NO852607L - Fremgangsmaate for fremvisning av informasjon saasom f.eks. kunngjoeringer paa et antall tavler med fremvisningselementene anordnet paa et sted med sports-hendelser og utstyr for utoevelse av fremgangsmaaten. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremvisning av informasjon, såsom f.eks. kunngjørin-ger på et visst antall tavler med fremvisningselementene anordnet på et sted med sportshendelser, såsom fotball, basketball eller andre konkurranser tilsiktet for å bli televisert, og fremvisningsutstyret for utøvelse av fremgangsmåten.

Det er kjent utstyr for fremvisning av kunngjørin-ger på et visst antall tavler med fremvisningselementene anordnet særlig rundt en fotballbane eller én basketballbane,

som omfatter innretninger for automatisk styring av kunn-gjøringsfremviseren med en virkning av kontinuerlig forløp av den sistnevnte på tavlene som betraktes.

På grunn av det faktum at den løpende fremvisning alltid er adressert til de samme tavler, lider imidlertid slikt utstyr av den ulempe at de i det lange løp ikke lenger trekker publikums oppmerksomhet og at, i tilfelle av televisert overføring, fremvisningen av kunngjøringen meget sjelden blir helt synlig på en slutt-televisjonsmottager såsom et fjernsynsapparat.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å eliminere ulempene med utstyr av kjent teknikk nevnt ovenfor.

Med dette formål tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremvisning av informasjon, såsom f.eks. kunngjøringer, istand til å flytte seg på et visst antall tavler med fremvisningselementene anordnet på et sted med sportshendelser, fotball, basketball eller andre konkurranser tilsiktet å bli televisert til minst én slutt-televisjonsmottager fra televisjonskameraene, minst én av fremvisningstav-lene er synlig på slutt-televisjonsmottageren, fremgangsmåten erkarakterisert vedat den består i å starte fremvisningen av en kunngjøring hver gang minst én av tavlene er beliggende i opptaksfeltet for et av kameraene i drift, og i styring av forflytningen av kunngjøringen på tavlene ifølge bevegelsene av kameraet for på den måten å bevirke at kunngjøringen blir uavbrutt synlig på slutt-televisjonsmottageren.

Ifølge et karakteristisk trekk ved oppfinnelsen, består fremgangsmåten i bestemmelse av lengden eller stør-relsen av kunngjøringen ifølge driftsbrennvidden for kameraet slik at kunngjøringen alltid er helt innenfor opptaksfeltet for kameraet.

Ifølge et annet karakteristisk trekk ved oppfinnelsen, består fremgangsmåten i å starte fremvisningen fra utsendingen av en infrarød stråle fra kameraet ved tidspunktet for dets idriftsettelse og mottas av minst én infrarød strå-lingsoppfanger plassert på en av fremvisertavlene.

Ifølge et ytterligere karakteristisk trekk ved oppfinnelsen, består fremgangsmåten i å bestemme startstil-lingen for kunngjøringsfremviseren på fremvisningstavleelementene og i også å bestemme kunngjøringsdelen gjeldende for hver tavle i samsvar med kameraets driftsbrennvidde.

Ifølge et ytterligere karakteristisk trekk ved oppfinnelsen, finner kunngjøringsforflytningen, fremviser-startstillingen, kunngjøringsdelen gjeldende for hver tavle, typen av kunngjøring som skal fremvises og kunngjøringsfor-flytningshastigheten sted under styring av en datamaskin.

Ifølge et ytterligere karakteristisk trekk ved oppfinnelsen, består fremgangsmåten i pulsing av den infra-røde stråling og innsetting i den virksomme del av de pulsede infrarøde signalkodede informasjonssignaler som indikerer beskaffenheten av det anvendte kamera og, hvis hensiktsmessig, den relative stilling av kameraet med hensyn til fremvisnings-, tavlene.

Ifølge et ytterligere karakteristisk trekk ved oppfinnelsen, består fremgangsmåten i tilveiebringelse, ifølge et forutbestemt program i datamaskinen, av beliggenheten for en kunngjøring på de forskjellige fremvisertavleelementer i samsvar med eksitasjonstiden for hver oppfanger for infrarød stråling når kameraet som er i bevegelse anvendes med en brennvidde svarende til et middels opptaksfelt.

Oppfinnelsen tilveiebringer også fremviserutstyr for utførelse av oppfinnelsens fremgangsmåte, omfattende et visst antall tavler med fremviserelementene anordnet på et sted med sportshendelser såsom fotball, basketball eller andre konkurranser, et visst antall televisjonskameraer for televisering til minst én slutt-televisjonsmottager, såsom et fjernsynsapparat, ved nevnte sporthendelse blir minst ett av fremviserpanelene synlig på slutt-televisjonsmottageren, utstyret erkarakterisert vedat det omfatter, i tilknytning til hvert av kameraene, et element anordnet på hvert av kameraene og følsomt for en "på luften" P<p>ti.sk indikator på kameraet, og en innretning, aktivert av nevnte følsomme element, for starting av fremvisningen av en kunngjøring hver gang minst én av fremvisertavlene er innenfor opptaksfeltet for et av kameraene som er i drift, en datamaskin som mottar utgangsinformasjonen fra de forskjellige startinnretninger og sender logiske signaler mot en fremviserkontroll- og styreinnretning forbundet med hver tavle for styring av forflytningen av kunngjøringen på fremvisertavleelementene i samsvar med bevegelsene av kameraet for derfor å forårsake at nevnte kunngjøring blir uavbrutt synlig på slutt-televisjonsmottageren.

