NO852698L - Databaerer med et dataspor for sekvensielle data samt fremgangsmaate for fremstilling av samme. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en databærer med et dataspor

for sekvensielle data som kan benyttes som sikkerhetskjennetegn på verdi-, kreditt- og adgangskort, og en fremgangsmåte for fremstilling av en slik databærer.

De fleste sikkerhetssystemer som skal hindre den

på misbruk beroende fremstilling eller regenerering av verdi-, kreditt- eller adgangskort, beror på at disse kort forsynes med et kjennetegn som kan etterliknes eller kopieres bare med store tekniske omkostninger og viten og med meget dyre innretninger. Jo høyere den pengeverdi ligger som skal beskyttes, jo større utbredelse kortene av en bestemt sort finner, og jo større antall tjeneste-ytelser som kan oppnås med et kort, jo større blir til-lokkelsen til bedrageriske manipulasjoner og jo høyere må sikkerhetsterskelen for det valgte sikkerhetssystem ligge. Ved upersonlige verdikort må det i kortet selv være inne-bygget et sikkerhetskjennetegn som med høy sikkerhet hindrer kopiering av et nytt kort eller regenerering av et oppbrukt kort. Økonomisk må man her ta hensyn til ikke bare høyden av sikkerhetsterskelen, men også de med denne forbundne meromkostninger for fremstilling av kortet. Ett av de best egnede sikkerhetskjennetegn som innbygges i verdikort, består i på et dataspor lagrede data som - eventuelt i mas-kert eller chiffrert form - foreligger på verdikortet, men som imidlertid er lesbare og tolkbare av sikkerhetsanord-ningen og muliggjør kontroll av verdikortet for denne.

Fra FR-patentskrift 2 463 475 er det kjent en databærer med et magnetspor for i dette sekvensielt kodede, uforanderlige data, samt en fremgangsmåte for fremstilling av denne databærer. Ifølge denne fremgangsmåte blir først et vanlig magnetspor av eksempelvis den type som benyttes på verdi-, kreditt- og identifikasjonskort, påført på en tilsvarende databærer. Deretter blir et ikke-magnetisk sjikt med variabel tykkelse påført på magnetsporet og inn-presset i dette, for stedvis å endre magnetsporets egenskaper i overensstemmelse med den variable tykkelse av det innpressede sjikt. Denne endring av egenskapene kan ikke gjøres reversibel og består i det vesentlige i at magnetsporets dybde under databærerens overflate og en eventuelt magnetsporets tykkelse stedvis oppviser en første og en andre verdi, og da ifølge en forutbestemt kode. Magnetsporets egenskaper er altså på grunn av fremstillings-metoden i overensstemmelse med en binær logikk blitt stedvis og endelig påvirket, slik at en avlesing av magnetsporet med egnede midler frembringer den forutbestemte kode. Det dermed tilsiktede formål er å lagre uforanderlige data på databæreren, eksempelvis for identifikasjon av innehaverens personalia, for kontroll av en adgangstillatelse og liknende.

For denne kjente fremgangsmåte trengs en nøyaktig og fortrinnsvis oppvarmet presse. Fremgangsmåten er altså kostbar og kan ikke utøves med enkle midler på et vilkårlig sted. Den databærer som fremstilles med denne kjente fremgangsmåte, oppviser den ulempe at den lagrede kode er les-bar og derfor etterliknbar enten umiddelbart optisk eller i det minste med enkle midler.

Innstøping av magnetsporet mellom databæreren

og et ikke-magnetisk beskyttelsessjikt er kjent fra det nevnte FR-patentskrift 2 46 3 475 eller også fra US-patentskrift 4 058 839. Denne foranstaltning løser ikke det problem at den lagrede kode kan leses og derfor etterliknes direkte optisk eller i det minste med enkle midler. Innstøping av magnetsporet mellom databæreren og et ikke-magnetisk beskyttelsessjikt med variabel tykkelse er kjent fra JP-patentskrift 54-123921. Denne foranstaltning har som formål å kompensere for magnetsporets uregelmessig-heter ved hjelp av tilsvarende variasjonser av beskyttel-sess jiktets tykkelse, og derved blant annet å redusere slitasjen. Ikke bare løser altså denne foranstaltning ikke det problem at den lagrede kode kan leses og derfor etterliknes enten umiddelbart optisk eller i det minste med enkle midler, men målsetningen med denne foranstaltning er å sikre en feilfri lesbarhet av magnetsporet, og denne målsetning er således rent ut motsatt av løsningen på det oppstilte problem.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe

en databærer og en fremgangsmåte av den innledningsvis

angitte type ved hvilken de nevnte ulemper unngås. For oppnåelse av dette formål kjennetegnes databæreren ifølge oppfinnelsen av den i det uavhengige produktkrav angitte kombinasjon av kjennetegn, og fremgangsmåten ifølge opp-

l det

finnelsen kjennetegnes ved den uavhengige fremgangsmåtekrav angitte kombinasjon av fremgangsmåtetrinn. Fordelaktige utførelsesformer av databæreren og av fremgangsmåten frem-går av de avhengige krav.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningen, der fig. 1 viser en skjematisk fremstilling i snitt av en første utførelse av databæreren ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser en skjematisk fremstilling i snitt av en andre utførelse av databæreren ifølge oppfinnelsen, fig. 3 viser en skjematisk fremstilling av datasporets impedans i en utførelse av den fore-liggende databærer ifølge fig. 1 eller 2, fig. 4 viser en skjematisk fremstilling i snitt av en tredje utførelse av databæreren ifølge oppfinnelsen, og fig. 5 viser en skjematisk fremstilling av den magnetiske impedans for utførelsen ifølge fig. 4 av databæreren ifølge oppfinnelsen.

Innbyrdes tilsvarende deler av databæreren er på alle figurer forsynt med like henvisningstall. I en på

fig. 1 vist utførelse omfatter en generelt med 1 betegnet databærer et underlag 2, eksempelvis av kunststoff og eksempelvis i form av et verdi-, kreditt- eller adgangskort for benyttelse i forbindelse med en tilsvarende innretning, såsom en verdikort-, kredittkort- og adgangsautomat. På underlaget 2 er det påført et dataspor 3 som skal beskrives nærmere i det følgende. På fig. 2 er vist en utførelse ved hvilken på liknende måte som på fig. 1 en generelt også med 1 betegnet databærer omfatter et underlag 2 på hvilket et dataspor 3 er påført. I utførelsen ifølge fig. 2 er det imidlertid i motsetning til utførelsen ifølge fig. 1 i det minste på datasporet 3 og eventuelt på hele databæreren påført et dekksjikt 4 som skal beskrives nærmere i det følgende.

Datasporet 3 oppviser områder med forskjellige elektromagnetiske egenskaper. På fig. 1 og 2 er to typer av områder som er betegnet med henholdsvis henvisnings tallene 5 og 6, klart avgrenset fra hverandre, mens over-gangen mellom de to typer av områder på fig. 4 skjer gradvis i stedet for plutselig, og de egentlige områder for bedre skjelning er betegnet med henvisningstallene 7 hhv. 8 og den gradvise overgangssone mellom områdene er betegnet med henvisningstallet 9. Den elektromagnetiske egenskap ifølge hvilken områdene 5 og 6 henholdsvis 7 og 8 er forskjellige fra hverandre, kan være den magnetiske permeabilitet eller den elektriske ledningsevne, slik at datasporet 3 er lesbart med et med vekselstrøm matet lesehode som kan være likt et lesehode av den for lydbånd eller disketter kjente type. I begge tilfeller er områdene 5 og 6 henholdsvis 7 og 8 forskjellige fra hverandre på grunn av verdien av sin impedans i forhold til lesehodet, hvilken impedans i det ene tilfelle er en magnetisk impedans og i det andre tilfelle en elektrisk impedans. Lesehodet reagerer i ett tilfelle på endringer av magnetfluksen i datasporet 3,

og i det andre tilfelle på endringer av de på grunn av hvirvelstrømmer forårsakede energitap i datasporet 3. Som skjelningsgyldig egenskap kan det også benyttes en kombinasjon av den magnetiske permeabilitet og den elektriske ledningsevne, og også da er områdene 5 og 6 hhv. 7 og 8 forskjellige fra hverandre på grunn av verdien av sin impedans i forhold til lesehodet, hvilken impedans i dette tilfelle er både en magnetisk og en elektrisk impedans.

