NO852413L - Hul strukturpanel til varmelagringsmateriale og fremgangmaate til fremstilling av varmelagrings-panel ved beskyttelse derav. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en hul plateliknende struktur som kan gjøres til et varmelagringspanel ved at det fylles et varmelagringsmateriale som størkner i panelet,

og en fremgangsmåte til fremstilling av et varmelagringspanel ved benyttelse av den hule, plateliknende strukturen, hvor panelet er lett å håndtere for transportering, bearbeidelse etc, har utmerket styrke,, holdbarhet og varmeledningsevne og kan benyttes for en rekke formål.

Omfattende studier er gjort senere år vedrørende anvendelsen

av varmelagringsmaterialer som en mulighet for å utnytte solenergi, regenerering av spillvarme eller kontroll av bo-miljø. Generelt finnes to fremgangsmåter for å bevirke varmelagring ved å benytte et varmelagringsmateriale: En fremgangsmåte er å gjøre bruk av den følbare varmen av materialet, og den andre fremgangsmåten er å benytte den latente varmen. Et typisk eksempel på den førstnevnte fremgangsmåten innbefatter anvendelsen av vann, nedknust stein, murstein, betong e.l. som varmelagringsmateriale. Denne fremgangsmåten har imidlertid flere alvorlige ulemper. F.eks. er en betydelig økning av volumet eller vekten av varmelagringsmaterialet påkrevet for å øke mengden av lagret varme. Videre forårsakes en reduksjon av temperaturen for varmelagringsmaterialet ved frigivelse av varme. Denne fremgangsmåten har derfor et begrenset anvendelsesområde.

Ved den andre fremgangsmåten, hvor man benytter den latente varmen i materialet, innbefatter en typisk fremgangsmåte anvendelsen av et uorganisk salthydrat, eller et organisk, krystallinsk materiale. Denne fremgangsmåten trekker fordel av fenomenet med faseomvandling ved smelting eller strøkning av materialet, som finner sted ved en gitt temperatur. Denne fremgangsmåten er fordelaktig fordi varmen ved en konstant temepratur kan benyttes, og delen av systemet som består av varmelagringsmaterialet kan reduseres i størrelse, slik at en kompakt utførelse mulig-gjøres på grunn av den lille teperaturforandringen for varmelagringsmaterialet i forbindelse med lagring og fri givelse av varme og det store volumet av latent varme som bygges opp ved tidspunktet for smelting og størkning av materialet.

Vedrørende varmelagringsvirkningen og bestandigheten av det størknebare \yarmelagringsmaterialet som benyttes ved fremgangsmåten med benyttelse av den latente varme, er materialet, formet etc. av beholderen som benyttes for innfylling av det størknebare varmelagringsmaterialet, såvel som egenskapene for selve varmelagringsmaterialet svært viktige faktorer.

En slik beholder må ha tilstrekkelig styrke og bestandighet til å tåle anvendelse under et hvilket som helst miljø og betingelser for praktisk anvendelse, den må ha god varmeledningsevne, slik at akkumulering og frigivelse av varme lett kan finne sted, den må tilveiebringe en korrisjonsbe-skyttelse for det størknebare varmelagringsmaterialet som er fylt i beholderen, og den må være lett å håndtere for transportering, bearbeidelse etc, og den må lett la seg fylle med det størknebare varmelagringsmaterialet. Lav pris er også et viktig krav.

Ingen av de hittil tilgjengelige beholderne for størknebart varmelagringsmateriale oppfyller alle disse kravene. Innen tidligere teknikk (Solar Age, mai 1983), side 66-69) har man gjort bruk av rustfrie stålbeholdere eller sylindriske beholdere, eller plastbeholdere eller sylindriske beholdere som er utformet slik at de kan fylles med et størknebart varmelagringsmateriale på en lufttett måte, men alle disse beholderne ifølge tidligere kjent teknikk var beheftet med forskjellige problemer ved praktisk anvendelse, som f.eks. utilstrekkelig styrke og bestandighet, uegnet form for varme-overføring, vanskeligheter ved håndtering og transport, bearbeidelse og andre formål.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe

en hul, plateliknende struktur for varmelagringspaneler som i det indre har en sammensetning av et stort antall celler,

hvor den plateliknende strukturen er fri for de nevnte problemene ved tidligere kjent teknikk, har utmerket styrke, bestandighet og varmeledningsevne, er lette å håndtere og anvendelige for en lang rekke formål.

