NO840886L

NO840886L - Vaskemiddelblanding

Info

Publication number: NO840886L
Application number: NO840886A
Authority: NO
Inventors: Ho Tan Tai
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1983-03-10
Filing date: 1984-03-08
Publication date: 1984-09-11
Also published as: AU2536384A; JPS59176396A; DE3460254D1; EP0120528A1; DK120984A; AU546252B2; ZA841667B; ATE20538T1; NZ207380A; DK120984D0; EP0120528B1; US4479881A; BR8401074A; CA1205957A; GB8306645D0; JPH0352518B2

Description

Denne oppfinnelse vedrører vaskemiddelblandinger som rengjør godt og som også virker som tekstilmykningsmidler.

Den vanlige praksis for å tilveiebringe et tekstilmykningsmiddel som er fordelaktig for tekstiler ved vasking i hjemmet er å tilsette en kationisk tøymykner enten som en væske til siste skyllevann i vaskeprosessen eller som et separat tilsetningsmiddel til en varmlufts-tørketrommel.

Adskillige forsøk er blitt gjort for å frembringe vaskemiddelblandinger for tøyvask som har både gode rengjøringsegenskaper og også tekstilmykningsegenskaper for å unngå nødvendigheten av å anvende et separat skyllevann-tilsatt tekstilmykningsmiddel-produkt i tillegg til det vanlige vaskemiddel. Siden rengjøring pr. definisjon involverer fjerning av materiale fra tekstilover-flaten, og siden tekstilmykning normalt involverer avsetning av materiale på den samme overflaten, har disse forsøk nødvendigvis krevd at man må prøve å finne en balanse mellom rengjøring- og mykningsytelse i midlet.

De mest vanlig kommersielt tilgjengelige organiske tekstilmykningsmidler er kationiske materialer som er reaktive overfor de anioniske overflateaktive midler som anvendes i konvensjonelle tøyvaskemidler.::~Hvis "begge typer materialer benyttes i ett enkelt produkt, har de tendens til å påvirke hverandre ved tilsetning til et vaskebad og, selv om det resulterende kompleks i noen til-feller har nyttige tekstilmykningsegenskaper, undertrykker dets dannelse normalt rengjøringsytelsen hos blandingen og er derfor vanligvis ansett som uønsket.

For å løse dette problem er det foreslått blandinger som har søkt å minimalisere den innbyrdes reaktivitet hos de anioniske og kationiske materialer ved tilsetning av forlikelige forbindelser som beskrevet f.eks. i US-patenter 3.886.075 og 3.954.632.

Et alternativt forsøk har vært å inkorporere ett av de reagerende materialer i en form som inhiberer dets kontakt med det andre i vaskebadet, og eksempler på denne type middel læres i US-patenter 3.936.537 og 3.644.203. Ytelsen hos disse midler er imidlertid følsom overfor vaskebetingelsene. I et forsøk på

å unngå hele reaktivitetsproblemet er det blitt foreslått å anvende ikke-ioniske overflateaktive midler i stedet for de konvensjonelle anioniske overflateaktive midler, og blandinger av denne type er beskrevet i f.eks. britisk patentskrift nr. 1.079.388,

tysk utlegningsskrift nr. 1.220.956 og US-patent 3.607.763.

Det er imidlertid blitt funnet at nivåer av ikke-ioniske overflateaktive midler som er tilstrekkelige til å tilveiebringe gode rengjøringsegenskaper svekker det kationiske mykningsmiddels mykgj øringsytelse.

Et annet forsøk på å tilveiebringe akseptabel rengjøring og tekstilmykning ved å unngå innbyrdes innvirkning mellom overflateaktivt middel og mykningsmiddel er beskrevet i britisk patentskrift nr. 1.514.276, som lærer anvendelse av spesielle lang-kjedete tertiære aminer som har ikke-ionisk karakter ved den eksisterende pH-verdi i vaskebadet når det anvendes et konvensjo-nelt tøyvaskemiddel.

Ulikt de kationiske materialer innvirker ikke denne type mykningsmiddel i det alt vesentlige på rengjøringsytelsen hos vaskemiddelblandingen, men hvis den anvendes alene, krever det et høyt nivå av inkorporering for effektiv mykningsytelse.

I europeisk patentsøknad nr. 0,026.528 er det beskrevet anvendelse av slike vann-uløselige tertiære aminer i forbindelse med en vannløselig kationisk kvaternær ammoniumforbindelse og/eller et vannløselig alifatisk amin, eventuelt med leire, i vaskemiddelblandinger for å frembringe tekstilmykningsegenskaper.

