NO851341L - Apparat for behandling av fast, granulaert og aggregatmateriale - Google Patents

Abstract

Apparat (14) som omfatter varmeveksling for I. behandling av fast, granulaert og aggregatmateriale, og seerlig for behandling av brukt, kjemisk bundet støpesand.. Hovedapparatet (14) omfatter et roterende første kammer i (16) der den brukte støpesanden forvarmes mens den passerer. i en første retning gjennom kammeret fra en ende til den andre. Fra det første kammeret (16) blir den forvarmete brukte støpesanden hensiktsmessig ført til en termisk gjenvinner (12) for termisk fjerning av organisk materiale. Deretter blir den brukte støpesanden ført til et andre kammer (44) der den brukte støpesanden gjennomgår ettergjenvinning slik at det organiske materialet som måtte være dxrjen i støpesanden fjernes. Fra det andre kammeret (44). bringes den brukte støpesanden til å passere inn i et tredje kammer (52) som er plassert i omgivende varme-vekslende forhold til det første kammeret (16). Mens den brukte støpesanden strømmer gjennom det tredje kammeret (52) i en annen retning blir varme utvekslet mellom støpe-sanden som vandrer gjennom det tredje kammeret (52) og støpesanden som vandrer gjennom det første kammeret (16) slik at førstnevnte mister varme, dvs. avkjøles og sistnevnte absorberer varme, dvs. forvarmes. r,y~~^l, 9,-, y,

Description

Det vises i denne søknaden til tidligere inn-sendte US-søknader nr. 369 069, 369 068, 369 334, 369 476

og 369 335. Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et apparat for behandling av fast, granulært og aggregat-

materiale, og særlig et apparat for å fullføre forvarming, ettergjenvinning og avkjøling av forbrukt,dvs.anvendt kjemisk bundet støpesand.

Selv om det ikke er vanlig å se på sand som en minkende naturressur, er for dem som arbeider med støping den avtakende tilgangen på sand som er egnet for bruk ved støping et viktig problem. Mer spesifikt, på tross av det faktum at noen typer sand kan betraktes som om det finnes relativt store mengder av den, er det generelt sagt svært liten tilgang på den spesielle typen sand som er egnet til å brukes for å lage støpestykker for bruk ved støping. Det vil si at den siste typen sand,som heretter vil bli referert til som "støpesand" opptrer naturlig bare innen bestemte områder. Når støpesanden fortsatt blir fjernet fra et av disse stedene, kan støpesandtilgangen der eventuelt bli uttømt. Dette skjer oftere og oftere . Som en konsekvens vil de som arbeider i støperiindustrien som er ansvarlige for å få tak i støpesand nå punktet der de ikke lenger kan tilfredsstille sine behov for støpesand bare fra lokale kilder.De er isteden tvunget til å finne forråd av støpesand fra kilder stadig lenger vekk fra det støperistedet der de skal bruke støpesanden.

Bortsett fra at antallet tilgjengelige støpe-sandkilder blir færre og færre,er det ogsåå en annen

sak som berører dem som arbeider med støping, nemlig at prisen på støpesanden som er tilgjengelig vil stige. Økningen i kostnadene for å oppnå tilstrekkelig tilførsel av støpesand synes å skyldes hovedsaklig tre faktorer.

Den første av disse er det faktum at kilden for tilførsel av tilgjengelig støpesand finnes lengre og lengre vekk fra det individuelle støpestedet. Slik vil den delen av prisen på støpesanden som skyldes kostnadene ved transport av støpesand til støpestedet bli en mer og mer signifikant faktor i den totale kostnaden for å tak i støpesand.

Det andre er en funksjon av det faktum at der er minkende tilgang på støpesand. En finner nemlig ved de fleste ting at når den blir mindre og mindre tilgjengelig, vil prisen på den øke i omvendt forhold til graden av tilgjengelighet. Slik er det i tilfellet med støpesand. Videre, som en følge av dette, og noe som gjelder særlig ved naturressurser, er den første kjente naturressursen som fjernes er vanligvis den som er lettest å flytte. Deretter bare etter at den som er lettest å fjerne er fjenet, blir den flyttet som er vanskeligere å fjerne. Prisen på naturressurser, dvs. støpesand, øker proporsjonalt med kostnadene for å fjerne dem, som i sin tur normalt er en funksjon av graden av vanskligheter som møtes ved å flytte naturressurser.

Det tredje, som er av like stor om ikke større betydning , er at det blir stadig mer vanlig å finne at kjemisk bundet sand ikke lenger er akseptert å plassere på lokale lagringssteder. Dvs. fra et økologisk synspunkt hindrer miljøbeskyttelsesorganer på lokalt nivå lagring av slik kjemisk bundet sand på lagringssteder som faller innenfor deres respektive virkefelt. Det er derfor nød-vendig å finne en måte for lagring av slik kjemisk bundet sand på en sikker og lovlig måte.

Flere av disse problemene er angrepet tidligere. Et av disse forsøkene er gjort for å prøve å gjenvinne støpesand. En begrunnelse for forsøkene har vært at hvis en kunne resirkulere støpesanden, ville dette gå langt mot å foregripe minkingen av eksisterende kilder for tilgang på støpesand. Videre, i den grad resirkulering av støpesand finner sted på eller forholdsvis nær det individuelle støpestedet der er opprinnelig skulle bruke støpesanden, ville effekten av dette bli å oppheve hovedsaklig, om ikke helt, nødvendigheten av å pådra seg kostnadene forbundet med transport av støpesand fra kildene for tilgang på sanden til støpestedet. I tilegg vil evnen til å gjenvinne brukt støpesand fjerne problemet forbundet med behovet for å finne et hensiktsmessig lagringssted for

støpesanden.

Når det dreier seg om gjenvinning av brukt støpesand, er det minst to hovedbehov som må tilfredsstilles. Den brukte støpesanden må, etter å ha vært utsatt for gjenvinnings-prosessen, være i hovedsaklig samme tilstand som den opprinnelig var. Det vil si at gjenvinningen må være istand til å bringe den brukte støpesanden til hovedsaklig den opprinnelige tilstanden. Gjenvinningen av brukt støpe-sand må også være slik at den fullføres økonomisk.-..Kostnadene ved gjenvinningen må være slik at gjenvinningen fra et økonomisk standpunkt er tilstrekkelig attraktiv til å gjøre det ønskelig å påta seg investeringen med hensyn på tid, arbeid og penger nødvendig til dette, sammenliknet med å fortsette å kjøpe ny, dvs. ikke tidligere brukt støpesand.

