NO845096L - Farmasoeytisk preparat for behandling av haartap - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et farmasøytisk preparat

for forhindring eller stans av hodehårtap og/eller å fremme hodehårvekst, og spesielt et preparat for topisk anvendelse.

Oppfinnelsen tilveiebringer et farmasøytisk preparat for

å forhindre eller å stanse hodehårtap og/eller å fremme hodehårvekst, og omfatter et antiandrogen, et østrogen og et thyroidhormon. Preparatene ifølge oppfinnelsen kan generelt benyttes både av menn og kvinner.

Et antiandrogen som heri definert som et middel som under-trykker utskillelse av androgener fra enten adrenalkjertlene eller testiklene eller ovariene, enten ved å undertrykke pituitær gonadotrofin eller ACTH-utskillelse, eller reduserer androgenutskillelse direkte fra adrenalkjertlene, ovariene eller testiklene selv, eller er effektive lokalt innen vevet ved enten å fortrenge androgen fra vevreseptoren eller kon-kurrerer med dennes virkning, eller som har en motsatt virkning til androgener (f.eks. østrogen), eller forringer omdanning av et androgensubstrat til dets biologisk mere aktive form som testosteron eller dihydrotestosteron, (f.eks. 5

alfa reduktase inhibitorer, slik som progesteron), eller inhiberer på noen annen måte syntesen og/eller utskillelsen, og/eller virkningen av androgener.

Preparatene ifølge oppfinnelsen omfatter minst et østrogen, f.eks. østradiol eller et farmasøytisk akseptabelt derivat derav, som stradiolbenzoat, eller etinyløstradiol, kombinert med minst et ikke-østrogent antiandrogen, slik som en progesteron-lignende forbindelse, f.eks. medroksyprogesteron-acetat eller et tilsvarende farmasøytisk akseptabelt derivat av medroksyprogesteron. Et annet egnet ikke-østrogent anti-androgen for bruk i preparatene ifølge oppfinnelsen, vil være cyproteronacetat eller et annet farmasøytisk egnet derivat av cyproteron. Selv om cyproteronacetat og med-roksyprogesteronacetat er de foretrukne anti-androgener for anvendelse i preparatene ifølge oppfinnelsen, kan andre anti-androgener med en progesteron-lignende virkning med fordel benyttes. Disse inkluderer allyløstrenol, gestro-nol (slik som f.eks. heksanoatet), dydrogesteron, norgestrel, levonorgestrel, noretisteron, hydroksyprogesteron (f.eks. som heksanoatet), progesteron selv, cimetidin eller azelain-syre.

Thyroidhormonet som er tilstede i preparatene ifølge oppfinnelsen, er fortrinnsvis trijodtyronin eller et farmasøy-tisk egnet derivat eller en forløper derav. Alternativt kan tyroidhormonet være tyroxin. Tyroxin utøver mesteparten hvis ikke all biologisk virkning ved omdanning i kroppen til trijodtyronin.

De farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen formuleres fortrinnsvis som kremer, geler, lotioner, pastaer e.l. for topisk anvendelse. For dette formål, benyttes ethvert egnet bæresystem som vanligvis benyttes ved fremstilling av slike farmasøytiske preparater. F.eks. kan bestanddelene disper-geres i en salvebasis, slik som "unguentum merck" eller oppløses i en lotionbase, slik som vandig etanol. Systemisk behandling ved bruk av orale eller parenterale metoder er også mulige.

Preparatene kan hensiktsmessig oppvise en konsentrasjon

av anti-androgen på minst 0,01 vekt-% og en konsentrasjon av tyroid-hormon som er egnet til å tilveiebringe ca. 2-

200 |ig/3 ml. 3 ml er en typisk enkeltdose.

Fortrinnsvis kan preparatet oppvise fra 0,05 til 0,4 vekt-% anti-androgen, aller helst ca. 0,1% av hver av østrogenisk anti-androgen, slik som østradiol benzoat, og et ikke-østrogent anti-androgen, slik som metroksyprogesteron acetat.

Aller helst oppviser forbindelsen med ca. 20 ug/3 ml doser av preparatene av trijodtyronin.