En annen hensikt ved foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte til fremstilling av et varmelagringspanel ved å benytte den hule plateliknende strukturen som i det indre har en sammensetning av et stort antall celler som alle er utstyrt med minst to hull, som gjør det mulig at et størknebart varmelagringsmateriale kan strømme gjennom cellene og som har minst ett hull for evakuering av strukturen og for fylling av varmelagringsmaterialet i denne, hvor luften i strukturen evakueres fra de nevnte hullene og samtidig med, eller etter evakueringen, tilføres det størkne-bare varmelagringsmaterialet og fylles i strukturen fra hullet som er tilveiebrakt ved en annen del av strukturen eller fra det hullet som benyttes for evakueringen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det en hul, plateliknende struktur for et varmelagringspanel som innbefatter minst to overflateplater i en viss avstand fra hverandre og en kjernedel bestående av en sammensetning av en større mengde enhetceller som ligger mellom de to overflateplatene, hvor minst en av overflateplatene har minst ett hull og hver enhetcelle i kjernedelen har minst ett hull som står i forbindelse med nabo-enhetceller.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det videre

en fremgangsmåte til fremstilling av et varmelagrings-

panel ved å benytte den hule, plateliknende strukturen, som innbefatter evakuering av luften i den hule, plateliknende strukturen fra minst ett hull som er tilveiebrakt i minst en av overflateplatene i strukturen, og samtidig med, eller etter evakueringen, tilføres et størknebart varmelagringsmateriale som fyller strukturen fra ett eller flere andre hull, eller fra det hullet som benyttes for evakueringen.

Figur 1 er en perspektivskisse av et eksempel på en hul, plateliknende struktur ifølge foreliggende oppfinnelse, som delvis er ment å vise den indre delen av strukturen. Figur 2 og figur 3 er perspektivskisser som viser forskjellige utførelser av kjernedelen i den hule plateliknende strukturen ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 4 og figur 5 er horisontalprojeksjoner som viser andre utførelser av kjernedelen i den hule plateliknende strukturen ifølge foreliggende oppfinnelse. ' Figur 6 er en perspektivskisse som viser en type hull tilveiebrakt i en enhetcelle i kjernedelen. Figur 7 er et tverrsnitt (a) og en horisontalprojeksjon (b) som viser konstruksjonen av hullet som er tilveiebrakt i en overflateplate i den hule, plateliknende strukturen ifølge foreliggende oppfinnelse.

Standardformen for den hule, plateliknende strukturen ifølge foreliggende oppfinnelse er et rektangulært, plateliknende legeme som har en uniform tykkelse. Den kan imidlertid være av en form som sett fra siden er forlenget triangulær eller forlenget trapesoidal, dvs. en form som varierer gradvis i tykkelse i den longitudinelle retningen, eller den kan være av en form som varierer i tykkelse på en hvilken som helst måte avhengig av formålet med anvendelsen.

Et typisk eksempel på en hul, plateliknende struktur ifølge foreliggende oppfinnelse er vist i figur 1. Den hule, plateliknende strukturen i denne utførelsen består, som vist, av to (øvre og nedre) overflateplater 1 og en kjernedel 2 som innbefatter et stort antall celler som er satt sammen slik at det dannes en vokskakestruktur. Hver enhetcelle har huller 3, og hver overflateplate 1 er utstyrt med huller 4 for evakuering og huller 4 for tilførsel av et størknebart varmelagringsmateriale inn i strukturen. Selv om kjernen er tilveiebrakt i et enkelt lag i utførelsen som er vist i figur 1, kan kjernen tilveiebringes som to eller flere lamin-erte lag.

