NO840155L

NO840155L - Fremgangsmaate for aa fjerne sure komponenter fra gassblandinger

Info

Publication number: NO840155L
Application number: NO840155A
Authority: NO
Inventors: Luigi Gazzi; Ambra Roberto D; Roberto Di Cintio; Carlo Rescalli; Alessandro Vetere
Original assignee: Snam Progetti
Priority date: 1983-01-19
Filing date: 1984-01-17
Publication date: 1984-07-20
Also published as: US4561869A; FR2539321B1; OA07634A; GB2133309A; PL245779A1; GB2133309B; AR247020A1; IT8319176A0; GB8400059D0; DE3401584A1; GR81687B; BR8400287A; ES529393A0; AU2279983A; IT1193601B; MTP941B; ES8505261A1; IN159635B; YU8584A; CA1218595A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for kryogenisk fraksjonert fjernelse av sure gasser fra natur-lige eller syntesegasser, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at den omfatter følg-ende trinn: a) natur- eller syntese-gassen føres til en første absorps jonskolonne for å absorbere f^S; b) den hovedsakelige r^S-fri gass avkjøles for å kondensere en del av CO^inneholdt i gassen; c) den avkjølte og delvis kondenserte gass føres til en annen absorpsjonskolonne for å redusere CC^-innholdet til den nødvendige verdi; d) løsningsmidlet eller løsningsmidlene anvendt ved den sure gassabsorpsjon regenereres; idet det eller de anvendte løsningsmidler velges fra lavmolekylvekt-estere, -alkoholer og -etere av de følgende klasser: - alkoholestere med generell formel R^COOI^ hvori og R2indikerer alkylgrupper med 1 til 4 karbonatomer som kan være like og forskjellige og hvori et eller flere hydrogenatomer kan være substituert med alkoholgrupper

hvori

og R^, som kan være like eller forskjellige, indikerer alkylgrupper med 1 til 3 karbonatomer, R^, R^ ,

R,, og Rg, som kan være like eller forskjellige, indikerer enten alkylgrupper med 1 til 3 karbonatomer eller hydrogenatomer, og m og n er hele tall som kan ha verdi 0 eller 1

cykliske estere (laktoner) med formel

hvori

<R>^,R^, R^, og Rj-, som kan være like eller forskjellige, er alkylengrupper hvori et eller flere hydrogenatomer også kan være substituert med alkyl, alkohol eller eter-grupper

alkoholer med den generelle formel

hvori

R^, R2, R^, R^, R^og Rg, som kan være like

eller forskjellige, er enten alkylgrupper med 1 til 3 karbonatomer eller hydroksylgrupper eller hydrogenatomer, og m og n er hele tall som kan ha verdien 0 eller 1

cykliske etere som f.eks.

hvori

R2'R5°^R6'SOm ^an være Uke eller forskjellige,

er alkylengrupper hvori hydrogenet også kan være substituert med alkyl- eller metoksy-grupper, R., kan være et oksygenatom eller en alkylengruppe hvor hydrogenet også kan være substituert med alkyl eller metoksy, R^kan være den samme som R^ eller kan mangle i tilfellet av en ring med 5 atomer

- etere med generell formel

hvori

R^indikerer en alkylgruppe med 1 til 4 karbonatomer,

R2indikerer hydrogen eller en alkylgruppe med 1 til 4 karbonatomer eller et hydrogenatom, R^ er enten en alkylengruppe eller (Cr^-O-CE^), og n er et helt tall som kan ha verdi 0 eller 1,

- etere med generell formel R^-0-R2 hvori R^og R2, som kan være like eller forskjellige, er alkylgrupper med 1 til 4 karbonatomer hvori et eller flere hydrogenatomer kan være substituert med alkoholgrupper

ester-etere, dvs. forbindelser inneholdende begge disse funksjoner, med formel:

hvori

R-, og R^, som kan være like eller forskjellige, indikerer alkylgrupper med 1 til 4 karbonatomer, R_ indikerer en alkylengruppe med 1 til 4 karbonatomer, R^er den samme som enten R ? eller R^, og m og n er hele tall som kan anta verdien 0 eller 1.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patent-kravene.

Oppfinnelsen vedrører således en fremgangsmåte for å fjerne sure gasser som f.eks. hydrogensulfid og karbondi-oksyd fra gassblandinger som inneholder dem og er spesielt egnet for behandling av gassformede blandinger som endog har meget høye innhold av sure gasser.

