NO832972L - Innretning for fjerninnstilling av sveisestroemmen ved en likestroem-sveisestroemkilde - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning for fjerninnstilling av sveisestrømmen ved en likestrøm-sveisestrømkilde, særlig ved en statisk likestrøm-sveisestrømkilde.

Ved større avstand mellom sveisestedet og sveiseapparatet er det vanlig at sveisestrømmen innstilles over en fjerninnstiller. Denne er et potensioraeter som over en kabel er tilkoplet til en ekstra bøssing på sveiseapparatet. Of-test er det på sveiseapparatet også anordnet en omkopler med hvilken det kan omkoples fra det interne strøminnstillings-potensiometer til det eksterne fjerninnstillingspotensiometer. Med fjerninnstillingspotensiometeret er således en hevning eller en sekning av sveisestrømmen mulig inntil en avstand på over 100 meter mellom sveisested og sveiseapparat.

Ved denne fjerninnstilling er det imidlertid en ulempe at det ved ublid bygningsplassdrift er megét stor fare for et kabelbrudd eller en kabelsprekk i tilledningen til fjerninnstillingspotensiometeret, slik at det oppstår mangelfulle sveisesømmer. Også ved verksteddrift kan denne fare ikke utelukkes på grunn av ofte forekommende skifte av sveiseplass.

Formålet med oppfinnelsen er derfor å unngå ulem-pene ved den ikabelbundne f jerninnstiller, hvorved den tanke trenger seg på å skaffe en kabelløs fjerninnstiller.

Formålet med oppfinnelsen oppnås ved at det er anordnet en kabelløs fjerninnstiller med minst to ledende flater og som ved berøring av de ledende flater av et arbeidsstykke og en sveiseelektrode i overensstemmelse med rekkefølgen av de ledende flater og polariteten av arbeids-eh

stykke og sveiseelektrode overlagrer høyere eller lavere frekvens av sveisespenningen, og at det i sveisestrømkilden er anordnet en utnyttelseskopling som i overensstemmelse med den overlagrede frekvens øker eller reduserer sveisestrømmen.

Ved hjelp av denne innretning er dét for første gang mulig å innstille sveisestrømmen uten et kabelbundet potensiometer. Videre kan fjerninnstilleren anbringes i et lett håndterlig hus, slik at sveiseren alltid kan medbringe denne. Dessuten kan fjerninnstilleren også benyttes for hver likestrøm-sveisestrømkilde i hvilken utnyttelseskoplin-

gen er innbygget.

Ifølge en utførelse av oppfinnelsen er det for nevning eller senkning av sveisestrømmen i sveisestrømkilden anordnet et motordrevet potensiometer. Dette er den enkleste mulighet til å variere sveisestrømmen med den kabelløse fjerninnstiller og den tilhørende utnyttelseskopling.

Det er fordelaktig at den kabelløse fjerninnstiller består av to frekvensgeneratorer som frembringer forskjellig høye, faste frekvenser, idet sveisespenningen utgjør forsyningsspenningen for frekvensgeneratorene, og at det til hver frekvensgenerator er tilordnet en glødelampe eller lysdiode. Derved blir det for den kabelløse fjerninnstiller unødvendig med en egen spenningskilde som måtte skiftes i tilfelle av et batteri. Ved hjelp av glødelampen eller lysdioden oppnås videre en funksjonskontroll av den frekvensgenerator som nettopp er i drift.

Ifølge en ytterligere utførelsesform består utnyttelseskoplingen av to høypassfiltre med forskjellige hjørne-frekvenser etter hvilke det er innkoplet en seriekopling bestående av en forsterker, et lavpassfilter og en transistor, og at hver av de to transistorer påvirker et relé for sveise-strøminnstillingen. Denne kopling identifiserer hvilken av de to frekvenser fra den kabelløse fjerninnstiller som er overlagret på sveisespenningen, hvorved motstanden av det motordrevne potensiometer enten heves eller senkes ved hjelp av de to reléer.

Det er videre fordelaktig at et relé oppviser minst to kontakter av hvilke den ene er anordnet for kortslutning av basis-emitter-strekningen i det andre relés transistor. Derved hindres at den del av utnyttelseskoplingen som er anordnet for den laveste frekvens, réagerer ved overlagring av den høyeste frekvens av sveisespenningen.

Ifølge en ytterligere utførelse av oppfinnelsen er det i sveisestrømkilden anordnet en tilleggskopling som består av en seriemotstand i den ene av de to sveisestrøm-ledninger og hvis spenning ligger over en forsterker med en etter-innkoplet terskelverdibryter, og at det etter terskel verdibryteren er anordnet en optokopler som styrer to transistorer av hvilke hver er forbundet med en basis av transistorene i utnyttelseskoplingen. Derved sperres utnyttelseskoplingen ved sveising, slik at det ikke kan skje noen feilpåvirkning av det motordrevne potensiometer.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i forbindelse med tre koplingsskjemaer som er vist på tegningene, der fig. 1 viser et koplingsskjerna av den kabelløse fjerninnstiller, fig. 2 viser utnyttelseskoplingen og fig. 3 viser oppbygnin-gen av tilleggskoplingen.