Et ytterligere forsøk har vært å anvende cellulolytiske enzymer, dvs. cellulase, som et hardhetsreduserende middel i tekstilmykningsmidler, som læres i britisk patentskrift 1.368.599.

Anvendelse av cellulase i vaskemiddelblandinger er ytterligere åpenbart i britiske patenter 2.075.028 A, 2.095.275 A

og 2.094.826 A og japansk patent nr. 57108-199.

En ulempe hos cellulase er imidlertid at de bare har mykningseffekt på celluloseholdige fibre, dvs. bomull og bomull/- polyester-blandinger. Videre, hvis den anvendes alene, krever cellulase et relativt høyt nivå av inkorporering for å fremvise effektiv tøymykningsytelse ved kun én vask.

Det kan derfor konstateres at teknikkens stands forsøk på

å tilveiebringe vaskemiddelblandinger som har tekstilmyknings-evne har vært av to generelle typer. Den første type har anvendt kationiske tekstilmykningsadditiver i blandinger basert på anioniske overflateaktive midler og har søkt å oppnå det beste kompromiss mellom disse antagonistiske komponenter. Den annen type har erstattet den ene eller andre av disse komponenter med

en substitutt som ikke er antagonistisk, men som krever et høyt nivå av inkorporering for effektiv ytelse.

Det er nå funnet at en forbedret vaskemiddelblanding kan dannes, som kombinerer rengjøringsytelse ekvivalent med det som man finner i kommersielt tilgjengelige grov-vaskemidler, sammen med effektiv tekstilmykningsytelse på et vidt område av tekstilmaterialer, uten at det er behov for at vannløselige kationiske kvaternære ammoniumforbindelser og/eller alifatiske aminer og/eller leire skal være tilstede, ved anvendelse av en synergistisk blanding av et langkjedet tertiært amin og cellulase som de essensielle tekstilmyknings-ingredienser.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes en vaskemiddelblanding for rengjøring og mykning av tekstiler, omfattende: (a) 2-50 vekt% av et anionisk overflateaktivt middel og/eller

et ikke-ionisk overflateaktivt middel, og

(b) 0,5-15 vekt% av et tertiært amin med den generelle formel

hvor R., er en g-C2g-alkyl- eller alkenylgruppe,

r*2 er som R1eller, hvis R1er en C2Q-C2g-alkyl- eller alkenylgruppe, kan være en -C^-alkylgruppe og R-. har formelen - CH2- Y hvor

Y er H, C^-Cg-alkyl, - ( o^ , - CH20H, -CH=CH2,

hvor R^er en -C^-alkylgruppe, hvor hver R^ uavhengig av hverandre er H eller -C^-alkyl; og hver R^ uavhengig av

hverandre er H eller -C2Q-alkyl;

karakterisert vedat det inneholder cellulase som komponent (c).

Komponent (a) er fortrinnsvis et anionisk overflateaktivt middel eller en blanding av anioniske eller ikke-ioniske over-f lateaktive midler. Komponent (b) er fortrinnsvis et di-C g-C,2~ alkyl-Cj -C^-alkylamin hvor g-C22~alkylgruppene stammer fra dyrefett, og komponent (c) er fortrinnsvis alkalicellulase som har en basisk pH-verdi som sin optimale pH-verdi.

I sitt bredeste aspekt omfatter oppfinnelsen tre komponenter, nemlig den anioniske og/eller ikke-ioniske overflateaktive komponent (a), det tertiære aminkomponent (b), og cellulasekomponen-ten (c).

(a) Det overflateaktive middel

Et stort antall anioniske overflateaktive midler kan anvendes i blandingen i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Egnede anioniske ikke-såpeholdige overflateaktive midler

er vannløselige salter av alkylbenzensulfonater, alkylsulfater, alkylpolyetoksyetersulfater, paraffinsulfonater, a-olefinsulfonater, a-sulfokarboksylater og deres estere, alkylglyceryleter-sulfonater, fettsyre-monoglyceridsulfater og -sulfonater, alkylfenolpolyetoksyetersulfater, 2-acyloksy-alkan-1-sulfonater, og 3-alkyloksyalkansulfonater. Såper er også egnede anioniske overflateaktive midler.