Når det gjelder gjenvinning av brukt støpesand, en flere forskjellige apparater foreslått brukt. Disse apparatene kan klassifiseres i kategorier i samsvar med typen behandling den brukte støpesanden utsettes for for å gjenvinning av den. En kategoriet slikt apparat kan plasseres i er mekaniske enheter. Her er det lagt vekt på en type slipe-virkning for å fjerne f.eks. organisk dekk-materiale fra sandpartiklene. Denne slipevirkningen kan realiseres ved virkning av en mekanisk del, eller ved bruk av en såkalt "luft-avriver". Sistnevnte er en anordning hvor sandpartiklene blir akselerert til relativt høye hastigheter ved hjelp av komprimert luft slik at en avrivingsvirkning opptrer mellom individuelle sandpartikler. I andre tilfeller bringes sandpartiklene etter å ha blitt akselerert til å støte mot en hensiktsmessig valgt flate slik at dekket brister og separeres fra de individuelle sandpartiklene. For å illustrere en mekanisk enhet som tidligere er brukt i forbindelse med gjenvinning av støpesand, henvises til US-patentskrift 4 283 015. Dette patentet vedrører et apparat som skal brukes for å fjerne ikke-brent dekke fra støpesand. Det er ansett som viktig at en ved utvikling av et system for gjenvinning av brukt støpesand, ikke bare må være opptatt av å fjerne organisk dekke fra sandpartikler. For, avhengig av til-standen av støpesanden som ønskes gjenvunnet, som i sin tur er en funksjon av måten støpesanden er blitt brukt på, kan flere andre betraktninger være av like stor om ikke større betydning. Eksempelvis blir betydelige mengder brukt støpesand laget i løpet av støpingen der den brukte støpesanden er fylt med organisk materiale, metall, støv og korn.

Det er imidlertid gjort forsøk på å frambringe systemer av mekanisk type som kan være kommersielt akseptable for fjerning av organisk materiale, støv og korn fra brukt støpesand. Imidlertid har de mekaniske systemene som er benyttet kommersielt til nå , særlig med hensyn til virkning, ikke vist seg å være helt tilfredsstillende fra et ytelsesmessig synspunkt. Eksempelvis er et uønsket trekk ved slike kommersielt tilgjengelige kjente mekaniske støpesand gjenvinningssystemer er at de ofte ikke er istand til å i ønsket grad å fjerne organisk materiale fra støpesanden som gjenvinnes. Resultatet er da at etter-følgende støpeoperasjoner er mindre kostnadseffektive, når det her benyttes brukt sand som er blitt tilstrekkelig

gjenvunnet, fordi en tilleggsmengde ny sand må blandes inn .

En annen type apparat som er forsøkt brukt tidligere for å gjenvinne brukt støpesand,er termiske enheter. I disse er varme blitt brukt for å fullføre fjerning av organisk belegg fra sandpartiklene. For å eksemplifisere dette henvises til søkerens US-patent nr. 3 685 165. Dette patentet gjelder særlig et apparat for termisk gjenvinning av harpiksdekket sand.

Fortsetter en å se på termisk gjenvinning av brukt støpe-sand, og særlig den typen sand som har organisk materiale, metall, støv og korn tilstede i seg, er det flere faktorer det er ønskelig å ta i betraktning dersom et termisk støpe-sand gjenvinningssystem skal frambringes som kan bli levedyktig fra et kommersielt synspunkt. Mer spesifikt må et slikt termisk støpesand gjenvinningssystem være istand til å fullføre fjerningen av det organiske materialet fra brukt støpesand samtidig som det etterlater metallet som også er tilstede i brukt støpesand i en slik form at det senere kan bli lett fjernet. En av de faktorene en her må ta hensyn til er å være istand til å frambringe tilstrekkelig varme til den brukte støpesanden slik at det organiske materiale som er tilstede brennes vekk. Imidlertid må virkningsmåten for det termiske systemet være slik at den brukte støpesanden ikke varmes for mye, dvs. til en slik høy temperatur at varmen som produseres er nok til å danne endring itilstanden av metallet som er tilstede i den brukte støpesanden. Et slikt termisk system for gjenvinning av brukt støpesand må være slik at det organiske materialet brennes vekk, mens det på samme tid sikres at metallet, av jerneller ikke-jerntype, som den brukte støpe-sanden inneholder, ikke blir utsatt for ugunstig inn-virkning, dvs. slik at det blir vanskeligere å fjerne, som en konsekvens av å bli utsatt for varmen som brukes for å brenne vekk det organiske materialet. Her må det tas hensyn til at noen ikke-jern metaller, f.eks. aluminium og sink, har en betydelig forskjellig smeltetemperatur fra jernmetaller, og må derfor behandles forskjellig med hensyn til temperatur.

En annen faktor en må ta hensyn til når en skal lage et slikt termisk system for fjerning av brukt støpe-sand som inneholder organisk materiale, metall, støv og korn er typen behandling som skal gis til avgassene som dannes idet det organiske materialet brennes vekk. Det er to aspekter ved dette. Det første er å sikre at slike gasser ikke er en fare for personalet som arbeider med de termiske støpesandgjenvinningssystemene. Det andre er å sikre at gassen som kommer ut i atmosfæren ikke utgjør en forurensningskilde. Det vil si at gassene som kommer ut i atmosfæren som en følge av bruken av et slikt termisk system for gjenvinning av brukt sand ikke bryter bestemmelsene som er satt av lokale, statlige autoriteter som har oversikt over slike spørsmål.

En tredje faktor det er nødvendig å vurdere er kostnadene. Både ved frambringelse og bruk av systemet må utgiftene være slik at de gjør det fordelaktig å foreta den nødvendige investeringen sammenliknet med kapital-forbruket som er nødvendig for å få tak i ny støpesand.

Knyttet til kostnaden omtalt i det foregående er produksjonsutbyttet av gjenvunnet støpesand som kan realiseres ved bruk av et slikt termisk støpesand gjenvinningssystem. En kan her referere til det faktum at for at et slikt termisk støpesand gjenvinningssystem skal være kommersielt levedyktig, er det nødvendig at systemet er istand til å gi gjenvunnet støpesand i ønskete mengder, dvs. i mengder tilstrekkelig til å møte behovet slik det eksisterer ved et gitt sted.

Det er altså vist at det allerede er et behov for et system som kan brukes til gjenvinning av brukt støpesand, og særlig behov for et system som kan gjenvinne brukt sand som inneholder metaller, jerneller ikke-jern-metaller, organisk materiale, støv og korn.

