NO840156L

NO840156L - Fremgangsmaate for aa fjerne sure komponenter fra gassblandinger

Info

Publication number: NO840156L
Application number: NO840156A
Authority: NO
Inventors: Luigi Gazzi; Ambra Roberto D; Roberto Di Cintio; Carlo Rescalli; Alessandro Vetere
Original assignee: Snam Progetti
Priority date: 1983-01-19
Filing date: 1984-01-17
Publication date: 1984-07-20
Also published as: BR8400286A; IT1193602B; NZ206616A; YU8984A; GB2133717B; ES529394A0; US4591370A; MY101548A; CA1220411A; AU2280083A; PL245780A1; GR81688B; IT8319177A0; GB2133717A; ES8506204A1; MTP942B; FR2539322A1; IN159634B; GB8400060D0; OA07635A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å

fjerne sure gasser fra naturgasser eller syntesegasser ved absorpsjon, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at den omfatter følgende trinn: a) Naturgassen eller syntesegassen som skal renses avkjøles for å kondensere .en del av de sure gasser inneholdt i

gassene.

b) Den avkjølte og delvis kondenserte gass føres til en absorpsjonskolonne for å redusere det sure gassinnhold

til det nødvendige nivå.

c) Løsningsmidlet eller løsningsmidlene anvendt ved den sure gassabsorpsjon regenereres, idet det eller de løsningsmidler som anvendes velges fra lav-molekylvekt estere, alkoholer og etere fra de følgende klasser: Alkoholestere med generell formel R^COOI^ ved og R2er like eller forskjellige alkylgrupper med 1 til 4 karbonatomer hvori ett eller flere hydrogenatomer kan være substituert med alkolgrupper.

Glykolestere med generell formel:

hvori og R2er like eller forskjellige alkylgrupper med 1 til 4 karbonatomer, R-, R., Rcog R, er like eller for-3 4 5 ^6

skjellige alkylgrupper med 1 til 3 karbonatomer eller hydrogenatomer, og m og n er hele tall enten 0 eller 1.

Cykliske estere (lactoner) med formel:

hvori R2, R3, R4 og R5 er like eller forskjellige alkylengrupper, hvori ett eller flere hydrogenatomer kan være substituert med alkyl, alkohol eller eter—grupper.

Alkoholer med generell formel:

hvori R^, R2, R^, R4, R,, og R&er like eller forskjellige alkylgrupper med 1 til 3 karbonatomer eller hydroksyd-grupper eller hydrogenatomer, og m og n er hele tall enten 0 eller 1.

Cykliske etere som f.eks.:

hvori R2, R5 og R^er like eller forskjellige alkylgrupper hvori hydrogenet også kan være substituert ved alkyl eller metoksy-grupper, R^ kan være et oksygenatom eller en alkylengruppe hvori hydrogenet kan være substituert med alkyl eller metoksy, R^ er lik R^eller kan mangle i tilfellet av en ring med 5 atomer.

Etere med generell formel:

hvori er en alkylgruppe med 1 til 4 karbonatomer, R2er hydrogen eller en alkylgruppe med 1 til 4 karbonatomer eller et hydrogenatom, R^ er enten en alkylengruppe eller CH2-0-CH2, og n er et helt tall enten 0 eller 1.

Etere med generell formel: R^-0-R2, hvori R^ og R2er like eller forskjellige alkylgrupper med 1 til 4 karbonatomer hvori ett eller flere hydrogenatomer kan være substituert med alkoholgrupper.

Ester-etere, d.v.s. forbindelser inneholdende begge funk-sjonene, med formel:

hvori R^og R^er like eller forskjellige alkylgrupper med 1 til 4 karbonatomer, R2er en alkylengruppe med 1 til 4

karbonatomer, R^er lik R2eller R^, og m og n er hele tall enten 0 eller 1.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravene.

