NO845257L - Sikte for skytevaapen. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et sikte for skytevåpen og med korreksjon av målets siderettede bevegelse, omfattende en avstandsmåler, en datamaskin, tidsmålingsorgan og organ for fremvisning av avfyringsparametrene innenfor siktets bildeplan.

Mer spesielt vedrører oppfinnelsen sikter forsynt med organ for måling av vinkelhastigheten av det mål som er i sikte så vel som organ for korrigering av den av vinkelhastigheten forårsakete avvikelse (avdrift).

Forskjellige kjente systemer av denne art omfatter et effek-tivt takometersystem komplettert med vinkelomkodere eller gyro-metre. Disse systemer er imidlertid vanligvis kompliserte og lite tilpasset infanterivåpen med vidstrakt utbredelse.

Ved andre kjente systemer må operatøren av skytevåpenet anslå prosjektilets flukttid og holde skytevåpenet sitt rolig under målingen, for å vurdere målets vinkelhastighet ved å iakt-ta dets forflyttelse under flukttiden på en horisontal referanse-merkeskala som er gravert eller preget inn på kikkertsiktes gradnett, hvoretter han forflytter sitt siktepunkt i den motsatte retning det samme antall delestreker som dekket av målet.

Disse forenklete anordninger lider av den ulempe at de overlater til operatøren å anslå flukttiden, hvilket gir en ukorrekt bestemmelse av vinkelhastigheten.

Ved andre kjente, mer nøyaktige systemer anvender skyte-våpenoperatøren seg av den samme fremgangsmåte som ved ovennevnte forenklete systemer, men med det unntak at han nå informeres eksakt om prosjektilets flukttid ved hjelp av et signallys, hvilken tid oppnås gjennom en avstandsmåling.

Nevnte anordninger har også en rekke ulemper og mangler. Særlig krever de et betydelig antall grade- eller delestrekmerker for å oppnå en virkelig nøyaktig vurdering av hastigheten, hvilket fører til vansker med å finne riktig merke og forvirring. De krever også en mental og fysisk operasjon for å bringe det endelige siktepunkt over et tilsvarende antall delestreker i motsatt retning av den hvor forflyttelsen ble overvåket, hvilket kan medføre vansker dersom staben er uerfaren. Disse anordninger fører desuten ved lange avstander til en observasjonstid (som nødvendigvis svarer til flukttiden), hvilket kan svekke (redusere) varigheten av intervensjonen.

Ved en annen kjent sikteanordning fremvises målforflyttel-sesmerkene, som består av punkter plassert på den horisontale trådkorslinje i en forutbestemt fast avstand fra den vertikale trådkorslinje, i bildefeltet for å gjøre det mulig å bestemme for-flyttelsestiden svarende til den tid det tar målbildet å bevege seg i bildefeltet fra den vertikale trådkorslinje til ett av forflyttelses- eller forskyvningsmerkene, hvoretter kjennskapet til avfyringsavstanden bestemt ved avstandsmåling til målforflyttel-sestiden benyttes til å finne ut og vise frem merkene justert med hensyn på kryssende eller tverrgående hastighet, hvilke tar hensyn til målets forflyttelse i løpet av prosjektilets bevegelsestid.

En slik sikteanordning svarer imidlertid ikke for de forskjellige mulige hastigheter hvormed målet beveger seg i bildefeltet, hvilket kan føre enten til en for lang måletid for bestemmelse av målets forflyttelsestid og som et resultat til fremvisning av de for tverrhastighet justerte merker eller til en unøyaktig måling, fordi den svarer til en målforflyttelsestid som er for kort med henblikk på operatørens reaksjon.

Det er et formål ved den foreliggende oppfinnelse å overvinne de forannevnte ulemper og mangler og å foreslå en forenklet avstandsmåler med et redusert antall merker, under forenkling av beregningen av målets vinkelhastighet, ved å øke dens nøyaktighet og redusere tiden for å gripe inn.

Det er således et essensielt formål med oppfinnelsen å gjøre sikteprosessen enklere så vel som hurtigere og mer pålitelig, under eliminering av behovet for samtlige mekaniske bevegelige deler for måling og korrigering av målets siderettede forflyttelse.

Disse formål oppnås med et skytevåpen-sikte med korreksjon av målets siderettede bevegelse og av den art som omfatter en avstandsmåler, en datamaskin, tidsmålingsorgan, første organ for fremvisning av i det minste ett forskyvnings- eller forflyttelses merke innenfor siktets bildeplan ved et gitt punkt på den horisontale trådkorslinje, og andre organ for fremvisning av i det minste ett merke justert med henblikk på kryssende eller tverrgående hastighet innenfor siktets bildeplan i overensstemmelse med en posisjon på den horisontale trådkorslinje bestemt, på den ene side i relasjon til prosjektilets flukttid, som selv er bestemt ut fra den målte avfyringsavstand, og på den annen side i relasjon til målets forflyttelsestid målt for et gitt forskyvningsmerke med hensyn til et referansemerke som befinner seg i ett gitt punkt på den horisontale trådkorslinje, hvilket avviker fra det punkt hvor forskyvningsmerket er plassert, hvor det benyttes organ for måling av den forflyttelsestid for målet som har forløpt mellom en første aktivering utført av skytevåpen-operatøren av et element som styrer nevnte tidsmålingsorgan og fremvisningsorganet for et forskyvningsmerke og et senere tidspunkt, angitt av operatøren, og svarende til en andre aktivering av nevnte element som styrer nevnte tidsmålingsorgan ved det tidspunkt da målet sett i siktet, som holdes i en fast stilling, har fullført sin bevegelse mellom referansemerket og forskyvningsmerket, idet anordningen erkarakterisert vedat den første aktivering av nevnte element som styrer nevnte tidsmålingsorgan og fremvisningsorgan forårsaker fremvisning av et forskyvningsmerke i siktets bildeplan i relativt stor avstand fra referansemerket, og at forskyvningsmerke-fremvisningsorganet, uten ny aktivering av nevnte styreelement for nevnte tidsmålingsorgan og fremvisningsorgan etter et forutbestemt tidsintervall, forårsaker forflyttelsen av nevnte merke i siktets bildeplan til innenfor en relativt liten avstand fra referansemerket.

