NO850509L - Lavkonsistens-ozonblekingsreaktor - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for å reagere ozon med tramasse med meget lav konsistens, og for recyklering av væske i systemet.

I US-PS 4.216.054 beskrives en prosess for behandling av tremasse med ozon, hvor tremassen har en konsistens på under 1%. US-PS 4.310.384 beskriver et system for recyklering av vannet under en lavkonsistens-ozonbehandling.

US-PS 3.966.542 beskriver et behandlingssystem hvor et antall røreorganer er festet til samme aksel og blander materialet i et antall separate kammer.

US-PS 4.080.249 beskriver et system hvor masse behandles med ozon ved en konsistens mellom 1 og 10%.

US-PS 4.155.841 beskriver en høyturbulens-sikt.

US-PS 3.660.225 beskriver en oksygen-blekingsinnretning med recyklering av oksygenet.

US-PS 3.941.650 viser sikt-rensemidler for en cellulosekoker.

US-PS 3.579.417 og 3.843.473 viser cellulosekokere med oppad-gående strøm.

US-PS 3.024.158 viser en koker med en sidestrøm.

Konsistens defineres som mengden av ovnstørre fibre i en blanding av fibre og væske. Ved behandling av masser med lave konsistenser er det vanligvis nødvendig å kunne bruke væsken om igjen. Ved en konsistens på 1% vil væsken veie 99 ganger massen. Ved en konsistens på h% veier væsken 199 ganger massen. For andre prosesser bør massen ha en høyere konsistens. Eksempelvis bør massen ha en konsistens på 1,2 til 1,8% for oppnåelse av en god arkdannelse på en vakuumvasker. Lavere konsistenser krever en større filtratpumpe med stor inngangseffekt, og krever også ofte modifiseringer av fallrøret og avtagssystemet. Trans-port av masser skjer vanligvis ved en konsistens på 1,5 til 4% for derved å unngå bruk av store rørledningsdimensjoner som er nødvendige ved store strømmengder med lav konsistens.

Ifølge foreliggende oppfinnelse har man funnet at vannet bør benyttes om igjen på behandlingsstedet og innenfor behandlings-systemet. Det foreslås derfor en reaktor som blander ozon med en lavkonsistens-masse, og en avvanningsbeholder hvor væsken fjernes fra massen før den forlater reaktoren, idet samme væske tilsettes den masse som går inn i reaktoren.

Innerdiameteren til returledningen er 7,7 til 45% av reaktorens innerdiameter. Andre utforminger av returpassasjen kan benyttes. Disse vil ha ulike tverrsnitt eller ulike plasseringer. I alle tilfeller skal det innvendige tverrsnittsareal være lik et sirkulært tverrsnitt med en innerdiameter som utgjør 7,7 til 45% av reaktorens innerdiameter.

På tegningene viser:

Fig. 1 er vertikalsnitt gjennom en reaktor med bunn-avvanningskammer og en utvendig returledning,

fig. 2 -

5 viser horisontale tverrsnitt gjennom reaktoren, tilsvarende de i fig. 1 inntegnede tverrsnittslinjer med samme

nummerering,

fig. 6 viser et vertikalsnitt gjennom en modifisert reaktor,

med et topp-avvanningskammer og en utvendig returledning,

fig. 7 viser et vertikalsnitt gjennom et modifisert avvanningskammer som er vist i reaktoren i fig. 6, men som også

kan benyttes som et bunn-avvanningskammer,

fig. 8 viser et horisontalsnitt gjennom avvanningskammeret,

etter linjen 8-8 i fig. 7,

fig. 9

og 10 viser snitt gjennom modifiserte avvanningskammere, vist som bunn-avvanningskammeret, idet de naturligvis også

kan benyttes som topp-avvanningskammere,

fig.11 viser et tverrsnitt av nok et modifisert avvanningskammer, etter linjen 11-11 i fig. 12,

fig.12 viser et vertikalsnitt av avvanningskammeret, etter

linjen 12-12 i fig. 11,

fig. 13

og 14 viser isometriske riss av konstruktive detaljer av kurven og sikten i fig. 11 og 12, idet det fig. 13 viser

sikten og fig. 14 viser et riss hvor sikten er utelatt, fig.15

og 16 viser en modifikasjon av avvanningskammeret i fig. 11-13,

idet fig. 15 er et horisontalt grunnriss som er delvis gjennomskåret, og fig. 16 viser et vertikalsnitt etter

