NO850153L - Fremgangsmaate ved fremstilling av cephalosporin-antibiotika - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører cephalosporinforbindelser som utviser nyttige antibiotiske egenskaper.

Cephalosporinforbindelsene er i det etterfølgende betegnet

under henvisning til "ce<p>ham" etter J. Amer. Chem. Soc., 1962,

84, 3400 og betegnelsen "cephem" henviser til den grunnleggende cepham-struktur med en dobbeltbinding.

Cephalosporinantibiotika har en vid anvendelse ved behandling

av sykdommer forårsaket av patogene bakterier i mannesker og dyr og er spesielt nyttige ved behandling av sykdommer forårsaket av bakterier som er resistente voerfor andre antibiotika så som penicillinforbindelser, samt ved behandling av pasienter som er allergiske overfor penicillin. I mange tilfeller er det ønskelig å anvende et cephalosporinantibiotikum som utviser høy aktivitet både mot gram-positive og gram-negative mikroorganismer og en betydelig forskningsinnsats er utført for å utvikle forskjellige typer bredspektrede cephalosporinantibiotika.

F.eks. er det i britisk patent nr. 1.399.086 beskrevet en ny klasse cephalosporinantibiotika inneholdende en 7(3- (a-foretret oksimino)-acylamidogruppe, hvor oksimogruppen har syn-konfigurasjonen. Denne klasse antibiotiske forbindelser er særpreget ved en høy natibakteriell aktivitet mot en rekke gram-positive og gram-negative organismer kombinert med en særlig høy stabilitet mot 3~laktamaser som dannes av forskjellige gram-negative organismer.

Oppdagelsen av denne klasse forbindelser har stimulert ytterligere forskning i det samme område i forsøk på å finne forbindelser som utviser forbedrede egenskaper, eksempelvis mot en

spesiell klasse organismer, særlig gram-negative organismer.

I britisk patent nr. 1.496.757 er beskrevet cephalosporinantibiotika inneholdende en 73-acylmidogruppe med formelen

hvori R er en tienyl eller furylgruppe, R A og R B kan være meget forskjellige og kan eksempelvis være C-^_^ alkylgrupper eller sammen med karbonatomet til hvilket de er knyttet danne en C^_7cykloalkylidengruppe, m og n er hver 0 eller 1 slik at summen av m og n er 0 eller 1. Forbindelsene er syn-isomerer eller blandinger av syn- og antiisomerer inneholdende minst 90 % av syn-isomeren. 3-stillingen i cephalosporinmolekylet kan være usubstituert eller kan inneholde en av mange forskjellig mulige substituenter. Disse forbindelser er funnet å ha spesielt god aktivitet mot gram-negative organismer. Ytterligere i britisk patentsøknad nr. 1.522.140 er beskrevet cephalosporinantibiotika med formelen

1 2

(hvori R betyr en furyl- eller tienylgruppe, R en C^~C^alkylgruppe, en C,-C_ 3cykloalkylgruppe, en furylmetyl- eller tienyl-metylgruppe og R betyr et hydrogenatom eller en karbamoyl-, karboksy-, karboksymetyl-, sulfo- eller metylgruppe), og hvor forbindelsene er syn-isomerer eller foreligger i form av blandinger av syn- og antiisomerer inneholdende minst 90 % av syn-isomeren.

Disse forbindelser utviser høy antibakteriell aktivitet mot et vidt spektrum av gram-positive og gram-negative organismer. Forbindelsene utviser også høy stabilitet mot |3-laktamaser produsert av forskjellige gram-negative organismer, så vel som god stabilitet in vivo.

Andre forbindelser med tilsvarende struktur er utviklet fra

disse forbindelser i ytterligere forsøk på å finne antibiotika med forbedret bred-spektrumsantibiotisk aktivitet og/eller høy aktivitet mot gram-negative organismer. Slike utviklinger har innbefattet variasjoner ikke bare i 7|3-acylamidogruppene i de ovenfornevnte formler men også innføring av spesielle grupper i 3-stillingen i cephalosporinmolekylet. Eksempelvis er i belgisk patent nr. 852.427 beskrevet cephalosporinantibiotika som faller innen, omfanget av britisk patentsøknad nr. 1.399.086 og hvori gruppen R i den ovenfor viste formel (A) kan erstattes ved et antall forskjellige organiske grupper, innbefattende 2-aminotiazol-4-yl og oksygenatomet i oksyiminogruppen er knyttet til en alifatisk hydrokarbongruppe som i seg selv kan eksempelvis være substituert med en karboksygruppe. I slik forbindelser er substituenten i 3-stillingen en acyloksymetyl-, hydroksy-metyl-, formyl eller en eventult substituert hetrocyklisk tio-metylgruppe.

Ytterligere er i belgisk patent nr. 836.813 beskrevet cephalo-sporinf orbindelser hvori gruppen R i ovenfor viste formel (A) eksempelvis kan være erstattet av en 2-aminotiazol-4-yl-gruppe og hvor oksyiminogruppen er en hydroksyimino- eller blokkert hydroksyiminogruppe, eksempelvis en metoksyiminogruppe. I slike forbindelser er 3-stillingen i cephalosporinmolekylet substituert med en metylgruppe som i seg selv eventuelt kan være substituert med en av et antall grupper av rester av nukleofile forbindelser som beskrevet deri, eksempelvis kan pyridiniumgruppen være substituert, eksempelvis med en karbamoylgruppe. I det ovenfornevnte patent er det ikke indikert noen antibiotisk aktivitet for slike forbindelser, som kun er nevnt som mellomprodukter ved fremstilling av de antibiotika som er beskrevet i det nevnte patent.

I belgisk patent nr. 853.545 er beskrevet cephalosporinantibiotika hvor 7(3-acylamidosidegruppen hovedsaklig er en 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(syn)-metoksyimino-acetamidogruppe og substituenter i 3-stillingen er generelt definert på en tilsvarende måte som i det ovenfornevnte belgiske patent nr. 836.813. Forbindelser som er spesielt eksemplifisert i patentet innbefatter forbindelser som i 3-stillingen er substituert med en pyridinium-metyl eller 4-karbamoylpyridiniummetylgruppe.

Det er nå funnet at ved et passende utvalg av et lite antall spesielle grupper i 70-stillingen i kombinasjon med en pyridinium-metyl- eller en 3- eller 4-karbamoylpiridiniummetylgruppe i 3-stillingen, oppnås cephalosporinforbindelser som utviser spesielt fordelaktig aktivitet, ( beskrevet mer detaljert i det etter-følgende) mot et bredt spektrum av vanlige forekommende patogene organsimer.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse tilveiebringes cephalosporinantibiotika med den generelle formel

(hvori R3 og R<*3>, som kan være like eller forskjellige betyr en C-j^-alkylgruppe (fortrinnsvis en rettkjedet alkylgruppe, dvs. metyl-, etyl-, n-propyl- eller n-butylgruppe og spesielt en

a b

metyl- eller etylgruppe) eller R og R sammen med karbonatomet til hvilke de er knyttet danner en C,7-cykloalkylidingruppe, fortrinnsvis en C3_5~cykloalkylidingruppe), og R 4betyr hydrogen eller en 3- eller 4-karbamoylgruppe, samt ikke-toksiske salter og ikke-toksiske metabolske labile estere derav.

Forbindelsene i henhold til foreliggende oppfinnelse er syn-isomerer. Syn-isomerformen er definert av konfigurasjonen av gruppen

i forhold til karboksamidogruppen. I foreliggende beskrivelse er syn-konfigurasjonen strukturelt angitt som

Det vil forstås at når forbindelsene i henhold til oppfinnelsen er geometriske isomerer så kan en hvis iblanding av den tilsvarende anti-isomer forekomme.

Oppfinnelsen innbefatter også solevater (spesielt hydrater) av forbindelser med formel (I). Den vil også innbefatte salter av estere av forbindelsen med formel (I).

Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse kan eksistere i tautomere former (f.eks. med hensyn til 2-aminotiazolylgruppen) og det vil forstås at slike tautomere former, eksempelvis 2-iminotiazolinylformen faller innenfor foreliggende oppfinnelses område. Ytterligere kan forbindelsene vist i formel (I) også eksistere i forskjellige zwitterioniske former, eksempelvis hvori 4-karboksylgruppen er protonert og kaboksylgru<pp>en i 7-sidekjede er deprotonert, hvilke alternative former innbefattes innen omfanget av foreliggende oppfinnelse.

Det vil også forstås at når Ra og R*3 i den ovenfor viste for mel betyr forskjellige C1_4-alkylgrupper, vil karbonatomet til hvilket de er knyttet utgjøre et asymmetrisk senter. Slike forbindelser er diastereo-isomere og foreliggende oppfinnelse omfatter individuelle diastereo-isomere av disse forbindelser så vel som blandinger derav.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen utviser bredspektret antibiotisk aktivitet. Mot gram-negative organismer er aktiviteten usedvanlig høy. Denne aktivitet omfatter mange p-laktamase-produserende gram-negative stammer. Forbindelsene utviser også høy stabilitet overfor 3-laktamase produsert av en rekke gram-negative organismer.

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen er funnet å utvise usedvanlig høy aktivitet mot stammer av Pseudomonas-organismer, eksempelvis stammer av Pseudomonas aeruginosa, samt høy aktivitet mot de forskjellige medlemmer av Enterobacteriaceae (eksempelvis stammer av de følgende arter Escherichia coli, Kleb-siella pneumoniae, Salmonella typhimurium, Shigella sonnei, Enterobacter cloacae, Serratia marcescens, Providence, Proteus mirabilis og spesielt indol-positive Proteus-organismer så som Proteus vulgaris og Proteus morganii) samt stammer av Haemo-philus influenzae.

De anbibiotiske egenskaper for forbindelsene ifølge oppfinnelsen er fordelaktig sammenlignbare med de til aminoglykosidene så som amikacin eller gentamicin. Spesielt er dette tilfellet for deres aktivitet overfor stammer av forskjellige Pseudomonas-organismer som ikke påvirkes av de fleste eksisterende kommersi-elt tilgjengelige antibiotiske forbindelser. I motsetning til aminoglykosidene utviser cephalosporinantibiotika vanligvis lav human toksisitet. Anvendelse av aminoglykosider i humantera-pien har en tendens til å være begrenset eller komplisert som følge av den høye toksisitet for disse antibiotika. De antibiotiske cephalosporiner ifølge foreliggende oppfinnelse utviser potensielt store fordeler i forhold til aminoglykosidene.

