NO843974L

NO843974L - Fremgangsmaate for binding av hoey-effektive elektrolytiske kromutfellinger

Info

Publication number: NO843974L
Application number: NO843974A
Authority: NO
Inventors: Hyman Chessin; Edmund C Knill
Original assignee: M & T Chemicals Inc
Priority date: 1983-02-03
Filing date: 1984-10-02
Publication date: 1984-10-02
Also published as: JPS648718B2; JPS60500873A; IT8409333A1; PT78057A; ES8502485A1; EP0137817A4; PH20218A; GR81725B; ES529411A0; US4450050A; IT8409333A0; DE3468442D1; EP0137817A1; IT1198780B; ZA84794B; NZ207033A; NO843973L; PT78057B; WO1984003109A1; EG16172A

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en forbedring av den fremgangsmåte som er fullstendig beskrevet i den ikke avgjorte US patentsøknad nr. 06/295 430 som ble innlevert 24. august 1981, og hvis innhold må anses å utgjøre en del av den foreliggende fremstilling gjennom denne referanse.

Søknaden angår elektrolytisk utfelling av blankt krom

på bæremetaller eller underlag fra pletteringsbad med seksverdig krom ved høye strømvirkningsgrader og med høy vedheftning.

Bruken av høyeffektive krompletteringsfremgangsmåter har vært hemmet av at det ikke har vært mulig å oppnå tilfredsstillende adhesjon av belegget på visse grunnmetaller.

Krompletteringsbad som inneholder halogenider, har oppvist adhesjonsproblemer. Slike bad er av den type som er beskrevet i Mitsui, J7B-33941 (september 1978), US patentskrift 4 093 522 til Dillenberg, US patentskrift 4 234 396 til Perakh et al. og den ikke avgjorte US patentsøknad nr. 06/295 430 som ble innlevert 24. august 1981.

Problemet er blitt tilskrevet nærværet av et halogenid

som kan virke forstyrrende ved innledningen av utfellingen.

For oppnåelse av en tilstrekkelig binding målt i henhold til ASTM B 571-79 med typiske krompletteringsoppløsninger, f.eks. slike som anvender en oppløsning av kromsyre og katalysatorer såsom sulfat eller sulfat i kombinasjon med forskjellige fluorider, går den vanlige teknikk ut på å reversere eller anodisk etse et arbeidsstykke av jern i pletteringsoppløsningen eller i et separat kromsyreholdig bad ved en på forhånd fastlagt strømtetthet i et på forhånd fastlagt tidsrom.

En tabell over varigheten av en slik etseprosess kan finnes i "Metal Finishing" 80 (5) 65-8 (1982) av C. H. Peger. Bruken av visse svovelsyre- og saltsyreetsebad for bestemte rustfrie stål er også foreslått i denne publikasjon.

Anodiske kromsyrebehandlinger for 400 rustfrie stållege-ringer og for stål med høyt og lavt karboninnhold er beskrevet i "48th Metal Finishing Guidebook - Directory" 78, 188-202

(1980) av A. Logozzo. Videre er der anbefalt katodiske behand-linger i svovelsyre/fluorid-oppløsninger for 300 rustfrie stål, for nikkellegeringer og for støpejern.

Et ytterligere alternativ som kan finnes i tidligere pub- likasjoner, er bruken av et Woodsnikkelstrøk for visse spesielle nikkel- og koboltbaserte legeringer. (Boeing Aircraft) BAC5709 - 5.2 j (1).

Bruken av en ferriklorid/saltsyre-oppløsning som klarings-middel for det smuss som dannes av anodiske svovelsyreetsebad,

er beskrevet på side 137 i "Hard Chromium Plating" Robert Draper Ltd., Teddington, 1964 av J. D. Greenwood.

Når disse fremgangsmåter anvendes sammen med de halogenidholdige krompletteringsbad, er det funnet at mesteparten av jern-metallunderlagene ikke blir tilstrekkelig plettert, idet krora-utfellingene fra disse bad har utilstrekkelig adhesjon.

Man kan spekulere på om de reduserende betingelser ved katoden ved innledningen av utfellingen får halogenidionet til å bli redusert til en form som forstyrrer den molekylære binding av kromet til underlaget. I alle tilfeller er bruken av høyef-fektive krompletteringer begrenset som følge av problemet med utilstrekkelig adhesjon.