For å imøtekomme dette behovet frambringes et termisk sandgjenvinningssystem. Dette systemet og de individuelle komponentene som inngår i dette systemet omfatter gjen-standen for de fem tidligere inngitte patentsøknadene som det er referert til ovenfor, nemlig US-patentsøknad nr. 369 069, US-patentsøknad serie nr. 369 068, US-patentsøknad nr. 369 334, US-patentsøknad nr. 369 476, og US-patentsøknad nr. 369 335.

I samsvar med virkemåten til det termiske sand-gjenvinningssystemet som beskrives i disse US-patent-søknadene,må den brukte støpesanden,for å fullføre den termiske gjenvinningen av sanden varmes til en temperatur på omtrent 704°C (1300°F). Når den brukte støpesanden inneholder jernmetall, kan den varmes til en temperatur på omtrent 704 °C (1300°F), men når den

brukte støpesanden inneholder ikke-jern metall, kan den ikke varmes til en temperatur som overskrider omtrent 482 C (§00 F) inntil ikke-jern-metallet er fraseparert hvoretter den brukte støpesanden kan varmes til en temperatur på omtrent 704°C (1300°F). Slike temperaturer er nødvendige for den termiske fjerningen av organisk materiale fra den brukte støpesanden. Deretter må den brukte støpesanden,fra hvilken det organiske materialet er fjernet,avkjøles til en temperatur der den ikke lenger utgjør fare for mennesker. For å varme den brukte støpe-sanden til de høyere temperaturene nevnt ovenfor, må betraktelige mengder energi forbrukes . Omvendt,når den brukte støpesanden skal avkjøles etter å ha blitt termisk gjenvunnet, avgir sanden betraktelig varme.

Som en konsekvens av å frambringe det forannevnte systemet for gjenvinning av brukt støpesand, har det derfor også vist seg å være et behov for en ny og forbedret form for apparat som er egnet for forvarming av den brukte støpesanden som forberedelse til termisk fjerning av organisk materiale fra den. Dvs. det foreligger et behov for et apparat som kan virke sammen med et termisk gjenvinningsapparat i et termisk sandgjenvinningssystem, og som kan virke til å utføre forvarmingen av den brukte støpesanden , og der forvarmingen av den brukte støpesanden vil finne sted som en konsekvens av varmeveksling mellom brukt støpesand som avkjøles fulgt av termisk fjerning av organisk materiale og brukt støpesand som skal ha det organiske materialet termisk fjernet.

Det er derfor et mål for den foreliggende oppfinnelsen å frambringe en ny og forbedret form for apparat for behandling av faste, granulære og aggregatmaterialer.

Et annet mål for oppfinnelsen er å frambringe et apparat som er slik at det er spesielt egnet for bruk i et termisk sandgjenvinningssystem for forvarminging av brukt støpesand.

Et annet mål for den foreliggende oppfinnelsen .. er å frambringe et forvarmingsapparat som også kan brukes i et termisk sandgjenvinningssystem for å gjennomføre ettergjenvinningen av brukt støpesand.

Et videre mål for den foreliggende oppfinnelsen er å frambringe et forvarmingsog ettergjenvinningsapparat som også kan brukes i et termisk sandgjenvinningssystem for å utføre avkjøling av den brukte støpesanden.

Enda et videre mål for den foreliggende oppfinnelsen er å frambringe et forvarmings-, ettergjenvinningsog avkjølingsapparat som kan samvirke med et termisk gjenvinningsapparat i et termisk

sandgjenvinningssystem.

Ytterligere et mål for den foreliggende oppfinnelsen er å frambringe et forvarmings-, etter-gjenvinnings-og avkjølingsapparat der også mengden organisk •materiale i støpesanden er redusert ved pregjenvinning, dvs. delvis gjenvinning av støpesanden som skal utsettes for termisk gjenvinning.

Et annet mål for den foreliggende oppfinnelsen er å frambringe et forvarmings-, pregjenvinnings-, ettergjenvinningsog avkjølingssystem hvor støpesandklumper som kan være igjen blir knust uten å knuse andre sprø materialer så som keramikk, ettersom sandklumpene ikke har noen strekkfasthet fordi de de har vært utsatt for pregjenvinning.

Ytterligere et formål med den foreliggende oppfinnelsen er å frambringe et forvarmings, pregjenvinnings-,knusings, ettergjenvinningsog avkjølings-apparat der forvarmingen av brukt støpesand utføres som en konsekvens av en varmeveksling mellom brukt støpesand som har blitt utsatt for termisk gjenvinning og brukt støpe-sand som skal utsettes for termisk gjenvinning.

Et videre mål for den foreliggende oppfinnelsen er å frambringe et forvarmings-, pregjenvinnings-, knusings-, ettergjenvinningsog avkjølingsapparat der

fjerning av metall fra den brukte støpesanden utføres ved hjelp av dette apparatet før den brukte støpesanden skal føres inn i det termiske gjenvinningsapparatet.

Enda et mål for den foreliggende oppfinnelsen er å frambringe et forvarmings-, pregjenvinnings-, knusings, metallseparerings-, ettergjenvinningsog avkjølingsapparat som erkarakterisert vedat det er enkelt å bruke , det er driftssikkert og er relativt rimelig å frambringe.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen frambringes et nytt og forbedret apparat for behandling av fast, granulært og aggregatmateriale, og særlig brukt, kjemisk bundet støpesand. Hovedapparatet omfatter et roterbart første kammer der den brukte støpesanden,i det den vandrer gjennom dette i en første retning blir forvarmet. Det roterbare første kammeret er tilknyttet samvirkende ved sin ende med en knuseanordning og en sorteringsanordning. Den brukte støpesanden slik den kommer ut av det første kammeret passerer først gjennom knuseanordningen der alle sprø støpesandklumper som kan være tilstede i den brukte støpesanden blir knust , og deretter passerer gjennom sorteringsanordningen der for stort materiale som kan være tilstede i den brukte støpe-sanden, så som metaller, keramikk osv. skilles ut fra sanden. Ved å forlate sorteringsanordningen,kommer den brukte støpesanden ut av apparatet og føres fortrinnsvis til et termisk gjenvinningsapparat der resten av det organiske materialet tilstede i den brukte sanden fjernes termisk. Etter å ha passert gjennom det termiske gjenvinningsapparatet går den brukte støpesanden igjen inn i hovedapparatet og mer spesifikt et andre kammer hovedapparatet er hensiktsmessig utstyrt med. Inne i dette andre kammeret fortsetter den brukte støpesanden å utsttes gjenvinning, dvs. det utføres en ettergjenvinning av den brukte støpesanden. Deretter passerer den brukte støpe-sanden fra det andre kammeret til et tredje kammer som er hensiktsmessig plassert i varmevekslingsforhold til det roterbare første kammeret. Idet den brukte støpesanden vandrer gjennom det tredje kammeret i en annen retning, overføres varme derfra til den brukte støpesanden som vandrer i en første retning gjennom det første kammeret. Som en konsekvens av denne varmevekslingen, blir den brukte støpesanden mens den passerer gjennom det første kammeret

