NO853020L - Fuktighetsmaaleapparat. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for måling av grunnfuktighet og for utløsing av en fuktighetsavhengig sjalting.

Innretninger av denne type anvendes eksempelvis for å sette igang eller stoppe automatiske vanningsanlegg. Det har vist seg ønskelig ikke å styre vanningsanlegg utelukkende tids-avhengig, men i avhengighet av den virkelige grunnfuktighet. For dette formål er det kjent å anvende innretninger som gjennomfører en motstandsmåling i grunnen. Det er også kjent tensiometere og strømfremstilling med ett av to metaller bestående elektrisk element.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fuktighets-måler som har en mest mulig enkel og robust oppbygning og som kan virke uten ytre hjelpemidler på en pålitelig måte. Fuktighetsmåleren skal være istand til å gi melding om de virkelige fuktighetsforhold på en nøyaktig måte til et til-sluttet vanningsanlegg.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor i et med jorden forbindbart hus å anordne et av grunnfuktigheten gjennom minst én åpning og/eller av regn påvirkbart målelegeme, særlig et svellingslegeme, som er forbundet med et kontaktelement for lukking av en elektrisk kontakt ved en bestemt fuktighetsavhengig formendring, og eventuelt er forbundet med et anvisningselement.

Oppfinnelsen utnytter den erkjennelse at bestemte stoffer

vil endre sine egenskaper, eksempelvis volum eller form, i avhengighet av fuktighetsinnholdet. Denne endring omsettes

til en mekanisk bevegelse for lukking av en elektrisk kontakt. Derved at målelegemet er anordnet i et hus vil man være sikret at noen tilfeldige vanndråper ikke utløser melding om en høy fuktighet. Tvert imot må grunnfuktigheten trenge inn gjennom ' en åpnig i huset og frem til målelegemet. Det vil si at fag-mannen ved påvirkning av åpningen har tilstrekkelig mulighet

til å regulere hvordan og hvor raskt fuktighet skal kunne trenge inn.■Allikevel er målelegemet også utsatt for regn, slik at i regnvær må man ikke først vente til at regnet har gitt øket jordfuktighet, før melding avgis.

For at huset skal kunne forbindes bedre med jorden foreslås-det ifølge oppfinnelsen at huset skal ha en kjeglelignende ansats som kan stikkes ned i jorden. Dette gir ikke bare en sikker mekanisk forbindelse mellom huset og jordbunnen, men gir også en bere kobling til et noe dypere grunnsjikt og muliggjør en økning av åpningen for inntrengningen av fuktigheten. Videre kan fordelaktig huset på sin underside ha en nedadrettet omløpende kant. Dette gir en tilstrekkelig avdek-ning av husets underside utad, slik at det direkte under huset simuleres forhold som man finner i dypereliggende rotsjikt. Mens det tar litt tid før overvann trenger ned til røttene,

så vil det også ved denne utformingen av huset ta litt tid før fuktigheten trenger inn i området under huset. Dessuten vil jorden under huset være beskyttet mot en for rask uttørk-ing som følge av overflatefordunstning. Denne utformingen av huset gir således en særdeles god simulering av fuktighets-forholdene rundt røttene, som jo er de plantedeler som skal forsynes med fuktighet.

For at målelegemet når fuktigheten synker også skal kunne avgi sin fuktighet i huset, kan huset fordelaktig ha lufteåpninger. Disse lufteåpninger kan med fordel være utformet slik at de gir en labyrintavtetning, slik at insekter ikke kan krype inn i huset. For dette formål kan huset være to-delt, idet underdelens kant er forsynt med en krans av fordypninger og forhøyninger som den glatte kanten på husets overdel tres over. Disse fordypninger og forhøyninger kan være utformet som en tagget krans.