Ifølge et karakteristisk ved oppfinnelsen, omfatter startinnretningen en infrarød strålekanon rettet inn med kameraets opptaksakse og et visst antall oppfangere for in-frarød stråling anordnet med jevne mellomrom på fremvisertavlene og forbundet med datamaskinen, hvert signal som sendes fra utgangen av en oppfanger mottar den infrarøde stråling inneholdende informasjon som identifiserer nevnte oppfanger og annen informasjon som angår kameraets driftsbrennvidde slik at kunngjøringen hele tiden er helt innenfor opptaksfeltet for kameraet.

Ifølge et annet karakteristisk trekk ved oppfinnelsen, sendes de fortrinnsvis ASCII-kodede logiske signaler av datamaskinen, i tillegg til styring av den forannevnte forflytning, angi den fremviste kunngjøring, fremviserstart-stillingen for hver tavle, kunngjøringsdelen for hver tavle og kunngjøringsforflytningshastigheten på fremvisertavleelementene .

Ifølge et annet ytterligere karakteristisk trekk ved oppfinnelsen, omfatter utstyret også en elektronisk innretning for pulsing av den infrarøde stråling sendt av senderdioden i hver infrarøde strålekanon og innretning for innsetting i den virksomme del av pulssignalene for informa-. sjonen som angår beskaffenheten av kameraet i drift og, hvis hensiktsmessig, posisjonen av kameraet med hensyn til fremvisertavlene.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et utførelseseksempel og under henvisning til tegningene, der fig. 1 er et perspektivriss av anordnin-gen av tavlene som anvendes i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse rundt et sted med sportshendelser, såsom f.eks. en fotballbane, fig. 2 viser typen av fremviserelementer som sammensetter hver fremvisertavle som anvendes i forbindelse med oppfinnelsen, fig. 3 er et funksjonsblokk-diagram for oppfinnelsens fremviserutstyr, og fig. 4 viser som eksempel formen av de pulsede signaler sendt av hver strålekanon.

Fig. 1 viser et visst antall fremvisertavler 1, 2, 3,..., n anordnet rundt en fotballbane. I det betraktede tilfelle er fremvisertavlene anordnet i serie langs en horisontal linje, men det vil naturligvis være klart at de også kan an-ordnes i serie i form av vertikale kolonner, som derved tillater at enhver form av fremvisning kan oppnås.

Hver fremvisertavle, f.eks. tavle 1, omfatter flere fremviserelementer, fire i tallet i det angjeldende tilfelle, vist méd henvisningstall la, lb, lc, ld og anordnet ved siden av hverandre. Hvert av disse fremviserelementer, vist i nærmere detalj på fig. 2, rommer 35 fremviserpunkter la^-la^^ anordnet i en matrise av 5 x 7 kuler eller lignende som tillater fremvisning av ethvert ønsket.alfanumerisk tegn. Slike fremviserelementer er kjent og skal bare beskrives meget kortfattet for bedre forståelse.

Hvert tegn er sammensatt av bistabile kuler som vekslende viser en farvet flate eller en svart flate ved virkningen av en magnetisk kjerne hvis felt er styrt av en strømpuls som passerer med stor hastighet gjennom viklingen for hver kule. Hvert fremvisningspunkt rommer et magnetisk minne og beholder ubegrenset den samme tilstand når strømmen er slått av. Hver rekke av punkter har en fremvisningslinje og en slukket linje som er forbundet med den positive ende av hver vikling i rekken gjennom mediet av sperredioder. Den negative ende av hver vikling i vertikalretningen er forbundet med en felles vertikal returkrets. Når en puls leveres til den horisontale fremviserlinjen og den vertikale returkrets er lukket, fremvises punktet i skjæringen. Alle frem viserelementene er forbundet med en styreinnretning, som skal beskrives senere, gjennom mediet av forbindelsesstykker (ikke vist) anbragt på hovedbestanddelen av fremvisertavlene.

Selvsagt kan andre typer av fremviserelementer, såsom f.eks. 35-punkts fremviserelementer med lysemitterende dioder være passende innenfor området for den foreliggende oppfinnelse, idet hovedsaken er at fremviserelementene må være synlige fra en forholdsvis lang distanse, f.eks. 60 m.

Fig. 1 viser også tilstedeværelsen av televisjonskameraer Cl, C2 tilsiktet televisert overføring av sporthendelsen, idet signalene emittert av disse kameraer behand-les på en måte kjent i og for seg fra et hovedkontrollrom som sikrer foropptak eller direkte overføring av sporthendelsen mot flere slutt-televisjonsmottagere såsom fjernsynsmottagere. Kameraene som anvendes kan være flyttbare kameraer, stasjonære kameraer som er istand til å være i drift med en brennvidde svarende til et vidt opptaksfelt eller til et middels opptaksfelt. I det foreliggende tilfelle er, for enkelhets skyld, kameraene Cl og C2 stasjonære, kamera Cl i drift på vidt-felt måte og kamera C2 i drift på middels-felt måte.

Hvert televisjonskamera anvendt for en direkte eller foropptatt utsending er forsynt med en infrarød strålekanon vist med henvisningstall CR1 for kamera Cl og med CR2 for kameraet C2. Hver kanon CRl, CR2 er rettet inn med opptaksaksen for det tilknyttede kamera. Hver av disse kanoner er vist skjematisk på fig. 1, men det vil være klart at det er hensiktsmessig festet på hvert kamera, f.eks. ved hjelp av festeflenser.

Kanonene CRl og CR2 sender ut infrarød stråling

med den samme frekvens svarende til f.eks. en bølgelengde på 100 nanometer og er forsynt fra uavhengige akkumulatorbatte-rier.