forvarmet mens den brukte støpesanden idet den passerer gjennom det tredje kammeret blir avkjølt. Til slutt ved utløpet fra det tredje kammeret finner en videre klassifisering av støpesanden sted. Ved utløp av apparatet blir den brukte støpesanden fortrinnsvis ført til et annet apparat der den brukte støpesanden utsettes for avriving og videre avkjøling.

Den foreliggende oppfinnelsen blir i det følgende beskrevet med henvisning til de vedlagte tegningene der

fig. 1 er et blokkdiagram av et anlegg bestående av et apparat for behandling av fast, granulært og aggregatmateriale konstruert i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen og som er framstilt samvirkende tilknyttet et termisk gjenvinningsapparat for termisk fjerning av organisk materiale fra brukt, kjemisk bundet støpesand,

fig. 2 er et vertikalt sideriss i snitt av et apparat for behandling av fast, granulært og aggregatmateriale konstruert i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen, og

fig. 3 viser et tverrsnitt av apparatet i fig. 2

hovedsaklig langs linja 3-3 i fig. 2.

I tegningene og spesielt i fig. 1 er det framstilt i blokkdiagramform en sammensatt gjenstand 10 bestående av et termisk gjenvinningsapparat, generelt betegnet med henvisningstall 12, og et apparat generelt betegnet med henvisningstall 14, for behandling av fast, granulært og aggregatmateriale, konstruert i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Det termiske gjenvinningsapparatet 12 kan ha form av det termiske gjenvinningsapparatet som omfatter hovedgjenstanden for US-patentsøknad nr. 369 334, av samme oppfinner som den foreliggende oppfinnelsen og som er overdradd til det samme firma som den foreliggende oppfinnelsen. Likeledes refereres til denne patentsøknaden for en fullstendig beskrivelse og illustrering av det termiske gjen-. vinningsapparatet 12.

Imidlertid for forståelse av hovedgjenstanden for oppfinnelsen som den foreliggende patentsøknaden er rettet mot, følger heretter en kort beskrivelse av konstruksjonen av det termiske gjenvinningsapparatet 12. Det termiske gjenvinningsapparatet 12 omfatter kammer der den brukte støpesanden er varmet til en forutbestemt temperatur i en på forhånd fastsatt periode for å utføre vekkbrenningen av det organiske materilalet den brukte støpesanden inneholder. Kammeret har innløp i en ende og utløp i den andre enden. Innmatingsanordning er samvirkende tilknyttet innløpet for innmating av den brukte støpesanden gjennom innløpet inn i kammeret. Videre omfatter det termiske gjenvinningsapparatet 12 en roterende anordning for rotasjon av kammeret idet den brukte støpe-sanden varmes inne i dette. Videre er brennere samvirkende tilknyttet kammeret i samme ende som utløpet er. Brenneren skal varme den brukte støpesanden til den ønskete temperaturen inne i kammeret. Til slutt utgjør utløpet den anordningen gjennom hvilken den brukte støpesanden etter fjerningen av organisk materiale fra sanden,forlater kammeret og dermed det termiske gjenvinningsapparatet 12.

Ved beskrivelse av apparatet 14 i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen for behandling av fast, granulært og aggregatmateriale, refereres det særlig til fig. 2 og 3 på tegningene. Først gjøres imidlertid oppmerksom på at apparatet 14 i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen virker for å gjennomføre forvarmingen, pregjenvinningen, klassifiseringen, ettergjenvinningen, klassifiseringen og avkjøling av brukt, kjemisk bundet støpesand. Nærmere bestemt,på en måte som skal beskrives nå, blir den brukte støpesanden som i det termiske gjenvinningsapparatet 12 skal utsettes for fjerning av organisk materiale, forvarmet og pregjenvunnet som en følge av varmevekslingen av varme til denne fra brukt støpesand som i det termiske gjenvinningsapparatet 12 er utsatt for termisk fjerning av organisk materiale.

I samsvar med den foretrukne utførelsesformen i samsvar med oppfinnelsen og som best forståes med henvisning til fig. 2 og 3 på tegningen, har apparatet 14

innvendig et hovedsaklig sylindrisk formet kammer 16.

Kammeret 16 er roterbart utformet av grunner og på en måte som skal beskrives. Fortrinnsvis går brukt , kjemisk bundet støpesand inn i kammeret 16 gjennom rør, så som røret som er betegnet med henvisningstall 18 i fig. 2. En annen type anordning kunne imidlertid like godt benyttes til dette uten å avvike fra rammen av oppfinnelsen. Den brukte støpesanden slik den føres inn i kammeret 16 er typisk ved omgivelsestemperatur og er blitt siktet på forhånd slik at den har en minusfraksjon på omtrent 1,90 cm.

Med videre henvisning til kammeret 16, har dette i samsvar med den illustrerte utførelsesformen flere skovlliknende organ 20 hensiktsmessig innvendig plassert. Som vist i fig. 3 er kammeret 16 utstyrt med tre slike skovlliknende organer 20. Organene 20 er plassert i hovedsaklig lik avstand rundt omkretsen av kammeret 16. Videre er hvert av de skovlliknende organene plassert ved bruk av en egnet konvensjonell monteringsanordning på overflata av den indre veggen av kammeret 16 slik at det strekker seg hovedsaklig parallelt med rotasjonsaksen for kammeret 16, dvs. i lengderetning i kammeret 16. Funksjonen av de skovlliknende organene 20 er å blande den brukte støpesanden idet denne beveger seg langs lengden av kammeret 16, dvs. vandrer gjennom kammeret 16 fra høyre til venstre ende av kammeret som vist ilfig. 2 på tegningen.

