NO842101L - Fremgangsmaate og anordning til aa skape bevegelse i belyste skilt og tavler - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte og anordning for å bringe bevegelse i belyste skilt og tavler, omfatter. periodevis belysning med minst en kilde av strålingsenergi (51) med bestemt bølgelengde-område av minst to plane scene-bilder (53), (54) eller tredimensjonale gjenstander (101),. (102) som visuelt reagerer på strålingsenergi med det bestemte bølgelengdeområdet som. anvendes. Det finnes midler (55) for avskjermning av en ikke belyst plan scene eller en gjenstand mot belysning i løpet av den tid da en belyst plan, scene eller gjenstand er. under belysning. I den foretrukne utførelsesform, benyttes usynlig ultrafiolett belysning til å bringe en rekke scene-bilder til å fluorescere synlig i en tidsbestemt rekkefølge,. noe som frembringer et visuelt inntrykk av tilsynelatende bevegelse fra et scene-bilde til et annet av en gjenstnad som er gjengitt i scene-bildene. Subjektiv lysstyrke i scene-bildene kan økes ved modulasjon av belysningen av en scene ved en lav frekvens som kan opp-.fattes.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår skilt og tavler som gir inntrykk av bevegelse og mer bestemt skilt og tavler der bevegelseseffekten frembringes ved belysning i rekkefølge av de forskjellige gjengivelser av en scene som sammen ut-gjør det komplette fremviste bilde.

I US patent nr. 1.930.359 er det beskrevet anvendelse av

to gjennomsiktige plater med sandblåste alternative gjengivelser av en scene. Platene blir etter tur belyst langs kanten med to rørformede gassutladningslamper til frembringelse av det visuelle inntrykk av bevegelse av gjenstanden som gjengis ved vekslingen fra en scenestilling til den annen scenestilling.

I US patent nr. 2.107.767 er det beskrevet anvendelse av

en elektromagnetisk drevet pal mekanisme for innføring av forskjelligfargede filterglass mellom kanten av et glass-panel som har sandblåste meddelelser og en rørformet lampe som belyser kanten av glasspanelet.

I US patent nr. 2.015.170 er det beskrevet anvendelse av synlig lys og kortbølget ultrafiolett lys for avvekslende belysning av en tavle. En scene på tavlen er synlig under vanlig hvitt lys, mens en andre scene som er gjengitt i fluorescerende materialer som er følsomme for kortbølget ultrafiolett lys, er avsatt over det synlige bildet. I henhold til patentet vil belysning av tavlen med kort-

bølget ultrafiolett bestråling "gjøre det sekundære (u.f. følsomme) mønster lysende i en slik utstrekning av det omtrent, om ikke fullstendig, sk~j.uler fargene i det primære (synlige) mønster".

US patent nr. 2.223.685 omhandler et lystett perforert

panel som inneholder en gjengivelse av en scene og et fast gjennomskinnelig panel anbragt bak det perforerte panel og utstyrt med en andre gjengivelse. Frontpanelet belyses av omgivende lys eller en lyskilde som er plassert

slik at det belyser frontpanelet med store innfallsvinkler. Intermittent belysning av det gjennomskinnelige bakre panel med en lyskilde bak dette, gjør den scene som finnes på det bakre panel synlig og scenen på frontpanelet mindre - synlig på grunn av den høyere overflatebrillians for den bakre scene.

US patent nr. 2.689.917 omhandler anvendelse av "fluorresci-geneus" belysning (ufiltrert svart lys 3500Å-4500Å) til kantbelysning av et panel som slipper gjennom ultrafiolette stråler. Belysningen blir fanget opp i panelet ved total innvendig refleksjon, bortsett fra der refleksjonen dempes ned ved fluorescerende maling som er påført platen i form av "symboler", d.v.s. figurer og reklametekster.

US patent nr. 3.399.476 beskriver anvendelse av vertikale rørformede lamper til kantbelysning av en vertikal stabel av tre horisontale rader av gjennomsiktige blokker som har meldinger. Hver blokk består av tre gjennomsiktige plater som er laminert sammen og er utstyrt med forskjellige synlige figurer. En rørformet motordrevet lukker med vertikale blendeåpninger er anbragt koaksialt over den rør-formede lampe. Rotasjon av lukkeren fører til vekslende belysning av den forreste, midtre og bakre plate i den øvre blokk, fulgt av vekslende belysning av platen i den midtre blokk og til slutt vekslende belysning av platene i den nedre blokk.

US patent nr. 4.244.130 beskriver anvendelse av en horisontalt plassert rørformet lampe inne i en motordrevet koaksial sylinder. Skjermen har en rekke identiske langsgående spalter anbragt rundt omkretsen av sylinderen. Lys fra den rørformede lampe vil i rekkefølge belyse en stabel parallelle vertikalt stående akrylplater. Platene har vertikalt avtrappede mønstre av konkave inntrykninger som skal gi inntrykk av bobler på påhverandre følgende plater i stabelen. Tverrsnittsformen på platene tilsvarer en flaske og den trinnvise belysning av platene skaper synsinntrykket av bobler som stiger i flasken.

I grunnutførelsen av foreliggende oppfinnelse benyttes det

to langbølgede ultrafiolette (u.f.) lamper for avvekslende belysning av fluor, erende scener eller tredimmensjonale gjenstander som er anbragt på begge sider av et panel som er gjennomsiktig for synlig lys, men tett for ultrafiolett lys. Scenene kan være malt eller silketrykket direkte på motstående sider av det ultrafiolettabsorberende panel. Forskjelligfargede fluorescerende tempramalinger og fluorescerende trykkfarger som reagerer på langbølget ultrafiolett belysning, er lett tilgjengelige for denne anvendelse. Ved de anvendelser der det erønskelig å forandre bevegelses-scenen f.eks. fra et Thanksgiving motiv til et julemotiv,

kan de forskjellige scenegjengivelser være malt eller silke-trykt på fleksibelt gjennomsiktig arkmateriale. Arkmaterialet behøver ikke absorbere ultrafiolett stråling hvis det anbringes på begge sider av et panel som absorberer ultrafiolett lys. Billig vinyl eller "acetat" (cellulose acetat butyrat) i arkform med en tykkelse på 0,025 til 0,125 mm kan benyttes.

Tredimmensjonale gjenstander som er behandlet med fluor, erende farger eller belegg og som er anbragt på motstående sider av det ultrafiolettabsorberende panel kan også benyttes sammen med foreliggende oppfinnelse.

To ultrafiolette lamper som belyser de to gjengivelser av scenen på motstående sider av panelet som absorberer ultrafiolett lys, styres av en elektronisk trinnregulator som avvekslende sender strøm til de to lamper.

Ved foreliggende oppfinnelse kan man benytte lett utskiftbare scener som er trykt på billig arkformet plastmateriale for å skifte ut bevegelsesmotivet så ofte man ønsker. De utskift^bare scener kan anvendes sammen med et fast tavlesystem som består av et gjennomsiktig panel som absorberer ultrafiolett lys, to eller flere ultrafiolette lamper og en elektronisk anordning som styrer mønsteret og^frekvensen for tenning og slukning av de ultrafiolette lamper. Foreliggende oppfinnelse kan frembringe scener med bevegelse og med en ubegrenset variasjon i klare farger og kan gjengi bevegelse i fototgrafisk frembragte scener med en fotografisk kvalitet ved anvendelse av scenegjengivelser som er silketrykket.

Dessuten vil man ved foreliggendeoppfinnelse kunne utelate mekaniske drivanordninger som har ulemper når det gjelder omkostninger, pålitelighet, støy og vedlikehold sammenlignet med fast stoff elektronisk rekkefølgestyring som anvendes ved foreliggende oppfinnelse.

I motsetning til det som er beskrevet i US patent nr. 1.930.359 unngår man ved foreliggende oppfinnelse å måtte fremstille scenegjengivelsene ved sandblåsing som er knyttet til pro-blemer når det gjelder omkostninger, vanskeligheter med utskiftning og oppløsning av bildet.

I motsetning til det som er beskrevet i US patent nr. 2.015.170 og 2.223.685, gjengir foreliggende oppfinnelse scenegjengivelser med lik lysstyrke og kontrast, slik at foreliggende oppfinnelse er istand til å skape et visuelt overbevisende inntrykk av bevegelse i scenen.

Hverken US patent nr. 2.107.767 eller 2.689.917 omhandler

eller antyder fremgangsmåter til frembringelse av levende bilder.

US patent nr. 3.399.476 og 4.244.130 beskriver fremgangsmåter til forandring av scener der det kreves mekaniske bevegelser som er mer eller mindre innviklede. Ingen omhandler en fremgangsmåte til enkel utskiftning av det emne som skal inneholde bevegelse.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til

en fremgangsmåte og en anordning til frembringelse av bevegelsesinntrykk i tavler og skilt.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til midler

til frembringelse av bevegelsesinntrykk i tavler og skilt uten at det kreves bevegelse av noen komponent i scenen.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte og en anordning til frembringelse av bilder med bevegelse der disse er egnet for tavler som i størrelse ligger fra små tavler omtrent ti kvadratdesimeter som står på salgs-stedet til store tavler i friluft eller i vindusutstillinger, der tavlene kan være på mange kvadratmeter.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte og en anordning for skilt og tavler med bevegelse, der det er mulig på en hurtig og enkel måte å bytte ut det emne som bevegelsen skal omhandle.

Det er videre en hensikt med oppfinnelsen å komme frem til

en fremgangsmåte og en anordning for å skape bevegelse i skilt og bilder der det er mulig på en økonomisk måte å skifte ut det emne som behandlingen skal omhandle. Videre eo? det en hensikt med oppfinnelsen å komme frem til en fremgangsmåte og anordning som frembringer tavler med bevegelse der bildet har stor oppløsning.

En videre hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte og en anordning som frembringer tavler med bevegelse, der det anvendes fotografisk gjengitte emner.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til

en fremgangsmåte og anordning som er istand til å frembringe tavler med bevegelse, der man får følelse av en bevegelse parallelt med betrakterens synslinje såvel som perpendikulært på synslinjen.

Ennu en hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte og anordning som er istand til å frembringe bevegelseseffekter ved anvendelse av tredimmensjonale gjen-

stander såvel som plane scener.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte og anordning som er istand til i rekkefølge å gjengi to eller flere gjengivelser av en scene.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte og anordning til frembringelse av bevegelseseffekter ved tenning av to eller flere strålingskilder i rekkefølge.

Det er dessuten en hensikt med oppfinnelsen å komme frem til en fremgangsmåte og anordning til frembringelse av bevegelseseffekter uten at det kreves noen som helst fysisk bevegelse av anordningen.

En hensikt med oppfinnelsen er også å komme frem til en fremgangsmåte og en anordning til frembringelse av bevegelseseffekter ved i rekkefølge å gjengi en rekke bilder som hver har stort sett lik, høy lysstyrke og kontrastforhold.

Ennu en hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte og anordning til frembringelse av bevegelseseffekter ved valgt bestråling av forskjellige gjengivelser av sceneemnet.

En videre hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte og anordning til frembringelse av bevegelseseffekter ved valgt ultrafiolett bestråling av fluorescerende scenegjengivelser eller gjenstander.

Forskjellige andre hensikter og fordeler med foreliggende oppfinnelse og de fleste nye trekk, vil bli fremhevet i det følgende i forbindelse med kravene.

