NO843923L - Fremgangsmaate og anordning til aa foeye inn et digitalt binaert smalbaandsignal i eller skille det fra et tidsmultiplekssignal - Google Patents

Description

Fra tidsskriftet "TELECOM REPORT", 2 (1979), særtrykk digital-overføringsteknikk, side 46 til 51 er der kjent en fremgangsmåte til å føye inn et digitalt binært smalbåndsignal i eller skille det fra et tidsmultiplekssignal. I et apparat DSE 64K/2 til innføyelse av et digitalsignal blir 64 kbit/s-digitalsignaler føyet inn i et 2048 kbit/s-digitalsignal eller skilt fra dette igjen. På innføyningsstedet blir 2048 kbit/s-digital-signalets ledningskode dekodet, 64 kbit/s-digitalsignalene ved fyllbitmetoden føyet inn i forhåndsbestemte plasser i 2048 kbit/s-digitalsignalet og ledningskoden igjen nydannet. Etter ytterligere overføring kan 64 kbit/s-digitalsignalene etter dekoding av ledningskoden igjen skilles fra.

Denne fremgangsmåte har den ulempe at ledningskoden må dekodes på innføyningsstedet og kodes på ny, noe som ville bli temmelig kostbart ved digitalsignaler med høyere bitrate enn 34 Mbit/s. Det samme gjelder for fylloperasjonen.

En lignende fremgangsmåte til å føye inn delsignaler benyttes ved PCM-tonekanalsystem MStD, som er- beskrevet i samme tidsskrift på side 52-58. Ved dette system blir delsignalet innføyet ikke ved fyllmetoden, men i regelen synkront, noe som koster mindre, men forutsetter en synkronisme mellom delsignalets og digital-signalets taktfrekvenser.

Enda en fremgangsmåte til å føye inn et digitalt delsignal i et digitalsignal anvendes ved overføring av en E&M-signaliseringsinformasjon ved tidsmultipleksinnretning PCM30F, som er beskrevet på side 35 - 41 i det nevnte tidsskrift. Den digitale signaliseringsinformasjon blir samplet med en frekvens av 500 eller 1000 Hz som er betraktelig høyere enn den dobbelte bit-følgefrekvens for det digitale signaliseringssignal og ikke behøver å være synkron med denne. Hver stikkprøve overføres med én bit. På mottagningssiden blir signaliseringssignalet gjen-vunnet på meget enkel måte.

Denne fremgangsmåte krever riktignok meget lite apparatur-messig utstyr, men har den ulempe at bitraten for overføringen av delsignalet blir betraktelig høyere enn delsignalets bitrate. Denne ulempe er bare uanselig når de bitrater som disponeres

for overføringen av delsignalet i digitalsignalet, ikke må være snaut tilmålt. Digitale bredbåndsignaler blir for overføringen

kodet med en hittil ikke omtalt ledningskode for at likestrøm-komponenter skal unngås og det overførte signals effektspektrum skal påvirkes på egnet måte. En kode som har vist seg gunstig for digitalsignaloverføringen, særlig over glassfibre, er 5B/6B-koden, som er beskrevet i tidsskriftet "TELECOM REPORT", 6 (april 1983), særtrykk informasjonsoverføring med lys, side

133 - 137, tabell 2 og gjengitt på fig. 1.

Ved denne ledningskode blir et ikke kodet digitalsignal oppdelt i like, på hinannen følgende blokker, hver med en lengde av 5 bit. Disse blokker utgjør 5B-kodeordene. I samsvar med kodetabellen på fig. 1 blir 5B-kodeordene omsatt til 6 bit lange 6B-kodeord, noe som er forbundet med en høyning av bittaktfrek-vensen med 20 %. Om et 6B-kodeord i kodetabellen uttas fra tall-kolonnen for den positive gruppe (gruppe +) eller kolonnen for den negative gruppe (gruppe -), avhenger av hvilken sekvens-gruppe ble angitt ved det forutgående 6B-kodeord. Skiftningen mellom de to grupper finner sted til det formål såvidt mulig å jevne ut det oppsummerte antall nuller og ettall i sekvensen av 6B-kodeord for å oppnå frihet for likestrømkomponenter. Blant de 32 5B-kodeord finnes der 18 som samme 6B-kodeord er tilordnet for begge grupper. Sekvensgruppen har ved disse 6B-kodeord samme fortegn som selve gruppen. Disse 6B-kodeord som er like i begge grupper, kan erstattes med vilkårlige andre 6B-kodeord uten at man krenker den regel hvoretter sekvensgruppens fortegn ble søkt ut.