Fremgangsmåtene innen den kjente teknikk for å løse dette problem er teknisk egnet for behandling av gasser som når de befinner seg i sin rå tilstand inneholder bare forholdsvis små %-andeler av sure gasser.

Dette er på grunn av at de ble utviklet under en periode hvor energiprisene var forholdsvis lave og derfor ble bare naturgass med lave mengder av slike komponenter utnyttet.

Disse kjente prosesser kan også anvendes for behandling av gasser med høyt innhold av sure komponenter, men deøko-nomiske konsekvenser og til slutt også de tekniske konsekvenser er uakseptable.

Dette er på grunn av at disse prosesser hovedsakelig er basert på absorpsjon ved hjelp av selektive løsningsmid-ler som holder tilbake de sure komponenter og etterlater renset gass.

Behandlingsomkostningene er derfor med god tilnærming pro-porsjonal med den mengde løsningsmiddel som anvendes som en proposjon av den gassmengde som behandles. Denne løs-ningsmiddelmengde øker med innholdet av sure komponenter.

Den rensede gass må således bære behandlingsomkostningene.

Det er derfor klart at omkostningene for behandling i henhold til den kjente teknikk stiger på en ikke-aksepterbar måte når det sure gassinnhold øker.

I dagens energisituasjon må bruken av tilgjengelige resur-ser optimaliseres.

For utnyttelse av gassfelter med høyt innhold av sure gasser eller for rensing av syntesegasser fremstilt fra fyringsolje eller kull har det derfor foreligget et behov for behandlingsprosesser egnet for gasser med høyt og meget høyt innhold av sure komponenter og som kan gi produkter innenfor meget snevre spesifikasjoner.

Behandlingen av slike gasser krever bruken av blandede kryogeniske og løsningsmiddel-metoder slik at man kan kom-binere fordelene med de to teknologier for å oppnå gass-rensing til brukbare omkostninger.

Det foreligger allerede patentert en fremgangsmåte av denne type, se US patentskrift nr. 4,097,250. Dette patentskrift beskriver rensing av en rå gass inneholdende mer enn 70% sure gasser ved kombinert bruk av lavtempera-turdestillasjon og løsningsmiddelabsorpsjon. De beskrevne løsningsmidler er dimetyleterpolyetylen-glykol og propylen karbonat.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er spesielt egnet for behandling av gasser med høyt innhold av sure gasser og anvender en klasse av selektive løsningsmidler som er spesielt egnet for rensing i en kryogenisk syklus. Gjenstanden for den foreliggende oppfinnelse er bruken av slike løsningsmidler i den i det følgende beskrevne be-handlingssyklus.

Som eksempler på alkoholestere med den generelle formel R^COOF^ kan nevnes metylformiat, metylacetat, etylacetat eller monoetylenglykolacetat.

Som eksempler på glykolestere kan nevnes 1,3-propandioldiacetat, 2,2-dimetyl-l,3-propandioldiacetat, 1,2-propandioldiacetat og monoetylenglykoldiacetat.

Som eksempler på cykliske estere (laktoner) kan nevnes butyrolakton og kaprolakton.

Som eksempler på de nevnte alkoholer kan nevnes monoetylenglykol, dietylenglykol, 1,2-propandiol, 1,4-butandiol, metanol, etanol, propanol, isopropanol, n-butanol, isobutanol, sec-butanol, tert-butanol og 1,3-propandiol.

Som eksempler på cykliske etere kan nevnes tetrahydrofuran, metyltetrahydrofuran, tetrahydropyran, 1,3-dioksolan, 2-metoksy-l,3-dioksolan og 1,4-dioksan.

Som eksempler på etere kan nevnes 1,2-dimetoksyetan, 1,2-metoksyetoksyetan, dimetoksydietylenglykol og monometoksydietylenglykol.

Som eksempler på den annen klasse av etere kan nevnes etyleter, propyleter, 1-metoksyetanol, l-metoksy-2-propanol, l-metoksy-3-propanol og etoksyetanol.

Som eksempler på esteretere kan nevnes 2-metoksyetylacetat, metylmetoksyacetat og etylmetoksyacetat.

De nevnte løsningsmidler kombinerer forskjellige egen-skaper på spesielt fordelaktig måte for deres bruk som

selektive løsningsmidler.