Som det i og for seg er kjent er også hvert kamera forsynt med en "på luften" optisk indikator VI, V2, hvert av slike indikatorlys slås på når kameraet er koblet inn til overføring og slås av når kameraet er koblet ut fra overføring.

Hver fremvisertavle 1, 2, 3,...,n, omfatter oppfangere for den infrarøde stråling sendt ut av hver kanon CRl, CR2. Fig. 1 viser anvendelsen av to infrarøde stråleoppfan gere anordnet i umiddelbar nærhet av hver av hver tavles lengdeender og betegnet med CAl, CA2 for fremvisertavle 1. Antallet av oppfangere er gitt gjennom eksemplet og avhenger naturligvis av størrelsen av hver fremvisertavle.

Idet det henvises til fig. 3, skal oppfinnelsens fullstendige fremviserutstyr nå beskrives.

Dette utstyr omfatter en kontroll- og styreinnretning 20 for fremvisning av tegn på fremvisertavlen 1, idet det er tilveiebragt så mange kontroll- og styreinnretninger som det er fremvisertavler. Kontroll- og styreinnretningen 20 omfatter en mikroprosessor 201, f.eks. Motorolas MC6809, hvilkens drift kontrolleres av et program lagret i et utvisk-bart PROM minne 202 med en kapasitet på f.eks. 3072 ord av åtte biter. Et ubrutt minne (live memory) 203, f.eks. av RAM-typen, er toveis forbundet med mikroprosessoren 201 og har en kapasitet på f.eks. 256 ord av åtte biter. I RAM-minnet 203 er kodene for hvert tegn lagret som kan fremvises på et av fremviserelementene la-ld på tavlen 1.

Mikroprosessoren 201 er toveis forbundet med en åtte-biters samleskinne til en tilpasningskrets 30 såsom en Motorola PIA, utgangene av nevnte tilpasningskrets er forbundet med en bipolar styrekrets 40 omfattende datadekodings-kretser 401 forbundet med utgangskretser 402 som styrer fremviserelementene i samsvar med X-Y eller kolonne-rekketeknikk.

Mikroprosessoren 201 adresserer direkte fremviserelementene la - ld gjennom mediet av adressesamleskinnen Bl.

Dessuten er mikroprosessoren 201 forbundet via en toveisforbindelse til en tilpasningskrets 50 for synkron kommunikasjon såsom Intel's USART 8251 A krets. En klokke-generator (clock generator) 501 er forbundet med tilpasningskretsen 50 for å tilveiebringe informasjonsmengden under asynkrone kommunikasjoner, en slik mengde er innstillbar innenfor et område fra 110 - 9600 baud.

Tilpasningskretsen 50 er forbundet med én "modem"-krets 60 kjent i seg selv, som selv er forbundet med en RS23C tilpasningskrets betegnet med henvisningstall 70 og angir en serieforbindelsesmåte. Denne tilpasningskrets kan også være en 20 mA strømsløyfe, også i seg selv kjent som en forbindelsesmåte.

Utgangen av tilpasningskretsen 70 er forbundet gjennom mediet av en tolederkabel av telefontypen LI, L2 til en "modem" krets 80. Kretsen 80 er forbundet med en mikroprosessor 101 som danner del av datamaskinen 100 gjennom mediet av en tilpasningskrets 92 for informasjonsinngang inn i mikroprosessoren og en tilpasningskrets 91 for informasjonsutgang fra mikroprosessoren. Disse tilpasningskretser kan også være Motorola PIA kretser. Mikroprosessoren 101 er toveis forbundet med en terminalenhet 102 og med et PROM minne 103 i hvilket et mikroprosessor-driftskontrollerende program er lagret. Et ubrutt minne 104 av RAM typen er også toveis forbundet med mikroprosessoren 101 og rommer den kodede informasjon som angår enhver fremvisningsavgjørelse som skal forklares senere. Naturligvis er enheten 102 tilsiktet å sammensette kodede kunngjøringer lagret deretter i RAM 104.

Fig. 3 viser tilstedeværelsen av den "på luften" optiske indikator VI på kameraet Cl, til hvilken det er anbragt et element følsomt for lyset sendt ut av denne indikator, hvilket element f.eks. kan være en fotocelle CP isolert fra omgivelseslyset av en kasse vist skjematisk med henvis-ningen B.

Når den eksiteres av "på luften"-indikatoren VI, beordrer fotocellen utsendingen av infrarød stråling av kanonen CRl i det tilsvarende kamera.

Fotocellen CP er forbundet med en elektronisk krets 110 som, når den settes i drift som et resultat av eksiteringen av fotocellen CP, sikrer pulseringen av den infrarøde stråling sendt av senderdioden D i den infrarøde strålekanon CRl. Flere typer elektroniske kretser av kjent teknikk som er istand til pulsing av en infrarød stråling er tilgjengelig, slik at det her ikke er nødvendig å beskrive kretsen i nærmere detalj. Det må bemerkes at den infrarød-stråleutsendende diode D kan være LD 271 dioden fremstilt av Siemens, hvilken sikrer et vesentlig område av strålingen såvel som en utmerket styring av denne. En linse L er passende montert i kanonen CRl for å gjøre strålen fra dioden D paral-lell. Med en slik anordning, kan et stråleområde på omtrent 100 m lett nås.

Hver oppfanger for infrarød stråling, oppfangeren CAl i det betraktede tilfelle, er sammensatt av en PIN diode montert, hvis passende, innenfor en konisk innhylling CO for en bedre mottagelse av den infrarøde stråling sendt ut av kanonen CRl.