En slik formulering anvendes hensiktsmessig ca. 2 ganger daglig på de områder der det er ønskelig å forhindre eller stanse hodehårtap og/eller å fremme hodehårvekst.

Effektiviteten av preparatene ifølge oppfinnelsen kan økes ved deri å inkludere andre stoffer som er kjente for å fremme eller anta å være istand til å fremme hodehårvekst. Eksempler på slike stoffer er vasodilatorer, alfa-adrenergiske blokkerere, anaboliske vekstfremmende midler, og "andre meddeler" hormoneffektorenzymer.

De følgende eksempler illustrerer foreliggende oppfinnelse,

og konklusjoner er trukket fra resultatene som er oppnådd så langt. Det skal imidlertid påpekes at selv om for det meste mennesker reagerer stort sett likt på de samme medika-menter, kan individer variere betraktelig, hva angår følsom-heten overfor et spesielt medikament. Derfor er de nedre grenser som nedenfor er antydet for de effektive nivåer å betrakte med forsiktighet.

Kliniske studier.

1. Virkning av et topisk anti- androgen preparat på hårveksten hos fire vanlige menn sammenlignet med seks ubehandlede ( kontroll) menn i et år ( Trichogen I - tabell I; fig. 1,

2, 3 og 4).

Kliniske studier ved bruk av anvendelse av et topisk anti-andiandrogen preparat ble gjennomført hos menn og responsen i hårvekst sammenlignet med en ubehandlet kontrollgruppe,

ved bruk av teknikken ifølge "Unit Area Trichogram" som tidligere beskrevet, (The Unit Area Trichogram in the Assess-ment of Androgen-dependent alopecia. Rushton, H, James K C, Mortimer C H. Britisk Journal of Dermatology: (1983), 109, 429-437).

Fire menn i alderen 27 til 54 år med en felles skallethet

som hadde vart i 6-24 år, fikk utført "Unit Area Trichogram"

før og etter 12 mnd. anvendelse av topisk anti-androgen preparat omdattende:

Trichogen I

Østradiol benzoat 0,1%

Medroksyprogesteron acetat 0,1%

3,3 5 trijod-L-tyronin fri syre 20 |ig/3 ml oppløsning.

Preparatet med totalt volum 3 ml ble påført to ganger daglig til flere punkter i avdelte mengder til den fremre og bakre del av hodet.

Seks frivillige menn med alderen 21 til 24 år og med felles skallethet som hadde vart 1,5 til 6 år, utgjorde kontrollgruppen og fikk ingen behandling.

"Unit Area Trichogram" i det occipitale området gjennomført i 3 av behandlingsgruppen og 5 i kontrollgruppen. Det skyggelagte området i figurene identifiserer det vanlige området for målingene som er vist, og de individuelle sym-boler tilsvarer de samme subjekter, angitt i tabell I.

Alle fire menn i behandlingsgruppen hadde en økning i det frontale totalhår antall (hår/cm ) under 12 mnd. behandling. Ingen av mennene i kontrollgruppen hadde noen økning i den frontale totalhår tetthet i løpet av de 12 mnd. (fig. 1).

Tre av de behandlede menn viste en økning i frontal vekst hår tetthet (antall hår mere enn 40 |im i diameter/cm 2; det er disse hår som har evnen til å vokse til full lengde) under 12 mnd. behandling. Hos en pasient var økningen i frontal vekst hår densiteten ikke signifikant. Ingen i kontrollgruppen viste noen økning i veksthår densiteten i løpet av de 12 mnd. (fig. 2).

Hos hver av de tre behandlede menn der oksipital total hår densiteten ble målt, var det en økning under 12 mnd. behandlingen. Ingen av de fem menn hvis oksipital total hår den sitet ble målt i kontrollgruppen, viste noen økning i oksipital total hår densiteten i løpet av de 12 mnd. (fig. 3).

To av de tre menn i en behandlede gruppe viste en økning

i oksipital vekst hår densiteten (antall hår med diameter over 40 um/cm 2, det er disse hår som har evnen til å vokse til full lengde) i løpet av 12 mnd. behandling, mens en pasient foreble uforandret. Ingen av de fem menn i kontrollgruppen viste noen økning i oksipital vekst hår densiteten i løpet av 12 mnd. behandling (fig. 4).