Ikke-toksiske saltderivater som kan dannes ved omsetning av en eller begge karboksylgruppene som er tilstede i forbindelser med den generelle formel (I) innbefatter uorganiske salter så som alkalimetallsalter (eksempelvis natrium- og kaliumsalter) og jordalkalimetallsalter (eksempelvis kalsiumsalter), amino-syresalter (eksempelvis lysin- og argininsalter), salter av organiske baser (eksempelvis prokain, fenyletyl-benzylamin, di-benzyletylendiamin, etanolamin, dietanolamin og N-metylglukos-aminsalter).. Andre ikke-toksiske saltderivater innbefatter syreaddisjonssalter, eksempelvis dannet med saltsyrer, hydrobromsyre, svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre, maursyre og trifluoreddiksyre. Saltene kan også foreligge i form av resi-nater eksempelvis dannet med en polystyrenharpiks eller for-nettet polystyrendivinylbenzen-kopolymerharpiks inneholdende amino- eller kvarternære aminogrupper eller sulfonsyregrupper, eller med en harpiks inneholdende karboksylsyre, eksempelvis polyakrylsyreharpikser. Oppløselige salter av en base (eksempelvis alkalimetallsalter så som natriumsaltet) av forbindelse med formel (I) kan anvendes ved terapeutiske anvendelser på grunn av den raske fordeling av slike salter i legemet etter administrasjon. - Imidlertid hvor uoppløselige salter av forbindelsene (J) er ønskelige for spesielle anvendelser eksempelvis for anvendelse ved fremstilling av medikamenter med depot-virkning, så kan slike salter dannes på konvensjonell måte, eksempelvis ved hjelp av passende organiske aminer.

Disse og andresaltderivater så som salter med toluen-p-sulfonsyre og metansulfonsyrer kan anvendes som mellomprodukter ved fremstilling av og/eller rensning av forbindelsene ifølge formel (I) eksempelvis ved fremgangsmåten som beskrevet i det etterfølgende.

Ikke-toksiske metabolsk labile esterderivater som kan fremstilles ved ofrestring av hver eller begge karboksylgruppene i stamforbindelsen med formel (I) innbefatter acyloksylalkyl-estere, eksempelvis lavere alkanoyloksy-metyl eller -etylest-ere så som acetoksymetyl eller -etyl eller pivaloyloksymetyl-estere. I tillegg til de ovenfor angitt esterderivater så innbefatter foreliggende oppfinnelse forbindelse av formel (I) i form av andre physiologisk akseptable ekvivalenter, eksempelvis physiologisk akseptable forbindelser som, på samme måte som metabolsk labile estere, omdannes in vivo til den opprinnelige antibiotiske forbindelse med formel (I).

En foretrukket gruppe av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse, som følge av deres høye antibiotiske aktivitet, er de forbindelser med formel (I) hvori R 4 betyr hydrogen, dvs. forbindelser med den generelle formel

hvori Ra og R<b>har de ovenfor angitte betydninger, samt ikke-toksiske salter og ikke-toksiske metabolsk labile estere.

En spesielt fremragende forbindelse av formel (la) er (6R,7R)-7- [ (Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino) acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)-ceph-3-em-4-karboksylat med formelen Ib samt dens ikke-toksiske salter (eksempelvis natriumsalt) og ikke-toksiske metabolsk labile estere. Forbindelsen med formelen (Ib) utviser i en fremragende grad generelle antibiotiske egenskaper som angitt ovenfor for forbindelsene med den generelle formel (I). Imidlertid kan fremheves dens utmerkede aktivitet mot stammer av Pseudomonas-organismer. Forbindelsen utviser utmerkede antibakterielle egenskaper som ikke påvirkes av men-neskeserum og ytterligere er effekten av forøket inokulasjon mot forbindelsen lav. Forbindelsen er raskt baktericid ved konsentrasjoner nær den inhiberende konsentrasjon. Den for-deles vel i legemer av små gnagere og utviser nyttig terapeutiske nivåer etter subkutan injeksjon. I primater vil forbindelsen gi høy og langvarende serumnivåer etter intramuskulær injeksjon. Serumets halve levetid i primater indikerer sann-synligheten for tilsvarende lange halv-levetider hos mennesket, og derav følgende mulighet for at mindre hyppige doser er nød-vendig for alvorlige infeksjoner. Eksperimentell infeksjon hos mus med gram-negative bakterier ble med hell behandlet med forbindelsen og særlig ble utmerket beskyttelse oppnådd mot stammer av Pseudomonas aerguinosa, en organisme som normalt ikke er mottagelig for behandling med cephalosporinantibiotika. Denne beskyttelse var sammenlignbar med behandling med aminoglykosider såsom amikacin. Akutt toksisitetsforsøk med forbindelsen i mus ga LD^verdier over 1,0 g/kg. Ingen nefrotoksisitet ble observert hos rotter ved doser på 2,0 g/kg.

Andre forbindelser som utviser ikke forskjellige egenskaper til forbindelsen med formel (Ib) er (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(1-karboksycyklobut-l-oksyimino)acetamido]-3-(1-pyri-diniummetyl)-ceph-3-em-4-karboksylat, sammen med dens ikke-toksiske salter og ikke-toksiske metabolsk labile estere.

Andre eksempler på foretrukne forbindelser i henhold til foreliggende oppfinnelse innbefatter de følgende forbindelser av formel (I) samt deres ikke-toksiske salter og ikke-toksiske metabolsk labile ester, nemlig

(6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino)acetamido]-3-(4-karbamoyl-l-pyridiniummetyl)-ceph-3-ém-4-carboksylat;

(6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4- yl J -2-(1-karboksycykloprop-1-oksyimino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)-ceph-3-em-4-karboksylat;

(6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(l-karboksycyklopent-1-yloksyimino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)-ceph-3-em-4-karboksylat; og

(6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(1-karboksycyklobut-l-oksyimino) acetamido]-3-(4-karbamoyl-l-pyridiniummetyl)-ceph-3-em-4-karboksylat.

Andre forbindelser i henhold til foreliggende oppfinnelse innbefatter eksempelvis de hvori gruppene R a , R b og R 4 i formel (I) er som følger

Forbindelsene med formel (I) kan anvendes for behandling av et bredt antall forskjellige sykdommer forårsaket av patogene bakterier både hos mennesker og hos dyr, såsom infeksjon i luft-røret og infeksjon i urinlederene.

I henhold til et annet trekk ved foreliggende oppfinnelse er tilveiebrakt en fremgangsmåte ved fremstilling av en antibiotisk forbindelse méd den generelle formel (I),som ovenfor definert, eller et ikke-toksisk salt eller en ikke-toksisk, metabolsk labil ester derav, hvilken fremgangsmåte derav omfatter (A) acylering av en forbindelse med formel

(hvori R har den ovenforangitte betydning, B er ^> S eller . ^>S —^0 (a eller 3) og de stiplede linjene som forbinder 2-, 3- og 4-stillingene indikerer at forbindelsen er en ceph-2-em eller ceph-3-em forbindelse), eller et salt eksempelvis syre-addisjon derav (dannet eksempelvis med en mineralsyre såsom saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, salpetersyre eller fosforsyre eller med en organisk syre såsom metansulfonsyre eller toluenparasulfonsyre) eller et N-silylderivat derav, eller en tilsvarende forbindelse som har en gruppe med formelen -C00R<5>i 4-stillingen, (hvor R 5 er et hydrogenatom eller en karboksylblokkerende gruppe, eksempelvis en rest av en esterdannende alifatisk eller aralifatisk alkohol eller en esterdannende fenol, silanol eller stannanol (hvor alkoholen, fenolen, sila-nden eller stannanolen fortrinnsvis inneholder 1-20 karbonatomer)) cg som har et tilhørende anion A® såsom et halogenid, eksempelvis klorid eller bromid, eller et trifluoracetatanion, med en syre med formelen

ab 6

(hvori R og R har de ovenfor angitte definisjoner, R betyr en karboksylblokkerende gruppe, eksempelvis som beskrevet for

R 5 , og R 7 er en aminogruppe eller beskyttet aminogruppe), eller med et acyleringsmiddel tilsvarende dette, eller (B) omsette en forbindelse med formelen

(hvori Ra, R<*3>, R^, b og de stiplede linjer har de tidligere an-

8 8 a gitte betydninger, R og R kan uavhengig av hverandre bety hydrogen eller en karboksylblokkerende gruppe, og X er en utbyttbar rest av en nukleofil, eksempelvis en acetoksy eller dikloracetoksygruppe eller et halogenatom såsom klor, brom eller jod) eller et salt derav med en pyridinforbindelse med formelen

(hvori R^ har den ovenfor angitt betydning),

hvoretter om nødvendig og/eller ønskelig i hvert tilfelle en av de følgende reaksjoner utføres i en passende rekkefølge:

(i) omdanne en A2-i somer til den ønskede somer,

(ii) redusere en forbindelse hvori B er ^ > S -> 0 til en forbindelse med en formel hvori B er ^S, (iii) omdanne en karbonylgruppe til et ikke-toksisk salt eller ikke-toksisk metabolsk labilt ester, og (iv) fjerne eventuelle kraboksylblokkerende og/eller N-beskyttende grupper.

I den ovenfor beskrevne fremgangsmåte (A), er utgangsmaterialet med formel (II) fortrinnsvis en forbindelse hvori B er ^> S og

de stiplede linjene representerer en ceph-3-em forbindelse.

Et slikt utgangsmaterial som er funnet å være spesielt egnet

for anvendelse i fremgangsmåte (A) er N-(7-aminoceph-3-em-3-ylmetyl)pyridinium-4-karboksylat dihydroklorid, som følge av den høye renhet med hvilken den kan fremstilles.

Acyleringsmidler som kan anvendes ved fremstilling av forbindelser med formel (I) innbefatter syrehalogenider, særlig syreklorider eller -bromider. Slike acyleringsmidler kan fremstilles ved å omsette en syre (III) eller salt derav med et halogeneringsmiddel eksempelvis fosforpentaklorid, tionylklor-

id eller oksalylklorid.

Acyleringer innbefattende syrehalogenider kan utføres i vandige eller ikke-vandige reaksjonsmedia, passende ved tempera-turer fra -50 til +50°C, fortrinnsvis fra -20 til +30°C, om ønsket i nærvær av et syrebindende middel. Slike reakjsons-media innbefatter vandige ketoner, så som vandig aceton,

estere så som etylacetat, halogenerte hydrokarboner så som metylenklorid, amider så som dimetylacetamid, nitriler så som acetonitril, eller blandinger av to eller flere slike oppløs-ningsmidler. Egnede syrebindende midler innbefatter tertiære aminer (eksempelvis trietylamin eller dimetylanilin), uorganiske baser (eksempelvis kalsiumkarbonat eller natriumbikarbonat) og oksyraner så som lavere 1,2-alkylenoksyder (etylenoksyd eller propylenoksyd) som binder hydrogenhalogenid som frigjøres ved acyleringsreaksjonen.

Syrer med formel (III) kan i seg selv anvendes som acyleringsmidler ved fremstilling av forbindelser av formel (I). Acylering hvori anvendes syrene (III) utføres fortrinnsvis i nær-

vær av et kondenseringsmiddel, eksempelvis et karbodiimid så

som N,N'-dicykloheksyl-karbodiimid eller N-etyl-N'-y-dimetyl-aminopropylkarbodiimid, en karbonylforbindelse så som karbonyl-diimidazol, eller et isooksazoliumsalt så som N-etyl-5-fenyl-isoksazoliumperklorat.