linjen 16-16 i fig. 15,

fig.17 viser et vertikalsnitt gjennom en raktor, med ringformet

returledning og et bunn-avvanningskammer,

fig.18 viser et horisontalsnitt etter linej 18-18 i fig. 17, fig.19 viser et vertikalsnitt av en reaktor, med ringformet

returledning og et topp-avvanningskammer,

fig.20 viser et vertikalsnitt av en reaktor med en sentral

returledning og et topp-avvanningskammer, og

fig.21 viser et horisontalsnitt etter linjen 22-22 i fig. 21.

Reaktoren 10 har en ytre mantel 11, et deksel 12 og en bunn

13. Reaktoren er delt opp i et antall kammere 114a-g ved hjelp av skilleplater 15a-f. Hver av skilleplatene har en sentral sirkulær åpning 16a-f, og hver slik åpning har en diameter som omtrent utgjør 1/3 av platediameteren. Materialet, går fra et kammer til det neste gjennom disse åpninger.

En sentral aksel 17 går gjennom åpningene. Akselen roterer i lagre, hvis antall er avhengig av akselens lengde. Det er her vist tre lagre: et øvre lager 18, et sentralt lager 19 og et nedre lager 20. Det sentrale lager 19 holdes på plass ved hjelp av stag 21 som går mellom lageret og mantelen 11.

Akselen 17 roterer ved hjelp av en motordrift 22. I hvert kammer 14a-f er det et røreorgan 23a-f som er festet til akselen 17. Røreorganene kan ha en hvilken som helst egnet utforming. Her er det vist røreorgan i form av vingehjul med fire vinger, men et hjul med seks vinger vil vanligvis benyttes. Røreorganet be virker en blanding av massegrøten med ozonet i kammeret. For å hindre en rotasjon av massen i kammeret er det i hvert kammer anordnet flere skjermplater 24a-f. Antall slike skjermplater og dimensjoneringen av disse vil være avhengig av størrelsen av reaktoren. Her er det vist fire skjermplater i hvert kammer.

Det nederste kammeret i rekatoren er et avvanningskammer. Massen har en konsistens i området 0,01 til ca. 0,7% under behand-lingen i reaktoren. Væske fjernes fra massen før den går ut av reaktoren, slik at den utgående masse vil ha en konsistens i området 0,5 til 4%.

Avvanningskammeret 14g er forsynt med flere skjermplater 25. Disse ligner på skjermplatene 24 i de andre kammerne, med unntagelse av at skjermplatene 25 har åpninger 26 som muliggjør en passering av filtrat rundt avvanningskammerets ytre væskeavsnitt. skjermplatene virker også som støtter for sikten 27. Denne sikt er konsentrisk med akselen 17 og mantelen 11.

Sikten 27 deler avvanningskammeret inn i det ytre ringformede væskeavsnitt 28 og det innvendige masserom 29. Til akselen 17 er det her festet et røreorgan 30. Røreorganets ytre kanter er forsynt med vingelegemer 31 som tjener til å fjerne fiber-matten fra innsiden av sikten, slik at væske kan strømme kon-tinuerlig gjennom sikten med høy hastighet og hindre masse i å samle seg opp i avvanningskammeret.

Sikten 27 virker annerledes enn de vanlige massesiler. De van lige massesiler har åpninger eller spalter som er store nok til at massefiberne kan gå igjennom, samtidig som større klumper,

flis eller fiberbunter holdes igjen i eller på silen. Hensikten med sikten i foreliggende avvanningskammer er imidlertid å holde igjen samtlige fibre i avvanningskammeret, mens vannet tillates å g gjennom. Et foretrukket materiale for sikten er rustfritt stål. Åpningene bør ikke være større enn lengden av en massefiber som behandles, for derved å hindre at massefiberne går igjennom. En egnet dimensjon er mellom 0,8 til 2 mm. Den maksimale mesh-dimensjon er 30. Vanligvis vil mesh-dimensjonen være 60.

Ved drift av anlegget går massen inn gjennom det øvre innløps-

rør 22 og ned gjennom kammerne 14-f. I hvert av disse kammerne blandes massen med ozon ved hjelp av røreorgangene 23a-f. Ozon slippes vanligvis inn under nedre røreorgan, gjennom ledningen 3 8 i bunnen av reaktoren, og går oppover gjennom kammerne og forlater massen ved den øvre masseflate i kammeret 14a.