Oppfinnelsens oppgave består i å gi anvisning på en fremgangsmåte som muliggjør senere innføyelse og separat fraskillelse av et enkelt digitalt delsignal med forholdsvis liten bitrate i et 5B/6B-kodet digitalsignal med liten apparaturkost-nad.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved

at der i tidsmultiplekssignalet overføres et bredbåndsignal med synkronord i en binær 5B/6B-ledningskode som for noen 5B-kodeord inneholder like 6B-kodeord (utvalgskodeord)

i den positive og den negative gruppe, samt ekstra utvalgskodeord som fyllord,

at der for smalbåndsignalet likeledes gjøres bruk av 5B/6B-ledningskoden og utelukkende utvalgskodeord,

at smalbåndsignalet på innføyningsstedet utskiftes synkront mot minst ett fyllord,

og at smalbåndsignalet på skillestedet konstateres på grunnlag av synkronordet og utkobles.

I den forbindelse er der særlig tenkt på innføyelse og fraskillelse av et digitalt ISDN-signal (Integrated Services Digital Network) i resp. fra et digitalt billedsignal. Man fore-stiller seg her at billedsignalet i terminalen (billedtelefonen) bringes på 5B/6B-ledningskodet form og i et ytterligere apparat på deltagerstedet (deltager-tilknytningsapparat) suppleres med ISDN-signalet, som kan inneholde telefon- og datasignaler.

Videre antas det at der i nettknuter (deltagerformidlings-sentral) skjer formidling av det 5B/6B-kodede billedsignal i et billedkoblingsfelt, men at det digitale ISDN-signal på for-hånd skilles fra det digitale billedsignal, for ISDN-signalet ledsager ikke nødvendigvis billedsignalet.

For ISDN-signalet blir der her antatt en bitrate på 160 kbit/s, skjønt oppfinnelsen også gjelder for andre bitrater, eksempelvis 80 kbit/s. For billedsignalet blir der ennvidere antatt en bitrate på omtrent 34 Mbit/s, skjønt oppfinnelsen også er anvendelig for billedsignaler med f.eks. 140 Mbit/s.

En første variant av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen

erkarakterisert ved

at der ved dannelsen av tidsmultiplekssignalet gås ut

fra et 34,368-Mbit/s-digitalsignal med CCITT-pulsrammer som grunnrammer,

at tidsmultiplekssignalet med bredbåndsignalet underkas-tes 5B/6B-ledningskoding,

at der av fem suksessive grunnrammer dannes en overramme,

at rammemarkeringsordet for første grunnramme i overrammen ligger som overramme-markeringsord i to 6B-kodeord,

og at et fast antall 6B-kodeord tjener som fyllord for hver overramme. Til formålet velges et ledningskodet smalbåndsignal med en bitfrekvens på 5/6 . 716 kbit/s, og på overramme-marker ingsordet følger derfor direkte 32 fyllord.

Fig. 2 er en ikke måltro gjengivelse av pulsrammens opp-bygning og viser i øvre halvdel digitalsignalet som sekvens av 5B-kodeord, mens nedre halvdel gjengir digitalsignalet som sekvens av 6B-kodeord. Inntegningen i 5B-planet er her valgt for tydelighets skyld, for innføyelses- og fraskillelses-oper-asjonen hører i virkeligheten til 6B-planet. Overrammemarkerings-order URKW er et i og for seg normalt rammemarkeringsord RKW

som bare skiller seg fra de andre ved at dets 10 bits i 5B-planet ligger nøyaktig i to på hinannen følgende 5B-kodeord. I 6B-planet opptrer derfor dette overrammemarkeringsord URKW i to på hinannen følgende 6B-kodeord. Av disses i alt 12 bits benyttes 10 bits direkte for konstateringen av overrammemarkeringsordet; i tillegg må den ikke direkte anvendte annen og femte bit være like. Hvert femte rammemarkeringsord RKW er et overrammemarkeringsord URKW. De øvrige rammemarkeringsord RKW bidrar til mer enn to 6B-kodeord og danner ikke noe overrammemar-ker ingsord.

