NO852849L - Lysstofflampe til bruning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en lysstofflampe til bruning med innerreflektor og et lysstoffskikt som hovedsakelig emitterer UVA-stråling.

I solarier venter brukeren at de anvendte lysstofflamper, dvs. Hg-lavtrykkslamper som er forsynt med et lysstoffskikt, avgir et lys som mest mulig ligner på sollys, dvs. frembringer en global stråling som omfatter hele ultrafiolett-området og minst en del av den synlige stråling. Slike lysstofflamper med innerreflektor finnes imidlertid ikke på markedet. Som følge av reflektoren blir nemlig lysstoffskiktet forholdsvis sterkt oppvarmet. Ved denne temperaturøkning avtar levetiden raskt.

Der er bare kjent en eneste UV-lysstofflampe med innerreflektor hvis lysstoff også er stabilt ved høyere tempe-raturer. Ved dette lysstoff dreier det seg om strontiumfluor-borat/europium. Dette lysstoff emitterer imidlertid nesten utelukkende i et meget smalt område, nemlig i det langbølgede UVA-området og bare ganske uvesentlig i området for det synlige spektrum.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å skaffe en lysstofflampe til bruning med innerreflektor, hvilken lampe emitterer i hele UVA-globalområdet og også har en utpreget stråling i det synlige område.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved at lysstoffskiktet hovedsakelig består av cerium/strontium/magnesium-aluminat.

Det har overraskende vist seg at dette lysstoff har en høy temperaturbestandighet og derfor også forblir stabilt i forbindelse med en lysstofflampe med innerreflektor. Emisjons-spekteret strekker seg over hele UVA-området og langt inn i området for det synlige lys. Av denne grunn blir en slik lysstofflampe i vesentlig sterkere grad oppfattet av brukeren som "sollignende" og derfor foretrukket fremfor en praktisk talt mørk lysstofflampe. Riktignok når spekteret også inn i det langbølgede UVB-område. Der foreligger imidlertid ingen vanskeligheter med å filtrere fra en eventuell forstyrrende UVB-andel, da lysstofflampens glasskappe har en sammensetning som bevirker en slik filtrering. Forøvrig er en liten andel UVB-stråling nyttig for å danne melamin-forstadier, hvorved bruningen kan innledes.

Fortrinnsvis er reflektoren en aluminiumoksid-reflektor. Denne har ikke bare gode refleksjonsegenskaper, men er også forenlig med lysstoffet.

Oppfinnelsen vil i det etterfølgende bli nærmere beskre-vet under henvisning til et utførelseseksempel. Fig. 1 er et tverrsnitt gjennom en lysstofflampe ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser spektralfordelingen av strålingen fra en slik lysstofflampe.

Lysstofflampen på fig. 1 har en glasskappe 1, en inner-ref lektor 2 som strekker seg over noe mer enn 180°, og et lysstoffskikt 3 som dekker innerreflektoren og den frie del av glasskappen 1.

Lysstoffet i skiktet 3 består av cerium/strontium/magne-siumaluminat. Innerreflektoren 2 består av aluminiumoksid. Glasskappen 1 har en slik sammensetning at den hovedsakelig frafiltrerer UVB-stråling og kortbølget stråling. Dette kan f.eks. finne sted ved tilsetning av jern.

Fig. 2 viser den relative strålingsenergi Ere2'altså spektralfordelingen for den avgitte stråling. Man vil se at der avgis stråling i hele UVA-området, at UVB-stråling bare foreligger i ubetydelig grad, og at der også frembringes en betydelig mengde stråling i det synlige område.

Claims (2)

1. Lysstofflampe til bruning med innerreflektor (2) og et lysstoffskikt (3) som hovedsakelig emitterer UVA-stråling, karakterisert ved at lysstoffskiktet (3) består hovedsakelig av cerium/strontium/magnesiumaluminat.

2. Lysstofflampe som angitt i krav 1, karakterisert ved at reflektoren (2) er en aluminiumoksidreflektor.