Kjernen 2 består av et stort antall celler som i tverrsnitt kan være polygonale som f.eks. triangulære, firkantede eller heksagonale (danne en såkalt vokskakestruktur), sirkulære, ovale, vifteformede, eller en kombinasjon av sirkulær- og polygonal-form. Hver enhetcelle har i sideveggen minst to hull hvor gjennom det størknebare varmelagringsmaterialet kan flyte når et slikt materiale fylles i cellene. Typiske eksempler på kjernekonstruksjoner ifølge foreliggende oppfinnelse er illustrert i figurene 2 til 5. Formen, posi-sjonen og størrelsen av hullene som tilveiebringes i side-veggene i hver enhetcelle er ikke kritisk. Disse størrelsene kan bestemmes avhengig av strømningsegenskapene for det størknebare varmelagringsmaterialet som skal fylles inn, slik at det kravet at materialet skal kunne strømme gjennom hullene inn i de respektive enhetcellene i kjernedelen opp-fylles. Antallet hull pr. enhetcelle bør være minst to, fordi bare ett hull i cellen ikke muliggjør strømning av materialet inn i andre enhetceller, selv om det tillater fylling av materialet inn i den ene cellen. Dersom det størknebare varmelagringsmaterialet som benyttes ved foreliggende oppfinnelse har lav viskositet og er lett flytelig, er det mulig å fylle materialet i den hule, plateliknende strukturen i løpet av kort tid og med et lite antall hull pr. celle og en liten hullstørrelse. Dersom man benytter et varmelageringsmateriale som har høy viskositet og er tungt flytelig, anbefales det å øke antallet hull pr. celle og å øke hullstørrelsen for å lette innfyllingen. Et foretrukket eksempel på konstruksjon av cellehull er vist i figur 6 hvor henvisningstallet 6 står for en enhetcelle av vokskakestrukturen og 7 står for to sirkulære hull som er tilveiebrakt i sideveggen av en enhetcelle.

Overflateplatene 1 utgjør både front- og baksideoverflåtene og, om nødvendig, kan en ytre sidevegg for den hule, plateliknende strukturen fremstilles. Den hule, plateliknende strukturen er vanligvis i form av en flat plate, men om nød-vendig kan den ta form av en korrugert plate. En kjernedel ligger presset mellom de nevnte overflateplatene, slik at det dannes lullede celler. Hullene i de ytre overflatene i den hule, plateliknende strukturen er tilveiebrakt både i front-| 0<3 baksideoverf låtene eller sideflatene, eller ved skjøtene mellom disse. Disse hullene er utformet for å benyttes ved evakuering av strukturen og til fylling av det størknebare varmelagringsmaterialet i strukturen. Antallet hull som tilveiebringes er minst ett. Det er foretrukket å ha tojeller flere hull i overflateplatene. I et slikt til-felle er minst to av de mange hullene fortrinnsvis plassert ovenfor hverandre ved begge endedelene av overflateplaten. Når hullene er tilveiebrakt på en slik måte kan evakuering av luften lett gjennomføres samtidig med innfylling av det størknebare varmelagringsmaterialet.

Størrelsen av hullene bør bestemmes avhengig av størrelsen av den hule, plateliknende strukturen og strømningsegen-skapene for det størknebare varmelagringsmaterialet som skal fylles i cellene. Formen av hullene spesifisers ikke spesielt; en hvilken som helst form er brukbar så lenge som den sikrer lett innfylling av varmelagringsmaterialet og enkel forsegling av hullene etter fylling.

