NO843134L - Avsmittingsfri omfoeringstrommel for arkrotasjonstrykkemaskiner - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en avsmittingsfri omføringstrom-mel for arkrotasjonstrykkemaskiner, ved hvilken det i trommelmantelen er anordnet mekanisk fremstilte blåsehull som er fordelt over hele den arkbærende trommelomkrets.

For overføring av nylig trykte ark fra ett trykkeverk til det etterfølgende eller fra det siste trykkeverk til avleggeren i en trykkemaskin er det kjent innretninger ved hvilke arkene ved hjelp av blåseluft som strømmer ut fra arkføringsmidlene, understøttes under sin transport og det derved skal hindres en kvalitetsreduserende avsmitting eller til og méd utvisking av den fremdeles våte trykke farge.

En innretning av denne type er beskrevet i DE-PS

1 561 043 ved hvilken arkene ved en avleggertrommel for ark-trykkemaskiner trykkes bort ved hjelp av luftstrømmer som strømmer ut av åpninger som er anordnet ved trommelomkretsen, idet trommelen som helhet er forsynt med en beskyttelse eller overdekning av i og for seg kjent, porøst og luftgjennomslippelig materiale for oppnåelse av ensartet fordeling av den utstrømmende luft. Styringen av luftutstrøm-ningen fra de enkelte åpninger krever en såvel konstruktivt som omkostningsmessig meget kostbar luftstyreanordning i det indre av avleggertrommelen, idet særlig den partielle eller sidemessige luftstyring nøyaktig på de avsmittingsutsatte steder av det nylig trykte ark forårsaker store problemer. Bortsett fra dette kreves det stadig et stort behov for blåseluft, hvilket krever en unødig stor dimensjonering av aggregatene for blåseluftfrembringelse. Allerede de minste beskadigeiser og tilsmussinger av den porøse trommeloverdek-ning krever en kostbar og tidkrevende utskiftning av denne.

For å unngå disse ulemper ved den kjente teknikk, er formålet med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en vedlikeholdsvennlig omføringstrommel med hvilken det uten tidkrevende innstillinger og uten vesentlige, styringstek-niske omkostninger på ensartet måte over hele trommelomkretsen med lite blåseluftbehov på pålitelig måte skal hindre en avsmitting av nylig trykte ark vé.d oppbygning av en mest mulig turbulens- og impulsfri luftpute.

Ovennevnte formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved at det i trommelmantelens blåsehull er anordnet luftfordelerelementer som på strømningsgunstig måte påvirker den utstrøm-mende blåseluft for oppbygning av en ensartet luftpute.

Den strukturelle fordeling av et flertall enkeltstående luftfordelerelementer på hele trommelomkretsen mulig-gjør en særlig sikker, rolig og avsmittingsfri arktransport. Da man ved valg av materiale såvel som formgivning av de enkelte arkbærere meget enkelt på empirisk måte kan finne ut de strømningsforhold som er nødvendige for oppbygning av en lukket, turbulens- og impulsstrålefri luftpute, og derved også på raskest mulig måte kan ta hensyn til varierende even-tualiteter i trykkeprosessen, f.eks. bearbeidelse av en annen papirtykkelse, er en optimering av en særlig stabil arktransport mulig. Ved hjelp av den lettvinte utskiftbar-het av de enkelte, f.eks. tilsmussede luftfordelerelementer er det dessuten sikret en størst mulig grad av vedlikeholds-vennlighet og således driftssikkerhet for omføringstrommelen.

For å garantere en optimal understøttelse av arket på tross av minst mulig berøringsflate, er luftfordelerelementene fortrinnsvis utformet som radialt ettergivende opplagrede, kuleliknende eller kuleformede arkbærere som nedsenkes automatisk ved overskridelse av en definert trekkraft for trykkearket eller en definert trykkbelastning, og som på retningsuavhengig måte er dreibare eller vridbare til alle sider. Selv ved en uønsket relativbevegelse av arket i forhold til omføringstrommelen, f.eks. fremkalt på grunn av etterløping på gummiduken, unngås i vidtgående grad en avsmitting ved at arkene kan avrulle på arkbærerne i alle retninger. Det er herved en fordel at det bare gis anled-ning til dreiebevegelse av de arkbærere ved hvilke en avsmitting av arket truer, slik at selv ved en uønsket farge-overføring fra det nylig trykte ark til arkbærerne blir dette ark ved hjelp av dreiebevegelsen stadig understøttet av fargefrie overflateområder av arkbærerne.