De data som er lagret i datasporet og skal be-arbeides av den innretning som svarer til databæreren,

er inneholdt i de av lesehodet registrerbare impedans-endringer. Når datasporet 3 mellom to områder av forskjellig type 7, 8 oppviser en progressiv eller gradvis overgangssone 9, kan verdien av den magnetiske impedans, av den elektriske impedans eller både av den magnetiske og den elektriske impedans variere kontinuerlig fra den aktuelle impedans for den ene type av områder 7 til den aktuelle impedans for den andre type av områder 8.

På fig. 3 og 5 er den lokalt registrerte impedans for datasporet 3 opptegnet langs ordinaten av et skjematisk diagram som funksjon av en langs abscissen opptegnet lengderetning av datasporet, idet dataene er sekvensielt lesbare langs datasporets lengderetning av den innretning som svarer til databæreren. Fig. 3 svarer til impedansen av en utførelse av datasporet 3 ifølge fig. 1 eller 2, og fig. 5 svarer til impedansen av en utførelse av datasporet 3 ifølge fig. 4. Med "lokalt registrert impedans" skal man forstå den impedans som i en gitt stilling av datasporet registreres av et for lesing av datasporets egnet lesehode i den tilsvarende innretning, hvorved impedansen som foran beskrevet kan være en magnetisk eller en elektrisk impedans eller en kombinasjon av begge impedanstyper. I diagrammet er det alstå egentlig fremstilt en karakteristikk eller kurve 10 av middelverdiene av impedansen over et lengdeområde fra noen hundredels mm til noen millimeter alt etter utførelsen av databæreren og lesehodet i den tilsvarende innretning. Langs diagrammets ordinat er det fremstilt en øvre toleranseverdi 11 og en nedre toleranseverdi 12. Når impedansen er større enn toleranseverdien 11, slik som eksempelvis i området 13 for kurven, tilsvarer dette en forutbestemt, binær verdi, eksempelvis en "1". Når impedansen er mindre enn toleranseverdien 12, slik som eksempelvis i området 14 for kurven, tilsvarer dette det motsatte, binære tall, eksempelvis en "0". Når impedansen ligger mellom de to tole-ranseverdier 11 og 12, slik som eksempelvis i området 15 for kurven, tilsvarer dette ikke noen binær verdi. I en variant kan det benyttes et ternært tallsystem i hvilket det eksempelvis i området 13 kan være tilordnet "1", til området 14 kan være tilordnet en "0" og til området 15

kan være tilordnet en "2". I prinsipp kan det ved videre-utvikling av disse varianter benyttes kvarternære eller også høyere tallsystemer.

Slik man kunne vente på grunn av de plutselige overganger mellom datasporets 3 omrader i utførelsene ifølge fig. 1 eller 2, eller på grunn av de gradvise overganger i utførelsen ifølge fig. 4, oppviser kurven 10 på fig. 3 plutselige, og på fig. 5 gradvise verdiendringer av impedansen langs datasporet 3. Når det altså er anordnet overgangssoner 9 mellom områdene 7, 8 av forskjellig type, varierer verdien av impedansen\hvert tilfelle kontinuerlig fra impedansen for den ene type av områder 7 til impedansen for den andre type av områder 8.

I den tilsvarende innretning skjer signalbearbeidelsen i det minste umiddelbart etter lesehodet etter behov digi-talt eller analogt, i overensstemmelse med de plutselige eller gradvise overganger mellom de to ytterverdier av impedansen, og også i overensstemmelse med det benyttede tallsystem, hvilket er velkjent for fagmannen med den nåværende kjente teknikk.

