NO844607L - Baereelement for hengestillas. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et bæreelement for hengestillas for heving, senking og i bruksstillingen å holde stillasdeler og/arbeidsplattformer med et strekkmiddel og en dermed forbundet bæredel for innhenging, innlegging og oppstøtting av stillasdeler.

Hengestillaser er hengekonstruksjoner for opp-støtting og oppbygging av vanligvis temporært benyttede arbeidsplattformer eller arbeidsstillaser. Slike hengestillaser er det især behov for ved arbeider i nærheten av avdekkede bærekonstruksjoner, eksempelvis under himling-ene i haller, under broer, men også i kjemiske anlegg og ved arbeider på skipsskrog eller andre arbeider hvor en arbeidsplattform skal opphenges. Slike arbeidsplattformer har vanligvis hunndeler på hvilke brukerene står, går og stiller deres redskap. Disse hunndeler er belagte plater eller planker av tre. De understøttes av et bæresystem som er forbundet med hengekonstruksjonen idet denne igjen avstøttes av ovenfor anordnede bæresystemer. Slike bæresystemer kan være dragere eller bjelker i en permanent konstruksjon, eksempelvis et tak e.l. De her omtalte arbeidsplattformer benyttes meget, især i den petrokjemiske industri, fremfor alt for pålegging, manøvrering, avretting, isolering og/eller maling, tilkobling og forbindelse av rørledninger osv., via I-dragere. Hengestativene frem-stilles vanligvis av stillasmateriale som også benyttes for oppstillingen eller montering på siden. For slike hengestativer benyttes vanligvis stativrør, gitterdragere, koblinger, spesialkroker og de ellers vanlige stillasdeler.

Ved de hittil kjente typer stillaser for slik bruk, kan anordning, sammenstilling og fastmontering generelt skilles til to situasjoner. I det ene tilfellet kan holde-deler, bæredeler og konstruksjonsdeler som tilhører den arbeidsplattform som skal anordnes temprært, føres over dragerens eller bjelkens overside. Med den andre situasjon er dette ikke mulig.

I den først nevnte situasjon kan eksempelvis horisontale stativrør føres over byggverkets dragere e.l. til hvilket den arbeidsplattform skal festes som skal

benyttes temporært.

Til slike horisontale stillasrør kan man ved hjelp av stillaskoblinger feste vertikalrør som også kalles hengere. Herved er det vanlig delvis å montere stativet

på marken på forhånd. Således forbindes to eller flere hengere til deres ytre ender med hverandre ved hjelp av på tvers av hengerne anordnede rør. De på denne måte frem-stilte åk løftes tilnærmet til arbeidshøyde og festes ved hjelp av koblinger eller andre stillasdeler til de på forhånd anordnede horisontale rør. Under denne operasjon må også åkets egenvekt oppfanges slik at det kreves to arbeidere, nemlig på eller ved siden av den drager til hvilken hengestativet skal festes. I tillegg kan det også ved denne førstnevnte situasjon benyttes spesialkroker over drageren eller bjelken. Disse består eksempelvis av i C-form sammensveiste vinkelprofiler. På grunn av at disse kroker har en fast underdel og uten ytterligere forbindelsesarbeider kan bringes over bjelken med deres øvre anleggsarm, foreligger de sistnevnte ulemper ved løfting og håndtering ikke. Ulempen ved bruk av faste kroker er imidlertid at hverken krokens lengde eller den nedre dels retning, og heller ikke plasseringen av arbeids-plattformens drager med hensyn til krokens overdel som skal anbringes over bjelken, eller høyden av rommet mellom den øvre og nedre del, kan tilpasses de enkelte situasjoner. På grunn av den sistnevnte ulempe med hensyn til mindre tilpasningsmuligheter, henger krokene vanligvis skjevt.

De dobbelte T-dragere som benyttes for opphenging belastes på en side av den øvre flens, altså med dreining.

I den andre situasjon kan det på arbeidsplatt-formen ikke anordnes noen konstruksjonsdeler eller holde-deler på dragerens overside hvor den arbeidsplattform som skal benyttes temporært, skal festes, da på grunn av de arbeider som skal utføres eller andre brukskrav, eksempelvis at det foreligger et tak på bjelkene, utelukkes bruken av kroker e.l. som strekker seg over dragerens øvre flens. Således foreligger kun en mulighet å anordne stillasmateriale på I-dragerens nedre flens og å bygge opp henge konstruksjonen på denne med stillasmaterialet. Hittil er hengerne oppbygget slik ved hjelp av flere rør og koblinger at rørendene ligger an på de nedre flenser og hengekonstruksjonen opphenges på disse. Især ved petrokjemiske anlegg eller andre konstruksjoner hvor rør føres over drageren under monteringen og etterpå isoleres og lignende, er det ikke mulig temporært å anordne festeelementer for et temporært hengestativ på I-dragerens overflenser. I begge til-feller må beaktes at arbeidet vanligvis må utføres i stor høyde og i en vanskelig arbeidsstilling.