I denne henseende har de høy stabilitet under de beting-elser hvor de anvendes, høy løsningsevne overfor sure gasser, høy selektivitet for H^ S i sammenligning med CC>2og hydrokarboner, høy selektivitet for CO^i sammenligning med hydrokarboner, lav molekylvekt og et lavt smeltepunkt. Den siste egenskap er vesentlig for deres anvendelse i en kryogenisk prosess.

I tilfellet med naturgassbehandling blir gassen tilgjenge-lig ved en lav temperatur vesentlig under 0°C etter lav-temperaturkondensering og før den endelige absorpsjon med løsningsmiddel.

Under den endelige absorpsjon er det nyttig å kunne være i stand til å nå en temperatur vesentlig lavere enn gass-temperaturen, idet dette er gunstig ved at det øker absorpsjonskapasiteten av løsningsmidlet og dets selektivitet.

De nevnte løsningsmidler har også egenskapen med markert selektivitet for hydrogensulfid i sammenligning med kar-bondioksyd og sikrer således sikkerhet med hensyn til den farligste komponent.

De løsningsmidler som anvendes ved oppfinnelsen kan anvendes enten alene eller i blanding, med passende til-setninger av vann og/eller av en organisk forbindelse med lavt smeltepunkt og/eller lav viskositet og/eller lav molekylvekt, som f.eks. dimetyleter, metanol, aceton, toluen, etanol, propan, butan eller pentan, for å regu-lere løsningsmiddelegenskapene som en funksjon av gassen som skal behandles og dens trykk og temperaturbetingelser.

Den organiske forbindelse kan tilsettes i mengdeandel på mellom 0,3 og 40 vekt% av den resulterende blanding og

vannet opp til maksimalt 10 vekt%.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, som blant annet muliggjør at grenstrømmer inneholdende CG^og H^S kan oppnås hovedsakelig separat, bestående av de følgende operas joner: a) naturgassen eller syntesegassen føres til en første absorps jonskolonne for å absorbere E^S; b) den hovedsakelig f^-fri gass avkjøles for å kondensere en del av CG^ inneholdt i gassen; c) den avkjølte og delvis kondenserte gass føres til en annen absorpsjonskolonne for å redusere CO^-innholdet til den nødvendige verdi; d) løsningsmidlet eller løsningsmidlene anvendt ved den sure gassabsorpsjon regenereres.

Den hovedsakelig B^-fri gass kan avkjøles i samsvar med punkt b) i en varmeveksler ved å fordampe en del av CO ? inneholdt i det C02~rike løsningsmiddel ved et passende punkt for dets regenerering. Det er foretrukket at de sure gasser som forblir ukondensert etter avkjøling under punkt b) ikke overstiger 30 mol% i den gassformede fase og mer foretrukket ligge mellom 15 og 30 mol%.

Den hovedsakelig f^S-fri gass kan også avkjøles i samsvar med punkt b) inne i den annen absorpsjonskolonne. Slik avkjøling, som kondenserer en del av CO2, betyr at destillasjonskolonnen anvendt i de tidligere prosesser kan utelates.

Det eller de løsningsmidler som anvendes for absorpsjon av H2S i den første absorpsjonskolonne kan initialt regenereres i et eller flere ekspansjons trinn (høyst 3) hvorfra hovedsakelig de nyttige komponenter ko-absorbert i trinn a) utvinnes og deretter i et eller flere ytterligere ekspansjonstrinn (høyst 4) hvorfra hovedsakelig t^S utvikles og deretter ved en des tillasjonskolonne hvorfra hovedsakelig H^ S strømmer som topp-produkt. Løsningsmidlene regenerert på denne måte resirkuleres til den annen absorps jonskolonne.

En del av det eller de løsningsmidler som anvendes for CO^-absorpsjon i den annen absorpsjonskolonne kan regenereres ved hjelp av et eller flere ekspansjons trinn (høyst 3) hvorfra hovedsakelig de nyttige komponenter ko-absorberes i trinn c) utvinnes, etterfulgt av et eller flere ytterligere ekspansjonstrinn (høyst 4) hvorfra hovedsakelig CC^utvikles. Etter regenerering resirkuleres denne del til den annen absorpsjonskolonne. Resten av det eller de for CC^-absorpsjon anvendte løsnings-midler tilføres den første absorpsjonskolonne.