Ifølge et fordelaktig trekk ved anordningen ifølge oppfinnelsen er forflyttelsen av målbevegelsesmerket progressiv og finner sted med en tiltakende hastighet fra posisjonen for det første forskyvningsmerke til en sluttposisjon svarende til en relativt kort avstand fra referansemerket.

Siktet omfatter fortrinnsvis organ for sletting av forskyvningsmerkene, idet nevnte organ tas i bruk når det ikke er noen ytterligere aktivering av styreelementet for nevnte tidsmålingsorgan etter et forhåndsinnstilt tidsintervall, som kan utgjøre f.eks. mellom ett og tre sekunder.

Ifølge en mulig utførelsesform av oppfinnelsen utføres målingen ved hjelp av avstandsmåleren som tillater bestemmelse av posisjonen for et merke justert med hensyn på kryssende eller tverrgående hastighet, etter tidsmålingen.

I samsvar med en annen mulig utførelsesform av oppfinnelsen utføres målingen ved hjelp av avstandsmåleren som tillater bestemmelse av posisjonen for et merke justert med hensyn på kryssende eller tverrgående hastighet, før noen tidsmåling, idet nevnte første organ for fremvisning av i det minste ett forskyvningsmerke er innrettet til å vise frem et forskyvningsmerke i en avstand fra referansemerket som er bestemt i relasjon til den av avstandsmåleren gitte avfyringsavstand slik at den svarer til en forutbestemt avstand innenfor et plan perpendikulært på sikte-aksen og inneholdende målet.

Styreelementet for tidsmålingen kan særlig utgjøres av avstandsmålerens reguleringsknapp, idet den andre aktivering av styreelementet da kan svare til en frikopling av avstandsmålerens reguleringsknapp.

Ifølge en spesiell utførelsesform av oppfinnelsen utgjøres referansemerket av den sentrale vertikale trådkorslinje.

I overensstemmelse med en annen utførelsesform av oppfinnelsen utgjøres referansemerket av et merke som er sideveis for-skjøvet fra den vertikale trådkorslinje, idet forskyvningsmerket først fremvises på eller nær den vertikale trådkorslinje, under den første aktivering av nevnte tidsmålingsorgan- og fremvisningsorgan-styreelement, hvoretter forskyvningsmerket, dersom det ikke skjer noen ytterligere aktivering av tidsmålingsorgan- og fremvisningsorgan-styreelementet etter nevnte forutbestemte tidsintervall, beveges progressivt til en relativt liten avstand fra referansemerket som befinner seg et stykke borte fra den sentrale vertikale trådkorslinje.

Nevnte forskyvningsmerker, referansemerker og merker justert med hensyn på kryssende eller tverrgående hastighet kan ordnes i par, symmetrisk i forhold til den sentrale vertikale trådkors-linje, på en slik måte at det muliggjøres innsikting av målet uten at operatøren må gi noen informasjon vedrørende den retning målet beveger seg i.

Referansemerkene, forskyvningsmerkene og merkene justert med hensyn på kryssende eller tverrgående hastighet kan med fordel utgjøres av segmenter parallelle med den sentrale vertikale trådkorslinje.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen omfatter anordningen organ for måling eller påvisning av inklinasjonsterskelen, så vel som organ for korrigering av forspranget (skytelinjen) i forhold til den målte inklinasjon.

I samsvar med en spesiell utførelsesform av oppfinnelsen forårsaker en første aktivering av styreelementet for nevnte tidsmålingsorgan og fremvisningsorgan fremvisning av et første forskyvningsmerke i siktets bildeplan i en relativt lang avstand fra referansemerket, og deretter, suksessivt eller samtidig, fremvisningen av et andre forskyvningsmerke i en relativt kort avstand fra referansemerket.

Oppfinnelsen vil lettere forstås ved å lese etterfølgende beskrivelse under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. la-le viser ulike suksessive bilder sett i siktet under en sikteserie, i overensstemmelse med en første utførelses-form av oppfinnelsen. Fig. 2 viser et forenklet blokkdiagram av siktet ifølge oppfinnelsen med en gratikul eller gradnett av en første type. Fig. 3 viser et forenklet blokkdiagram av siktet ifølge oppfinnelsen med et antall varianter og et gradnett av en andre type. Fig. 4 viser den optiske del av siktet ifølge oppfinnelsen.

Fig. 5a-5c viser tidssonekart av hvordan de ulike deler

av siktet ifølge oppfinnelsen arbeider, i henhold til én mulig sekvenstype. Fig. 6a-6e viser de ulike suksessive bilder sett i siktet under én sikteserie, i overensstemmelse med en andre utførelses-form av oppfinnelsen.

Fig. 7a-7c viser tidssonekart av hvordan de ulike deler

av siktet ifølge oppfinnelsen arbeider, i henhold til en annen mulig sekvenstype. Fig. 8a-8c viser de ulike suksessive bilder sett i siktet under en sikteserie, i overensstemmelse med en tredje utførelses-form av oppfinnelsen. Fig. 9a-9e viser de ulike suksessive bilder sett i siktet under en sikteserie, i overensstemmelse med en annen utførelses-form av oppfinnelsen.