Utformingen av forbindelses- og anleggsanordninger for opphengingen må vies stor oppmerksomhet da disse på

den ene side med stor sikkerhet må kunne bære og på den annen side lett kunne festes i den ønskede høyde samt eventuelt kunne heves eller senkes og videre også lett og med mangfoldighet skal kunne benyttes i hele henge-stillaskonstruksjonen med ytterst variabel utforming. Herved oppbygges hengekonstruksjonens bæreelement i det vesentlige i tre deler, nemlig på den ene side en bæredel som tillater avstøtting overfor andre bærekonstruksjoner, for det andre et bevegelig og i høyden innstillbart strekkmiddel og for det tredje en krokformet bæredel som tillater tilkobling av stillasdelene. På grunnlag av dette må en gruppe oppfinnelser behandles de i forhold til hverandre er slik forbundet at de virkeliggjør en eneste, generell oppfinnerisk idé som består i å utforme gripeanordningene for stillasdelene og bærekonstruksjonene ved hengestillaser av den innledningsvis nevnte type slik at de tilfreds-stiller de ulike brukstilfeller og sammenstillinger av stillasdeler samt støtteanordninger. I denne forbindelse må en især konsentrere seg om kroken for tiltross for opphenging i en bevegelig strekkanordning, eksempelvis en kjetting eller en vaier, alltid å muliggjøre horisontal, hhv. vertikal stilling for de tilkoblede deler uten svinge-bevegelser. For løsing av denne deloppgave har bæredel ulik tykkelse med hensyn til den gjennom opphengs-anordningen forløpende midtlinje med symmetrisk trinnformede anleggsflater for i størst mulig grad å unngå

sidekrefter og dreiekrefter. Derved muliggjøres i stillas-delens enkelte trinn å avstøtte et stillasrør eller en gitterdrager med rørformet øvre og nedre steg på midtlinjen og likeledes en tykkere bjelke eller to sammen-lagte planker. Herved'.'kan den trinnvise utforming være dannet av symmetrisk til midtlinjen forløpende hjørne-deler med vertikale og horisontale anleggsflater, som fortrinnsvis består av vinkeldeler og rørdeler. Således kan, slik det beskrives nærmere i det etterfølgende, den ønskede trinnfasong gjennomføres i krokens hjørneopptaksområde med avstandsmål og høydemål som tilsvarer standardstillasdelene.

Innenfor rammen av den oppgave alltid å holde stillasdelene i et hengestillas utrettet, tiltross for opphenging i strekkanordninger som kjetting eller vaier,

og å kunne feste stillasdelene godt, er det fordelaktig at det foreligger enkle hjelpmidler som tillater avrettet tilkobling av stillasdelene. Således angår et ytterligere viktig trekk ved oppfinnelsen at den krokformede bæredel er utformet som en krok med vertikalt og/eller horisontalt forløpende hule områder eller rør som har minst en endeåpning. I slike hule områder eller rør kan således stillas-rør, stillasrørdeler eller andre profildeler skyves inn eller skyves gjennom og holder derved på den ene side kroken i den ønskede stilling også dersom det oppstår sidekrefter eller dreiekrefter og gjør det på en annen side hurtig å montere og eksempelvis frembringe anlegg for plater eller direkte å danne ryggbeskyttelse eller eller gelender eller å stikke inn gelenderstaver. Slike hule områder anordnes hensiktsmessig for horisontal og vertikal innføring og deres dimensjoner velges slik at den indre diameter av hulområdene eller rørene tilsvarer de ytre diametre av normerte eller standardiserte stillasrør,

idet eksempelvis indre diametre på ca. 50 mm benyttes.

Således kan et hult område bestå av et gjennomgående, fortrinnsvis i begge sider åpent, horisontalt rørstykke umiddelbart under festeanordningen for strekkmiddelet. Gjennom de horisontale hule områder i to kroker kan således ett stillasrør skyves gjennom, slik at deres gjensidige dreining hindres. Røret kan således benyttes for opplegg av plater eller tjene direkte som ryggbeskyttelse eller gelender.