En annen variant av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen

erkarakterisert ved

at der for dannelse av tidsmultiplekssignalet gås ut fra et 34,368-Mbit/s-digitalsignal med CCITT-pulsramme som grunnramme,

at baudraten for tidsmultiplekssignalet med bredbåndsignalet høynes til 41,242 Mbd ved 5B/6B-koding,

at der av fem suksessive grunnrammer dannes en overramme, at første grunnrammes rammemarkeringsord ligger som over-rammemarker ingsord i to 6B-kodeord,

og at der under ytterligere høyning av baudraten innføyes et fast antall fyllord mellom 41,242 MBd-digitalsignalets 6B-kodeord.

I den forbindelse er det fordelaktig om der velges et ledningskodet .smalbåndsignal med bitsekvens 6/5 . 2864 kbit/s og det ledningskodede smalbåndsignal trer istedenfor 128 fyllord pr. overramme fordelt i jevne avstander over overrammen, så der fremkommer en samlet baudrate på 44,6784 MBd.

Fig. 3 er en ikke måltro gjengivelse av pulsramméns opp-bygning med denne variant oppsatt på samme måte som på fig.

2. Baudraten er høynet med den for de tilføyede fyllord. Denne måte å gå frem på ville der ikke være noen mening i dersom det supplerte digitalsignal ble overført over CCITT-ledninger, da det allerede uten denne høyning nøyaktig tilsvarer CCITT-bit raten. Da denne metode imidlertid overveiende kommer i betraktning for deltagernettet, kan det være fornuftig her å anvende en høyere bitrate enn den som anbefales av CCITT.

En gunstig nærmere utformning av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at smalbåndsignalet samples med en frekvens som utgjør mer enn det dobbelte av dets bitrate, at hver samplet stikkprøve kodes med en bit, at fire og fire bits som danner et 4B-kodeord, blir omsatt til et utvalgskodeord, og at utvalgskodeordene utskiftes synkront mot fyllordene i tidsmultiplekssignalet.

Ved en første utførelsesform, som passer til fig. 2, er det gunstig om samplingsfrekvensen for smalbåndsignalet utgjør 572,8 kHz og bitene i fire like på hinannen følgende stikkprøver som danner et 4B-kodeord, omsettes til ett og ett utvalgskodeord med baudrate 6/5 . 716 kBd.

Ved en annen utførelsesform, som passer til fig. 3, er det gunstig om fire innbyrdes synkrone, plesiokrone eller asynkrone smalbåndsignaler samples samtidig, hvert med 572,8 kHz, og fire og fire samtidig samplede stikkprøver som danner et 4B-kodeord, blir omsatt til ett og ett utvalgskodeord med baudrate 5/6 . 2864 kBd.

En omsetning av 4B-kodeord til 6B-kodeord skjer i samsvar med fig. 4, hvor også de tilhørende 5B-kodeord er angitt for tydelighets skyld. Nytteinformasjonen er betegnet med NI og fyll-.informasjonen med Fl. De to 6B-kodeord FW1 og FW2 som anvendes som fyllord, har betydningen av et digitalt tomtegn så lenge der ikke er føyet inn noe 5B/6B-ledningskodet smalbåndsignal i tidsmultiplekssignalet. Disse fyllord kan også føyes inn påny når smalbåndsignalet igjen skilles fra.

Omkodingen av 4B-kodeord til 6B-kodeord er mulig med en langsom kobling som lett lar seg integrere. Dermed spares omkodingen av bredbåndsignalet med sikte på innføyelse eller fraskillelse, en omkoding som faller kostbar pga. den nødvendige hurtigvirkende koblingsteknikk. Dette betyr en økonomisk fordel ved oppfinnelsen.

Fig. 5 gir en oversikt over de to omtalte varianter av oppfinnelsen. Bokstavene A til I har følgende betydning:

En ) betyr at 4B/5B-kanalkoden og 5B/6B-ledningskoden

lar seg sammenfatte til en 4B/6B-kode, dvs. at en ISDN-innfø-yelse ved telegrafihastighet er mulig.