Oppfinnelsen vedrører således en fremgangsmåte for å fjerne sure gasser som hydrogensulfid og karbondioksyd fra gassbland-inger som inneholder dem, og er spesielt egnet for behandling av gassformede blandinger med endog meget høye innhold av sure gasser.

Tidligere kjente prosesser for løsning av dette problem er teknisk egnet for behandling av gasser som når de befinner seg i sin rå tilstand inneholder bare forholdsvis små prosent-andeler sure gasser.

Dette er p.g.a. at disse prosesser ble utviklet under en periode hvor energiprisene var forholdsvis lave, og slik at bare naturgasser med lave mengder av slike komponenter ble ut-nyttet.

Slike tidligere kjente prosesser kan også anvendes for behandling av gasser med høyt innhold av sure komponenter, men de økonomiske konsekvenser og til slutt også de tekniske konsekvenser er uakseptable.

Dette er p.g.a. at disse prosesser hovedsakelig er basert på absorpsjon ved hjelp av selektive løsningsmidler som tilbake-holder de sure komponenter og således etterlater den rensede gass.

Behandlingsomkostningen er derfor en god tilnærming propor-sjonalt med den løsningsmiddelmengde som anvendes som en proporsjon av den gassmengde som skal behandles. Denne løs-ningsmiddelmengde øker med innholdet av sure komponenter.

Den rensede gass må således bære behandlingsomkostningene.

Det er derfor klart at omkostningene ved behandlingen i samsvar med kjent teknikk stiger på en uakseptabel måte når syregass-innholdet øker.

I dagens energisituasjon må bruken av de tilgjengelige ressurser optimaliseres.

For utnyttelsen av gassfelter med høyt innhold av sure gasser eller for rensing av syntesegasser fremstilt fra brenselolje eller kull, har det derfor foreligget et behov for behandlings-prosesser egnet for gasser med høyt og meget høyt innhold av sure komponenter og som kan gi produkter innenfor meget snevre spesifikasjonsgrenser.

Behandlingen av disse gasser . krever bruk av blandede kryo-geniske og løsningsmiddelmetoder slik at fordelene med de to teknologier kan kombineres for å oppnå god gassrensing med akseptable omkostninger.

Det er tidligere foreslått en fremgangsmåte for denne type i US Patentskrift 4 097 250, hvor det beskrives rensing av en

rå gass inneholdende mer enn 10% sure gasser ved kombinert bruk av lav-temperatur destillasjon og løsningsmiddelabsorp-sjon. De beskrevne løsningsmidler er dimetyleter-polyetylen-glykol og propylen-karbonat.

Oppfinnelsen tilveiebringer en ny renseprosess spesielt egnet for behandling av gasser med høyt innhold av sure gasser og som anvender en klasse av selektive løsningsmidler spesielt egnet for rensing i en kryogenisk cyklus. Ved anvendelse av disse løsningsmidler i en i det følgende beskrevne behandlings-cyklus.

De anvendte alkoholestere er fordelaktig metylformiat, metylacetat, etylacetat eller monoetylen-glykolacetat.

De anvendte glykolestere er fordelaktig 1,3-propandiol diacetat, 2,2-dimetyl, 1,3-propandial diacetat, 1,2—propandial diacetat og monoetylen glykol-diacetat.

De cykliske estere (lactonene) er fordelaktig f.eks. butyrol-acton og kaprolacton.

Alkoholene er fordelaktig f.eks. monoetylen-glykol, dietylen-glykol, 1,2-propandiol, 1,4-butandiol, metanol, etanol, propanol, isopropanol, n-butanol, isobutanol, sec-butanol, tert-butanol eller 1,3-propandiol.

De cykliske etere er f.eks. fordelaktig tetrahydrofuran, metyl_ tetrahydrofuran, tetrahydropyran, 1,3-dioksolan, 2-metoksyr1,3-dioksolan og 1,4-dioksan.

Den første type av etere er fordelaktig f.eks. 1,2-dimetoksyetan, 1,2-metoksyetoksyetan, dimetoksy-dietylen-glykol og mono-metoksydietylen-glykol.