Det størknebare varmelagringsmaterialet som benyttes ved foreliggende oppfinnelse er normalt et faststoff og viser en viss grad av styrke i denne tilstanden, men i smeltet tilstand viser det en strømningsoppførsel og følgelig kan ingen styrke ventes i denne tilstanden. Følgelig, m.h.t. den gode håndterbarheten av strukturen for transportering, bearbeidelse etc, samt dens bestandighet, kreves det at kontainerens forvarmelagringsmateriale selv har tilstrekkelig styrke til å tåle alle mulige bruksbetingelser. Denne hule, plateliknende strukturen som benyttes ved foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved sin ekstremt høye styrke på tross av de tynne overflateplatene, dette skyldes nærværet av kjernen. Videre har strukturen god varmeledningsevne på grunn av de tynne overflateplatene. Generelt har størknebare varmelagringsmaterialer dårlig varmeledningsevne, slik at for å tillate effektiv lagring og frigivelse av varme, er det nødvendig å redusere tykkelsen av materialet til en viss grad. En lamellær struktur, som ved innretningen ifølge foreliggende oppfinnelse, er best egnet for et slikt formål. Den plateliknende strukturen ifølge foreliggende oppfinnelse har i seg selv en meget høy styrke, slik at et stort antall varmelagringspaneler kan stables opp tett og til stor høyde for transportering. Videre vil panelet ikke deformeres eller ødelegges selv om en person går på den under utførelsen av arbeidet.

Slike varmelagringspaneler kan benyttes som konstruksjons-materialer som skal ha varmelagringsvirkning, f.eks. som en grunnleggende konstruksjonsdel for en varmelagringstank i solenergisystemer, eller som et bygningsmateriale benyttet for å oppnå miljøkontroll i det indre av en bolig,

som f.eks. veggelement, gulvelement, tak, etc. i en bolig. Videre opprettholder varmelagringspanelene ifølge foreliggende oppfinnelse sin form godt, og har høy styrke og en lamellær strukturell form, slik at et stort antall slike paneler kan arrangeres på en ønsket måte med en gitt avstand mellom panelene med enkle bære- og festeinnretninger og dermed utgjøre en varmelagringstank. Videre kan panelene lett tilpasses for gulv, vegger, tak etc. i en bolig, og ved praktisk bruk for slike formål kan de tåle en relativt høy belastning.

Den hule, plateliknende strukturen ifølge foreliggende oppfinnelse bør ha en tykkelse i området fra 5 mm til 50 mm for effektiv anvendelse. Dersom tykkelsen av strukturen er mindre enn 5 mm kan mengden av varmelagringsmaterialet som fylles inn være for liten til å tilveiebringe den ønskede effekten, og dersom strukturtykkelsen overskrider 5 0 mm reduseres varmeledningsevnen av strukturen, slik at strukturen blir uegnet for effektiv lagring og frigivelse av varme.

Størrelsen av enhetcellene er fortrinnsvis i området fra

20 mm 2 til 10.000 mm 2, uttrykt som gjennomsnittlig tverrsnittsareal. Enhver cellestrørrelse mindre enn 20 mm 2 fører til et for stort volum av kjernen med en tilsvarende reduksjon av mengden av varmelagringsmaterialet som fylles inn. Dette er også uønsket m.h.t. styrken av varmelagringspanelet. En cellestørrelse som overskrider 10.000 mm 2 er for stor for det tilsiktede anvendelsesformålet. Videre reduseres panelets styrke i en uakseptabel grad når overflateplatene har for liten tykkelse.

Tykkelsen av hver overflateplate er fortrinnsvis fra ca.

0,1 mm til ca. 3 mm. Under 0,1 mm er panelstyrken for lav,

og voer 3 mm er varmeledningsevnen dårlig.

Plast,'metall, papir eller en sammensetning av disse kan benyttes som materiale for den hule, plateliknende strukturen ifølge foreliggende oppfinnelse. Plasttyper som kan anvendes ved foreliggende oppfinnelse innbefatter enkle harpikser eller blandinger derav, f.eks. homopolymerer eller kopolymerer som f.eks. polyetylen, polypropylen, polystyren, polyvinylklorid, polymetylmetakrylat, polykarbonat, akrylo-nitril-styren-butadienkopolymer, epoksyharpiks, dialyl-ftalatharpiks, umettede polyesterer, etc, eller blandinger av disse plastmaterialene med fibrer av glass, karbon,

metall e.l.