Spesielt foretrukne alkylbenzensulfonater har ca. 9 til

ca. 15 karbonatomer i en lineær eller forgrenet alkylkjede, mer spesielt ca. 11 til ca. 13 karbonatomer. Egnede alkylsulfater har ca. 10 til ca. 22 karbonatomer i alkylkjeden/mer spesielt fra ca. 12 til ca. 18 karbonatomer. Egnede alkylpolyetoksyetersulfater har ca. 10 til ca. 18 karbonatomer i alkylkjeden og har et gjennomsnitt på ca. 1 til ca. 12 -Cr^Cr^O-grupper pr. molekyl, spesielt ca. 10 til ca. 16 karbonatomer i alkylkjeden og et gjennomsnitt på ca. 1 til ca. 6 -Cf^Cr^O-grupper pr. molekyl.

Egnede paraffinsulfonater er vesentlig lineære og inneholder fra ca. 8 til ca. 24 karbonatomer, mer spesielt fra ca. 14 til ca. 18 karbonatomer. Egnede a-olefinsulfonater har ca. 10 til ca. 24 karbonatomer, mer spesielt ca. 14 til ca. 16 karbonatomer; a-olefinsulfonater kan fremstilles ved reaksjon med svoveltrioksyd, fulgt av nøytralisering under slike forhold at eventuelle sultoner som er tilstede hydrolyseres til de tilsvarende hydroksyalkansulfonater. Egnede a-sulfokarboksylater inneholder fra ca. 6 til ca. 20 karbonatomer; inkludert heri er ikke bare saltene av a-sulfonerte fettsyrer, men også deres estere som er fremstilt av alkoholer som inneholder ca. 1 til ca. 14 karbonatomer.

Egnede alkylglyceryletersulfater er etere av alkoholer som har ca. 10 til ca. 18 karbonatomer, mer spesielt slike som stammer fra kokosnøttolje og talg. Egnede alkylfenolpolyetoksyetersulfater har ca. 8 til ca. 12 karbonatomer i alkylkjeden og et gjennomsnitt på ca. 1 til ca. 6 -Cr^Cr^O-grupper pr. molekyl. Egnede 2-acyloksyalkan-1-sulfonater inneholder fra ca. 2 til

ca. 9 karbonatomer i acylgruppen og va. 9 til ca. 23 karbonatomer i alkanandelen. Egnede 8-alkyloksyalkansulfonater inneholder ca. 1 til ca. 3 karbonatomer i alkylgruppen og ca. 8 til ca.

20 karbonatomer i alkanandelen.

Alkylkjedene hos de forannevnte ikke-såpeholdige anioniske overflateaktive midler kan deriveres fra naturlige kilder så som kokosnøttolje eller talg, eller de kan fremstilles syntetisk som f.eks. ved Ziegler- eller Oxo-prosesser. Vannløselighet kan oppnås ved anvendelse av alkalimetall, ammonium- eller alaknol-ammonium-kationer, idet natrium er foretrukket. Blandinger av anioniske overflateaktive midler overveies i denne oppfinnelse idet en tilfredsstillende blanding inneholder alkylbenzensulfonat med 11-13 karbonatomer i alkylgruppen og alkylsulfat med 12-18 karbonatomer i alkylgruppen.

Egnede såper inneholder ca. 8 til ca. 18 karbonatomer, mer spesielt ca. 12 til ca. 18 karbonatomer. Såper kan fremstilles ved direkte forsåpning av naturlig fett og oljer så som kokos-nøttolje, talg og palmeolje, eller ved nøytralisering av frie fettsyrer oppnådd enten fra naturlige eller syntetiske kilder. Såpekationet kan være alkalimetall, ammonium- eller alkanol-ammonium, idet natrium er foretrukket.

Blandingene kan inneholde fra 0 til 50% anionisk vaskemiddel, fortrinnsvis fra 4 til 40% og normalt fra 5 til 15% av anionisk vaskemiddel.

Ikke-ioniske overflateaktive midler kan inkorporeres i mengder på opp til 100 vekt% av det totale overflateaktive middel, men er normalt tilstede i mengder på mindre enn 75%.