I det nedre kammer 14g går væsken gjennom sikten 27, hvorved massen konsentreres i kammeret 29. Massen går så ut gjennom utløpsledningen 34. Overskytende væske går inn i filtratutløpet 35 og oppover gjennom filtrat-resirkulasjonsledningen 36 og går derfra inn igjen i reaktoren og kammeret 14a gjennom innløpet 37. En pumpe 38 benyttes for å trykke væsken opp fra kammeret 14g til kammeret 14a. Den prosess som er vist i fig. 1 er en motstrømprosess, fordi massen går i retning motsatt ozonet.

Filtrat-resirkulasjonsledningen 36 har en innerdiameter som

er 7,7 til 45% av reaktorens innerdiameter. Vanligvis vil innerdiameteren. til resirkulasjonsledningen ikke være mer enn 24%

av reaktorens innerdiameter. Istedenfor den ytre ledning kan det benyttes andre resirkulasjonspassasjer. Slike vil bli be-skrevet nærmere nedenfor. Resirkulasjonspassasjene kan ha ulike tverrsnitt eller ulike plasseringer. I alle tilfeller skal det innvendige tverrsnittsareal være lik et sirkulært tverrsnitt med en innerdiameter svarende til mellom 7,7 og 45% av rekator-

ens innerdiameter. De foretrukne dimensjoner vil også være de samme.

Fig. 6 viser en modifikasjon hvor masse og ozon går i medstrøm. Såvel masse som ozon går oppover og i samme retning. Den neste forskjellen mellom reaktoren i fig. 6 og i fig. 1 er at masse-innløpet og avvanningskammerne er plassert i motsatte ender av reaktoren. Masseinnløpet er i bunnen av reaktoren og avanningskammeret er øverst i reaktoren ved utførelsen i fig. 6. Dette er foretrukne plasseringer av henholdsvis innløp og avvanningskammer. For utførelsen i fig. 1 og 6 er det benyttes samme henvisningstall for tilsvarende anleggskomponenter.

I fig. 6 går såvel masse som ozon inn i bunnen av reaktoren og går så oppover gjennom reaktoren, med sammenblanding i hvert kammer. I det øvre kammer avvannes massen på samme måte som i fig. 1, og overskytende væske føres så ned i retur til bunn-kammeret. Forholdet mellom résirkulasjonsledningens og reaktorens innerdiametre er det samme som i systemet i fig. 1-5.

Fordelen med plasseringen av avvanningskammeret i toppen er at det ikke kreves noen pumpe 38 for å bringe væsken til å strømme gjennom filtrat-resirkulasjonsledningen 36'. Det trykk som er nødvendig kommer fra tetthetsforskjellen mellom det luftede reaktorinnhold og det gassfrie filtrat i résirkulasjonsledningen .

En foretrukken innerdiameter for résirkulasjonsledningen når væskestrømmen går ned fra det øvre avvanningskammer er 20 til 30% av reaktorens innerdiameter.

Fig. 7 og 8 viser nok en modifikasjon av avvanningskammeret.

I denne modifikasjon benyttes det ytre ringkammer 39 som massekammer mens det indre ringkammer 40 benyttes som filtratkammer. Fordi filtratet går fra det ytre ringkammer 39 til det indre ringkammer 40 er vingelegemene 41 anordnet på utsiden av sikten 27". Det foreligger her mindre fare for skader på sikten med røreorganet. Vingelegemene 41 fjerner massematten fra sikten 27". Vingelegemene 41 utgjøres av innerkantene til røreorgan-armer 42 på røreorganet 43 i avvanningskammeret. Røreorganarm-ene 42 er festet til den sentrale aksel 17" ved hjelp av ele-menter 44 .

Det indre ringformede filtratkammer 40 strekker seg oppover i fra skilleplaten 15a". Ringkonstruksjonen har en indre sylind-risk vegg 45, en øvre vegg 46 og den ytre sylindriske sikt 27", som er konsentrisk med den indre vegg 45. Ringrommet som dannes mellom disse vegger er forbundet med en ledning 4 7 som går til filtratutløpet 36".