Jern, aluminium og legeringer derav kan nevnes som typiske eksempler på metallene som kan anvendes for formålet med foreliggende oppfinnelse. Dersom papir benyttes er det fortrinnsvis impregnert eller laminert med en harpiks. Disse materialene kan enten benyttes alene eller i en kombinasjon avhengig av anvendelsesmåten for varmelagringspanelet, miljø-messige betingelser, bestandighet, pris og andre faktorer. Når man benytter et metall som nevnt ovenfor er det fortrinnsvis belagt med et plastmateriale for å øke korrosjonsresistansen overfor det størknebare varmelagringsmaterialet.

For fremstilling av den hule, plateliknende strtukturen som benyttes i foreliggende oppfinnelse bindes de nevnte overflateplatene på kjerneelementet til hverandre med et vanlig vandig- eller oppløsningsmiddelbasert klebemiddel eller et varmt smeltende klebemiddel, eller de smeltes og bindes sammen ved hjelp av oppvarming eller ultralydsveising. Kjernedelen kan fremstilles ved å helstøpe en kjernedel av

en ønsket konfigurasjon ved en egnet støpemetode som f.eks. sprøytestøping, kompresjonsstøping eller formstøping. Det er også mulig å fremstille kjernedelen av en ønsket konfigurasjon ved sammenbinding eller sammensmelting av kompo-nentdeler av forskjellig form. Hull i den hule, plate-

likende strukturen eller kjernedelen og andre små deler kan lages maskinelt eller ved hjelp av andre innretninger.

Uorganiske salthydrater eller organiske krystallinske stoff

kan benyttes som det størknebare varmelagringsmaterialet i foreliggende oppfinnelse. Eksempler.på slike uorganiske salthydrater eller organiske krystallinske stoff er Na2S04. 10H2O eller blandinger derav med NaCl, KCl o.l., CaCl2.

6H20 eller blandinger derav med MgCl2.6H20, MgBr2<6H20 o.l., Na2S203.5H20, CH3COONa.3H20, praafin (Cl6-C18), polyetylen-glykol o.l.

Fylling av det størknebare varmelagringsmaterialet i den hule, plateliknende strukturen ifølge foreliggende oppfinnelse kan f.eks. bevirkes på følgende måte: Luften i det indre av den hule, plateliknende strukturen evakueres ved hjelp av en vakuumpumpe eller en dampstrålepumpe gjennom ett elller flere hull som er tilveiebrakt i en overflateplate i den hule, plateliknende strukturen med samtidig innfylling av en forhåndsbestemt mengde av størkne-bart varmelagringsmateriale fra ett eller flere andre hull i den nevnte overflateplaten under redusert trykk. Det størknebare varmelagringsmaterialet som tilføres fra hullene strømmer inn i individuelle celler i kjernedelen ved å

passere gjennom hullene som er tilveiebrakt i hver celle (minst to hull er tilveiebrakt i hver celle), slik at den hule, plateliknende strukturen til sist er fylt med det nevnte varmelagringsmaterialet.

Alternativt kan luften i det indre av den hule, plateliknende strukturen først evakueres fra ett eller fler hull i en overflateplate og deretter kan det størknebare varmelagringsmaterialet tilføres inn i kjernedelen fra hullet som be-

nyttes for evakueringen og/eller ett eller flere hull som er tilveiebrakt i andre deler av den plateliknende strukturen.

Ved utførelse av fyllingen i foreliggende oppfinnelse må en innfyllingsdyse for varmelagringsmateriale og en evakuerings-dyse være godt festet til hullene i den hule, plateliknende strukturen. Ifølge foreliggende oppfinnelse kan sammen-føyningen bevirkes ved å montere fylle- eller evakuerings-dysetuppen på en sugeplate som kan dekke hele hullet, eller å feste dysen til et dekke eller en plugg som er lufttett festet til hullet og presse dysen mot den hule, plateliknende strukturen.