Med totalt overflateaktivt middel menes summen av det anioniske og ikke-ioniske overflateaktive middel. Egnede ikke-ioniske overflateaktive midler er vannløselige etoksylerte materialer medHLB-verdi 11,5-17,0 og inkluderer (men er ikke begrenset til) Q-C2Q-primær- og sekundær-alkoholetoksylater og Cg-Cj Q-alkyl-fenoletoksylater. C^-C^g-lineære primære alkoholer kondensert med fra 7 til 30 mol etylenoksyd pr. mol alkohol er foretrukket, eksempler på slike er C^-C^-(EO)^, C| g-Cj g-(EO) 2^ og spesielt<C>16<-C>18<->(<EO>)11-

(b) Det tertiære amin

Tertiære aminer egnede for formålet med oppfinnelsen er forbindelser som er vann-uløselige i høy grad og som har den generelle formel:

hvor R.j er en Q-C2g-alkyl- eller alkenylgruppe,

R„ er det samme som R. eller kan, hvis R. er en C__-C_r-2 1 1 20 26 alkyl- eller alkenylgruppe, være en -C^-alkylgruppe, og R, har formelen -CI^-Y, hvor

Y er H, -Cg-alkyl ^T) , -CH2OH, -CH=CH2,

hvor R^er en -C4-alkylgruppe, hvor hver R^ uavhengig av hverandre er H eller -C2Q-alkyl; og hver Rg uavhengig av hverandre er H eller -C2Q-alkyl.

Fortrinnsvis representerer R^og R2uavhengig av hverandre en Cj 2-C22-alkylgruppe, fortrinnsvis rettkjedet, og R^ er metyl eller etyl. Egnede aminer inkluderer

didecyImetylamin

di 1aurylmetylamin

dimyristylmetylamin

dicetylmetylamin

distearylmetylamin

diarachidylmetylamin

dibehenylmetylamin

arachidylbehenylmetylamin eller

di(blandet-arachidyl/beheny1)metylamin

di(talgyl)metylamin

arachidyl/behenyldimetylamin

og de tilsvarende etylaminer, propylaminer og butylaminer. Spesielt foretrukket er ditalgyl-metylamin. Dette er kommersielt tilgjengelig som "Armeen M2HT" fra Akzo N.V., som "Genamin SH301" fra Farbwerke Hoechst, og som "Noram M2SH" fra CECA Company.

Når Y er

r -CH=CH2, -CH2OH,

siler -CH2-CN

inkluderer egnede aminer:

didecylbenzylamin

dilaurylbenzylamin

dimyristylbenzylamin

dicetylbenzylamin

distearylbenzylamin

dioleylbenzylamin

dilinoleylbenzylamin

diarachidylbenzylamin

dibehenylbenzylamin

di(arachidyl/beheny1)benzylamin

ditalgyl-benzylamin

og de korresponderende allylaminer, hydroksyetylaminer, hydroksy-propylaminer, og 2-cyanoetylaminer. Spesielt foretrukket er ditalgylbenzylamin og ditalgyl-allylamin.

Blandinger av hvilke som helst av disse aminer kan anvendes.

Blandingene bør inneholde fra 0,5 til 15 vekt% av det tertiære amin, fortrinnsvis fra 1 til 10 vekt% og mest foretrukket fra 2 til 5 vekt%.

(c) Cellulasen

Cellulasen som er anvendelig ved foreliggende oppfinnelse kan være hvilken som helst bakterie- eller sopp-lignende cellulase med en optimal verdi av pH på mellom 5 og 11,5. Det er imidlertid foretrukket å anvende cellulaser som har optimal aktivitet ved basiske pH-verdier, så som slike som er beskrevet i britiske patentsøknader 2.075.028 A og 2.095.275 A og tysk patentsøknad nr. 2.247.832.

Eksempler på slike alkaliske cellulaser er cellulaser som er fremstilt fra en stamme av Humicola insolens (Humicola grisea var. thermoidea), spesielt Humicola-stammen DSM 1800, og cellulaser fremstilt fra en sopp av Bacillus N eller en cellulase 212-produserende sopp tilhørende slekten Aeromonas, og cellulase ekstrahert fra hepatopancreas av et marint bløtdyr (Dolabella Auricula Solander).

Cellulasen som tilsettes blandingen i henhold til oppfinnelsen kan være i form av et ikke-støvende granulat, f.eks. "marumes" eller "prills", eller i form av en væske i hvilken cellulasen er forutsatt å være et cellulasekonsentrat suspendert i f.eks. et ikke-ionisk overflateaktivt middel eller oppløst i et vandig medium, og som har en cellulaseaktivitet på minst 250 regulær-Cx-cellulaseaktivitetsenheter/gram, målt ved de standardbetingel-ser som beskrevet i britisk patentsøknad nr. 2.075.028 A.