I første linje av fig. 5 ses det med hensyn til et bredbåndsignal DBS på ca. 34 Mbit/s at høyningen av baudraten med faktoren 13/12 fører til at forskjellen mellom bitraten fra ledningen på 44,6784 MBd og bitraten for billedsignalet på 34,368 Mbit/s tilsvarer faktoren 13/10, som lar seg realisere like enkelt som faktoren 6/5 som benyttes ved 5B/6B-lednings-kodingen. En taktfrekvens-omsetning med en av disse faktorer blir nødvendig når ledningssignalet skal omdannes til et CCITT-grensesnittsignal med en bitrate av 34,368 Mbit/s for fjernover-føringen.

Foruten en høyningsfaktor på 13/12 for baudraten kommer også andre faktorer som f.eks. 55/54, 85/84, 115/114 eller 25/24 i betraktning, i så fall med en faktor mellom ledningsbaudrate og CCITT-grensesnittbitrate på henholdsvis 5/4, 11/9, 17/14 eller 23/19. Med de samme tallverdier er det også mulig å be-handle et 140-Mbit/s-digitalsignal.

Anordninger til gjennomførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav 9-12.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli belyst nærmere ved utførelseseksempler. Fig. 6 viser to strekninger for tidsmultiplekssignaler med inn- og utkobling. Fig. 7 viser en innkobler for første variant av fremgangsmåten . Fig. 8 viser en utkobler for første variant av fremgangs-

måten.

Fig. 9 viser en innkobler for annen variant av fremgangsmåten, og

fig. 10 viser en utkobler for annen variant av fremgangsmåten .

På fig. 6 ses en første overføringsstrekning med retning fra inngangen 1 til utgangen 6 for et første tidsmultiplekssignal og en annen overføringsstrekning i den motsatte retning fra inngangen 16 til utgangen 11 for et annet tidsmultiplekssignal .

Anordningen inneholder regeneratorer 2 og 15 med taktgene-rering, en innkobler 5, en utkobler 12, en gaffel 8 og en to-trådstilslutning 7 for ISDN-smalbåndsignaler.

I innkobleren 5 blir første tidsmultiplekssignal med det digitale bredbåndsignal DBS1 supplert med smalbåndsignalet ISDN1, idet det sistnevnte byttes ut mot fyllord. I utkobleren 12 blir der fra annet tidsmultiplekssignal uttatt et ISDN-smalbåndsignal ISDN2.

Gaffelen 8 sørger for at ISDN-smalbåndsignalene ISDNl

og ISDN2 kan passere over totrådsledningen med klemmen 7.

Fig. 7 viser en praktisk utførelse av innkobleren 5 på fig. 6 for første variant av fremgangsmåten. Innkobleren 5 inneholder en multiplekser 17, en 4B/6B-kodeomsetter 18, en serie-parallellomsetter 19, en frekvensdeler 20 og en konstateringsinnretning 21 for overrammemarkeringsordet URKW.

Tidsmultiplekssignalet med bredbåndsignalet DBSl og fyllord kommer via konstateringsinnretningen 21 til multiplekseren 17. Konstateringsinnretningen 21 avleder et synkronsignal Syncl som likeledes blir ført til multiplekseren 17. Tidsmultipleks-signalets takt Tl passerer over inngangen 3 til multiplekseren 17 og til frekvensdelen 20. Den sistnevnte avleder takten for serieparallellomsetteren 19. Det ISDN-signal ISDNl som opptrer ved inngangen 9, blir i serieparallellomsetteren 19 omsatt til 4B-kodeord som via 4B/6B-kodeomsetteren 18 sluttelig også kommer til multiplekseren 17. Der blir ISDN-signalet ISDNl, even-tuelt under utskiftning av fyllord, innføyet i tidsmultiplekssignalet som kan tas ut ved utgangen 6. De anvendte bitrater og frekvenser kan utledes fra fig. 7.

Fig. 8 viser en utkobler 12 i henhold til fig. 6 for første variant av fremgangsmåten. Anordningen inneholder en konstateringsinnretning 22 med en utgang 23 for indikasjon og rammesynkronisering, en demultiplekser 24, en 6B/4B-kodeomsetter 25, en parallellserieomsetter 26, en fasereguleringskrets 27, en D-flip-flop 28 og en frekvensdeler 29.