Eterne av den annen type er fordelaktig etyleter, propyleter, 1-metoksyetanol, l-metoksy-2-propanol, l-metoksy-3-propanol og etoksyetanol.

Estereterne, d.v.s. forbindelsene inneholdende begge funk-sjonene, er fordelaktig 2-metoksyetylacetat, metylmetoksy-acetat og etylmetoksyacetat.

De nevnte løsningsmidler kombinerer de forskjellige egenskaper spesielt gunstig for deres bruk som selektive løsningsmidler.

I denne henseende har de høy stabilitet under de betingelser hvorunder de anvendes, høy løsningsevne overfor sure gasser, høy selektivitet for H2S og C02fremfor hydrokarboner, lav mole-kyl vekt og lavt smeltepunkt. Den siste egenskap er vesentlig for deres anvendelse i en kryogenisk prosess. I tilfellet av naturgassbehandling er gassen tilgjengelig ved en lav temperatur vesentlig under 0°C etter lavtemperaturkondensering og før endelig absorpsjon med løsningsmiddel.

Under den endelige absorpsjon er det nyttig å kunne nå en temperatur vesentlig lavere enn gasstemperaturen, noe som er meget gunstig ved at det øker absorpsjonskapasiteten av løs-ningsmidlet og dets selektivitet.

De nevnte løsningsmidler som anvendes ved fremgangsmåten i oppfinnelsen har et lavt smeltepunkt og er således spesielt egnet for anvendelse ved en kryogenisk prosess.

Løsningsmidlene kan i samsvar med oppfinnelsen anvendes enten alene eller i blanding, med passende tilsetninger av vann og/eller av en organisk forbindelse med et lavt smeltepunkt og/eller lav viskositet og/eller lav molekylvekt, som dimetyl- eter, metanol, aceton, toluen, etanol, propan, butan eller pentan, for å innstille løsningsmiddelegenskapene som en funksjon av gassen som behandles og dens trykk- og temperatur-betingelser.

Den organiske forbindelse kan tilsettes i mengdeforhold på mellom 0,3 og 40 vekt-% av den resulterende blanding, og vannet opp til maksimalt 10 vekt-%.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen består som nevnt av de følgende trinn: a) Naturgassen eller syntesegassen som skal renses avkjøles for å kondensere en del av de sure gasser

inneholdt i gassen.

b) Den avkjølte og delvis kondenserte gass føres til en absorpsjonskolonne for å redusere det sure gassinnhold til det nødvendige nivå.

c) Løsningsmidlet eller løsningsmidlene anvendt i den

sure gassabsorpsjon regenereres.

Naturgassen eller syntesegassen kan avkjøles under pkt. a) i en varmeveksler ved å fordampe en del av de sure gasser inneholdt i det CC^-rike løsningsmiddel i et passende punkt av regenereringsprosessen.

Det er foretrukket at de sure gasser som forblir ukondensert etter avkjøling under pkt. a) ikke overstiger 30 mol-% i den gassformede fase og mer foretrukket ligger mellom 15 og 30 mol-%.

Gassavkjølingen kan også foregå inne i absorpsjonskolonnen. Slik avkjøling, som kondenserer en del av de sure gasser, betyr at destillasjonskolonnen anvendt i tidligere prosesser kan utelates.

Løsningsmidlet eller løsningsmidlene anvendt for den sure gassabsorpsjon i absorpsjonskolonnen kan initialt regenereres ved hjelp av ett eller flere ekspansjonstrinn (høyst 3) hvorfra hovedsakelig de nyttige komponenter som er ko-absorbert i trinn b) utvinnes, og deretter ved hjelp av ett eller flere ytterligere ekspansjonstrinn (høyst 4) hvorfra hovedsakelig de sure gasser utvikles. Løsningsmidlene regenerert på denne måte resirkuleres til absorpsjonskolonnen.