Konklusj on.

Anvendelsen av det ovenfor angitte preparat Trichogen I, resulterer i en stans av hårtap-prosessen med en økning i den totale hårdensitet, og veksthår densitet både i det frontale og oksipitale areal i løpet av 12 mnd. behandling. Det er åpenbart at det er en kryss-sirkulering med effektiv dispergering av lokal anti-androgen aktivitet mellom frontal-og oksipital-områdene. 2. Virkning av et topisk antiandrogen preparat pluss topisk arteriell vasodilator på hårveksten hos en enkelt pasient ( Trichogen II - fig. 5).

En 24 år gammel mann med tap av hår i 2 år, og med et klinisk bilde på menns skallethet hadde følgende resultater:

Før behandling:

Hormon profil:

Sædanalyse:

Pasienten hadde tidligere hatt en ikke nedsunket testikkel replassert i scropum (orchidopeksy) i 1969. Denne tilstand forbindes hyppig med en redusert spermatelling, men ellers normal testikkelfunksjon med henblikk på testosteron-utskillelse og potens.

Etter 6 mnd, systematisk anti- androgen behandling.

Til å begynne med han behandlingen med Medroksyprogesteron acetat og 5 mg daglig økende til 40 mg/daglig etter 6 mnd.

På dette tidspunkt ble følgende hormonresultater oppnådd:

Sædanalyse:

På tross av å motta Medroksyprogesteron acetat oralt, ble pasientens plasma testosteron nivå ikke undertrykket og arealenhets tricogrammet var som følger:

De følgende målinger ble så utført:

<*>De hydroepiandosteron sulfat (DHEAS) 9,4 |jmol|L (n 5-9);<*>17 alfa hydroksyprogestreon 10,1 nmol/L (n 0,6-6,0) Andostendion 4,9 nmol/L (n 3,1-10,0)

Disse resultater antydet at pasienten ikke i vesentlig grad hadde undertrykket total testosteron-utskillelse, mens han benyttet Medroksyprotesteron acetat, og de forhøyede DHEAS-og 17 alfa hydroksyprogesteron-nivåer var konsistent med en adrenal opprinnelse for hormonene. Det hadde vært en forringelse i pasientens arealenhet trichogram i frontalområdet. På dette trinn ble det besluttet å opprettholde pasientens medroksyprogesteron acetat inntak men å føye til tipisk antiandrogen terapi som:

Trichogen II

Medroksyprogesteron acetat 0,2%.

Østradiol benzoat 0,2%.

3,3 , 5 trijod-L-tyronin fri syre i overmettet oppløsning. 3,3 , 5 trijod-D-tyronin fri syre i overmettet løsning. Pentolamin mesylat 0,1% (som "Rogitin", Ciba).

Pasienten benyttet 1 ml av dette preparat 2 ganger daglig

på hodet.

Etter 6 mnd. av den samme dose med systematisk Medroksyprogesteron acetat pluss Trichogen II, ble følgende resultater oppnådd:

Arealenhet Trichogram viste:

De ovenfor angitte arealenhets Trichogram resultater er

vist i diagramatisk form (fig. 5).

De ovenfor angitte resultater viser at hos denne pasient

med menns skallethet var Medroksyprogesteron acetat opp til 40 mg/dag, mens forbindelsen var effektiv for de fleste menn for å undertrykke pituaritær LH- og FSH-sekresjon ikke virksom med henblikk på å redusere pasientens sirkulerende testosteron-nivåer, fordi i tillegg til androgener av testi-kulær opprinnelsen, var det tegn på en adrenal kilde for disse. Under de første 6 mnd. med systematisk Medroksyprogesteron acetat behandling, var det ingen signifikant reduksjon av sirkulerende androgen-nivåer og pasientens frontal-hår densitets-studier, viste en forverring. Det var en forbedring i occipital området. Det er generelt å forvente fordi dette området er mere resistens overfor skallings-prosessen, og kommer seg hurtigere enn frontalområdet. Det er sannsynlig at inhiberingen av 5 alfa reduktase aktiviteten med redusert omdanning av testosteron til dihydrotestosteron i hodehuden i occipitalområdet, var tilstrekkelig til å

tillate ny hårvekst uten undertrykkelse av sirkulerende androgen-nivåer.