De nyttige komponenter utviklet under de B-^-rike løs-ningsmiddel-ekspansjonstrinn komprimeres, avkjøles og resirkuleres til den første absorpsjonskolonne, mens dem som utvikles under de CO^-rike løsningsmiddel-ekspansjonstrinn komprimeres, avkjøles og resirkuleres til den annen absorps jonskolonne.

Alternativt kan de nyttige komponenter i det f^S-rike løsningsmiddel og i det C02~rike løsningsmiddel utvinnes ved å ekspandere de to rike løsningsmiddelstrømmer i et identisk antall trinn og ved de samme trykk og deretter resirkulere de gjenvundne komponenter til den første absorps jonskolonne ved hjelp av en enkelt kompressor.

Ekspansjons trinnene for de F^S-rike og CC^-rike løs-ningsmidler kan gjennomføres gjennom ventiler eller i det minste delvis i turbiner. Regenereringen av det CO^-rike løsningsmiddel ved ekspansjon kan kombineres med opp varming av det nevnte løsningsmiddel for å fremme CO^fjernelse ved avdamping og for å gjenvinne kulde for bruk i prosessen.

Antallet av ekspansjons trinn hvorfra hovedsakelig CO^ utvikles kan være mellom 1 og 4 for fremstillling av CO^strømmer ved synkende trykk, hvorav et eller to kan holdes under vakuum, hvor da de sure gasser som utvikles må rekomprimeres. I noen tilfeller er det imidlertid ikke nød-vendig å gå under atmosfæretrykk på grunn av at det endelige trykk er en funksjon av den oppnådde temperatur og av den rensing som kreves.

De strømmer som inneholder hovedsakelig CO^frembragt

ved høyt trykk kan ekspanderes gjennom ventiler eller turbiner ned til deres nødvendige leveringstrykk for å frembringe arbeid og kulde.

Den første absorpsjonskolonne arbeider ved et trykk på

2

mellom 20 og 110 kg/cm og ved en temperatur på mellom -30° og 40°C. Den annen absorpsjonskolonne arbeider ved et trykk på mellom 20 og 110 kg/cm<2>og ved en temperatur på mellom -100° og 10°C. Endelig arbeider destillasjonskolonnen for løsningsmiddelregenerering ved et trykk på mellom 0,1 og 5 kg/cm 2 ved et topptrykk på -60° til 10°C og en bunntemperatur på mellom 10° og 200°C. En rektifikasjonsseksjon kan være satt oppå den første absorpsjonskolonne for å redusere løsningsmiddeltap i topp-gass-strømmen fra absorpsjonskolonnen idet den overliggende kondensator avkjøles ved hjelp av CC^-rike løsningsmiddel fra den annen absorpsjonskolonne før dette løsningsmiddel føres til den første absorpsjonskolonne.

Et ytterligere trinn består i å tilsette løsningsmiddel til naturgassen eller syntesegassen som kommer ut av den første absorpsjonskolonne før den avkjøles ved hjelp av varmevekslere eller ved ekspansjon gjennom ventiler eller turbiner for å forhindre CC^-krystallisering.

Løsningsmidlet fra den annen absorpsjonskolonne kan trekkes ut fra et mellomliggende punkt i absorpsjonskolonnen, avkjøles under anvendelse av minst en del av den resterende kulde i den behandlende gass og/eller i det minste en del av den resterende kulde i CO^, og tilføres kolonnen umiddelbart under uttrekningspunktet.

Det brukte løsningsmiddel fra den første eller annen absorps jonskolonne kan blandes med naturgassen eller syntesegassen og avkjøles for å bevirke en forhånds-absorpsjon og redusere belastningen på absorberen.

Det regenererte løsningsmiddel som forlater destillasjonskolonnen kan blandes med gassen som forlater den annen absorpsjonskolonne og avkjøles i en varmeveksler før den tilføres den annen absorpsjonskolonne.

Oppfinnelsen beskrives i det følgende med henvisning til flytskjemaet i fig. 1, som representerer en foretrukket utførelsesform av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen .

Den rå gass kommer til anlegget gjennom ledningen 1 og vaskes i motstrøm i den første absorber 2. Absorberen omfatter en rektifikasjonsseksjon og en tilbakeløpskondensa-tor 3 for å fjerne det fordampede løsningsmiddel. Gassen avkjøles så for å kondensere en stor del av CO2i varmeveksleren 4 idet løsningsmidlet tilføres i avmålte mengder gjennom ventilen 5 for å forhindre C02~krystallisering,

og gassen ekspanderes til sitt behandlingstrykk gjennom ventilen 6. Den ekspanderte gass vaskes i motstrøm med løsningsmidlet i absorberen 7 for å fjerne CO2. Gassen som forlater absorberen blandes med fullstendig renset løsningsmiddel og avkjøles i varmeveksleren 8, separeres fra løsningsmidlet i 9 og føres for kuldegjenvinning til

varmevekslerne 10 og 11 og deretter til hovedlednignen gjennom ledningen 12. Det avkjølte løsningsmiddel, separert fra gassen i 9, pumpes til absorberen 7 ved hjelp av pumpen 13. Ytterligere løsningsmiddel, ikke fullstendig renset, føres inn i absorberen i en mellomliggende høyde. For å redusere den gjennomsnittlige absorpsjons temperatur ekstraheres løsningsmidlet fra en mellomliggende plate i absorberen 7, pumpes ved hjelp av 14 og avkjøles mot den behandlende gass i 10.

En del av det CG^-rike løsningsmiddel som forlater absorberen 7 føres ved hjelp av pumpen 15 og ventilen 16 for avkjøling av deflegmatoren 3 og deretter til absorberen 2 hvori F^S absorberes.

Det f^S-rike løsningsmiddel ekspanderes gjennom ventilen 17 og føres til separatoren 18. Dampene rekomprimeres ved hjelp av 19 inn i absorberen 2. Væsken ekspanderes inn i separatoren 20 og deretter inn i regenereringskolonnen 21 gjennom ventilene 22 og 23. Den F^S-rike gass som utvikles i 20 forlater anlegget gjennom ventilen 24.

Løsningsmidlet strippes for U^ S og CG^i regeneratoren

21 som er forsynt med en kondenser 25, tilbakeløps-akkumulator 26, tilbakeløpspumper 27 og gjenkoker 28. Den siste oppvarmes ved hjelp av en hvilken som helst varme-kilde. De sure gasser fra tilbakeløpsakkumulatoren 26 legges til gassene fra ventilen 24. Det regenererte løs-ningsmiddel avkjøles ved utvendige kjøleinnretninger (luft eller vann og/eller en passende kjølesyklus) i 29 og ved hjelp av det rike løsningsmiddel i 30 og føres så ved hjelp av pumpen 31 og kontrollventilen 32 til kjøleren 8 etter å være avkjølt i varmeveksleren 33.

Den del av det C02~rike løsningsmiddel som ikke anvendes for P^S-absorps jon regenereres ved ekspansjon.

Det føres gjennom ventilen 35 til separatoren 34, hvori en metanrik gass utvikles og resirkuleres til absorberen 7 ved hjelp av kompressoren 36, etter avkjøling mot den behandlende gass i 11.

Løsningsmidlet fra 34 ekspanderes gjennom ventilen 37, oppvarmes i 38 og føres til separatoren 39 hvori CO^utvikles. Det oppvarmes i 40 og 41 og tømmes så ut fra anlegget .

Løsningsmidlet fra 39 ekspanderes under vakuum gjennom ventilen 42, oppvarmes i varmeveksleren 43 og føres så til separatoren 44. CG^komprimeres til omtrent atmosfæretrykk i kompressoren 45. Løsningsmidlet, som fremdeles inneholder en ganske stor mengde CO^, føres ved hjelp av pumpen 46 og kontrollventilen 47 til et mellomliggende nivå i absorberen 7.

Varmeveksleren 38 kan være varmeveksleren 4 i seg selv (disse er imidlertid separert på tegningen). I dette tilfelle oppvarmes løsningsmidlet som forlater 34 slik at en stor del av CC^ inneholdt i den rå gass som forlater den første absorber kondenseres.

Varmeveksleren 43 kan være varmeveksleren 8 i seg selv (også vist separert på tegningen).