Det er nå funnet at de problemer man støter på med de

i teknikken kjente systemer, kan overvinnes ved bruk av en fremgangsmåte hvor en jernholdig elektrolytisk utfelling bindes til underlagsmetallet før kromet pletteres på det behandlede underlag.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse blir en vedheftende kromutfelling oppnådd på et metallunderlag ved hjelp av en fremgangsmåte som omfatter de trinn å påføre underlaget en vedheftende jernholdig utfelling fulgt av en anodisk krom-syrebehandling og utfelling av krom på den behandlede jernholdige utfelling fra et bad inneholdende en halogenfrigjørende forbindelse valgt blant jodfrigjørende forbindelser, kromfri-gjørende forbindelser og blandinger herav. Supplerende katalysatorer såsom sulfater, enkle og komplekse fluorider, borater, karboksylater, klorider, klorater og perklorater kan også foreligge. Fremgangsmåten kan videre innbefatte det trinn å aktivere underlagsmetallet i et syrebad eller et jern- eller jernlegeringspletteringsbad før jernpletteringen fra et jernsaltholdig bad.

Den elektrolytiske belegningsprosess vil best forstås

ved henvisning til US patentskriftene 4 093 522 og 4 234 396

samt den ikke ferdigbehandlede US patentsøknad nr. 06/295430 som ble innlevert 24. august 1981, og hvor fremgangsmåtetrinnet og sammensetningen av de elektrolytiske bad er fullstendig beskrevet .

I de følgende eksempler og sammenligningsforsøk ble sten-ger med en diameter på 9,5 mm (3/8") holdt i en holder som til-lot utmatning av forskjellige lengder, slik at behandlingsom-rådet kunne endres etter behov. De vanlige forsøksdorer er borstenger av stål. En varmeregulator og et kvartsoppvarmnings-apparat ble anvendt for å oppnå en nøyaktig styring av oppvarm-ningen og temperaturen. Anodene som ble brukt i krompletterings-oppløsningene, var av blylegeringer. Kromsyre-etseoppløsninger kan benytte rustfritt stål, mens jernpletteringsoppløsninger kan benytte motelektroder av jern eller stål.

I slipe-adhesjonsforsøk ble betegnelsen utilstrekkelig benyttet til å betegne meget dårlige bindinger hvor krommet skallet av under pletteringen, eller dårlige bindinger hvor krom i utstrakt grad fliset av fra underlagsmetallet.

Prøvestykkene av borstenger var av forskjellige typer. F-stålstangen oppviste tilstrekkelig adhesjon ved bruk av en kromsyreholdig etseoppløsning i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse, mens VP-stålstangen bare oppviste meget dårlig adhesjon når etsing alene ble anvendt. Tilstrekkelig adhesjon ble oppnådd bare når etsingen ble anvendt i kombinasjon med forbehandlingstrinnet med elektrolytisk utfelling av jern.

Eksempel 1

Et metallunderlag ble plettert med jern under anvendelse av et bad som inneholdt 200 g/l jernvitrol, 30 g/l borsyre, 10 ml/l svovelsyre og 20 g/l 48%'s fluorborsyre.

Metallsubstratene ble preparert ved anvendelse av en sand-blåsebehandling fulgt av en skrubbing med skurepulver av merket Ajax, en vannskylling, en alkalisk dypping, en vannskylling

og tørking.

Før jernpletteringen ble underlaget av stål 4340 etset

2 2

i kald svovelsyre ved 3100 A/m i ett minutt og 775 A/m i 10 minutter ved 57°C fulgt av en vannskylling.

En anodisk behandling i et bad inneholdende 4 00 g/l kromsyre ble utført ved 60°C og 6200 A/m<2>i 2 minutter.

I krompletteringstrinnet ble der anvendt et bad inneholdende 400 g/l kromsyre, 16 g/l bromat og 64 g/l eddiksyre.

En tilfredsstillende binding ble oppnådd.

Eksempel 2

Fremgangsmåten ifølge eksempel 1 ble fulgt, bortsett fra at jernpletteringen ved 775 A/m 2 ble utført i 20 minutter ved 63°C fulgt av en vannskylling. Den anodiske behandling ble ut-ført i 4 minutter. En tilstrekkelig binding ble oppnådd.