Et ytterligere hult område kan være dannet av et rørstykke som i bruksstilling står vertikalt, som ensidig begrenser det trinnformede opptaksrom og er åpen oppad.

Et slikt åpent hult område tillater innføring av stenger for tilkobling av gelenderet eller ryggbeskyttelse. Til slike vertikalt innførte rør eller stenger kan man imidlertid også tilkoble ytterligere stillasdeler, eksempelvis ved trinnformede stillaser. En ifølge oppfinnelsen utformet krok i et hengestillas kan således ha en vertikal forbindelsesdel mellom det øvre horisontale rørstykke og det nedre anleggsområde, som forløper i samme avstand fra midtlinjen som det oppad åpne vertikale rørstykke og som er så mye lenger enn det vertikale rørstykke som krokens innleggsåpning. Således dannes opptaksrommet automatisk mellom de to vertikale deler og utformes tilsvarende trinnformet. Herved er det hensiktsmessig ikke å la det horisontale rørstykke forløpe over krokens hele bredde men, når man vil bygge opp kroken av i et plan forløpende rør, å la det horisontale rørstykke nå frem til det vertikale rør-stykkets indre anleggslinje. Således hindres ikke inn-føringen av et lengre vertikalt rør og det horisontale rørstykke har den størst mulige innføringslengde for horisontale stillasdeler.

Da kroken også ellers består av hule deler, er det hensiktsmessig også å utføre den vertikale forbindelsesdel hul og å utforme en sideåpning i det øvre område hvis diameter minst tilsvarer dimensjonen for strekkmiddelets største settingledd eller vaierende. Således kan den enkelte strekkmiddelende føres inn i krokens hulrom og oppbevares her slik at den ikke forstyrrer ved bruk. Rørene kan være runde rør, imidlertid benyttes hensiktsmessig kvadratiske rør på grunn av de derved fremkommende anleggsflater og lignende.

Et hengestillas med kroker av den foran beskrevne type kan, avhengig av brukstilfellene, henges inn på de

forskjelligste opphengsanordninger med strekkmiddelet.

Da slike hengestillaser ofte henger umiddelbart under tak-konstruksjoner med dobbelt T-dragere, som i det følgende for enkelthets skyld betegnes I-dragere, er det hensiktsmessig å benytte en klemme for drageren.

En drageklemme av denne type som innenfor rammen av den totale oppgave for rasjonell montering av hengestillaser ved ulike bruksområder, må utformes hensiktsmessig, er ifølge oppfinnelsen slik utformet at dragerklemmen er dannet med leddede klemarmer som har anleggsflater for de nedre flenser på fortrinnsvis l-formede dragere og hvor klemarmene er forbundet med en sperre som begrenser den maksimale åpningsbevegelse og kan låses i bruksstillingen, samt at en i lengderetning forløpende avretningsdel i anleggsflåtenes område foreligger i minst en av klemarmene. En slik dragerklemme kan enkelt åpnes, legges omkring den nedre flens og deretter lukkes. Ved hjelp av låsingen sikres holdefunksjonen og avrettings-delen sørger for at dragerklemmen ikke dreies og således at begge flenser belastes ensartet, samt at dragerklemmen ikke kan gli av. Sperren, hhv. dennes inngrepselementer kan utformes slik at den har låseanordninger. En slik dragerklemme kan på den ene side hurtig henges opp neden-fra på en side, stående på en stige, mye lettere enn en stillaskonstruksjon. Fremfor alt er det.en stor fordel at arbeideren sitter på den i stor høyde forløpende I-drager og heiser opp bæreelementet, eventuelt sammen med ytterligere dermed forbundne deler, og deretter fester dette sittende til den nedre flens. Herved er det spesielt viktig å sørge for en låsing som automatisk raster inn i bruksstillingen. Hermed må avstanden mellom avrettings-delene og utformingen av klemarmenes hjørner i det nedre område tilpasses slik at det tykkeste steg i I-drageren som forekommer i et spesielt størrelsesområde, kan opptas passende uten at anleggsflaten når frem til hjørneavrund-ingen. Da tykkelsen av den praktisk forekommende drager varierer mellom omtrent 10 mm og 30 mm, flensene imidlertid er vesentlig bredere enn den mulige differanse, er det tilstrekkelig med en enkel og sikker fungerende ut-førelse for en låsing, som tar hensyn til dette tykkelses-område. For en slik låsing som raster inn automatisk er spesielt en lås med L-formet sliss egnet i viss kortere ben en tapp trenger inn som tjener som innrastingsstift ved låsens egenvekt når benet når frem til bruksstillingen. Avrettingen er enkel, det kan godt sees utenfra om inn-rastingsstillingen er nådd og ved demontering lar den seg lett åpne. En slik dragerklemme kan også kombineres med andre tilkoblingsanordninger for stillaser og stillasdeler. Trekkene ved gruppen av oppfinnelser og deres tilleggstrekk kan delvis benyttes enkeltvis, men fremfor alt i kombinasjon og samvirkning. Ytterligere utformninger, trekk, fordeler og enkeltheter ved oppfinnelsen fremgår av den etterfølgende beskrivelse sammen med tegningene.

