NO830140L - Bryteranlegg for mellomspenninger - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et bryteranlegg for mellomspenninger anordnet i et bryterfelt, idet anlegget har minst en trepolet effektbryter, hvis bryterpoler er forbundet med dens ene ende med strømsamleskinner og ved deres andre ende med kabelutganger.

Bryteranlegg for mellomspenninger er bryteranlegg som er dimensjonert for en nominell spenning fra 12 til 72 kV.

Det er kjent et slikt bryteranlegg hvor en vakuumbryter

for mellomspenninger er anordnet i en metallkapsling, hvor strømsamleskinne forløper horisontalt ved siden av hverandre og hvor bryterpolene til effektbryteren forløper loddrett i forhold til midtaksen til samleskinnens faseleder og loddrett i forhold til planet definert av faselederne. Under bryteren befinner seg et kabelutgangssystem og foran dette et bryter- hhv. styrepanel. Kapslingen er en metallkapsling og på grunn av anordningen av samleskinnene bak hverandre blir rombehovet for denne anordningen relativt stor.

Oppgaven til foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe

et bryteranlegg av den innledningsvis nevnte typen hvor rombehovet blir redusert og tilgjengeligheten forbedret.

Denne oppgaven blir ifølge oppfinnelsen løst ved at faselederne og de med faselederne forbundne bryterpoler til effektbryteren er anordnet over hverandre og at midtaksen til de enkelte en effektbryterdannende bryterpol forlø<p>er parallelt i forhold til hverandre og i en vinkel i forhold til planet, i hvilket tilslutningsdelene til effektbryterens effektbryterpoler med faselederne ligger og/eller i forhold til planet i hvilket strømsamleskinnenes faseledere ligger.

Den spesielle fordelen ved denne anordningen består deri

at ved anordning av faselederne over hverandre og dermed også anordning av bryterpolene over hverandre blir plass-

behovet på gulvet, dvs. det opptatte kvadratmeterantallet i forhold til en anordning hvor strømsamleskinnene ligger ved siden av hverandre betydelig redusert. Reduksjonen blir spesielt tydelig når samleskinnesystemer er anordnet på begge sidene av effektbryteren. Rombes<p>arelsen blir da i størrelsesorden av en halvering eller enda gunstigere.

På en fordelaktig måte blir rombesparelsen ytterligere under-støttet ved at bryterpolene, som er anordnet over hverandre ikke forløper i horisontal retning med deres midtakser, men er hellet med en bestemt vinkel i forhold til gulvet. Ved hjelp av denne anordningen av bryterpolene blir det tilveiebrakt en ytterligere rominnsparing, som i det vesentlige er avhengig av hellingsvinkelen. Blir hellingsvinkelen større så blir høyden på bryteranlegget forstørret, men kvadratmeterantallet blir imidlertid redusert. Det finnes således tilfeller hvor høyden praktisk talt er uten interesse. Blir hellingsvinkelen forstørret så blir den nødvendige høyden mindre, men det nødvendige kvadratmeterantallet på gulvet blir imidlertid større. En slik løsning kan også ved noen an-vendelsestilfeller være fordelaktig.

En fordelaktig utforming av oppfinnelsen kan være at hver bryterpol er anordnet i et L- eller T-formet kapslingsstykke og hvor faselederne i området av tilsliitningsstedet er omgitt av et likeledes L- eller T-formet kapslingsstykke slik at de på tvers i forhold til faselederen henholdsvis bryter-polers akse liggende kapslingsåpning kan forbindes med hverandre. Derved kan kapslingsdelene for faselederen og for bryterpolene være identisk utformet. Dette har følgende fordeler: Det er nødvendig å tilveiebringe en forbindelse fra faselederen til bryterpolene. Derved er det hensiktsmessig å føye inn mellom kapslingsrommet til faselederen og kapslingsrommet for bryterpolene en skilleisolator slik at demonterin-gen av effektbryterpolen også fører til at det blir nødvendig å evakuere samleskinnekapslingen når det indre rommet til kapslingen er fylt med en isolasjonsgass, f.eks. SF^.

Det er også nødvendig med flenstilslutninger mellom samleskinnens kapsling og effektbryteren. Når kapseldelene i området av tilslutningen mellom faselederne og effektbryterpolen er identisk utformet, dvs. også T-formet eller even-tuelt L-formet, så blir ytterligere fordeler tilveiebrakt ved at antall komponenter skal fremstilles og dermed frem-stillingskostnaden blir betydelig redusert.