Det vil være en tendens til at noe av gassen samler seg opp inne i ringrommet. En aspirator 48 i ringrommet, hvilken aspirator er åpen ved den øvre enden, virker til å trekke gass ut fra ringrommet. Forøvrig er det benyttet henvisningstall fra de tidligere omtalte figurer.

Dette avvanningskammer virker på samme måte som de andre, med unntagelse av at overskytende væske trekkes innover gjennom sikten istedenfor å bli presset utover gjennom sikten. Røre-organet virker også her til å fjerne fibre fra sikten. Fig. 9 og 10 viser andre utførelsesformer av sikter og røre-organer i avvanningskammeret. Sikten 27"' i fig. 9 er konveks mot sentrum. Sikten 27"" i fig. 10 har trekkspillform for derved å øke overflatearealet. Fig. 11-15 viser to foretrukne utførelsesformer av avanningskammeret. De der viste utførelser bibeholder siktformen og holder sikten ren. Sikten 27""' holdes i en kurv 50. Kurven 50 har øvre og nedre ringer 51 og 52, og faste ytre stenger 53 som strekker seg mellom ringene. Sikten 27""' er plassert på innsiden av stengene og holdes mot disse ved hjelp av løstagbare indre stenger 54 som er festet til ringene 51 og 52 og til de ytre stenger 53 ved hjelp av skruer, bolter eller andre fast-gjøringsorganer 55. En gjennomhullet støtteplate kan benyttes for å beskytte sikten. En slik plate er vist på tegningene,

men hvorvidt den skal benyttes eller ikke, vil være avhengig av det trykk som virker på sikten. På tegningene er de gjennom-hullede støtteplater vist satt på plass. De befinner seg på væskekammersiden av sikten. I fig. 11-15 strekker de gjennom-hullede støtteplater 56 seg mellom de ytre faste stenger 53.

I de andre utførelser kan man utelate støtteplatene.

Den konstruktive oppbygging er vist i fig. 12-14. Den øvre ring 51 har en øvre horisontal ringplate 57 og en nedadragende flens 58. Flensen 58 og platen 57 danner en innvendig skulder 59 og en utvendig skulder 60. Den nedre ring har en lignende utfør-else - en horisontal ringplate 61 og en oppadragende flens 62, som mellom hverandre danner indre og ytre skuldre 63 og 64.

De ytre stenger 53 passer inn i de ytre skuldre 60 og 64 og er festet til ringene 51 og 52. De indre stengene 54 passer inn i de indre skuldre 59 og 63 og er festet til ringene 51 og 52

og til de ytre stenger 53 ved hjelp av fastgjøringsorganer 55. Det er her vist bruk av skruer. Sikten 21""' holdes mellom de indre og ytre stenger 51 og 52.

Det trykk som fiberne og massen utøver mot sikter. 27""' kan bevirke en oppriving av sikten langs de ytre stenger 53. Det kar. treffes ulike tiltak for å hindre dette. Hjørnene på de ytre stengene nærmest sikten 27""' kan eksempelvis avskrånes for å fjerne skjærende kanter. Det kan også benyttes en gjennomhullet støtteplate 56. Disse plater befinenr seg på utløpssiden av sikten 27""' og støtter sikten. Platene strekker seg mellom de ytre stenger 53 og er innpasset i og festet til de ytre skuldre 60 og 54 på ringene 51 og 52.

Hver slik støtteplate 56 har åpninger 65 hvorigjennom væsken kan gå. Dimensjoneringen av og antall åpninger eller hull vil være avhengig av massetrykket mot sikten. Platen, som er konkav, for tilpassing til ringenes og siktens kontur, må kunne støtte sikten og hindre dens oppriving. Dersom trykket ikke er for stort kan støtteplaten utelates.

Den masse som befinner seg inne i den av sikten 27""' dannede sylinder holdes i turbulens ved sikten under påvirkning av vingelegemene 66 som roterer inne i sylinderen som dannes av de indre flatene til de indre stenger 54. Masseturbulensen som tilveiebringes av vingelegemene vil holde fiberne i bevegelse slik at de ikke stopper til sikten. Vingelegemene 66 er festet til den sentrale aksel 17""' ved hjelp av øvre og nedre armer 67 og 68. Antall vingelegemer vil være avhengig av kurv-ens dimensjon og av type og konsentrasjon i massen. Det er her vist bruk av fire vingelegemer.