Ifølge en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen

er blåsehullene i forbindelse med arkbærerne utformet som blåseluftventiler som forsynes fra et blåseluftaggregat og

som er selvregulerende i avhengighet av den på l.: arkbærerne innvirkende trekkraft hhv. trykkbelastning.

Alt etter arkets trykkbelastning eller trekkraft, allerede umiddelbart ved begynnelsen av en inntreffende relativbevegelse, avbøyes disse arkbærere særlig partielt i avsmittingsutsatte billedområder mot trykket fra fjærene radialt innover og åpner derved - bare så mye som nødvendig for dannelse av en tilstrekkelig luftpute - behovsorientert de som luftkanaler tjenende opptagelseshull fra hvilke blåseluften da selvstendig kan strømme ut. I den grad som arkene løftes opp og bæres på grunn av den utstrømmende blåselufts luftpute, reduseres også de på arkbærerne innvirkende trykkrefter hhv. trekkbelastninger, slik at de på nytt trykkes radialt utover og reduserer hhv. helt lukker ventilåpningene. Ved hjelp av denne blåseluftregulering som innretter seg automatisk etter luftbehovet, kan man klare seg med et minimum av blåseluft og blåseluftaggregatet kan dimensjoneres forholdsvis lite. Den særlige virkning av blåseluftventilene med de kuleliknende eller kuleformede arkbærere som innstillingsorganer i forhold til de kjente, konvensjonelle ventiler for dette formål består i at luft-utstrømningen finner sted ensartet diffust til alle sider uten tilsiktet dannelse av impulsstråler, slik at det kan oppbygges en luftpute som gjennomgående bærer arkene.

Ved videreutvikling av oppfinnelsestanken blir blåseluftlekkasjer som strømmer ut av de lukkede blåseluftventiler, benyttet for dannelse av en konstant luftpute. For oppnåelse av blåseluftlekkasjer er det derved på fordelaktig måte sørget for grove og/eller forskjellige toleranser for fremstilling av innstikkshyIsene og/eller arkbærerne. Under utnyttelse av de fine, toleranse- hhv. fremstillings-betingede ringspalter i de lukkede blåseluftventiler fordelt enartet over hele trommeloverflaten, kan man med et minimum av blåseluft opprettholde en konstant og turbulensfri luftpute uten uønskede bieffekter, hvilket kommer en særlig rolig arktransport til gode.

En særlig enkel og prisgunstig massefremstilling muliggjøres ved at luftfordelerelementene er fremstilt av kjemisk stabilisert pels og/eller krusede eller krøllede kjemifibrer. Derved kan luftfordelerelementene lettvint utstanses i store antall av pels- eller fibermatter, slik at disses fremstillingsomkostninger blir ubetydelige i forhold til den resterende omføringstrommel. Den fine strukturering av hårnettverket i pels- eller kjemifibrene virker som et stort antall luftkanaler og forårsaker derved en trykkreduksjon og en meget effektiv forstøvning av blåseluften diffust i alle retninger.

En foretrukket utførelse av oppfinnelsen består

i at luftfordelerelementene er fremstilt av et tokomponentkunststoff (Zweiverbund-Kunststoff) , idet det nedre område består av reversibelt bearbeidbar skumplast og det øvre område består av kjemisk stabilisert pels hhv. krusede kjemifibrer. Dette har den fordel at et stort antall handels-vanlige skumplastsvamper og skumplastmatter, slik de for eksempel benyttes for industri- og husholdnings-rengjørings-formål, kan tjene til fremstilling av luftfordelingselementene. Mens den store elastisitet av skumplasten gir luftfordelingselementene et meget sikkert, kraftsluttende sete i blåsehullene, blir arkene selv på ensartet måte understøt-tet av et flertall enkeltstående pelshår hhv. fiberender under minst mulig flateberøring i primært punktformige berøringssoner.