Ytterligere utforminger av oppfinnelsen fremgår av kravene.

Med disse utformingene blir ytterligere romplass vunnet som tjener til opptak av instrumenter og apparater som er nød-vendig for styring av effektbryterpolen.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser en skjematisk fremstilling av anordningen av

i effektbryterpolen i forhold til hverandre og samleskinnene.

Fig. 2 viser en anordning lik den på fig. 1, men sett

loddrett i forhold til den vist på fig. 1.

Fig. 3 og 4 viser to riss av en koplingsanordning med

to i forhold til et samleskinnesystem tilordnede effektbrytere.

Fig. 5 og 6 viser et bryterfelt med to samlesystemer og

en effektbryter.

Fig. 7 viser et bryterfelt med to effektbrytere og to samleskinnesystemer.

Bryterfeltet på fig. 1 og 2, som er betegnet med henvisningstallet 10 har tre over hverandre anordnede samleskinner 12, 14

og 16, som er anordnet i en isolasjonsstoffkapsling 18, 20

og 22, idet kapslingen ligger på tverrbærere 24, 26 og 28.

En trepolet effektbryters enkelte bryterpoler 30, 32 og 34

er forbundet med samleskinnene 12, 14 og 16 (kun effektbryterpolen 30 er antydet anbrakt i kapselen 36, de andre effektbryterpolene er ikke vist, men befinner seg imidlertid innenfor deres kapsler 38 og 40). Kapslingen 18, 20 og 22 til samleskinnene er utformet T-formet i området av tilslutnings-forbindelsen mellom samleskinnene og bryterpolene, idet støttene til T, 42, 44 og 46 forløper loddrett i forhold til samleskinnene 12, 14 og 16 og er ved deres ender forsynt med respektive flenser 48, 50 og 52. Kapslingen 36, 38 og 40

har hver effektbryterpol er likeledes utformet T-formet med stegdeler 54, 56 og 58 og en dermed forbundet støtte 60, 62 og 64. De T-formede husdelene er åpne ved deres frie ender og forsynt med ikke nærmere viste flenser slik at støttene 60, 62 og 64 blir forbundet med flensene 48, 50 og 52 ved innføying av en skille- og bæreisolator 66, 68 og 70. Støttene 42 og 60: 44 og 62, såvel som 46 og 64 omfatter tilslutningsdelene til effektbryterpolene med samleskinnene 12, 14 og 16 ved innføying av en skillebryter 72 (skille-bryteren, som er tilordnet samleskinnene 14 og 16 er ikke vist) . •

Ved den ene enden til den T-formede kapslingen 36, 38 og 40 som er tilliggende støttene 60, 62 hhv. 64 kan være anordnet f.eks. spenningsomformere (festet ved hjelp av flensforbindel-se). De er kun vist stiplet for effektbryterpolen 30 med henvisningstallet 74. Ved ovenfor liggende ende er kablene 76, 78 og 80 tilsluttet som er ført gastet ut av kapslingen 36, 38 og 40 over en ikke nærmere vist gjennomføringsbolt.

Av fig. 2 fremgår det at samleskinnene 12, 14 og 16 såvel som effektbryterpolene 30, 32 og 34 er anordnet over hverandre. Som det fremgår av fig. 1 forløper midtaksene til bryterpolene M 30, M 32, M 34 under en spiss vinkel i forhold til forbindelsesplanet E, som danner tilslutningsstedene til effektbryterpolene på samleskinnene eller også i forhold til gulvplanet, på hvilket bryterfeltet er oppstilt. Aksene til effektbryterpolene M 30, M 32 og M 34 forløper dessuten parallelt i forhold til planet i hvilket samleskinnen ligger.

Det fremgår av fig. 1 og 2 at størrelsen på anbringelses-platene på grunn av anordningen av effektbryterpolene og samleskinnene over hverandre såvel som den skrå anordningen av effektbryterpolene er svært liten, og i hvert tilfelle tydelig mindre enn når samleskinnene og effektbryterpolene skulle ligge ved siden av hverandre.