Særlig gunstig vil det være dersom væskegjennomgangsåpningen er anordnet ved en flatside av kileansatsen. Dette fører ikke

Dette fører ikke bare til at inngangsåpningen kan utføres med relativ stor flate, men fører også til at denne åpning får særlig god kontakt med jorden, fordi kilen jo skyves ned i jorden.- Vanngjennomgangsåpningen kan eksempelvis bestå av flere små, ved siden av hverandre anordnede hus, men kan også være utført som én stor åpning, hvor et slags filter inn-settes. Dette filter kan være i form av en lukket plate av et fuktighetsledende materiale, eksempelvis fordelaktig keramisk materiale, eller det kan være utformet som en finmasket sikt. Denne sikt kan være utformet i ett med ansatsen. Det store flateanlegg for væskegjennomgangsåpningen har naturligvis også den fordel, at ved reduseringen av fuktigheten vil denne lett kunne avgis tilbake til jorden. Filteret tjener til å beskyt-te innretningen mot tilsmussing.

Fuktighetsmåleren kan særlig fordelaktig også anvendes i forbindelse med dråpevanning. Ved dråpevanning blir vannet ført dråpevist og langsomt inn i grunnen, direkte på de steder hvor det trengs. For dette formål er dråpeventiler forbundet med slanger hvorfra vannet drypper langsomt ut. Vannet vil ved slik dråpevanning fordele seg i et løkformet tverrsnitt i grunnen. Ved tidligere innretninger har hittil ikke vært mulig å måle denne fuktighet nøyaktig. Derfor foreslås det ifølge oppfinnelsen at fuktighetsmålerens hus skal ha en holder for en dråpevanning. Dråpevanningen fører til en for-deling av fuktigheten i grunnen direkte ved siden av måleren, på samme måte som ved en plante. For dette formål kan huset eksempelvis ha en klemanordning for en dråpeslange, idet dråpeventilen drypper i en grop eller lignende i huset, hvorfra vannet kan gå over i jorden via en huskant. Denne gropen eller kuleformede fordypning muliggjør bruk av vilkårlige dråpeanordninger, fordi vannet alltid vil gå samme vei over kanten og ut av gropen.

Som målelegeme anvendes fordelaktig slike gjenstander som underkastes volumendringer når de opptar fuktighet. Til disse stoffer hører eksempelvis bestemte plastmaterialer, men også naturlige stoffer. Det har vist seg at for bestemte stoffer vil volum- eller lengdeendringer bare finne sted i et bestemt fuktighetsområde. For å få en begrensning av fuktighetsmet-ningen i svellingslegemet kan det ifølge oppfinnelsen sørges for at det anordnes et flor mellom fuktighets-gjennomgangs-åpningen og målelegemet. Dette flor kan særlig være av plast-materiale. Det tjener for det første til som følge av sin kapillarvirkning å ta fuktighet direkte fra åpningen og føre den til målelegemet, og for det andre tjener det, som allerede nevnt, til å sikre at målelegemet eksempelvis bare mettes opptil 30 eller 40%. Eksempelvis kan fordelaktig svellings-legemene være stavformede, og i så tilfelle kan floret vikles rundt legemet. Herunder kan man, for å redusere fuktighets-metningen, bare vikle floret over en bestemt del av stavens lengde.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det videre at floret føres inn

i den kjegleformede ansats og der anordnes bak åpningen. Floret danner altså en væskeledning fra fuktighetsåpningen og til svellingslegemet. Floret beskyttes i tilstrekkelig grad av filteret hhv. sikten.

Ved et stavformet svellingslegeme vil volumendringen i første rekke virke som en lengdeendring. Det vil herunder være særlig gunstig å la svellingslegemet virke inn på en fjærbelastet skyver som er drivforbundet med et anvisningselement, som eksempelvis har en viser. Dette anvisningselement vil med sin stilling i en anvisning på den virkelige forhåndenværende fuktighet, selv om anvisningselementet ikke har noen viser og ikke kan avleses utenfra. For utløsning av sjaltingen er anvisningselementet fordelaktig forsynt med et kontaktelement.Kontaktelementet kan eksempelvis beveges mot et fast metallisk eller metallbelagt anslag, slik at man alltid ved en fast,<»>på forhånd bestemt fuktiget vil få lukking av en kontakt. Særlig gunstig er det dersom anvisningselementet kan bevege seg i forhold til et manuelt forstillbart innstillingselement med en motkontakt. I dette tilfellet kan man ved manuell inn-stilling av innstillingselementet velge ved hvilken fuktighet en prosess skal utløses.