Det skal påpekes at selv om oppfinnelsen som her er beskrevet er helt ut istand til å oppfylle de hensikter og å gi de fordeler som er nevnt, er oppbygningen og virkemåten for oppfinnelsen som her beskrevet, bare eksempler på foretrukne utførelsesformer. Av den grunn skal omfanget av rettig-hetene og privilegiene til oppfinnelsen ikke begrenses til de beskrevne konstruksjonsdetaljer, men bare til de utførelses-former og fornuftige ekvivalente tilpasninger som er angitt i kravene. Figur 1 viser grunnutførelsen av oppfinnelsen sett fra siden og i perspektiv. Figur 2 viser en av de ultrafiolette belysningsanordninger som er vist på figur 1 sett forfra.

Figur 3 viser belysningsanordningen sett fra en side.

Figur 4 viser sett forfra anordningen på figur 1, der man ser et scenebilde som eksempel på et emne som skal settes i bevegelse. Figur 5 viser anordningen på figur 1 sett bakfra med et annet scenebilde, der det emnet som skal settes i bevegelse er vist i en annen stilling enn i scenebildet på figur 4. Figur 6 viser skjematisk en typisk regulerings-og drivkrets for belysningsanordningen. Figur 7 viser et tidsstyrediagram for tenning av lampene som er vist på figur 1. Figur 8 viser, sett fra siden og i perspektiv, en annen ut-førelsesf orm for oppfinnelsen der det anvendes både en lang-bølget og en kortbølget ultrafiolett lampe. Figur 9 viser et bruddstykke av den bakre del av anordningen på figur 8 der man ser et scenebilde som eksempel på et emne som det skal bringes bevegelse i. Figur 10 viser et bruddstykke av forsiden av anordningen på figur 8 der det emnet det skal bringes bevegelse i som eksempel, opptrer i en annen stilling enn i scenebildet på figur 9. Figur 11 viser i perspektiv en tredje utførelsesform for oppfinnelsen, der vekslende scenebilder er festet til parallelle paneler som står i avstand fra hverandre. Figur 12 viser, sett fra siden og i perspektiv, en fjerde utførelsesform for oppfinnelsen der man eliminerer behovet for at et billedpanel skal være tett for ultrafiolett stråling ved å stille inn to lamper i motsatte retninger. Figur 13 viser, sett fra siden og i perspektiv, en femte utførelsesform for oppfinnelsen der man opphever behovet for at et billedpanel skal være tett for ultrafiolett stråling ved å forskyve to lamper videre oppad og nedad fra den langsgående senterlinje som forbinder de to paneler. Figur 14 viser, sett fra siden og i perspektiv, en sjette utførelsesform for oppfinnelsen der det anvendes tredimmensjonale gjenstander i steden for plane scenebilder. Figur 15 viser, sett fra siden i perspektiv og med komponentene trukket fra hverandre, en syvende utførelsesform for oppfinnelsen der det anvendes en roterende polarisator foran en ultrafiolett lampe. Figur 16 viser anordningen på figur 15, sett fra siden og med delene trukket fra hverandre.

Figur 17 viser en åttende utførelsesform for oppfinnelsen,

sett fra siden og i perspektiv, med delene trukket fra hverandre, der det anvendes to ultrafiolette lamper som er utstyrt med orthogonale, faste polarisatorer.

Figur 18 viser, sett fra siden og i perspektiv, en niende utførelsesform for oppfinnelsen der det anvendes to systemer som vist på figur 17 til frembringelse av fire scenebilder. Figur 19 viser, sett fra siden, de fire scenebilder av det emne som er vist på figur 18 og som det som eksempel skal bringes bevegelse i. Figur 20 viser et tidsstyrediagram for tenningen av lampene på figur 18. Figur 21 viser, sett fra siden og i perspektiv, den tiende utførelsesform for oppfinnelsen, der det anvendes roterende lampelukkere. Figur 22 viser, sett fra siden, en av belysningsanordningene på figur 21. Figur 23 viser i snitt og i skjematisk gjengivelse anordningen på figur 21 der man ser faseforholdet mellom lukkerene. Figur 24 viser, sett fra siden og i perspektiv, utførelses-form nummer elleve av oppfinnelsen der det anvendes et kantbelyst panel og et flombelyst panel. Figur 25 viser, sett fra siden, en tolvte utførelsesform for oppfinnelsen der det anvendes et kantbelyst panel og to flombelyste paneler. Figur 26 viser, sett fra siden, de tre scenebilder for det emne det skal bringes bevegelse i som eksempel på figur 24. Figur 27 viser et tidsstyrediagram for tenningen av lampene på figur 24. Figur 28 viser, sett fra siden og i perspektiv, en trettende utførelsesform for oppfinnelsen der det anvendes en rekke

paneler som blir kantbelyst av en rekke lamper.

Figur 29 viser, sett fra siden og i perspektiv, en fjortende utførelsesform for oppfinnelsen der det anvendes en rekke paneler som blir kantbelyst av en enkel lampe som er omgitt av en roterende lampelukker. Figur 30 viser, sett fra siden og i perspektiv, en femtende utførelsesform for oppfinnelsen der det anvendes to paneler som belyses av en enkel lampe omgitt av en roterende lampelukker . Som vist på figur 1 blir like ultrafiolette belysningsanordninger 51 og 52 benyttet for valgvis belysning av scenebildene 53 og 54 som befinner seg på begge sider av det gjennomsiktige panel 55. Braketter 56 benyttes for å holde panelet 55 i vertikal stilling. Som man vil se på figurene 1, 2 og 3, omfatter hver belysningsanordning 51 og 52 en lavtrykks-kvikksølvdamplampe 57, holdere 58 for lampen med élektriske kontakter for lampeklemmene 59, en koaksial sylindrisk reflektor 60 med parabolsk tverrsnitt montert bak lampen, en filterholder 61 for glassfiltere 62 montert foran lampen,

en modul 63 for drift eller ballast av lampen med strøm-inntaksklemmer 64, utgangsklemmer 65 for drift av lampen og inngangsstyreklemmer 66, samt et hus 67 som bærer det hele. Lampene 57 er rørformede, lavtrykks kvikksølvdamplamper

som innvendig er belagt med et fluorescerende materiale som omdanner kortbølget strålingsenergi ved 2537Å fra kvikksølv-dampen til langbølget ultrafiolett stråling i et tilnærmet område på 3000Å til 4000Å med en fluorescerende strålingstopp omtrent ved 3600Å. Dette område for langbølget ultrafiolett stråling blir vanligvis betegnet som "sort lys" og byr ikke på noen helsefarer når det gjelder hud eller øyne. For slike anvendelser som den foreliggende, der det er ønskelig å fjerne det synlige lys som stråles fra lampen for sort lys, blir dypt fiolette filterglass 62 som slipper gjennom lang-

bølget ultrafiolett stråling, men er ugjennomtrengelig for synlig stråling anbragt over lampen. Som et alternativ og særlig fordelaktig for foreliggende anvendelse, er lamperørene laget av filterglass som er tette for synlig lys, slik at man derved eliminerer behovet for utvendige filterglass. SelvfUtrerende lamper for sort lys av den art som her er beskrevet, er tilgjengelige i de samme størrelser og wattstyrker som vanlige lysstoffrør fra en rekke produsenter .

Panelet 55 som er vist på figur 1, er laget av et materiale som har liten motstand mot gjennomslipping av synlig lys, men er meget tett mot ultrafiolett stråling innenfor det bølgelengdeområde for strålingen fra lamper med sort lys.

Et godt materiale for denne anvendelse er acrylplastplater som absorberer ultrafioletté stråler og kan fåes fra en rekke produsenter.

Som vist på figurene 1, 4 og 5, blir vekslende scenebilder

53 og 54 av det emnet som det skal bringes bevegelse i,

malt eller trykt på motstående sider av det ultrafiolett-absorberende panel 55. Panelet 55 holdes i vertikal stilling og fast i forhold til lampene 51 og 52 med raketter 56. De malinger som benyttes for å gjengi bildene, velges blandt fluorescerende malinger som reagerer sterkt på langbølget ultrafiolett stråling ("sort lys") og kan fåes fra en lang rekke produsenter. Styringer 68 for belysningsanordningene omfatter en oscillator med variabel frekvens og pufferkretser som er egnet til å tenne og slukke lampedrivanordningene 6 3

i de ultrafiolette belysningsanordninger 51 og 52.

Figur 6 viser skjematisk en egnet reguleringskrets 68 for belysningsanordningene, der det er vist hvorledes en rekke typiske drivanordninger 63 for fluorescerende lamper er koblet sammen for å tenne de ultrafiolette lamper 57. Drivanordningene 6 3 for de fluorescerende lamper som er vist på figur 6 er kommersielt tilgjengelige faststoffomformere som fra batterispenninger på 6 til 12 volt skaper den høy-spendte vekselstrøm som er nødvendig for å drive fluorescerende lamper. Selv om drivanordningene 63 ikke er endel av foreliggende oppfinnelse, er de vist på figur 6 i tilstrekkelig detalj til at man ser hvorledes reguleringskretsen 68 for belysningsanordningen er effektiv når det gjelder styringen av tenningen av lampene 57 i de ultrafiolette belysningsanordninger 51 og 52. Som vist på figur 6 blir på-og av-tidene for belysningsanordningene 51 og 52 styrt av en firkant-bølgegenerator hvis utgangsfrekvens kan reguleres over området fra omtrent en brøkdel av en periode pr. sekund til flere titalls perioder pr. sekund ved hjelp av en variabel motstand RO. Utgangssignalet som frembringes av firkantbølgegenératoren kobles til klokkeinngangsklemmen for en flip-flop krets. Q utgangen fra flip-flop kretsen er koblet til basisdrivmotstanden R1 i en transistor Q1 som står som en felles-emitter vender. Når Q utgangen fra flip-flop kretsen er positiv, leder transistoren Q1 og gir kollektor-til-emitter imperansen for 01 en lav verdi. På samme tid som Q utgangen fra flip-flop kretsen har en positiv spenning, vil den komplementære utgang fra flip-flop kretsen, Q, være på en verdi som ligger nær null volt, slik at man sikrer at en transistor Q10 er "av", det vil si i høyimpedanstilstand på samme tid som transistoren Q1 er i "på", det vil si lav-impedanstilstand. Når en klokkepuls fra firkantbølgegenératoren kaster om flip-flop kretsen til den annen flip-flop tilstand der Q utgangen fra flip-flop kretsen har et positivt potential og Q utgangen er på et lavt nivå, drives Q10 i en lavimpedans "på" tilstand, mens Q1 stenges av til en høy-impedanstilstand. Når 01 er i en lav-impedans "på" tilstand, vil anoden i CR1, hvis katode er koblet til kollektoren i Q1, bli trukket ned til en verdi på tilnærmet 1 volt. Denne spenning er utilstrekkelig til å tillate basisdrivmotstanden R3 å gå fra forspenning av Q2 tilstrekkelig langt forover til at selv-svingninger oppstår i blokkeringsoscillatorens omformer, omfattende lampedriv-kretsen 63 som driver den ultrafiolette lampe 57. Resultatet

av dette er at tenning av transistoren Q1 slukker belysningsanordningen 51. Slukning av transistoren 01 tillater at selv-svingninger dannes og opprettholdes i blokkeringsoscillatorens omformer, slik at lampen tennes når transistoren Q1 stenges av. Man ser således på figur 7 at belysningsanordningene 51

og 52 blir avvekslende tent og slukket av de komplementære bølgeformsignaler som frembringes av lampens styrekrets 68. Tjenesteperioden for lampens styresignaler er i et typisk til-felle 50%, som vist på figur 7.

