NO843020L - Maalerproever - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår målerprøvere for benyttelse for eksempel ved prøving av roterende strømmålere av den type som frembringer en elektrisk utgangspuls pr. rotasjonstilvekst eller rotasjonsinkrement. Antall pulser pr. volumenhet er en egenskap hos måleren som defineres som k-faktoren, og for-målet med prøveren er å muliggjøre kalibrering av målerens k-faktor. En hovedanvendelse er måling av oljestrømnings-hastigheter, og det er her et krav at målerens k-faktor bestemmes med en nøyaktighet på minst 0,02%.

Den konvensjonelle form for målerprøver utnytter passeringen av en kule langs et nøyaktig dimensjonert rør mellom faste detektorer for å forskyve et kjent fluidumvolum. Det fluidumvolum som forskyves av prøveren, passerer i serie gjennom måleren som skal prøves, og det antall pulser som frembringes i måleren under kulens passering mellom detekto-rene, telles for å muliggjøre bestemmelse av k-faktoren. For å oppnå den nødvendige høye nøyaktighet, er et stort forskjø-vet eller forflyttet volum vesentlig, og prøvere med en lengde på 20 meter er ikke uvanlig. Prøvere av denne stør-relse er klart upraktiske på oljerigger og andre avgrensede rom, og det er derfor blitt gjort forsøk på å utvikle såkalte kompakte prøvere. Ved å øke den iboende nøyaktighet av prøveoperasjonen ved benyttelse av elektriske pulsbehandlings-teknikker, har det vært mulig å redusere det forskjøvne volum som er nødvendig for den ønskede nøyaktighet på 0,0 2%, og målerprøvere er blitt produsert i form av et stempel og en sylinder med et slag av størrelsesorden 1 meter.

Med målerprøvere av stempeltypen påtreffes vanskelig-heten med hvordan man skal bringe stempelet tilbake til sin startstilling etter slutten av et prøveslag. Forskjellige mekanismer er blitt antydet for dette formål innbefattet kabel- og vinsjarrangementer (som for eksempel vist i FR 2 471 590), eller separate tilbaketrekkingsstempler som arbei-der på trykk-gass (se for eksempel GB 2 023 295). En eventuell sådan ekstra tilbaketrekkingsmekanisme trenger å styres omhyggelig slik at den ikke yter noen som helst motstand mot prøveslaget, men fører stempelet fullstendig og pålitelig tilbake til sin startstilling i tide for det neste prøveslag. Disse måleprøvere har derfor vært forholdsvis kostbare.

Videre representerer tilbaketrekkingsmekanismen en ytterligere kilde til mulig funksjonsfeil eller sammenbrudd.

Andre målerprøvere tilbakefører stempelet ved å reversere strømmen gjennom sylinderen, og tilbyr således muligheten for å prøve i begge bevegelsesretninger av stempelet. Prøvere av denne type benevnes som toveisprøvere i mot-setning til énveisprøvere med separate tilbaketrekkingsmeka-nismer som ovenfor omtalt. Dersom en toveisprøver skal inn-koples på linje eller i serie med en arbeidende måler, er det nødvendig å tilveiebringe en fireveisventil slik at strømmen kan dirigeres i motsatte retninger gjennom prøveren og i en forbiførings- eller omføringsmodus rundt prøveren. Man må være omhyggelig med å overvåke enhver mulig lekkasje i sådanne fireveisventiler ved benyttelse av for eksempel blokkerings-og avtappingsteknikker. Fireveisventiler med blokkerings- og avtappingsmuligheter er imidlertid forholdsvis kostbare. Det foreligger en ytterligere vanskelighet som er knyttet til to-veisprøvere, nemlig at deteksjons-, styre- og behandlings-systemene må være i stand, til å ta seg av prøveslag i to motsatte retninger. Dette bidrar uunngåelig til prøverens kom-pleksitet og omkostninger.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en målerprøver som er kompakt, pålitelig og forholdsvis billig.