Oppfangeren CAl er forbundet med en oppfanger-krets 120 for forming av utgangssignalet fra oppfangeren. Utgangen fra kretsen 120 er forbundet med en adressesignal-frembringerkrets 130, hvor utgangen er forbundet med inngangen av "modem" kretsen 60.

Utgangen av formerkretsen 120 er også forbundet med, på den ene side, en inngang av en AND port 140 og med, på den andre side, inngangen av en monostabil krets 150 hvis utgang er forbundet med en annen inngang av AND porten 140. Utgangen av AND porten 140 er forbundet gjennom mediet av en forsinkelseskrets 160 med utgangen av kretsen 130.

Fig. 3 viser også tilstedeværelsen av en AND port 170 forbundet i serie, gjennom en av dens innganger<p>g dens utgang, med dioden D, den andre inngangsterminalen for AND porten er forbundet med en klokkekrets 180. Funksjonen av kretsen sammensatt av porten 170 og klokken 180 består i å sette inn i det aktive parti, dvs. på det høyere nivå, av det pulsede signal sendt mot dioden D, signaler for identifi-sering av beskaffenheten av kameraet i drift. Når kameraet Cl er angitt å være et vidt felt-måte drevet kamera er

derfor signalene innsatt i den aktive del av det pulsede signal representative for denne type kameraer. Fig. 4 viser nærmere signalene båret av den utsendte infrarøde stråling. Den utsendte infrarøde stråling av dioden D er pulset for, f.eks. 0,5 sekunder, fulgt av et avbrudd med den samme varighet. Inn i høynivåimpulsene i det pulsede signal er det innsatt flere impulssignaler som identifiserer beskaffenheten av kameraet.

I det foreliggende tilfelle er det innsatt tre impulssignaler, som derfor resulterer i binærkoden 101010...'.

Det må dessuten bemerkes at serieinngangen av _tilpasningJskretsen 50 aksepterer ASCII-kodede i serie asynkrone informasjoner representative for inngangskunngjøringen som utgår fra datamaskinen 100. Denne kode, kjent i seg selv, kan, hvis passende, tilveiebringes med paritetskontroll for

å påvise mulige feil oppstått under overføringen.

Driften av fremviserutstyret i den foreliggende oppfinnelse skal nå beskrives.

Når kameraet\C1 kobles inn til programmet, er in-dikatorlyset VI koblet inn, som derfor eksiterer fotocellen CP som gir en beordring om utsending av den infrarøde stråling fra dioden D, denne stråling bærer ,den kameraindenti-fiserende informasjon.

Under bevegelsen av kameraet svarende til f.eks.

et panoreringsopptak, er den infrarøde strålekanon CRl rettet f.eks. mot oppfangeren CAl som derfor mottar den infra-røde stråling. Det tilsvarende pulsede elektriske signal som blir synlig på utgangen av oppfangeren CAl, etter å ha blitt for-met, tilføres på den ene side til adressekodeutvikleren 130, som derfor bevirker den samme til å frembringe et adresse-signal svarende til den eksiterende oppfanging, og på den annen side, til den monostabile krets 150 hvis utgang da er på et høyt nivå i 0,5 sekunder svarende til den aktive varighet av det høye nivå av det pulsede signal. Det er følgelig på utgangen av AND-porten 140 oppnådd det kameraidentifise-rende impulssignal som tidligere var innsatt i det pulsede signal. Dette kodede identifiseringssignal forsinkes for derved å bli overført i serie til "modem"-kretsen 70 etter adres-sesignalene utsendt fra utvikleren 130. Denne informasjon overføres så gjennom linjen Li, L2, "modem"-kretsen 80 og grenseflatekretsen 92 til mikroprosessoren 102 i datamaskinen 100. Datamaskinen blir så informert av eksitasjonen av oppfangeren CAl av den infrarøde stråling som kommer fra kameraet Cl. Etter behandlingen av denne informasjon og under styring av programmet i PROM 103, sender datamaskinen 100 en serie av ASCII-kodede signaler mot kontroll og styreinnretningen 20, omfattende et adresseparti som viser tavlen hvor fremvisningen skal finne sted (tavlen 1 i det betraktede tilfelle) , såvel som fremviserelementet eller elementene som angår saken, og et dataparti som viser tegnet som skal fremvises på fremviserelementet eller elementene som angår saken. Disse kodede signaler blir så mottatt av mikroprosessoren

201 som, under styring av programmet i minnet 202, på hensiktsmessig måte vil adressere minnet 203, innholdet av visse'

minneceller av hvilke, svarende til tegnet eller tegnene som skal fremvises, vil bli dekodet av kretsen 401 for å drive fremviserelementet eller elementene som angår saken.

Den ovenfor beskrevne fremgangsmåte for utsendelse av disse ASCII-kodede informasjonssignaler finner også sted mot andre adresserte fremvisertavler i samsvar med kameraets beskaffenhet.

På grunn av vidt-feltmåtedriften av kameraet Cl og av datamaskinen 100 som informeres om beskaffenheten av dette kamera, adresseres følgelig serien av kodede signaler utsendt av datamaskinen 100 også f.eks. til to nærliggende tavler til venstre for tavle 1 (på fig. 3) og to andre nærliggende tavler på høyre side av tavlen 1, hver kontroll- og styreinnretning forbundet med hver av tavlene som mottar behandlingen, hver serie naturligvis av kodede signaler. Kontroll- og styreinnretningen adresserer også elementet eller elementene i tavlene som vedrører å fremvise den tilsvarende karakter eller karakterer for kunngjøringen som skal fremvises. I det øyeblikk oppfangeren CAl er eksitert, er denne kunngjøring derfor fremvist på de fem fremvisertavler anordnet ved siden av hverandre, lengden eller størrelsen av kunngjøringen svarer i det vesentlige til opptaksfeltet for kameraet Cl slik at denne kunngjøring kan bli synlig i ett på en televisjonsmottakerskjerm.