Hastigheten til disse vingelegemene vil også .bestemme det maksimale trykkfall over sikten under drift. Jo høyere hastigheten er, desto større vil trykkfallet være. Høyere motorhastigheter vil imidlertid også bety en øket opprivingstendens for sikten. Et tiltak som kan treffes for å hindre slik istykkerriving av sikten er å velge en langsommere rotorhastighet.

Ved et forsøk oppnådde man tilfresstillende fortykning av massen uten oppriving av sikten ved en rotorhastighet på 6,6 m/sek., idet enheten behandlet 2914,5 l/min. masse med 0,3% konsistens. Sikten hadde et areal på 0,158 m2 , og det ble anvendt en støtte-plate .

Fig. 15 og 16 viser det foretrukne kurv-sikt-hus benyttet med innovergående massestrøm. Forskjellen mellom denne utførelse og den som er vist i fig. 11-14 er at de ytre stenger 53' er løstagbare mens de indre stenger 54' er faste, at fastgjørings-organene 55' fester de ytre stenger til de indre, at hull-platene 56' er på innsiden av sikten 27""" og at vingelegemene 66' befinner seg på utsiden av sikten og holdes bare av de øvre armer 68'. De andre henvisningstallene er de samme som anvendt i fig. 7, og den konstruktive oppbygging og virkemåten

er også den samme som i fig. 7.

Résirkulasjonsledningen kan ha et tverrsnitt som avviker fra det sirkulære. Eksempelvis kan det være et kvadratisk eller oktagonalt tverrsnitt. Filtrat-resirkulasjonsledningen kan være et ringrom rundt den ytre mantel 11. En slik utførelse er vist i fig. 17-18. Returledningen utgjøres av ringrommet 69. Med unntagelse av den ringformede returledning er reaktoren bygget opp på samme måte som reaktoren i fig. 1. Den eneste forskjell er at filtratet går fra returledningen 70 og inn i ringpassasjen 69 og presses oppover gjennom denne og ut gjennom åpningene 71 inn i det øvre kammer 14a"""'. forøvrig er det benyttet samme henvisningstall som i fig. 1.

Fig. 19 viser bruk av den ringformede returledning ved en med-strøms-utførelse. Reaktoren 8" har samme strømningsmønster som reaktoren 10' i fig. 6. I reaktoren io"""" går filtratet inn i ringpassasjen 69' gjennom en åpning 71', går nedover gjennom passasjen 69' og gjennom åpningene 72 og inn i det nedre kammer 14f"""". Resten av innretningen er gitt samme henvisningstall og virker på samme måte som i fig. 6.

Filtrat-resirkulasjonsledningen kan også være anordnet på innsiden istedenfor på utsiden av reaktoren. Dette er vist i fig. 20-21, hvor résirkulasjonsledningen er en del av den sentrale akse 73. Det øvre kammer 14""""' virker som avvanningskammer, og strømmen av masse og filtrat går på samme måte som i fig. 7. Massen befinner seg på utsiden av avanningsinnretningen 74. Filtratet går gjennom sikten 75 i avvanningsinnretningen 74, gjennom åpningene 76 og inn i akselen 73 og ned gjennom akselen og ut gjennom åpninger 77 og inn i det nedre kammer 15f""""'.

Avvanningsinnretningen 74 er montert på akselen 73 ved hjelp

av øvre og nedre plater 78 og 79, og dreier seg sammen med akselen. Sikten 75 kan være montert på platen 78 og 79 på en hvilken som helst egnet måte. En konstruksjon i likhet med den

som er vist i fig. 15 og 16 foretrekkes. I den konstruksjonen vil den øvre vegg 46' tilsvare den øvre plate 78, den indre vegg 45' vil tilsvare akselen 73, og skilleplaten 15a""" vil tilsvare den nedre plate 79.