Siktet ifølge oppfinnelsen utgjøres av ulike del-montasjer som er symbolsk illustrert i fig. 2 og 3. Anordningen omfatter i hovedsak et sikte 120 som gir et noe forstørret bilde, f.eks. tre til fem ganger, av landskapet og av målet, og omfatter et gradnett hvis sentrum bestemmes av den optiske akse og transmi-sjonsaksen for en laseravstandsmåler 102. Laseravstandsmåleren 102 kan være atskilt fra siktet, men utnytter fortrinnsvis visse optiske deler i fellesskap med siktet. Skjermvisningsorgan 105, f.eks. basert på elektro-luminescerende dioder, virksomt sammenkoplet med en halv-reflekterende plate 123 (fig. 4) tillater å bringe inn i siktets 120 bildeplan ulike merker så vel som eleva-sjonslinjen, hvilke således vil bli fremvist på gradnettet 1.

Siktet 120 kan være av tradisjonell utførelse utstyrt med en linse 121, likeretterprisme 122, en gratikul 124 og et okular 127, samt i tillegg en skilleplate 123 (deleskive), en linse 128 og et flatt speil 125, for å tillate at det på gradnettet frem-kommer projeksjonen av ulike merker av fremvisningsorganet 105, såsom angitt ovenfor.

Fremvisningsorganet 105 kan utgjøres av en mosaikk av lampepunkter 4 anordnet i matriseform (fig. 3). Fremvisningsanordningen 105 omfatter da en elektro-luminescerende skive tilknyttet en flytende krystallmosaikk. Ifølge en annen mulig ut-førelse (fig. 2) omfatter fremvisningsanordningen 105 to kors-formete staver, som hver utgjøres av et antall elektro-luminescerende dioder 2, 3. Den første stavs dioder 2 ligger i flukt på

den horisontale trådkorslinje 31 og parallelt med hverandre og med den midtre vertikale trådkors-linje 32. Den andre stavs dioder 3 ligger derimot i flukt på den vertikale trådkors-linje 32, parallelt med hverandre og med den horisontale trådkors-linje 31. Som angitt i det følgende, tillater den første stavs dioder 2 fremvisning av merker 21, 22 for å måle målets sidebevegelses-hastighet mens den andre stavs dioder 3 er innrettet til å tillate fremvisning av elevasjonsmerker 33.

Sikteanordningen ifølge fig. 2 og 3 omfatter ytterligere

en datamaskin, utformet f.eks. fra en mikroprosessor og som benyttes særlig for å bestemme posisjonen av de ulike merker som skal vises frem ved hjelp av fremvisningsanordningen 105 i relasjon til de inndata tilført sikteanordningen fra operatøren eller ved hjelp av detektorer tilknyttet anordningen.

En føler 103 for omgivelsestemperaturen er fortrinnsvis tilkoplet sikteanordningen for å muliggjøre en mer nøyaktig beregning av elevasjonen.

Det er også fordelaktig å føye inn en inklinasjonsdetektor 107, som kan være et akselerometer, men som fortrinnsvis er et vaterpass eller en libelle med kontakter som utgjør en terskel-detektor som arbeider ved gravitet (f.eks. med kvikksølv) for å redusere kostnader og øke påliteligheten. Libellen kan selv-følgelig bestå av en rør- eller dåselibelle, som er synlig for operatøren, slik at denne kan komme seg i en posisjon med stort sett null inklinasjon før avfyringsserien startes. De signaler som tilføres av inklinasjonsdetektoren 107 kan også benyttes for styreorgan som automatisk kan korrigere mål-forskyvningen som en funksjon av den målte inklinasjon.

Som et alternativ kan en detektor 111 for måling av om-givelsesbelysningen tilkoples sikteanordningen for å gjøre det mulig å regulere tilførselen til fremvisningsanordningen 105, slik at det opprettholdes et konstant forhold mellom fremvisnings-anordningens luminans og bakgrunnens lystetthet.

Som illustrert i fig. 3 og 4, er nevnte valgfrie tempera-tur-målingsdetektor 103 og inklinasjonsmålingsdetektor 107 koplet til datamaskinen 101 via analog/digitalomformere, henholdsvis 109 og 110. Dessuten er det anordnet grensesnittkretser 108,

106 mellom henholdsvis avstandsmåleren 102 og fremvisningsanordningen 105 på den ene side og datamaskinen 101 på den annen side. Lagerenheter 104 for registrering av et aritmetisk program og ulike parametre er også knyttet til datamaskinen 101. En tids-målingsanordning 112 og reguleringsknapper 113, 114 kompletterer ytterligere den i fig. 2 og 3 viste sikteanordning.

Det følger nå en beskrivelse av hvordan den første spesielle utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen arbeider, en utførelsesform som er innrettet til å gi suksessiv fremvisning i sikteanordningen av forskyvningsmerker 11, 12 for å sette operatøren i stand til lett å bestemme bevegelseshastigheten for målet i siktet (fig. lb,lc) og av merker justert med hensyn på kryssende hastighet 21, 22 (fig. Id,le), hvilke, ved tilføyelse av elevasjonsmerket 33, skulle sette operatøren i stand til å sikte inn skytevåpenet korrekt, under hensyntaken til alle de mulige parametre.

En kjent viktig faktor er å være i stand til å anslå,

ikke bare avstanden mellom målet og skytevåpenet, ved bruk av en avstandsmåler (fig. la), for å fastsette en flukttid for prosjektilet, men også å anslå nøyaktig hastigheten ved siderettet bevegelse av det mål man har fått i sikte, for å unngå at prosjektilet går foran målet, dersom dettes virkelige hastighet er

lavere enn den antatte verdi, eller bak målet, dersom dettes virkelige hastighet er høyere enn den anslåtte verdi. Problemet skyldes at målets forflyttelse har blitt målt hurtig av skytevåpen-operatøren. Ja, det er vanskelig å forutsi hvorvidt et mål som er i ferd med å komme til syne befinner seg langt borte fra eller nær operatøren og hvorvidt dets bevegelseshastighet er lav eller høy.