Den foreliggende oppfinnelse består følgelig i en målerprøver for prøving av en måler som er innkoplet i en fluidumstrømbane, omfattende en prøveboring, et stempel som er bevegelig langs boringen i tett inngrep med denne, en anordning for innkopling av prøveboringen i parallell med et avsnitt av strømbanen som ikke inneholder måleren, og en om-føringsventilanordning som kan påvirkes slik at den forårsaker strøm selektivt gjennom prøveboringen eller gjennom det parallelle strømbaneavsnitt, idet stempelet beveger seg i en prøve-strekning i synkronisme med strøm langs prøveboringen for å tilveiebringe et kjent, fortrengt volum, hvilken målerprøver er kjennetegnet ved at stempelets effektive areal på dettes oppstrømsside er mindre enn det effektive areal på nedstrøms-siden, slik at ved begynnelse av strøm gjennom det parallelle strømbaneavsnitt etter en prøvestrekning bevirker i hovedsaken likt fluidumtrykk som virker på motsatte sideflater av stempelet, tilbaketrekking av dette i retning av oppstrøms-siden.

Prøveboringen er fortrinnsvis avgrenset av en prøve-sylinder som ligger inne i en hul, sylindrisk mantel eller kappe, idet sylinderen og kappen er sammenkoplet bare ved motsatte, aksiale ytterender av prøveboringen.

Prøvesylinderen er fortrinnsvis utformet med en fluiduminnløpsanordning og en fluidumutløpsanordning nær respektive, motsatte ender av sylinderen, idet kappen er utformet med en fluiduminnløpsanordning ved en ende av denne som ligger på avstand fra sylinderens innløpsanordning, slik at fluidum-strøm gjennom prøveren passerer langs et ringformet mellomrom mellom kappen og sylinderen før den går inn i prøveboringen.

På denne måte er prøveboringens ytre utsatt bare for fluidum og ikke for omgivelsene som kan ha en forskjellig temperatur. Videre er prøvesylinderen ikke utsatt for store differanse-fluidumtrykk, og den nødvendige dimensjonsstabilitet kan oppnås med en mindre solid eller sterk konstruksjon.

Det er en generell ulempe ved stempeltypeprøveren at dersom fastkiling av stempelet skulle inntreffe, kan resulte-rende fluidumtrykktransienter forårsake alvorlig skade både på prøveren og det tilknyttede rørledningsnett. Dersom en avlastningsventil skulle være anordnet i serie med målerprøveren, måtte denne - for å eliminere lekkasjer - være fremstilt med de samme toleranser som selve prøveren. Videre ville separate metoder måtte iverksettes eller innføres for å overvåke lekkasjer som utvikler seg ved bruk. En sådan avlastningsventil ville følgelig være kostbar å produsere og ville tilføye ytterligere komplikasjoner til prøveoperasjonen. Det er derfor et ytterligere formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en for-bedret målerprøver som gir beskyttelse mot skadelige virknin-ger av stempelfastkiling, uten utilbørlig komplikasjon av den normale prøveoperasjon.

Sett fra en annen side består følgelig den foreliggende oppfinnelse i en målerprøver omfattende en sylinder med en prøveboring og et stempel som er montert i sylinderen for bevegelse langs boringen i tett inngrep med denne, hvilken målerprøver er kjennetegnet ved at stempelet er utformet i radialt indre og ytre deler som er atskillbare i aksialretnin gen, idet den atskillende bevegelse normalt er hemmet eller hindret ved hjelp av minst ett element som er tilpasset til å gjennomgå permanent deformasjon eller brudd i tilfelle av fluidumkrefter på stempelet som overskrider en forutbestemt terskel. Det nevnte element omfatter hensiktsmessig en radialt anbrakt bruddstift.