Acylering kan også utføres med andre amiddannende derivater av syrer av formel (III) eksempelvis så som en aktivert ester, et symmetrisk anhydrid eller et blandet anhydrid (eksempelvis dannet med pivalsyre eller med et halogenformat, så som lavere alkylhalogenformat).Blandede anhydrider kan også dannes med fosforsyrer (eksempelvis fosforsyre eller fosforsyrling), svovelsyre eller alifatiske eller aromatiske sulfonsyrer (eksempelvis toluen-p-sulfonsyre). En aktivert ester kan passende dannes in situ under eksempelvis anvendelse av 1-hydroksybenzotriazol i nærvær av et kondenseringsmiddel slik som angitt ovenfor. Alternativt kan den aktiverte ester være forhåndsfremstilt.

Acyleringsreaksjoner innbefattende frie syrer eller deres ovenfornevnte amiddannende derivater utføres fortrinnsvis i et vann-fritt reaksjonsmedium, eksempelvis metylenklorid, tetrahydrofuran, dimetylformamid eller acetonitril.

Om ønsket kan de ovenfornevnte acyleringsreaksjoner utføres i nærvær av en katalysator, så som 4-dimetylaminopyridin.

Syrene med formel (III) og acyleringsmidler tilsvarende disse kan om ønsket fremstilles og anvendes i form av deres syreaddisjonssalter. Således kan f.eks. syreklorider passende anvendes som deres hydrokloridsalter og syrebromidene i form av deres hydrobromidsalter.

Pyridinforbindelsen med formel (V) kan virke som nukleofil for

å bytte ut et antall forskjellige substituenter X fra cephalo-sporinet med formel (IV). I en viss grad er evnen for utbytning sammenhengende med pK afor syren HX fra hvilke substituentene er avledet. Atomer og grupper X som er avledet fra sterke syrer vil generelt ha en tendens til lettere å kunne erstattes enn atomer eller grupper avledet fra svakere syrer. Muligheten for utbytning er også til en viss grad betinget av den presise egenskap.for substituenten R 4 i forbindelsen med formel (V).

Utbytting av X med pyridinforbindelsen med formel (V) kan passende utføres ved å holde reaktanten i oppløsning eller suspensjon. Reaksjonen utføres fortrinnsvis under anvendelse av 1 -

10 mol av pyridinforbindelsen.

Nukleofil utbytningsreaksjoner kan passende utføres på de forbindelser med formel (IV) hvori eksempelvis substituenten X er et halogenatom eller en acyloksygruppe, som diskutert i det etterfølgende.

Acyloksy grupper

Forbindelser med formel (IV) hvori X er en acetoksygruppe, er et egnet utgangsmateriale for anvendelse ved den nukleofile ut-bytningsreaks jon med pyridinforbindelsen med formel (V). Alternativt utgangsmaterialer innen denne klasse innbefatter forbindelser av formel (IV) hvori X er resten av en substituert eddiksyre, eksempelvis kloreddiksyre, dikloreddiksyre og trifluoreddiksyre.

Utbytningsreaksjoner på forbindeleser (IV) som besitter X substituenter av denne klasse, særlig i det tilfelle hvor X er en acetoksygruppe, kan fremmes ved nærvær i reaksjonsmediumet av jodid eller tiocyanationer. Reaksjoner av denne type er beskrevet mere detaljert i de britiske patenter nr. 1.132.621 og 1.171.603.

Substituenten X kan også være avledet fra maursyre, en halo-genert maursyre såsom kloroform-syre, eller en karbaminsyre.

Når det anvendes en forbindelse av formel (IV) hvori X repre-senteres av en acetoksy eller substituert acetoksygruppe, er det generelt ønskelig at gruppen R g med formelen (IV) bør være et hydrogenatom og at B bør være ^>S. I dette tilfelle kan reaksjonen fordelaktig utføres i et vandig medium, fortrinnsvis ved pH 5 - 8, særlig 5,5 - 7.

Den ovenfor beskrevne fremgangsmåte hvor det anvendes forbindelser av formel (IV) hvori X er resten av en substituert eddiksyre kan reaksjonen, utføres slik som beskrevet i britisk patent nr. 1.241.657.

Når det anvendes forbindelser med formel (IV) hvori X er en acetoksygruppe, kan reaksjonen passende utføres ved en temperatur i området 30 - 110°C, fortrinnsvis 50 - 80°C.

Halogener

Forbindelser med formel (IV) hvori X er klor, brom eller jod atomer kan også passende anvendes som utgangsmaterialer ved den nukleofile utbytningsreaksjon med pyridinforbindelsen med formel (V). Når det anvendes forbindelser av formel (IV) av

\. 8

denne type kan B bety ^ > S —»0 og R kan representere en karboksylblokkerende gruppe. Reaksjonen kan passende utføres i et ikke-vandig medium som fortrinnsvis omfatter en eller flere organiske oppløsningsmidler, særlig med polar natur, som etere, eksempelvis dioksan eller tetrahydrofuran, estere såsom etylacetat, amider såsom formamid og N,N-dimetylformamid, og ketoner såsom aceton. I visse tilfeller kan pyridinforbindelsen i seg selv være oppløsningsmiddelet. Andre egnede organiske oppløs-ningsmidler er mer detaljert beskrevet i britisk patent nr. 1.326.531. Reaksjonsmediet bør ikke være verken ekstremt surt eller ekstremt basisk. I det tilfelle hvor reaksjonen utføres på o en forbindelse av formel (IV) hvori R 8 og R 8a er karboksylblokkerende grupper, vil 3-pyridiniummetylproduktet dannes som det tilsvarende halogenidsalt som, om ønsket, kan underkastes en eller flere ionebyttereaksjoner for å oppnå et salt med det ønskede anion.

Når det anvendes forbindelser av formel (IV) hvori X er et halogenatom, som ovenfor beskrevet, kan reaksjonen passende ut-føres ved en temperatur fra -10 - +50°C, fortrinnsvis +10 - +3 0°C.

Reaksjonsproduktet kan skilles fra reaksjonsblandingen, som eksempelvis kan inneholde ikke-omsatt cephalosporinutgangsmaterialer og andre bestanddeler ved hjelp av et antall fremgangsmåter innbefattende omkrystallisering ionoforese, kolonnekromatografi og anvendelse av ionebyttere (eksempelvis ved kromatografering på en ionebytterharpiks) eller makrorektikulære harpikser.

/\ -cephalosporinesterderivater erholdt i henhold til foreliggende fremgangsmåte kan omdannes til de tilsvarende A*-derivater eksempelvis ved behandling av steren med en base, så som pyridin eller trietylamin.

Et ceph-2-em reaksjonsprodukt kan også oksyderes til å gi det tilsvarende ceph-3-m 1-oksyd eksempelvis ved omsetning med en persyre, eksempelvis pereddiksyre eller m-klorperbenzosyre og det erholdte sulfoksyd kan om ønsket deretter reduseres som senere beskrevet til å gi det tilsvarende ceph-3-m-sulfid.

Når det erholdes en forbindelse hvori B er^>S—>0 kan denne omdannes til det tilsvarende sulfid eksempelvis ved reduksjon av det tilsvarende acyloksysulfonium- eller alkoksysulfoniumsalt fremstilt in situ ved omsetning med eksempelvis acetylklorid for tilfelle av acetoksysulfoniumsaltet, idet reduksjonen eksempelvis utføres med natriumditionitt eller med et jodidion i oppløsning av kaliumjodid i et med vann blandbart oppløsnings-middel, eksempelvis eddiksyre, aceton, tetrahydrofuran, dioksan, dimetylformamid eller dimetylacetamid. Reaksjonen kan utføres ved en temperatur fra -20 - +50°C.

Metabolsk labile esterderivater av forbindelsen med formel (I) kan fremstilles ved å omsettes en forbindelse med formel (I) eller et salt eller et beskyttet derivat derav med et passende forestringsmiddel så som acyloksyalkylhalogenid (eksempelvis jodid), passende i et inert oppløsningsmiddel så som dimetylformamid eller aceton, om -ødvendig etterfulgt av fjernelse av eventuell beskyttende grupper.

Basesalter av forbindelsen med formel (I) kan dannes ved omsetning av en syre med formel (I) med en passende base. Eksempelvis natrium- eller kaliumsalter kan fremstilles under anvendelse av det respektive 2-etylheksanolat eller hydrogenkarbonatsalt. Syreaddisjonssalter kan fremstilles ved å omsette en forbindelse med formel (I) med et metabolsk labilt esterderivat derav med en passende syre.

Når en forbindelse Med formel (I) erholdes som en blanding av isomerer, kan syn-isomeren eksempelvis erholdes ved konvensjonelle metoder så som krystallisasjon eller ved kromatografering.

For anvendelse som utgangsmaterialer for fremstilling av for bindelser med den generelle formel (I) i henhold til oppfinnelsen anvendes fortrinnsvis forbindelser med den generelle formel (III) og syrehalogenider og anhydrider derav i deres syn-isomere form eller i form av en blanding av syn-isomerer og de tilsvarende antiisomerer, inneholdende minst 90 % av syn-isomeren.

Syrer med formel (III) (forutsatt at Ra og R*3 sammen med karbonatomet til hvilket de er knyttet ikke danner en cyklopropyli-dingruppe) kan fremstilles ved eterdannelse av en forbindelse med formel

ri9

(hvori R har den tidligere angitte betydning og R betyr en karboksylblokkerende gruppe), ved omsetning med en forbindelse med den generelle formel

(hvori R , R og R har de tidligere angitte definisjoner og T er et halogenatom såsom klor, brom eller jod, sulfat eller sulfonat såsom tosyla-t), etterfulgt av fjerning av den karboksylblokkerende gruppe R 9. Separasjon av isomerer kan utføres enten før eller etter en slik eterifisering. Eterifiseringsreaksjonen utføres generelt i nærvær av en base, eksempelvis kaliumkarbonat eller natriumhydrid, og utføres fortrinnsvis i et organisk oppløsningsmiddel, såsom dimetylsulfoksyd, en cyklisk eter såsom tetrahydrofuran eller dioksan, eller i et N,N-disubstituert amid såsom dimetylformamid. Under disse be-

tingelser vil oksyiminogruppens konfigurasjon i det vesentlige forbli uforandret som følge av eterifiseringsreaksjonen. Reaksjonen bør utføres i nærvær av en base hvis det anvendes et syre-addisjonssalt av en forbindelse med formel (VI). Basen bør anvendes i en tilstrekkelig mengde til raskt å nøytralisere den aktuelle syre.

Syre av den generelle formel (III) kan også fremstilles ved å omsette en forbindelse med formelen

/ 7 9 \ (hvori R og R har de tidligere angitte betydninger/, med en forbindelse med formelen

(hvori Ra, R*3 og R^ har de tidligere angitte betydninger), etterfulgt av fjernelse av den karboksylblokkerende gruppe R 9, og når nødvendig ved separasjonen av syn- og anti-isomerer.

Den sistnevnte reaksjon er særlig anvendbar ved fremstilling

av syrer med* formel (III) hvori RQg R sammen med karbonatomer til hvilke de er knyttet, danner en cyklopropylidengruppe. I dette tilfelle kan de aktuelle forbindelser med formel (IX) fremstilles på konvensjonell måte, eksempelvis ved fremgangsmåten beskrevet i belgisk patent nr. 866.422 for fremstilling av t-butyl 1-aminooksycyklopropankarboksylat.