Eksempel 3

Fremgangsmåten ifølge de foregående eksempler ble fulgt, bortsett fra at jernpletteringen ble utført ved 12400 A/m 2 i 4 minutter ved 66°C fulgt av en vannskylling. Den anodiske behandling ble utført ved 4650 A/m<2>i 3 minutter ved 60°C. En tilfredsstillende binding ble oppnådd.

Eksempel 4

Fremgangsmåten ifølge de foregående eksempler ble fulgt med følgende unntak: Et underlag av stål 1010 ble preparert som beskrevet foran og plettert i et bad inneholdende 485 g/l kobbervitrol og 200

2 2

ml/l boraks ved 9300 A/m i 0,25 minutter og 2325 A/m i ett minutt. Pletteringsbadtemperaturen var 55°C. Den anodiske behandling anvendte et bad inneholdende 150 g/l kromsyre ved 3100

A/m<2>i ett minutt ved 57°C.

Kromsyrebadet inneholdt 700 g/l kromsyre, 2 g/l jodid

og 4 g/l propionsyre og behandlingen ble utført ved 6200 A/m<2>

i én time ved 60°C, hvorved der ble oppnådd en tilfredsstillende binding.

Eksempel 5

Et underlag av stål 1020 ble preparert i overensstemmelse med hva som er angitt i eksempel 1, og jernplettert ved 3100 A/m<2>i ett minutt og 1550 A/m<2>i 3 minutter ved 69°C fulgt av

en vannskylling.

Det anodiske behandlingsbad som inneholdt 150 g/l kromsyre, ble holdt på 56°C. Behandlingen ble utført ved 3100 A/m<2>

i 3 minutter.

Ved krompletteringen ble der anvendt et bad som inneholdt 400 g/l kromsyre, 120 g/l monokloreddiksyre og 1 g/l jodid ved 6200 A/m<2>i 3 kvarter. Badet ble holdt på 58°C. En tilfredsstillende binding ble oppnådd.

Eksempel 6

Fremgangsmåten ifølge de foregående eksempler ble fulgt, bortsett fra at jernpletteringen ble utført ved 3100 A/m 2 i ett minutt og 1550 A/m<2>i 5 minutter ved 66°C, og at krompletteringsbadet ble holdt på 60°C. En tilfredsstillende binding ble oppnådd.

Eksempel 7

Fremgangsmåten ifølge de foregående eksempler ble fulgt, bortsett fra at jernpletteringen ble utført ved 64°C, og at der ved den anodiske behandling ble anvendt et bad med 400 g/l kromsyre ved 60°C. Behandlingen ble utført ved 12400 A/m<2>i 2 minutter fulgt av kromplettering ved 6200 A/m<2>i én time ved 60°C. Resultatet var en tilfredsstillende binding.

Eksempel 8'

Fremgangsmåten ifølge Eksempel 4 ble fulgt, bortsett fra at underlaget av F-ståo l ble etset i jernbadet ved 7750 A/m<2>

i ett minutt, og at jernpletteringen i jernbadet ble utført ved 7750 A/m<2>i 3 minutter ved 63°C. Kromsyrepletteringsbadet inneholdt 700 g/l kromsyre, 2 g/l jodid og 8 g/l av dinatriumsaltet av sulfoeddiksyre (Na2SAA). Pletteringen ble utført ved 6200 A/m<2>i 3 kvarter. Badet ble holdt på 55°C. En tilfredsstillende binding var resultatet av fremgangsmåten.

Eksempel 9

Fremgangsmåten ifølge de foregående eksempler ble fulgt med følgende modifikasjoner: Underlaget var en stang av stål 4130, og jernpletteringen ved 61 C ble utført ved 7750 A/m i 1/4 minutt og ved 2325 A/m i ett minutt fulgt av en vannskylling. Det anodiske behandlingsbad inneholdt 150 g/l kromsyre ved 57°C. Behandlingen ble ut-ført ved 3100 A/m 2i ett minutt. Temperaturen av krompletteringsbadet var 60°C, og en tilfredsstillende binding ble oppnådd.

Eksempel 10

En borstang av F-stål ble anvendt som metallunderlag.