En utførelse av beskrivelsen med dens ulike bestand-deler beskrives i det etterfølgende på grunnlag av tegningen hvor fig. 1 viser et horisontalriss av en dragerklemme til hvilken strekkmiddelet er festet, fig. 2 viser et sideriss av dragerklemmen med strekkmiddelet på fig. 1,

fig. 3 viser et frontriss av en krok med tilkoblet strekkmiddel, passende til anordningen på fig. 1 og fig. 4 viser et sideriss av kroken på fig. 3.

Bæreelementet på fig. 1-4 for et hengestillas, består av en dragerklemme 15, et strekkmiddel i form av en kjetting 8 og kroken 10, som kan benyttes sammen og også hver for seg og kan forbindes med hverandre i ulik avstand ved hjelp av kjettingen.

Dragerklemmen som danner overdelen består av to opprinnelig som hovedunderdeler betegnede klemarmer 1 som i deres nedre område er forbundet med et ledd 2. En sperre 3 begrenser klemarmenes 1 gjensidige bevegelsesmulighet slik at den tillater en åpen tilstand og en lukket arbeids-tilstand. Med dette formål er sperren 3 leddet til den venstre klemarm med et ledd 4, mens den høyre klemarm 1

har en tapp 14 som rager gjennom en L-formet sliss 5 i sperren 3, idet den L-formede sliss er slik anordnet at sperren 3 i den viste arbeidsstilling faller i sperre-

stilling av sin egen vekt og dermed sikrer klemarmene 1

i forhold til hverandre.

Klemarmene 1 har øvre anleggsarmer 16.1 og 16.2, som danner anleggsflåtene 17.1 og 17.2 hvormed de ligger an mot en I-dragers 20 flens 18, eksempelvis i en tak-konstruksjon, under hvilken hengestillaset skal henge. Mellom deres ender befinner I-dragerens 20 steg seg. For anlegg mot steget 19 har begge anleggsarmer 16 tilpasnings-deler 6 på endene, som i form av vinkelprofiler eksempelvis er sveist til de øvre områder, og, slik det fremgår av fig. 1, ligger slik godt an mot klemarmene i bruksstillingen at klemmen hverken kan forskyves i sideretning i planet vist på fig. 1, eller dreies om opplagringen, slik at den med sikkerhet innfører de planlagte krefter ensartet i flensen 18. De fluktende deler 6 har som funk-sjon å begrense muligheten til vinkeldreining i forhold til I-dragerens stilling.

I dragerklemmens 15 nedre område er en ring 7 anordnet til leddet 2. På denne anordnes strekkmiddelet, her i form av en kjetting 8, med en vanlig sjakkel. For å oppnå den ønskede arbeidsstilling, altså for oppretting av stillaset i den ønskede høyde til opphenging i I-drageren 20, innhenges et kjettingledd i vedkommende stilling i den spesielle kjettingkrok 9 som likeledes er festet til ringen 7. Istedenfor en kjetting kunne det også benyttes en vaier og tilsvarende muligheter for innhenging og feste.

Fig. 3 og 4 viser kroken 10. Denne består i denne utførelse i det vesentlige av flere sammensveiste firkant-rørdeler, nemlig en øvre horisontalrørdel 22, en vertikal forbindelsesdel 23, et oppleggsrør 24 og en vertikal rør-del 25. Til den horisontale rørdel 22 er en rørstuss 11 festet med to laskeplater 26 og tjener som omviklings-lager for kjettingen 8. Den horisontale rørdels 22 to endesider 22.1 og 22.2, er åpne. Den horisontale rørdel 22 har indre kantlengder på omtrent 50 mm, tilsvarende profilet slik at et vanlig stillasrør med den ytre diameter på 48,3 mm uten problemer kan skyves gjennom den horisontale rørdel 22. Det kan eksempelvis skyves gjennom to mot hverandre vendende kroker med rørdelene 22 slik at dreining av krokene også hindres.