Den kjente fremgangsmåte i dette tilfelle er å anordne i siktet, symmetrisk med den vertikale trådkors-linje, to faste forskyvningsmerker som er gravert eller preget inn i siktets gradnett på hver sin side av den vertikale trådkors-linje eller som kan vises frem i en forhåndsinnstilt avstand fra samme. Skytevåpen-operatøren som iakttar bevegelsen av målet som er i sikte kan da, ved å benytte en spesiell kontrollanordning koplet til et kronometer, informere datamaskinen om den forflyttelsestid som er nødvendig for målet for å fullføre den strekning som er i sikte, mellom den vertikale trådkors-linje og ett av de sym-metriske merker. Den målte avstand til målet som avstandsmåleren gir, setter deretter datamaskinen i stand til å fastsette målets bevegelseshastighet, hvilken er kjent som vinkelhastighet.

Hovedulempen ved denne utførelse består i at måletidene i dette tilfelle er svært variable avhengig av avstandene, nemlig at de er svært korte for korte avstander med høy hastighet på målet, og altfor lange for lange avstander med lav hastighet på målet, hvilket virker forstyrrende inn på tidspunktet for å gripe inn.

For å overvinne forannevnte ulempe anbefales det ifølge den foreliggende oppfinnelse å avpasse posisjonen av de fremviste forskyvnings- eller forflyttelsesmerker 11, 12 med hensyn på den vertikale trådkors-linje 32 (fig. lb), i den hensikt å oppnå en optimalisert måletid som hverken er for lang, slik at den ikke påvirker tidspunktet for å gripe inn, eller for kort, slik at den forblir nøyaktig. Det faktum at posisjonen av de justerte forskyvningsmerker er justerbar utgjør et essensielt trekk ved den foreliggende oppfinnelse.

Tilstedeværelsen av forskyvningsmerker 11, 12 med justerbar posisjon og fremvist selektivt i siktet, gjør det således i sær-deleshet mulig å forutbestemme tiden for målingen av målets bevegelseshastighet. I det tilfelle hvor det først har blitt gjennomført en måling av avstanden ved hjelp av avstandsmåler

(fig. la), er det etter datamaskinbehandling av avstandsinforma-sjonen mulig å tilpasse vinkelavstanden X mellom de fremviste forskyvningsmerker 11, 12 og den vertikale trådkors-linje, i den hensikt å optimalisere måletiden. I dette tilfelle vil forskyvningsmerkene for små avstander mellom mål og våpen befinne seg relativt langt borte fra den vertikale trådkors-linje, mens disse merker for større avstander vil befinne seg nærmere den vertikale trådkors-linje.

Det er f.eks. mulig å velge posisjonen x»for forskyvningsmerkene 12 slik at denne svarer til avstanden til målet 5, til en skytelinje på 10 meter, hvilken for mål med siderettet hastighet på mellom 5 og 10 meter pr. sekund, svarer til en hastighetsmåletid på 1 til 2 sekunder.

Men denne verdi, selv om den er tilfredsstillende i de fleste tilfeller, fører til en forholdsvis lang intervensjons-

tid for mål med lavere siderettet hastighet (f.eks. en panser-vogn som kommer tre-kvart forfra). Det er imidlertid umulig å redusere merkenes 12 forsprang, etter som dette ville medføre for kort måletid for de meget høyere hastigheter, hvilket virker dårlig inn på nøyaktigheten.

I overensstemmelse med oppfinnelsen kan denne begrensning skaffes bort dersom det sørges for å fremvise samtidig eller etter hverandre, i den rekkefølge, to par av merker 12, 11 symmetrisk plassert på hver sin side av den vertkale trådkors-linje (fig. lb) henholdsvis et stykke borte fra avlesningene og X^,

og ved å oppfylle følgende betingelser:

- Det ytre merke 12 (avlesning X2) bør ikke nås frem til

på mindre enn en minimumsverdi (såsom f.eks. 1 sekund) for mål 5 med en bevegelseshastighet svarende til den maksimale referanse-verdi (som er f.eks. 10 meter pr. sekund), dette for at nøyaktig-heten ved målbevegelsesmålingen, som er en funksjon av observa-sjonstiden, ikke skal forringes for mye,

- det indre merke (avlesning X-^) bør ikke nås frem til

på mer enn en maksimumsverdi (såsom f.eks. 2 sekunder) for mål som beveger seg med en hastighet svarende til en minimal referanse-verdi (som er f.eks. 2,5 meter pr. sekund), for verdier under dette overlates korrigeringen av forspranget, som er relativt lite, til operatørens skjønn (takymetritid begrenset til 2 sekunder) .

Ifølge en annen variant av oppfinnelsen illustrert i fig. 6b og 6c er det bare benyttet ett par merker 12, men med følgende forbedringer:

- Merkene 12 blir innledningsvis plassert i den posisjon

som svarer til posisjonen for de ytre merker ved den foregående variant (avlesning X2), og dette i et fastsatt tidsrom (såsom f.eks. 1 sekund) svarende til målets bevegelsestid ved dets maksimale referansehastighet (fig. 6b), - dersom hastighetsmåleserien ved slutten av nevnte forhåndsinnstilte periode ikke har blitt avbrutt av operatøren, slettes merkene 12 og nye merker 13 (avlesning X^ ) forflyttes deretter progressivt fra den ovennevnte posisjon til den posisjon som svarer til posisjonen for de indre merker ved den foregående variant (avlesning X1), hvilken posisjon de når frem til etter den antesiperte maksimale hastighetsmåletid (dvs. 2 sekunder). Det skal bemerkes at den progressive bevegelse av merkene deretter kan finne sted ved en hastighet som tiltar etter hvert som merkene 13 beveger seg bort fra begynnelsesposisjonen for merkene 12, hvilket gjør det mulig å optimalisere hastighets-måletidene.