Som vist på figur 6 er batteriene BT1 og BT2 koblet i serie med filamentdrivtransformatorens viklinger L3 og L5 og tilsvarende filamenter FL1 og FL2 for den fluorescerende lampe 57. Formålet med batteriene er å holde filamentene på en høy arbeidstemperatur også når blokkeringsoscillatorens omformer stenges av fra sin utvendige styretransistor. Hvis filamentene ikke holdes på en temperatur som er tilstrekkelig høy til å frembringe en tilstrekkelig tilførsel av elektroner ved termi-onisk emisjon under innkoblingsdelen av den elektriske ut-ladningssyklus i en lampe, vil katodiske slag av argon og kvikksølvatomer på filamentene under tenning hurtig ødelegge filamentene og i høy grad forkorte lampens levetid.

Selv om den foregående beskrivelse av belysningsanordningens regulator 68 for illustrasjonens skyld og som eksempel, forut-setter at den drivanordning for fluoréscarende lamper som den styrer, var av den blokkerende oscillator type, er det klart at brytevirkningen for regulatorens transistorer Q1 og Q10 mellom høyimpedans og lavimpedanstilstander lett kan tilpasses styring av andre typer drivanordninger for fluorescerende lamper.

Når lampene 51 og 52 vekselvis tennes og slukkes i henhold til den tidsstyrefølge som er vist på figur 7, blir scene-

bildene som er gjengitt på motstående sider av panelet 55 avvekslende belyst i takt med tenning av lampene. For eksempel

når bildet 53 belyses av lampen 51, vil en som betrakter panelet 55 perpendikulært fra høyre se et hjul og en akselende med etpar eker vertikalt orientert og et andre par eker orientert horisontalt. Da den ultrafiolette stråling fra lampen 51 som skaper den fluorescerende belysning av scenen 53 er blokkert av panelet 55 som absorberer ultrafiolett stråling, vil scenebildet 54 på baksiden av panelet 55

forbli mørkt i løpet av den tid da lampen 51 lyser og lampen 52 er slukket.

På nøyaktig analog, måte vil slukning av lampen 51 og tenning av lampen 52 føre til en fluorescerende belysning bare av scene-bildet 54. I dette scene-bilde vil den som betrakter panelet se et hjul og en akselende med etpar eker dreiet 45° fra en vertikal akse og etpar eker dreiet 45° fra en horisontal akse. Således vil vekslende tenning og slukking av lampene 51 og 52 få hjulet til å opptre som om det roterer frem og tilbake pluss - minus 4 5°. Selv om den ideelle frekvens i vekslingen av scenebilder som gir det beste visuelle inntrykk av bevegelse varierer som en funksjon av scene-emnet, kan en god typisk vekselfrekvens være en til to perioder pr. sekund, selv om vekselfrekvensene kan ligge på mellom en-femtedel av en periode pr. sekund opp til 10 perioder pr. sekund og gi et effektivt bilde, avhengig av det scene-motiv det skal bringes bevegelse i.

I de som eksempler viste scenebilder med figurene 53 og 54,

er hjul og akselende malt som omriss på motstående sider av panelet 55. Dette gjør det mulig å betrakte scenebildet 54 gjennom de åpne rom i scenebildet 53 når scenebildet 53 er mørkt og scenebildet 54 er belyst. På samme måte vil en som betrakter panelet på venstre side av dette, også være istand til å se scenebildet 53 gjennom de åpne rom i scenebildet 54, når scenebildet 54 er mørkt og scenebildet 53 er belyst.

Når man anvender denne metode med åpne rom til gjengivelse av scene, kan scenen når den betraktes bare fra fronten, bygges opp med frontscenebildet 53 påført på panelet 55 med lystett fluorescarende maling. På den annen side må det bakre scene-bilde 54 påføres med et fluorescerende materiale som er gjennomsiktig for fluorescerende lys som induseres i materialet, for at dette lys skal bli synlig av en som betrakter panelet fra dettes forside. Hvis det bakre scene-bilde påføres med maling som inneholder fluorescerende pigmenter, må derfor tykkelsen av malinglaget være tilstrekkelig liten til å

sikre at den synlige fluoiescens som induseres i pigmentet i de ytre lag av belegget ikke blir unødig dempet ved absorpsjon av pigmentene som inneholdes i de indre lag.

Man kan som en oppsummering si at hvis scene-bilder påføres panelet som absorberer ultrafiolett stråling med en fluorescerende maling som inneholder et pigment, må man sørge for å kontrollere tykkelsen av det bakre malinglag, mens scene-bildet på forsiden kan påføres med et lag som er så tykt og lystett man måtte ønske. Hvis det er ønskelig å gjøre bildet det skal være bevegelse i synlig fra baksiden såvel som fra forsiden, må tykkelsen av beleggene både på forside og bakside kontrolleres.

Hvis scene-bildene påføres det ultrafiolett-absorberende panel med trykkfarger som inneholder fluorescerende farger i stedet for med maling som inneholder fluorescerende pigmenter, blir kravet om kontroll med beleggenes tykkelse redusert, fordi trykkfarger som inneholder fluorescerende farger er stort sett gjennomskinnelige for den induserte fluorescens.

For å eliminere behovet for store åpninger i scenebildet på forsiden for å muliggjøre betraktning av den bakre scene,

kan forsidens scenebilde påføres på en slik måte at den etterlater et regelmessig mønster av meget små sirkulære hull eller andre klare områder i forsidens scene-bilde. Hull-størrelsen og avstanden mellom dem må velges tilstrekkelig liten til at de er så godt som usynlige for en som betrakter panelet på en ønsket avstand og allikevel tillater det bakre scenebilde å bli vist gjennom hullmønsteret. Hvis scene-bildet

på forsiden er malt direkte på det ultrafiolette absorberende panel, kan en perforert skjerm anbringes i flukt med forsiden under malingen av scene^bildet. Når malingen har tørket, kan skjermen fjernes og den etterlater seg da detønskede mønster av klare mellomrom i det ferdige scene-bildet. Ved på denne måte å benytte et mønster av små hull i et scene-bilde, blir det mulig å lage scene-bilder som virker som massive for en som betrakter panelet fra en avstand.

Ved mange anvendelser av foreliggende oppfinnelse vil det være ønskelig å muliggjøre utskiftning av emne som det skal bringes bevegelse i, med forholdsvis korte perioder. Denne mulighet kan oppnås ved å påføre de vekslende scene-bilder på tynne, gjennomsiktige plastark som deretter festes i flukt med forside og bakside på det ultrafiolett-absorberende panel. Plastarkene behøver bare være gjennomskinnelige for den synlige fluorescens som induseres i beleggene som er påført på syreflatene av arkene og de behøver ikke være lystette for ultrafiolett lys. Billig vinyl eller "acetat"

(cellulose acetat butyrat) ark er ideelle for dette formål. Vinyl-og acetat-arkene har den ytterligere fordel av de er velegnet for påtrykning med fluorescerende trykkfarge med silketrykkteknikk.

For visse skilt og tavle-anvendelser kan det være ønskelig avvekslende å belyse de respektive scene-bilder med en meget lav hastighet. Dessuten kan visse anvendelser kreve intermittent belysning av et enkelt scene-bilde. For begge disse kategorier av anvendelser kan den subjektive lysstyrke på de belyste scene-bilder økes med den teknikk som nå skal beskrives.

Hvis øyet blir påvirket av en intermittent lys-kilde med forholdsvis lav frekvens på styrkesvingningene (fra mindre enn 1 HZ til omtrent 20 HZ), vil øyets følsomhet overfor den pulserende lyskilde ikke være direkte proporsjonal med den gjennomsnittlige lysstyrke fra kilden slik tilfellet er for kilder med jevnt lys og lyskilder med høyere frekvens (Talbofs lov). I stedet kan øyets følsomhet for en pulserende lyskilde være tre ganger større eller mer enn følsomheten overfor en ikke-varierende eller en høyfrekvens lyskilde med samme gjennomsnitlige lysstyrke. Den bølgeform for pulseringen som er mest effektiv når det gjelder å skape bedring i lysstyrken, har vist seg å være en 50% firkant-bølge. De følgende lærebøker inneholder en beskrivelse av dette fenomen som er kjent som brightness enhancement: (1) Graham, Clarence H. (Ed); Vision and Visual Perception, New York, John Wiley and Sons, 1965, side 301-302, (2) Hunt,

Walsh and Hunt, Light, Colour and Vision, London, Chapman

and Hall, Ltd., 1957.

Det fysiologiske fenomen som gjør at en lysstyrke oppfattes sterkere enn den egentlig er, har vist seg å være effektiv når det gjelder og øke den tilsynelatende lysstyrke av de fremviste symboler på paneler som er bygget opp slik det her er beskrevet. Som vist på figurene 7C og 7D kan firkant-bølgen for på-av styresignalet for scene-bildenes belysningsanordninger moduleres med en 50% firkantbølge med en høyere frekvens. Modulasjonsfrekvensen velges slik at den ligger innenfor det frekvensområde som er effektivt når det gjelder frembringe en tilsynelatendeøkning i lysstyrken, det vil si frekvenser fra en brøkdel av en periode pr. sekund opptil den kritiske sammensmeltning eller glimtfrekvens for mennesker. Den kritiske sammensmeltningsfrekvens er den frekvens ved hvilken et menneske ikke lenger kan oppfatte svingninger i styrken for en lyskilde og varierer med styrken på lyskilden og den omgivende lysbakgrunn. I typiske tilfeller vil de kritiske sammensmeltningsfrekvenser ligge i områder fra omtrent 20 perioder pr. sekund og til 60 perioder pr. sekund. Ved således å modulere belysningskilden for gjengivelse av

et scene-bilde med en firkantbølge som har en frekvens på

en brøkdel av en periode pr. sekund opptil flere titalls perioder pr. sekund, vil man øke den tilsynelatende lysstyrke i scene-bildet. Det optimale frekvensområdet som frembringer

den største økning av den tilsynelatende lysstyrke, viste seg ved forsøk å ligge i frekvensområdet fra omtrent en periode til ti perioder pr. sekund.

Den tilsynelatende lysstyrke i en enkel gjengivelse av et scene-bilde kan også økes ved å modulere belysningskilden for scene-bildet med en 50% firkantbølge som vist på figur 7E.

Ved de anvendelser der det er ønskelig å belyse panelet

med scenen der man skal ha bevegelse, fra bare en side, kan utførelsesformen på figur 8 benyttes. I den utførelsesform som er vist på figur 8, er den ene av de to ultrafiolette belysningsanordninger som anvendes til belysning av de flouresCerende scene-bilder det skal bringes bevegelse i, et lang-bølget "svart lys" som beskrevet ovenfor i den første ut-førelsesf orm. Selv om den ene eller den annen av de to ultrafiolette belysningsanordninger 71 og 72 kan være en langbølget enhet, er det i denne beskrivelse forutsatt at belysningsanordningen 71 er den langbølgede enhet. Belysningsanordningen 72 på figur 8 er en kortbølget ultrafiolett belysningskilde som omfatter en rørformet lavtrykks kvikksølv-damplampe 77 og et filter 82. I motsetning til den lang-bølgede ultrafiolette kilde 71, er den kortbølgede lampe 77 bygget opp med et rør av smeltet kisel eller kvarts som har liten motstand mot gjennomslipning av den kortbølgede ultrafiolette stråling på 2537Å som frembringes av den elektriske utladning gjennom kvikksølvdampen i lampen. Derimot er<*>rørene for de langbølgede ultrafiolette lamper laget av ordinært glass så godt som fullstendig lystette overfor stråling med 2537Å.Kortbølgede ultrafiolette lamper av den typen som er beskrevet, er tilgjengelige fra en rekke produsenter og blir vanligvis betegnet som germiside lamper,

et navn det har fått på grunn av at stråling på 1537Å som lampen sender ut, er meget effektiv når det gjelder å drepe bakterier.