Løsningsmiddelregenereringen kan fullføres ved hjelp av en destillasjonskolonne hvis F^S er inneholdt i de sure gasser, idet spesifikasjonene for rest-^S i den behandlede gass er mye strengere enn for CO^alene. Hvis de sure gasser inneholder CC>2 avhenger bruken ellers av en regenererings-destillasjonskolonne av den maksimale tillatte CO^verdi i den rensede gass.

Hvis regeneringskolonnen er tilstede kan en del av løsnings-middelet som forlater ekspansjonstrinnene føres til regenereringskolonnen, mens den resterende del som ikke er fullstendig regenerert, kan resirkuleres til absorpsjonskolonnen.

De nyttige komponenter som utvikles under ekspansjonstrinnene for det sure gassrike løsningsmiddel komprimeres, avkjøles og resirkuleres til absorpsjonskolonnen.

Det sure gassrike løsningsmiddel kan ekspanderes gjennom ventiler eller i det minste delvis gjennom turbiner.

Regenereringen av det sure gassrike løsningsmiddel ved ekspansjon kan suppleres ved oppvarming av løsningsmiddelet for å begunstige fjernelse av sur gass ved fordampning og for å gjenvinne kulde for bruk i prosessen. Antallet av ekspansjonstrinn hvorfra hovedsakelig sure gasser utvikles kan være mellom 1 og 4 for å frembringe sure gass-strømmer ved synkende trykk, hvorav 1 eller 2 trinn kan holdes under våkum, og i dette tilfellet må de utviklede gasser rekomprimeres. I enkelte til- er det imidlertid ikke nødvendig å gå under atmosfære-trykk p.g.a. at det endelige trykk er en funksjon av den temperatur som oppnås og av den rensing som kreves.

Strømmene som hovedsakelig inneholder sure gasser frembragt ved høyt trykk kan ekspanderes gjennom ventiler eller ved hjelp av turbiner ned til deres nødvendige leveringstrykk for å frembringe arbeidet og kulde.

Absorpsjonskolonnen arbeider ved et trykk på mellom 20 og

110 kg/cm2 og ved en temperatur på mellom -100° og 10°C.

Hvis destillasjonskolonnen for løsningsmiddel-regenerering forefinnes, arbeider denne kolonne ved et trykk på mellom 0.1 og 5 kg/cm2 ved en topptemperatur på mellom -60°og 10°C, og en bunntemperatur på mellom 10° og 200°C.

Et ytterligere trinn består i å tilsette løsningsmiddel til naturgassen eller syntesegassen somskal renses før denne av-kjøres ved hejlp av varmevekslere eller ved ekspansjon gjennom ventiler og turbiner for å forhindre CC^-krystallisasjon.

Absorpsjonskolonne-løsningsmiddelet kan trekkes ut fra et mellomliggende punkt i absorpsjonskolonnen, avkjøles under bruk av i det minste en del av den resterende kulde i den behandlede gass og/eller i det minste en del av den resterende kulde i de sure gasser, og tilføres kolonnen umiddelbart under dens uttrekningspunkt.

Det brukte løsningsmiddel fra absorpsjonskolonnen kan blandes med naturgassen eller syntesegassen og avkjøles for å bevirke forhånds-absorpsjon og redusere belastningen på absorberen.

Hvis prosessen omfatter også destillasjons-regenereringskolonnen, kan det regenererte løsningsmiddel fra destillasjonskolonnen blandes med gassen som forlater absorpsjonskolonnen og avkjøles i en varmeveksler før tilførsel til absorpsjonskolonnen.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives med henvisning til flytskjemaet i den medfølgende figur 1, som representerer en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen. Den rå gass ankommer til anlegget gjennom ledningen 1, avkjøles i 2 og ekspanderes gjennom ventilen 3, og vaskes i motstrøm med løs-ningsmiddelet i absorberen 4 for å fjerne den sure gassen.