Varianten ifølge fig. 6b og 6c kombinerer fordelene ved én løsning hvor det brukes ett par merker 11 eller 12, dvs. enkel-het ved arbeidsmåten, etter som operatøren av skytevåpenet i sitt bildeplan bare har ett merke som angir slutten på målforflyttelse med hensyn til hvilken han må observere bevegelsen av målet, med fordelene ved den annen løsning hvor det benyttes to par merker 11, 12, nemlig reduksjonen av hastighetsmåletiden i tilfelle av langsomme forflyttelser.

En ytterligere forholdsregel kan bestå i å avbryte fremvisningen av forskyvningsmerkene 11, 12 eller 13 etter en maksi-mal hastighetsmålingsperiode, f.eks. lik 2 sekunder, hvilket gir operatøren beskjed om at dersom det indre merket 11 (avlesning X1) ikke er nådd frem til av målet 5 ved slutten av denne periode, så er målets siderettede bevegelse svært liten, idet korrigeringen av målets siderettede bevegelse overlates til hans skjønn.

I alle tilfelle vil varigheten av operatørens inngripen

for måling av målets bevegelseshastighet således være begrenset til den maksimalt bevilgete periode.

I overensstemmelse med en annen utførelsesform illustrert

i fig. 8a-8c og 9a-9c, svarende til serien ifølge fig. 7a-7c,

blir avstanden til målet ikke målt ved begynnelsen av operasjonene,

men ved slutten av serien (fig. 8d og 9d), hvilket gjør det mulig å korte ned tiden mellom laseravstandsmålingen (hvorunder opera-tørens stilling kan avsløres) og avfyringen av prosjektilet (fig. 8e-9c). I dette tilfelle blir forskyvningsmerkene 52 henholdsvis 12 (fig. 8a henholdsvis 9a) først fremvist stasjonært i en forutbestemt periode ved en fast avstand yQ henholdsvis y'Q hvilket er relativt fjernt fra et fast referansemerke 42 henholdsvis 32, som kan være gravert inn, hvoretter de forflytter seg (merker 53 henholdsvis 13) mot referansemerkene 42 henholdsvis 32 for å redusere vinkelavstanden mellom merkene for start-på-forskyvningsmerket 42 henholdsvis 32 og slutt-på-forskyvningsmerket 53 henholdsvis 13 (avlesning y^i fig. 8b og y'^i fig. 9b) og minimalisere hastighetsmålingstiden.

I alminnelighet er sekvensen for bestemmelse av målets bevegelseshastighet som følger: Operatøren sikter på målet med det kors som er dannet av begynnelsesforskyvningsmerket, som kan være den vertikale trådkors-linje 32 (fig. la,6a,9a) eller det inngraverte merke 42 som befinner seg mot utsiden av feltet, og av det horisontale merke 31. Ved å trykke inn reguleringsknappen 113a, setter han i gang kronometeret, hvoretter han holder skytevåpenet sitt i ubevegelig stilling (fig. 8a og 9a). Ifølge en spesiell utførelsesform setter denne operasjon på samme tid igang avstandsmålingen (fig. la og 6a), idet avstandsmålingens reguleringsknapp 113b er forbundet med kronometerets reguleringsknapp 113a.

Ved å aktivere elementet 113a som styrer utløsningen av tidsmåling og fremvisning, bevirker operatøren fremvisning i gradnettet 1 av forskyvningsmerker 11, 12 som kan være tilpasset til den avstand til målet som datamaskinen 101 har rede på ut fra informasjon tilført av avstandsmåleren 102 (fig. lb), og utformet til å muliggjøre målingen av målets bevegelseshastighet med et maksimum av nøyaktighet og gjennomførbarhet, på minimal tid. Datamaskinen 101 styrer således fremvisningen, på den ene side av den sentrale vertikale linje 32 av gradnettet, av et fast vertikalt merke 12 som kan begynne å bevege seg 13 (fig. 6b og 6c og fig. 9a-9c) eller av flere, fortrinnsvis to, faste vertikale merker 11, 12 (fig. lb), også kalt forflyttelses- eller forskyvningsmerker, ved å adressere motsvarende fremvisningselementer 2 eller 4 av fremvisningsorganet 105.

Det kan således konstateres at elementene 113b, 113a som styrer utløsningen av avstandsmåling og utløsningen av tidsmåling og fremvisning fortrinnsvis er sammenkoplet eller forbundet i form av en enkelt påvirkningsknapp 113. Hastighetsmålingssekvensen med fremvisning av forskyvningsmerkene og igangsetting av tidsmålingen kan således settes igang uten forsinkelse, så snart avstandsmåleren er aktivert, hvilken avstandsmåler selv øye-blikkelig gir en angivelse av avstanden til målet. Det vil konstateres at i det tilfelle hvor målingen ved hjelp av avstandsmåleren utføres etter tidsmålingen (fig. 7a-7c, 8a-8d og 9a-9d), er det også mulig å benytte bare én påvirkningsknapp, idet en første aktivering av knappen forårsaker utløsning av tidsmålingen, mens en andre aktivering forårsaker at tidsmålingen opphører,

og en tredje aktivering forårsaker utløsning av avstandsmåling. I dette tilfelle er en tilbakeføringsknapp tilordnet systemet

for å tillate en gjeniverksettelse av en siktesekvens eller

-serie.