Datasporet 3 omfatter som nevnt to typer av områder 5 og 6 henholdsvis 7 og 8 samt en eventuell overgangssone 9. Denne er utformet som sjikt eller som en kombinasjon av sjikt.

Når områdene skal være forskjellige fra hverandre på grunn av sin magnetiske impedans, består områdene av den ene type, eksempelvis områdene 5 eller 7, av et sjikt hvis materiale består av en suspensjon av ferromagnetiske partikler i et bæremateriale. Områdene av den andre type, i det samme eksempel områdene 6 eller 8, bærer da i en første variant ikke noe sjikt, eller de består - for bedre maskering av de i datasporet lagrede data - av et sjikt hvis materiale ikke inneholder noen ferromagnetiske partikler, men eksempelvis para- eller

magnetiske partikler som er suspendert i det samme bæremateriale. Som fine, ferromagnetiske partikler skal man her forstå sådanne partikler hvis midlere diameter ligger under 0,1 mm, eksempelvis de i lydbånd benyttede partikler av jernoksyd, kromoksyd eller kolloidalt jern av den ved denne anvendelse vanlige størrelse. Som fine, ikke-ferromagnetiske partikler skal man her forstå sådanne partikler hvis midlere diameter er av samme størrelsesorden som den midlere diameter av de foran nevnte ferromagnetiske partikler, for at sistnevnte med hensyn til alle sine egenskaper med unntagelse av sine magnetiske egenskaper simuleres i sjiktet. Det kan eksempelvis benyttes aluminium, aluminiumoksyd, magnesiumoksyd, sili-siumoksyd og liknende stoffer i passende pulverform. I en

annen variant består de nevnte områder av den andre type, igjen i det samme eksempel områdene 6 eller 8 - og igjen for bedre maskering av de i datasporet lagrede data -

av et sjikt hvis materiale består av en suspensjon av ferromagnetiske partikler i det samme bæremateriale, men imidlertid i en annen konsentrasjon av de ferromagnetiske partikler enn i den førstnevnte type av områder (i det beskrevne

eksempel områdene 5 eller 7). Forholdet mellom konsentra-sjonene av de ferromagnetiske partikler i de to typer av områder velges slik at en resulterende impedansforskjell er registrerbar. Med nåværende midler tilfredsstiller et forhold på minst 2 : 1 dette krav. I overensstemmelse med teknikkens fremskritt kan det også .tas i betraktning et mindre forhold, hvilket ville bidra til enda bedre maskering av de i datasporet lagrede data.

Når områdene skal være forskjellige fra hverandre på grunn av sin elektriske impedans, består områdene av den ene type, eksempelvis områdene 5 eller 7, av et sjikt hvis materiale består av en suspensjon av ledende partikler i et bæremateriale. Områdene av den andre type, i det samme eksempel områdene 6 eller 8, bærer da i en første variant ikke noe sjikt, eller de består - for bedre maskering av de i datasporet lagrede data - av et sjikt hvis materiale inneholder ikke-ledende partikler som er suspendert i det samme bæremateriale, hvorved dette sjikt i det vesentlige ikke oppviser noen elektrisk ledningsevne. Det kommer her an på at partiklene i de ledende områder

av sjiktet berører hverandre og muliggjør oppkomst av hvirvelstrømmer, dvs. de ledende partikler må i sjiktet være til stede i en passende kombinasjon av størrelse og konsentrasjon, hvilken kombinasjon sikrer den ønskede ledningsevne. Også formen på partiklene må tas i betraktning, og det kan eksempelvis benyttes spon i stedet for små kuler. Slike ledende sjikt er i og for seg kjente og blir innen elektronikken eksempelvis benyttet på leder-plater eller ihybridkretser, og de trenger derfor ikke å beskrives nærmere her. I de i det vesentlige ikke-ledende områder kommer det an på en vesentlig forskjell av led-ningsevnen i forhold til de ledende områder. Som ikke-

ledende partikler skal man her forstå sådanne partikler hvis midlere diameter er av samme størrelsesorden som den midlere diameter av de foran nevnte, ledende partikler,