På grunn av vidt-feltdriften av kameraet Cl er panoreringsforflytningene små. Det kan derfor overdras en type kunngjøring med stor lengde og et visst antall tavler, f.eks. fem i tallet, som beskrevet i det foregående, for å fremvise denne kunngjøring. Det kan derfor tas i betraktning at fremvisningen av kunngjøringer med store lengder vil finne sted når kameraet Cl kobles inn til overføring tross de små forflytninger av kameraet hvor den infrarøde stråling fra kanonen CRl ville eksitere hver av oppfangerne anbragt på hver side av oppfangeren CAl.

For å summere opp, når opptaket av en sportskon-kurranse finner sted fra et kamera som opererer på stort-felt måte, anviser datamaskinen 100, gjennom mediet av kontroll- og styrekretsen 20, typen av kunngjøring som skal fremvises på tavlene etter eksiteringen av en av de infrarøde

stråleoppfangere i opptaksfeltet.

Dersom et annet kamera for vidt-opptaksfelt settes i drift etter anvendelsen av kamera Cl, beordrer naturligvis datamaskinen 100 slukking av informasjonen fremvist på de ovenfor nevnte fem tavler og overdrar til andre tavler i opptaksfeltet for det andre kamera den type kunngjøring som skal fremvises som kan være forskjellig fra den først fremviste kunngjøring.

Driften av fremviserutstyret skal nå forklares når det gjøres bruk av kameraet C2 med et middels eller forholdsvis lite opptaksfelt. I dette tilfelle er forflytninger av kameraet viktig. For å forklare grunnprinsippet for driften av oppfinnelsens utstyr under opptaket fra et middels-felt kamera, skal det antas at kunngjøringen som skal fremvises kan rommes helt på åtte påfølgende fremvisertavleelementer og at den fremviste kunngjøring er kunngjøringen ABCDEFGH.

Når kameraet C2 er koblet inn på program, kobles lysindikatoren inn for å eksitere den tilsvarende fotocelle CP som så aktiverer den elektroniske krets 110 som tillater pulsing av den infrarøde stråling utsendt av kanonens CR2 diode D på den samme måte som den infrarøde stråling utsendt av kanonens CRl diode D. Den infrarøde stråling utsendt av dioden D starter så fremvisningsprosessén når den er mottatt av en oppfanger på en av tavlene, f.eks. oppfangeren CA2 på tavlen 1. Informasjonssignaler sendes så ut i serie på inn-gangslinjen for "modem"-kretsene 70 mot datamaskinen 100, disse signaler omfatter adressekoden som identifiserer oppfangeren CA2 og de kodede logiske signaler som indikerer at kameraet C2 er. et middels-felt kamera. I samsvar med informasjonen som på den måten mottas, sender datamaskinen 100 ut serier av ASCII-kodede signaler mot kontroll- og styre-kretsene 20 forbundet med tavlene hvor den ønskede fremvisning skal finne sted. Datamaskinen 100 er i virkeligheten,

i samsvar med den mottatte informasjon og programmet i PROM 103, istand til å sende ut de ASCII-kodede signaler som indikerer startposisjonen av kunngjøringsfremvisningen på fremvisertavlene og kunngjøringsdelen som angår hver fremvisertavle. Adresseringen, dekodingen og fremviserprosessen fra kontroll- og styreinnretningene 20 finner sted i samsvar med

de samme prosesser som den beskrevet i forbindelse med anvendelsen av vidt-felt kameraet.

Fig. 1 viser nettopp stillingen av kunngjøringen ABCDEFGH som fremvises på de forskjellige fremvisertavleelementene etter eksiteringen av oppfangeren CA2. På den måten fremvises tegnene CDEF av kunngjøringen på henholdsvis tavlens 1 elementer la - ld, mens tegnene EDH fremvises på henholdsvis fremviserelementene 2a - 2d, tegnene A og B fremvises på de to påfølgende fremviserelementer som går forut for fremviserelementet la. Det må bemerkes at tegnene A og B i begynnelsen av den fremviste kunngjøring også fremvises på henholdsvis fremviserelementene 2c og 2b på tavlen 2 for å antesipere forflytningene eller bevegelsene av kameraet C2 under et normalt og kontinuerlig panoreringsopptak med suk-sessiv eksitering av oppfangerne, dette panoreringsopptak beveger seg, i det betraktede tilfelle, fra venstre mot høyre med hensyn til fig. 1.

Når kameraets panoramaopptaksbevegelse fortsetter med eksitering av oppfangeren CA3 på tavlen 2, bestemmer datamaskinen igjen stillingen eller beliggenheten av kunn-gjøringen på tavlene ved skifting av den fremviste kunngjø-ring (på fig. 1) på de to fremviserelementer til høyre, som fremdeles fremviser de to første tegn A B i kunngjøringen etter det siste tegn H (de to tegn A og B er fremvist på fremviserelementene 3b og 3c av tavlen 3).