Den vertikale rørdel 25 begrenser opptaksrommet 27 på høyre side av fig. 3. Den er i det nedre hjørne forbundet med opplagsrøret 24 langs gjæringslinjen 28, eksempelvis sveist. Dens øvre endeside 25.1 er åpen. Da også den vertikale rørdel 25 har en indre kantlengde tilsvarende profilets ca. 50 mm, kan et stillasrør på eksempelvis på 48, 3 mm uten problemer skyves inn. Den indre anleggslinje 25.2 er antydet og det fremgår tydelig at den horisontale rørdel 22 kun når frem til denne anleggslinje 25.2 slik at også et stillasrør med større lengde kan skyves inn.

Den vertikale forbindelsesdel 23 er forbundet med oppleggsrørdelen 24 i gjæringslinjen 28.2 og i den øvre ende sveist til undersiden av den horisontale rørdel 22. Også den vertikale forbindelsesdel 23 består av firkantrør. I det øvre område foreligger en sideåpning 13, opprinnelig betegnet hull. Dens diameter er slik at det største kjettingledd eller vaierende med tilsvarende forsterkninger, kan føres gjennom slik at kjettingens eller vaierens ubenyttede del kan oppbevares i den vertikale rørdel 2 3 under bruk. Mellom de vertikale rørdeler 23 og 25 er opptaksrommet 27 dannet. Gjennom dette forløper den fra rør-stussens 11 sentrum forløpende midtlinje M. Anordningen er slik konstruert at begge rørdeler 23 og 25 har den samme avstand fra midtlinjen slik at mellom disse passende innlagte bjelker eller dobbeltplanker understøttes i midten. Herved er lengden av den vertikale forbindelsesdel 23 valgt slik under hensyntagen til den vertikale rørdels 25 lengde, at det gjenstår en innlegsåpning 29 med avstanden E. Den vertikale rørdel 25 er valgt så lang at det sikres en god avstøtting i sideretningen i opptaksrommet 27 for bjelker eller planker. Avstanden E tilsvarer den største stillasdel som skal innlegges i sideretningen.

For at man også skal kunne innlegge tynne deler sentrert, foreligger hjørnestykkene 12. Disse er sveist inn i hjørnene som vinkeldeler eller rørdeler og har horisontale anleggsflater og vertikale anleggsflater. De er anordnet symmetrisk til midtlinjen M slik at det fremkommer et smalere midtre opptaksrom 27.1 med en slik dimensjon at et vanlig stillasrør eller et rør i en gitterdrager, kan innlegges sentrert. Slike rør eller gitterdragere kan således på tilsvarende måte forbinde minst to kroker og være støttet mot disse slik at plattformene kan dannes med plater og/eller planker. Hver del som skal legges inn ligger altså symmetrisk i forhold til midtlinjen M slik at denne linje ved belastning av kroken forløper vertikalt eller tilnærmet vertikalt, uavhengig av om det innlegges bredere bjelker eller deler.

Kroken kan også være utformet med runde rør eller være dannet ved en egnet formgivings metode slik at det fremkommer hulrom. Dette tillater den mangfoldige inn-føring, anlegg og feste av stillasdeler for hengestillaser. Et på marken ved hjelp av flere slike kroker på forhånd montert stillas kan heves til den ønskede høyde og sikres ved innhenging av kjettingen i kroken 9. Ved montering av stillaset i området for de allerede anordnede drager-klemmer, foreligger tilkoblingsmuligheten til kroken fordelaktig i en tilnærmet ens arbeidsstilling. Når eksempelvis en arbeider sitter på en I-drager kan han etter å ha heist opp de tilsvarende deler med letthet klemme fast dragerklemmen og deretter ytterligere støttedeler, eksempelvis rør, gitterdrager eller planker inn i innlegs-åpningen 29 fra siden uten å måtte forlate arbeidsstillingen. Således foreligger også en samordning mellom dragerklemmen og utformingen av kroken da begge sammen er fordelaktig for de mange bruksområder i kjemiske anlegg og det herved også er mulig uten vesentlige endringer på montasjeplassen, å skyve inn vertikale eller horisontale rørdeler i kroken.