for at de sistnevnte med hensyn til alle sine egenskaper med unntagelse av sine elektriske egenskaper simuleres i sjiktet. Det kan eksempelvis benyttes aluminiumoksyd, magnesiumoksyd, silisiumdioksyd og liknende stoffer i passende pulverform. I en annen variant består de nevnte områder av . den andre type, igjen i det samme eksempel områdene 6 eller 8 - og igjen for bedre maskering av de i datasporet lagrede data - av et sjikt hvis materiale består av en suspensjon av ledende partikler i det samme bæremateriale, men imidlertid i en annen konsentrasjon av de ledende partikler enn i den førstnevnte type av områder (i det beskrevne eksempel av områdene 5 eller 7). Forholdet mellom konsentrasjonen av de ledende partikler i de to typer av områder velges slik at en resulterende impedansforskjell er registrerbar. Med nåværende midler tilfredsstiller et forhold på minst 2 : 1 dette krav. I overensstemmelse med teknikkens fremskritt kan også et mindre forhold tas i betraktning, hvilket ville bidra til enda bedre maskering av de i datsporet lagrede data.

For å skjelne mellom datsporets områder er det mulig å kombinere de magnetiske og de elektriske egenskaper til materialene i sjiktene. Således kan eksempelvis de ene områder være ferromagnetiske og ikke-ledende, og de andre områder kan være paramagnetiske og ledende. Dette kan eksempelvis oppnås ved anvendelse av pulvere av på den ene side krom- eller jernoksyd, og på den annen side aluminium eller kobber.

De beskrevne sjikt kan påstrykes på databæreren som pastaer eller påføres som suspensjon, eksempelvis ved tampongtrykk. Det kan til denne suspensjon - for bedre maskering av de i datasporet lagrede data - tilsettes fargestoffer og eventuelt andre tilsatser som lar de nevnte områder fremtre optisk og eventuelt fysisk like med hensyn til sin ruhet, sin hardhet og andre sådanne mekaniske egenskaper. Suspensjoner muliggjør en meget økonomisk påføring i små, men godt regulerbare mengder som kan holdes innenfor snevre toleransegrenser, og de muliggjør særlig dannelse av overgangssoner ved hjelp av gradvis endring av suspensjonens sammensetning fra den ene type til den andre, eller ved hjelp av overlapping av områder som dannes ved påføring av den ene og den andre type av suspensjon.

For enda bedre maskering av de i datasporet lagrede data kan datsporet 3 som nevnt dekkes av et dekksjikt 4

som på den ene side kan være ugjennomsiktig og på den andre side kan utjevne ujevnheter i datasporet. Også dette dekksjikt 4 kan påføres som pasta eller suspensjon og eventuelt ved tampongtrykk. Dekksjiktet 4 kan eksempelvis være et magnetspor når datasporet består bare av elektrisk ledende og ikke-ledende eller mindre ledende områder: Det for dataene ikke betydningsfulle magnetspor maskerer altså det underliggende, for dataene betydningsfulle dataspor, hvilket effektivt villeder forfalskeren eller bedrageren. I et annet eksempel kan dekksjiktet 4 være et elektrisk ledende eller vekselvis ledende og ikke-ledende eller mindre ledende spor når datasporet består bare av ferromagnetiske og ikke-ferromagnetiske eller mindre ferromagnetiske områder: Det for dataene ikke betydningsfulle, elektrisk virksomme spor maskerer altså det underliggende, for dataene betydningsfulle dataspor, hvilket igjen effektivt villeder forfalskeren eller bedrageren.

Ved en annen maskeringskombinasjon kan datasporets 3 tykkelse med eller uten dekksjikt 4 varieres områdevis, hvorved datasporets tykkelsesområder ikke står i noen sammenheng eller i en villedende sammenheng med de for dataene betydningsfulle områder av datasporet.