Gassen som forlater absorberen blandes med fullstendig renset løsningsmiddel og avkjøles i varmeveksleren 5, separeres fra løsningsmiddelet i 6 og tilføres for kuldegjenvinning til varmevekslerne 7 og 8 og deretter til hovedledningen gjennom ledningen 9. Det avkjølte løsningsmiddel, separert fra gassen i 6, pumpes inn i absorberen 4 med pumpen 10. Ytterligere løs-ningsmiddel, ikke fullstendig renset, føres inn i absorberen ved en mellomliggende høyde. For å nedsette den gjennomsnitt-lige aborsjonstemperatur, ekstraheres løsningsmiddelet fra en mellomliggende plate i absorberen, pumpes ved hjelp av 11 og avkjøles med den behandlede gass i 7.

Det sure gassrike løsningsmiddel som forlater absorberen 4 regenereres ved ekspansjon. Det tilføres separatoren 12 gjennom ventilen 13 hvori en metanrik gass utvikles og resirkuleres til absorberen 4 ved hjelp av kompressoren 14 etter av-kjøling mot den behandlede gass i 8. Løsningsmiddelet fra 12 ekspanderes gjennom ventilen 15, avkjøles i 16 og tilføres separatoren 17, hvorfra sure gasser utvikles. De oppvarmes i 18 og 19 og tømmes ut fra anlegget.

Løsningsmiddelet fra 17 ekspanderes under våkum gjennom ventilen 20, oppvarmes i varmeveksleren 21 og tilføres så separatoren 22, hvorfra sure gasser utvikles, idet disse komprimeres til omtrent atmosfaere-trykk ved hjelp av kompressoren 23 og tømmes ut fra anlegget.

En del avløsningsmiddelet fra 22, som ennå ikke er fullstendig renset, tilføres ved hjelp av pumpen 24 gjennom ventilen 25 til absorberen 4 i en mellomliggende høyde (26).

Resten av løsningsmiddelet føres ved hjelp av pumpen 27 gjennom ventilen 28 til regenereringskolonnen 29 etter oppvarming i 30. Løsningsmiddelet strippes for de sure gasser i regeneratoren 29 som er forsynt med en kondensator 31, tilbakeløpsakkumulator 32 tilbakeløpspumper 33 og gjenkoker 34. Den siste oppvarmes ved hjelp av en hvilken som helst varmekilde.

De sure gasser fra 32 tilsettes gassene fra varmevekslerne 18 og 19 og gassene fra kompressoren 23. De tømmes så ut gjennom ledningen 35.

Det regenererte løsningsmiddel avkjøles ved hjelp av ytre kjøle-innretninger (luft eller vann og/eller en passende kjølecyklus) i 36 og av løsningsmiddelet som skal regenereres i 30, og til-føres ved hjelp av pumpen 37 til kjøleren 5 etter avkjøling i varmeveksleren 38.

Et eksempel gis i det følgende, med henvisning til figur 2, for bedre å illustrere oppfinnelsen.

EKSEMPEL

Den rå gass (1) innføres i en takt på 629 mol/time ved -9°C og 63 ata. Den molare sammensetning er som følger:

Den rå gass avkjøles i -38,6°C i varmeveksleren 2, ekspanderes gjennom ventilen 3 til 42,5 ata til å nå en temperatur på 4 9,5°C og tilføres absorberen 4.

Løsningsmiddelet som anvendes er en ester med en behagelig fruktaktig parfymelukt, nemlig metylacetat.

Gassen forlater toppen av absorberen, blandes med 126.mol regenerert metylacetat inneholdende 7 mol-% CC^og avkjøles i 5 til -76°C.