Kammeret 16 er hensiktsmessig plassert for rotasjon på konvensjonell måte i bærere, betegnet i fig. 3 med henvisningstall 22. Apparatet 14 kan ha samvirkende tilknyttet en hensiktsmessig konvensjonell form for roterende anordning, så som en motor og drivanordning i fig. 3 generelt betegnet med henvisningstall 24. Her er den roterende anordningen 24 utformet slik at den virker til rotasjon av kammeret 16 slik at den brukte støpesanden som går inn i kammeret 16 ved hjelp av røret 18 vandrer fra en ende til den andre av kammeret 16. Videre, som tidligere nevnt, blir den brukte støpesanden i det den har utført denne vandringen, blandet ved virkning av de skovlliknende organene 20. Til slutt, på en måte som skal beskrives, blir den brukte støpesanden forvarmet mens den går gjennom kammeret 16. Mer spesifikt fortsetter temperaturen av den brukte støpesanden å stige fra det tidspunkt den brukte støpesanden går inn i kammeret 16 til det tidspunktet den løper ut fra kammeret.

Etter å ha gått gjennom kammeret 16 kommer den brukte støpesanden ut av kammeret gjennom en renne , som er betegnet med henvisningstall 26 i fig. 2. I samsvar med den illustrerte utførelsesformen i samsvar med oppfinnelsen består renna 26, best forstått med henvisning til fig. 3 i tegningne, av flere individuelle renner , dvs. renner betegnet med hhv. henvisningstall 26a, 26b og 26c i fig.

3. Fortrinnsvis er rennene 26a, 26b og 26c plassert i

samme avstand rundt omkretsen av den indre veggen 16. Mer spesifikt er hver av rennene 26a, 26b og 26c hensiktsmessig plassert i sidestilt forhold til en korrespondering med et av de skovlliknende organene 20.

Den brukte støpesanden passerer fra kammeret 16 gjennom renna 26 til en knuseanordning. Knuseanordningen består av et hensiktsmessig dimensjonert sylindrisk kammer 28 i hvilket flere hensiktsmessig konstruerte kuler 30 er hensiktsmessig plassert slik at de er bevegelige der inne. Kulene 30 er hver av passende vekt slik at de kan virke til å knuse alle sprø støpesandklumper som kan være tilstede i den brukte støpesanden når denne går inn i kammeret 28 gjennom renna 26. Her er det tatt hensyn til det faktum at på grunn av den økte temperaturen av den brukte støpesanden vil alle klumper som kan være tilstede i sanden minste noe av sin strekkfasthet. Videre er knusekammeret 28 utsatt for den samme rotasjonsbevegelsen som kammeret 16 nevnt tidligere. Rotasjonsvirkningen som

knusekammeret 28 utsettes for medvirker med bevegelsen i kammeret 28 av knusekulene 30 sammen med det faktum at d-en økte temperaturen av den brukte støpesanden senker stre-kkfastheten av klumpene som kan være tilstede i sanden al-le samvirker for å knuse sprø støpesandklumper i den

brukte støpesanden. På en måte som senere blir beskrevet gjennomgår den brukte støpesanden videre oppvarming mens d-en er i knusekammeret 28.

Etter å ha blitt utsatt for den ovenfor beskrevne knusingen, forlater den brukte støpesanden knuse— kammeret 28 og går inn i siktekammeret 32. Dette kammeret 32 er hovedsaklig sylindrisk utformet og er på sin utside utstyrt med en passende utformet åpning. Plassert i et sidestilt forhold til denne åpningen er en passende utformet sikt 34. En hensiktsmessig konvensjonell form for festeanordning kan brukes for å plassere sikten 34 over den forannenvnte åpningen i veggen av siktekammeret 32. Siktekammeret 32 har ei spalte 36 i en av endeveggene i en hensikt som nå skal beskrives. Den brukte støpesanden som er i siktekammeret 32 siktes der. Det vil si at idet siktekammeret 32 roterer på samme måte som det tidligere beskrevne knusekammeret 24 og forvarmingskammeret 16, blir den brukte støpesanden siktet slik at sandpartiklene som er av ønsket størrelse passerer gjennom sikten 34 og går inn i samlekammeret 38 som er plassert, som vist med henvisning til fig. 2 i tegningen, under sikten 34. På den annen side blir alt materiale som er for stort og som kan være tilstede i den brukte støpesanden så som biter av metall, keramikk osv. tømt fra siktekammeret 32 gjennom spalta 36 hvoretter materialet med for stor størrelse blir samlet i en hensiktsmessig beholder (ikke vist).

Sandpartiklene som passerer gjennom sikten 34 går inn i samlekammeret 38 og blir tømt fra denne og inn i ei samlerenne, som er betegnet med henvisningstall 40 i fig. 2. Som best forstått med henvisning til fig. 1 i tegningen, er samlerenna 40 utformet slik at den samvirker

med det termiske gjenvinningsapparatet 12 slik at sandpartikler som forlater samlekammeret 38 i apparatet 14

blir ført gjennom samlerenna 40 til det termiske gjenvinningsapparatet 12 der disse sandpartiklene blir utsatt for videre termisk gjenvinning. Måten denne termiske gjenvinningen av sandpartiklene utføres på danner grunnlag for US-patentsøknad nr. 369 334

Por å oppsummere den beskrivelsen som hittil er gitt av apparatet 14, er den brukte støpesanden som går inn i kammeret 16 ved omgivelsestemperatur. Ved vandring gjennom kammeret 16 øker temperaturen av den brukte støpe-sanden. Fra kammeret 16 går den brukte støpesanden inn i knusekammeret 28 ved hjelp av renna 26. I knusekammeret 28 blir alle sprø sandklumper som kan være tilstede i den brukte støpesanden knust hovedsaklig ved virkning av knusekulene 30. Den brukte støpesanden blir også utsatt for videre oppvarming mens den er i knusekammeret 28. Fra knusekammeret 28 passerer den brukte støpesanden inn i siktekammeret 32. Mens den er i siktekammeret 32, blir den brukte støpesanden siktet slik at materiale med for stor størrelse blir separert ut fra den brukte støpesanden og blir tømt fra siktekammeret 32 gjennom spalta 36 som siktekammeret er hensiktsmessig utstyrt med. På den annen side passerer sandpartiklene som har ønsket størrelse gjennom sikten 34 inn i samlekammeret 38. Deretterblir sandpartiklene tømt fra samlekammeret 38 inn i samlerenna 40 hvoretter sandpartiklene blir ført til det termiske gjenvinningsapparatet der disse sandpartiklene gjennomgår videre termisk gjenvinning. En skal her legge merke til at i løpet av dens ovenfor beskrevne passasje gjennom apparatet 14 blir den brukte støpesanden forvarmet til en temperatur på tilnærmet 427°C (800°F) og blir delvis gjenvunnet. Videre blir metall og avfall separert fra den brukte støpesanden, mens sandpartiklene fra denne gjennomgår klassifisering ved at bare de sandpartiklene som har ønsket størrelse vil passere gjennom sikten 34 og til sist bli ført til det termiske gjenvinningsapparatet 12 for videre behandling.