Den bevegelse som skyveren utfører er en lineær bevegelse. Tilsvarende kan også anvisningselementet hhv. viseren og innstillingselementet bevege seg lineært. For å bedre innstil-lingsmuligheten og eventuelt avlesningsmuligheten kan det langs bevegelsesstrekningen til de to elementer være anordnet en skala.

Særlig gunstig er det dersom skyveren over en tannstang kan bevege det med en tannkrans forsynte, dreibart lagrede anvisningselement. Det blir da mulig å overføre en lineær skyver-bevegelse til en dreiebevegelse av anvisningselementet, og det blir herunder også mulig å utforme innstillingselementet dreibart.

Ifølge oppfinnelsen kan huset ha en samlebeholder for regn, med et overløp i området ved målelegemet, idet det dog fore-trekkes å bruke flor i overføringen. Denne samlebeholder kan være tildekket med en sikt slik at smuss ikke kan trenge inn.

I beholderen må det først samle seg opp en bestemt mengde

vann før vannet går ut av overløpet og kan påvirke målelegemet. Man er derved sikret at anlegget ikke kobler ut i løpet av noen få minutter, eksempelvis når det dreier seg om et plen-vanningsanlegg med fuktemåleren anordnet i nærheten av vann-eren. Overløpet vil dessuten simulere regnets eller vannets langsomme inntrenging i jorden. Overløpet går fordelaktig ikke direkte til målelegemet, men står i forbindelse med floret, slik at innflytelsene til grunnfuktigheten og regn-fuktigheten kan summere seg og gå til målelegemet langs samme strekning. Ytterligere detaljer, trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse under

henvisning til tegningene, hvor :

Fig.l viser et grunnriss av en grunnfuktighetsmåler

ifølge oppfinnelsen,

fig.2 viser et lengdesnitt omtrent etter linjen II-II i

fig.l,

fig.3 viser et tverrsnitt gjennom innretningen i fig.l, fig.4 viser et ytterligere tverrsnitt gjennom innretningen i fig.l, etter linjen IV-IV i fig.l,

fig.5 viser deler i eksplosjonsriss,

fig.6 viser et forstørret utsnitt av kantområdet til

husets underdel og

fig.7 viser et snitt gjennom det i fig.6 viste parti.

Fig.l viser et grunnriss av fuktighetsmålerens hus 11. Huset har oval form. Til venstre i fig.l er huset 11 tilknyttet en ledning 12. Gjennom denne ledning er fuktighetsføleren eksempelvis tilknyttet et automatisk vanningsanlegg. På sin overside har huset 11 en sirkelformet, med hull forsynt dekkplate 13, hvorigjennom vann ovenfra kan trenge ned i den underlig-gende beholder. Dekkplaten 13 er festet i huset 11 med en sikringsring 14.

Mellom dekkplaten 13 og ledningen 12 er det anordnet et dreibart innstillingselement 15 med en sirkelrund, transparent skive med en punktmarkering 16. Gjennom den gjennomsiktige innstillingsskive kan man se oversiden til et anvisningselement 17 som har en viser 18. Også anvisningselementet 17 er dreibart, om samme akse som innstillingselementet 15.

Utenfor kanten til de to elementene 15,17 er det anordnet en skala 19 som inneholder tall fra 1-7. Ved siden av skalaen 19 er det anordnet .en kileformet markering 20 i tilknytning til skalaen 19. Man vil forstå at innstillingselementet kan innstilles mellom verdiene 1 og 7 på skalaen, idet stillingen 1 representerer den minimale fuktighet, mens stillingen 7

representerer den maksimale fuktighet.

Ved siden av innstillingselementet 15 er det i husets overside utformet en langstrakt renne 21 som går fra kanten av huset 11 og til en kuleformet grop 22. Gropen 22 har sitt dypeste sted omtrent på midten av husets lengdeside 23, slik at vannet kan strømme fra gropen 2 0 og ut over huskanten og over i jorden. Rennen 21 tjener til opptak av en slange som tilhører en dråpevanner, mens dråpeventilen selv er anordnet slik at de av den leverte vanndråper faller ned i gropen 22.