Det jernholdige elektrolytiske pletteringsbad inneholdt 80 g/l

FeSO..7H_0 og 100 ml/l svovelsyre. Metallunderlaget ble under-kastet en anodisk behandling i 30 sekunder ved 9300 A/m 2. Etter jernplettering i 60 sekunder ved 9300 A/m 2 ble en anodisk behandling i et bad inneholdende 250 g/l CrO.. utført i 60 sekunder ved 3100 A/m 2. Krompletteringsbadet besto hovedsakelig av 300 g/l Cr03, 30 g/l Na^SAA, 1,5 g/l I og 1,5 g/l SC>4ved 60°C, og pletteringen krevde 15 minutter ved 9300 A/m<2>. Den resulterende krompletteringsbinding var tilstrekkelig.

Eksempel 11

Betingelsene i eksempel 10 ble anvendt, bortsett fra at jernpletteringsbadet dessuten inneholdt 10 g/l CoSO^.TI^O. Pletteringen ga tilfredsstillende bindingsresultater.

Eksempel 12

Fremgangsmåten i eksempel 10 ble fulgt, bortsett fra at pletteringsbadet dessuten inneholdt 20 g/l CoSO^.Vl^O. Plet-eringen ga tilfredsstillende bindingsresultater.

Sammenligningseksempel 1

Istedenfor de jernholdige elektrolytiske pletteringsbad ifølge eksemplene 13 og 14 ble der anvendt et bad inneholdende CoSO..7H»0 (100 g/l) og svovelsyre (80 ml/l) i 60 sekunder ved 15500 A/m 2 for anodisk behandling av metallunderlaget fulgt av katodisk plettering ved de samme betingelser. Ved den etter-følgende anodiske behandling ble der anvendt et bad inneholdende 150 g/l kromsyre ved 65°C i 60 sekunder ved 4600 A/m<2>. Krompletteringen ble utført ved 12400 A/m 2 i 15 minutter. Utilfredsstillende resultater ble oppnådd.

Skjønt de koboltholdige bad ifølge eksemplene 11 og 12 ikke ga uheldige resultater, ble der ved bruk av kobolt uten jern i sammenligningseksemplene 1 og 2 oppnådd utilfredsstillende resultater.

Sammenligningseksempel 2

Betingelsene ifølge sammenligningseksempel 1 ble anvendt, bortsett fra at den anodiske behandling før jernpletteringen ble utført i 10 sekunder, og at ingen anodisk behandling før krompletteringen ble anvendt. Resultatet var utilfredsstillende.

Eksempel 13

Fremgangsmåten i eksempel 10 ble stort sett fulgt med

en rekke unntagelser. Pletteringsbadet inneholdt ytterligere 5 g/l NiCO^, FeSO^-konsentrasjonen var 100 g/l, og kromsyrekon-sentrasjonen var 150 g/l i forpletteringsbadet. Den anodiske behandling og pletteringstidene samt strømtetthetene var de samme som anvendt i" sammenligningseksempel 1. I motsetning til i sammenligningseksemplene ble der imidlertid oppnådd tilfredsstillende adhesjon.

Eksempler 14, 15 og 16

Fremgangsmåten ifølge eksempel 13 ble fulgt, bortsett fra at NiCO^-konsentrasjonene var henholdsvis 10 g/l, 20 g/l og 40 g/l. Tilfredsstillende adhesjon ble oppnådd i alle tilfeller.

Eksempel 17

Fremgangsmåten ifølge eksempel 10 ble fulgt, bortsett fra at det jernholdige bad besto av 485 g/l kobbervitriol, 20 g/l boraks og 200 ml/l saltsyre. Den anodiske behandling i jernpletteringsbadet ble utført i 60 sekunder ved 7700 A/m 2. Jernpletteringen ble utført i 15 sekunder ved 10000 A/m 2 og deretter i 60 sekunder ved 3100 A/m 2. Den anodiske behandling ble utført i 60 sekunder ved 3900 A/m 2 i et bad inneholdende 800 g/l kromsyre. Krompletteringsbadet besto hovedsakelig av 300 g/l CrO^, 30 g/l Na^SAA, 1 g/l I og 1 g/l SO.. Pletteringen ble utført i 15 minutter ved 15500 A/m 2. En tilfredsstillende binding ble oppnådd.

Eksempel 18

Eksempel 17 ble fulgt bortsett fra at substratet var VP-stål.En tilfredsstillende binding ble oppnådd.