Etter fremvisning av forskyvningsmerkene, holder operatøren våpenet sitt i ubevegelig stilling og iakttar bevegelsen av målet 5. Når målet kommer frem til ett av de faste merker 11, 12, f.eks. merket 12 (fig. lc) eller når målet og ett av de bevegelige merker 13 "overlapper" hverandre (fig. 6c og 9c), stopper operatøren tidsmålingsoperasjonen ved å aktivere en kontakt 113a som er anordnet for dette formål, eller rett og slett, i det tilfelle nevnte kontakt er kombinert med reguleringsknappen 113b for avstandsmålingen, ved å aktivere eller utkople denne knapp.

Det kan konstateres at ifølge en variant-utførelsesform av oppfinnelsen faller nevnte slutt-på-tidsmålingsmerkene 52 først sammen med den vertikale trådkors-linje 32 (fig. 8a) eller er plassert symmetrisk med hensyn til nevnte linje 32 og nær denne, hvoretter de beveger seg ut av bildeplanet (merker 53 i fig. 8b) mot de faste referansemerker 42. Nevnte merker 52, 53 ifølge fig. 8a-8c likner således på de forannevnte merker 12, 13.

I samsvar med visse utførelsesformer av oppfinnelsen, ut-føres avstandsmålingsoperasjonen etter avslutningen av tidsmålingen (fig. 8d og 9d). Ved disse utførelsesformer er bevegel-seslovene for forskyvningsmerkene 53, 13 forutbestemt og avstand spiller ingen rolle, men nevnte lover kan, om nødvendig, frem-bringe bevegelseshastigheter som tiltar i forhold til tid.

På dette tidspunkt av målesekvensen, har datamaskinen 101 rede på avstanden til målet, målets bevegelsestid for den vinkel som svarer til det angjeldende merke 11, 12, 13 eller 53 som beveger seg, prosjektilets flukttid som den har regnet ut i relasjon til avfyringsparametrene som hovedsakelig utgjøres av avstanden til målet og omgivelsestemperaturen, og i enkelte tilfelle inklinasjonen, som er målt eller påvist i relasjon til en terskelverdi ved hjelp av detektoren 107. Datamaskinen 101 bestem-mer deretter den horisontale forskyvnings- eller forsprangsvinkel for det siktepunkt som skal vises frem for å fyre av våpenet ved et justert merke etter eventuell korrigering av dets inklinasjon. Den regner også ut den vertikale forsprangsvinkel (vinkelforskyv-ning) svarende til elevasjonen. De seg bevegende merker 11, 12 eller 13 slettes deretter og avfyringsmerker 21, 22 eller 23 vises deretter frem ved å adressere fremvisningselementene 2 eller 4 nærmest de beregnete posisjoner, blant tilgjengelige diskrete skråplan (ramps) (fig. ld,6d,8e,9e) (avlesninger X<1->^, X'2ellerX'^)• Dersom det ikke allerede har blitt fremvist,

blir også elevasjonsmerket 33 vist frem ved å adressere fremvisningselementene 3 eller 4 lengst borte fra de beregnete posisjoner .

Det vil kunne konstateres at avfyringsmerkene 21, 22, 23

i det tilfelle hvor det er gitt en indikasjon med hensyn til målets bevegelsesretning må fremvises til venstre og høyre for den sentrale linje. Det er imidlertid mulig ved hjelp av et ekstra styrehåndtak 114, f.eks. et håndtak med tre stillinger (venstre, midtre og høyre) (fig. 2) å tilføre datamaskinen manuelt en informasjon som angir målets bevegelsesretning, hvilket deretter muliggjør fremvisning av forskyvningsmerkene 11, 12 og de for tverrhastighet justerte merker 21, 22 på bare én side av den sentrale vertikale trådkors-linje 32.

I det tilfelle hvor apparatet anvender fremvisning av to forskyvningsmerker 11, 12 på hver side av den sentrale trådkors-linje 32 (fig. lb,lc) er det dessuten to mulige bevegelseshastigheter som svarer til den målte bevegelsestid. Det blir da også fremvist to avfyringsmerker 21, 22 (fig. Id,le) på hver side av midtlinjen 32, hvilke avfyringsmerker svarer til de to mulige bevegelseshastigheter. I dette tilfelle velger operatøren avfyringsmerket (f.eks. merket 22 i fig. Id) som svarer til det anvendte indre eller ytre forskyvningsmerke (f.eks. 12 i fig. lc).

Avfyringsoperasjonen for prosjektilet gjennomføres som følger: Operatøren sikter inn igjen skytevåpenet sitt på en slik måte at målet 5 plasseres i krysningspunktet for de linjer som fremvises ved det horisontale elevasjonsmerke 33 og det adekvate vertikale avfyringsmerke 22 eller 23 (fig. le og 6e, 8e, 9e).

Når det gjelder fig. le, er det adekvate vertikale avfyringsmerke plassert til venstre for midtlinjen 32, idet målet beveger seg mot høyre og "representeres" av det ytre merke 22, mens det benyttede forflyttelsesmålingsmerke er det ytre merke 12.

Operatøren setter da igang å fyre av innenfor de adekvate vilkår for elevasjon, målforflyttelse og, om nødvendig, inklinasjon.

Når det dreier seg om den i fig. la-le illustrerte utførel-sesform, hvor det benyttes to par indre og ytre vertikale merker 11, 12 og 21, 22, er det i fremvisningsorganet 105 mulig å an-vende to ramper av fremvisningselementer 2 for vertikale merker med ulike farger. Dette setter operatøren i stand til å skjelne de indre merker med en første farge fra de ytre merker som har en andre farge, og å bringe dem i klar overensstemmelse. Operasjonen vedrørende valg og belysning av fremvisningsorganets 105 fremvisningselementer 2, 3 utføres via grensesnittkretsen 106.