Ut fra det foregående kan det innses at det av databæreren ifølge oppfinnelsen og av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for databærerens fremstilling tilveiebringes nye muligheter som ikke bare kan anvendes for forbedret koding,men også kan anvendes for forbedret maskering av data som utnyttes av innretninger for lesing av data-bærere, såsom verdi-, kreditt- og adgangskort.

Claims (1)

1. Databærer med et datspor (3) for sekvensielle data som kan benyttes som sikkerhetskjennetegn på verdi-, kreditt- og adgangskort, karakterisert ved at datasporet (3) består av et materiale som oppviser minst to typer av områder (5, 6; 7, 8) med forskjellige, som impedans målbare, elektromagnetiske egenskaper.

2. Databærer ifølge krav 1, karakterisert ved at datasporets (3) materiale består av en blanding av minst to materialer av hvilke det ene er et ferromagnetisk materiale og det andre er et bæremateriale, og at de nevnte typer av områder (5, 6; 7, 8) er forskjellige fra hverandre alt etter konsentrasjonen av det ferromagnetiske materiale i datasporets materiale.

3. Databærer ifølge krav 1, karakterisert ved at datasporets (3) materiale består av en blanding av minst to materialer av hvilke det ene er et elektrisk ledende materiale og det andre et bæremateriale, og at de nevnte typer av områder (5, 6; 7, 8) er forskjellige fra hverandre alt etter konsentrasjonen av det elektrisk ledende materiale i datasporets materiale.

4. Databærer ifølge krav 1, karakterisert ved at de nevnte typer av områder (5, 6; 7, 8) av datasporet (3) er forskjellige fra hverandre alt etter den magnetiske permeabilitet av datsporets materiale og følgelig på grunn av forskjellige verdier av den magnetiske impedans, og at i det minste den ene type av områder (5;

7) er ferromagnetisk.

5. Databærer ifølge krav 1, karakterisert ved at de nevnte typer av områder (5, 6; 7, 8) av datasporet (3) er forskjellige fra hverandre alt etter den elektriske ledningsevne av datasporets materiale og følgelig på grunn av forskjellige verdier av den elektriske impedans, og at i det minste den ene type av områder (5; 7) er elektrisk ledende.

6. Databærer ifølge krav 2 og 3, karakterisert ved at de nevnte typer av områder (5, 6; 7, 8) av datasporet (3) samtidig er forskjellige fra hverandre alt etter konsentrasjonen av det ferromagnetiske materiale og alt etter konsentrasjonen av det elektrisk ledende materiale i datasporets materiale, og følge-lig samtidig på grunn av forskjellige verdier av den magnetiske og den elektriske impedans.

7. Databærer ifølge krav 4 og 5, karakterisert ved at de nevnte typer av områder (5, 6;

7. 8) av datasporet (3) samtidig er forskjellige fra hverandre alt etter den magnetiske permeabilitet og alt etter den elektriske ledningsevne av datasporets materiale, og følgelig samtidig på grunn av forskjellige verdier av den magnetiske og den elektriske impedans.

8. Databærer ifølge ett av kravene 1-7, karakterisert ved at datasporet (3) mellom to områder (7, 8) av forskjellig type oppviser en gradvis overgangssone (9) i hvilken verdien av i det minste en nevnt impedans varierer kontinuerlig fra verdien av den nevnte impe dans i den ene type av områder (7) til verdien av den nevnte impedans i den andre type av områder (8).

9. Databærer ifølge krav 2 eller 4, karakterisert ved at det i det minste på det ifølge den magnetiske impedans lesbare dataspor (3) er anordnet et elektrisk ledende dekksjikt (4).

10. Databærer ifølge krav 3 eller 5, karakterisert ved at det i det minste på det ifølge den elektriske impedans lesbare dataspor (3) er anordnet et ferromagnetisk dekksjikt (4).

11. Fremgangsmåte for fremstilling av en databærer ifølge krav 1, karakterisert ved at i det minste datasporet (3) tilveiebringes ved påføring av minst én suspensjon på et underlag (2) av databæreren (1).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at datasporet (3) og dekksjiktet (4) tilveiebringes ved påføring av suspensjoner på et underlag (2) av databæreren (1).