Syrene med formel (III) kan omdannes til de tilsvarende syrehalogenider og anhydrider og syreaddisjonssalter ved konvensjonelle metoder, eksempelvis som beskrevet ovenfor.

Når X er et halogen (eksempelvis klor, brom eller jod) atom

i formel (IV) kan ceph-3-em utgangsforbindelse fremstilles på konvensjonell måte, eksempelvis ved halogenering av 73-beskyttet amino-3-metylceph-3-em-4-karboksylsyre ester 10-oksyd, etterfulgt av fjernelse av 73-beskyttende gruppe, og acylering av den erholdte 73-aminoforbindelse til å gi den ønskede 70-acyl-amidogruppe, eksempelv på en analog måte som den ovenfor beskrevne fremgangsmåte (A), etterfulgt av reduksjon av 13-oksyd-gruppen senere i rekkefølgen. Dette er beskrevet i britisk patent nr. 1.326.531. De tilsvarende ceph-2-em forbindelser kan fremstilles ved fremgangsmåten beskrevet i tilgjengelig hollandsk patentsøknad nr. 6.902.013 ved omsetning av en 3-metylceph-2-em forbindelse med N-bromsuccinimid til å gi den tilsvarende 3-brommetylceph-2-em-forbindelse.

Når X i formel (IV) er en acetoksygruppe, kan slike utgangsmaterialer fremstilles eksempelvis ved acylering av 7-amino-cephalosporansyre, eksempelvis på analog måte som i den ovenfor beskrevne fremgangsmåte (A). Forbindelser med formel (IV) hvori X betyr andre acyloksygrupper kan fremstilles ved acylering av de tilsvarende 3-hydroksymetylforbindelser, som eksempelvis kan fremstilles ved hydrolyse av passende 3-acetoksy-metylforbindelser, eksempelvis slik som beskrevet i britiske patenter nr. 1.474.519 og 1.531.212.

Utgangsmaterialene med formel (II) kan også fremstilles på konvensjonell måte, eksempelvis ved nukleofil utbytning av den tilsvarende 3-acetoksymetylforbindelse med et passende nukleofil, eksempelvis som beskrevet i britisk patent nr. 1.028.563.

En ytterligere fremgangsmåte ved fremstilling av utgangsmaterialene med formel (II) omfatter avbeskyttelse av tilsvarende be-skyttede 73-aminoforbindelser på konvensjonell måte, eksempelvis under anvendelse av PCI,..

Det bør forstås at i visse av de viste omdannelser kan det være mødvendig å beskytte evntuelle følsomme grupper i molekylet i den aktuelle forbindelse for å unngå uønskede sidereaksjoner. Eksempelvis kan det under en hver av de reaksjonstrinn som an gitt ovenfor være nødvendig å beskytte Nl^-gruppen i aitiino-tiazolylkjernen, eksempelvis ved tritylering, acylering (eksempelvis kloracetylering), protonering eller ved hjelp av en annen konvensjonell fremgangsmåte. De beskyttende grupper kan deretter fjernes på en hvilken som helst egnet måte som ikke forårsaker nedbrytning av den ønskede forbindelse. Eksempelvis tilfellet for tritylgruppen ved anvendelse av en eventuell halo-genert karboksylsyre, eksempelvis eddiksyre, maursyre, kloreddiksyre eller trifluoreddiksyre eller ved anvendelse av en mineralsyre så som saltsyre eller blandinger av slike syrer, fortrinnsvis i nærvær av et protisk oppløsningsmiddel så som vann, eller i tilfelle for kloracetylgruppen, ved behandling med tiourea.

Karboksylblokkerende grupper som anvendes ved fremstilling av forbindelser med formel (I) eller ved fremstilling av nødven-dige utgangsforbindelser er fortrinnsvis grupper som lett kan spaltes av ved et passende trinn i reaksjonsrekkefølgen, passende i det siste trinn. Det kan imidlertid være passende i visse tilfeller å anvende ikke-toksiske metabolsk labile karboksylblokkerende grupper, så som acyloksy-metyl eller etyl-grupper (eksempelvis acetoksymetyl eller etyl eller pivaloyl-oksymetyl) og bibeholder disse i det ferdige produkt til å gi et passende derivat av forbindelsen med formel (I).

Egnede karboksylblokkerende grupper er velkjente innen teknikkens stand og en liste over representative blokkerende karboksylgrupper er angitt i britisk patent nr. 1.399.086. Foretrukne blok-kerte karboksylgrupper innbefatter aryl-lavere-alkoksykarbonylgrupper så som p-metoksybenzoyloksykarbonyl, p-nitrobenzyloksy-karbonyl og difenylmetoksykarbonyl, lavere alkoksykarbonylgrupper så som t-butoksykarbonyl, samt lavere halogenalkoksykarbonyl-grupper så som 2,2,2-trikloretoksykarbonyl. En karboksylblokkerende gruppe(er) kan deretter fjernes ved hjelp av en hvilken som helst egnet fremgnagsmåte som er vist i litteraturen, eksempelvis er syre- eller basekatalysert hydrolyse anvendbar i mange tilfeller så vel som enzymatisk katalysert hydrolyse.

De antibiotiske forbindelser i henhold til oppfinnelsen kan formuleres for injeksjon og kan foreligge i enhetsdoser i form av ampuller, eller i multidosebeholdere, om nødvendig med tilsatt preserveringsmiddel. Blandingene kan også foreligge i form av suspensjoner, oppløsninger eller emulsjoner i olje eller vandige bærere og kan inneholde hjelpemidler så som suspender-ings-, stabiliserings- og /eller dispergeringsmidler. Alternativt kan den aktive bestanddel foreligge i pulver for oppløs-ning med en egnet bærer, eksempelvis sterilt pyrogenfritt vann før anvendelse.

Om ønsket kan slike pulverblandinger inneholde en passende ikke-toksisk base for å forbedre vannoppløseligheten av den aktive bestanddel og/eller for å sikre at når pulveret oppløses eller blandes med vann vil pH av den erholdte vandige oppløsning være fysiologisk akseptabel. Alternativt kan basen være til stede i vannet med hvilket pulveret blandes. Basen kan eksempelvis være en uorganisk base så som natriumkarbonat, natriumbikarbonat eller natriumacetat eller en organisk base så som lysin eller lysinacetat.

De antibiotiske forbindelser kan også fremstilles som uspposi-torier, eksempelvis inneholde konvensjonelle byggere for slike såsom kokossmør eller andre glyserider.

Blandinger for veterinærmedisin kan eksempelvis formuleres som jurinnføringspreparater enten med langtidsvirkende eller hurtig-frigivende grunnlag.

Blandingene kan inneholde fra 0,1 % og oppover eksempelvis 0,1 - 99 % av det aktive materiale, avhengig av administrasjonsmetoden.

Når blandingene omfatter enhetsdoser vil hver enhet fortrinnsvis inneholde 50-1 500 mg av den aktive bestanddel. En dose anvendt ved behandling av voksne mennesker vil fortrinnsvis utgjøre 500 - 6 000 mg pr. dag, avhengig av administrasjonsmetoden og admini-stras jonshyppighet . F.eks. ved beandling av et voksent menne-ske vil det normalt være tilstrekkelig å administrere 1 000 - 3 000 mg pr. dag, enten intravenøst eller intramuskulært. Ved behandling av Pseudomonas infeksjoner kan høyere dagsdoser være nødvendig.

De antibiotiske forbindelser ifølge oppfinnelsen kan admini-streres i kombinasjon med andre terapeutiske midler, så som antibiotika eksempelvis penicillin eller andre cephalosporiner.

De følgende eksempler iluustrerer op<p>finnelsen.

"Petrol" betyr petroleumeter (kg 40° - 60°C) .

Protonmagnetisk resonnans (p.m.r.) spektra ble bestemt ved

100 MHz. Integralene er i overensstemmelse med forutsetningene, koblingskonstantene, J er i Hz, fortegnet ikke bestemt, s = sing-let, d = doublet, dd = dobbelt doublet, m = multiplet og ABq = AB kvartet.

Fremstilling 1

Etyl ( Z)- 2- ( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2-( hydroksyimino) acetat

Til en rørt og isavkjølt oppløsning av etylacetoacetat (292 g) i iseddik(296 ml) ble tilsett en oppløsning av natriumnitritt (180 g) i vann (400 ml) ved en slik hastighet at reaksjonstempe-raturen ble holdt under 10°C. Omrøring og avkjøling ble fortsatt i ca. 30 minutter, hvoretter en oppløsning av kaliumklorid (160

g) i vann (800 ml) ble tilsatt. Den resulterende blanding ble

rørt i 1 time. Den lavere oljeaktige fase ble skilt fra, og den

vandige fase ble ekstrahert med dietyleter. Ekstraktet ble forenet med oljen, vasket suksessivt med vann og mettet koksaltopp-løsning, tørket og inndampet. Den gjenværende olje, som størknet

ved henstand, ble vasket med petroleum og tørket i vakuum over kaliumhydroksyd og gir etyl (Z)-2-(hydroksyimino)-3-oksobutyrat (309 g).

En rørt og isavkjølt oppløsning av etyl (Z)-2-(hydroksyimino)-3-oksobutyrat (150 g) i diklormetan (400 ml) ble behandlet dråpevis med sulfurylklorid (140 g). Den resulterende oppløsning ble holdt ved romtemperatur i 3 dager, derpå inndampet. Resten ble oppløst i dietyleter, vasket med vann inntil vaskevæskene var nesten nøytrale, tørket og inndampet. Den gjenværende olje (177

g) ble oppløst i etanol (500 ml) og dimetylanilin (77 ml) og tiourea (42 g) ble tilsatt under omrøring. Etter 2 timer ble

produktet samlet opp ved filtrering, vasket med etanol og tør-ket og gir tittelforbindelsen (73 g); smp. 188° (spaltning).

Fremstilling 2

Etyl (Z)-2-hydroksyimino-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)-acetat, hydroklorid.

Tritylklorid (16,75 g) ble tilsatt porsjonsvis i løpet av 2 timer til en rørt og kjølt (-30°) oppløsning av produktet fra Fremstilling 1 (12,91 g) i dimetylformamid (28 ml) som inneholder trietylamin (8,4 ml). Blandingen fikk henstå til oppvarm-ning til 15° i 1 time, rørt i ytterligere 2 timer og derpå delt mellom vann.(500 ml) og etylacetat (500 ml). Den organiske fase ble skilt fra, vasket med vann (2 x 500 ml) og deretter rystet med IN HC1 (500 mi\Bunnfallet ble samlet opp, vasket suksessivt med vann (100 ml), etylacetat (200 ml) og eter (200 ml)

og tørket i vakuum for å gi tittelforbindelsen som et hvitt

faststoff (16,4 g) ; smp. 184-186° (spaltning).