Sammenligningseksempel 3

Fremgangsmåten ifølge eksempel 17 ble fulgt, bortsett

fra at jernpletteringsbadet ble erstattet med et Woodsnikkel-bad inneholdende ca. 250 g/l NiCl2.6H20 og 125 ml/l saltsyre. Metallsubstratet ble behandlet anodisk i Woodsbadet i 30 sekunder ved 2100 A/m 2 for anodisk behandling av metallunderlaget fulgt av plettering i 180 sekunder ved 2100 A/m 2. Det neste trinn var en anodisk behandling av det pletterte metallunderlag i 60 sekunder ved 3900 A/m 2. Krompletteringen ble utført i 15

minutter ved 15500 A/m 2. Ingen binding ble oppnådd.

Eksempler 19, 20 og 21

Fremgangsmåten ifølge eksempel 17 ble fulgt, bortsett

fra at den anodiske behandling i jernpletteringsbadet ble utført i 60 sekunder ved 800 A/m 2. Jernpletteringen ble utført i 120 sekunder ved 10300 A/m 2. Den anodiske behandling ble utført i 60 sekunder ved 3900 A/m 2 fulgt av kromplettering i 15 minutter ved 15500 A/m 2. I eksemplene 20 og 21 ble jernpletterings-tiden redusert til henholdsvis 60 og 30 sekunder. En tilfredsstillende binding ble oppnådd i alle tilfeller, noe som viste at pletteringstiden i det jernholdige pletteringsbad ikke er kritisk innen snevre grenser.

Eksempler 22 og 23

Fremgangsmåten ifølge eksempel 10 ble fulgt, bortsett fra at det jernholdige bad inneholdt 100 g/l kobbervitriol og 100 ml/l svovelsyre, og at underlagene var F-stål og stål 1010 i eksempel 22 resp. 23. I hvert av tilfellene varte den anodiske behandling i jernpletteringsbadet i 60 sekunder ved 15000 A/m<2>og jernpletteringen i 60 sekunder ved 15000 A/m 2. Den anodiske behandling varte i 60 sekunder ved 3700 A/m 2, og krompletteringen varte i 15 minutter ved 14900 A/m 2. En tilstrekkelig binding ble oppnådd i hvert av tilfellene.

Eksempler 24 og 25

Fremgangsmåten ifølge eksempel 22 ble fulgt, bortsett

fra at det jernholdige bad ytterligere inneholdt 50 g/l boraks, og at den kromsyreholdige oppløsning hvor det jernpletterte metallunderlag ble behandlet anodisk, inneholdt 150 g/l kromsyre. I eksempel 24 ble der ikke anvendt noen behandling før jernpletteringen eller noen jernplettering. I eksempel 25 varte den anodiske behandling i jernpletteringsbadet i 60 sekunder ved 16000 A/m 2 og jernpletteringen i 60 sekunder ved 16000 A/m 2. Den anodiske behandling før krompletteringen ble utført ved 3700 A/m 2 i 120 sekunder i eksempel 24 og i 60 sekunder i eksempel 25. Krompletteringen varte i 15 minutter ved 14900 A/m 2.

En tilfredsstillende binding ble oppnådd i begge tilfeller,

noe som viste at F-stålet ikke nødvendigvis krever behandlingen ifølge oppfinnelsen.

Eksempler 26, 27, 28 og 29

Fremgangsmåten ifølge eksemplene 24 og 25 ble stort sett fulgt, bortsett fra at krompletteringsbadet ble holdt på 34°C

i eksemplene 27-28 og på 45°C i eksempel 29, og at krombadsammen-setningen var 800 g/l CrO^, 5 g/l I og 10 g/l Cl. I eksempel 26 ble behandlingstrinnet før jernpletteringen og selve jern-pletteringstrinnet sløyfet. I eksempel 27 ble behandlingen før krompletteringen sløyfet. I hvert av tilfellene varte den anodiske behandling i jernpletteringsbadet i 60 sekunder ved 15500 A/m 2 og jernpletteringen i 60 sekunder ved 15500 A/m 2. Den anodiske behandling ble utført ved 3500 A/m 2 i 60 sekunder. Krompletteringen varte i 15 minutter ved 3500 A/m 2 i eksempel 26

og i 10 minutter i hvert av de andre eksempler. Strømtettheten var 7700 A/m 2 i eksemplene 27 og 28 og 6200 A/m 2 i de andre eksempler. En tilstrekkelig binding ble oppnådd i eksempel 29, men en meget dårlig binding ble oppnådd i eksempel 26, og en dårlig binding ble oppnådd i de to andre tilfeller.