For forbedring av fastholdelsen av luftfordelingselementene i trommelmantelen med henblikk på økning av driftssikkerheten, er luftfordelingselementenes diameter så mye større enn blåsehullene at luftfordelingselementene derved i innsatt tilstand fastholdes ved hjelp av sin elastisitet sspenning.

Ved en videreføring av oppfinnelsestanken er luftfordelingselementene i det minste ved den ene ende forsynt med en støtteflens med hvilken de i innsatt tilstand støtter seg i det minste ved den indre trommelkant. Ved hjelp av denne foranstaltning kan luftfordelingselementenes sete i trommelmantelen ved hjelp av formtilpasset understøttelse gjøres enda sikrere, for på den ene side å motvirke på luftfordelingselementene innvirkende sentrifugalkrefter og på den annen side motvirke trykkbelastninger eller trekkrefter som er forårsaket av arkene.

For at aksjonsradien for den fra de enkelte luftfordelere utstrømmende blåseluft skal bli større, og det skal oppstå en regelmessig dekning hhv. sammenkjeding av de enkelte luftutstrømninger med henblikk på dannelse av en sammenhengende luftpute, foreslås det at både blåsehullene og de tilhørende luftfordelingselementer utvider seg konisk i retning mot trommeloverflaten.

For å hindre enhver - om enn aldri så liten - kontakt mellom de enkelte luftfordelingselementer og den nylig trykte arkunderside, rager luftfordelingselementene maksimalt frem til trommeloverflaten.

Ytterligere fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i underkravene.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 i forenklet fremstilling viser et tverrsnitt gjennom en grunnutførelse av omføringstrommelen ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et detaljert utsnitt av fig. 1 med fremstilling av en arkbærer i ubelastet tilstand, fig. 3 viser det samme riss som fia. 2, men imidlertid i belastet tilstand, fig. 4 viser et skjematisk lengdesnitt gjennom et utsnitt av omføringstrommelen ifølge fig. 1, fig. 5 viser skissemessig fremstilte varian-ter av overflateutformingen av omføringstrommelen ifølge fig. 1 og 4, og fig. 6-11 viser tverrsnitt gjennom trommelmantelen med skjematisk fremstilte utførelsesformer av luftfordelerelementene.

Ifølge fig. 1 er trommeloverflaten av en som blåse-luf ttrommel utformet omføringstromme 1 1, med skjematisk an-tydede arkgripeanordninger 2 og 3, over hele trommelomkretsen forsynt med mekanisk fremstilte, f.eks. borede blåsehull 4. Blåsehullene 4 er derved fortrinnsvis fordelt i ensartet struktur i trommelmantelen 17. I blåsehullene 4 er det innsatt med trommeloverflåten fluktende avsluttende innstikks-hylser 5 med endeåpninger som er mindre enn hylsediameteren. På den nedre hylsebunn er det understøttet innlagte fjær-elementer 6 som er utformet som trykkfjærer, idet valget av disses fjærkraft fortrinnnsvis fastslås empirisk. På trykkfjærene 6 er det anordnet luf tfordelerelementer 7 som er utformet som kuleliknende eller kuleformede arkbærere og hvis diameter er noe større enn diameteren av de ytre innstikkshylseåpninger. Derved fastholdes arkbærerne 7 i innstikkshyIsene 5 og rager i ark-ubelastet tilstand på grunn av det radialt utadvirkende fjærtrykk - avhengig av forholdet mellom arkbærerens 7 og innstikkshylseåpningenes diametre - en liten, definert avstand 8 utenfor trommeloverflaten (fig. 2). Som arkbærere. 7 benyttes fortrinnsvis kuler med fargeavstøtende overflate og liten spesifikk vekt og/eller av et materiale som bare er ubetydelig statisk oppladbart.

På fig. 4 er banen til den gjennom omføringstrom-melen 1 gjennomstrømmende blåseluft fremstilt med piler 10, idet blåsehullene 4 med innstikkshylsene 5 og arkbærerne 7 danner en enhet som mekaniske blåseluftventiler 11.

I et lager 12 i den sidevegg 13 som ligger overfor trykkemaskinens driftsside, er det lagret en valsekjerne 14 som ved den ene ende er forsynt med en kjerneboring 15. Innenfor sideveggen 13 er det på valsekjernen 14 festet en frontplate 16 på hvilken det på kjent måte er påflenset en fortrinnsvis som støpestykke fremstilt trommelmantel 17.