I praksis finner forflytningen av kunngjøringen sted i løpet av en tid større enn et sekund av stabiliserings-grunner for fremvisningen av kunngjøringen på grunn av treg-heten i fremvisningskulene. Datamaskinen 100 informerer derfor kontroll- og styreinnretningene 20 hvert sekund, som kunn-gjøringen skal fremvises, fremvisningsstartstillingen for hver tavle så vel som kunngjøringsdelen som angår hver tavle etter eksiteringen av en oppfanger, og sikrer styrin-gen av forflytningen av kunngjøringen etter eksiteringen av den følgende oppfanger. Forflytningshastigheten styres altså av datamaskinen 100, idet denne hastighet i virkeligheten defineres som forflytningen av kunngjøringen pr. tidsenhet.

Det må bemerkes at den ovenfor beskrevne fremvis-ningsprosess finner sted når oppfangeren CA2 og de andre suksessive oppfangere er eksitert i løpet av en tid større enn en forutbestemt tid, f.eks. et sekund.

På grunnlag av det ovenfor fremsatte driftsprinsipp, er det mulig, fra programmet lagret i minnet PROM 103 i datamaskinen 100, å sørge for fremvisningen av kunngjøringen på

de forskjellige fremvisningstavleelementer.

Det gitte eksempel ovenfor viser tilfellet med et panorert opptak fra venstre mot høyre med hensyn til fig. 1

og hvor oppfangerne CAl og CA2 er eksitert suksessivt.

Dersom oppfangeren CAl eksiteres i løpet av en tid kortere enn den ovenfor nevnte tid på ett sekund, dvs. når den infrarøde stråling utsendt av kameraet C2 mottas av oppfangeren CAl i løpet av en tid kortere enn ett sekund, er programmet i datamaskinen 100 utformet slik at ingen fremvis-ningsbeordring sendes gjennom linjen LI, L2 eller at ingen forandring i kunngjøring finner sted dersom det allerede var en fremvisning av kunngjøringen ABCDEFGH før eksiteringen av oppfangeren CAl. Dette anvendes også i tilfelle når driften

av kameraet C2 er fulgt av et annet kamera på middels-felt måte med eksitering av en oppfanger i løpet av en tid kortere enn ett sekund. Dersom oppfangeren CA2 eksiteres lenger enn ett sekund i løpet av kameraets C2 panoreringsopptaksbevegelse, sender deretter datamaskinen 100 for fremvisning på seks fremvisningselementer bak eller til venstre på oppfangeren CA2 med hensyn til fig. 1, som dessuten svarer til frem-visningskonfigurasjonen representert på denne figur og beskrevet tidligere. På den annen side, dersom oppfangeren CA2 eksiteres i løpet av en tid mindre enn ett sekund etter at oppfangeren CAl også er eksitert i løpet av en tid mindre enn ett sekund, som svarer til en meget hurtig forflytning av kameraet C2, vil det finne sted en fremvisning av kunn-gjøringen ABCDEFGH fra fremviserelementet 2a på tavlen 2, dvs., tegnet A i begynnelsen av kunngjøringen som skal fremvises vil bli fremvist på dette fremvisningselement.

Andre foregripende behandlinger for kunngjørings-fremvisninger på tavler kan naturligvis konstrueres uten å forlate området for den foreliggende oppfinnelse, avhengig av lengden av kunngjøringen som skal fremvises, avstanden mellom kameraet som virker på middelplanmåte og fremvisertavlene.

Dessuten er programmet i PROM 103 også utformet ikke bare for å innstille kunngjøringen så godt som mulig i kameraets felt på en måte beskrevet ovenfor, men også for å til-late korrigering av uregelmessigheter med skadelig påvirk-ning av grunnprinsippet. Slike uregelmessigheter kan finne sted i tilfelle av tap av den infrarøde stråling mottatt av en av oppfangerne, eller når to oppfangere blir aktivert av den samme infrarøde stråling. Datamaskinprogrammet kan også ta hensyn til mulige hendelser under en televisert sen-ding, såsom f.eks. en forandring av kameratype eller en forandring av opptak fra et fremvisningsområde til et annet fremvisning somr åde .

Slike uregelmessigheter og hendelser skal forklares nærmere suksessivt i det følgende.

Et tap av infrarød stråling finner sted når en av oppfangerne som påvirkes av en infrarød stråling blir momentant dekket etter eksiteringen av to påfølgende oppfangere, f.eks. CAl, CA2 (langsom panoreringsopptaksbevegelse av kameraet) eller CAl, CA4 (hurtig kamerabevegelse), eller når kameraet har blitt slik momentant forflyttet at den infrarøde stråle ikke lenger når oppfangerne. I det første tilfelle interpolerer datamaskinen forflytningshastigheten for kameraet og, ved de lavere hastigheter, vil bevirke fremvisningen å finne sted et fremviserelement lenger bort enn det siste fremviserelement som er medregnet, mens fremvisningen derimot ved høy hastighet vil finne sted to fremviserelementer lenger bort enn den siste som er medregnet. Dersom to oppfangere eksiteres, f.eks. de nærliggende oppfangere CAl og CA2, må det gjøres en adskillelse mellom de to tilfeller. Det første tilfelle er når det finner sted en eksitering av de to oppfangere i løpet av en tid mindre enn ett sekund,

det er da ingen forandring i tilstanden av fremvisningen. I det motsatte tilfelle, dvs. når eksiteringstiden overskrider ett sekund, påvirker datamaskinen 100 fremvisningen på den samme måte som i tilfelle med signaltap, dvs. dersom kameraet forflyttes langsomt, påvirker datamaskinen fremvisningen

til å finne sted et fremviserelement lenger bort enn det siste fremviserelement som er medregnet, mens derimot ved en høy hastighet av kameraet, finner fremvisningen sted to fremviserelementer lenger bort enn den siste som er medregnet .