Blandingen av løsningsmiddel og gass;separeres i 6, hvorfra gassene kommer ut inneholdende 1 mol-% CC^. Etter gjenvinning av kulde i 7 tømmes den behandlede gass ut fra anlegget gjennom ledningen 9. Løsningsmiddelet pumpes til absorberen ved hjelp av pumpen 10. Løsningsmiddelet trekkes ut fra et mellomliggende punkt i kolonnen, avkjøles i 7 mot kulden i den behandlede gass og innføres på nytt ved hjelp av pumpen 11 i kolonnen umiddelbart under det punkt hvorfra den ble trukket ut. Det rike løsningsmiddel som forlater absorberen ved -26°C ekspanderes i to trinn gjennom ventilene 13 og 15 i de to separatorer 12 og 17, som befinner seg ved de respektive betingelser 20 ata og -36°C henholdsvis 8,5 ata og -47°C. Dampene komprimeres i de to kompresjonstrinnene 14 og 39, avkjøles i 8 til -16°C og resirkuleres til absorberen.

Løsningsmiddelet som forlater separatoren 17, med metan-innhold redusert til 4,9 mol, ekspanderes til 1,3 ata i 20 og oppvarmes i 21 til -64°C. Varmeveksleren 21 og varmeveksleren 2 er den samme varmeveksler.

CC>2som fordampes separeres i 22, oppvarmes i 18 og tømmes ut fra anlegget (35).

Løsningsmiddelet fra 22 ekspanderes i 40 til 0,4 ata og oppvarmes i 41 til -53°C. Det fordampede CC^separeres i 42 og komprimeres i 23 til trykket i CC^-utløpsmanifolden. Det regenererte løsningsmiddel resirkuleres til absorberen ved hjelp av pumpen 43. En annen metode for utvinning av de nyttige ko-absorberte produkter er vist i figur 3. Det rike løsningsmiddel som forlater absorberen 4 føres direkte til en utløpsseksjon 50 som ligger under absorberen 4. Varme til-føres utløpsseksjonen ved passende oppvarmingsfluider i bunn-gjenkokeren 51 og i den mellomliggende gjenkoker 52. Bunnproduktet fra kolonnen avkjøles i den sistnevnte og inneholder nå bare ytterst små mengder utnyttbare forbindelser. Det ekspanderes gjennom ventilen 15 og føres til separatoren 17. De nye anleggsdeler 50, 51 og 52 erstatter anleggsdelene 13, 12 og 14 i figurene 1 og 2.

Claims

1. Fremgangsmåte for å fjerne sure gasser fra naturgass eller syntesegass ved absorpsjon, karakterisert ved følgende trinn: a) Naturgassen eller syntesegassen som skal renses, avkjøles for å kondensere en del av de sure gasser inneholdt i gassen. b) Den avkjølte og delvis kondenserte gass føres til en absorpsjonskolonne for å redusere gassinnholdet til den ønskede verdi. c) Løsningsmiddelet eller løsningsmidlene anvendt i den sure gassabsorpsjon regenereres; idet det eller de anvendte løsningsmidler velges fra lav-molekylvekt-estere, alkoholer og etere av følgende klasser: Alkoholestere med generell formel R^COOR^ hvori R^ og R2 er like eller forskjellige alkylgrupper med 1 til 4 karbonatomer hvori ett eller flere hydrogenatomer kan være substituert med alkoholgrupper. Glykolestere med generell formel:

hvori R^ og R 2 er like eller forskjellige alkylgrupper med 1 til 3 karbonatomer, R3 , R4 , R,, og Rfi er like eller forskjellige alkylgrupper med 1 til 3 karbonatomer eller hydrogenatomer, og m og n er hele tall enten 0 eller 1. Cykliske estere (lactoner) med formel:

hvori R2 , R^/ R4 og R,- er like eller forskjellige alkylengrupper, hvori ett eller flere hydrogenatomer kan være substituert med alkyl, alkohol eller eter-grupper. Alkoholer med generell formel:

hvori R^ , R2» Rj' R^ / R^ og R^ er like eller forskjellige alkylgrupper med 1 til 3 karbonatomer eller hydroksyd-grupper eller hydrogenatomer, og m og n er hele tall enten 0 eller 1. Cykliske etere med generell formel:

hvori R2 , R5 og R& er like eller forskjellige alkylengrupper hvori hydrogenet kan være substituert med alkyl eller metoksy. R^ er et oksygenatom eller en alkylengruppe hvori hydrogenet kan være substituert med alkyl eller metoksy, R^ kan være lik R^ eller kan mangle i tilfellet av en ring med 5 atomer. Etere med generell formel:

hvori R er en alkylgruppe med 1 til 4 karbonatomer, R er hydrogen eller en alkylgruppe med 1 til 4 karbonatomer eller hydrogenatom, R^ er enten en alkylengruppe eller CH2 -0-CH2 , og n er et helt tall 0 eller 1. Etere med generell formel: R^-0-R2 hvori R^ og R2 er like eller forskjellige alkylgrupper med 1 til 4 karbonatomer hvori ett eller flere hydrogenatomer kan være substituert med alkoholgrupper. Estere-etere, d.v.s. forbindelser som inneholder begge disse funksjoner, med formel:

hvori R^ og R^ er like eller forskjellige alkylgrupper med 1 til 4 karbonatomer, R2 er en alkylengruppe med 1 til 4 karbonatomer, R^ er lik enten R2 eller R^ , og m og n er hele tall, 0 eller 1.

2, Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det gjelder de løsningsmidler som anvendes for den sure gass-absorpsjon i absorpsjonskolonnen, regenereres initialt ved hjelp av ett eller flere ekspansjonstrinn hvorfra hovedsakelig de nyttige komponenter ko-absorbert i trinn b) utvinnes og deretter ett eller flere ytterligere ekspansjonstrinn hvorfra hovedsakelig de sure gasser utvikles, idet de regenererte løs-ningsmidler resirkuleres til absorpsjonskolonnen.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at løsningsmiddel-regenereringen fullføres ved hjelp av en destillasjonskolonne.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 til 3, karakterisert ved at en del av løsningsmiddelet som forlater ekspansjonstrinnene føres til destillasjonskolonnen, idet resten resirkuleres til absorpsjonskolonnen.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at ekspansjonstrinnene hvorfra de hovedsaklig nyttbare komponenter utvinnes kan være fra 1 til 3;i tallet.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at ekspansjonstrinnene hvorfra de hovedsakelig sure gasser utvikles kan være fra 1 til 4 i tallet for fremstilling av strømmer med synkende trykk.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at 1 eller 2 ekspansjonstrinn holdes under våkum.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 og 6, karakterisert ved at strømmen eller strømmene som hovedsakelig inneholder sure gasser frembragt ved høyt trykk ekspanderes til deres leveringstrykk i turbiner for å frembringe arbeide og avkjøling.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at regenereringen av det sure gassrike løsningsmiddel ved ekspansjon suppleres ved oppvarming av løsningsmiddelet for å begunstige syregassfjernelse ved fordampning og gjenvinning av kulde for bruk i prosessen.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 og 3, karakterisert ved at det sure gassrike løsningsmiddel ekspanderes gjennom ventiler eller i det minste delvis gjennom turbiner.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at absorpsjonskolonnen i pkt. b) arbeider ved et trykk på mellom 20 og 110 kg/cm2 og ved en temperatur på mellom -100° og 10°C.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at destillasjonskolonnen for løsningsmiddel-regenerering arbeider ved et trykk på mellom 0,1 og 5 kg/cm2, og en topp-temperatur på mellom -60° og 10°C, og en bunn-temperatur på mellom 10° og 200°C.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at de nyttige komponenter som utvikles under trinnet eller trinnene med den sure gassrike løsningsmiddel-ekspansjon komprimeres, avkjøles og resirkuleres til absorpsjonskolonnen.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at løsningsmiddel tilsettes til naturgassen eller syntesegassen fra den første absorpsjonskolonnen før avkjøling ved varme-veksling eller ved ekspansjon gjennom ventiler eller turbiner for å forhindre CO^ krystallisasjon.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at løsningsmiddelet fra absorpsjonskolonnen i pkt. b) trekkes ut fra et mellomliggende punkt i absorpsjonskolonnen, avkjøles og innføres på nytt i kolonnen umiddelbart før uttrekningspunktet.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 og 15, karakterisert ved at i det minste en del av den mellomliggende avkjøling av løs-ningsmiddelet foretas under anvendelse av i det minste en del av rest-kuldeinnholdet i den behandlede gass.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 og 15, karakterisert ved at i det minste en del av den mellomliggende avkjøling av løs-ningsmiddelet foretas under anvendelse av i det minste en del av rest-kuldeinnholdet av CC^ .