I motsetning til grunnutførelsen må opptagelseshullene 4 i trommelmantelen 17 i denne utførelsesform være utført som gjennomgangsboringer. På den side som vender mot trommelens indre, er frontplaten 14 forsynt med et ringspor 18 som over en blindhullboring 19 står i forbindelse med valsekjernens 14 kjerneboring 15. Kjerneboringen 15 er ved hjelp av en luftkopling 20 over ledningsmidler 21 sammenkoplet med et blåseluftaggregat 22. Luftkoplingen 20 er på fig. 4 skjematisk antydet som en stasjonær koplingsmuffe 23 i hvilken det roterer en i kjerneboringens 15 ene ende inndrevet kop-lingshylse 24. Den fra blåseluftaggregatet 22 frembrakte blåseluft kan således via ledningsanordningen 21, luftkoplingen 20, kjerneboringen 15, blindhullboringen 19 og ring-sporet 18 strømme inn i omføringstrommelens 1 innerrom hhv. dennes enkelte trommelkannre 9.

Slik som antydet på fig. 5, kan trommeloverflaten

i grunnutførelsen av omføringstrommelen 1 totalt forsynes med én eller partielt med flere folier 25. Foliene 25 kan være utformet som spenn- eller klebefolie og - slik som antydet i den venstre del av fig. 5.- bestå av et luftugjennomslippelig materiale med hydrofile overflateegenskaper, eller i stedet ifølge den høyre del av fig. 5 være fremstilt av luftgjennomslippelig materiale. Tykkelsen 26 av spenn-eller klebefolien 25 kan derved maksimalt svare til den definerte avstand 8, for at arkbæreren 7 skal rage denne avstand utenfor trommeloverflaten.

Virkemåten av grunnutførelsen av omføringstrommelen 1 ifølge oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende, idet det skal påpekes at denne også kan benyttes uten anvendelse av blåseluft.

Et nylig trykket ark 2 7 overtas av arkgripeanord-ningene 2 og 3 på en slik måte - f.eks. etter en arkvending i prima- og vidertrykkmaskiner - at dets fremdeles trykkfuktige side er rettet nedover mot trommeloverf laten. Derved ligger arket 27 imidlertid ikke med hele sin flate an mot trommeloverflaten, men blir i stedet over hele sin flate utelukkende understøttet punktformig ved hjelp av de ubetydelig fra trommeloverflaten utragende arkbærere 7. Derved er en minst mulig berøring mellom ark og bæreflate sikret på tross av ytterst ensartet arkunderstøttelse. På grunn av den fargeavstø tende overflateutforming av arkbærerne 7 van-skeliggjøres dessuten en fargeoverføring fra arket 2 7 til arkbærerne 7.

Dersom det likevel mot formodning i ubetydelig grad skulle skje en avsmitting av det nylig trykte ark, f.eks. under arkets 27 avskallingsprosess, betinget av en forskjellig emnefordeling på gummiduken, blir det også på de enkelte arkbærere 7 utøvet forskjellig trykk. Allerede ved de minste relativbevegelser av arket 27 i forhold til trommeloverflaten blir de arkbærere 7 som i avsmittingsutsatte områder av arket 2 7 kontakter de trykkfuktige steder, utsatt for enøket trekkraft hhv. trykkbelastning. Så snart denne over-stiger den motvirkende fjærkraft fra fjærene 6, avbøyes disse arkbærere 7 ubetydelig radialt innover og utfører derved en dreiebevegelse (fig. 3). Denne dreiebevegelse resulterer i en selvrensende virkning for arkbærerne 7, da eventuelt overtatt farge derved automatisk avstrykes fra arkbærernes 7 overflate. Av denne grunn blir arket 2 7 til enhver tid understøttet av fargefrie, punktformede overflateområder av arkbærerne 7.

Utvelgelsen av trykkfjærenes 6 fjærkraft med henblikk på tilpasning til gitte forhold, såsom trykkemateria-le, trykkefarge og derved forårsakede, forskjellige trekk-krefter av arket 27, fastslåes fortrinnsvis empirisk.