I henhold til den i fig. 3 viste utførelsesform, hvor fremvisningselementene 4 utgjøres av en matrise av elektro-luminescerende dioder, eksempelvis 40 elementer horisontalt og 25 vertikalt, fremvises de ulike forskyvningsmerker 11, 12, 13, avfyringsmerker 21, 22, 23 og elevasjonsmerker 33 ved å adressere diodene i de korresponderende rekker og kolonner. I dette tilfelle kan differensiering mellom indre og ytre elementer eller par av forskyvningsmerker 11, 12 og avfyringsmerker 21, 22 oppnås ved fremvisning av sammenhengende rekker (samtlige dioder i én kolonne) eller usammenhengende (diskontinuerlige) rekker eller linjer (f.eks. annen hver diode i en kolonne).

Tidssonekartet for operasjonen av systemet ifølge oppfinnelsen er skjematisk vist i fig. 5a-5c, 7a-7c.

I henhold til en mulig sekvens, setter operatøren igang datamaskinen 101 (punkt G i fig. 5b) så snart målet har kommet til syne (punkt A i fig. 5a), og etter å ha anbrakt skytevåpenet i ubevegelig stilling med gradnettets kors 34 rettet mot målet, utløser han laseravstandsmåleren (punkt B i fig. 5a) og tilbake-fører kronometeret (punkt M i fig. 5c).

Datamaskinen 101 regner da på basis av informasjonen avstand D til målet mottatt fra avstandsmåleren (punkt H i fig. 5b) ut de signaler som styrer fremvisningen av forskyvningsmerkene som svarer til kalibrerte forskyvningsverdier, såsom f.eks. +5 m og +10 m.

Deretter fremvises de forutbestemte forskyvningsmerker (punkt C i fig. 5a og punkt I i fig. 5b) i form av vertikale linjer i avstandsmåleren og vil av operatøren bli benyttet til å styre stoppingen av kronometeret ved utløsning av f.eks. den knapp som styrer avstandsmåleren (punkt D i fig. 5a og punkt N

i fig. 5c). Kronometerets tidsinformasjon t tilføres deretter til datamaskinen 101 (punkt J i fig. 5b), som utfører avfyrings-korreksjonsberegningene, nemlig en tradisjonell beregning av elevasjon, eventuelt med temperaturkorreksjon, og en forsprangs-korreksjonsberegning (punkt K i fig. 5b) som gjør det mulig å regne ut signaler som styrer fremvisningen av avfyrings- og elevasjonsmerkene (punkt F i fig. 5a og punkt L i fig. 5b). Av-fyring kan deretter finne sted ved punkt F i fig. 5a etter at operatøren har brakt skytevåpenet i stilling igjen.

I overensstemmelse med en annen mulig sekvens utløser operatøren ved målets tilsynekomst, etter at han har brakt skytevåpenet i ubevegelig stilling, tilbakeføringen av kronometeret (punkt B i fig. 7a).

Datamaskinen viser deretter frem forskyvningsmerkene, som først er faste, deretter i bevegelse.

Så snart tidsmålingen har stoppet (punkt C i fig. 7a), ret-ter operatøren da gradnettets sentrum mot målet og utløser avstandsmålingen (punkt D i fig. 7a). Elevasjon og målets bevegelse blir deretter beregnet, slik at det blir mulig å regne ut styre-signaler for fremvisningen av avfyrings- og elevasjonsmerkene (punkt E i fig. 7a).

Forsprangskorreksjonen som tillater fremvisning av et avfyringsmerke i en gitt avstand fra avstandsmålerens midtlinje beregnes i henhold til ligningen:

hvor e er den kalibrerte forskyvningsverdi svarende til et forskyvningsmerke, dvs. målets siderettede bevegelsesstrekning innenfor et plan perpendikulært på siktelinjen.

t er den målte forskyvnings- eller forflyttelsestid svarende til forflyttelsen av målet over strekningen e,

d er avstanden mellom målet og skytevåpenet,

■tflukt er prosjektilets flukttid, og

0* er uttrykt i radianer.

Forsprangskorreksjonen kan tydeligvis også innbefatte korreksjoner som svarer for målingen av inklinasjonen a og/eller for målingen av omgivelsestemperaturen T.

For en inklinasjon a som i absolutt verdi ligger under eller svarer til 10°, vil forsprangskorreksjonen d være:

hvor Hq er elevasjonskorreksjonen ved standard forhold, uttrykt i radianer.

Målingen av omgivelsestemperaturen T gjør det mulig å bestemme en korrekt verdi for flukttide<n>t,, . ^ som kan erstatte

flukt

verdien t^^u^tifølge ligning (1) beregnet ved standardforhold.

Oppfinnelsen er på ingen måte begrenset til den foregående beskrivelse men dekker derimot enhver modifikasjon den kan under-kastes uten å fravike fra dens rammer.