Ved utførelse av den nevnte fyllingen av størknebart varmelagringsmateriale kan det benyttes en fremgangsmåte hvor mengden av størknebart varmelagringsmateriale som kan fylles i den hule, plateliknende strukturen først veies, og den veiede mengden av varmelagringsmaterialet tilføres inn i strukturen. Alternativt det størknebare varmelagringsmaterialet tilføres kontinuerlig inntil den hule, plateliknende strukturen er fullstendig fylt med materialet, en væskenivåsensor føler når fyllingen er fullført, hvoretter innfyllingen stoppes.

Ved avslutningen av fyllingen forsegles hullene for å for-hindre eventuell lekkasje av varmelagringsmaterialet i strukturen. Slik forsegling kan f.eks. bevirkes ved å

støpe en fyllmasse, et tettemateriale, vannsmeltende harpiks e.l. inn i åpningen av hullet, eller ved å feste en flat plate, et dekke av en hvilken som helst form eller en plugg i åpningen av hullet. I dette tilfellet kan et klebemiddel eller varme- eller ultralydbølger anvendes for å bevirke sikker sammenbinding eller sammensmeltning av dekket eller pluggen og hullet.

Et typisk eksempel på konstruksjon av hullet i den hule, plateliknende strukturen ifølge oppfinnelsen og et eksempel på forsegling av hullet med en plugg er illustrert i figur 7, henvisningstallet 8 viser til en overflateplate av den hule, plateliknende strukturen, 9 et hull, og 10 en plugg som benyttes til forsegling av hullet. Varmelagringsmaterialet kan fylles inn i den hule, plateliknende strukturen i hver krok og hvert hjørne av hver enhetcelle ved å tilføre materialet til den plateliknende strukturen under, eller etter, evakuering av luften i det indre av strukturen.

Ingen tilfredsstillende fylling kan oppnås dersom ett får

stå åpnet mot atmosfæren, slik at det tjener som en gass-ventilering, og varmelagringsmaterialet tvinges inn i strukturen fra ett eller flere andre hull, fordi luftbobler ved en slik anordning ville forbli i det døde rommet som dannes når materialstrømmen passerer gjennom hullene i cellene.

Varmelagringspaneler ifølge foreliggende oppfinnelse har en lang rekke anvendelser. F.eks. kan de med fordel anvendes i varmelagringstanker i forskjellige typer solenergisystemer, varmelagringstanker for varmegjenvinning, eller som et konstruksjonsmateriale som har god varmelagringsvirkning for tak-konstruksjoner, vegger, gulv etc. i en bolig eller andre bygninger som en effektiv innretning for å kontrollere det indre miljø. De finner også anvendelse som et varmelagringsmateriale for varmtvanns- eller elektriske oppvarmingssystemer for gulv, vegger eller tak. Størrelsen av varmelagringspanelet ifølge foreliggende oppfinnelse er ikke spesifisert; denne kan bestemmes med utgangspunkt i den tilsiktede anvendelsen.

Eksempel

Det ble først injeksjonsstøpt overflateplater med en poly-propylenharpiks ("Sumitomo Noblen AH-501"), platene hadde en tykkelse på 1 mm og et kjerneelement med 1 mm tykkelse bestående av en vokskakestruktur som var sammensatt av et stort antall heksagonale enhetceller med en diagonal lengde på 30 mm og utstyrt med firkantede hull på ca. 30 mm<2>tverrsnittsareal plassert i det vesentlige sentralt i de fire veggflåtene.

De nevnte overflateplatene og kjerneelementet ble smelte-bundet slik at man fikk en hul, plateliknende struktur med lengde 500 mm, bredde 300 mm og en tykkelse på 20 mm, som vist i figur 1, og hullene med en diamter på ca. 10 mm ble boret i overflateplaten på den ytre siden, to hull i den venstre delen av overflateplaten og ett hull mot den øvre enden av høyre delen av overflateplaten.