Fremstilling 3

Etyl (Z)-2-(2-t-butoksykarbonylprop-2-oksyimino)-2-(2-trityl-aminotiazol- 4- yl) acetat Kaliumkarbonat (34,6 g) og t-butyl-2-brom-2-metylpropionat (24,5 g) i dimetylsulfoksyd (25 ml) ble tilsatt til en rørt oppløsning under nitrogen av produktet fra Fremstilling 2 (49,4 g) i dimetylsulfoksyd (200 ml), og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 6 timer. Blandingen ble helt i vann (2 liter), rørt om i 10 minutter og filtrert. Det faste stoff ble vasket med vann og oppløst i etylacetat (600 ml). Oppløsningen ble vasket suksessivt med vann, 2N saltsyre, vann og mettet koksaltoppløsning, tørket og inndampet. Resten ble omkrystallisert fra petroleumeter (kp. 60-80°) og gir tittelforbindelsen (34 g), smp. 123,5 til 125°.

Fremstilling 4

( Z)- 2-( 2- t- butoksykarbonylprop- 2- oksyimino)- 2-( 2- tritylamino-tiazol- 4- yl) eddiksyre

Produktet fra Fremstilling 3 (2 g) ble oppløst i metanol (20 ml) og 2N natriumhydroksyd (3,3 ml) ble tilsatt. Blandingen ble til-bakeløpsbehandlet i 1,5 timer og deretter konsentrert. Resten ble tatt opp i en blanding av vann (50 ml), 2N saltsyre (7 ml) og etylacetat (50 ml). Den organiske fase ble skilt fra, og den vandige fase ekstrahert med etylacetat. De organiske oppløsninger ble forenet, vasket suksessivt med vann og mettet koksaltoppløs-ning og inndampet. Retsen ble omkrystallisert fra en blanding av karbontetraklorid og petroleum og gir tittelforbindelsen (1 g) , smp. 152-156° (spaltning).

Fremstilling 5

Etyl (Z)-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)-2-(1-t-butoksy-karbonyl cyklobut- l- oksyimino) acetat

Produktet fra Fremstilling 2 (55,8 g) ble rørt under nitrogen

i dimetylsulfoksyd (400 ml med kaliumkarbonat (finmalt, 31,2 g) ved romtemperatur. Etter 30 minutter ble t-butyl-l-bromcyklobutankarboksylat (29,2 g) tilsatt. Etter 8 timer ble ytterligere kaliumkarbonat (31,2 g) tilsatt. Mere kaliumkarbonat (6 x 16 g's porsjoner) ble tilsatt i løpet av de neste 3 dager og

ytterligere t-butyl 1-bromcyklobutankarboksylat (3,45 g) ble tilsatt etter 3 dager. Etter 4 dager valt ble blandingen helt i is-vann (ca. 3 liter) og det faste stoff ble samlet opp ved filtrering og vasket godt med vann og petroleum. Det faste stoff ble oppløst i etylacetat, og oppløsningen vasket med koksaltopp-løsning (to ganger), tørket med magnesiumsulfat og innampet til et skum. Dette skum ble oppløst i etylacetat-petroleum (1:2) og filtrert gjennom silikagel (500 g). Inndampning ga tittelforbindelsen (60 g) som et skum. V maks (CHBr^) 3400 (NH) og 1730 cm 1 (ester).

Fremstilling 6

(Z)-2-(1-t-butoksykarbonylcyklobut-l-oksyimino)-2-(2-trityl-aminotiazol- 4- yl) eddiksyre

En blanding av produktet under Fremstilling 5 (3,2 g) og kaliumkarbonat (1,65 g) ble tilbakeløpsbehandlet i metanol (130 ml) og vann (20 ml) i 9 timer og blandingen ble kjølt til romtemperatur. Blandingen ble konsentrert og resten delt mellom etylacetat og vann, til hvilken ble tilsatt 2N HC1 (12,2 ml). Den organiske fase ble separert og den vandige fase ekstrahert med etylacetat. De forenete organiske ekstrakter ble vasket med mettet koksaltoppløsning, tørket og inndampet og ga tittelforbindelsen (2,3 g) ; maxs . (etanol) 265 nm ( f}% 243).

maKS. 1 cm Fremstilling 7

aminotiazol - 4 - yl ) eddiksyre y ' u trityl-(Z)-2-(l-t-butoksykarbonylcykloDrop-l-oksyimino)-2-(2-tritv1-

En oppløsning av hydrazinhydrat (0,2 g) i metanol (0,4 ml) ble tilsatt en oppløsning av 1-t-butoksykarbonylcyklopro<p->l-oksyf-talimid (0,61 g, fremstilt som beskrevet i belgisk patent nr.

.866.422) i diklormetan (7 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 h og behandlet med 5N vandig ammoniakkop<p>løsning (7 ml). Den organiske fase ble fraseparert og den vandige fase ekstrahert med diklormetan. De kombinerte organiske o<p>pløsninger ble vasket med vann, tørket og inndampet. Den oljeaktige rest (0,30 g) ble op<p>løst i en blanding av eter (5 ml) og etylacetat (5 ml). 2-tritylaminotiazol-4-ylglyoksylsyre (0,73 g, fremstilt som beskrevet i belgisk patent nr. 864,828) ble tilsatt. Reak-

sjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten og deretter filtrert. Faststoffet ble vasket med litt eter og tørket under vakuum til å gi tittelforbindelsen (0,5 g), smp. 156,8 -

157,2, \' v (CHBr-j) 2 300 - 3 500 (O-H, N-H) , 1 750 (t-butyl-nictx ♦ — 1

ester), 1 690 cm (syre).

Fremstilling 8

Etyl (Z)-2- (1-t-butoksykarbonylcyklopent-l-yloksyimino)-2-(2-tritylaminotiazol- 4- yl) acetat

Produktet fremstilt i henhold til fremstilling 2 (10 g) ble om-rørt med t-butyl 2-brom-cyklopentankarboksylat (7 g) i dimetylsulfoksyd (40 ml) inneholdende kaliumkarbonat (10 g) under nitrogen ved 21°C 21 h. Blandingen ble helt i isvann (500 ml) og det grå faststoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og lufttørket.

Omkrystallisering av det erholdte faststoffet fra metanol (500 ml) ga tittelforbindelsen (11,7 g), smp. 179 - 180°C, V ax (CHBr^) 3 410 (NH), 1 735 (ester), 1 275 (ester) og 755 cm"' (fenyl).

Fremstilling 9

(Z)-2-(1-t-butoksykarbonylcyklopent-l-yloksyimino)-2-(2-trityl-amjnotiazdl- 4- yl) eddiksyre

Produkt ifølge fremstilling 8 (625 mg) ble kokt under tilbakeløp med 2N natriumhydroksydoppløsning (0,5 ml) og vann (1 ml) i metanol (12 ml) i 7 h. Blandingen fikk henstå for kjøling over natten. Etter fortynning med vann ble tilsatt ortofosforsyre for åinnstille oppløsningens pH til 2. Det dannede presipitat ble ekstrahert med eter og de kombinerte ekstrakter ble vasket med koke-saltoppløsning. Etter tørking over magnesiumsulfat ble oppløs-ningsmiddelet avdampet til å gi en gummi (4 93 mg). Omkrystallisering fra et di-isopropyl ga tittelforbindelsen (356 mg) smp.

171 - 173°C, v aks (CHBr3) 2 500 - 3 500 (OH og NH), 1 755 (ester), 1 692 (syre) og 755 og 770 cm"<1>(fenyl).

Fremstilling 10

(6R,7R)-7-amino-3-(1-pyridiniummetyl)ceph-3-em-4-karboksylsyre dihydroklorid

(a) En omrørt suspensjon av (6R,7R)-7-(2-tienylacetamido)-

3-(1-pyridiniummetyl)ceph-3-em-4-karboksylat (4,15 g) i diklormetan (30 ml) ble behandlet med N,N-dimetylanilin (5,09 ml) og klortrimetylsilan (2,52 ml). Denne blanding ble omrørt ved 30 - 35°C i 1 h og deretter avkjølt til -28°C og behandlet med fosforpentaklorid (4,16 g), omrørt ved -25°C til -30°C i ytterligere 1 h og deretter helt i en omrørt,avkjølt (-20°C) oppløs-ning av butan-1,3-diol (8,1 ml) og diklormetan (20 ml). Oppløs-ningens temperatur fikk stige til 0°C i løpet av 30 min. og det utfelte faststoff (A) ble frafiltrert, vasket med diklormetan og tørket under vakuum. Det ble deretter gjenoppløst i metanol (17,5 ml), omrørt og fortynnet med diklormetan (87,5 ml) og det utfelte faststoff frafiltrert, vasket med diklormetan og tørket under vakuum til å gi tittelforbindelsen som et hvitt faststoff (3,2 g), A maks. (pH 6 buffer) 258 nm (E** 318), ~(D20) verdier omfatter 0,95, 1,32 og 1,84 (pyridinium protoner),

4,10 - 4,46 (ABq, J 16 Hz, 3-CH2~), 4,56 (d, J 5 Hz 7-H),

4,70 (d, J 5 Hz, 6-H), 6,14 - 6,50 (ABq, J 17 Hz, C2~H). (b) Faststoffet (A) fremstilt i trinn (a) ovenfor (8 g) ble oppløst i IN saltsyre (25 ml). Tilsetning av isopropanol (95 ml) presipiterte den krystalinske tittelforbindelse som dihydratet (4,95 g). r(D20) verdier innbefatter 1,02, 1,36 og 1,87 (pyridinium protoner), 4,2 + 4,55 (ABq, J = 14Hz, 3-CH2"), 4,62 (d,

J = 5Hz, C?-H), 47,4 (d, J = 5Hz, Cg-H), 6,19 + 6,38 (ABq, J = 18Hz, C2~H). Vanninnhold ifølge Karl Fischers metode: 9,4 %.

EKSEMPEL 1

a) t-butyl (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[(Z)-2-(2-t-butoksykarbonylprop-2-oksyimino)-2-(2-tritylaminotiazol—4-yl)acetamido]

ceph-3-em-4-karboksylat

En omrørt oppløsning av produktet i henhold til Fremstilling 4 (572 mg) og t-butyl (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-aminoceph-3-em-4-karboksylat (328 mg) i dimetylformamid (10 ml) ble avkjølt til 0°C, og 1-hydroksybenzotriazol (150 mg) ble tilsatt etterfulgt av dicykloheksylkarbodiimid (225 mg). Blandingen ble oppvarmet til romtemperatur, omrørt i 5 h og fikk henstå over natten. Blandingen ble filtret og det hvite faststoff vasket med litt eter. Filtratet og vaskeoppløsningene ble fortynnet med vann (50 ml) og ektrahert med etylacetat. De organiske ekstrakter ble kombinert og vasket i rekkefølge med vann, 2N saltsyre, vann, natriumbikarbonatoppløsning og mettet koksaltoppløsning, tørket og inndampet. Resten ble eluert gjennom en silisiumoksydkolonne med eter. Det produktinneholdende eluat ble oppsamlet og konsentrert til å gi tittelforbindelsen (533 mg). En del ble omkrystallisert fra di-isopropyl eter, smp. 103 - 113°C (spaltning), [a]2,0 + 8,5° (c, 1,0, DMSO) .

b) (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre

Trifluoreddiksyre (18 ml) ble tilsatt en oppløsning av produktet fra trinn a) (2,4 g) i anisol (18 ml) ved 0°C. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 h og konsentrert. Resten ble opp-løst i etylacetat og ekstrahert med en mettet natriumbikarbonat-oppløsning.

