NO832182L - Rem - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en rem bestående av overmateriale og for, særlig overlær og forlær som er forbundet med hverandre over et elastisk sjikt.

En rem som består av to lag der begge lagene er forbundet med hverandre over en bærer som har vesentlig l-formet tverrsnitt er kjent fra AT-PS 364 557.

Et problem med remmer er å fremskaffe pålitelig beskyttelse

av de langsgående kantene da disse særlig i området ved spennen, og ved bruk av remmen som klokkerem i området ved den løkken som remmen er festet til klokken med blir utsatt for store påkjenninger. Dessuten skal overlæret og forlæret i området ved de langsgående kantene på remmen være forbundet med hverandre mest mulig vanntett for å forhindre opptagelse av fuktighet gjennom remmaterialet, noe som for-trinnsvis skjer fra lærets innside.

Oppfinnelsen går ut på å fremskaffe en rem av den innled-ningsvis nevnte art som ikke bare er enkel å fremstille men også gir en pålitelig beskyttelse av remmen langs lengdekantene.

Oppfinnelsen erkarakterisert vedat overmaterialet og/eller foret ved remmens lengdekanter er bøyd nedover resp. oppover, at forbindelsessjiktet i området ved lengdekantene rekker frem til ytterflaten av overlæret og foret, og at for-bindelsess j iktet trenger inn i overmaterialet og foret fra undersiden resp. innsiden.

På grunn av utførelsen ifølge oppfinnelsen blir de ytre kant- \ ene av de langsgående kantene dannet av siden av forbindelsessjiktet, slik at remmen i området ved de langsgående kantene blir meget motstandsdyktig. Ved at forbindelsessjiktet trenger seg inn i innsiden av overlæret og foret, oppnås ikke bare en pålitelig fastsettelse av overlærets og forets lengdekanter, men lengdekantene blir også forseglet

mot inntrengning av fuktighet.

Ytterligere enkeltheter og trekk for oppfinnelsen vil fremgå av underkravene samt av nedenstående beskrivelse i forbindelse med foretrukkede utførelsesformer som er vist på tegningeni

Fig. 1 viser en rem som er utformet som en klokkerem,

fig. 2 er et snitt etter linjen II-II i fig. 1,

fig. 3 er et snitt etter.linjen III-III i fig. 1, og fig. 4 og 5 viser andre tverrsnittsformer, og

fig. 6-8 viser forskjellige muligheter til løkkedannelse på remmen ifølge oppfinnelsen.

Remmen som er vist i fig. 1 og som er utformet som en to-delt klokkerem består av overlær 1 og forlær 2. Overlæret 1 og forlæret 2 er forbundet med hverandre over et elastisk forbindelsessjikt 3.

Som det fremgår av fig. 3 er de langsgående kantene 4 på overlæret 1 i området ved remmens sidekanter bøyd nedover, og lengdekantene 6 på forlæret 2 er bøyd oppover. De langsgående kantene 4 og 6 berører hverandre ikke, men er holdt i en avstand fra. hverandre, idet avstanden mellom lengdekantene 4 og 6 er utfylt med forbindelsessjiktet 3. Den ytre enden 7 på lengdekantene 5 dannes altså av forbindelsessjiktet 3 i remmen ifølge oppfinnelsen.

Materialet i forbindelsessjiktet 3 trenger fra innersiden inn i overlæret 1 samt i forlæret 2, slik at overlæret 1

og forlæret 2, særlig i området ved de langsgående kantene 5 impregnert fra innsiden.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 3 og utførelsesformen ifølge fig. 4 der remmen ved hjelp av langsgående spor er profilert, griper kantene 4 resp. 6 over ca. 1/3 hver av den samlede tykkelse på de langsgående kantene 5.

I sammenheng med fig. 4 skal'det påvises at profileringen

på remmen oppnås, uten at overlæret blir bearbeidet spesielt resp. må oppvise forskjellig tykkelse. En lignende ut-førelse som beskrevet i forbindelse med de langsgående kantene 5 kan også oppnås i området ved spissen resp. den avrundede enden 8 på remmen og i området ved løkken 9.

Som det særlig fremgår av fig. 2 omgriper overlæret 1 og forlæret 2 løkken 9 bare delvis, idet det frie rommet som er mellom dem utfylles av mellomsjiktets kunststoffmateriale.

I fig. 5 er det vist et tverrsnitt gjennom en rem der overlæret ikke rekker helt frem til de langsgående sidekantene. Forlæret 2 har imidlertid oppbøyde kanter 6 i området for

de langsgående kantene 5.