Med henblikk på avsmittingshindrende understøttel-se i avsmittingsutsatte områder er det alternativ- til stede å anbringe den på fig. 5 viste, luftugjennomslippelige folie 25 med hydrofile overflateegenskaper på trommeloverflaten, f.eks. ved hjelp av spenning eller klebing. I de områder hvor trommeloverflaten er forsynt med spenn- eller klebefolien 25, befinner de overdekkede arkbærere 7 seg i radialt innrykket stilling.

Trommeloverflatens avsmittingshindrende virkning økes i vesentlig grad ved hjelp av anvendelsen av blåseluft. 1 dette tilfelle blir omføringstrommelens 1 innerrom tilført blåseluft via den foran beskrevne bane eller vei 10. Så snart arkbærerne 7 finner seg utsatt for en øket trekkraft hhv. trykkbelastning som overskrider den motvirkende fjærkraft fra trykkfjærene 6, forsøker de - på samme måte som ved anvendelsen uten blåseluft - å gi etter eller vike til siden radialt innover mot den ettergivende side. Blåse-luf tventilenes 11 blåsehull 4 åpnes mer eller mindre kraftig alt etter arkbærernes 7 trekk hhv. trykkbelastning, slik at det forårsakes en luftutstrømning som retter seg etter behovsforholdene og strømmer diffust i alle retninger. Derved blir det særlig i avsmittingsutsatte områder av arket 2 7 oppbygget en til de lokale krav tilpasset luftpute som virkningsfullt hindrer en avsmitting av det nylig trykte ark.

Med tiltagende understøttelse af arket 2 7 ved hjelp av den utstrømmende blåseluft reduseres kontakten mellom den punktformede overflate av arkbærérne 7 og den nylig trykte arkunderside, hvilket på sin side fører til en reduksjon av de på arkbærerne 7 innvirkende trekkrefter og trykk belastninger. Derved streber disse på nytt radialt utover til sin hevede, ubelastede hvilestilling og reduserer således ventilåpningene henholdsvis lukker disse automatisk så snart det ikke lenger eksisterer noe blåseluftbehov. Av denne grunn kan man klare seg med et minimum av blåseluft, slik at blåseluftaggregatet 22 kan dimensjoneres tilsvarende lite.

For oppnåelse av en gjennomgående, mest mulig ensartet og turbulensfri luftpute blir det som arkbærere 7 fortrinnsvis benyttet enda ikke ferdigbehandlede kuler, f.eks. med overflateujevnheter og fremdeles bestående urund-heter. Lett ellipseformede arkbærere 7 kan like gjerne komme til anvendelse. Ved hjelp av overflateujevnhetene hhv. urundhetene blir de ytre innstikkshylseåpninger - selv i den av arket ubelastede tilstand av arkbærerne 7 - ikke helt lukket. Den utlekkende luft som strømmer diffust til alle sider ut gjennom de ubetydelige, toleranse- og frem-stil lin gsbe tingede ringspalter i de lukkede blåseluftventiler, kan således oppbygge en konstant luftpute som sikrer en avsmittingsfri og rolig arktransport.

I stedet for dette er det imidlertid også mulig, ved anvendelse av dimensjonsoverholdende, fullstendig runde arkbærere 7 som har absolutt glatt overflate og lukker blåse-luf tventilene 11 på tett måte, å anbringe den luftgjennomslippelige spenn- eller klebefolie 25 på hele trommeloverflaten eller partielt tilsiktet i særlig avsmittingsutsatte områder. De av folien 25 dekkede arkbærere 7 av blåseluftventilene 11 befinner seg da likeledes i radialt innrykket tilstand, slik at det fra disse forårsakes en konstant luft-utstrømning som ved overflaten av den luftgjennomslippelige folie 25 ved hjelp av denne kommer ut fint forstøvet med henblikk på unngåelse av impulsstråler og fordeling over et større område. Det særlig avsmittingsutsatte billedsted av arket 2 7 bæres således tilsiktet av en luftpute. Da folien 25 som følge av sin maksimale tykkelse 26 ikke ligger høyere enn de tilgrensende, ikke inntrykkede arkbærere 7, kan arket 27 ligge plant over hele sitt område.