Mengden av cellulase i blandingen i henhold til oppfinnelsen vil generelt være fra ca. 0,1 til 10 vekt% i hvilken som helst form. Ved betegnelsene "cellulaseaktivitet" er anvendelsen av cellulase i en mengde tilsvarende fra 0,25 til 150 eller høyere regulær-C -enheter/gram av vaskemiddelblandingen, innen rammen for foreliggende oppfinnelse. Et foretrukket område av cellulaseaktivitet er imidlertid fra 0,5 til 25 regulær-C^-enheter/gram av vaskemiddelblandingen.

Eventuelle ingredienser

Vaskemiddelblandingen i henhold til foreliggende oppfinnelse kan selvfølgelig inkludere, som eventuelle ingredienser, komponenter som vanligvis er å finne i tøyvaskemidler.

Disse inkluderer zwitterioniske overflateaktive midler, vaskeevnebyggersalter, blekemidler og organiske forløpere for disse, skumreduserende midler, smussbærende og antigjenavsetnings-midler, enzymer, f.eks. proteolytiske og amylolytiske enzymer, optiske hvitemidler, farvemidler og parfyme.

Vaskeevnebyggersalter er en foretrukket komponent (d) i blandingen i henhold til oppfinnelsen og kan være uorganiske eller organiske av karakter. Ikke-begrensende eksempler på egnede vannløselige, uorganiske alkaliske vaskemiddelbyggersalter inkluderer alkalimetallkarbonater, borater, fosfater, polyfos-fater, bikarbonater og silikater. Spesifikke eksempler på slike salter inkluderere natrium- og kaliumtetraboratene, -bikarbona-tene, -karbonatene, -trifosfåtene, -pyrofosfåtene, -pentapoly-fosfatene og -heksametafosfåtene. Sulfater er vanligvis også tilstede.

Eksempler på egnede organiske alkaliske vaskeevnebyggersalter er: (1) vannløselige aminopolyacetater, f.eks. natrium- og kalium-etylendiamintetraacetater, nitriltriacetater, N-(2-hydroksyetyl)nitrildiacetater og dietylentriamin-pentaacetater; (2) vannløselige salter av fytinsyre, f.eks. natrium- og kalium-fytater; (3) vannløselige polyfosfonater, inklusive natrium-, kalium- og litiumsalter av metylendifosfonsyre og lignende og amino-polymetylenfosfonater så som etylendiamintetrametylenfos-fonat og dietylentriaminpentametylenfosfonat og polyfosfonater beskrevet i britisk patentsøknad 38724/77. (4) vannløselige polykarboksylater så som saltene av melkesyre, ravsyre, malonsyre, maleinsyre, sitronsyre, karboksymetyl-ravsyre, 2-oksa-1,1,3-propantrikarboksylsyre, 1,1,2,2-etantetrakarboksylsyre, mellittsyre og pyromellittsyre.

Blandinger av organiske og/eller uorganiske byggere kan anvendes heri. En slik blanding av byggere er åpenbart i kanadisk patentskrift 755.038, f.eks. en ternær blanding av natriumtripolyfosfat, trinatriumnitriltriacetat, og trinatrium-etan-1-hydroksy-1,1-difosfonat.

En annen type vaskeevnebyggermateriale som er anvendelig

i foreliggende blandinger og fremgangsmåter omfatter et vann-løselig materiale som har evne til å danne et vann-uløselig reaksjonsprodukt med vannhardhets-kationer, fortrinnsvis i kombinasjon med et krystalliseringskim som har evne til å frembringe groseter for nevnte reaksjonsprodukt. Slike "kimsatt bygger"-blandinger er fullstendig beskrevet i britisk patentskrift 1.424.406.

Foretrukne vannløselige byggere er natriumtripolyfosfat og natriumsilikat, og vanligvis er begge tilstede. Det er spesielt foretrukket at en vesentlig andel, for eksempel fra 3 til 15 vekt% av blandingen av natriumsilikat (faststoffer) i forholdet (vektforhold SiC^iNa-jO) på fra 1:1 til 3,5:1 anvendes.

En ytterligere klasse av vaskeevnebyggermaterialer som er anvendelige ved foreliggende oppfinnelse er uløselige natrium-aluminosilikater, spesielt slike som er beskrevet i belgisk patentskrift 814.874, utstedt 12. november 1974. Dette patentskrift åpenbarer og krever beskyttelse for vaskemiddelblandinger inneholdende natriumaluminosilikat av formelen:

hvor z og y er hele tall på minst 6, molarforholdet mellom z og y er i området på fra 1,0:1 til ca. 0,5:1 og x er et helt tall fra ca. 15 til ca. 264. Et foretrukket materiale er Na.| 2 ( s^ °2^ °2 ^ 1 2^H2°* Ca* ^ til ^ vekt% av aluminosilikat kan anvendes som en delvis erstatning for vannløselige byggersalter, forutsatt at tilstrekkelige vannløselige alkaliske salter er igjen for å frembringe den spesifiserte pH-verdi hos blandingen i vandig løsning.