Med en målerprøver ifølge denne foretrukne form for oppfinnelsen ville en eventuell økning i fluidumtrykk forårsa-ket av fastkiling av stempelet resultere i avklipping eller avkutting av stiften eller stiftene som holder de to stempel-deler sammen, slik at den radialt indre stempeldel settes i stand til å bevege seg med strømmen bort fra den fastkilte, ytre del. Fluidum vil da strømme gjennom den radialt ytre del av stempelet og således hindre at fluidumtrykket stiger til skadelige nivåer.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende ved hjelp av utførelseseksempler under henvisning til tegnin-gene, der fig. 1 viser et gjennomskåret riss av en del av målerprøveren ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et detaljriss av en del av fig. 1, fig. 3a-3d er skjematiske tegninger som viser installasjon og drift av den beskrevne målerprøver,

fig. 4 viser et utsnittsriss i forstørret målestokk av en del av fig. 2, fig. 5 viser et gjennomskåret riss av en ytterligere del av den på fig. 1 viste målerprøver, idet de deler som er vist på fig. 1 og 5 er aksialt tilstøtende, fig. 6 viser et snitt etter linjen 6-6 på fig. 5, fig. 7 viser et gjennomskåret riss av en alternativ form for stempel for bruk i den på fig. 1 viste prøver, og fig. 8 viser et detaljriss av en ytterligere modifikasjon.

Idet det henvises til fig. 1, omfatter målerprøveren to endeplater 10 og 12 mellom hvilke det strekker seg en i hovedsaken sylindrisk kappe 14. Kappen 14 har integrerte flensender 16 som har samme diameter som endeplatene og som er festet til de respektive endeplater med en rekke bolter som er atskilt likevinklet rundt omkretsen. Kappen 14 har en fluiduminnløpsport 18 på et sted som ligger nær endeplaten 12. I denne endeplate er det anordnet en sentral åpning 20 som tjener som fluidumutløpsport.

Koaksialt i kappen 14 er det montert en prøvesylinder 22 som har et sentralt avsnitt 24 med konstant veggtykkelse og formede oppstrøms- og nedstrøms-endepartier 26 hhv 28. Denne sylinder ligger an mot de to endeplater og er holdt på plass radialt ved hjelp av to holderinger 30 som er anordnet én ved hver ende. Det sentrale avsnitt 24 av sylinderen avgrenser en indre prøveboring 32.

Oppstrøms-endepartiet 26 har et indre omkretsspor

som avgrenser et omføringskammer 34 som er vist i større målestokk på fig. 2. Fire åpninger 36 som er likt atskilt rundt sylinderendepartiets 26 omkrets, kommuniserer mellom omførings-kammeret 34 og det ringformede mellomrom 38 mellom kappen 14 og sylinderens sentrale avsnitt 24. Det motsatte endeparti 28 er utformet med et indre omkretsspor med i hovedsaken regelmessig form og som tilveiebringer et nedstrøms-omførings-kammer 39.

Et stempel 40 er montert for glidende bevegelse langs sylinderen og har en stempelstang 4 2 med hul, sylindrisk form som strekker seg gjennom en sentral åpning 44 i endeplaten 10. Stempelet, som er vist mer detaljert på fig. 2, omfatter et kuleformet stempelstanghode 46 som er utformet med en ytre krage 48 som understøtter en sylindrisk stempelvegg 50 som er koaksial med stempelstangen. Nedstrøms av kragen 48 (dvs. til høyre på fig. 1) er stempelveggen forsynt med en rekke på fire åpninger 52 som er likt atskilt rundt dennes omkrets. Opp-strøms av kragen 48 har stempelveggen to ytterligere rekker av fire åpninger, idet åpningene 54 som ligger på avstand fra kragen, har de samme dimensjoner som åpningene 52, og åpningene 56 nær kragen har redusert aksialdimensjon. Slik som best vist på fig. 2 og 4, er stempelveggen 50 utformet med en ringformet utsparing 51 som ligger overfor beliggenheten av støttekragen 48. Inne i denne utsparing er det anbrakt to O-ringtetninger 53, idet et sentralt tetningsmellomstykke 54 med i hovedsaken manualformet tverrsnitt sikrer at de to tetninger opprettholdes ved motsatte ytterender av utsparingen.