Som vist på figur 8 er et filter 82 anbragt over den kort-bølgede lampe 77. Formålet med filteret ved absorpsjon er å fjerne de synlige kvikksølv emmisjons linjer som kommer fra lampen 77, mens man slipper gjennom strålingen på 2537Å.

Slike filtere er lett tilgjengelig fra en rekke produsenter.

Da filtermaterialet som slipper gjennom kortbølget ultrafiolett stråling er betydelig mer kostbare og ømtålige enn filterglass for langbølger, er kortbølgede ultrafiolette lamper med innebyggede filtere i lamperøret ikke tilgjengelige, noe som nødvendiggjør et utvendig filter som vist på figur 8.

I utførelsesformen som er vist på figur 8 blir den langbølgede ultrafiolette belysningsanordning 71 og den kortbølgede ultrafiolette belysningsanordning 72 anvendt til vekselvis belysning av scene-bildene 73 og 74. Scene-bildene gjengis på en slik måte at scene-bildet 73 fluo<r>escerer bare når det påvirkes av langbølget ultrafiolett stråling og scene-bildet 74 fluorescerer bare når det påvirkes av kortbølget ultrafiolett stråling. For å få til denne bølgelengde-bestemte fluorescent, er scene-bildet som skal reagere bare på langbølget ultrafiolett stråling påført på baksiden av den perforerte plate 87 som vist på

figur 9. Størrelsen, formen og avstanden mellom perforeringene tilsvarer de krav som er omhandlet ovenfor i forbindelse med den mulige bruk av massive scene-bilder i grunnutførelsesformen. Platen 87 er laget av materiale som slipper gjennom synlig

lys og langbølget ultrafiolett stråling ("svart lys"), men er lystett overfor kortbølget ultrafiolett stråling. Da de fleste plastmaterialer og glass er så godt som lystette overfor kortbølget ultrafiolett stråling, har man en lang rekke materialer som platen 87 kan bestå av. F.eks. er vinyl-

eller acetat plater av den art som er beskrevet ovenfor, velegnet for denne anvendelse. Da platen 87 er lystett for kortbølget, ultrafiolett stråling og gjennomsiktig for lang-bølget ultrafiolett stråling og synlig stråling, vil en scene som er malt på baksiden av platen 87 med maling som fluorescerer ved langbølget ultrafiolett bestråling, vise

seg som belyst bare når den langbølgede ultrafiolette belysningsanordning • 7 1 er tent.

Som vist på figur 9 viser scenen 73 som er malt på baksiden

av platen 87, det vil si på den side som vender fra de ultrafiolette belysningsanordninger en gjengivelse av et hjul og en akselende der paret' av/eker er orientert henholdsvis horisontalt og vertikalt. Når nå den langbølgede ultrafiolette belysningsanordning 71 er tent, vil en som betrakter platen se dette scene-bildet.

Som vist på figur 10 er scene-bildet 74 her et hjul i en stilling der det er dreiet 45 grader fra den stilling som hjulet har der det er malt som scene-bilde 73 på panelet 85. Som et alternativ og som en foretrukket form, kan scene-bildet 83 være malt på en plate av plast svarende til platen 87, men uten perforeringer og være festet til panelet 85

med passende midler.

Scene-bildet 74 er påført med malinger som påvirkes av kort-bølget ultrafiolett stråling, men ikke langbølget ultrafiolett stråling. Slike malinger kan være laget av fluorescerende stoffer med terskeler for fluorescerende kvantumenergi større enn energien i photonene i det sorte lysområdet i det ultrafiolette spektrum, men mindre enn energien av photonene med bølgelengden i lavtrykks-kvikksølvdamp-emisjonstoppen (2537Å). Et stort antall uorganiske fluorescerende stoffer tilfredsstil-ler kravet om å være fluorescerende bare når det påvirkes av kortbølget, ultrafiolett stråling uten å reagere på de lavere energiphotons-karakteristikker i det langbølgede eller sorte lysområdet i det ultrafiolette spektrum. For eksempel er de følgende fluorescerende stoffer som anvendes for deres katode-lumineserende egenskaper i katodestrålerør, fluorescerende under påvirkning av kortbølget, ultrafiolett stråling, men ikke langbølget stråling.

Når således den kortbølgede ultrafiolette belysningsanordning

72 tennes, vil kortbølget ultrafiolett stråling passere gjennom perforeringene 90 i platen 87 og falle inn på det bakre scene-bildet 74 som derved bringes til å fluorésere. Da platen 87 er lystett overfor kortbølget ultrafiolett stråling, kan det ikke induseres fluorésens i;scene-bildet 73 som er malt på baksiden av platen 87.

Når den langbølgede, ultrafiolette belysningsanordning 71

tennes, vil langbølget, ultrafiolett stråling fra lampen 57 slippe gjennom platen 87 og føre til at scene-bildet 73 fluoreserer. Den langbølgede, ultrafiolette stråling som faller på scene-bildet 74 har imidlertid utilstrekkelig kvante-energi til å virke på de fluoreserende stoffer som reagerer på kortbølge og som scenen 74 er gjengitt med, slik at scenen 74 forblir mørk, mens den langbølgede lampe 57 er tent. Vekslende tenning av belysninganordningene 71 og 7 2 i henhold til den tidsstyring som er vist på figur 7, skaper visuelt inntrykk av et hjul som roterer frem og tilbake mellom de to stillinger som er gjengitt i scene-bildene 74 og 73.

Utførelsesformen på figur 8 er velegnet for anvendelse i

skilt og tavler for forretningsvinduer. For slike anvendelser kan belysningsanordningene 71 og 72 anbringes inne i forretnings-lokalet vendt mot vinduet 85. Det kortbølgede fluoreserende scene-bilde kan være påført et gjennomsiktig plastark som anbringes i direkte kontakt med vinduet 85. Det langbølgede fluoreserende scene-bilde kan påføres på baksiden av den perforerte plate 87 som, på sin side, kan anbringe^i direkte kontakt med det ark som bærer det kortbølgede fluoreserende scene-bilde. Vanlig gjennomsiktig glass eller plastark eller

plater kan benyttes for å hindre den kortbølgede, ultrafiolette energi som stråles fra belysningsanordningen 82 i utilsiktet å treffe øynene på en som betrakter det hele inne fra forretningen. Vinduet 85 vil på sin side selv hindre mulig skadelig kortbølgestråling fra å nå frem til publikum utenfor forretningen.

Ved anvendelse der det er ønskelig å gi inntrykk av bevegelse mot eller bort fra en person som betrakter scenen i stedet for eller i tillegg til bevegelse i et plan perpendikulært på betrakterens synslinje, kan det benyttes en tredje ut-førelsesf orm for oppfinnelsen som er vist på figur 11.

I denne utførelsesform anvendes den langbølgede, ultrafiolette belysningsanordning 51 til belysning av scenebildet 53

på forsiden av et gjennomsiktig, ultrafiolett absorberende panel 55 nøyaktig som er beskrevet for grunnutførelsen som er vist på figur 1. I motsetning til grunnutførelsen på figur 1 er imidlertid scene-bildet 54 anbragt foran et andre panel 96 som står i en viss avstand fra panelet 55. Vekslende tenning av belysningsanordningene 51 og 52 vil dermed i henhold til den tidsstyring som er vist på figur 7, bringe planet der scene-bildet 53 eller 54 fluorescerer til å opptre som om det beveger seg frem og tilbake parallelt med betrakterens synslinje. For eksempel vil hjulet som er vist på figurene 4 og 5 gi inntrykk av ikke bare å rotere, men også å bevege seg frem og tilbake bort fra og mot en som betrakter bildet. Det bakre panel 96 kan være gjennomsiktig om det er ønskelig å gjøre scenen der bevegelig synlig både fra venstre og høyre og behøver ikke være lystett overfor ultrafiolett stråling.

I en fjerde utførelsesform for oppfinnelsen som er vist

på figur 12, er belysningsanordningene 51 og 52 anbragt rygg mot rygg, slik at deres ultrafiolette belysningsfelter går i motsatte retninger. Med denne oppbygning vil det scene-bilde som ikke skal være synlig bli geometrisk avskjermet mot uønsket belysning fra den lampe som belyser

det bilde som skal gjengis. Av den grunn behøver ingen av panelene 55 eller 96 å være lystette overfor ultrafiolett stråling med den oppbygning som er vist på figur 12.

Figur 13 viser en femte utførelsesform for oppfinnelsen.

I denne form er den bakre belysningsanordning 51 anbragt under eller over gjengivelsespanelene 55 og 96. Som vist på figur 13 er belysningsfeltet for den bakre belysningsanordning 51 avskjermet ved skyggevirkningen fra den nedre kant av en reflektor 60 for å unngå belysning av det forreste panel 96. Av den grunn behøver hverkan panelet 55 eller panelet 96 å være lystett overfor ultrafiolett stråling, med den oppbygning som er vist på figur 13.

Figur 14 viser en sjette utførelsesform for oppfinnelsen. Her er en tredimensjonal gjenstand 101 anbragt foran en gjennomsiktig panel 55 som absorberer ultrafiolett stråling. Gjenstanden 101 er laget av fluorescerende materiale eller malt med fluorescerende maling. En andre tredimensjonal gjenstand 102 er anbragt bak panelet 55. Den annen gjenstand er også utført slik at den fluorescerer ved at den er laget av fluorescerende materiale eller malt med fluorescerende maling. Vekslende belysning av gjenstandene 101 og 102

med belysningsanordningene 51 og 52, gir et visuelt inntrykk av at gjenstanden beveger seg frem og tilbake mellom de stillinger de to gjenstander har. Dessuten virker det som om gjenstanden beveger seg fra den stilling som er vist ved den ene gjenstand til den stilling som er vist ved den annen gjenstand.

Figurene 15 og ^6 viser en syvende utførelsesform for oppfinnelsen. I denne utførelse kan en enkel ultrafiolett belysningsanordning benyttes til frembringelse av bevegelse i bildet. Som vist på figur 15, blir den langbølgede ultrafiolette stråling som sendes ut av den ultrafiolette belysningsanordning 51 planpolarisert av en polarisator 112 og faller på en perforert polariserende plate 113. Polari satoren 112 er montert i en tannring 120 som dreies av en motor 121 ved hjelp av et tannhjul 122.

Et scene-bilde 54 er malt på baksiden av den perforerte polariserende plate 113 med ultrafiolett fluorescerende maling. Bak platen 113 finnes en ytterligere polariserende plate 115 som har sin polarisasjonsakse perpendikulært på polarisasjonsaksen for den perforerte polariserende plate 113 som angitt med pilene på platene 113, 115 på figur 15. Bak den polariserende plate 115 finnes et bakre panel 116 som kan være enten gjennomsiktig eller lystett, avhengig av om det er ønskelig å betrakte bildet med bevegelse fra baksiden såvel som forsiden. Et vekselscene-bllde 117 er malt på det bakre panel 116 med maling som fluorescerer under ultrafiolett lys.