Etter en ytterligere 6 mnd. systematisk Medroksyprogesteron acetat behandling, var de sirkulerende androgen-nivåer frem-deles ikke redusert, og i virkeligheten høyere enn basis-nivåene. I løpet av dette tidsrom, hadde imidlertid tilsetningen av Trichogen II resultert i ny hårvekst i frontalområdet. Dette må skyldes den lokale inhibering av androgen aktiviteten i hodehuden ved lokal absorbsjon av Trichogen

II.

3. Virkning av et topisk antiandrogen preparat pluss cyklisk AMP/ ATP/ fosfodiesterase inhibitor på hårveksten hos enkelt mann ( Trichogen III) - fig. 6 og 7.

Det er erkjent at mange hormoner inkludert steroider virker ved aktivering av den cykliske AMP mekanisme. I denne pro-sess reagerer hormoner med spesifike reseptorer på cellemembranet. Dette resulterer i aktiveringen av membranbundede adenylat cyklase, som øker omdanningen av ATP (adenosin trifosfat) til cyklisk AMP (cyklisk adenosin 3, 5, monofosfat) . Cyklisk AMP er kjent som den ubikitære andre meddeler fordi den er istand til å formidle informasjon fra tallrike stoffer som bindes på celleoverflaten. Den cykliske AMP aktiverer så et antall proteinkinaser ved avbinding med den regulatoriske undergruppe av enzymet som så dissosieres fra den katalytiske undergruppe. Den katalytiske underenhet katalyserer så fosforileringen av visse nøkkelproteiner, vanligvis enzymer, som så fører til virkningen av det opp-rinnelige hormon som presenteres ved cellemembranet. Denne mekanisme resulterer også i utforming av forskjellige pro-teiner som i seg selv kan være hormoner eller omfatte spesifike vev, f.eks. muskelvev, nervevev, hår. Prosessen kan også modifiseres ved tilgjengeligheten av kalsium, cyklisk GMP (cyklisk guanosin 3,5 monofosfat) eller andre enzymsys-temer. Andre hormoner kan oppnå sin virkning ved å tre inn i cellen direkte for å avbinde med spesifik cytoplasmiske reseptorer, som så modifiseres og transporterer hormonre-septorkomplekset inn i kjernen der spesifike gener aktiveres for å gi sluttresultatet. Denne mekanisme er vist skjematisk i fig. 6. Cyklisk AMP inaktiveres av fosfodiesterase.

Det sistnevnte enzym i seg selv kan inaktiveres av tiophyllin og caffein og derved føre til en økning i konsentrasjonen av cyklisk AMP i visse vev.

For å forbedre virkningen av det topiske antiandrogen preparat, ble det laget en ytterligere oppløsning som inneholdt:

Trichogen III

Østradiol benzoat 0,2%

Medroksyprogesteron acetat 0,2%

3, 5 trijod-L-tyronin fri syre i overmettet oppløsning Fentolamin mesylat 0,04%

Cyklisk AMP fri syre 0,1%

Cyklisk AMP natrium 0,05%

ATP magnesium 0,1%

Cholin toephyllinat 0,05%.

En 25 år gammel mann med generell skallethet var tidligere behandlet med Medroksyprogesteron acetat økende til 40 mg daglig inntil 68 uker da dosen ble redusert til 20 mg daglig, så etter 72 uker til 10 mg daglig inntil 78 uker, hvoretter behandlingen ble stoppet. Resultatene av arealenhets Tricho-grammet er vist i fig. 7. Etter 26 uker uten systemisk Medroksyprogesteron acetat viste pasienten en reduksjon

av den totale hårdensitet i frontalområdet. Etter 52 uker uten behandling var det også en markert reduksjon i veksthår-densiteten i frontalområdet. Occipitalområdet forble uforandret. Istedet for å gjeninnføre systemisk Medroksyprogesteron acetat, begynte pasienten behandling med det ovenfor angitte preparat, i en mengde av 2 ml påført 4 ganger daglig på hodet i frontal- og vertex-området.