På fig. 2 er med pilretningen A betegnet frontsiden. I øvre område befinner seg en drivanordning 86, som overfører over en egnet drivstang 88 en drivbevegelse på de enkelte effektbryterpolene. Effektbryterpolene er for det første fast-holdt ved gjennomføringen i området av skilleisolatoren 66, 68 og 70 og videre er anordnet i området av kabelut-gangene strømomformere 90, 9 2 og 94, som er kun antydet.

Den ifølge oppfinnelsen beskrevne anordning av effektbryterpolene og strømsamleskinnene i forhold til hverandre tilveie-bringer ikke bare en betraktelig romvinst, men dessuten blir det muliggjort en optimal tilgjengelighet av kabeltil-slutningene og - som videre er antydet ytterligere nedenfor - til drivanordningen såvel som en svært gunstig oppmon-tering .

En ytterligere fordel ligger i det at anordningen av driv-innretningen for de enkelte effektbryterpolene likeledes blir tydelig forenklet: drivanordningene hhv. drivanordningen 86 blir anordnet foran effektbryterpolene uten ytterligere plassbehov idet rommet 96 under drivanordningene 86 også

blir utnyttet for opptak av lavspenningsapparatene som tjener til styring og overvåkning av bryteranlegget, slik at dette rommet 96 i praksis er lavspenningsnisjen. Denne lavspenningsnisjen kan være anordnet i en dør slik at døren

til rommet 96 er begrenset forover og til siden. Dette rommet kan også for opptak av drivanordningen 86 være begrenset ved hjelp av veggdeler, som er fast forbundet med døren slik at ved åpning av døren blir det tilveiebrakt tilgang til drivanordningen.

Som effektbryterpoler kan være anordnet SF b-brytere, vakuum-brytere eller også oljefattige brytere. Kapslingen kan be-stå av metall eller det kan også bli anvendt isolasjonsstoffkapsling. Innenfor kapslingen befinner seg fortrinnsvis som isolasjonsgass SF^. På fig. 3 og 4 er vist den samme anordningen av effektbryterpolene som på fig. 1 og 2. Av fig. 4 fremgår at et samleskinnesystem med overhverandre liggende strømsamleskinner 100, 102 og 104, idet i området av samleskinnenes tilslutningssteder mot effektbryterpolene er anordnet et T-formet kapslingsstykke 106, 108 og 110,

hvis tverrbærer forløper loddrett i forhold til strømsamle-skinnene. Ved begge de åpne flensene til tverrbæreren av kapslingene 106, 108 og 110 er anordnet til venstre og høyre to effektbrytere med henholdsvis tre effektbryterpoler,

på samme måte som vist på fig. 2 hhv. fig. 1. Midtaksen til begge effektbryterne hhv. midtaksen til bryterpolene til begge effektbryterne forløper under samme vinkel i forhold til det loddrett forløpende forbindelsesplanet E, opptar tilslutningsdelene (jfr. fig. 1) og som også vist ved anordningen på fig. 1.

Ved anordningen på fig. 6 fremgår det at to samleskinnesystemer med to samleskinner 120, 122, 124 hhv. 126, 128, 130 som omfatter et L-formet (eller T-formet) kapslingsstykke'-. idet kapslingsstykket er utbrettet oppover med sine til-slutningsflenser 132, 134 og 136. Ovenfor samleskinnen 120, 126 hhv. 122, 128 og 124, 130 befinner seg to ved siden av hverandre anordnede T-formede kapslingsstykker 140, 142 og 144 hhv. 146, 148, 150 somnca~h~være identisk utformet, men på fig. 6 er ikke likt utformet: de T-formede kapslingsdelene 140, 142 og 144 er symmetriske mens kapslings delene 146, 148 og 150 er usymmetriske. Derved er størrelsen på kapslingsdelene 146 til 150 identisk med kapslingsdelene til ledningsbryterkapslingen. Til høyre for samleskinnesystemet er effektbryterpolene anordnet som vist på fig. 1. Det er naturligvis også mulig å anordne den samme anordningen til venstre for samleskinnesystemet.