Ringlegemene 80 befinner seg på endene til skjermeveggene 24a"""". Den sirkulære plate 81 over åpningene 77 i kammeret 14f"""" hindrer en kortslutting av filtratet under dets opp-adgående bevegelse gjennom reaktoren. Åpningene 77 befinner seg mellom platene 81 og røreorganet 23fResten av innretningen er betegnet med samme henvisningstall og virker på samme måte som i fig. 19. I samtlige av disse konstruksjoner er det indre tverrsnittsareal for returledningen lik et sirkulært tverrsnittsareal med en innerdiameter som utgjør 7,7 til 45%

av reaktorens innerdiameter. Denne dimensjon betegnes her som "ekvivalent diameter" for samtlige tverrsnitt og typer av retur-ledninger eller rør. Den vanlige ekvivalente innerdiameter er 7,7 til 24% av reaktorens innerdiameter, og den ekvivalente innerdiameter for den nedadgående strømningsledning vil være 20 til 30% av reaktorens innerdiameter.

Claims (23)

1. Innretning for blanding av en tremasse med væske for å tilveiebringe en lavkonsistens-tremasse, hvilken masse blandes med kjemikalier, hvoretter væsken fjernes fra massen og re-sykleres til ny inngående masse, karakterisert ved at den innbefatter flere kammere, hvilke kammere innbefatter to endekammere, en passasje mellom hvert par hosliggende kammere, idet et endekammer er et avvanningskammer og resten av kammerne er blandekammere, midler i de nevnte resterende kammere for blanding av massen, en sikt i avvanningskammeret, hvilken sikt deler opp kammeret i et massekammer og et væske-kammer og hindrer en overgang av massefibre fra massekammeret til væskekammeret, midler for holding av sikten ren for derved å muliggjøre væskepassasje gjennom sikten, en innløpspassasje i det det andre endekammer, en utløpspassasje i avvanningskammeret, mellom massekammeret og den ytre del av avvanningskammeret, hvilken passasje mellom avvanningskammeret og det hosliggende blandekammer befinner seg mellom det nevnte hosliggende blandekammer og massekammeret, og en væske-resykleringspassasje mellom væskekammeret og det andre endekammer, hvilken væske-resykleringspassasje har en ekvivalent innerdiameter som ligger i området fra 7,7 til 45% av den ekvivalente innerdiameter for de nevnte kammere.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at væske-resykleringspassasjen er en ledning på utsiden av kammerne.

3. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved en sentral aksel og ved at blandemidlene og rengjørings-midlene for sikten er festet til denne sentrale aksel.

4. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at væske-rsykleringspassasjen er i den sentrale aksel.

5. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at sikten er en sylinder med en akse som flukter med kammeraksen, og ved at en kurv holder sikten på plass, hvilken kurv innbefatter sampassede indre og ytre stenger som er innrettet i forhold og går parallelt med siktaksen, hvilke stenger begrenser sylinderen og passasjer mellom hosliggende stangpar, idet sikten går mellom og holdes av de nevnte indre og ytre stangpar.

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved en gjennomhullet støtteplate i væskekammeret mellom stengene og formtilpasset sikten.

7. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at sikten er en sylinder hvis akse flukter med kammeraksen, og ved at en kurv holder sikten på plass, hvilken kurv innbefatter sampassede indre og ytre stenger som er innrettet i forhold til og går parallelt med siktaksen, hvilke stenger begrenser sylinderen og passasjer mellom hosliggende stangpar, idet sikten går mellom og holdes av de nevnte par av indre og ytre stenger.

8. Innretnig ifølge krav 7, karakterisert ved en gjennomhullet støtteplate i væskekammeret mellom stengene og formtilpasset sikten.

9. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at avvanningskammeret er det øvre kammer i innretningen.

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at resykleringspassasjens ekvivalente innerdiameter er 20 til 30% av den ekvivalente innerdiameter for kammerne.

11. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at væske-reskyleringspassasjen er en ledning på utsiden av kammerne.

12. Innretning ifølg ekrav 9, karakterisert ved en sentral aksel og ved at blandemidlene og rensemidlene for sikten er festet til den sentrale aksel.

13. Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at væske-resykleringspassasjen er i den sentrale aksel.

14. Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at sikten er en sylinder hvis akse flukter med kammeraksen, og ved at en kurv holder sikten på plass, hvilken kurv innbefatter sampassede indre og ytre stenger som er innrettet forhold til og går parallelt med siktaksen, hvilke stenger begrenser sylinderen og passasjer mellom hosliggende stangpar, idet sikten går mellom og holdes av de nevnte par av indre og ytre stenger.

15. Innretning ifølge krav 14, karakterisert ved en gjennomhullet støtteplate i væskekammeret mellom stengene og formtilpasset sikten.