pH av de vandige ekstrakter ble justert til 6 og oppløsningen vasket med etylacetat. Den vandige fase ble surgjort til pH 1,5 under etylacetat, mettet med natriumklorid og ekstrahert med etylacetat. De kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet koksaltoppløsning, tørket og inndampet. Resten ble oppløst i en varm 50 % vandig maursyre-oppløsning (20 ml) og fikk henstå i 2 h. Blandingen ble fortynnet med vann (50 ml) og filtrert. Filtratet ble konsentrert og den erholdte rest tatt opp i vann (50 ml), filtrert på nytt, og lyofilisert til å gi

tittelforbindelsen (920 mg), A , (pH 6 buffer) 236 nm (e}% 250), i» maxs..„ , „ icm A..255 nm (E7* 235), 296 nm (Er*<2>35), 296 nm (ET 103),

inr_ icm lem lem

[a]£ +20,0 (c 1,0, DMSO).

c) (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)-ceph-3-em-4-karboksylat, mono-natriumsalt

Pyridin (2 ml) og produktet fra trinn b) (1,8 g) ble tilsatt til en omrørt oppløsning av natriumjodid (7,12 g) i vann (2,2 ml) ved 80°C. Oppløsningen ble omrørt ved denne temperatur i 1 h, avkjølt og fortynnet med 100 ml vann. Oppløsningens pH ble justert til 6,0 med 2N natriumhydroksydoppløsning, og denne oppløs-ning ble konsentret for å fjerne pyridin. Den vandige rest ble fortynnet til 100 ml med vann og metylisobutylketon (2 dråper) ble tilsatt, og oppløsningen ble surgjort til pH 1 med 2N saltsyre. Blandingen ble filtrert og faststoffet vasket med litt vann. Filtratet og vaskevannet ble oppsamlet og vasket med etylacetat, og pH justert til 6,0 med 2N natriumhydroksydoppløsning. Oppløsningen ble konsentret til 50 ml og innført i en kolonne

av 500 g "Amberlite XAD-2" harpiks, under først anvendelse av vann og deretter 20 % vandig etanol som elueringsmiddel. Den produktinnholdende fraksjon ble konsentrert og lyofilisert til å gi tittelforbindelsen (0,56 g), A^(pH 6 buffer) 253,5 nm (Eicm307)' \nf282 ™ (Eicm159)' 260^*^295), [a]20+24<5o (c 1,0, DMSO).

EKSEMPEL 2

(6R,7R)-7-t(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino)acetamido]-3-(4-karbamoyl-l-pyridiniummetyl)-ceph-3-em-4-karboksylat, mono-natriumsalt

Isonikotinamid (0,56 g) ble tilsatt en omrørt oppløsning av produktet ifølge eksempel 1 b) (0,59 g) i vann (0,7 ml) inneholdende tilstrekkelig natriumbikarbonat til å gi en slutt-pH på 6,5. Natriumjodid (2,1 g) ble tilsatt og blandingen omrørt ved 80°C

i 1 h, natriumbikarbonat ble tilsatt porsjonsvis for å holde pH

i området 5,5 - 6,5. Produktet ble isolert i det vesentlige som beskrevet i eksempel 1 c) til å gi tittelforbindelsen (0,09 g)

\ aks.^ H 6 buffer) 257 '5 (Elcm276)'\nf.291'5 ™ (Elcm125) ' T(D20) verdier innbefattende 0,92, 1,70 (4H, pyridinium protoner), 3,10 (1H, mainotiazol-5-H), 4,34, 4, 64 (2H,;ABq, 3-CH2~) , 8,54 (6H,-CMe2-).

EKSEMPEL 3

a) t-butyl (6R,7R) -3-acetoksymetyl-7-[(Z)-2-(1-t-butoksykarbonyl-cyklobut-l-oksyimino)-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)acetamido]

ceph-3-em-4-karboksylat

En omrørt oppløsning av produktet fra Fremstilling 6 (24,2 g) og t-butyl (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-aminoceph-3-em-4-karboksylat (13,6 g) i dimetylformamid (300 ml) ble avkjølt til 0°C, behandlet med 1-hydroksybenzotriazol-monohydrat (4,5 g), etterfulgt av dicykloheksylkarbodiimid (6,4 g) og produktet isolert i det vesentlige på samme måte som beskrevet i eksempel 1 a) til å

gi tittelforbindelsen (12,8 g), smp. 113,5 - 116,5°C (spaltning), [a]<20>+15,0° (c 1,0 DMSO).

b) (6r,7R)-3-acetoksymetyl -7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(1-karboksycyklobut-l-oksyimino)acetamido] ceph-3-em-4-karboksylsyre

Trifluoreddiksyre (100 ml) ble tilsatt til en blanding av produktet fra trinn a) (12,5 g) og anisol (5 ml) ved 0°C. Blandingen ble behandlet i det vesentlige på samme måte som beskrevet i eksempel 1 b) til å gi tittelforbindelsen (4 g), A , (pH

1 ° 1 St ^^n^ " n

6 buffer) 246 nm ( E, 264), A..295 nm (Et 118), [a]^ +27,3 lem inf lem D

(c 1,0, DMSO).

c) (6R,7R)-7-[(Z)-2-(aminotiazol-4-yl)-2-(1-karboksycyklobut

-1-oksyimino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)-ceph-3-em-4-karboksylat, mono-natriumsalt

Pyridin (4,1 ml) og produktet fra trinn b) (3,75 g) ble tilsatt

en omrørt oppløsning av natriumjodid (14,6 g) i vann (4,5 ml) ved 80°C og produktet isolert i det vesentlige som beskrevet i eksempel 1 c) til å gi tittelforbindelsen (1,3 g) ^maks (PH 6 paffer) 252,5 nm (E^m310) , \nf291 nm (E^m139) , '[a] 20+43 ,5°

(c 1,0 DMSO).

EKSEMPEL 4

(6R,7R)-7-((Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(1-karboksycyklobut-l-oksyimino) acetamido] -3-(4-karbamoyl-l-pyridiniummetyl)-ceph-3-em-4-karboksylat, mono-natriumsalt

Isonik otinamid (1,22 g) ble tilsatt en omrørt oppløsning av produktet fra eksempel 3 b) (1,08 g) i vann (1,3 ml) inneholdende tilstrekkelig natriumbikarbonat til å gi en slutt-pH på 6,5. Natriumjodid (4 g) ble tilsatt og blandingen omrørt ved 80°C i

1 h. Natriumbikarbonat ble tilsatt porsjonsvis for å holde pH

i området 6,0 - 6,5. Produktet ble isolert i det vesentlige som beskrevet i eksempel 1 c) til å gi tittelforbindelsen (0,16 g), [a]20-18° (c 1,08 H20), Amaks(pH 6 puffer) 256 nm (E^<*>m298), Ainf294 nm (£^135) .

EKSEMPEL 5

a) t-butyl (6R,7R) 3-acetoksymetyl-7-[(Z)-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)-2-(1-t-betuoksykarbonylcykloprop-l-oksyimino)acetamido]

ceph-3-em-4-karboksylat

1-hydroksybenzotriazol-monohydrat (0,12 g) og dicykloheksylkar-bodimid (0,16 g) ble tilsatt til en omrørt oppløsning av produktet ifølge Fremstilling 7 (0,34 g) og t-butyl (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-aminoceph-3-em-4-karboksylat (0,25 g) i tetrahydrofuran (6 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten og deretter filtrert. Filtratet ble inndampet og resten ble oppløst i en liten mengde av en etylacetat - petroleumeter (kp 60 - 80°C) (1:1) blanding og eluert gjennom en kolonne av nøytralt aluminiumoksyd (10 g) med det samme oppløsningsmiddel. Eluatet ble konsentrert til et skum (0,44 g) som ble omkrystallisert fra di-isopropyleter (15 ml) til å gi tittelforbindelsen (0,29 g), smp. 115 - 119°C, [a]<20>(c 1,0 DMSO) + 13°.

b) (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(1-karboksycykloprop-l-oksyimino)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre, hydrokloridsalt

Konsentrert saltsyre (0,6 ml) ble tilsatt en omrørt oppløsning

av produktet fra trinn a) (1,92 g) i maursyre (7,5 ml) ved 10°C. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1,25 h og deretter fil-

trert. Filtratet ble tilsatt til di-isopropyleter (300 ral), og blandingen omrørt i 1,5 h. Faststoffet ble filtrert fra, vasket med di-isopropyleter og dietyleter, og tørket under vakuum til å gi tittelforbindelsen (1,16 g), [a]<20>(c 1,0,DMSO) +35°, '\naks.<<>PH 6Puffer> 239 ™'(Eicm 300) ' c) (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(1-karboksycykloprop-1-oksyimino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)ceph-3-em-4-karboksylat, natriumsalt

En blanding av produktet fra trinn b) (0,56 g), natriumbikarbonat (0,17 g) og vann (0,5 ml) ble oppvarmet til 50°C. Mere natriumbikarbonat (0,09 g) ble tilsatt etterfulgt av pyridin (0,2 ml). Oppløsningen ble varmet til 80°C og natriumjodid (2 g) ble tilsatt. Oppløsningen ble omrørt ved 80°C i 40 min., avkjølt og fortynnet med aceton (50 ml). Blandingen ble filtrert og faststoffet vasket med aceton og eter til å gi et faststoff. Dette faststoff ble oppløst i vann (20 ml) og surgjort ved dråpevis tilsetning av 2N saltsyre inntil det ble dannet et presipitat som ikke ble gjenoppløst ved henstand. Blandingen ble omrørt med nøytralt aluminiumoksyd (5 g) og filtrert gjennom et skikt av nøytralt aluminiumoksyd (10 g). Skiktet ble eluert omhyggelig med vann. Det vandige eluat ble konsentrert og resten triturert med aceton. Faststoffet ble filtrert og tørket til å gi et faststoff (0,35 g). Dette faststoff (0,30 g) ble oppløst i litt vann og eluert gjennom en kolonne av 50 g "Amberlite XAD-2"harpiks, ved at det først ble anvendt vann og deretter en 20 % vandig etanoloppløsning som elueringsmiddel. De produktinnholdende fraksjoner ble konsentrert og resten triturert med aceton til å gi tittelforbindelsen, (0,06 g), [a]<23>0° + 1,5° (c 0,1 vann),A, pH (6 puffer) 254 nm, (E, 340),?\. _ 296 nm, (E7* 125).

lem

EKSEMPEL 6

(6R,7R)-7-[(Z)-2-aminotiazol-4-yl)-2-(1-karboksycyklopent-l-yl-oksyimino)-acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)ceph-3-em-4-karboksylat, dihydrokloridsalt

Fosfor-pentaklorid (0,46 g)' ble oppløst i metylenklorid (20 ml) ved romtemperatur og oppløsningen avkjølt til 10°C, hvoretter produktet erholdt ifølge Fremstilling 9 (1,095 g) ble tilsatt på en gang. Blandingen ble avkjølt til -5°C og ble omrørt i 30 min.