Innflytelsen av temperaturen på krompletteringsoperasjonen er diskutert i den ikke ferdigbehandlede patentsøknad 295 430 som ble innlevert 24. august 1981, og hvis innhold skal anses som en del av den foreliggende fremstilling gjennom den foreliggende henvisning for å unngå behov for å innlemme overflødige forklaringer i den foreliggende fremstilling.

De foregående eksempler viser klart at en vellykket kromplettering kan oppnås hele tiden på underlag av jern eller jern-legeringer ved bruk av fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse. Grunnen til at en kromplettering ikke er vellykket på visse underlag, er ikke uten videre klar, og der er ikke tilgjengelig tilstrekkelige opplysninger hvorpå man kunne bygge en spådom med hensyn til metallunderlags evne til å motta kromplettering uten bruk av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Kjemisk analyse av underlagene avslørte ingen forskjeller eller likheter med hensyn til egenskapene som ga grunnlag for en spådom. Behandlingen ifølge den foreliggende oppfinnelse ga ikke uheldige virkninger, men ga ensartet positive resultater.

Badet til behandling før jernpletteringen kan være et hvilket som helst av de vanligvis anvendte syreaktiverende bad som er kjent i faget. For eksempel kan der før jernpletterings- trinnet anvendes bad av den type forbehandlingsbad som er beskrevet i Plating and Surface Finishing av Dini et al, november 1982, side 63-65 og i Chromium Plating av Weiner et al, Finishing Publications Ltd., Teddington, England, 1980, side 102-104 .

Når det gjelder behandlingen før jernpletteringen, selve jernpletteringen og den anodiske behandling, er behandlings-tiden, -temperaturen og badsammensetningene ikke kritiske innen snevre grenser. Tiden og strømtettheten må bare være tilstrekkelig til oppnåelse av det ønskede resultat i lys av arten av det spesielle underlagsmetall som skal krompletteres.

Claims

1. Fremgangsmåte til ensartet fremstilling av en vedheftende kromutfelling på et metallunderlag, omfattende de trinn

a) å plettere underlaget med jern eller en jernlegering fra et jernsaltholdig bad i et tidsrom og ved en strømtetthet som er tilstrekkelig til å gi et vedheftende belegg av jern-eller jernlegering på underlagsmetallet, b) å utfelle krom på det med et belegg av jern eller jernlegering forsynte metallunderlag fra et kromsyrebad som inneholder en halogenfrigjørende forbindelse valgt blant jod-frigjørende forbindelser og bromfrigjørende forbindelser og blandinger herav og kromsyre i et tidsrom og ved en strømtetthet som er tilstrekkelig til å gi et vedheftende krombelegg.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, ytterligere omfattende det trinn å underkaste det jernholdige belegg på underlagsmetallet en anodisk behandling i et kromsyreholdig bad før det trinn hvor krom utfelles på det belagte metallunderlag.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 ytterligere omfattende det trinn å underkaste metallunderlaget en aktiverende behandling før det trinn hvor metallunderlaget pletteres med jern eller en jernholdig legering.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at metallunderlaget er en jernlegering og underkastes en behandling i et syreholdig bad før det trinn hvor metallunderlaget pletteres med jern eller en jernlegering.

5 . Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at syren i det syreholdige bad er saltsyre.

6 . Fremgangsmåte som angitt i krav 4 , karakterisert ved at syren i det syreholdige bad er svovelsyre.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at det syreholdige bad og det jernsaltholdige bad er hovedsakelig det samme bad.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at den aktiverende behandling utføres i det halogenidholdige kromsyreholdige bad.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at den aktiverende behandling omfatter elektrolytisk behandling av metallunderlaget.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at den aktiverende behandling omfatter en neddykningsbehandling av metallunderlaget.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at metallunderlaget er jern eller en jernholdig legering, og at fremgangsmåten ytterligere omfatter det trinn å underkaste den jernholdige utfelling på underlagsmetallet en anodisk behandling i et syreholdig bad før utfellingen av krom på det pletterte metallunderlag.