16. Innretning ifølg ekrav 9, karakterisert ved at sikten er en sylinder hvis akse flukter med kammeraksen, og ved at en kurv holder sikten på plass, hvilken kurv innbefatter sampassede indre og ytre stenger som er innrettet i forhold til og går parallelt med siktaksen, hvilke stenger bestemmer sylinderen og passasjer mellom hosliggende stangpar, idet sikten går mellom og holdes av de nevnte par av indre og ytre stenger.

17. Innretning ifølge krav 16, karakterisert ved en gjennomhullet støtteplate i væskekammeret mellom stengene og formtilpasset sikten.

18. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at avvanningskammeret er det nedre kammer i innretningen.

19. Innretning ifølge krav 18, karakterisert ved at resykleringspassasjens ekvivalente innerdiameter er 7,7 til 24% av den ekvivalente innerdiameter for kammerne.

20. Innretning ifølge krav 18, karakterisert ved at væske-resykleringspassasjen er en ledning på utsiden av kammerne.

21. Innretning ifølge krav 18, karakterisert ved en sentral aksel og ved at blandemidlene og rensemidlene for sikten er festet til den sentrale aksel.

22. Innretning ifølge krav 18, karakterisert ved at sikten er en sylinder hvis akse flukter med kammeraksen, og ved at en kurv holder sikten på plass, hvilken kurv innbefatter sampassede indre og ytre stenger som er innrettet i forhold til og går parallelt med siktaksen, hvike stenger bestemmer sylinderen og passasjer mellom hosliggende stangpar, idet sikten går mellom og holdes av det nevnte par av indre og ytre stenger.

23. Innretnig ifølge krav 22, karakterisert ved en gjennomhullet støtteplate i væskekammeret mellom stengene og formtilpasset sikten. Endrede patentkrav

1. Innretning for blanding av en tremasse med væske for å tilveiebringe en lavkonsistens-tremasse, hvilken masse blandes med kjemikalier, hvoretter væsken fjernes fra massen og re-sykleres til ny inngående masse, karakterisert v e d at den innbefatter flere kammere, hvilke kammere innbefatter to endekammere, en passasje mellom hvert par hosliggende kammere, idet et endekammer er et avvanningskammer og resten a av kammerne er blandekammere, midler i de nevnte resterende kammere for blanding av massen, en sikt i avvanningskammeret, hvilken sikt deler opp kammeret i et massekammer og et væske-kammer og hindrer en overgang av massefibre fra massekammeret til væskekammeret, midler for holding av sikten ren for derved å muliggjøre væskepassasje gjennom sikten, en innløpspassasje i det andre endekammer, en utløpspassasje i avvanningskammeret, mellom massekammeret og den ytre del av avanningskammeret, hvilken passasje mellom avvanningskammeret og det hosliggende blandekammer befinner seg mellom det nevnte hosliggende blandekammer og massekammeret, og en væske-resykleringspasssje mellom væskekammeret og det andre endekammer, hvilken væske-resykleringspassas j e har en ekvivalent innerdiameter som ligger i området fra 7,7 til 45% av den ekvivalente innerdiameter for de nevnte kammere.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at væske-resykleringspassasjen er en lednig på utsiden av kammerne.

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved en sentral aksel og ved at blandemidlene og ren-gjøringsmidlene for sikten er festet til denne sentrale aksel.

4. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at væske-resykleringspassasjen er i den sentrale aksel.

5. Innretning ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at sikten er en sylinder med en akse som flukter med kammeraksen, og ved at en kurv holder sikten på plass, hvilken kurv innbefatter sampassede indre og ytre stenger som er innrettet i forhold og går parallelt med siktaksen, hvilke stenger begrenser sylinderen og passasjer mellom hosliggende stangpar, idet sikten går mellom og holdes av de nevnte indre og ytre stangpar.

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved en gjennomhullet støtteplate i væskekammeret mellom stengene og formtilpasset sikten.

7. Innretning ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at avvanningskammeret er det øvre kammer i i innretningen.

8. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at resykleringspassasjens ekvivalente innerdiameter er 20 til 30% av den ekvivalente innerdiameter for kammerne.

9. Innretning ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at avvanningskammeret er det nedre kammer i innretningen.

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at resykleringspassasjen ekvivalente innerdiameter er 7,7 til 24% av den ekvivalente innerdiameter for kammerne.