Etter 26 uker topisk behandling med Trichogen III, var det en økning i den totale hårdensitet i frontalområdet fra 197 hår/cm 2 til 233 hår/cm 2 . Det var o"gså en økning i den frontale veksthår densitet fra 64 hår/cm 2 til 103 hår/ cm 2. I occipitalområdet var det en økning i totalhår densiteten fra 267 hår/cm 2 til 283 hår/cm 2, mens veksthårdensite-ten ikke var vesentlig forandret fra 239 hår/cm 2 til 246 hår/cm 2

Feilmarginene for Trichogram-teknikkene er vist i tallene for hver måling.

Konklusj on.

Den topiske anvendelse av Trichogen III resulterte i signifikant øket totalhår densitet og veksthår densitet i frontalområdet. Det antas at tilsetningen av cyklisk AMP, ATP og cholin theophyllinat vil øke den anti-androgene virkning av Trichogen I og II.

4. Ineffektive topiske preparater påført hodehuden.

De følgende preparater ble funnet å være ineffektive for økning av hår densiteten ved generell skallethet hos menn:

a) Østradiol benzoat 0,01%

Medroksyprogesteron acetat 0,01%

3,3 5 trijod-L-tyronin fri syre 20 |ag/3 ml.

b) Østradiol benzoat 0,1%

Medroksyprogesteron acetat 0,1%.

d) Østradiol benzoat 0,1%.

e) Østradiol benzoat 0,01%.

f) Medroksyprogesteron acetat 0,1%.

g) Medroksyprogesteron acetat 0,01%.

h) 3,3 5 trijod-L-tyronin fri syre 20 |ig/3 ml.

i) 3,3 5 trijod-D-tyronin fri syre var ikke noen effektiv

erstatning i noen konsentrasjon for -L- formen.

j) Protesteron 0,1%.

k) Progesteron 0,01%.

Ingen av mennene som fikk topisk behandling hadde noen systemiske sidevirkninger. Alle bibeholdt normal potens og sjeggvekst. Tre menn som fikk den høyeste konsentrasjon av individuelle hormonelle bestanddeler (østradiol benzoat 0,2%, medroksyprogestron acetat 0,2%, 3, 3 5 trijod-L-tyronin fri syre overmettet oppløsning) hadde full hematologi, lever-funksjonsprøver, urea og elektrolytter, endikrin profil og spermatelling utført før, etter 3 mnd og etter 6 mnd av anvendelse av preparatet 2 ml 2 ganger daglig på hodehuden uten signifikant økning i de målte parametere. Pasienten som fikk denne maksimale konsentrasjon pluss cyklisk AMP fri syre 0,1%; cyklisk AMP natrium 0,05%; ATP magnesium 0,1%, phentolamin 0,04% og cholin teophyllinat 0,05% hadde heller ingen forandring i potens eller sjeggvekst, og var uten signifikant endring i laboratorieundersøkelser og spermatelling når de samme parametere ble undersøkt før, etter 3 mnd og etter 6 mnd's anvendelse av preparatet 2 ml 4 ganger daglig på hodehuden. Alle pasienter bemerket en reduksjon av fettheten i håret, og en forbedret "kondi-sjon" og kosmetisk utseende. Tre pasienter som hadde hatt overflateømhet og irritasjon før behandlingen, bemerket en hurtig reduksjon av disse symptomer innen 1-2 dager etter den begynnende topiske behandling og i løpet av varigheten.

5. Optimal formulering av preparat.

Ut fra det ovenfor anførte, er det åpenbart at 0,1% østradiol benzoat 0,1% alene eller 0,1% medoksyprogesteron acetat alene eller 20 ug i 3 ml 3, 3 5 trijod-L-tyronin i oppløs-ning alene ikke er effektive for å gi hårvekst ved generell skallethet. Kombinasjoner av hvilke som helst to av de tre er heller ikke effektive. 3,3 5 trijod-D-thyronin fri syre er ikke noen effektiv erstatning for -L- formen. Det synes nødvendig å kombinere østradiol benzoat, medroksyprogesteron acetat med trijodtyronin for å oppnå den tera-peutiske virkning. Når den ovenfor angitte kombinasjon ble benyttet men i reduserte doser slik som 0,01% østradiol benzoat, 0,01% medroksyprogesteron acetat, mens man holdt konsentrasjonen av trijodtyronin ved 20 ml/3 ml, var det ingen virkning.