Når den dreibare polarisator 112 er orientert slik at dens polarisasjonsakse er parallell med polarisasjonsaksen for den perforerte plate 113, vil bare scene-bildet 54 fluorescere fordi den perpendikulære orientering av polarisasjonsaksen for polarisatoren 125 blokkerer gjennomslipningen av orthogonalt polarisert lys. Når polarisatoren 112 på samme måte blir dreiet slik at dens polarisasjonsakse er parallell med polarisasjonsaksen for den bakre plate 115, vil polarisa-sjonsplaten for ultrafiolett stråling som faller inn på den forreste perforerte plate, være perpendikulær på polarisasjonsaksen for platen 113. Med denne orientering vil dermed bare scene-bildet 117 bli belyst med ultrafiolett stråling som passerer gjennom perforeringene i platen 113 og deretter gjennom polarisatoren 115 til scene-bildet 117 på panelet 116. Når polarisatoren 112 dreies med noen få omdreininger pr. sekund, vil den gjenstand som er gjengitt med scene-bildene 54 og 117 gi inntrykk av å bevege seg mellom de respektive stillinger i de to bilder.

Figur 17 viser den åttende utførelsesform for oppfinnelsen.

I denne utførelsesform som er en modifikasjon av utførelses-formen på figurene 15 og 16, anvendes det to ultrafiolette belysningsanordninger 51 og 123 til vekselvis belysning av scene-bildene 54 og 117. Ultrafiolett stråling som sendes ut av belysningsanordningen 51 er polarisert vertikalt av en planpolarisator 112 og er effektiv til belysning av scene-bildet 54, men ikke av scene-bildet 117. På samme måte blir ultrafiolett stråling som sendes ut belysningsanordningen 123 polarisert horisontalt av planpolarisatoren 124 og er effektiv når det gjelder å belyse scene-bildet 117, men ikke scenebildet 54. Når belysningsanordningene 51 og 123 sendes vekselvis i henhold til den tidsbølge som er vist på figur 7, vil gjenstanden som er gjengitt på de to scene-bilder gi inntrykk av å bevege seg mellom de respektive stillinger for de to bilder. Styreanordningen 68 for belysningen har samme funksjon i denne utførelsesform som beskrevet for grunnutførelsesformen.

Figur 18 viser en niende utførelsesform for oppfinnelsen.

I denne utførelsesform som er en variasjon av den åttende utførelsesform, anbringes det to ultrafiolette belysnings-systemer av den type som er beskrevet på figur 17 på hver sin side av panelet 130. Belysningsanordningene 51, 123 belyser scene-bildene 54 y 117 på panelene 113 og 116, mens tilsvarende belysningsanordninger 141, 142 belyser scene-bilder 144, 147 på paneler 143 og 146. Figur 19 viser rekken av de fire scene-bilder 54, 117, 144 og 147. Når belysningsanordningene 51, 123 T 141 og 142 belyser de respektive fluorescerende scene-bilder 54, 117, 144, 147 i henhold til den tidsstyring som er vist på figur 20, vil den gjenstand som er gjengitt på de fire scene-bilder gi inntrykk av å bevege seg i trinn mellom bildene. Panelet 130 som absorberer ultrafiolett lys er anbragt mellom panelene 116 og 146 for å hindre belysningssystemene på høyre og venstre side i å belyse henholdsvis venstre og høyre par av scenebilder.

I en tiende utførelsesform som er vist på figurene 21 og 22 er ultrafiolette lamper anbragt på samme måte som i utførelses-formen på figur 1 og de bringes til vekselvis å belyse scene-bildene ved hjelp av elektromekaniske midler i stedet for ved tenning og slukking av lampene. Som vist på figurene 21, 22 og 23 har de ultrafiolette belysningsanordninger 150 og 151 sylindriske rør 152 med spalter anbragt koaksialt over de ultrafiolette lamper 57 og rørene dreies av motorer 153. Motorene 153 er understøttet av endebraketter 154. Lampene 57 er understøttet av lampeholdere 58 som er festet til parabolske reflektorer 60. Reflektorene 60 er understøttet av endebraketter 155. Hullene 156 gjennom de vertikale ben av brakettene 155 gjør det mulig å føre inn elektriske led-ninger som kobler lampeholderene 58 til ballastenheter 63. Motorene 153 drives fra en regulator 158 i en faseforskjøvet rekkefølge som vist på figur 23, slik at et scene-bilde blir belyst, mens belysningen av det annet scene-bilde blokkeres av en lystett del av den oppslissede sylinder 152 i den annen belysningsanordning. Det er fordelaktig å benytte trinnmotorer på denne anvendelse siden hastighet og innbyrdes rotasjonsfase av trinnmotorer lett kan styres ved metoder som er velkjent for fagfolk. Som et alternativ kan imidlertid synkronmotorer eller likestrøms servomotorer benyttes drevet i en lukket servoposisjonssløyfe.

Figur 24 viser en ellevte utførelsesform for oppfinnelsen.

I denne utførelsesform blir ultrafiolett stråling fra lampen 161 samlet og rettet av en elliptisk reklektor 162 mot kanten av et panel 163 som slipper gjennom ultrafiolett stråling. Panelet 163 kan være laget av acryl eller vanlig glass som slipper gjennom ultrafiolett lys. Med innfallsvinkler for den innvendige belysning av de plane flater av panelet, større enn den kritiske vinkel for materialet (omtrent 42 grader for glass eller acryl med en brytnings-indekt på 1,5), vil belysningsstrålene inne i panelet bli totalt reflektert innvendig fra panelets innvendige flater, med "føring" av ultrafiolett lys fra bunnen av panelet til

toppen.

Imidlertid vil den totale innvendige refleksjon av ultrafiolett stråling i panelet 163 bli forstyrret ved å male en scene 164 på den ene eller annen side av panelet. Forstyrrelse av den totale innvendige refleksjon gjør det mulig for endel av den ultrafiolette stråling å bli reflektert frem og tilbake: mel lom de plane flater av panelet for derved å bli sluppet gjennom overflaten av panelet til scene-bildet. Hvis scene-bildet er malt på panelflaten med fluorescerende maling, vil belysning av kanten av panelet med ultrafiolett lys føre til at scenen fluorescerer klart. Da bare scener på panelets overflate ved denne utførelsesform blir belyst når lampen 161 tennes, kan ufiltrert sort lys anvendes på de områder der synlig belysning såvel som ultrafiolett belysning av scene-bildene er ønskelig.

Koblingsvirkningen for lys som føres inne i det indre av panelet til scene-bilder som er malt på dette, kan økes ved å gjøre overflaten av panelet ru før det malte bilde påføres.

Da imidlertid ruhet i overflaten kan lede til at noe ført stråling lekker ut selv om man ikke har noe påmalt bilde,

vil oppruing av overflaten redusere virkningsgraden for lys-gjennomslipping fra bunnen til toppen av panelet.

Som vist på figur 4 blir den andre ultrafiolette belysningsanordning 165 benyttet til flombelysning av panelet 166 som er laget av gjennomsiktig materiale. Når så lampene 161 og belysningsanordningen 165 vekselvis tennes, vil scene-bildene 164 og 167 vekselvis opptre. Med belysningsanordningen 165 anbragt mellom panelene 163, 166 slik at stråling fra belysningsanordningen 165 ikke faller på panelet 163, behøver panelet 166 ikke være lystett overfor ultrafiolett stråling.

Figur 25 viser en tolvte utførelsesform for oppfinnelsen.

Denne utførelsesform har mulighet for gjengivelse av et

tredje scene-bilde ved den ellevte utførelsesform som er vist

på figur 24. Som vist på figur 25, benyttes en ultrafiolett belysningsanordning 175 til flombelysning av et tredje scene-bilde 174 som er malt på baksiden av det annet panel 176 som er gjennomsiktig, men absorberer ultrafiolett lys.

Tre scene-bilder er som eksempler gjengitt på panelene 163,

165 og 175 på figur 26. Figur 27 viser et typisk tidsfølge diagram for de tre lamper som er vist på figur 25. Lampe-reguleringskretsen 177 frembringer trefase-rekker av innbyrdes eksklusive kommandosignaler for belysningsanordningene med bølgeformer som vist på figur 27.

Figur 28 viser en trettende utførelsesform for oppfinnelsen. Her er en rekke lamper 161 med elliptiske reflektorer 162 benyttet for kantbelysning av et tilsvarende antall panéler 163 som slipper gjennom ultrafiolett stråling med flourescerende scene-bilder 164 malt på en eller begge sider av panelet.

En reguleringskrets 68 styrer den vekselvise belysning av de respektive paneler og scener.

Figur 29 viser en fjortende utførelsesform for oppfinnelsen. Her anvendes det en enkel ultrafiolett belysningsanordning

som omfatter en kontinuerlig lysende selvfUtrerende lang-bølget ultrafiolett lampe og et motordrevet rør med langsgående spalter montert koaksialt over den ultrafiolette lampe. Belysningsanordningen er av den type som er vist i detalj på figurene 21 og 22 og benyttes til belysning av de nedre kantflater 192 i rekkefølge. Kantflåtene 192

finnes på en rekke paneler 163 som slipper gjennom ultrafiolette stråler. Som man ser på figur 129, vil rotasjon av lukker-røret 152 slippe stråling fra den sylindriske ultrafiolette lampe 57 gjennom blendeåpningene 157 i lukker-røret 152 og strålingen vil falle på de nedre kantflater 192 på panelene 163. For å optimalisere virkningen av gjennom-føringen av ultrafiolett stråling gjennom de nedre kantflater 192, er de nedre ender 191 av panelene 163 bøyet slik at de nedre kantflater 192 er omtrent tangenter til den utvendige diameter av lukker-røret 152. Dette sikrer at

stråling som passerer gjennom spaltene 157 i lukker-røret 152 faller på de nedre kantflater 192 med nesten rette innfallsvinkler, noe som optimaliserer innslippingen av ultrafiolett stråling i blokkene 163.

Som beskrevet ovenfor i forbindelse med den ellevte utførel-sesform for oppfinnelsen, blir ultrafiolett stråling som kommer inn i panelene 163, ledet oppad gjennom panelene ved total innvendig refleksjon. Forstyrrelse av den totale innvendige refleksjon på grunn av malte fluorescerende scenebilder på overflaten av panelene, bringer scenebildene til å fluorescere klart. Av den grunn vil rotasjon av lukker-røret 152 bevirke fluorescens i på hverandre følgende scene-bilder som er malt på rekken av paneler 163. Hvis f.eks. hver av de tre scene-bilder som er vist på figur 26 er malt på hver sitt panel 163, vil vekselvis belysning av panelene 163 skape visuelt inntrykk av en pil som først peker oppad, deretter roterer 90 grader i urviserretningen til horisontal stilling og deretter roterer 90 grader i samme retning til en nedad pekende stilling og 180 grader i urviserretningen til sin opprinnelige oppadpekende stilling for å fullføre bevegelsen.

Figur 30 viser en femtende utførelsesform for oppfinnelsen. Her anvendes det en enkel belysningsanordning som vist på figur 29 med to scene-paneler som vist på figurene 11 og 12.

På figur 30 er et sylindrisk lukkerør 152 med spalte anbragt koaksialt over den rørformede ultrafiolette lampe 57. Sylinderen 152 dreies av en motor 153. Dreining av sylinderen 152 fører ultrafiolett stråling fra lampen gjennom de langsgående spalter 157 og scene-bildene 53 på det gjennomsiktige panel 55 og scene-bildet 54 på den gjennomsiktige panel 56, vil bli belyst etter tur. Hverken panelet 55 eller panelet 96 behøver å være lystett overfor ultrafiolett stråling med den oppbygning anordningen har på figur 30.