Inngangen 13 får tilført et tidsmultiplekssignal med et digitalt bredbåndsignal DBS2 og et digitalt ISDN-smalbåndsignal ISDN2. Dette signal kommer via konstateringsinnretningen 22

for overrammemarkeringsordet URKW til demultiplekseren 24. Konstateringsinnretningen 22 avgir foruten et signal for indenti-fikasjon og rammesynkronisering ved utgangen 23 også et synkront signal Sync2 til demultiplekseren 24, som avgir dels det digitale bredtbåndsignal DBS2 til utgangen 11 og dels 6B-kodeord hos ISDN2-signalet til 6B/4B-kodeomsetteren 25. Denne fører 4B-kodeordene til parallellserieomsetteren 26, hvis utgangssignal kommer til D-flip-flopen 28, som styres av faseregulerings-kretsen 27. Ved utgangen 10 fremkommer ISDN-signalet ISDN2. Konstateringsinnretningen 22, demultiplekseren 24 og frekvensdeleren 29 styres av takten via inngangen 14. Utgangssignalet fra frekvensdeleren 29 styrer i sin tur parallellserieomsetteren 26.

Fig. 2 viser en innkobler 5' i henhold til fig. 6 for annen variant av fremgangsmåten. Da i det minste dimensjonerin-gen av innkobleren på fig. 7 avviker ved denne variant, er alle henvisningsbetegnelser forsynt med en apostroff.

Innkobleren 5' inneholder en multiplekser 17<1>, en 4B/6B-ko-deomsetter 18', et registerlager 19', en frekvensdeler 20' og en konstateringsinnretning 21' for overrammemarkeringsordet

URKW.

Til forskjell fra anordningen på fig. 7 blir der tilført fire smalbåndsignaler ISDNla til ISDNld som i registerlageret 19' blir omsatt til 4B-kodeord. Bortsett fra andre bitrater arbeider denne utkobler 5' forøvrig som utkobleren 5 på fig. 7.

Fig. 10 viser en utkobler 2' i henhold til fig. 6 for annen variant av fremgangsmåten. Også her er henvisningsbeteg-nelsene pga. delvis avvikende virkemåte markert med en apost-rof f. Anordningen inneholder en konstateringsinnretning 22' for overrammemarkeringsordet URKW og en utgang 23' til indikasjon og rammesynkronisering, en demultiplekser 24', en 6B/4B-ko-deomsetter 25', et registerlager 26', fire fasereguleringskretser 27a' til 27d', fire D-flip-flops 28a' til 28d' samt en frekvensdeler 29'.

I motsetning til utkobleren 12 på fig. 8 inneholder tidsmultiplekssignalet ved inngangen 13' fire ISDN-smalbåndsignaler ISDN2a til ISDN2d. Disse blir med andre bitrater omsatt til 4B-kodeord, som i registerlageret 26' blir omsatt til fire ut-gangssignaler som ved utgangene 10a<1>til 10d' kan uttas som ISDN-smalbåndsignaler ISDN2a til ISDN2d.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte til å føye inn et digitalt binært smalbåndsignal i eller skille det fra et tidsmultiplekssignal,karakterisert vedat der i tidsmultiplekssignalet overføres et bredbåndsignal med synkronord i en binær 5B/6B-ledningskode som for noen 5B-kodeord inneholder like 6B-kodeord (utvalgskodeord) i den positive og den negative gruppe, samt ekstra utvalgskodeord som fyllord,