Ved siden av den mulighet som er vist i fig. 1 for dannelse av løkken resp. øyet 9, kan det for feste av remmen ifølge oppfinnelsen også anordnes andre løkkeutførelser resp. haker. Det er vist forskjellige muligheter i fig. 6-8.

Således viser fig. 6 en innhukingsforbindelse der overlæret

1 danner en hake 10, og overlæret 1 og forlæret 2 er forbundet med hverandre ved hjelp av et sjikt 3. Haken 10 kan oppvise midler for låsing eller lukking. Fig. 7 og 7a viser en limbar løkke, idet det ut fra rem-enden fremstikkende avsnittet 11 av overlæret 1 kan festes ved klebing til remmens underside, slik at det dannes et øye eller en løkke, slik som det fremgår av fig. 7a. Fig. 8 viser, likeledes en løkkeformet utførelse, idet løkken er dannet ved hjelp av en innlagt elastisk bladfjær, slik

at løkken.ikke behøver å festes ved hjelp av liming eller klebing. Bladfjæren som f.eks. er utformet med vesentlig U-form, kan innbygges i remmen ifølge oppfinnelsen allerede ved fremstillingen.

Ifølge en ytterligere utførelsesform kan overlæret 1 og forlæret 2 består av et enkelt emne som i området er b'øyd ved løkken. I dette tilfellet får man en utførelse i løkke-området slik som fremgår av fig. 2, idet imidlertid overlæret 1 går over i forlæret 2 uten. avbrudd. •

En fordel med remmen ifølge oppfinnelsen består i at man også med lærtilsnitt for overlær og forlær som viser samme styrke.over .hele remmen, f.eks. ved kileformede remmer,dvs. remmer som blir tynnere fra den ene enden til den andre,

på en enkel måte kan fremstille slike remmer ved at man utfører ..f orbindelsess j iktet tilsvarende kilef ormet. Dessuten kan man ved bruk av tilsvarende former også ved bruk av overlær som er like sterkt over det hele, frembringe ønskede overflatestrukturer. Den vanskelige og tidkrevende til-skjæring (fortynning) av læret bortfaller da.

Ifølge en ikke vist utførelsesform kan de langsgående kantene på overlæret 1 og på forlæret 2 være uttynnet mot kantene. De ganske tynne lengdekantene 4 resp. 6 på overlæret 1 og foret 2 ligger i den ferdige remmen med ganske liten avstand fra hverandre. Denne avstanden kan være i størrelsesorden bare noen tiendedels mm. Ved denne ut-førelsesform er forbindelsessjiktet 3 faktisk ikke synlig i området ved de langsgående sidekantene 5.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til remmer av lær,' således kan overmaterialet og/eller foret bestå av andre materialer hvor materialet.i forbindelsessjiktet kan trenge inn fra undersiden.

Claims (5)

1. Rem bestående av overmateriale og for, særlig overlær (1) og forlær (2), som er forbundet med hverandre over et elastisk sjikt (3), karakterisert ved at overmaterialet (1) og/eller foret (2) ved remmens lengde-sidekanter (5) er bøyd nedover resp. oppover, at for-bindelsess j iktet (3) i området ved. lengdesidekantene (5) rekker frem til kantflåtene av overlæret (1) og foret (2), og at forbindelsessjiktet (3) trenger inn i overmaterialet (1) og foret (2) fra undersiden resp. spåltsiden ved lær.

2. Rem ifølge krav 1, karakterisert ved at overmaterialet (1) og/eller foret (2) i det minste griper over ca. 1/3 av sidekantenes (5) bredde (fig. 3 og 4).

3. Rem ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at overmaterialet (1) og foret (2) har omtrent samme tykkelse over det hele og at det mellom overmaterialet (1) og foret (2) anordnet forbindelsessjiktet (3) har forskjellig tykkelse sett i lengde- og/eller tverretriing av remmen.

4. Rem ifølge krav 3, karakterisert ved at tykkelsen på forbindelsessjiktet (3), særlig når remmen skal benyttes som klokkerem, avtar kontinuerlig fra en ende av remmen, f.eks. fra den ende som er bestemt for innfesting i klokken.

5. Rem ifølge et eller flere av kravene fra 1-4, kara^k-terisert ved at lengdekantene (4) resp.

(6) på overmaterialet (1) og/eller foret (2) som er be-liggende ved remmens langsgående sidekanter (5) er uttynnet.