En sylindrisk reflektor 200 med halvsirkelformet tverrsnitt er montert koaksialt under lukker-røret 152 og lampen 157

for å reflektere stråling som ellers ville unnvike gjennom en spalte, gjennom en spalte mot reflektorens bakside og gjennom en øvre spalte og mot en scene-bilde.

Man vil se at foreliggende oppfinnelse resulterer i en enkel og praktisk fremgangsmåte til frembringelse av bevegelseseffekter i skilt og tavler. Det skal også påpekes at selv om bestemte utførelsesformer for oppfinnelsen er beskrevet i detalj tilstrekkelig for å illustrere oppfinnelsen, kan forskjellige modifikasjoner gjøres uten at man derved avviker fra oppfinnelsens ånd. For korthets skyld er ikke alle mulige sammenstillinger og kombinasjoner av de opp-finner iske tanker som er bakgrunnen for oppfinnelsen tatt med i denne beskrivelse. For eksempel kan forskjelligfargede bilder med synlig lys benyttes med tilsvarende fargede scene-bilder til frembringelse av utvalgte utseender av scene-bildene. Oppfinnelsen er derfor ikke begrenset til annet enn det som er angitt i kravene.

Claims (111)

1. Fremgangsmåte til frembringelse av visuelt inntrykk av tilsynelatende bevegelse i skilt og tavler, karakterisert ved : (a) gjengivelse av et første scene-bilde av det emne som skal vises på en første flate, (b) gjengivelse av minst et alternativt scene-bilde av det nevnte emne på minst en ytterligere alternativ flate og (c) gjengivelse av den første flate og den alternative flate i rekkefølge.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at de første og alternative scene-bilder blir gjengitt i rekkefølge ved rekkefølgevis belysning av det første scene-bilde og det alternative scene-bilde.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at det første scene-bilde og det alternative scene-bilde er synlig fluoréscerende under ultrafiolett bestråling.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at det første scene-bilde og det alternative scene-bilde blir gjengitt i rekkefølge ved belysning i rekkefølge av det første scene-bilde og det alternative scene-bilde med ultrafiolette, stråler.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at det første scene-bilde og det alternative scene-bilde påføres på flater av første og alternative paneler som slipper gjennom ultrafiolette stråler, hvilke paneler i rekkefølge blir kantbelyst med ultrafiolette stråler.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at den første flate og den alternative flate er perpendikulære på et felles plan.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at det ikkebelyste scene-bilde i en belysningsserie skjermes mot stråling som faller på et belyst scene-bilde i belysnings-serien ved anbringelse av ikke-belyste scene-bilder utenfor det geometriske strålingsmønster for den ultrafiolette stråling som benyttes til belysning til et belyst scene-bilde.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at hvert scene-bilde belyses i rekkefølge av en bestemt i rekken av ultrafiolette strålingskilder.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at ikke-belyste scene-bilder i en belysningsserie er skjermet mot stråling som faller på et belyst scene-bilde i belysnings-serien ved innføring av ultrafiolett absorberende gjennomsiktige flater mellom scene-bildene .

10. Fremgangsmåte til frembringelse av visuelt inntrykk av tilsynelatende bevegelse i skilt og tavler, karakterisert ved : (a) dannelse av en første gjengivelse av et emne som skal betraktes med materiale som reagerer synlig på strålingsenergi , (b) dannelse av minst en alternativ gjengivelse av emne med materiale som reagerer synlig på strålingsenergi (c) anbringelse av den første og den alternative synlig reagerende konstruksjon tilstrekkelig tett sammen til å ligge innenfor samme synsfelt for en betrakter og (d) belysning i rekkefølge av den første og den alternative, synlige reagerende konstruksjon med strålingsenergi.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved skjerming av ikke-belyste synlig reagerende konstruksjoner mot stråling som faller på en belyst synlig reagerende konstruksjon.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at den synlige reaksjon av konstruk-sjonene er nærmere definert som synlig fluorescens overfor ultrafiolett stråling.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at den første synlige reagerende konstruksjon reagerer på en første type strålingsenergi og at hver av de alternative synlig reagerende konstruksjoner reagerer på en alternativ type strålingsenergi.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at den første type strålingsenergi skiller seg i bølgelengde fra den alternative type strålingsenergi.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at den første type strålingsenergi opptar en del av det ultrafiolette spektrum og at den alternative type strålingsenergi opptar en betydelig forskjellig del av det ultrafiolette spektrum.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at den første type strålingsenergi har en bølgelengde i området mellom 3000Å til 4000Å og at den alternative strålingsenergi opptar et kortere bølgelengde-område i det ultrafiolette spektrum.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert ved at det kortere bølgelengdeområde i det kortere bølgelengdeområde i det ultrafiolette spektrum ligger sentrert rundt 2537Å som er emisjonstoppen for kvikksølvdamp.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, k a rakt e- ris ert ved at den første type av strålingsenergi har en polariseringsretning og at den alternative type strålingsenergi har en polariseringsretning som er orthogonal med polariseringsretningen for den første type strålingsenergi .

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 18, karakterisert ved at den første type av strålingsenergi er videre definert som planpolarisert og at den alternative type strålingsenergi er ytterligere definert som planpolarisert i nitti grader på planet for polarisasjonen av den første type strålingsenergi.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 19, karakterisert ved at både den første og den alternative strålingsenergikilde ligger i det ultrafiolette spektrum.

21. Fremgangsmåte til økning av den tilsynelatende klar-het av visuelle gjengivelser, karakterisert ved periodisk brytning av minst en del av den totale belysning av de visuelle gjengivelser med en hastighet som ligger tilnærmet i området på en periode hvert tiende sekund til førti perioder pr. sekund.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, karakterisert ved at bølgeformen som representerer på og av delene av oppfattet avbrutt belysning som en funksjon av tiden, hovedsaklig er en firkantbølge med en pluss minus fordeling på 50 prosent.

23. Anordning til frembringelse av visuelt inntrykk av tilsynelatende bevegelse, karakterisert ved at den omfatter: (a) minst en kilde til strålingsenergi, (b) en første gjenstand som synlig reagerer på den nevnte strålingsenergi, (c) minst en alternativ gjenstand som synlig reagerer på den nevnte strålingsenergi og (d) midler for i rekkefølge å rette strålingsenergi som sendes ut fra den nevnte kilde mot den første gjenstand og den alternative gjenstand, hvorved den første alternative gjenstand kan bringes til å endre utseende når de belyses fra den nevnte strålingsenergikilde.

24. Anordning som angitt i krav 23, karakterisert ved midler for avskjermning av strålingsenergi som rettes mot en valgt synlig reagerende gjenstand mot å falle på en ikke lysende synlig reagerende gjenstand.

25. Anordning som angitt i krav 24, karakterisert ved at strålingsenergikilden er ytterligere definert som en kilde som er innrettet til å sende ut stråling i det ultrafiolette område av det elektromagnetiske spektrum.

26. Anordning som angitt i krav 25, karakterisert ved at den første og den alternative gjenstand videre er definert som istand til synlig å fluorescere under ultrafiolett bestråling.

27. Anordning som angitt i krav 26, karakterisert ved at midlene for i rekkefølge å rette strålingsenergi i den ultrafiolette del av det elektromagnetiske spektrum mot de synlig fluoriserende gjenstander omfatter: (a) en rekke gjennomsiktige paneler som slipper gjennom ultrafiolett stråling, med hver i optisk kontakt med hver sin fluoriserende gjenstand og (b) en kilde til ultrafiolett stråling beregnet på å koble ultrafiolett strålingsenergi i det indre av et valgt panel ved total innvendig refleksjon og gjennom en panelflate ved forstyrret total innvendig refleksjon til den nevnte synlig fluoriserende gjenstand som er i optisk kontakt med panelets flate.

28. Anordning som angitt i krav 27, karakterisert ved at kilden til ultrafiolett stråling videre er definert som en rekke individuelt drivbare, ultrafiolette belysningsanordninger, en for hvert panel, og der hver belysningsanordning omfatter: (a) en rørformet ultrafiolett lampe som står parallelt med og nær inntil kanten av et panel og (b) en sylindrisk reflektor bak lampen, beregnet på å rette stråling fra lampen mot det indre av panelet.

29. Anordning som angitt i krav 27, karakterisert ved at kilden til ultrafiolett stråling videre er definert som omfattende: (a) en rørformet, ultrafiolett lampe anbragt parallelt med og nær inntil kanten av hvert panel, (b) et lystett, dreibart, sylindrisk rør anbragt koaksialt over lampen og med minst en gjennomsiktig, langsgående spalte som strekker seg stort sett over hele lengden av lampen og (c) midler for rotasjon av røret hvorved stråling fra lampen tillates i rekkefølge og blir rettet inn i det indre av hvert panel.

30. Anordning som angitt i krav 26, karakterisert ved at midlene for skjerming av strålingsenergien som rettes mot en belyst fluorescerende gjenstand i å falle på en ikke belyst fluorescerende gjenstand, omfatter anbringelse av ikke belyste gjenstander utenfor det geometriske strå-lingsmønster for kilden til strålingsenergi som benyttes for belysning av en valgt gjenstand.

31. Anordning som angitt i krav 26, karakterisert ved at midlene for skjerming av strålingsenergi som rettes mot en belyst fluorescerende gjenstand i å falle på en ikke belyst fluorescerende gjenstand, omfatter minst en ultrafiolett absorberende gjennomsiktig flate som er anbragt mellom de nevnte fluorescerende gjenstander.

32. Anordning som angitt i krav 24, karakterisert ved at den nevnte første synlig reagerende gjenstand reagerer på en første type strålingsenergi og at hver av de alternative visuelt reagerende gjenstander reagerer på en alternativ type strålingsenergi.

33. Anordning som angitt i krav 32, karakterisert ved at den første type strålingsenergi skiller seg i bølgelengde fra den alternative type strålingsenergi.

34. Anordning som angitt i krav 33, karakterisert ved at den første type strålingsenergi opptar en del av det ultrafiolette spektrum og at den alternative type strålingsenergi opptar en betydelig forskjellig del av det ultrafiolette spektrum.

35. Anordning som angitt i krav 34, karakterisert ved at den første type strålingsenergi har et bølgelengdeområde på omtrent 3000Å til 4000Å og at den alternative strålingsenergi opptar et kortere bølgelengde-område av det ultrafiolette spektrum.

36. Anordning som angitt i krav 35, karakterisert ved at det kortere bølgelengdeområde av det ultrafiolette spektrum er sentrert rundt 2537Å som er emisjonstoppen for kvikksølvdamp.

37. Anordning som angitt i krav 32, karakterisert ved at den første type av strålingsenergi har en polariseringsretning og at den alternative type strålingsenergi har en polariseringsretning som er orthogonal på polariseringsretningen for den første type strålingsenergi.

38. Anordning som angitt i krav 37, karakterisert ved at den første type strålingsenergi er videre definert som planpolarisert og at den alternative type strålingsenergi er videre definert som planpolarisert i nitti grader på planen for polarisasjonen av den første type strålingsenergi.

39. Anordning som angitt i krav 38, karakterisert ved at både den første og den alternative strålingsenergikilde ligger i det ultrafiolette spektrum.