Claims (13)

1. Skytevåpen-sikte med korreksjon av målets siderettede bevegelse og av den type som omfatter en avstandsmåler (102), en regnemaskin (101), tidsmålingsorgan (112), første organ for fremvisning av i det minste ett forskyvnings- eller forflyttelsesmerke (11,12,13,52,53) innenfor siktets bildeplan ved et gitt punkt på den horisontale trådkors-linje, og andre organ for fremvisning av i det minste ett merke justert med henblikk på kryssende eller tverrgående hastighet innenfor siktets bildeplan i overensstemmelse med en posisjon på den horisontale trådkors-linje (31) bestemt, på den ene side i relasjon til prosjektilets flukttid, som selv bestemmes ut fra den av avstandsmåleren målte avfyringsavstand, og på den annen side i relasjon til målets forflyttelsestid målt for et gitt forskyvningsmerke med hensyn til et referansemerke (32,42) som befinner seg i ett gitt punkt på den horisontale trådkors-linje, hvilket avviker fra det punkt hvor forskyvningsmerket er plassert, hvor det benyttes organ for måling av den forflyttelsestid for målet som har for-løpt mellom en første aktivering utført av skytevåpen-operatøren av et element som styrer nevnte tidsmålingsorgan og fremvisningsorganet for et forskyvningsmerke og et senere tidspunkt, angitt av operatøren, og svarende til en andre aktivering av nevnte element som styrer nevnte tidsmålingsorgan ved det tidspunkt da målet (5) sett i siktet (1), som holdes i en fast stilling, har fullført sin bevegelse mellom referansemerket (32,42) og forskyvningsmerket (11,12,13,52,53), karakterisert ved en anordning hvori den første aktivering av nevnte element (113) som styrer nevnte tidsmålingsorgan og fremvisningsorgan forårsaker fremvisning av et første forskyvningsmerke (12, 52) i siktets bildeplan i relativt stor avstand fra referansemerket (32,42) og at forskyvningsmerke-fremvisningsorganet, uten en ny aktivering av nevnte styreelement for nevnte tidsmålingsorgan og fremvisningsorgan etter et forutbestemt tidsintervall, forårsaker forflyttelsen av nevnte merke i siktets bildeplan til innenfor en relativt liten avstand fra referansemerket (32).

2. Sikte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at forflyttelsen av målbevegelsesmerket (13,53) er progressiv og finner sted med en tiltakende hastighet fra posi sjonen for det første forskyvningsmerke (12,52) til en sluttposisjon svarende til en relativt kort avstand fra referansemerket (32 ,42 ) .

3. Sikte i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at det omfatter organ for sletting av forskyvningsmerkene (11,12,13,52,53), idet nevnte organ tas i bruk når det ikke er noen ytterligere aktivering av styreelementet (113) for nevnte tidsmålingsorgan etter et forhåndsinnstilt tidsintervall, som kan utgjøre f.eks. mellom ett og tre sekunder.

4. Sikte i samsvar med krav 3, karakterisert ved at nevnte forhåndsinnstilte tidsintervall utgjør mellom 1 og 3 sekunder.

5. Sikte i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at målingen ved hjelp av avstandsmåleren som tillater bestemmelse av posisjonen for et merke (21,22,23) justert med hensyn på kryssende eller tverrgående hastighet, utføres etter tidsmålingen.

6. Sikte i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at målingen ved hjelp av avstandsmåleren som tillater bestemmelse av posisjonen for et merke (21,22,23) justert med hensyn på kryssende eller tverrgående hastighet, ut-føres før noen tidsmåling, og at nevnte første organ for fremvisning av i det minste ett forskyvningsmerke (11,12,13) er innrettet til å vise frem et forskyvningsmerke i en avstand fra referansemerket (32) som er bestemt i relasjon til den av avstandsmåleren (102) gitte avfyringsavstand slik at den svarer til en forutbestemt avstand innenfor et plan perpendikulært på sikte-aksen og inneholdende målet.

7. Sikte i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at styreorganet for tidsmålingen utgjøres av avstandsmålerens (102) reguleringsknapp, idet den andre aktivering av styreorganet eller -elementet da kan svare til en frikopling av avstandsmålerens reguleringsknapp.

8. Sikte i samsvar med et av kravene 1-7, karakteri sert ved at referansemerket utgjøres av den sentrale vertikale trådkors-linje.

9. Sikte i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert ved at referansemerket (42) utgjøres av et merke som er sideveis forskjøvet fra den vertikale trådkors-linje (32), idet forskyvningsmerket (52,53) først fremvises på eller nær den vertikale trådkors-linje (32), under den første aktivering av nevnte tidsmålingsorgan- og fremvisningsorgan-styreelement (113), hvoretter forskyvningsmerket, dersom det ikke skjer noen ytterligere aktivering av tidsmålingsorgan- og fremvisningsorgan-styreelementet (113), beveges progressivt til en relativt liten avstand fra referansemerket (42), som befinner seg et stykke borte fra den vertikale trådkors-linje (32).

10. Sikte i samsvar med et av kravene 1-9, karakterisert ved at nevnte forskyvningsmerker (11,12,13,52,53), referansemerker (32,42) og merker (21,22,23) justert med hensyn på kryssende eller tverrgående hastighet kan ordnes i par, symmetrisk i forhold til den sentrale vertikale trådkors-linje (32), på en slik måte at det muliggjøres innsikting av målet uten at operatøren må gi noen informasjon vedrørende den retning målet beveger seg i.

11. Sikte i samsvar med et av kravene 1-9, karakterisert ved at anordningen omfatter organ (107) for måling eller påvisning av inklinasjonsterskelen, så vel som organ for korrigering av forspranget (skytelinjen) i forhold til den målte inklinasj on.

12. Sikte i samsvar med et av kravene 1-11, karakterisert ved at referansemerkene (42), forskyvningsmerkene (11,12,13,52,53) og merkene (21,22,23) som er justert med hensyn på kryssende eller tverrgående hastighet utgjøres av segmenter parallelle med den sentrale vertikale trådkors-linje (32).

13. Sikte i samsvar med et av kravene 1-11, karakterisert ved at en første aktivering av styreelementet (113) for nevnte tidsmålingsorgan og fremvisningsorgan forårsaker fremvisning av et første forskyvningsmerke (12) i siktets bildeplan i en relativt lang avstand fra referansemerket (32), og deretter, suksessivt eller samtidig, fremvisningen av et andre forskyvningsmerke (11) i en relativt kort avstand fra referansemerket (32) .