Ved de på fig. 6-12 viste utførelsesformer er luftfordelerelementene 7 fremstilt, fortrinnsvis utstanset, av et luftgjennomslippelig, elastisk og lett kompressibelt materiale med liten spesifikk vekt. For fremstillingen benyttes derved en kjemisk stabilisert tekstil- hhv. kunst-stoffpels eller et nettverk av krusede kjemifibrer. Det har vist seg fordelaktig å fremstille luftfordelerelementene 7, som vist på fig. 11, av et tokomponentmateriale, idet det nedre, mot trommelens indre vendende område består av mest mulig grovkornet og reversibelt bearbeidbar skumplast, og det øvre, mot trommeloverflaten vendende område består av ett av de forannevnte materialer. Sådanne tokomponen. tma te - rialer (Zweiverbund-Werkstoffe) er kjent i form av svamper og matter for industri- og husholdnings-rengjøringsformål. Med utgangspunkt i luftfordelerelementenes 7 formålsbestem-melse tilbyr det seg for disses fremstilling dessuten å benytte et materiale som også oppviser hydrofile overflateegenskaper.

For at luftfordelerelementene 7 skal ha et fast sete i trommelmantelen17, er disses diameter 28 vesentlig større enn blåsehullenes 4 diameter 29 (fig. 6). På grunn av luftfordelerelementenes 7 høye kompressibilitet kan disse ved hjelp av enkel sammentrykning lett innsettes i blåsehullene 4 i hvilke de da primært på kraftsluttende måte fastholdes ved hjelp av sin elastisitetsspenning.

Det har vist seg å være en fordel at blåsehullene 4 anordnes i trommelmantelen 17 som grove skrubb-boringen. Nett-verket av pelsstoff hhv. kjemifibrer med et stort antall meget små fiberdeler kan således holde seg fast på blåsehullenes 4 grove innerflate og gir derved luftfordelerelementene 7 ved hjelp av formsluttende understøttelse en enda sikrere fastholdelse i trommelmantelen 17. Ved hjelp av inn-sparingen av omkostningsintensive finbearbeidelsesoperasjoner blir derved fremstillingsomkostningene dessuten redusert til et minimum.

Alt etter typen av og de fysikalske egenskaper

til det materiale som benyttes for fremstillingen av luftfordelerelementene, kan det være anbrakt en ytterligere, formsluttende understøttelse for disses faste sete i trommelmantelen 17. Ifølge fig. 7 og 8 er for dette formål luftfordelerelementene ved den ende som vender mot trommelens indre, forsynt med en støtteflens 30 som i luftfordelerelementenes 7 innsatte tilstand ligger an mot den indre trommelkant og således eksempelvis kan motvirke de ved omførings-trommelens rotasjon på luftfordelerelementene 7 innvirkende sentrifugalkrefter. Den samme utforming kan på omvendt måte også utelukkende finne sted ved den mot trommeloverflaten vendende ende av luftfordelerelementene 7, for å motvirke for høy trykkbelastning eller trekkraft for det ark som skal transporteres, f.eks. ved dettes avtrekking fra om-førings tromme len 1. Det er like godt mulig å forsyne luftfordelerelementene 7 med støtteflenser 30 ved begge ender, slik som vist på fig. 9.

For at virkningsradien til den fra de enkel-te luftfordelere 7utstrømmende blåseluft skal bli øket og det skal skje en overlapping av den fra antallet av enkeltstående blåsehull 4 i alle retninger utstrømmende luft med luften fra de tilgrensende blåsehull, er disse ifølge fig. 10 utført med en i retning mot trommeloverflaten konisk ut-videlse 31 og de tilhørende luf tfordelerelementer 7 utformet med ekvivalent form. Ved denne utførelse fremstår den indre støtteflens 30 eller liknende støtteforanstaltninger som en ubetinget forutsetning for en fast anbringelse av luftfordelerelementene 7 i trommelmantelen 17.