40. Anordning til økning av den tilsynelatende lysstyrke i visuelle gjengivelser, karakterisert ved at den omfatter: (a) en belysningskilde som er istand til å frembringe en synlig reaksjon, (b) midler for periodisk avbrytning av belysningskilden og (c) midler for justerbar regulering av hastigheten, på av-brytelsen av belysningskilden over det tilnærmede område på fra en periode hvert tiende sekund til førti perioder pr. sekund.

41. Anordning som angitt i krav 40, karakterisert ved at bølgeformen som representerer på og av delene av den oppfattede, avbrutte belysning som en funksjon av tiden, hovedsaklig er en firkantbølge med tjenesteperiode på omtrent femti prosent.

42. Anordning til frembringelse av visuelt inntrykk av tilsynelatende bevegelse, karakterisert ved at den omfatter: (a) minst en kilde til ultrafiolett strålingsenergi, (b) en første gjenstand som synlig fluorescerer under ultrafiolett bestråling, (c) minst en alternativ gjenstand som synlig fluorescerer ved ultrafiolett energibestråling og (d) midler for i rekkefølge å rette ultrafiolett strålingsenergi som sendes ut av den ultrafiolette strålingsenergikilde mot den første og den alternative fluorescerende gjenstand, hvorved den første alternative gjenstand bringes til etter tur å fluorescere.

43. Anordning som angitt i krav 42, karakterisert ved at den omfatter midler for skjerming av ultrafiolett strålingsenergi som rettes mot en belyst synlig fluorescerende gjenstand fra å falle på en ikke belyst synlig fluorescerende gjenstand.

44. Anordning som angitt i krav 43, karakterisert ved at midlene for i rekkefølge å rette ultrafiolett strålingsenergi mot den første og den andre fluorescerende gjenstand omfatter: (a) en rekke ultrafiolette strålingskilder der belysnings-feltene for hver kilde er slik at hver belyser en enkel ' fluorescerende gjenstand og (b) midler som er istand til individuelt å tenne eller slukke i en tidsstyrt rekkefølge den ultrafiolette stråling fra hver ultrafiolett strålingskilde.

45. Anordning som angitt i krav 44, karakterisert ved at de ultrafiolette strålingskilder videre er definert som inneholdende elektriske utladningslamper som er istand til å frembringe ultrafiolett stråling.

46. Anordning som angitt i krav 45, karakterisert ved at midlene for individuell tenning og slukning av hver av de ultrafiolette strålingskilder omfatter midler for individuelt å bryte utladningsstrømmen i de elektriske utladningslamper.

47. Anordning som angitt i krav 46, karakterisert ved at den er definert som utstyrt med midler for å holde katodene i utladningslampene oppvarmet under den tid da den elektriske utladning er avbrutt.

48. Anordning som angitt i krav 47, karakterisert ved at ikke belyste fluorescerende gjenstander i en belysningsserie er geometrisk avskjermet fra ultrafiolett strålingsenergi som faller på en belyst fluorescerende gjenstand i den nevnte belysningsserie ved anbringelse av den ikke belyste fluorescerende gjenstand utenfor det geometriske strålingsmønster for en ultrafiolett strålingskilde som anvendes til belysning av en valgt gjenstand.

49. Anordning som angitt i krav 48, karakterisert ved at den geometriske skjerming er videre definert som anbringelse av en første og en alternativ ultrafiolett strålingskilde rygg mot rygg, slik at de geometriske strålingsmønstere som sendes ut av kildene, sendes ut i hovedsaklig motstående retninger og at hver synlig fluorescerende gjenstand er anbragt i det geometriske strålingsmønster for bare en ultrafiolett strålingskilde.

50. Anordning som angitt i krav 49, karakterisert ved at de synlig fluorescerende gjenstander er ytterligere definert som tredimensjonale gjengivelser av gjenstandene og at gjengivelsene er bygget opp, i det minste delvis, av synlig fluorescerende materialer.

51. Anordning som angitt i krav 49, karakterisert ved at de synlig fluorescerende gjenstander er ytterligere definert som synlig fluorescerende, plane bilder som er grafiske gjengivelser av gjenstandene som skal fremvises.

52. Anordning som angitt i krav 51, karakterisert ved at minst ett synlig fluorescerende plant bilde påføres en plate av et gjennomsiktig materiale.

53. Anordning som angitt i krav 48, karakterisert ved at den geometriske skjering er videre definert som anbringelse av den første og den alternative ultrafiolette strålingskilde, forskjøvet fra og skråttstilt i forhold til en linje som forbinder de synlig fluorescerende gjenstander, slik at det geometriske strålingsmønster for hver kilde blir skråttstilt på linjen og er effektivt bare for belysning av et felt med en eneste synlig fluorescerende gjenstand, blandt en rekke gjenstandsfelter.

54. Anordning som angitt i krav 53, karakterisert ved at de synlig fluorescerende gjenstander er videre definert som tredimensjonale gjengivelser av gjenstandene og at gjengivelsene er bygget opp, i det minste delvis av synlig fluorescerende materialer.

55. Anordning som angitt i krav 53, karakterisert ved at de synlig fluorescerende gjenstander er videre definert som synlig fluorescerende, plane bilder som er grafiske gjengivelser av emnene som skal fremvises.

56. Anordning som angitt i krav 55, karakterisert ved at minst et synlig fluorescerende plane bilde er påført en plate av gjennomsiktig materiale.

57. Anordning som angitt i krav 47, karakterisert ved at midlene for skjerming av ultrafiolett strålingsenergi som rettes mot en belyst, synlig fluorescerende gjenstand fra å falle på en ikke belyst, synlig fluorescerende gjenstand, omfatter minst en gjennomsiktig, ultrafiolett absorberende flate som er anbragt mellom de ultrafiolette strålingskilder og mellom de synlig fluorescerende gjenstander .

58. Anordning som angitt i krav 57, karakterisert ved at den gjennomsiktige, ultrafiolett absorberende flate er ytterligere definert som en massiv gjenstand bygget av gjennomsiktig, ultrafiolett absorberende materiale.

59. Anordning som angitt i krav 58, karakterisert ved at det ultrafiolett absorberende materiale videre er definert som et plastpanel.

60. Anordning som angitt i krav 58, karakterisert ved at de synlig fluorescerende gjenstander videre er definert som,tredimensjonale gjengivelser av gjenstander, i det minste delvis, laget av synlig fluorescerende materialer og anbragt på motstående sider av de ultrafiolett absorberende paneler.

61. Anordning som angitt i krav 59, karakterisert ved at de synlig fluorescerende gjenstander videre er definert som synlig fluorescerende plane bilder som er grafiske gjengivelser av gjenstander som skal fremvises, hvilke plane bilder er anbragt på motstående sider av de ultrafiolett absorberende paneler.

62. Anordning som angitt i krav 60 eller 61, karakterisert ved at de ultrafiolett absorberende paneler videre er definert som bestående av ultrafiolett absorberende acryl.

63. Anordning som angitt i krav 59, karakterisert ved at midlene for individuell på og avstengning av ultrafiolett stråling fra hver ultrafiolette kilde omfatter: (a) en dreibar lukker anbragt mellom hver ultrafiolett strålingskilde og tilhørende synlig fluorescerende gjenstand, (b) midler for individuell rotasjon av hver lukker og (c) reguleringsanordninger for individuell påvirkning av hver lukkerrotasjonsanordning, hvorved hver fluorescerende gjenstand kan belyses selektivt ved ultrafiolett stråling.

64. Anordning som angitt i krav 43, karakterisert ved at midlene for i rekkefølge å rette ultrafiolett energi mot den første og den alternative fluorescerende gjenstand omfatter: (a) en hovedsaklig rørformet ultrafiolett strålingskilde, (b) et lystett, dreibart sylindrisk rør som er montert koaksialt over lampen og har minst en gjennomsiktig, langs gående spalte som strekker seg over stort sett lengden av lampen og (c) midler for rotasjon av røret slik at stråling fra lampen i rekkefølge vil belyse en rekke gjenstander som er anbragt i forskjellige polare vinkler målt fra rørets lengdeakse på radius vektorer som er perpendikulære på rørets akse.

65. Anordning til frembringelse av visuelt inntrykk av tilsynelatende bevegelse, karakterisert ved at den omfatter : (a) minst en kilde av den første type strålingsenergi, (b) minst en gjenstand som synlig reagerer på den nevnte første type strålingsenergi, (c) minst en kilde til en annen type strålingsenergi, (d) minst en gjenstand som synlig reagerer på den nevnte annen type strålingsenergi og (e) midler for avbrytbar retning av stråling fra de første og andre typer strålingskilder til de første og andre synlig reagerende gjenstander, hvorved de første og andre typer synlig reagerende gjenstander kan bringes til å forandre utseende når de belyses av strålingsenergikildene.

66. Anordning som angitt i krav 65, karakterisert ved at den første type strålingsenergi skiller seg i bølgelengde fra den annen type strålingsenergi.

67. Anordning som angitt i krav 66, karakterisert ved at den første type strålingsenergi opptar en del av det ultrafiolette spektrum og at den annen type strålingsenergi opptar en stort sett forskjellig del av det ultrafiolette spektrum.

68. Anordning som angitt i krav 67, karakterisert ved at den første type strålingsenergi har et tilnærmet bølgelengdeområde på 3000Å til 4000Å og at den annen type strålingsenergi opptar et kortere bølgelengde- område i det ultrafiolette spektrum.

69. Anordning som angitt i krav 68, karakterisert ved at det kortere bø lgelengdeområde av det ultrafiolette spektrum er sentrert rundt 2537Å som er emisjonstoppen for kvikksølvdamp.

70. Anordning som angitt i krav 69, karakterisert ved at den første type av synlig reaksjon er fluorescens ved ultrafiolett bestråling i det tilnærmede bølgelengdeområde på 3000Å til 4000Å og at den annen type synlig reaksjon er fluorescens ved ultrafiolett bestråling med kortere bølgelengde sentrert rundt 2537Å som er emisjonstoppen for kvikksølvdamp.

71. Anordning som angitt i krav 70, karakterisert ved at gjenstander som fluorescerer ved ultrafiolett bestråling i det tilnærmede bø lgelengdeområde på 3000Å til 4000Å gjøres ikke fluorescerende overfor kortere bølgelengder av ultrafiolett stråling som er sentrert om 2537Å som er emisjonstoppen for kvikksølvdamp, ved å an-bringe materialet som slipper gjennom strålingsenergi -i området 3000Å til 4000Å, men er tett overfor kortere bølge-lengder mellom gjenstandene og den kortbølgede strålingskilde.

72. Anordning som angitt i krav 71, karakterisert ved at den første type synlig reagerende gjenstand ytterligere er definert som et plant bilde som er en grafisk gjengivelse av et emne som skal fremvises, hvilket plane bilde er påført med materialer som fluorescerer ved ultrafiolett bestråling i det tilnærmede bølgelengdeområde på 3000Å til 4000Å på en side av en plate av materialet som er gjennomsiktig for synlig lys og ultrafiolett stråling i det tilnærmede bølgelengdeområde på 3000Å til 4000Å, men lystett overfor kortere bølgelengder av ultrafiolett stråling.

73. Anordning som angitt i krav 72, karakterisert ved at den gjennomsiktige plate er gjort selektivt gjennomslippelig for kortbølget ultrafiolett stråling ved perforering av den gjennomsiktige plate.