Oppløsningen ble deretter avkjølt til -1Q°C og trietylamin (0,61 ml) ble tilsatt etterfulgt av vann (6,7 ml) under kraftig om-røring slik at vannet ikke frøs til tross for at temperaturen ikke overskred 0°C. Den erholdte tofaseblandingen ble omrørt i 3 min. og overført til en skilletrakt. Den nedre fase ble tilsatt til en kraftig omrørt suspensjon av produktet fra Fremstilling 10 a) (0,76 g) i N,N-dimetylacetamid (10 ml) og acetonitril (10 ml) inneholdende trietylamin (1,4 ml), som var forkjølt til

-20°C og tilsetningen ble utført slik at temperaturen ikke over-steg -10°C. Blandingen ble omrørt i 45 min. ved -5°C til -10°C, hvoretter temperaturen fikk stige til 21°C i løpet av 1 h. Metanol (0,3 ml)'ble tilsatt og metylenkloridet avdampet under ned-

o

satt trykk i et bad ved en temperatur på 3 0 C. Resten ble for-siktig fordelt mellom etylacetat (30 ml) og vann (30 ml) og litt natriumklorid tilsatt. Det organiske lag ble ytterligere vasket med vann (2 x 30 ml). De kombinerte vaskevæsker og ytterligere tilsatt natriumklorid ble ekstrahert med etylacetat (20 ml) og de kombinerte organiske lag ble tørket over magnesiumsulfat. Inndampning ga et skum (1,79 g) og dette ble triturert med di-isopropyleter til å gi en faststoff (1,35 g).

Mesteparten av dette faststoff (1,2 g) ble oppløst i maursyre (5 ml) og konsentrert saltsyre (0,38 ml) ble tilsatt under kraftig omrøring. Etter 1 h ved 21°C ble suspensjonen filtrert og resten vasket med litt maursyre. De kombinerte filtrater ble konsentrert ved inndampning og resten ble triturert med aceton til å gi tittelforbindelsen (374 mg) [a]D+8,6° (c 1,02, H20) Amaks (pH 6 puffer 255 nm (E** 289), A. 295 (E^m 273),A.r, a lem mfl. lem mfl. 280 (E^<*>m158).

EKSEMPEL 7

(6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)-ceph-3-em-4-karboksylat natriumsalt

(6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)-ceph-3-em-4-karboksylat

(2,5 g) ble oppløst i vann og oppløsningen behandlet med natrium 2-etylheksanoat (1,52 g) i metanol (8 ml).

Blandingen ble tilsatt omrørt aceton i løpet av 15 min. og den erholdte suspensjon filtrert, vasket og tørket til å gi tittelforbindelsen (2,5 g), [a]23 0° (c 1, 0 , H20), Amaks>)pH 6 fosfat), 255 (E1* 32.7, £18630) med A. _ ved 240 (E1% 305, lem ,„inrilem 305,

å. 17,370) og 280 (Er* 172, 6. 9.800), V . (Nujol) , 1780 cm X Cm ITlaKS •

(3-laktam), natrium, funnet: 4,5 %, beregnet for C__H„,0_<Nc>S_Na:

Z Zzl / bZ4,04 %.

EKSEMPEL 8

a)Difenylmetyl(IS, 6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-t-butoksykarbonylprop-2-oksyimino)-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)acetamido]-3-brom-metylceph-3-em-l-oksyd-4-kaboksylat

Fosforpentaklorid (0,75 g) ble suspendert under omrøring i metyl-en-diklorid (20 ml). Blandingen ble avkjølt til -10°C og produktet fra Fremstilling 4 (2,0 g) ble tilsatt. Omrøringen ble fortsatt ved -5°C til -10°C i 10 min. Trietylamin (0,88 ml) i metylendiklorid (5 ml) ved -10°C ble tilsatt etterfulgt etter 5 min.

med en suspensjon av difenylmetyl (IS,6R,7R)-7-amino-3-brommetyl-ceph-3-emi-oksyd-4-karboksylat-hydrobromid (1,67 g) i metylenklorid (30 ml) inneholdende trietylamin (0,42 ml), innført i metylendiklorid (5 ml). Blandingen ble omrørt i 20 min. ved

-5°C til -10°C og deretter helt i en halvmettet vandig natriumbi-karbonatoppløsning (50 ml). De organiske lag ble fraskilt, vasket med fortynnet saltsyreoppløsning (IN, 3 x 30 ml)' og koksaltopp-løsning (2 x 30 ml)', og deretter inndampet under vakuum til å

gi et skum. Skummet ble tatt opp i etylacetat (ca 10 ml) og behandlet med di-isopropyleter (100 ml). Det presipiterte faststoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med di-isopropyleter

og tørket ved 4 0°C under vakuum over natten til å gi tittelforbindelsen (2,1 g) T(CDC13) verdier innbefattende 3,11 (s, -CH Ph2), 3,37 (s, tiazol-5-yl proton) 3,88 (dd, J 9Hz og 5Hz, 7-H), 5,22 + 6,02 (ABq - 3CH2), 5,49 (d, 5Hz 6-H), 8,46 (s,CMe2) .

b) (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)-ceph-3-em-4-karboksylat

Produktet fra trinn a) (1 g) ble oppløst i aceton (22 ml) og om-rørt ved romtemperatur. Pyridin (0,08 ml) ble tilsatt og blandingen omrørt ved romtemperatur i 1 h. Mere pyridin (0,72 ml)

ble tilsatt og blandingen fikk henstå ved romtemperatur over natten. Blandingen ble helt i omrørt dietyleter (75 ml) og det presipiterte faststoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med eter og tørket ved 40°C under vakuum. Dette faststoff (0,8 g)

ble gjenoppløst i aceton (22 ml) ved -10°C. Kaliumjodid (0,7 g) ble tilsatt, etterfulgt av acetylklorid (0,17 ml). Blandingen ble omrørt ved -10°C i 20 min. hvoretter mere kaliumjodid (0,7 g) og acetyl-klorid (0,17 ml) ble tilsatt. Etter omrøring i 20 min. ved -10°C ble blandingen tilsatt til en oppløsning av natrium-metabisulfitt (0,6 g) i vann (60 ml) og mettet koksaltoppløsning (30 ml). Produktet ble ekstrahert med metylenklorid (2 x 50 ml)' og ekstraktene vasket med koksaltoppløsning, tørket over magnesiumsulfat og inndampet under nedsatt trykk til å gi et skum. Dette ble oppløst i maursyre (6,5 ml) og fikk henstå ved romtemperatur i 15 min. Konsentrert saltsyre (.0,25 ml) ble tilsatt og blandingen fikk henstå i ytterligere 1,25 h. Det erholdte faste presipitat ble filtrert og vasket med en liten mengde maursyre. Det kombinerte filtrat og vaskevæsken ble helt i etylacetat (5 ml) og dietyleter (5 ml) med vann (10 ml) og acetonitril (5 ml). Mere vann ble tilsatt inntil to distinkte lag ble erholdt. Det nedre lag ble skilt fra og ekstrahert med dietyleter (14 ml) inneholdende "Amberlite LA2" (7 ml) og eddiksyre (0,7 ml). Det vandige lag ble igjen fraskilt og innført i en kolonne av "Zero-lit 225 SRC 15" (H+ form 15 ml). Kolonnen ble vasket med vann inntil nøytralitet. Produktet ble eluert med en 10 % oppløsning av pyridin i vann. Eluatet ble inndampet under vakuum til et lite volum og behandlet med aceton.Blandingen ble avkjølt til 0 - 4 0°C over natten og filtrert. Faststoffet ble vasket med aceton og

tørket ved 40°C i vakuum til å gi tittelforbindelsen (0,25 g). nmr spekteret lignet det for forbindelsen fremstilt i henhold til eksempel 7.

Amaks. (pH6 fosfat) 255,5 nm (E1% 374), Ainf. ved 238 (E1%

icm lem 340) og 290 nm (E** 160).

EKSEMPEL 9

a) (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-trifenylmetylaminotiazol-4-yl)-2-(2-t-butoksykarbonylprop-2-oksyimino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)

-ceph-3-em-4-karboksylat

Produktet fra Fremstilling 4 (3,44 g) ble tilsatt en omrørt opp-løsning av fosforpentaklorid (1,38 g) i metylenklorid (60 ml) avkjølt til -10°C. Den erholdte oppløsning ble omrørt ved -5°C

i 30 min., og deretter avkjølt til -10°C. Trietylamin (1,33 g) ble tilsatt, etterfulgt av vann (20 ml). Blandingen ble omrørt i 3 min. ved 0°C, hvoretter den nedre fase iløpet av 10 min. ble tilsatt til en omrørt suspensjon av produktet fra Fremstilling 10 (a) (2,19 g) i en blanding av N,N-dimetylacetamid (30 ml)/ acetonitril (30 ml) inneholdende trietylamin (3,03 g), avkjølt til -10°C. Blandingen ble omrørt i 45 min. ved -10°C til -5°C hvoretter omrøringen fortsatte i 1 h uten avkjøling. Metanol

(1 ml) ble tilsatt. Metylenklorid ble fjernet ved inndampning under nedsatt trykk. Den igjenværende oppløsning ble satt til vann (300 ml) under omrøring for å presipitere tittelforbindelsen (4,89 g).

T(CDC13) verdiene innbefatter 2,78 (s, - [CgH^), 3,37 (s - tiazol proton), 0,35, 1,80, 2,12 (pyridinium protoner), 4,18 (m,

- 7-H) , 4;:95 (6-H), 8,66 (s -t-butyl), 8,50 (s, -C(CH3)2).

b) (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)ceph-3-em-4-karboksyl-syrehydroklorid

Produktet fra trinn (a) (3,38 g) ble oppløst i 98 % maursyre

(20 ml) under omrøring. Konsentrert saltsyre (1,2 ml) ble tilsatt og blandingen omrørt i 1 h. Det presipiterte faststoff ble fjernet ved vakuumfiltrering. Oppløsningen ble fjernet fra filtratet ved inndampning under nedsatt trykk til å gi en olje som

ble triturert med aceton (30 ml) til å gi tittelforbindelsen (2,20 g).

T(D20/NaHC03) verdier innbefatter 3,08 (s, -tiazolproton) , 1,60, 1,44, 1,93 (pyridiniumprotoner), 4,16 (d, H 5Hz, 7-H),4,74 (d, J5Hz, 6-H) , 8,55 .(s,-C (CH3) 2) .

Aceton ved n.m.r., 1 mol.

Vanninnhold, 5 % (Karl Fischers metode)

Funnet klor, 10,1 %, teoretisk for (C22H24N6°7S2C12 + aceton ^1 mol) + vann (5 %))C1: 10,0 %.

EKSEMPEL 10

a) (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-trifenylmetylaminotiazol-4-yl)-2-(2-t-butoksykarbonylprop-2-oteyimino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)

-ceph-3-em-4-karboksylat

Produktet fra Fremstilling 10 b) (2,18 g) ble omsatt som i eksempel 9 (a) til å gi tittelforbindelsen (4,03 g) hvis spektroskopiske data tilsvarte de for produktet ifølge eksempel 9 a) .

b) (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino) acetamido] -3- (l;-pyridiniummetyl) ceph-3-em-4-karboksylsyre-dihydroklorid

Produkté/t fra trinn (a) (3,8 g) ble behandlet som i eksempel

9 (b) til å gi tittelforbindelsen (2,17 g) hvis spektroskopiske data lignet de for produktet ifølge eksempel 9 (b).