Fig.2 viser et lengdesnitt gjennom huset 11. Huset har en bunn 24 hvorpå husoverdelen 25 er satt på som et deksel. Ledningen 12 er anordnet i overgangen mellom bunnen 24 og overdelen 25. Husets bunn 24 har på sin underside en langs om-kretsen omløpende og nedadrettet kant 2 6 som således omgir et hulrom. Kantens 26 nedre avslutning 27 er tilspisset i snittet, slik at huset 11 derved kan trykkes lettere med sin kant 26 ned i jorden. Innretningen trykkes ned i jorden helt til jorden får kontakt med bunnens 24 plane underside 28.

Innstillingselementet rager litt ut fra husets overside 29. Under den lett oppover konvekse dekkplate 13 er det en omtret-lig sirkelformet beholder 23 for regnvann som kommer ovenfra. Bunnen 31 i beholderen er omtrent på midten gjennomtrengt av et kort rørstykke 32. Rørstykket 32 går inn i beholderen 30 omtrent frem til dekkplaten 13 og har en på siden anordnet åpning 33. Denne åpning danner et overløp hvorigjennom vann kan strømme ut fra beholderen 3 0 så snart det har samlet seg en bestemt vannmengde i beholderen.

Omtrent på midten, regnet i lengderetningen, er det i huset

11 utformet en tunnel 34 som er lukket på sin i fig.2 høyre side. I tunnelen er det anordnet et stavformet svellingslegeme 35 som har en sentral langsgående boring 36. Svellingslegemet 35 består av et materiale hvis lengde er fuktighets avhengig. I det foretrukne utførelseseksempelet består svellingslegemet 35 av tremateriale, i dette tilfelle bøk, som er tatt ut tangensielt på årringene. Dette fører til at volum-økingen ved økende fuktighet i hovedsaken vil føre til en lengdeendring, som man kan utnytte på en særlig enkel måte i den nye innretning. Svellingslegemets ene, i fig.2 til høyre liggende ende har anlegg mot et anslag 37. Rundt svellingslegemet 35 er det anordnet et lag flor 38 som av flere ribber 39 på innsiden av tunnelen 34 trykkes mot svellingslegemet 35.

Fra venstre blir en skyver 41 trykket mot svellingslegemets 35 frie ende ved hjelp av en trykkfjær 40. Trykkfjæren 40 av-støtter seg mot et motlager 42 som er utformet i ett stykke med husets bunn 24. En som følge av den varierende fuktighet frembragt lengdeendring av svellingslegemet 35 vil føre til en forskyvning i lengderetningen av skyveren 41.

På undersiden av bunnen 24 er det anordnet en ansats 43 som når fuktighetsmåleren er plassert på bakken, trenger ned i grunnen. Ansatsen 43 har en åpning 44. Her kan det være satt inn et filter hvorigjennom fuktigheten kan trenge inn i innretningen og også kan vandre ut igjen.

I snittet i fig.3 kan man tydelig se rennen 21 og den dertil hørende grop 22. Vannet som drypper ut av gropen 2 2 vil gå over en flenslignende ansats 45 som strekker seg i en vinkel på ca.30° relativt horisontalen. Derfra går vannet ned og inn i jorden.

Den i tunnelen 34 anordnede skyver 41 har en bunnplate 47 og to sidevegger 48: Skyveren 41 styres i tunnelen 34 ved hjelp av sideveggen 48 og bunnplaten 47.

På venstre side i fig.3 er innstillingselementet 15 vist. Dette har begerform. I kantområdet er innstillingselementet 15 avtettet mot husets overdel 25 ved hjelp av en pakning 49, eksempelvis en O-ring. Innstillingselementet 15 har en ansats 50 på sin underside. Denne ansats 50 har en langsgående boring og i denne boringen er det anordnet en akse 51.

Inne i det begerformede innstillingselement 15 kan man se anvisningselementet 17. Dette er dreibart opplagret på samme akse 51 som innstillingselementet 15. Anvisningselementet 17 har en tannkrans 53 som er utformet i ett med et nav 52. En tannstang 54, som er forbundet med skyveren 51, har inngrep med tannkransen 53.