Under drift er prøveren koplet som vist på fig. 3. Strømningsledningen er tilkoplet til kappeinnløpsporten 18

via et rørnett 60. Et retur-rørnett 6 2 forbinder fluidumut-løpet 20 med den måler som skal prøves, og en ventil 64 er anbrakt i en omføringsledning 66 mellom rørnettet 60 og retur-

rørnettet 62. Dersom det er hensiktsmessig under spesielle forhold, kan prøveren være anordnet nedstrøms i stedet for oppstrøms av den måler som skal prøves. Under normal drift er ventilen 64 åpen og stempelet befinner seg i den startposisjon som er vist på fig. 3a. Den strømningsmotstand som ytes av den åpne ventil, er mindre enn prøverens motstand, slik at strømmen vil passere gjennom ventilen selv om prøveren vil inneholde fluidum med ledningstrykket og ledningstemperaturen. Ved starten av prøveoperasjonen er ventilen 64 lukket, som vist på fig. 3a, slik at fluidum bringes til å avledes gjennom innløpsporten 18, langs det ringformede mellomrom mellom kappen 14 og prøvesylinderen 22, gjennom åpningene 36 og inn i omføringskammeret 34. I den startposisjon av stempelet som er vist på fig. 2 og 3a, ligger stempeltetningsringene 53 inne i omføringskammeret 34, slik at fluidum fritt kan passere gjennom stempelveggåpningene 52, langs prøveboringen 32 og gjennom fluidumutløpsporten 20. Etter at stabile tilstander er blitt oppnådd, puffes stempelet (slik det skal beskrives)

i en retning mot prøveboringen 32, slik at stempeltetningene 53 tas ut av omføringskammeret 34 og til inngrep med prøve-boringen som vist på fig. 3b. Så snart dette inngrep er tilveiebrakt, vil stempelet vandre langs prøveboringen i synkronisme med fluidumstrøm gjennom prøveren.

Under dette prøveslag blir utgangspulsene fra den måler som skal prøves, sammenliknet med stempelets varierende eller skiftende stilling slik som målt av detektorer på stempelstangens frie ende, hvilket vil bli beskrevet senere.

Ved fullførelsen av prøveslaget, vist på fig. 3c, går stempeltetningsringene 53 inn i nedstrøms-omføringskamme-ret 39, slik at umiddelbar fluidumstrøm muliggjøres gjennom de forholdsvis smale stempelveggåpninger 56 til omføringskam-meret. Etter ytterligere ubetydelig bevegelse muliggjøres også strøm gjennom de større åpninger 54. På denne måte blir det økede fluidumtrykk på stempelets oppstrømsside jevnt redusert og stempelet kommer til hvile. Utformingen av stempelet og stempelstangen med i hovedsaken hul form er slik at massen av stempel/stempelstang-montasjen er lav og ikke vesentlig forskjellig fra volumet av forskjøvet eller fortrengt fluidum. Dette betyr at stempelets treghet er forholdsvis lav og stem-

pelet kan bringes raskt til hvile.

For å fullføre sekvensen av prøveoperasjoner, åpnes ventilen 64 med den virkning at fluidumtrykk ved prøverens innløp og utløp utjevnes. Stempelet puffes mot venstre (som vist på fig. 1) inntil tetningene 53 på nytt kommer inn i prøveboringen. Det vil innses at det effektive areal av stempelets overflate eller sideflate på nedstrømssiden (i forhold til strømretningen i prøveslaget) overskrider arealet av oppstrømssideflaten med en margin som svarer til stempelstangens tverrsnittsareal.

Med likt fluidumtrykk på hver side av stempelet resulterer denne ulikhet av effektivt areal i bevegelse av stempelet i oppstrømsretningen (se fig. 3d). Den tilbaketrek-kende bevegelse av stempelet vil fortsette, og utdrive fluidum som er inneholdt i sylinderen til venstre for stempelet, inntil stempelet når frem til den startstilling som er vist på fig. 3a.

Ved hjelp av denne anordning oppnås tilbaketrekning av stempelet automatisk og uten noen separat tilbaketreknings-mekanisme som ville tilføye omkostninger og innføre en ytterligere mulig grunn til funksjonsfeil eller sammenbrudd.

Ytterligere sider ved innretningen ifølge en fore-trukket utførelse av oppfinnelsen skal nå beskrives.