Den antydede anordningen av de enkelte effektbryterne i forhold til samleskinnesystemet såvel som anordningen av skille-bryterne i de på fig. 1 til 6 viste bryteranleggene skal ikke bli nærmere beskrevet. Det kan naturligvis være nødvendig å anordne mellom efffektbryterne og samleskinnene skillebrytere (jfr. fig. 2, skillebryter 72). Er to effektbryter-systemer anordnet ved siden av hverandre, som er tilordnet et samleskillesystem (jfr. fig. 4) da er det likeledes hensiktsmessig å tilordne hver enkel effektbryterpol en egen skillebryter slik at enten den ene effektbryteren eller den andre effektbryteren kan bli tilsluttet samleskinnesystemet. Er det anordnet to samleskinnesystemer som på

fig. 6 og kun en effektbryter blir tilordnet effektbryteren respektive skillebrytere og mellom begge samleskinnesystemene likeledes anordnet to skillebrytere slik at effektbryteren kan bli fullstendig adskilt fra samleskinnene hhv. kan respektive samleskinnesystem forbindes med effektbryteren hhv. være adskillbar fra denne. Ble to samlesystemer tilordnet to effektbrytere eller omvendt så måtte tilsvarende skillebrytere bli anordnet for å tilveiebringe en riktig tilkopling av de enkelte effektbryterne til det ønskede samleskinnesystemet .

Det er for foreliggende oppfinnelse fullstendig likgyldig hvor mange samleskinnesystemer og i hvilke anordning samleskinnesystemene er tilordnet effektbryterne. Det er dessuten også likgyldig for foreliggende oppfinnelse hvor mange effektbryterpoler som er tilstede. I ethvert tilfelle er det vik-tig med den rommessige tilordningen av effektbryterpolene i forhold til et bestemt plan slik at midtaksen til bryter polene forløper under en vinkel i forhold til dette planet og derved er anordnet over hverandre.

På fig. 1 til 6 er vist en anordning av aksene til effektbryterpolene slik at midtaksene forløper parallelt i forhold til hverandre og også forløper parallelt i forhold til forbindelsesplanet til samleskinnene. Det er naturligvis også mulig å anordne midtaksene slik at de står i en vinkel i forhold til samleskinnens forbindelsesplan og forløper mot forbindelsesplanet til tilslutningsstedene. For dette for-mål vil man ved anordningen vist på fig. 2 dreie kapslingene 18, 20 og 22 mot urviseren slik at tverrbærerne 42, 44 og 46 danner en spiss vinkel med horisontalplanet.

Derved vil midtaksene M 30, M 32, M 34 til hver effektbryterpol 30, 32 og 34 innta en vinkel i forhold til forbindelsesplanet for samleskinnene E-E. En skjematisk fremstilling av en slik anordning er vist på fig. 7.

Claims (5)

1. Bryteranlegg for mellomspenninger anordnet i et bryterfelt med minst en trepolet effektbryter, hvis bryterpoler er forbundet med sin ene ende med strsimsamleskinner og ved sin andre ende med kabelutganger/ karakterisert ved at faselederne (12, 14, 16) og de med faselederne forbundne bryterpoler (30, 32, 34) til effektbryteren er anordnet over hverandre og at midtaksene til de enkelte bryterpolene, som danner respektive effektbrytere, er parallelle i forhold til hverandre og forløper under vinkel i forhold til planet (E) i hvilke tilslutningsstedet for effektbryterens bryter <p> oler til faselederne ligger og/eller i forhold til planet i hvilket faselederne til strøm-samleskinnene ligger.

2. Bryteranlegg ifølge krav 1, hvor faselederne til strømsamleskinnene og bryterpolene respektivt er omgitt av en kapsling, karakterisert ved at hver bryterpol (30, 32, 34) er anordnet i et L- eller T-formet kapslingsstykke og at faselederne (12, 14, 16) er omgitt av et likeledes L- eller T-formet kapslingsstykke i området av tilslutningsstedet slik at de på tvers i forhold til aksen til faselederne hhv. btyterpolen liggende kapslingsåpninger kan forbindes med hverandre.

3. Bryteranlegg ifølge krav 2, karakterisert ved at ka <p> slingsdelene for faselederne og for bryterpolene er utformet identisk.

4. Bryteranlegg ifølge ett av de foregående krav med en for alle bryterpolene felles drivanordning, karakterisert ved at drivanordningen er anordnet i en ved hjelp av veggdeler oppdelt nisje som befinner seg og rager over området til fronten og rommet i hvilket bryterpolen befinner seg og at det ved projeksjon av nisjen mot bunnplanets dannede rom under og/eller over drivanord ningen er tildekket av en utovervendt dør.

5. Bryteranlegg ifølge krav 4, karakterisert ved at veggdelen, som begrenser nisjen for opptak av drivanordningen, er fast forbundet med døren.