På fig. 1 er de to ledende flater 1, 2 av den kabel-løse fjerninnstiller fremstilt som kontaktklemmer. Ved de ledende flater 1, 2 er det parallellkoplet en respektiv seriekopling som består av en motstand 3, 4, en i gjennom-slipningsretningen koplet lysdiode 5> 6 og en i sperreretningen koplet spenningsstabiliseringsdiode 7, 8, i det følgende kalt zenerdiode. Med de to zenerdioder 7, 8 er en respektiv elektrolyttkondensator 9, 10 parallellkoplet. Over denne ligger forsyningsspenningen til en respektiv frekvensgenerator 11, 12 når denne trer i funksjon. Den etter den respektive elektrolyttkondensator 9, 10 innkoplede frekvensgenerator 11, 12 er en astabil multivibrator. Utgangane 13, 14 fra de to frekvensgeneratorer 11, 12 er forbundet med hverandre over to motsatt polede dioder 15, 16. Mellom disse dioder 15, 16 er det tilkoplet en spenningsdeler bestående av to motstander 17, 18. Basisen i en transistor 19 er tilkoplet til forbindelsespunktet mellom de to motstander 17, 18.

Videre er hver anode i de to zenerdioder 7, 8 forbundet med anoden i en respektiv diode 2 0, 21, idet den-nes katode er tilkoplet til den tilhørende, ledende flate 1, 2. Således er diodens 20 katode forbundet med den ledende flate 1, og diodens 21 katode er forbundet med den ledende flate 2. De to frekvensgeneratorer 11, 12 og også en tilkopling av motstanden 18 og transistorensJ.19 emitter er tilkoplet til forbindelsen mellom diodenes 20, 21 to anoder.

To ytterligere dioder 22, 2 3 er med sine katoder forbundet med hverandre, idet forbindelsen over en motstand 24 er tilkoplet til transistorens 19 kollektor. Diodens 22 anode er forbundet med motstanden 4 og den ledende flate 1, og diodens 23 anode er forbundet med motstanden 3 og den ledende flate 2.

På fig. 2, som fremstiller utnyttelseskoplingen i sveisestrømkilden, fremstiller klemmene 24, 25 sveisestrøm-bøssingene, idet klemmen 24 representerer "pluss"-bøssingen og klemmen 25 representerer "minus"-bøssingen. Med klemmene 24, 25 er det parallellkoplet to høypassfiltre med forskjellige hjørne- eller grensefrekvenser. Hvert av de to høy-passf il tre består av en seriekondensator 26, 27 og en parallellmotstand 28, 29. Etter de to høypassfiltre er det innkoplet en respektiv operasjonsforsterker 34, 35 som med to respektive motstander 30, 31 og 32, 33 er koplet som ikke-inverterende forsterker. Forsyningsspenningen for operasjonsforsterkerne 34, 35 avledes fra sveisespenningen via en seriemotstand 36, en parallelt anordnet elektrolyttkondensator 37 og en med motstanden og kondensatoren parallellkoplet seriekopling av tre i sperreretningen anordnede zenerdioder 38, 39, 40. Denne spenning tjener også samtidig til forsyning av to releer 41, 4 2 med hvilke en respektiv beskyt-telsesdiode 43, 44 er parallellkoplet i sperreretningen.

Bak de to operasjonsforsterkere 34, 35 er det anordnet.en respektiv seriekopling av en motstand 45, 46 og et trimmepotensiometer 4 7, 48. Deretter følger en parallell-kopling av en respektiv motstand 49, 50 og en elektrolyttkondensator 51, 52 som med en respektiv tilkoplingsklemme er forbundet med basisen 53, 54 i en respektiv transistor 55, 56. Transistorenes 55, 56 kollektor-emitter-strekninger er i serie med et respektivt relé 41, 42 koplet til forsyningsspenningen for operasjonsforsterkerne 34, 35.

Reléet 4 2 oppviser to kontakter 57, 58 av hvilke den ene kontakt 58 er forbundet med det motordrevne potensiometer og den andre kontakt 57 tjener til kortslutning av transistorens 55 basis-emitter-strekning. Reléet 41 har bare én kontakt 5 9 som bevirker at det motordrevne potensiometer hever eller øker sveisestrømmen. Reléets 4 2 kontakt 5 8 senker sveisesømmen via det motordrevne potensiometer. Til forsyningsspenhingen for operasjonsforsterkerne 34, 35 er det også tilkoplet en seriekopling av en fototransistor 60

i en optokopler 61 og en motstand 62. Over en ytterligere motstand 63 er basisene i to transistorer 64, 65 tilkoplet mellom fototransistoren 60 og motstanden 62. I den gjennom-koplede eller åpne tilstand kortslutter hver av de to transistorer 64, 65 basis-emitter-strekningen i transistorene 55, 56.