For å sikre at det ikke forekommer noen lekkasje forbi stempeltetningene 53, benyttes en blokkerings- og avtap-pingsteknikk. Det er tidligere blitt foreslått (se for eksempel FR 2 481 449) at fluidumtrykket i ringrommet mellom stempel tetningsringer skal overvåkes for å detektere lekkasjer. Dette har imidlertid innebåret deteksjon av endringer som er meget små sammenliknet med det absolutte trykk som måles, og grensen for fluidumlekkasjer som kjente arrangementer kan detektere, er i stand til å forbedres. For dette formål, og med spesiell henvisning til fig. 2, inneholder stempelstanghodet en differansefluidumtrykkomvandler 70 med en første inn-gang 72 som via et rør 74 er forbundet med en radial boring 76 som strekker seg gjennom kragen 48 og munner ut i stempel-veggutsparingen 51. Det foran omtalte tetningsmellomstykke

54 har en rekke radiale åpninger 55 (vist på fig. 4) som tilveiebringer kommunikasjon mellom denne radiale boring 76 og

volumet mellom stempeltetningene. Et andre innløp 75 til trykkomvandleren er via et rør 80 forbundet med en liten åpning 82 i stempelstanghodet oppstrøms av kragen 48. På denne måte er trykkomvandleren i stand til å måle et diffe-ransetrykk mellom fluidumet i prøveboringen oppstrøms av stempelet og det fluidum som befinner seg mellom de to tetningsringer. For å sikre at det sistnevnte fluidum har et trykk som ligger målbart over trykket i prøveboringen, er omførings-kammeret 34 som vist på fig. 4 forsynt med en svak avfasing 80 som fører inn i selve prøveboringen. Ved begynnelsen av en prøvestrekning eller et prøveforløp går den første av stempeltetningsringene 53 inn i avfasingen 80 og sammenpresses til sin tettende konfigurasjon. Etter et visst intervall deretter danner den andre stempeltetningsring, som fremdeles er i sin slakke tilstand, foreløpig inngrep med avfasingen og innfanger effektivt et volum av fluidum mellom de to tetningsringer. Ytterligere bevegelse av stempelet bringer den andre tetningsring gjennom avfasingen som forårsaker radial kompresjon av den andre tetningsring. Det fluidum som opprinnelig var inn-fanget i avfasingen, må nå oppta et volum med redusert, radial dimensjon. Stempeltetningsringene har en iboende elas-tisitet og vil hver bli svakt deformert i den aksialt utad-rettede retning på grunn av dette innfangede fluidum som selv vil gjennomgå en svak kompresjon. Disse fenomener fører til et øket trykk som avføles ved det første innløp til differen-sialtrykkomvandleren. På denne måte blir meget små, absolutte endringer i fluidumtrykk mellom tetningsringene målbare, slik at grensen for fluidumlekkasje som kan detekteres, reduseres ytterligere. Under henvisning til fig. 5 og 6 skal det nå beskrives en mekanisme for puffing av stempelet inn i prøveboringen, og en anordning for deteksjon av stempelets posisjon. En støtteskive 90 er montert på fire likevinklet atskilte søyler 9 2 som er parallelle med prøvesylinderens akse og som ved sine respektive, motsatte ender er festet til en ringformet plate 94 som på sin side er fastboltet til prøvekappens endeplate 10. Støtteskiven 90 har en sentral åpning 96 gjennom hvilken stempelstangen strekker seg og er glidbart understøttet. To massive føringsstenger 98 strekker seg fra støtteskiven 90, én på hver side av stempelstangen, og er forenet ved sine frie ender ved hjelp av en strekkplate 100. En vogn 102 er stivt festet til stempelstangens frie ende og har to til siden utragende vinger 104. Hver ving 104 er utformet med en åpning 105 gjennom hvilken det strekker seg en tilsvarende førings-stang 98, slik at vognen er fri til å gli langs føringssten-gene. En sylindrisk mantel 107 er via en integrert flens 109 festet til støtteskiven 190 og strekker seg over føringssten-genes lengde, idet den ender i en dekselplate 111.