En plugg utstyrt med en dyse som hadde en ventil ble lufttett presstilpasset til hvert hull.

Som størknebart varmelagringsmateriale ble det benyttet flytende CaCl2.6H20 fremstilt i en sylinder med volum ca. 30.000 ml, og sylinderen var koblet til to dyser i den venstre delen av den hule, plateliknende strukturen.

Denne hule, plateliknende strukturen ble satt noe i skrå-stilling, slik at den øvre høyre delen av strukturen steg, og dysen i denne delen ble koblet til en vakuumpumpe. Luften i den plateliknende strukturen ble evakuert til et indre trykk på 650 mm Hg ved hjelp av vakuumpumpen, mens ventilene i de to dysene i den venstre delen av strukturen var lukket.

Deretter ble ventilene i de to dysene i den venstre delen

av den hule, plateliknende strukturen åpnet og det ble tilført ca. 2500 ml av størknebart varmelagringsmateriale i løpet av et tidsrom på ca. 20 sekunder.

Deretter ble pluggen av dysen som var forbundet til vakumm-pumpen fjernet, og en forseglingsplugg av polypropylen (se figur 7) ble presstilpasset i hullet og varmeforseglet ved hjelp av ultralydsforsegling.

Deretter ble den venstre siden av den hule, plateliknende strukturen hevet og de to dysene ble fjernet, hullene ble deretter forseglet på samme måte som beskrevet ovenfor.

Alle disse operasjonene ble utført i et rom med en temperatur på ca. 3 0°C.

Den ovenfor nevnte fyllefremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse muliggjør enkel og rask fylling av varmelagringsmaterialet inn i den hule plateliknende strukturen som inne-holder en komplisert cellesammensetning, dette har vært meget vanskelig ved de konvensjonelle fremgangsmåtene. Uønsket innføring av luft under fylleoperasjonen minimaliseres også. Videre kan fyllefremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse forenkle mekanismen for fylle-apparaturen, og videre blir forseglingen etter fyllingen enkel fordi både evakuerings-hullet og hullene for påfylling av varmelagringsmaterialet som er tilveiebrakt i den hule, plateliknende strukturen har relativt små diametre.

Claims (5)

1. Hul, plateliknende struktur til varmelagringspanel,karakterisert vedat den innbefatter minst to overflateplater i en gitt avstand fra hverandre, og et kjerneelement bestående av en sammensetning av et stort antall enhetceller presset mellom de nevnte overflateplatene, minst ett hull er tilveiebrakt i minst én endeplate, og hver enhetcelle i kjerneelementet har minst to hull som kommuniserer med nabo-enhetceller.

2. Hul, plateliknende struktur ifølge krav 1,karakterisert vedat tykkelsen av det hule, plateliknende panelet er 5 til 50 mm, tverrsnittsarealet av enhetcellen er 20 til 10.000 mm 2, oa tykkelsen av overflateplaten er 0,1 til 3 mm.

3. Hul, plateliknende struktur ifølge krav 1,karakterisert vedat enhetcellen har en polygonal, sirkulær, oval, vifteformet utforming, eller en kombinasjon av sirkler polygonale former som en tverrsnittsform.

4. Hul, plateliknende struktur ifølge krav 1,karakterisert vedat minst to hull er tilveiebrakt i minst én endeplate og minst to hull er plassert ovenfor hverandre i ved begge endedelene av platen.

5. Fremgangsmåte til fremstilling av et varmelagringspanel ved benyttelse av hul, plateliknende struktur for varmelagrings-,panel ifølge krav 1,karakterisert vedat den innbefatter at luften i det indre av den hule, plateliknende strukturen,evakueres fra minst ett hull som er tilveiebrakt i minst én overflateplate i strukturen, og samtidig med, eller etter, evakueringen tilføres et størkne-bart varmelagringsmateriale som fyller strukturen fra ett eller flere andre hull, eller fra det samme hullet som benyttes for evakueringen.