På fig. 3, som viser tilleggskoplingen, fremgår

en likeretting med etterfølgende stabilisering bestående av en likeretter 66, en parallellkoplet elektrolyttkondensator 67, en seriemotstand 68 og en etterfølgende, parallelt anordnet seriekopling bestående av to i sperreretningen koplede zenerdioder 6 9, 70.

I den ene av sveisestrømledningene er det sløyfe-innkoplet en motstand 71, særlig en "shunt". Spenningsfal-let over denne motstand 71 tilføres til en ikke-inverterende forsterker som består av en operasjonsforsterker 72 og to motstander 73, 74. Med motstanden 71 er det parallellkoplet en ytterligere motstand 75 og en kondensator 76. Over den likerettede og stabiliserte spenning er det videre koplet en seriekopling bestående av to i sperreretningen koplede dioder 77, 78 av hvilke den ene diode 78 er parallellkoplet med motstanden 71.

Etter operasjonsforsterkeren 72 er det innkoplet

en seriemotstand 79 og en parallelt anordnet elektrolyttkondensator 80. Deretter følger en som terskelverdibryter arbeidende operasjonsforsterker 81. Operasjonsforsterkerens 81 ikke-inverterende inngang er forbundet med en tilkopling til motstanden 79. Til operasjonsforsterkerens 81 inverterende inngang er tilkoplet forbindelsespunktet mellom to motstander 82, 83 som ligger over den likerettede og stabiliserte spenning. På operasjonsforsterkerens 81 utgang er tilkoplet en seriemotstand 84 som er forbundet med optokoplerens 61 lysdiode 85 etter hvilken det er innkoplet en ytterligere, for funksjonskontroll nødvendig lysdiode 86.

Avslutningsvis skal nå virkemåten for den kabelløse fjerninnstiller kort beskrives. Det antas at arbeidsstykket over en kabel er forbundet med sveisestrømkildens "minus"-bøssing og at elektroden er forbundet med sveisestrømkildens "pluss"-bøssing. Arbeidsstykket berøres nå med den ledende flate 2 av den kabelløse fjerninnstiller, og den ledende flate 1 berøres med sveiseelektroden. Derved blir frekvensgeneratoren 11, som oppviser den høyeste frekvens, aktivert og overlagrer sin frekvens på sveisespenningen. I utnyttelseskoplingen reagerer derved reléet 42, hvorved det motordrevne potensiometer senker sveisestrømmen og da så lenge at berøringen av den ene av de to ledende flater 1, 2 avbrytes.

Dersom nå den kabelløse fjerninnstillers ledende flate 1 berøres av arbeidsstykket og den ledende flate 2 berøres av elektroden, aktiveres frekvensgeneratoren 12 og i utnyttelseskoplingen reagerer reléet 41, slik at sveise-strømmen økes.

Claims (7)

1. Innretning for fjerninnstilling av sveisestrømmen ved en likestrøm-sveisestrømkilde, særlig ved en statisk likestrøm-sveisestrømkilde, karakterisert ved at det er anordnet en kabelløs fjerninnstiller med minst to ledende flater og som ved berøring av de ledende flater av et arbeidsstykke og en sveiseelektrode i overensstemmelse med rekkefølgen av de ledende flater og polariteten av arbeidsstykke . og sveiseelektrode overlagrer en høyere eller lavere frekvens av sveisespenningen, og at det i sveisestrøm-kilden er anordnet en utnyttelseskopling som i overensstemmelse med den overlagrede frekvens hever eller senker sveise-strømmen .

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det for hevning eller senkning av sveisestrømmen i sveisestrømkilden er anordnet et motordrevet potensiometer.

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den kabelløse fjerninnstiller består av to frekvensgeneratorer som frembringer forskjellig høye, faste frekvenser, idet sveisespenningen utgjør forsynings-spenning for frekvensgeneratorene.

4. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at det til hver frekvensgenerator er tilordnet en gløde-lampe eller lysdiode.

5. Innretning ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at utnyttelseskoplingen består av to høypassfiltre med forskjellige hjørnefrekvenser og etter hvilke det er anordnet en respektiv seriekopling bestående av en forsterker, et lavpassfilter og en transistor, og at hver av de to transistorer påvirker et relé for sveisestrøm-innstillingen.

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at et relé oppviser minst to kontakter av hvilke den ene er anordnet for kortslutning av basis-emitter-strekningen i det andre relés transistor.

7. Innretning iÆølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at det i sveisestrømkilden er anordnet en tilleggskopling som består av en i den ene av de to sveisestrømledninger anordnet seriemotstand hvis spenning ligger over en forsterker med en etter-innkoplet terskelverdibryter, og at det etter terskelverdibryteren er anordnet en optokopler som styrer to transistorer av hvilke hver er forbundet med en basis i utnyttelseskoplingens transistorer.