Muligheten for et skifte av kamera kan være som følger: Etter to sekunder, passerer opptaket fra kameraet C2 til kameraet Cl (derfor fra middelopptaksfeltet til det vide opptaksfelt) og finner fremdeles sted fra kameraet C2. Datamaskinen 100 bevirker så en fremvisning med lang vidde med en begynnelse av fremvisningen fire fremviserelementer før oppfangeren som ble eksitert eller påvirker. Dersom opptaket passerer fra kameraet C2 til kameraet Cl og opptaket returneres til kameraet C2, før slutten av de to sekunder, finner det ikke sted noen forandring i fremvisningens tilstand. Denne fremgangsmåte anvendes også ved det omvendte tilfelle av forandring av opptakene. Derfor viser disse kameravekslinger styrt av datamaskinen at hver infrarøde stråleoppfanger bare medregnes i slutten av to sekunder.

Muligheten for vekslinger av fremvisningsområdet kan reduseres til to tilfeller. Det første tilfelle er det hvor det finner sted en plutselig veksling fra to områder omfattende fremvisertavlene. 1, 2 til et område som omfatter tavlene n-1 og n med et brudd i kontinuiteten av eksiteringen av de infrarøde stråleoppfangere mellom de to områder. Mot slutten av en varighet på ett skund for bekref-telse av kameraets nye stilling, bevirker datamaskinen slukking av kunngjøringen fremvist på tavlene 1, 2 i det første område og fremkaller fremvisningen på tavlene n-1, n to fremviserelementer før oppfangeren som ble påvirket (i tilfelle av fremvisningen med kort vidde) eller fire fremviserelementer før denne oppfanger (i tilfelle av fremvisningen med plang vidde) dersom forandringen av området er ledsaget av en veksling fra kameraet som virker på middel-felt måte til et kamera som virker på vidt-felt måte. Det andre tilfelle er passeringen fra opptaket i det første område til opptaket i det andre område uten brudd i kontinuiteten og derfor i eksiteringen av de infrarøde stråleoppfangere, men med en eksiteringstid av disse oppfangere kortere enn ett sekund. I dette tilfelle beordrer datamaskinen 100 begynnelsen av fremvisningen fra oppfangeren beliggende fire oppfangere lenger bort enn den tredje oppfanger som eksiteres i løpet av en tid kortere enn 1 sekund og som tillater interpolasjon av kameraets forflytningshastighet. Datamaskinen tillater derfor foregripelse av den hurtige forflytning av kameraet fra data mottatt av oppfangerne eksitert i løpet av en tid kortere enn ett sekund.

Det vil være klart at alle disse tilfeller frem-satt ovenfor er lett programmerbare for en fagmann på området, og at andre tilfeller eller muligheter kan konstrueres uten å forlate området for oppfinnelsen, forutsatt at fremvisningen av en kunngjøring praktisk talt følger kameraets bevegelser og denne kunngjøring blir helt synlig på en slutt-televisjonsmottaker.

Claims (18)

1. Fremgangsmåte for fremvisning av informasjon, såsom f.eks. kunngjøringer innrettet til å løpe på et visst antall tavler med fremvisningselementene anordnet på et sted med sportshendelser såsom fotball, basketball eller andre spill tilsiktet å bli televisert til minst én slutt-televis jonsmottaker fra televisjonskameraer, minst én av fremvisertavlene er synlig på nevnte slutt-televisjonsmottaker, karakterisert ved at den består i å starte fremvisningen av en kunngjøring hver gang minst én av tavlene er beliggende i opptaksfeltet for et av kameraene i drift og å bevirke forflytningen av kunngjøringen på tavlene i samsvar med kameraets bevegelser på en slik måte for å bevirke at nevnte kunngjøring blir synlig på nevnte slutt-televisjonsmottaker.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den består i å bestemme lengden eller stør-relsen av nevnte kunngjøring i samsvar med driftsbrennvidden for nevnte kamera på en slik måte at kunngjøringen hele tiden er beliggende helt i opptaksfeltet for kameraet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den består i å starte nevnte fremvisning fra en infrarød stråling utsendt fra kameraet på tidspunktet for dets idriftsettelse og mottatt av en infrarø d stråleoppfanger anordnet på en av fremvisertavlene.

4. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at den består i å bestemme stillingen av begynnelsen av fremvisningen av nevnte kunn-gjøring på fremvisningstavlen og også å bestemme kunn-gjøringsdelen som gjelder for hver fremvisertavle i samsvar med nevnte kameras driftsbrennvidde.

5. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1.-4, karakterisert ved at nevnte kunngjøringsfor-flytning, fremvisningsstartstillingen, kunngjøringsdelen som gjelder for hver tavle, typen av kunngjøring som skal fremvises og kunngjøringsforflytningshastigheten styres fra en datamaskin.

6. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at den består i pulsing av nevnte infrarøde stråling og innsetting i den virksomme del av de pulsede infrarøde signalkodede informasjonssignaler som indikerer beskaffenheten av kameraet som anvendes og, hvis hensiktsmessig, den relative posisjon av kameraet med hensyn til fremvisertavlene.

7. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at den består i utsending av et signal mot datamaskinen med identifikasjon av den eksi-terte infrarøde stråleoppfanger.

8. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-7, karakterisert ved at den består i å sørge for, i samsvar med et forutbestemt program i datamaskinen, an-bringelsen av kunngjø ringen på de forskjellige fremvisertavleelementer i samsvar med eksitasjonstiden for hver infrarøde stråleoppfanger når kameraet i bevegelse opererer med en brennvidde svarende til et middels opptaksfelt.

9. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 - 8, karakterisert ved at den også omfatter, når ingen infrarød stråling mottas av en infrarød stråleoppfanger etter, f.eks., eksiteringen av de forutgående to infra-røde stråleoppfangere på tavlene, og i samsvar med det forannevnte program, bestemmelse av beliggenheten av kunn-gjøringen som skal fremvises på de forskjellige fremvisertavleelementer medregnet kameraets forflytningshastighet.

10. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 - 9, karakterisert ved at den, i tilfelle av en passering fra et kamera som virker på middel-opptaksfeltmåte til et kamera som virker på vidt-opptaksfeltmåte, eller omvendt, mens det forblir i det siste betraktede opptaksfelt etter slutten av en forutbestemt periode, består i på en passende måte å bestemme beliggenheten av kunn-gjøringen på de forskjellige fremvisertavleelementer.

11. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 '- 10, karakterisert ved at at den, i tilfelle av et plutselig skifte av opptak fra et område mot et annet område etterfølgende til eksitering ut over en forutbestemt tid for en oppfanger i den nye posisjon av kameraet som svarer til det gjeldende andre område, består i bestemmelse av beliggenheten av kunngjøringen av de forskjellige tavle-elementer i samsvar med kameraets forflytningshastighet fra ett område til et annet.

12. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-11, karakterisert ved at den,- i tilfelle av passering fra et kameraopptaksområde til et annet opptaksom-råde med påfølgende eksitering av de infrarøde stråleoppfangere på fremvisertavlene med en varighet kortere enn en forutbestemt tid, består i starting av fremvisningen av kunngjøringen på et passende antall av fremvisningstavleelementer fra oppfangeren anbragt fire oppfangere lenger bort enn den tredje oppfanger som hadde tillatt interpola-sjonen av kameraets forflytningshastighet fra området mot andre områder.

13. Fremvisningsutstyr for utøvelse av fremgangsmåten ifølge ett av kravene 1 - 12, omfattende et visst antall tavler med fremvisningselementer anordnet på et sted med sportshendelser såsom fotball, basketball eller andre spill, et visst antall televisjonskameraer for televisering til minst én slutt-televisjonsmottaker, såsom et fjernsynsapparat, av nevnte sportshendelse, minst én av fremvisertavlene er synlig på nevnte slutt-televisjonsmottaker, karakterisert ved at det omfatter, i forbindelse med hvert av kameraene (Cl, C2), et element CP anordnet på hvert av kameraene og følsomme for en "på luften" optisk indikator (VI, V2) på kameraet og en innretning (CRl, CAl, ....; CR2, CAl...) aktivert av nevnte følsomme element for starting av fremvisningen av en kunngjøring hver gang minst én av fremvisertavlene er beliggende i opptaksfeltet for kameraet i drift; en datamaskin (100) som mottar informasjon fra utgangene av de forskjellige startinnretninger og emitterer logiske signaler mot hver av fremviserkontroll- og styreinnretningene (20) forbundet med hver tavle (1, 2...,n) for fremkalling av forflytningen av kunngjøringen på fremvisningstavleelementene i samsvar med kameraets bevegelser på en slik måte åt.det -bevirkes.at nevnte kunngjøring blir synlig uavbrutt på nevnte slutt- televisjonsmottaker.

14. Utstyr ifølge krav 13, karakterisert ved at nevnte startinnretning omfatter en infrarød strålekanon (CRl; CR2) som står på linje med opptaksaksen for nevnte kamera og et visst antall infrarø de stråleoppfangere (CAl, CA2...CAn) anordnet med jevne mellomrom på fremvisertavlen og forbundet med datamaskinen (100), hvert utgangssignal for en oppfanger som mottar den infrarø de stråling inneholder informasjon som identifiserer nevnte oppfanger og annen informasjon som angår kameraets driftsbrennvidde, slik at datamaskinen adresserer de forskjellige fremvisertavleelementer for å fremvise kunngjø ringen på tavlen over en lengde svarende til det anvendte kameras brennvidde.

15. Utstyr ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at nevnte, fortrinnsvis ASCII-kodede, logiske signaler utsendt av nevnte datamaskin (100) styrer nevnte forflytning og, i tillegg, indikerer typen av kunngjøring som skal fremvises, fremvisningsstart-posisjonen for hver fremvisningstavle, kunngjø ringsdelen som gjelder for hver tavle og kunngjøringens forflytningshastighet på fremvisningstavleelementene.

16. Utstyr ifølge ett av kravene 13-15, karakterisert ved at det omfatter en elektronisk innretning (110) for pulsing av den infrarøde stråling utsendt av senderdioden (D) i den infrarøde strålekanon (CRl, CR2) på kameraet i drift og innretninger (170, 180) for innsetting i den virksomme del av det pulsede signal informasjon som angir beskaffenheten av kameraet i drift og, hvis hensiktsmessig, posisjonen av kameraet med hensyn til fremvisertavlene.

17. Utstyr ifølge ett av kravene 13 - 16, karakterisert ved at nevnte følsomme element (CP) omfatter en fotocelle anbragt mot "på luften" indika-torlyset (VI, V2) for hvert kamera.

18. Utstyr ifølge ett av kravene 13 - 17, karakterisert ved at hver kontroll- og styreinnretning (20) omfatter en mikroprosessor (201) forbundet med et direkte minne (.random access memory) (203) i hvilket delene av kunngjø ringene som skal fremvises er lagret.