I det termiske gjenvinningsapparatet 12 blir det organiske materialet som er tilstede i den brukte støpesanden fjernet ved at det brennes bort. Den brukte støpesanden blir varmet i det termiske gjenvinningsapparatet 12 til en temperatur på omtrent 704 til 760°C (1300 til 1400°F). Deretter blir den brukte støpesanden, nå da det organiske materialet er fjernet og fremdeles ved en temperatur på omtrent 760°C (1400°F), ført ut fra det termiske gjenvinningsapparatet 12 og blir ført ved hjelp av en egnet konvensjonell transportanordning til apparatet 14 hvoretter den brukte støpesanden føres inn i apparatet 14 igjen. Som best forstått med henvisning til fig. 2 i tegningen, kan den brukte støpesanden,etter å ha forlatt det termiske gjenvinningsapparatet 12, føres til apparatet 14 ved hjelp av røret vist i fig. 2 med henvisningstall 42.

Den brukte støpesanden som går inn i apparatet

14 gjennom røret 42 er i tillegg til å være ved en

temperatur på 760°C (1400°F) av kornstørrelse. Fra røret 42 passerer den brukte støpesanden inn i et ettergjenvinningskammer, generelt betegnet med henvisningstall 44 i fig.2, med hvilket apparatet 14 er hensiktsmessig utstyrt for i en hensikt som skal bli beskrevet. Ettergjenvinningskammeret 44 er hovedsaklig sylindrisk utformet. Videre , idet apparatet 14 bringes til å roterer ved hjelp av motoren og drivanordningen sett ved 24 i fig. 3 av tegningen, roterer også ettergjenvinningskammeret 44.

Med videre henvisning til fig. 2 på tegningen sees at ettergjenvinningskammeret 44 er godt isolert. Egnet isolasjon, betegnet i fig. 2 generelt med henvisningstall 46, er hensiktsmessig båret ved bruk av en konvensjonell bærer slik at den omslutter veggflata som tjener til avgrense ettergjenvinningskammeret 44. Som best vist i fig. 2 på tegningen , er flere skovlliknende organer 48, likt utformet som de tidligere beskrevne skovlliknende organer 20 med hvilke kammeret 16 er hensiktsmessig utstyrt, montert ved hjelp av egnet konvensjonell festeanordning med samme avstand rundt omkretsen av ettergjenvinningskammeret 44. Nærmere bestemt er,i samsvar med den foretrukne utførelsesformen av

oppfinnelsen,ettergjenvinningskammeret 44 fortrinnsvis utstyrt med minst tre slike skovlliknende organer 48. Som de skovlliknende organene 20 i kammeret 16 er de skovlliknende organene 48 i ettergjenvinningskammeret 44 virk-somme ved blanding og lufting av den brukte støpesanden mens sanden er i kammeret 44.

Gjenvinning av den brukte støpesanden fortsetter mens sanden er i ettergjenvinningskammeret 44. Organisk materiale som er igjen i den brukte støpesanden blir brent vekk fordi den brukte støpesanden er ved høy temperatur på 760°C (1400°F) og oksygen er tilstede i atmosfæren i ettergjenvinningskammeret 44. Idet ettergjenvinningskammeret 44 roterer vandrer den brukte støpesanden som er kommet inn i kammeret ved hjelp av røret 42 gjennom kammeret 44 hvoretter den brukte støpesanden løper ut fra dette gjennom ei renne, generelt betegnet med henvisningstall 50 i fig. 2. I samsvar med den foretrukne utførelses-formen av oppfinnelsen, og som er vist klarest i fig. 3 på tegningen, består renna 50,med hvilken ettergjenvinningskammeret 44 er hensiktsmessig utstyrt ved dets utløpsende fortrinnsvis av tre renner hhv.50a, 50b og 50c plassert med innbyrdes lik avstand.

Rennene 50a, 50b og 50c tjener til å forbinde ettergjenvinningskammeret 44 med varm-sand -kammeret, betegnet generelt med henvisningstall 52 i tegningen. Varm-sand-kammeret 52 er i en hensikt som nå skal beskrives plassert i konsentrisk forhold til det tidligere beskrevne forvarmingskammeret 16. På samme måte som forvarmingskammeret 16 er varm-sand-kammeret 52 hovedsaklig sylindrisk utformet. Videre er varm-sand-kammeret 52 hensiktsmessig plassert i apparatet 14 slik at i det apparatet bringes til å rotere under virkning av motoren og drivanordningen 24, bringes også varm-sand-kammeret 52 til å rotere.

Videre, som best sett med henvisning til fig. 2 på tegningen, er varm-sand-kammeret 52 hensiktsmessig isolert. Isolasjon, betegnet generelt med henvisningstall 54, er hensiktsmessig plassert ved bruk av en egnet

konvensjonell festeanordning i omgivende forhold til veggflata som tjener til å avgrense varm-sand-kammeret 52. Videre , i samsvar med den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen, er en serie av skovlformete plater 56 fortrinnsvis plassert på den indre overflata av den ytre veggen av varm-sand-kammeret 52 slik at platene 56 strekker seg parallelt med rotasjonsaksen av varm-sand-kammeret 52, dvs. på langs i kammeret 52 mens de peker inn i det indre av kammeret. Utførelsesformen med de skovlformete platene 56 er vist klarest i fig. 3 der tre slike plater 56 er plassert slik at de er i samme avstand i forhold til hverandre.