Av fig.3 ser man også kileformen til ansatsen 43, og man ser

at dens spiss er avrundet.

Fig.4 viser et lignende snitt gjennom fuktighetsmåleren som i fig.3. Av dette snitt går det frem hvordan ansatsen 4 3 er anordnet og oppbygget. Ansatsen 4 3 har en basisdel 55 som erutformet i ett med husets bunn 24. Denne basisdel har også kileform, og på sin underside har den en nedadrettet ribbe 56. I området ved den i fig.4 høyre kileflate har basisdelen 55 flere ribber 57 som går ovenfra og nedover og strekker seg helt frem til enden av ribben 56. Mellom ribbene 57 er det uformet en åpning 58 som øverst går over i en kanal 59. Kanalen 59 er anordnet direkte under det rørstykke 32 som ses i fig.2, slik at væske fra beholderen 30 kan gå gjennom rørstrykket 32 og åpningen 58 og inn i ansatsområdet.

På ansatsens basisdel 55 er det anordnet en dekkplate 60.

Denne griper med sin U-formede underside bak ribben 56 på basisdelen og er i sitt øvreområde skrudd fast til bunnen 24 ved hjelp av en skrue 46. I dette området går dekkplaten 60 parallell med bunnens underside og danner her undersiden i tunnelen 34.

I denne tunnel 34 er svellingslegemet 35 anordnet. Flor 38 er slynget en gang rundt svellingslegemet. Floret 38 går så ned

i ansatsen 4 3 og trykkes av ribbene 57 mot dekkplatens 6 0 inn-side. Dekkplaten 60 har i området ved den i fig.2 viste åpning

44 en filterinnsats 61. Denne filterinnsats kan eksempelvis være av keramisk materiale og den tjener til å gi floret 38

en mekanisk avstøtning, samt til å hindre tilstoppinger.

Av den venstre halvdel i fig.4 går det frem at husets overdel 25 er skrudd fast til husets bunn 24 ved hjelp av skruer 62.

Fig.7 viser nå noe forenklet de viktigste deler i fuktighetsmåleren. Tunnelen 34 for opptak av svellingslegemet 35 er vist uten bunn, fordi bunnen eller undersiden i denne tunnel dannes av den forannevnte del av dekkplaten 60. I tunnelen 34 settes et svellingslegeme 35 inn. Svellingslegemet har en langsgående boring 36, og rundt svellingslegemet er det viklet flor 38. Floret 38 går så ned og er så langt at det kan legge seg rundt den nedre ribben 56 på ansatsens 43 basisdel 55.

Fra venstre påvirkes svellingslegemets frie ende 63 av skyveren 41. I skyverens innerrom er den i fig.2 viste trykkfjær 4 0 anordnet. Denne trykkfjær avstøtter seg mot et motlager i husets bunn 24. For bedre styring av skyveren 41 har dens bunn 4 7 to innsnitt 64, omtrent svarende til breddene til de to deler 42a, 4 2b som utgjør motlageret 42. På denne måten kan skyveren 41 skyves over motlageret 42. Ved den i fig.5 bakre sidevegg 48 har skyveren 41 en omtrentlig L-formet ansats 65, på hvis ut-side en tannstang 54 er utformet. Tannstangen 54 er utformet i ett med skyveren 41 og beveger seg sammen med denne. Tannstangen har inngrep med en tannkrans 53 på navet 52 til anvisningselementet 17. Anvisningselementet er i fig.5 forenklet vist som en skive. Anvisningselementet 17 kan dreie seg om den stasjonære akse 51, og for dette formål har anvisningselementet en gjen-nomgående boring 6 6 for opptak av aksen 51. Aksen 51 går inn i en boring 67 i ansatsen 50 i det forenklet fremstilt innstillingselement. Det begerformede innstillingselement 15 griper med sin kant 68 i montert tilstand ned under anvisningselement-skiven 17. I innstillingselementet 15 er det innsatt en av metall bestående, fjærende tunge 6 9 som er utformet med en radiell innoverrettet ansats 70. Denne ansats 70 ligger an mot navet 52. En del av navelemenetets 52 omkrets er forsynt med et av metall bestående kontaktelement 71, hvortil det er fastloddet en ledning 72. En andre ledning 73 er fastloddet til metalltungen 69, som danner en motkontakt. Dreier nå anvisningselementet seg relativt det faststående innstillingselement 15, så vil ved en bestemt vinkelstilling av ansatsen tungen 69 få kontakt med kontaktelementet 71 på navet 52, og det går da en strøm gjennom ledningene 72 og 73. Venningene 72 og 73 er forbundet med et støpsel 74. Ved en videre dreining vil strømkret-sen forbli lukket, mens den åpnes ved en dreiing i motsatt retning. På denne måten er det tilveiebragt en enkel sjalter.