I tillegg til føringsstengene 98 strekker en lede-skrue 106 og en puffesylinder-støttestang 108 med firkantet tverrsnitt seg mellom støtteskiven 90 og strekkplaten 100. Ledeskruen 106 er fritt roterbart montert, og en hylse 109 som er montert på den ene sideving av vognen 102, kan selektivt bringes i gjengeinngrep med ledeskruen. I den normale, frigjorte eller utkoplede stilling glir hylsen 109 fritt i forhold til ledeskruen 106. I den innkoplede stilling kan vognen, stempelstangen og stempelet drives manuelt langs prøveboringen ved rotasjon av ledeskruen. Dette muliggjør kalibrering av prøveren på feltet.

Langs sin lengde bærer puffesylinder-bærestangen 108 fire konsoller 110 (av hvilke bare to er vist på fig. 5) til hvilke det er festet en dobbeltvirkende puffesylinder 112. Puffestempelstenger 114 strekker seg i motsatte retninger fra puffesylinderen 112, idet hver stang ender i en puffefinger 116 som via en integrert lagerhylse 118 er montert for gli- : dende bevegelse langs bærestangen 108. Under stangen 108 er hver puffefinger utformet som et åk for inngrep med vognen 102.

Det vil innses at med prøvestempelet i sin startstilling vil vognen 102 være i inngrep med den venstre puffefinger 116. Påvirkning av puffesylinderen som forårsaker at dennes stempelstenger beveger seg mot høyre, vil således være effek-tiv for å igangsette stempelet på en prøvestrekning. Ved slutten av prøvestrekningen vil vognen komme i inngrep med den høyre puffefinger, og puffesylinderen er fortrinnsvis innrettet til å utøve en retarderende eller bremsende kraft via vognen på stempelet. Med omføringsventilen beveget til den åpne stilling vil påvirkning av puffesylinderen for å bevege dennes stempelstenger mot venstre, bringe stempelet inn i prøveboringen, slik at de ubalanserte fluidumkrefter settes i stand til å bevirke tilbaketrekning av stempelet slik som foran beskrevet.

Under føringsstengene 98 og parallelt med disse strekker et lineært målebånd 120 seg mellom forankringspunkter 122 og 124 i henholdsvis strekkplaten 100 og støtteskiven 90. Dette bånd er av velkjent utførelse og inneholder magnetiske merker som kan detekteres ved hjelp av en lengdeomvandler 126 som er montert på vognen 102 slik at den ligger over båndet. Signaler fra denne lengdeomvandler kan tolkes for å definere stempelets aksiale posisjon i hvilken som helst fase i løpet av prøvestrekningen. Denne evne til å måle stempelets aksiale posisjon kontinuerlig er viktig da den setter prøveslaget i stand til å defineres ved hjelp av pulser fra den måler som gjennomgår prøving. Prøveslaget kan således velges slik at det opptar et helt antall måleromdreininger, slik at man eliminerer feil som ville oppstå på grunn av sykliske varia-sjoner i måleren.

En modifisert utførelse av et stempel for benyttelse i den foran beskrevne målerprøver er vist på fig. 7. Stempelet omfatter et ringformet veggparti 200 som er utformet med innbyrdes atskilte, ytre O-ringtetninger 202. Sentralt i stempelet er det montert en indre skivedel 204, idet tettende inngrep mellom skivedelen og veggpartiet er sikret ved hjelp av to indre O-ringtetninger 206. Skivedelen 204 er utformet,

i ett stykke med stempelstangen 208, og kanaler 210, 212 som er dannet i stangen og skivedelen, kommuniserer med prøve-boringen og - via en registrerende passasje 214 i veggpartiet - med volumet mellom de ytre O-ringtetninger 202. Disse pas-sasjer muliggjør blokkerings- og avtappingsovervåkning av mulig lekkasje forbi de ytre O-ringtetninger 202 på den måte som er beskrevet foran, såvel som forbi de indre O-ringtetninger 206.