EKSEMPEL 11

a) (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-trifenylmetylaminotiazol-4-yl)-2-(1-t-butoksykarbonylcyklobut-l-oksyimino)acetamido]-3-(1-pyridinium-metyl) ceph-3-em-4-karboksylat

Fosforpentaklorid (1,38 g) ble oppløst i 60 ml diklormetan. Oppløsningen ble avkjølt til -10°C og produktet fra Fremstilling

6 (3,48 g) ble alt tilsatt på en gang. Oppløsningen ble omrørt ved -5°C i 30 min. Trietylamin (1,8 ml) ble tilsatt, etterfulgt av vann (20 ml). Blandingen ble omrørt ved 0°C i 3 min. og den nedre fase ble tilsatt til en foravkjølt blanding av produktet fra Fremstilling 10 a) (2,18 g) i dimetylacetamid (30 ml) og acetonitril (30 ml) med trietylamin (4,2 ml) tilsatt ved -10°C.

Reaksjonsblandingen ble omrørt i 4 5 min. ved en temperatur i området -5°C og -10°C. Kjølingen ble stoppet og reaksjonsblandingen omrørt i ytterligere 1 h og i løpet av dette tidsrom gikk blan-dingens temperatur til romtemperatur. Oppløsningsmiddelet ble fjernet under nedsatt trykk og resten fordelt mellom etylacetat og vann. Den organiske fase ble Vasket med en koksaltoppløsning og de kombinerte vandige ekstrakter ekstrahert med etylacetat.

De kombinerte etylacetatekstrakter ble tørket i nærvær av aktivt kull og oppløsningsmiddelet ble fjernet under nedsatt trykk. Resten ble triturert med isopropyleter til å gi tittelforbindelsen (3,80 g).

Vmaks (Nujol) 1780 cm"1 (&-laktam)

T(CDC13) verdier innbefatter 2,74 (s, trifenylmetyl)

8,66 (s, t-butyl)

b) (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(1-karboksycyklobut-1-oksyimino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)ceph-3-em-7-karbok-sylsyredihydroklorid

Produktet fra trinn a) (2,57 g) ble omrørt ved romtemperatur i

en blanding av 98 % maursyre (15 ml) og konsentrert saltsyre (0,9 ml) i 1 h. Blandingen ble deretter filtrert og oppløsnings-middelet fjernet under nedsatt trykk. Den erholdte rest ble triturert med aceton til å gi tittelforbindelsen (1,79 g).

<v>maks (Nujol) 1785 cm"<1>(3-laktam)

-verdier (D20 + NaHC03) innbefatter 1,05, 1,42, 1,91 (m,pyridiniumprotoner), 3,01 (s, aminotiazolproton)

4,13 (d, J 5Hz, C? proton), 4,68 (d, J 5Hz, C-6 proton)

7,4 - 8,4 (bredt m, cyklobutylprotoner)

Dimetylacetamid (1/3 mol) og aceton (1/2 mol) ved n.m.r.

Vanninnhold 7,4 % (Karl Fischers metode)

Klor, funnet 9,2 %, teoretisk for (C23H24N607S2C12 + 1/3 mol dimetylacetamid + 1/2 mol aceton +7,4 % vann): 9,5 % Cl.

EKSEMPEL 12

a) (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino)-acetamido]-ceph-3-em-4-karboksyl-syrehydroklor id

Produktet fra eksempel 1 (a) (200 g) ble oppløst i maursyre

(800 ml) foravkjølt til +10°C og konsentrert saltsyre (60 ml)

ble tilsatt iløpet av 5 min. til den omrørte blanding. Omrøringen ble fortsatt ved 20 - 22°C i 1,25 h før avkjøling til +10°C

og filtrering. Skiktet ble vasket med maursyre (30 ml). Det kombinerte filtrat og vaskevæsken ble konsentrert ved inndampning ved 20°C til et gult skum som ble triturert med etylacetat (800 ml). Det avsatte faststoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med etylacetat (200 ml) og tørket under vakuum ved romtemperatur over natten til å gi tittelforbindelsen (124,6 g) Amaks(etanol) 234,5 nm, E1% 311.

lem

b) (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino)acetamido]-3-(pyridinium-l-ylmetyl)ceph-3-em-4-karboksylat-hydrat

Produktet fra trinn a) (40 g) ble tilsatt til en omrørt blanding av vann (40 ml) og pyridin (25,6 ml) etterfulgt av natriumjodid (160 g) og blandingen oppvarmet til 60°C i 3,5 h. Den varme oppløsning ble helt i omrørt aceton (2 1) og fortynnet med dietyleter (1,2 1). Suspensjonen ble avkjølt til 2°C og rå-produktet oppsamlet ved filtrering (50,65 g). Dette ble oppløst i vann (480 ml) og omrørt med maursyre (19,3 ml), "Amberlite LA2" (280 ml) i eter (560 ml). Blandingen ble fraskilt og det organiske lag ble vasket 2 ganger med vann (2 x 24 0 ml). De vandige lag ble vasket med eter (280 ml) og tilført til en kolonne av "Zerolitt 225, SRC 15" (200 ml H<+>) etterfulgt av des-tillert vann inntil eluatet var nøytralt. Kolonnen ble eluert med en 10 % vandig pyridinoppløsning og eluatet ført gjennom en kolonne av nøytralt aluminiumoksyd (40 g). Eluatet ble inndampet til en sirup under nedsatt trykk og sirupen tilsatt dråpevis til omrørt aceton (500 ml). Tittelforbindelsen (13,09 g) ble erholdt ved filtrering og tørking i luft. Vann: 7,0 %

(Karl Fischers metode), A v„ 255 nm (E1* 364) A. 243 og

, _ maks-j- lem mfl

285. nm (Ei<[>*338 og 171), [a]£ -3 (pH 6 fosfat puffer).

EKSEMPEL 13

a) (6R,7R)-7- [ (Z)-2- (2-tritylaminotiazol-4-yl)-2-(2-t-butoksy-carbonylprop-2-oksyimino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)ceph-3-em-4-carboksylat, N,N-dimetylformamidsolvat

Det finpulveriserte produkt ifølge eksempel 9 (a) ble tilsatt omrørt N,N-dimetylformamid (15 ml) ved 23°C. Faststoffet gikk i oppløsning og kort etter fant utkrystallisasjonen sted. Den omrørte oppløsning ble fortynnet ved dråpevis tilsetning av di-isopropyl eter (20 ml). Faststoffet ble oppsamlet ved filtrering til å gi tittelforbindelsen (3,06 g) som fargeløse nåler.

N,N-dimetylformamid ved nmr = 2,5 mol

T(DMSO-dg): 2,4 - 3,0 (m, trityl) , 3,3 2 (s, aminotiazolring-proton), 0,47, 1,38, 1,82 (pyridiniumprotoner), 4,34 (m, C-7 proton), 4,92 (d, J-5, C-6 prton), 8,64 (s, t-butyl protoner), 8,62 (s, (CH3)2-CTj, [a]2<0>= -27,5° (C = 1,1 i metanol).

b) (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(karboksyprop-2-oksyimino)-acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)ceph-3-em-4-karboksyl-syredihydroklorid

Produktet fra trinn a) (2,1 g) ble oppløst i maursyre (10 ml)

ved 22°C. Konsentrert saltsyre (0,8 ml) ble tilsatt og etter 75 min. ble det utfelte faststoff filtrert fra. Filtratet ble inndampet og teknisk metylert alkohol (10 ml) tilsatt. Oppløs-ningen ble inndampet på nytt og resten oppløst i metanol og opp-løsningen tilsatt til di-isopropyleter, hvilket ga tittelforbindelsen (1,35 g)

[a]20 -14,7° (c = o,95 i pH 6 buffer) 0

^(DMSO-dg) 0,28 (d, J 9, -C-NH) , 0,77 (d, J 6), 1,25 (t, J 6 ), 1,70 (t, J 6, pyridinium ringprotoner),

3,0 (s, aminotiazolprotoner) , 3,99 (d d, J 9,5, 7-H) ,

4.67 (d, J 5, 6-H), 8,42 (s, -(CH3>2).

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte ved fremstilling av cephalo-sporin-antibiotika med den generelle formel

hvori R og R b, som kan være like eller forskjellige, hver betyr en C^^ -alkylgruppe eller R a og R sammen emd karbonatomet til hvilket de er knyttet danner en C,7~ cykloalkylidengruppe, R 4 betyr hydrogen eller en 3- eller 4-karbamoylgruppe, med det forbehold at Ra og R ikke begge betyr metyl når R 4 er hydrogen, samt ikke-toksiske salter og ikke-toksiske metabolsk labile estere eller solvater derav, karakterisert ved at (A) man acetylerer en forbindelse med formelen

hvori B er ">S eller ^>S } 0t R4 betyr hydrogen eller en 3- eller 4-karbamoylgruppe, og de stiplede linjer som knyt-ter sammen 2-, 3- og 4-stillingene indikerer at forbindelsen er en ceph-2-em eller ceph-3-em forbindelse , eller et salt eller N-silylderivat derav, eller en tilsvarende forbindelse som i 4-stillingen har en gruppe med formelen -COOR , hvor R betyr et hydrogenatom eller en karboksyl- gruppe, blokkerende gruppe, og som har et tilhørende antion A , med en syre med formelen

hvori Ra og R <b> har de tidligere angitte betydninger, R 6 betyr en karboksylblokkerende gruppe, og R 7 er en amino- eller beskyttet aminogruppe , eller et reaktivt derivat derav, eller (B) omsetteren forbindelse med formelen

hvori Ra, R*3, R <7> og B og de stiplede linjer har de tid-8 8 a ligere angitte betydninger, R og R kan uavhengig av hverandre bety hydrogen eller en karboksylblokkerende gruppe, og X er en utbyttbar rest fra en nukleofil, eller salt derav med en pyridinforbindelse med formelen ;hvori R 4 har den tidligere angitte betydning , hvoretter utføres, om nødvendig og/eller ønsket, for hvert tilfelle, en av de etterfølgende reaksjoner i en hvilken som helst passende rekkefølge:i) omdannelse på kjent måte av en ;-isomer til den ønskede ;-isomer, ii) redusering av en forbindelse hvori B er ^~ >S ~- >0 til en forbindelse hvori B er7^>S, iii) omdannelse av en karbonylgruppe til et ikke-toksisk salt eller en ikke-toksisk metabolsk labil esterfunk-sjon, og iv) fjerning av eventuelle karboksylblokkerende og/eller N-beskyttende grupper.;2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller en forbindelse med formel (I) , hvori minst en av Ra og R betyr en metyl- elller etylgruppe.;3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fremstiller en forbindelse med formel (I), hvori Ra og R <b> sammen med karbonatomer til hvilke de er knyttet danner en C^ _^ cykloalkylidengruppe.;4. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-3, karakterisert ved at man fremstiller en forbindelse med formelen ;hvori Ra og R*3 har de tidligere angitte definisjoner , eller et ikke-toksisk salt derav.