74. Anordning som angitt i krav 73, karakterisert ved at den annen type synlig reagerende gjenstander ytterligere er definert som et plant bilde som er en grafisk gjengivelse av et emne som skal fremvises, hvilket plane bilde er påført med materiale som fluorescerer med ultrafiolett stråling med et bølgelengdeområde som er sentrert rundt 2537Å som er emisjonstoppen for kvikksølvdamp, men hvilket materiale forblir stort sett upåvirket ved ultrafiolett bestråling med bølgelengder som er større enn 3000Å.

75. Anordning som angitt i krav 74, karakterisert ved at det kortbølgereagerende, plane bilde er påført forsiden av en andre plate av materialet -som er anbragt bak den perforerte plate.

76. Anordning som angitt i krav 73, karakterisert ved at den annen plate av materialet er gjennomsiktig .

77. Anordning som angitt i krav 76, karakterisert ved at den annen plate av materialet er perforert.

78. Anordning for avbrytbar belysning av fluorescerende gjenstander, karakterisert ved at den omfatter minst en ultrafiolett belysningskilde med et bølge-lengdeområde på omtrent 3000Å til 4000Å og innrettet til å bli tent og slukket ved hjelp av et kommando signal.

79. Anordning som angitt i krav 78, karakterisert ved at den omfatter minst en ytterligere ultrafiolett belysningskilde med et bølgelengdeområde sentrert om 2535Å som emisjonstoppen for kvikksø lvdamp.

80. Anordning som angitt i krav 79, karakterisert ved midler for frembringelse av tidsstyresignaler som er istand til individuelt å tenne og slukke valgte ultrafiolette strålingskilder.

81. Fremstilt produkt, karakterisert ved at det omfatter : (a) en gjennomsiktig plate og (b) en gjenstand som synlig fluorescerer ved ultrafiolette stråler i det tilnærmede bølgelengdeområde på 3000Å til 4000Å, festet på forsiden av platen.

82. Produkt som angitt i krav 81, karakterisert ved : (a) en andre plate og (b) en andre gjenstand som synlig fluorescerer ved ultrafiolett bestråling i det tilnærmede område på 3000Å til 4000Å, festet på en forside av den annen plate.

83. Produkt som angitt i krav 81, karakterisert ved at platen er perforert.

84. Produkt som angitt i krav 82, karakterisert ved at de første og andre plater er perforerte.

85...Produkt som angitt i krav 81, karakterisert ved at platen stort sett er lystett overfor ultrafiolett stråling i det tilnærmede bølgelengdeområdet på 3000A til 4000Å.

86. Produkt som angitt i krav 85, karakterisert ved at en andre gjenstand som synlig fluorescerer ved ultrafiolett bestråling i det tilnærmede bølgelengde-område på 3000Å til 4000Å er festet til motstående sider av platen.

87. Produkt som angitt i krav 83, karakterisert ved at det omfatter: (a) en andre plate og (b) en andre gjenstand som synlig fluorescerer ved kort-bølget ultrafiolett bestråling med et bølgelengdeområde som er sentrert rundt 2537Å som er emisjonstoppen for kvikksølv-damp, festet til forsiden av den annen plate.

88. Produkt som angitt i krav 87, karakterisert ved at den annen plate er perforert.

89. Anordning som angitt i krav 65, karakterisert ved at den første type strålingsenergi er definert som planpolarisert og at den annen type strålingsenergi er ytterligere definert som planpolarisert i nitti grader på planet for polarisasjonen av den første type strålingsenergi.

90. Anordning som angitt i krav 89, karakterisert ved at de første og andre typer strålingsenergikilder er videre definert som omfattende: (a) en første stort sett upolarisert kilde av strålingsenergi . (b) en første polarisator montert foran den upolariserte strålingskilde og slik orientert at den frembringer et vertikalt polarisert strålingsfelt, (c) en andre stort sett upolarisert kilde av strålingsenergi og (d) en andre polarisator anbragt foran den nevnte upolariserte strålingskilde og slik orientert at den frembringer et horisontalt polarisert strålingsfelt.

91. Anordning som angitt i krav 90, karakterisert ved at de vertikalt og horisontalt polariserte strålingsfelter overlapper hverandre.

92. Anordning som angitt i krav 91, karakterisert ved at midlene for avbrytbar retning av stråling fra de første og andre strålingskilder mot de første og andre typer synlig reagerende gjenstander, omfatter: (a) midler som gjør den første type gjenstand reaksjonsdyktig bare overfor vertikalt polarisert stråling, (b) midler som gjør den annen type gjenstand reaksjonsdyktig bare overfor horisontalt polarisert stråling og (c) midler for vekslende avbrytning av stråleemisjon fra de første og andre strålingskilder.

93. Anordning som angitt i krav 91, karakterisert vedat midlene som gjør de første og andre gjenstander reaksjonsdyktige bare overfor vertikalt polarisert og horisontalt polarisert stråling, omfatter: (a) en første perforert plateformet polarisator med sin polarisasjonsakse vertikalt orientert liggende i overlappende strålingsfelter både fra den første og den andre strålingskilde foran den nevnte første type gjenstander og (b) en andre plateformet polarisator med sin polarisasjonsakse horisontalt orientert bak de første gjenstander og foran den annen type gjenstander.

'94. Anordning som angitt i krav 93, karakterisert ved at den første type gjenstander er videre definert som et plant bilde som er en grafisk gjengivelse av et emne som skal fremvises og at det plane bilde er påført med materiale som reagerer på vertikal polarisert stråling på baksiden av den førstnevnte plateformede polarisator .

95. Anordning som angitt i krav 94, karakterisert ved at både den første og den annen type gjenstander er synlig fluoresærende ved ultrafiolett bestråling og at både den første og den annen type strålekilder sender ut strålingsenergi hovedsaklig i det ultrafiolette spektrum.

96. Anordning som angitt i krav 95, karakterisert ved at bølgelengdeområdet for emisjonen fra den første og den andre type stråleenergikilder er ytterligere definert som liggende hovedsaklig i området fra 3000Å til 4000Å.

97. Anordning til frembringelse av visuelt inntrykk av tilsynelatende bevegelse, karakterisert ved at den omfatter: (a) en strålingsenergikilde, (b) en dreibar plan polarisator anbragt foran strålingsenergikilden, <;> (c) midler for dreining av polarisatoren, (d) minst en første type gjenstand som visuelt reagerer på vertikalt polarisert stråling pg hovedsaklig ikke påvirkes av horisontalt polarisert stråling der den første type gjenstand er anbragt i det geometriske strålingsmønster for strålingsenergikilden og (e) minst en andre type gjenstand som reagerer på horisontalt polarisert stråling og hovedsaklig blir upåvirket av vertikalt polarisert stråling, hvilken annen type gjenstand er anbragt i det geometriske strålingsmønster for strålingsenergikilden, hvorved rotasjon av planpolarisatoren minst nitti grader vil bringe den første og den annen type gjenstander til avvekslende å opptre utelukkende lyse og mørke og i forhold til hverandre.

98. Anordning som angitt i krav 97, karakterisert ved at den første og den annen type gjenstander er utført for å reagere bare på vertikalt polarisert og horisontalt polarisert stråling ved : (a) en første perforert platepolarisator med sin polarisasjonsakse vertikalt orientert og anbragt mellom strålings-kildene og den første type gjenstander, (b) en andre plateformet polarisator med sin polarisasjonsakse horisontalt orientert og anbragt bak den første type gjenstander og foran den annen type gjenstander.

99. Anordning som angitt i krav 93, karakterisert ved at den første type gjenstander er videre definert som et plant bilde som er en grafisk gjengivelse av et emne som skal fremvises og at det plane bilde er påført med materiale som reagerer på vertikalt polarisert stråling, på baksiden av den første plateformede polarisator.

100. Anordning som angitt i krav 99, karakterisert ved at både den første og den annen type gjenstander er fluorescerende under ultrafiolett bestråling og at strålingskilden sender ut strålingsenergi hovedsaklig i det ultrafiolette spektrum.

101. Anordning som angitt i krav 100, karakterisert ved at bølgelengdeområdet for emisjonen fra strålingsenergikilden er ytterligere definert som liggende hovedsaklig i området fra 3000Å til 4000Å.

102. Anordning til frembringelse av et polarisert ultrafiolett strålingsfelt med et dreibart polarisasjonsplan, karakterisert ved at den omfatter: (a) en ultrafiolett strålingskilde og (b) en roterbar planpolarisator anbragt i emisjonsbanen for den ultrafiolette strålingskilde.

103. Anordning til fembringelse av visuelt inntrykk av tilsynelatende bevegelse, karakterisert ved at den omfatter : (a) minst et gjennomsiktig panel som slipper gjennom strålingen i optisk kontakt med en første type synlig reagerende gjenstand, (b) minst en kilde av en første type til stråling beregnet på kobling av strålingsenergi til det indre av det strålings-gjennomslippende panel, hvilken energi overføres gjennom det indre av panelet ved total innvendig refleksjon og overføres gjennom panelet til den nevnte synlig reagerende gjenstand ved forstyrret total innvendig refleksjon, (c) minst en annen type av synlig reagerende gjenstander, (d) minst en annen type av strålingskilde som er innrettet til å flombelyse den annen type synlig reagerende gjenstand, (e) anordning for skjerming av den første type av synlig reagerende gjenstand fra stråling som sendes ut av den annen type strålingskilde og (f) midler for i rekkefølge å teste den første og den andre type strålingskilder hvorved den første og andre type gjenstander bringes til å reagere visuelt i rekkefølge.

104. Anordning som angitt i krav 103, karakterisert ved at midlene for skjerming av den første type synlig reagerende gjenstand fra stråling som sendes ut av den annen type strålingskilde, omfatter anbringelse av den første type gjenstander utenfor det geometriske strålings-mønster fra den annen type strålingskilde.

105. Anordning som angitt i krav 104, karakterisert ved at det geometriske strålingsmønster for den annen type strålingskilde er rettet i en retning mot-satt strålingsretningen for den første type gjenstand.

106. Anordning som angitt i krav 104, karakterisert ved at det geometriske strålingsmønster for den annen type strålingskilde er skråttstillet i forhold til en linje som forbinder den første og annen type gjenstander, hvorved den første type gjenstander ligger utenfor det geometriske strålingsmønster.

107. Anordning som angitt i kravene 105 eller 106, karakterisert ved at den første og den annen type synlig reagerende gjenstander er videre definert som synlig fluorescerende ved ultrafiolett bestråling og at den første og den annen type strålingsenergikilde, begge sender ut energi hovedsaklig i det ultrafiolette spektrum.

108. Anordning som angitt i krav 103, karakterisert ved at den første og den annen type synlig reagerende gjenstander er ytterligere definert som synlig fluorescerende ved ultrafiolett bestråling og at den første og andre type strålingsenergikilder begge sender ut energi, hovedsaklig i det ultrafiolette spektret.

109. Anordning som angitt i krav 108, karakterisert ved at midlene for skjerming av den første type av synlig reagerende gjenstander fra stråling som sendes ut av den annen type strålingskilder, omfatter minst en gjennomsiktig ultrafiolett absorberende flate som er anbragt mellom den første type synlig reagerende gjenstand og den annen type strålingsenergikilde.

110. Anordning som angitt i krav 109, karakterisert ved at den gjennomsiktige ultrafiolett absorberende flate er ytterligere definert som et panel laget av ultrafiolett absorberende materiale.

111. Anordning som angitt i krav 110, karakterisert ved at det ultrafiolett absorberende materiale ytterligere er definert som ultrafiolett absorberende acryl plast.