Skivedelen er festet til stempelveggen ved hjelp av radialt anbrakte bruddstifter 218. Det vil innses at stempelet under normal drift vil virke som en integrert konstruksjon. I tilfelle av stempelfastkiling i prøveboringen vil imidlertid fluidumkrefter som virker på skivedelen 204, forår sake at bruddstiftene brekker, slik at skivedelen, og den integrerte stempelstang, settes i stand til å atskilles aksialt fra den fastkilte sylinder og fortsette langs boringen sammen med fluidumstrømmen. I denne tilstand kan fluidum passere fritt gjennom sylinderen og rundt den forskjøvne skivedel. Tverrsnittsarealet av den avlastningspassasje som er frembrakt på denne måte, bør ideelt sett ikke være noe mindre enn tverrsnittsarealet av det rørnett som fører til målerprøveren.

I en ytterligere modifikasjon har skillelinjen mellom de indre og ytre, radiale deler av stempelet ikke form av en sylinder, men av en kjeglestumpformet flate, idet konusvinke-len er slik at det tillates nedstrømsbevegelse av stempelstangen i forhold til resten av stempelet. I enda en ytterligere modifikasjon kan- de radialt anbrakte bruddstifter erstattes av en massiv avskjæringsring med toroideform, idet avskjæ-ringsringen da virker både som en tetning og som en overbelast-" nings-beskyttelsesanordning. Alternativt kan avskjæringsrin-gen erstattes av en oppblåsbar ring, idet dennes materiale og oppblåsningstrykk velges slik at ringen vil briste ved det maksimale, sikre fluidumtrykk i prøveboringen. Den tid det tar for ringen å briste ved terskeltrykket, kan reduseres ved tilveiebringelse av en skjærering eller ved benyttelse av en stempelventil som er utformet med en nålespiss.

I en ytterligere modifikasjon av den beskrevne måler-prøver er stempelstangen ikke direkte festet til stempelet,

men via en fleksibel kopling som omfatter for eksempel en blokk av elastomert materiale. Ved hjelp av dette middel kan det gis rom for svak bevegelse av stempelet i forhold til stempelstangen for å hindre fastkiling.

I en ytterligere modifikasjon er den lineære måle-anordning omfattende en omvandler på stempelstangenden som kan samvirke med et fast bånd, erstattet av en fast skala som er anbrakt koaksialt i prøveboringen og kan samvirke med en omvandler som er montert på selve stempelet. Med et sådant arrangement er det mulig at den stive stempelstang kan erstattes av en stempelforlengelsesanordning av belgtype eller tele-skopisk type og som strekker seg fra stempelets oppstrøms-overflate til den tilsvarende ende av prøveboringen. På denne måte sikres at det effektive areal av oppstrøms-stempelover-flaten er mindre enn det effektive areal av nedstrømsoverfla-ten, slik at den foran omtalte, automatiske tilbaketrekning av stempelet fremdeles oppnås. Med "effektivt areal" menes den arealkomponent som står normalt på stempelets bevegelsesret-ning .

En ytterligere modifikasjon er vist på fig. 8. Dersom det overtrykk som frembringes i det foran omtalte blokkerings- og avtappingsarrangement, menes å være utilstrekkelig, kan et trykkstempel 300 være glidbart montert i en hylse 301 som rager ut fra vognen 102. Dette trykkstempel nedtrykkes ved starten av prøveslaget ved samvirke med en kamplate på for eksempel undersiden av puffesylinder-bærestangen. En trykkbølge utvikles i et kammer 302 i en sylinderblokk 303, hvilken trykkbølge overføres langs et rør 304 til volumet mellom stempeltetningene.

I andre modifikasjoner er prøveboringen tilveiebrakt ved hjelp av en annen konstruksjon enn det beskrevne arrangement med en rett prøvesylinder og en koaksial, ytre kappe. Prøveboringen kan for eksempel være dannet i en blokk med rektangulær eller annen ikke-sylindrisk, ytre form. Det er blitt forklart at det kan være en fordel med å ha et stempel i radialt indre og ytre deler som kan atskilles fra hverandre i tilfelle av fastkiling av stempelet. Av andre grunner kan det være en fordel å ha et stempel i to aksiale deler. Således ville vedlikeholdet av stempeltetningsringene gjøres let-tere.