Platene 56 virker til å løfte den varme sanden mens den vandrer gjennom varm-sand-kammeret 52. Etter å ha blitt løftet opp av platen 56 strømmer den varme sanden over den ytre flata av veggen som tjener til å definere forvarmingskammeret 16. Som en konsekvens er den ytre veggflata av forvarmingskammeret 16 varmet ved at den varme sanden strømmer over den. Effekten av dette er en varmeveksling mellom den varme sanden som går gjennom det indre av varm-sand-kammeret 52 og den ytre veggen av forvarmingskammeret 16 slik at den varme sanden varmer opp den ytre veggen av forvarmingskammeret 16 mens dette kammeret har avkjølingsfunksjon for å gi avkjøling av den varme sanden som kommer i kontakt med den idet den varme sanden beveger seg gjennom varm-sand-kammeret 56. Denne varmeoverføringseffekten er videre hjulpet ved det faktum at i samsvar med den foretrukne utførelsesformen av oppfinnelsen er en serie av plater betegnet generelt med henvisningstall 58 på tegningen fortrinnsvis plassert på en hensiktsmessig konvensjonell måte på veggen som definerer det ytre av forvarmingskammeret 16 slik at platene 58 peker inn i og strekker seg langs varm-sand-kammeret 52. Fortrinnsvis er idet minste tre slike plater 58 benyttet i samme avstandsforhold rundt omkretsen av det ytre av veggflata av forvarmingskammeret 16. Det er ikke vist, men hvis det er ønskelig å bidra mer i å fulstendiggjøre den foran beskrevne varmeoverføringsfunksjonen, kan ytterveggen av forvarmingskammeret 16 være riflet framfor å være utstyrt med de forannenvnte platene 58 for å øke mengden av det varmeoverførende området som er tilstede.

Fra varm-sand-kammeret 52 passerer den brukte støpesanden inn til et siktekammer 60. Dette kammeret 60 er hensiktsmessig utstyrt i apparatet 14 slik at det kan plasseres i sidestilt forhold til den høyre enden, som sett med henvisning til fig. 2 på tegningen, av varm-sand-kammeret 52. Videre er siktekammeret 60 hovedsaklig sylindrisk utformet og er på overflata utstyrt med en hensiktsmessig utformet åpning. Plassert i sidestilt forhold til denne åpningen er en hensiktsmessig utformet sikt 62. En hensiktsmessig konvensjonell festeanordning (ikke vist) kan være brukt for å plassere sikten 62 over den foranbeskrevne åpningen i veggen i siktekammeret 60. I tillegg har siktekammeret 60 en spalte 64 plassert i en av endeveggene i en hensikt som nå skal beskrives. Den brukte støpesanden som er i siktekammeret 60 gjennomgår en sikting der inne. Det vil si at idet siktekammeret 60 roterer på samme måte som det tidligere beskrevne varm-sand-kammeret 52, blir den brukte støpesanden siktet slik at sandpartiklene som er av ønsket størrelse passerer gjennom sikten 62 og går inn i samle kammeret 62 som er plassert, som vist med henvisning til fig. 2 på tegningen, under sikten 62. På den annen side blir materiale med for stor størrelse som kan være til stede i den brukts støpe-sanden slik som stykker av metall, keramikk osv. tømt fra siktekammeret 60 gjennom en spalte 64, hvoretter materialet med for stor størrelse samles i en hensiktsmessig beholder (ikke vist).

Videre kommer sandpartiklene som passerer gjennom sikten 62 inn i samlekammeret 66 og blir tømt fra kammeret 66 inn i en samlerenne, som er betegnet med henvisningstall 68 i fig. 2. Fortrinnsvis sammenbinder samlerenna 68 apparatet 14 med andre apparat (ikke vist) der den brukte støpesanden etter å ha forlatt apparatet 14 er utsatt for avriving og gjennomgår videre avkjøling. Da slike andre apparater ikke utgjør noen del av den foreliggende oppfinnelsen er de ikke illustrert i tegningen og det er her ikke tatt med noen videre beskrivelse av disse.

En kort oppsummering vil nå bli gjort av beskrivelsen av passasjen av den brukte støpesanden gjennom apparatet 14 etter at den brukte støpesanden går tilbake til apparatet 14 gjennom røret 42. Først er det imidlertid tatt hensyn til det faktum at ved tidspunktet for å gå tilbake inn i apparatet 14 er den brukte støpesanden på en temperatur på omtrent 760°C (1400°F). Mens den går gjennom ettergjenvinningskammeret 44, fortsetter den brukte støpesanden å gjennomgå gjenvinning hvor organisk materiale i den brukte støpesanden brennes bort. Fra ettergjenvinningskammeret 44 passerer den brukte støpesanden ved hjelp av renna 50 inn i varm-sand-kammeret 52. Idet den brukte støpesanden passerer gjennom varm-sand-kammeret 52, finner en varmeveksling sted mellom den brukte støpesanden i kammeret 52 og den ytre veggflata som tjener til å definere forvarmingskammeret 16. Fra varm-sand-kammeret52 passerer den brukte støpesanden inn i siktekammeret 60. Mens den er i siktekammeret 60, blir den brukte støpesanden siktet slik at materialet som har for stor størrelse separeres ut av den brukte støpesanden og blir tømt fra siktekammeret 60 gjennom spalten 64 med hvilken siktekammeret er hensiktsmessig utstyrt. På den annen side passerer sandpartikler som har ønsket størrelse gjennom sikten 62 inn til samlekammeret 66. Deretter blir sandpartiklene tømt fra samlekammeret 66 inn til samlerenna 68 hvoretter sandpartiklene blir ført hensiktsmessige andre apparater (ikke vist). Det skal bemerkes at i løpet av sin passasje gjennom apparatet 14 etter å ha gått inn i dette igjen,blir den brukte sanden avkjølt fra en temperatur på omtrent 760°C (1400°F) til en temperatur på omtrent 760°C

(350°F). Videre blir metall og avfall separert fra den brukte støpesanden, mens sandpartiklene gjennomgår klassifisering ved at bare de sandpartiklene som er av ønsket størrelse passerer gjennom sikten 62.

For å fullstendiggjøre beskrivelsen av apparatet 14 konstruert i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen, skal bemerkes at mens den brukte støpesanden bringes til å passere gjennom denne, blir gass og støv utviklet i alle kamrene i apparatet 14. For å evakuere gassen og støvet fra kamrene i apparatet 14,blir gass innført gjennom røret, betegnet generelt med henvisningstall 70 i fig. 2 i tegningen. Denne gassen strømmer da inn i den venturi formete dysa, betegnet med henvsiningstall 72 i fig. 2. Effekten av denne strømmen av gass til dysa 72 er å skape et område med redusert trykk inne i apparatet 14. Videre varmer gassbrenningen opp lufta inne i apparatet 14 og forårsaker at gassene oksiderer. Denne siste prosessen blir videre hjulpet ved å gjøre bruk av en katalytisk konverter vist ved 74 i fig. 2. Det skal her bemerkes det faktum at etter å ha passert gjennom den katalytiske konverteren 74,passerer gassen gjennom et rør 76 som går langs det indre av forvarmingskammeret 16. Varmen som utstråler fra røret 76 bidrar også til forvarmingen av den brukte støpesanden plassert i det indre av forvarmingskammeret 16. Til slutt, i samsvar med den foretrukne utførelsesformen av oppfinnelsen, bringes av-løpsgassen fra røret 76 til å strømme til en varmeveksler (ikke vist) og derfra til et konvensjonelt filtrerkammer (ikke vist). Slik kan det fra beskrivelsen ovenfor sees at ved kraft av den forannevnte strukturen oksideres gassen, støvet samles"og føres til et filtrerkammer, og varmen som frigjøres blir brukt i forbindelse med behandlingen av den brukte støpesanden i apparatet 14.