Med det beskrevne flytskjema er det mulig å oppnå en be-handlet gass inneholdende mindre enn 1 ppm H^ S og mindre enn 10 ppm CG^• En annen mulig metode for gjenvinning av de nyttige ko-absorberte produkter er vist i fig. 2. Det rike løsningsmiddel som forlater absorberen 2 føres direkte til en utløpsseksjon 50 anordnet under absorberen 2. Varme leveres til utløpsseksjonen ved hjelp av passende oppvarmingsfluider i bunn-gjenkokeren 51 og i den mellomliggende gjenkoker 52. Den sistnevnte avkjøler bunnproduktet fra kolonnen som nå inneholder bare små mengder nyttige forbindelser. Den ekspanderes gjennom ventilen 22 og føres til separatoren 20.

De ny anleggsdeler 50, 51 og 52 erstatter anleggsdelene 17, 18 og 19 i fig. 1.

De samme innretninger kan anvendes for å utvinne de nyttige forbindelser som er ko-absorbert i absorberen 7 i fig. 1. I dette tilfelle er de anleggsdeler som skal er-stattes med utløpsseksjonen og dens tilbehør 34, 35, 36 og 11.

Claims

1. Fremgangsmåte for kryogenisk fraksjonert fjernelse av sure gasser fra naturgasser eller syntesegasser, karakterisert ved at den omfatter følg-ende trinn: a) naturgassen eller syntesegassen føres til en første absorpsjonskolonne for å absorbere F^ S; b) den hovedsakelig P^ S-fri gass avkjøles for å kondensere en del av CO^ inneholdt i gassen; c) den avkjølte og delvis kondenserte gass tilføres en annen absorpsjonskolonne for å redusere CO^ -innholdet til det nødvendige nivå; d) det eller de løsningsmidler som ble anvendt ved den sure gassabsorpsjon regenereres; idet det eller de anvendte løsningsmidler velges fra lavmolekylvekt-estere,-alkoholer og -etere av de følgende klasser: alkoholestere med generell formel R^ COOF^ hvori R^ og R2 er like eller forskjellige alkylgrupper med 1 til 4 karbonatomer, hvori et eller flere hydrogenatomer kan være substituert med alkoholgrupper; glykolestere med generell formel og R_ er like eller forskjellige alkylgrupper med 1 til 3 karbonatomer, R_., R., Rr og R, er like eller ' 3' 4' 5 ^ 6 forskjellige alkylgrupper med 1 til 3 karbonatomer eller hydrogenatomer og m og n er hele tall enten 0 eller 1; cykliske estere (laktoner) med formel

hvori R2 , R3 , R^ og Rj- er like eller forskjellige alkylengrupper hvori et eller flere hydrogenatomer kan være substituert med alkyl-, alkohol- eller eter-grupper; alkoholer med generell formel

hvori R^ , R2 , R^/ R^ , R5 og Rg er like eller forskjellige alkylgrupper med 1 til 3 karbonatomer eller hydroksylgrupper eller hydrogenatomer og m og n er hele tall enten 0 eller 1; cykliske etere med formel

hvori R„, R- og R, er like eller forskjellige alkylengrupper hvori hydrogenet kan være substituert med alkyl eller metoksygrupper, R^ er oksygen eller en alkylengruppe hvori hydrogenet kan være substituert med alkyl eller metoksy, R^ er lik R^ eller kan mangle i tilfellet av en ring med fem atomer; etere med generell formel

hvori R^ er alkyl med 1 til 4 karbonatomer, R« er hydrogen eller en alkylgruppe med 1 til 4 karbonatomer eller et hydrogenatom, R^ er enten en alkylengruppe eller (CH2 -0-CH2 ), og n er et helt tall enten 0 eller 1; etere med generell formel R^-0-R2 hvori R^ og R2 er like eller forskjellige alkylgrupper med 1 til 4 karbonatomer hvori et eller flere hydrogenatomer kan være substituert med alkoholgrupper; ester-etere, dvs. forbindelser inneholdende begge funksjoner, med formel;