Vaskebyggersaltene er normalt inkludert i mengder på fra 10 til 80 vekt% av blandingen, fortrinnsvis fra 20 til 70% og mest vanlig fra 30 til 60 vekt%.

Blekemidler som er anvendelige i blandingene i henhold til oppfinnelsen inkluderer natriumperborat, natriumperkarbonat og andre perhydrater ved nivåer på fra 5 til 35 vekt% av blandingen. Organiske peroksyblekeforløpere så som tetraacetyletylendiamin og tetraacetylglykouril kan også inkluderes, og disse og andre for-løpere er beskrevet i tysk patentsøknad nr. 2.744.642.

I blandinger som inkorporerer oksygen-blekemidler, er bleke-middel-stabilisatorer også foretrukne komponenter, vanligvis ved nivåer på fra 0,2 til 2 vekt% av blandingen. Stabilisatorene kan være organiske av natur så som de før nevnte aminopolyacetater og aminopolyfosfonater eller de kan være uorganiske så som magnesium-silikat. I sistnevnte tilfelle kan materialet tilsettes til blandingen eller dannes in situ ved tilsetning av et vannløselig magnesiumsalt til en oppslemmet vaskemiddelblanding inneholdende et alkalimetallsilikat.

Skumregulerende midler er ofte tilstede. Disse inkluderer skumhjelpe- eller skumstabiliserende midler så som mono- eller dietanolamider av fettsyrer. I moderne vaskemiddelblandinger, kreves det oftest skumreduserende midler. Såper, spesielt slike som har^18 karbonatomer, eller de tilsvarende fettsyre, kan opptre som effektive skumreduserende midler hvis de inkluderes i det anioniske overflateaktive middel i foreliggende blandinger. Vanligvis er ca. 1 til 4% av slike såper effektive som skumreduserende middel. Velegnede såper, når skumreduksjon er en primær grunn for deres anvendelse, er slike som er derivert fra "Hyfac"

(handelsnavn for herdet marin-olje-fettsyrer, overveiende Cjg-til C22"Syrer tilgjengelige fra the Humko Corporation).

Ikke-såpeholdige skumreduserende midler er imidlertid foretrukket i syntetiske vaskemiddel-baserte blandinger i henhold til oppfinnelsen, siden såpe eller fettsyre har en tendens til p bevirke en karakteristisk lukt av disse blandinger.

Foretrukne skumreduserende midler omfatter silikoner. Spesielt kan det anvendes et spesielt skumreduserende middel som omfatter silikon og silanert silisiumdioksyd, innkapslet slik at de kan frigjøres, i vannløselig eller -dispergerbar, i alt vesentlig ikke-overflateaktiv vaskemiddel-impermeabel bærer. Skumreduserende midler av denne type er åpenbart i britisk patentskrift 1.407.997. Et meget passende granulært (prillet) skumreduserende produkt omfatter 7% kisel/silikon (15 vekt% silanert silisiumdioksyd, 85% silikon, fra Messrs. Dow Corning), 65% natriumtripolyfosfat, 25% talgalkohol kondensert med 25 mol-andeler av etylenoksyd, og 3% fuktighet. Mengden av silisiumdioksyd/silikon-skumreduserende middel som anvendes avhenger av graden av skumreduksjon som er ønsket, men er ofte i området på fra 0,01 til 0,5 vekt% av vaskemiddelblandingen. Andre skumreduserende midler som kan anvendes er vann-uløselige, fortrinnsvis mikrokrystallinske vokser som har smeltepunkt i området fra 35 til 125°C og et forsåpningstall på mindre enn 100, som beskrevet i britisk patentskrift 1.492.938.

Ytterligere egnede skumreduseringssystemer er blandinger av hydrokarbonolje, en hydrokarbonvoks og hydrofobt silisiumdioksyd som beskrevet i europeisk patentsøknad nr. 78 2000 035 og spesielt partikkelformete skumreduserende blandinger omfattende slike blandinger, kombinert med et etoksylert ikke-ionisk overflateaktivt middel som har en HLB-verdi i området fra 14 til 19 og et forlikelig middel som har evne til å danne innleiringskompo-nenter, så som urea. Disse partikkelformede skumreduserende blandinger er beskrevet i europeisk patentsøknad nr. 0 00 8830.