Det vil være åpenbart for en fagmann at ytterligere modifikasjoner av de beskrevne utførelser kan gjøres uten å avvike fra oppfinnelsens ramme slik den er angitt i de etter-følgende krav.

Claims (10)

1. Målerprøver for prøving av en måler som er innkoplet i en fluidumstrømbane, omfattende en prøveboring, et stempel som er bevegelig langs boringen i tett inngrep med denne, en anordning for innkopling av prø veboringen i parallell med et avsnitt av strømbanen som ikke inneholder måleren, og en omfø-ringsventilanordning som kan påvirkes slik at den forårsaker strøm selektivt gjennom prøveboringen eller gjennom det parallelle strømbaneavsnitt, idet stempelet beveger seg i en prøve-strekning i synkronisme med strøm langs prøveboringen for å tilveiebringe et kjent, fortrengt volum, karakterisert ved at stempelets effektive areal på dettes opp-strømsside er mindre enn det effektive areal på nedstrømssiden, slik at ved begynnelse av strøm gjennom det parallelle strøm-baneavsnitt etter en prøvestrekning bevirker i hovedsaken likt fluidumtrykk som virker på motsatte sideflater av stempelet, tilbaketrekking av dette i retning av oppstrømssiden.

2. Målerprøver ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en stempelforlengelsesanordning som strekker seg fra stempelets oppstrømsoverflate til en aksial begrensning av prø veboringen.

3. Målerprøver ifølge krav 2, karakterisert ved at forlengelsesanordningen omfatter en stiv stempelstang som er fastgjort for bevegelse sammen med stempelet og strekker seg utover fra prøveboringen.

4. Målerprøver ifølge krav 3, karakterisert ved at den omfatter en lengdeomvandleranordning som er anordnet på stempelstangens frie ende og som kan samvirke med en fast skala som muliggjør kontinuerlig bestemmelse av stempelets aksiale posisjon i prøveboringen.

5. Målerprøver ifølge krav 1, karakterisert ved at prøveboringen er avgrenset av en prøvesylin-der som ligger inne i en hul, sylindrisk kappe, idet sylinderen og kappen er innbyrdes forbundet bare ved motsatte, aksiale ytterender av prøveboringen.

6. Målerprøver ifølge krav 5, karakterisert ved at prøvesylinderen er utformet med en fluidum- innløpsanordning og en fluidumutløpsanordning nær sine respektive, motsatte ender, idet kappen er utformet med en fluidum-innløpsanordning ved en ende av denne som ligger på avstand fra sylinderinnlø psanordningen, slik at fluidumstrøm gjennom prøveren passerer langs et ringformet mellomrom mellom kappen og sylinderen før den går inn i prø veboringen.

7. Målerprø ver ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at prøveboringen er avgrenset av en prøvesylinder som har et endekammer med en diameter som overskrider boringens diameter, idet stempelet har en aksial dimensjon som overskrider den aksiale dimensjon av endekammeret og er forsynt med en kontinuerlig åpen passasjeanordning som muliggjør strøm gjennom stempelet mellom endekammeret og boringen når stempelet er innrettet med endekammeret.

8. Målerprøver ifølge krav 7, karakterisert ved at stempelet omfatter et ringformet veggparti som er koaksialt med boringen og forsynt med minst én åpning.

9. Målerprøver ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at stempelet er dannet av radialt indre og ytre deler som er atskillbare i aksialretningen, idet den atskillende bevegelse normalt hemmes ved hjelp av minst ett element som er innrettet til å gjennomgå permanent deformasjon eller brudd i tilfelle av fluidumkrefter på stempelet som overskrider en forutbestemt terskel.

10. Målerprøver omfattende en sylinder med en prøveboring og et stempel som er montert i sylinderen for bevegelse langs boringen i tett inngrep med denne, karakterisert ved at stempelet er utformet i radialt indre og ytre deler som er atskillbare i aksialretningen, idet atskillende bevegelse normalt er hemmet ved hjelp av minst ett element som er innrettet til å gjennomgå permanent deformasjon eller brudd i tilfelle av fluidumkrefter på stempelet som overskrider en forutbestemt terskel.