hvori R, og R^ er like eller forskjelige alkylgrupper med 1 til 4 karbonatomer, er en alkylengruppe med 1 til 4 karbonatomer, R^ er enten lik R^ eller R^ , og m og n er hele tall enten 0 eller 1.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det eller de løs-ningsmidler som anvendes for t^S-absorpsjon i den første absorpsjonskolonne regenereres initialt i et eller flere ekspansjons trinn hvorfra hovedsakelig de nyttige komponenter som ko-absorberes i trinn a) utvinnes og deretter ved et eller flere ytterligere ekspansjonstrinn hvorfra hovedsakelig r^S utvikles og deretter ved hjelp av en destil-lasjonskolonne hvorfra topp-produktet er hovedsakelig H^ S, idet de regenererte løsningsmidler deretter resirkuleres til en annen absorpsjonskolonne.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at en del av løs-ningsmidlet eller løsningsmidlene anvendt for C0-absorpsjon i den annen absorpsjonskolonne regenereres først ved et eller flere ekspansjons trinn hvorfra hovedsakelig de nyttige komponenter ko-absorbert i trinn c) utvinnes og deretter ved et eller flere ytterligere ekspansjonstrinn hvorfra hovedsakelig CC>2 utvikles, hvoretter den resirkuleres til den annen absorpsjonskolonne idet den resterende del av løsningsmidlet eller løsningsmidlene anvendt for CC^-absorpsjon tilføres den første absorps jonskolonne.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at ekspansjons trinnene hvorfra hovedsakelig de nyttige komponenter utvinnes har et antall fra 1 til 3.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at ekspansjons trinnene hvorfra hovedsakelig de nyttige komponenter utvinnes kan være fra 1 til 3 i antall.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at ekspansjonstrinnene hvorfra hovedsakelig CO^ utvikles kan være fra 1 til 4 i antall idet disse frembringer CC^ -strømmer med synkende trykk.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at et eller flere ekspansjons trinn holdes under vakuum.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 3 og 6, karakterisert ved at den eller de strøm-mer som hovedsakelig inneholder CC^ frembragt ved høyt trykk ekspanderes i en turbin ned til leverings trykket for å frembringe arbeid og avkjøling.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at regenereringen av det CC^ -rike løsningsmiddel ved ekspansjon suppleres ved oppvarming av selve løsnignsmidlet for å begunstige CC^-fjernelse ved fordampning og gjenvinne kulde for bruk i prosessen.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 og 3, karakterisert ved at ekspansjonen av de t^ S-rike og CC^-rike løsningsmidler gjennomføres gjennom ventiler eller i det minste delvis gjennom turbiner.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den første absorpsjonskolonne i punkt a) arbeider ved et trykk på mellom 20 2 og 110 kg/cm og ved en temperatur på mellom -30 og 40°C.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den annen absorpsjonskolonne i punkt c) arbeider ved et trykk på mellom 20 og 110 kg/cm^ og et trykk på mellom -100° og 10°C.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at destillasjonskolonnen for løsningsmiddel-regenerering arbeider ved et trykk på mellom 0,1 og 5 kg/cm 2 ved en topp-temperatur pa o mellom -60° og 10°C og en bunntemperatur på mellom 10° og 200°C.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 og 4, karakterisert ved at de nyttige komponenter utviklet fra det F^S-rike løsningsmiddels ekspansjon eller ekspansjoner komprimeres, avkjøles og resirkuleres til den første absorpsjonskolonnen.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 3 og 5, karakterisert ved at de nyttige komponenter utviklet fra det CC^ -rike løsningsmiddels ekspansjon eller ekspansjoner komprimeres, avkjøles og resirkuleres til den annen absorpsjonskolonne.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, 3, 4 og 5, karakterisert ved at de nyttige komponenter i naturgassen eller syntesegassen utvinnes fra den E^S-rike løsningsmiddel og fra det CC^-rike løsnings-middel ved å ekspandere de to rike løsningsmiddelstrømmer i et identisk antall trinn ved de samme trykk og resirkulere de gjenvundne nyttige komponenter til den første absorps jonskolonne ved hjelp av en enkelt kompressor.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at en rektifikasjons- kolonne er anbragt over den første absorpsjonskolonne for å redusere løsningsmiddeltap i topp-produktgassen fra den nevnte absorpsjonskolonne.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 17, karakterisert ved at topp-kondensatoren i rektifikasjonsseksjonen avkjøles ved hjelp av det CC^ -rike løsningsmiddel fra den annen absorpsjonskolonne før dette løsningsmiddel tilføres i den første absorpsjonskolonne.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at løsningsmiddel tilsettes til naturgassen eller syntesegassen som forlater den første absorpsjonskolonne før den avkjøles med hjelp av varmevekslere eller ved hjelp av ekspansjons trinn gjennom ventiler eller turbiner, for å forhindre CC^ -krys-tallis as jon.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at løsningsmidlet fra den annen absorpsjonskolonne i punkt c) trekkes ut fra et mellomliggende punkt i absorpsjonskolonne, avkjøles og innføres på nytt i kolonnen umiddelbart under uttrekningspunktet.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 og 20, karakterisert ved at i det minste en del av den mellomliggende avkjøling av løsningsmidlet gjennom-føres ved å anvende i det minste en del av den resterende kuldemengde i den behandlende gass.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 og 20, karakterisert ved at i det minste en del av den mellomliggende avkjøling av løsningsmidlet gjennom-føres under anvendelse av i det minste en del av den resterende kuldemengde i CC^.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det brukte løs-ningsmiddel som forlater den første absorpsjonskolonne eller annen absorpsjonskolonne blandes med naturgassen eller syntesegassen eller avkjøles.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 og 2, karakterisert ved at det regenererte løsningsmiddel som forlater destillasjonskolonnen blandes med gassen som forlater den annen absorpsjonskolonne og avkjøles i en varmeveksler før den tilføres den annen absorps jonskolonne.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den hovedsakelig t^ S-fri gass avkjøles under punkt b) ved hjelp av en varmeveksler ved å fordampe en del av CC>2 inneholdt i det CC^-rike lø sningsmiddel i et mellomliggende punkt for regenereringen.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at avkjølingen under punkt b) gjennomføres inn i den annen absorpsjonskolonne.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det brukte løs-ningsmiddel som forlater den første absorpsjonskolonne føres til en tømmeseksjon forskynt med en gjenkoker hvori de nyttige komponenter strippes av og føres til den første absorps jonskolonne.

28. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at en del av det brukte løsningsmiddel som forlater den annen absorpsjonskolonne føres til en utløpsseksjon forskynt med en gjenkoker hvori de nyttige komponenter strippes av og føres til den annen absorpsjonskolonne.

29. Fremgangsmåte som angitt i krav 27 eller 28, karakterisert ved at bunnproduktet fra tømmeseksjonen underavkjøles i en mellomliggende gjenkoker for tømmeseksjonen.

30. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved at blandingen av regenerert løsningsmiddel og topp-produktgass fra den annen absorpsjonskolonne avkjøles for i det minste delvis å fordampe CC>2 inneholdt i det brukte løsningsmiddel.

31. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at vann og/eller en organisk forbindelse med et lavt smelte punkt og/eller lav viskositet og/eller lav molekylvekt tilsettes til det selektive løsningsmiddel eller lø sningsmidlene.

32. Fremgangsmåte som angitt i krav 31, karakterisert ved at den organiske forbindelse tilsettes i en mengde på mellom 0,3 og 40 vekt% av den resulterende blanding og vann tilsettes opp til en maksimal mengde på 10 vekt%.

33. Fremgangsmåte som angitt i krav 31, karakterisert ved at den organiske forbindelse er metanol eller dimetyleter eller etanol eller aceton eller propan eller butan eller pentan eller heksan eller toluen, enten alene eller i blanding.

34. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det selektive løs-ningsmiddel er enten metylformiat eller metylacetat eller etylacetat.

35. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det selektive løs-ningsmiddel er enten tetrahydropyran, 1,3-dioksolan, tetrahydrofuran, metyltetrahydrofuran, metoksy-1,3-dioksolan eller 1,4-dioksan.

36. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det selektive løs-ningsmiddel er enten 1,3-propandioldiacetat, 2,2-dimetyl-1,3-propandioldiacetat, monoetylenglykol-diacetat eller 1,2-propandioldiacetat.

37. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det selektive løs-ningsmiddel er enten 1,2-dimetoksyetan, 1,2-metoksyetoksy-etan, dimetoksydietylenglykol eller monometoksydietylenglykol.

38. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det selektive løs-ningsmiddel er enten 2-metoksyetylacetat, metylmetoksyacetat eller etylmetoksyacetat.

39. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det selektive løs-ningsmiddel er metoksyetanol, l-metoksy-2-propanol, l-metoksy-3-propanol, monometoksydietylenglykol, etoksyetanol, etyleter eller propyleter.

40. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det selektive løs-ningsmiddel er monoetylenglykol, dietylenglykol, 1,2-propandiol, 1,3-propandiol, 1,4-butandiol, metanol, etanol, propanol, isopropanol, n-butanol, isobutanol, sec-butanol eller tert-butanol.