Således:

1. Den minimale effektive dose av østradiol benzoat og medroksyprogesteron acetat er mellom 0,01% og 0,1%, kombinert med 20 ug/3 ml trijodtyronin.

Konsentrasjon av hovedbestanddelene kunne økes til 0,2% østradiolbenzoat, 0,2% medroksyprogesteron acetat og trijodtyronin opp til det punkt der det fantes en overmettet opp-løsning, uten å forårsake lokal hudirritasjon eller gi systemiske bivirkninger. Oppløseligheten for disse forbindelser i oppløsningsmiddeloppløsninger var maksimal ved romtemperatur .

Således:

2. Det synes ikke å være noen ytterligere fordel ved å

øke konsentrasjonen videre, fordi det kan forventes at bestanddelene ville krystallisere ut på huden i form av et pulver.

Tatt i betraktning den kjente virkningsmekanisme for steroider (og sannsynligvis andre hormoner), kan cyklisk AMP,

ATP og andre vanlige intracellulære enzymer, f.eks. cyklisk GMP, tilsettes til formuleringene uten å forringe virkningene eller forårsake bivirkninger, og kan gi ytterligere fordel i visse tilfeller. Konsentrasjonene av cyklisk AMP og ATP var også maksimal for å oppnå en overmettet oppløsning ved romtemperatur.

Det var mulig å tilsette et vasodilator-preparat, pentolamin mesylat, i en konsentrasjon av 0,04-0,1% og muligens mere. Dette preparat er en godt kjent alfa adrenergisk blokkerer som kan forventes å forårsake dilatering av peri-fere kapillarier i hodehuden, og derved øke blodtilførselen til hårfollikkelen. Når tilsvarende preparater anvendes i oppløsning i propylenglykol, industriell metylert sprit og vann, eller i ungentum merck i konsentrasjoner på 1%

som Minoxidil, kan hårvekst oppnås hos pasienter med alopecia areata (se Topical Menoxidil in the Treatment of Alopecia Areata. Fenton D A, Wilkonson J D. British Medi-cal Journal: 287, 1015-1017).

Det foreslås derfor at kombinasjonen av det topiske anti-androgen preparat med en alfa-adrenergisk reseptor blokkerer eller en annen vasidilator, kan øke hodehår-veksten ved generell skallethet og også ved alopecia areata ved å redusere ytterligere inhiberende virkninger på hårveksten ved den generelle skallethet som faller sammen med alopecia areata. Tre kvinner med alopecia areata fremskridende til alopecia totalis capitis og som tidligere var behandlet med cyklisk androgen, slik som Cyproteron acetat 50 mg daglig de første 10 dager i hver cyklus. Etinyløstradiol 40ug daglig 21 dager for hver cyklus, i løpet av 2-4 mnd. veksten av fint dunhår overhodet. Deretter fortsatte denne vekst å gro til 6 mnd. En pasient fortsatte behandlingen i 18

mnd og det vokste terminalhår. Derfor kan undertrykkelse av androgene virkninger av endogene hormoner potensiere responsen på vasidilator-stoffer.

Således:

3. Kombinasjonen av topisk antiandrogen terapi med topisk alfa adrenergisk reseptor blokkerer eller en annen vasodilator kan gi en ytterligere fordelaktig virkning på hodehår-veksten ved generell skallethet, såvel som alopecia areata/ totalis/universalis. 4. Kombinasjonen av topisk antiandrogen terapi som beskrevet med andre kjente antiandrogener (f.eks. dimetadin, azelain-syre) gitt topisk eller systemisk, eller med anaboliske vekstfremmende stoffer, f.eks. veksthormoner, kan gi en ytterligere fordelaktig virkning på hodehårveksten ved generell skallethet. 5. Topisk antiandrogen terapi kan forventes å gi øket hårvekst (hastighet og/eller densitet og/eller fibertykkelse) hos tilsynelatende vanlige subjekter og kan være brukbar ved behandling av andre tilstander der hårtap inntrer, f.eks. i forbindelse med virusinfeksjoner, bakteriesykdommer, etter-svangerskaps-tilstander, hos pre-, peri- eller post-menopausale kvinner, etter bestrålingsbehandlinger, etter cytotoksisk terapi, ved dårlig ernæring, ved parasittiske infeksjoner, metabolske mangler infektive tilstander, etter forbrenninger, fysiske eller kjemiske skader på hode eller ved andre tilstander der hårtap inntrer. 6. Topisk antiandrogen terapi kan benyttes hos pasienter med fett hår og med irritert hodehud, og for å forbedre tilstanden og utseendet av tilstedeværende hår. 7. Topisk antiandrogen terapi kan skje både hos menn og kvinner.

De ovenfor angitte resultater foreslår at det er kombinasjonen av de tre vesentlige aktive bestanddeler, nemlig et tyroid hormon, et østrogen og et ikke-østrogent anti-androgen, som virker sammen i området for hårfolliklene som fremmer hårveksten. Det vil derfor være klart at det ikke er nødvendig å gi alle tre midler på samme måte. F.eks. kan således tyroid hormonet inntas oralt som en tab-lett, mens østrogen og det ikke-østrogene antiandrogen kan tilføres topisk som en losjon~. - Det er imidlertid klart at østrogen vanligvis ikke vil inngis til en mannlig pasient via systemisk rute på grunn av ugunstige bivirkninger.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringer den videre en pakning for kombinasjon av farmasøytiske preparater for å fremme hodehårvekst, hvilken pakke som omfatter minst et preparat for systemisk anvendelse og minst et preparat for topisk anvendelse, der hvert inneholder individuelt som bestanddel et tyroidhormon, et østrogen, et ikke-østrogent antiandrogen eller en blanding derav, forutsatt at alle 3 bestanddeler er tilstede i pakken.

Også innenfor rammen av oppfinnelsen er bruken av en kombinasjon av topiske og systemiske farmasøytiske preparater for å fremme hodehårveksten, der kombinasjonen som.bestanddeler inkluderer er tyroidhormon, et østrogen og et ikke-østrogent antiandrogen.

Claims (10)

1. Farmasøytisk preparat for å fremme hodehårvekst, karakterisert ved at det i kombinasjon omfatter et tyroidhormon, et østrogen og et ikke-østrogent antiandrogen.

2. Farmasøytisk preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at tyroidhormonet er tyroxin eller trijodtyronin.

3. Farmasøytisk preparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det som anti-androgen omfatter et farmasøytisk akseptabelt derivat av medroksyprogesteron eller cyproteron.

4. Farmasøytisk preparat ifølge krav 3, karakterisert ved at det som antiandrogen omfatter medroksyprogesteron acetat eller cyproteron acetat.

5. Farmasøytisk preparat ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at østrogenet er østradiol eller et farmasøytisk aksepterbart derivat derav.

6. Farmasøytisk preparat ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det inkluderer minst en vasodilator, alfa-adrenergisk blokkerer, anabolske vekstfremmende middel eller "andre meddeler" hormon effektor enzym.

7. Farmasøytisk preparat ifølge et hvilket som helst av de foregående krav i form av en krem, en gel, en salve, en pasta eller en lotion for topisk anvendelse.

8. Farmasøytisk preparat ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, i en form egnet for oral eller paren- teral administrering.

9. Pakke for kombinasjon av farmasøytiske preparater for fremming av hårveksten, karakterisert ved at den omfatter minst et preparat for systemisk anvendelse og minst et preparat for topisk anvendelse, der hvert preparat individuelt som bestanddeler inneholder et tyroid hormin, et østrogen, et ikke-østrogent antiandrogen eller en blanding derav, forutsatt at alle tre bestanddeler er tilstede i pakken.

10. Bruken av en kombinasjon av topiske og systemiske, farmasøytiske preparater for å fremme hårveksten der kombinasjonen inkluderer som bestanddeler et tyroid hormon, et østrogen og et ikke-østrogent anti-androgen.