For at trommeloverf latens homogenitet i det vesentlige skal bli bevart og ikke avbrytes unødig på grunn av for-høyninger eller forsenkninger, er det hensiktsmessig at luftfordelerelementene 7 ender i flukt med sylinderoverfla-ten (fig. 6 og 11). På tross av dette er luftfordelerelementenes 7.i lengdemåloverholdelse ved fremstillingen av underordnet betydning, da de fra trommeloverflaten utragende ender av luftfordelerelementene 7 i innsatt tilstand ved "avbarbering" kan tilpasses direkte til trommeloverflatens krumning. Ved anvendelse av et materiale med hydrofile overflateegenskaper kan man hensiktsmessig la luftfordelerelementene 7 rage en definert avstand utenfor trommeloverflaten, da deres overflate i dette tilfelle oppviser avsmittingshindrende virkning (fig. 8). Dersom det ikke ønskes noen direkte berøring mellom det ark som skal transporteres, og luftfordelerelementenes 7 overflate, kan disses lengde være mindre enn trommelmantelens 17 tykkelse, slik at ele-mentene slutter inne i blåsehullene 4 og ikke rekker ut til trommeloverflaten (fig. 7).

Oppfinnelsen er selvsagt ikke begrenset til de på tegningene viste og i beskrivelsen omtalte utførelsesformer. Det sier seg selv at tallrike konstruktive modifikasjoner, f.eks. annen utforming av blåsehull 4 og luftfordelerelementer 7, anvendelse av andre trykkf re mbr i ngen de f jærelemen ter 6, eller valg av andre materialer for fremstilling av luftfordelerelementene 7, ligger innenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (10)

1. Avsmittingsfri omføringstrommel for arkrotasjonstrykkemaskiner, ved hvilken det i trommelmantelen er anordnet mekanisk fremstilte blåsehull som er fordelt over hele den arkbærende trommel omkrets , karakterisert ved at det i trommelmantelens blåsehull (4) er anordnet luftfordelerelementer (7) som på strømningsgunstig måte påvirker den utstrømmende blåseluft for oppbygning av en ensartet luftpute, og som er utformet som radialt ettergivende opplagrede, kuleliknende eller kuleformede arkbærere som nedsenkes automatisk ved overskridelse av en definert trekk-kraft for trykkearket (27) eller en definert trykkbelastning, og som retningsuavhengig er dreibare til alle sider.

2. Avsmittingsfri omføringstrommel ifølge krav 1, karakterisert ved at arkbærerne (7) i blåsehullene (4) er trykkbelastet i radial retning mot trommeloverflaten og rager en definert avstand (8) utenfor denne.

3. Avsmittingsfri omføringstrommel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det som holdere for arkbærerne (7) i blåsehullene (4) er innsatt ved begge ender åpne innstikkshyIser (5), idet diameteren av de hylse-åpninger som er rettet radialt mot trommeloverflaten, er ubetydelig mindre enn arkbærernes (7) diameter, og hylsenes bunn er innrettet for understøttelse av trykkfjærer (6).

4. Avsmittingsfri omføringstrommel ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at blåsehullene (4) i forbindelse med arkbærerne (7) er utformet som blåseluftventiler (11) som er selvregulerende i avhengighet av den på arkbærerne (7) innvirkende trekkraft hhv. trykkbelastning, og som mates fra et blåseluftaggregat (22).

5. Avsmittingsfri omføringstrommel ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at blåse-luf tlekkas jer som strømmer ut fra de lukkede blåseluftventiler (11), benyttes for dannelse av en konstant luftpute.

6. Avsmittingsfri omføringstrommel ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det for oppnåelse av blåseluftlekkasjer er sørget for grove og/eller forskjellige toleranser for fremstilling av innstikkshyIsene (5) og/eller arkbærerne (4).

7. Avsmittingsfri omføringstrommel ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det på trommeloverflaten i avsmittingsutsatte områder i det minste partielt kan anbringes en spenn- eller klebefolie (25) med valgbar størrelse.

8. Avsmittingsfri omføringstrommel ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at spenn-eller klebefoliens (25) tykkelse (26) maksimalt tilsvarer den definerte avstand (8) som arkbærerne (7) rager utenfor trommeloverflaten.

9. Avsmittingsfri omføringstrommel ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at spenn-eller klebefolien (25) er utformet luftgjennomslippelig, slik at en mer ensartet luftfordeling på trommeloverflaten er muliggjort i de avsmittingsutsatte områder.

10. Avsmittingsfri omføringstrommel ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at spenn-eller klebefolien (25) ved drift av omføringstrommelen uten blåselufttilførsel er utformet av luftugjennomslippelig, fargeavstøtende materiale.