Claims (14)

1. Bæreelement for hengestillas for løfting, senking og fastholding i bruksstillingen av stillasdeler og/eller arbeidsplattformer med et strekkmiddel og en med dette forbundet krokformet bæredel for innhenging, innlegging og oppstøtting av stillasdeler, KARAKTERISERT VED at den krokformede bæredel er utformet som en krok (10) med en sideinnleggsåpning (29), og at dens nedre opplagsområde (24) i forhold til den gjennom opphenget (11) forløpende midtlinje (M) har symmetrisk, trinnformede hjørnestykker (12) med anleggsflater for i størst mulig grad uten side-og dreiekrefter å kunne avstøtte stillasdeler med ulike tykkelser.

2. Element ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at trinn-formen er dannet ved symmetrisk til midtlinjen (M) for-løpende hjørnestykker (12) med vertikale og horisontale anleggsflater, fortrinnsvis fremstilt av vinkel- eller rørdeler.

3. Børeelement for hengestillas for løfting, senking og fastholding i arbeidsstillingen av stillasdeler og/ eller arbeidsplattformer med et strekkmiddel og med en dermed forbundet krokformet bæredel for innhengingen, innleggingen og oppstøttingen av stillasdelene, KARAKTERISERT VED at den krokformede bæredel er utformet som krok (10) med vertikale og/eller horisontalt forløpende hule områder eller rør som har minst en endeåpning i siden.

4. Element ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at krokens (10) hule områder eller rør har indre diametre som tilsvarer de ytre diamtre for normerte eller standardiserte stillasrør.

5. Element ifølge krav 3-4, KARAKTERISERT VED at et hult område består av en gjennomgående, fortrinnsvis i begge sider åpen horisontal rørdel (22) umiddelbart under festedelen (11) for strekkmiddelet (8).

6. Element ifølge krav 1-5, KARAKTERISERT VED at et hult område er dannet av en i bruksstillingen vertikalt stående rørdel (25) som på en side begrenser det fortrinns vis trinnformede opptaksrom og er åpen oppad.

7. Element ifølge krav 1-6, KARAKTERISERT VED at en vertikal forbindelsesdel (23) er anordnet mellom den øvre horisontale rørdel (22) og det nedre anleggsområde (24), idet den vertikale forbindelsesdel (23) forløper i samme avstand fra midtlinjen (M) som den oppad åpne vertikale rørdel (25) og er så mye lenger enn den vertikale rørdel (25) som krokens (10) innleggsåpning (29, E).

8. Element ifølge krav 1-7, KARAKTERISERT VED at den horisontale rørdel (22) når frem til den vertikale rør-dels (25) anleggslinje (25.2).

9. Element ifølge krav 1-8, KARAKTERISERT VED at en sideåpning (13) er dannet i den vertikale forbindelsesdels (23) øvre område, hvis diameter minst tilsvarer de ytre dimensjoner for strekkmiddelets største kjettingledd eller vaierende.

10. Element ifølge krav 1-9, KARAKTERISERT VED at krokens rør (22, 23, 24, 25) er firkantrør.

11. Bæreelement for hengestillas for løfting, senking og i bruksstillingen fastholding av stillasdeler og/eller arbeidsplattformer med et strekkmiddel og en dermed forbundet krokformet bæredel for innhengingen, innleggingen og understøttelsen av stillasdeler, KARAKTERISERT VED at den har en dragerklemme (15) med leddforbundne klemarmer (1) som har opplagsflater (17.1, 17.2) for de nedre flenser (18) på fortrinnsvis l-formede dragere (20), og at klemarmene (1) er forbundet med en sperre (3) som begrenser den maksimale åpningsbevegelse og kan fastlåses i bruksstillingen, og at en i lengderetningen forløpende opprettingsdel (6) er anordnet i det minste på en klemarm (1) i anleggsflatens (17) område.

12. Element ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED at sperren (3), hhv. dens inngrepseleménter på klemarmene (1) har festeanordninger som tar hensyn til stegets tykkelse i ulike I-dragere.

13. Element ifølge krav 11-12, KARAKTERISERT VED at sperren (3) har en L-formet sliss (5) i viss kortere ben en som innrastingsstift tjenende tapp (14) trenger inn når sperre (3) ved sin egen vekt når bruksstillingen.

14. Element ifølge krav 1-13, KARAKTERISERT VED at strekkmiddelet er en kjetting (8).