Smussbærende midler er vanligvis tilstede i ca. 0,1 til 10%, så som vannløselige salter av karboksymetylcellulose, karboksyhydroksymetylcellulose, polyetylenglykoler med molekyl-vekt på fra ca. 400 til 10.000 og kopolymerer av metylvinyleter og maleinanhydrid eller -syre, tilgjengelig under handelsnavnet "Gantrez".

Proteolytiske, amylolytiske eller lipolytiske enzymer, spesielt proteolytiske, og optiske hvitemidler, av anionisk, kationisk eller ikke-ionisk type, spesielt derivatene av sulfo-nert triazinyldiaminostilben, kan være tilstede.

Fotoaktiverte blekemidler så som tri- og tetra-sulfonerte derivater av sinkftalocyanin er også nyttige komponenter i foreliggende blanding.

Farver, ikke-substantive, og parfyme, som kreves for å for-bedre den estetiske akseptabilitet hos produktet, er vanligvis inkorporert.

De steder i foreliggende beskrivelse hvor det er referert til natriumsalter, kan kalium-, litium eller ammonium- eller aminsalter anvendes i stedet, hvis deres ekstra kostnader o.l., av spesielle grunner er tilpasset.

Fremstilling av blandingene

Vaskemiddelblandinger kan fremstilles på hvilken som helst måte som passer til deres fysiske form, så som ved tørrblanding av komponentene, ko-agglomerering av dem eller ved dispergering av dem i flytende bærer. En foretrukket fysisk form er imidlertid en granul som inkorporerer et vaskeevnebyggersalt, og dette produseres mest passende ved forstøvningstørking av minst en del av blandingen. Av hensyn til følgende omtale er komponenter i blandingen som normalt tilsettes i en vaskemiddel-"crutcher"-blanding og forstivningstørkes identifisert som (a), komponenter som tilsettes i flytende form ved påsprøyting på andre faste komponenter identifiseres som (b) og komponenter som tilsettes som faststoffer i annen form enn den forstøvningstørkede identifiseres som (c).

Passende fremstilles blandingen ved dannelse av en vandig oppslemming av de ikke-varmeføl somme komponenter (a), omfattende de anioniske og/eller ikke-ioniske overflateaktive midler, bygger-og fyllstoff-salter sammen med hvilke som helst smussbærende midler og optiske hvitemidler, og forstøvningstørking av denne oppslemming. Fuktighetsinnholdet av oppslemmingen er normalt i området 28-36% og dens temperatur passende i området 70-95°C.

De forstøvningstørkende tårninnløps-temperaturer er normalt i området 300-360°C, og de resulterende forstøvningstørkede granuler har et fuktighetsinnhold på 8-12 vekt%. Et mulig, men foretrukket, ytterligere fremstillingstrinn er å avkjøle de tørkede granuler hurtig ved hjelp av kald luft fra en temperatur på 90°C til en temperatur i området 25-35°C, for å gjøre den videre fremstilling av produktet lettere. Faste varmefølsomme komponenter (c), så som persalter og enzymer, blandes med de forstøvnings-tørkede granulene. Selv om den vann-uløselige aminkomponent kan inkluderes i oppslemmingen for forstøvningstørking, kan den nedbrytes ved visse fremstillingsbetingelser og innvirke ugunstig på produktkvaliteten. Det er derfor foretrukket at det vannlø-selige tertiære amin gjøres flytende ved smelting eller oppløs-ning i et løsningsmiddel og at væsken (b) sprøytes på de for-støvningstørkede granuler før eller etter at andre varmefølsomme faststoffer er blitt tørrblandet med dem. Hvis aminet tilsettes som en smelte, kan det passende anvendes en væsketemperatur for påsprøytingsmidlet på 5-30°C utover smeltepunktet. Siden aminet generelt er et voks-faststoff med ganske lavt smeltepunkt, kan det blandes med en forlikelig substans med høyere smeltepunkt for å sikre at granulene som sprøytes på sammen med dette er tilstrekkelig sprø, frittstrømmende og ikke gir kakedannelse ved lagring.

Oppfinnelsen illustreres ved de følgende ikke-begrensende eksempler.