I samsvar med oppfinnelsen er det dermed frambrakt et nytt og forbedret apparat for behandling av fast, granulært og aggregatmateriale. Videre er apparatet i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen særlig egnet

for bruk i termiske sandgjenvinningssystemer for å virke til forvarming og delvis gjenvinning av den brukte støpe-sanden. I tillegg er, i samsvar med oppfinnelsen,et forvarmingsapparat frambrakt, som også kan brukes i et termisk sandgjenvinningssystem for å utføre ettergjenvinningen av brukt støpesand. Videre kan forvarmingsog ettergjenvinningsapparatet i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen bli brukt i et termisk sandgjenvinningssystem for avkjøling av brukt støpesand. I tillegg, i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen, er det frambrakt forvarmings-, ettergjenvinningsog avkjølingsapparater som kan være samvirkende tilknyttet til en termisk gjenvinner i et termisk sandgjenvinningssystem. Forvarmings-, ettergjenvinningsog avkjølingsapparatet i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen virker på en slik måte at forvarmingen av den brukte støpesanden fullføres som en konsekvens av en varmeveksling mellom brukt støpesand som er utsatt for videre termisk gjenvinning og brukt støpesand som skal utsettes for videre termisk gjenvinning. Endelig er , i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen, et forvarmings-, forgjenvinnings-, klassifiserings, etter-gjenvinnings-,klassifiserings-, og avkjølingsapparat frambrakt, som erkarakterisert vedat det er enkelt å bruk, det er driftssikkert, og er relativt lite kostbart å fram-stille.

Claims (13)

1. Apparat for behandling av fast, granulært og aggregatmateriale, karakterisert ved at det omfatter a) et første kammer med innløp utformet nær en ende og ut-løp utformet nær den andre enden av kammeret, idet innløpet danner inngang til det første kammeret for materiale som tilføres hit ved en første temperatur, idet det første kammeret virker slik at det gjenvinner materialet mens materialet blir forvarmet mens det passerer i kammeret i en første retning gjennom det første kammeret, utløpet danner en utgang fra det første kammeret for materialet etter forvarming av dette i det første kammeret, b) et andre kammer som har tilbakeløp utformet nær en ende og en tømmeanordning utformet nær den andre enden av kammeret,idet tilbakeløpet danner en inngang til det andre kammeret for materiale tilført hit ved en andre temperatur, mens det andre kammeret virker til å gjenvinne materiale mens materialet gjennomgår avkjøling i løpet av passasjen i en andre retning gjennom det andre kammeret, anordning for-strømning danner et utløp fra det andre kammeret for materiale etter avkjølingen i det andre kammeret, det andre kammeret er plassert i sidestilt forhold til det første kammeret slik at forvarmingen av materialet i løpet av sin passasje gjennom det første kammeret og avkjølingen av materialet i løpet av dets passasje gjennom det andre kammeret gjøres ved en varmeveksling mellom materialet som går gjennom det andre kammeret i en andre retning og materialet som går gjennom det første kammeret i en første retning, og c) en roterende anordning samvirkende tilknyttet det første kammeret og det andre kammeret, idet den roterende anordningen virker til å rotere det første kammeret og det andre kammeret mens materialet går gjennom det første kammeret i en første retning og det andre kammeret i en andre retning.

2. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det første kammeret videre omfatter skovlliknende organer som bæres innvendig og disse skovlliknende organene bidrar til å blande materialet mens det går gjennom det første kammeret.

3. Apparat i samsvar med krav 2, k a r a k- ..teri sert ved at det første kammeret videre omfatter knuseanordning plassert inne i kammeret, og denne knuseanordningen virker til å disintegrere sprø klumper av materiale i løpet av passasjen av materialet gjennom det første kammeret.

4. Apparat i samsvar med karv 3, karakterisert ved at det første kammeret videre omfatter sikte anordning plassert inne i kammeret , og denne sikteanordningen virker til å sikte materiale mens det passerer gjennom det første kammeret slik at det blir en separering av for store materialpartikler fra materialpartikler med ønsket størrelse.

5. Apparat i samsvar med krav 4, karakterisert ved at det første kammeret har en spalte utformet i kammeret nær sikteanordningen, og denne spalten gjør at for store materialpartikler tømmes gjennom fra det første kammeret.

6. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det andre kammeret videre omfatter skovlliknende organer som bæres inne i kammeret, og disse skovlliknende organene virker til å gi strømning av materialet ved passasjen av materialet gjennom det andre kammeret.

7. Apparat i samsvar med krav 6, karakterisert ved at det andre kammeret videre omfatter en sikteanordning plassert inne i kammeret, og denne sikteanordningen virker til å sikte materialet mens det passerer gjennom det andre kammeret for å separere for store sandpartikler fra materialpartikler med ønsket størrelse.

8. Apparat i samsvar med krav 7, karakterisert ved at det andre kammeret har en spalte nær sikteorganet for tømming av for store materialpartikler fra det andre kammeret.

9. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at roteringsanordningen omfatter motorog drivanordning.

10. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det videre omfatter et tredje kammer forbundet i virksomt forhold til det andre kammeret, og dette tredje kammeret virker til en ettergjenvinning av materialet som er tilført hit i løpet av passasjen gjennom det tredje kammeret.

11. Apparat i samsvar med krav 10, karakterisert ved at det første kammeret og det tredje kammeret begge har gassorganer som strekker seg gjennom dem, og som varmer ved utstråling materialet som er tilstede i det første kammeret og det tredje kammeret.

12. Apparat i samsvar med krav 11, karakterisert ved at en katalytisk konverter samvirker med gassorganene,og at denne katalytiske konverteren virker til å oksidere gassen i det første kammeret.

13. Apparat i samsvar med krav 12, karak terisert ved at ei venturiformet dyse er forbundet i virksomt forhold med gassorganene, og at denne venturi-formete dysa virker til å etablere et område med redusert trykk i det første kammeret.