at der for smalbåndsignalet likeledes gjøres bruk av 5B/6B-ledningskoden og utelukkende utvalgskodeord, at smalbåndsignalet på innføyningsstedet utskiftes synkront mot minst ett fyllord, og at smalbåndsignalet på skillestedet konstateres på grunnlag av synkronordet og utkobles.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat der ved dannelsen av tidsmultiplekssignalet gås ut fra et 34,368-Mbit/s-digitalsignal med CCITT-pulsrammer som grunnrammer, at tidsmultiplekssignalet med bredbåndsignalet underkas-tes 5B/6B-ledningskoding, at der av fem suksessive grunnrammer dannes en overramme, at rammemarkeringsordet for første grunnramme i overrammen ligger som overramme-markeringsord i to 6B kodeord, og at et fast antall 6B-kodeord tjener som fyllord for hver overramme.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2,karakterisert vedat der velges et lednings-k.odet smalbåndsignal med en bitsekvens på 6/5 . 716 kbit/s, og at overrammemarkeringsordet direkte etterfølges av 32 fyllord.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat der for dannelse av tidsmultiplekssignalet gås ut fra et 34,368-Mbit/s-digitalsignal med CCITT-pulsramme som grunnramme,. at baudraten for tidsmultiplekssignalet med bredbåndsignalet høynes til 41,242 Mbd ved 5B/6B-koding, at der av fem suksessive grunnrammer dannes en overramme, at første grunnrammes rammemarkeringsord ligger som overrammemarkeringsord i to 6B-kodeord, og at der under ytterligere høyning av baudraten innføyes et fast antall fyllord mellom 41,242 MBd-digitalsignalets 6B-kodeord.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4,karakterisert vedat der velges et ledningskodet smalbåndsignal med en bitsekvens på 6/5 . 2864 kbit/s, og at det ledningskodede smalbåndsignal trer istedenfor etthun-dreogåtteogtyve fyllord pr. overramme fordelt i jevne avstander over denne, så der oppstår en samlet baudrate på 44,6784 MBd.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat smalbåndsignalet samples med en frekvens på mer enn det dobbelte av dets baudrate, at hver samplet stikkprøve kodes med en bit, at fire og fire bit som danner et 4B-kodeord, omsettes til utvalgskodeord, og at utvalgskodeordene synkront utskiftes mot fyllordene i tidsmultiplekssignalet.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 3 og 6,karakterisert vedat samplingsfrekvensen for smalbåndsignalet utgjør 572,8 kHz, og at bitene hos fire direkte på hinannen følgende stikkprøver som danner et 4B-kodeord, omsettes til ett og ett utvalgskodeord med baudrate 6/5 . 716 kBd.

8 Fremgangsmåte som angitt i krav 5 og 6,karakterisert vedat fire innbyrdes synkrone, plesiokrone eller asynkrone smalbåndsignaler, hvert med 572,8 kHz, samples samtidig, og at fire og fire samtidig samplede stikkprøver som danner et 4B-kodeord, omsettes til ett og ett utvalgskodeord med baudrate 6/5 . 2864 kBd.

9. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-8,karakterisert vedinnføyelse av minst ett ISDN-signal i eller fraskillelse av et ISDN-signal fra et tidsmultiplekssignal som inneholder et digitalt billedsignal.

10. Innkobler til gjennomførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert vedat der er anordnet en serie-parallellomsetter (19) som omsetter et smalbåndsignal til 4B-kodeord, at der er anordnet en 4B/6B-kodeomsetter (18), og at der er anordnet en multiplekser (17) for dannelse av tidsmultiplekssignalet .

11. Utkobler til gjennomførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert vedat der er anordnet en demultiplekser (24) til å fraskille smalbåndsignalet (ISDN2), at der er anordnet en 6B/4B-kodeomsetter (25), at der er anordnet en parallellserieomsetter (26) til omsetning av 4B-kodeordene, og at der på utgangssiden er anordnet en D-flip-flop (28) styrt av en fasereguleringskrets (27).

12. Innkobler til gjennomførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert vedat der er anordnet et registerlager (19<1>) som omsetter fire smalbåndsignaler (ISDNla til ISDNld) til 4B-kodeord, at der er anordnet en 4B/6B-kodeomsetter (18'), og at der er anordnet en multiplekser (17') for dannelse av tidsmultiplekssignalet.

13. Utkobler til gjennomførelse av en fremgangsmåte som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert vedat der er anordnet en demultiplekser (24<1>) til fraskillelse av smalbåndsignalene (ISDN2a til ISDN2b), at der er anordnet en 6B/4B-kodeomsetter (24<1>), at der er anordnet et registerlager (26<1>) til omsetning av 4B-kodeord til fire smalbåndsignaler (ISDN2a til ISDN2d), og at der er anordnet fire D-flip-flops (28a' til 28d') pr. utgang (10a' til lOd'), styrt av fire fasereguleringskretser (27a' til 27d').