stengeventilens hovedutboring og ventilspolen og derved tvinger ventilspolen mot dens første stilling..

10.. Kontrollsystem i samsvar med krav 9, k a ra kt.erisert ved at stengeventilens ventilspole innbefatter en innerkanal, forbundet med den andre reservoarkanal, for opprettelse av væskeforbindelse mellom stengeventilens funksjonskanal og den andre reservoarkanal når stengeventilens ventilspole befinner seg i sin første stilling....

11. Kontrollsystem 'for en væsketyrt kopling, karakterisert ved a) en trykkvæskekilde, b) et væskereservoar, c) en reguleringsventil som er innrettet for kontrollering av væskestrømmen mellom trykkilden og koplingen, og som innbefatter en første kanal, en funksjonskanal og eri reservoarkanal som samtlige står i forbindelse med en hovedutboring hvori det er innmontert et ventilelement som ér bevegelig mellom en .første og en andre stilling, hvor den første kanal er forbundet med henh. fonksjonskanalen og reservoarkanalen, d) manuelle midler for kontrollering av reguleringsventilens bevegelse, e) en stengeventil som er innrettet for kontrollering av væskestrømmen mellom trykkilden og koplingen, og som innbefatter fjærende midler for tvinging av stengeventilen mot en første stilling.for avsperring av væskestrømmen fra trykkilden til koplingen, dg som bare reagerer, på innledende beveglese av reguleringsventilen fra den første regulerings-stillingen til den andre reguleringsstilling og deretter tilbake til den første reguleringsstilling hver gang væsken bringes under trykk, idet bevegelsen åpner for væsketil- . strømning fra trykkilden til koplingen, og f) en første servoinnretning som er tilknyttet stengeventilen og som, under påvirkning av trykkvæske, ■ .samvirker med støteren og derved tvinger stengeventilen mot dens andre' stilling.

12. Kontrollsystem for en væskestyrt kopling, karakterisert ved a) en trykkvæskekilde, b) et væskereservoar, c) en reguleringsventil som kan beveges mellom en første stilling hvori den- forbinder trykkvæskekilden'med koplingen, og en andre stilling hvori den forbinder reservoaret med koplingen. d) manuelle midler for kontrollering av reguleringsventilens bevegelse, og e) en stengeventil som er innrettet for kontrollering av væskestrømmen mellom trykk-kildén og koplingen, og som •innbefatter fjærende midler for tvinging av stengeventilen mot en første stilling hvori den avsperrer væskestrømmen fra trykk-kilden til koplingen, og som bare reagerer på på innledende bevegelse av reguleringsventilen fra den første reguleringsstilling til den andre.regulerings stilling og deretter tilbake til den første reguleringsstilling hver gang væsken bringes under trykk, idet bevegelsen åpner, for væsketilstrømning fra trykk-kilden til koplingen.