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det fattige løsningsmiddel som forlater absorpsjonskolonnen blandes med naturgassen eller syntesegassen og deretter avkjøles.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det regenererte løsningsmiddel blandes med gassen som forlater absorpsjonskolonnen og avkjøles i en varmeveksler før tilførsel til absorpsjonskolonnen.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at gassen avkjøles under pkt. a) ved hjelp av en varmeveksler ved å fordampe en del av CC^ inneholdt i det CC^ -rike løsnings-middel i et mellomliggende punkt av regenereringen.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at avkjølingen under pkt. a) gjennomføres inne i absorpsjonskolonnen.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det fattige løsningsmiddel som forlater absorpsjonskolonnen føres til en avgassings-seksjon forsynt med en gjenkoker hvori de nyttige komponenter strippes av og tilføres absorp-sj onskolonnen.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at bunnproduktet i avgassings-seksjonen underkjøles i en mellomliggende gjenkoker i avgassings-seksjonen.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 22 eller 23, karakterisert ved at varmevekslere som avkjøler topp-produktgassen fra absorberen i blanding med det regenererte løsningsmiddel anvender den tilgjengelige kulde ved fordampning av CC^ inneholdt i det utarmede løsningsmiddel.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at vann og/eller en organisk forbindelse med lavt smeltepunkt og/ eller lav viskositet og/eller lav molekylvekt tilsettes til det eller de selektive løsningsmidler.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 23, karakterisert ved at den organiske komponent tilsettes i et mengdeforhold på mellom 0,3 og 40 vekt-% av den resulterende blanding, og vann tilsettes opp til maksimalt 10 vekt-%.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 23, karakterisert ved at det som organisk forbindelse anvendes metanol, etanol, di-metyleter, aceton, propan, butan, pentan, heksan eller toluen, enten alene eller i blanding.

28. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det selektive løsningsmiddel er metylformiat, metylacetat eller etylacetat.

29. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det selektive løsningsmiddel er tetrahydropyran, 1,3-dioksolan, 1,4-dioksan, tetrahydrofuran, metyltetrahydrofuran, eller 2-metoksy 1,3-dioksolan.

30. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det selektive løsningsmiddel er 1,3-propandioldiacetat, 2,2-dimethyl 1,3-propandioldiacetat, 1,2-propandioldiacetat eller monoetylenglykol-diacetat.

31. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det selektive løsningsmiddel er 1,2-dimetoksyetan, 1,2-metoksyetoksyetan, dimetoksydietylenglykol eller monometoksydietylen-glykol.

32. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det selektive løsningsmiddel er 2-metoksyetylacetat, metyl-metoksyacetat eller etylmetoksyacetat.

33. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det selektive løsningsmiddel er metoksyetanol, 1-metoksy 2-propanol, 1-metoksy 3-propanol, monoetoksydietylenglykol. etoksyetanol, etyl-eter eller propyl-eter.

34. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det selektive løsningsmiddel er monoetylenglykol, dietylen-glykol, 1,2-propandiol, 1,3-propandiol, 1,4-butandiol, metanol, etanol, propanol, isopropanol, n-butanol, isobutanol, sec-butanol eller tert-butanol.