Eksempel I

Blandingen ble anvendt for å vaske forskjellige typer av stoffprøver (10 x 10 cm) i et Tergotometer vaskeeksperiment ved å anvende 10 g/l av produktet og et stoff:væskeforhold på 1:10 med 30°FH vann. Hver vasking ble utført ved 40°C i 20 minutter.

Mykningseffektene ble målt av et team av testdeltagere, med 1 som beste karakter, 2 som nestbest osv.

Således er de beste resultater nedenfor indikert med de laveste poeng.

Mykningseffekt- poeng for:

De ovenstående resultater viser klart at kombinasjonen av tertiært amin og cellulase i henhold til oppfinnelsen konsekvent gir bedre resultater enn de separate ingredienser brukt alene, ved å fremvise dobbelt så høyt nivå på ny bomull og forhåndsruet bomull både etter én vasking og gjentatt vasking. Forhåndsruet bomull er representativ for brukte bomullsstoffer som har vært vasket flere ganger uten å ha blitt tilstrekkelig mykgjort.

På akrylstoffer gir kombinasjonen i henhold til oppfinnelsen bedre resultater enn de separate ingredienser brukt alene, ved å fremvise dobbelt så høyt nivå etter én vasking, bedre resultater enn cellulase brukt alene ved dobbelt så høyt nivå etter gjen-tatte vaskinger, og sammenlignbart resultat med tertiært amin brukt alene ved dobbelt så høyt nivå.

Eksempel II

Blandingene ble anvendt for å vaske forskjellige typer av stoffprøver (10 x 10 cm) i et Tergotometer vaskeeksperiment ved å anvende 10 g/l av produktet og et stoff:væskeforhold på 1:10 med 30° FH vann. Hver vasking ble utført ved 40°C i 20 minutter.

Mykningseffektene nie målt av et team av testdeltagere,

med 1 som beste karakter, 2 som nestbest osv.

I resultatene nedenfor er således de beste resultater indikert med de laveste poeng.

Mykningseffekt- poeng for:

De overlegne tekstilmykningseffekter målt for blanding D i henhold til oppfinnelsen i forhold til blanding E som inneholder cellulase alene i dobbelt så stor mengde som anvendt i blanding D på alle tre tekstiltyper som ble testet, spesielt ved gjentatt vasking, er åpenbar.

Claims

1. Vaskemiddelblanding for rengjøring og mykgjøring av tekstiler, omfattende 2-50 vekt% av et anionisk overflateaktivt middel og/eller et ikke-ionisk overflateaktivt middel og 0,5-15 vekt% av et tertiært amin med den generelle formel:

hvor R1 er en Q-C2 g-alkyl- eller alkenylgruppe, R2 er som R^ eller, hvis R., er en C2Q -C2 <g-> alkyl- eller alkenylgruppe, kan være en -C7-alkylgruppe og R3 har formelen -CH2 -Y hvor Y er H, C1 -Cg-alkyl,

, -CH2 OH, -CH=CH2 ,

hvor R^ er en -C^-alkylgruppe, hver R^ er uavhengig av hverandre H eller Cj -C2Q -alkyl; og hver Rg er uavhengig av hverandre H eller -C2Q-alkyl; karakterisert ved at den ytterligere inneholder cellulase, som sammen med nevnte tertiære amin danner de essensielle tekstilmykningsmiddel-ingredienser.

2. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at cellulasen er bakterie-eller sopp-cellulase som har en optimal pH-verdi på mellom 5 og 11,5.

3. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at cellulasen er alkali cellulase med en optimal pH-verdi på mer enn 7, fortrinnsvis på fra 7,5 til 11,0.

4. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at cellulasen er tilstede i form av et ikke-støvende granulat som har en cellulaseaktivitet på minst 250 regulær-C^ -cellulaseaktivitetsenheter/gram.

5. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 4, karakterisert ved at cellulasen er tilstede i en mengde på fra ca. 0,1-10 vekt% av blandingen.

6. Vaskemiddelblanding som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at blandingen har en cellulaseaktivitet på fra 0,25 til 150 regulær-Cx-enheter/gram.

7. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 6, karakterisert ved at cellulaseaktiviteten er fra 0,5 til 25 regulær-Cx-enheter pr. gram av blandingen.

8. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at det tertiære amin er utvalgt fra forbindelser i hvilke R. og R2 hver uavhengig av hverandre er 2 ~(~ 22 ~alkylgrupper og R^ er en metyl- eller etylgruppe.

9. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 8, karakterisert ved at det tertiære amin er ditalg-yl-metylamin.