Fig.6 viser i større målestokk kanten av husets bunn 24, med en flenslignende ansats 4 5 på yttersiden. Husets bunn har en kort, oppoverrettet flens 75 hvor det i fra utsiden er tatt ut fordypninger 76. I overensstemmelse med fordypningene 76 i flensen 75 er det likeledes anordnet fordypninger 77 i en hori-sontal skulder 78 på flensen 75, se også fig.7. Fig.7 viser et snitt gjennom flensen 75. Fordypningene 76 og 77 er relativt små. Settes nå overdelen 25 på bunnen 25 på bunnen 24 så vil overdelens kant legge seg an mot de gjenværende deler av flensen 75 ved fordypningene 76 og 77, slik at fordypningene 76 og 77 danner respektive åpninger med små tverrsnitt, det vil si åpninger hvor insekter ikke kan gå inn i huset 11, men som allikevel muliggjør en lufting av innerrommet i huset 11. Derved kan fuktigheten inne i huset også vandre ut igjen til luften.

Claims (17)

1. Innretning for måling av grunnfuktighet og for utløsing av en fuktighetsavhengig prosess, karakterisert ved at i et med jorden forbindbart hus (11) er det anordnet et målelegeme, særlig et svellingslegeme (35) som kan utsettes for grunnfuktigheten gjennom minst én åpning (44) og/eller kan utsettes for regnnedslag, hvilket målelegeme er forbundet med et kontaktelement (71) for lukking av en elektrisk kontakt ved en bestemt fuktighetsavhengig tilstandsendring, særlig en formendring, samt eventuelt er forbundet med et anvisningselement (15).

2. Innretning ifølgekrav 1, karakterisert ved at huset (11) har en kileformet ansats (43) 'for innstikking i jorden.

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at huset (11) på sin underside (28) har en nedad rettet, omløpende kant (26). )

4. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at huset (11)' har luft-åpninger.

<5> 5. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at vanngjennomgangsåpningen (44) er anordnet på en flatside av kileansatsen (43).

6. Innretning ifølge et av de foregående krav, ^ karakterisert ved at det er anordnet et filter (61) i den kileformede ansats (43).

7. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at huset (11) har en holder 3for en dråpevanner.

8. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det mellom åpningen (44) for gjennomgang av fuktighet og målelegemet (35) er det anordnet et flor (38).

9. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at svellingslegemet (35) er stavformet og omviklet med et flor (38).

)10. Innretning ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at floret (38) er innført i ansatsen (43) og der er anordnet bak åpningen (44).

11. Innretning ifølge et av de foregående krav, ^ karakterisert ved at svellingslegemet (35) innvirker på en fjærbelastet skive (41) som er drivforbundet med et anvisningselement (17) som eventuelt innbefatter en viser (18).

3 12. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at anvisningselementet (17) innbefatter et kontaktelement (71).

13. Innretning ifølge et av de foregående krav, 5 karakterisert ved at anvisningselementet (17) beveger seg relativt et manuelt forstillbart innstillingselement (15) med en motkontakt.

14. Innretning ifølge et av kravene (11-13) ^ karakterisert ved at skyveren (41) innbefat ter en tannstang (54) som har inngrep med en tannkrans (53) på det dreibart opplagrede anvisningselement (17).

15. Innretning ifølge et av de foregående krav, <5>karakterisert ved at huset (11) har en samle beholder (3 0) for regnvann, med et overlø p til området ved målelegemet (35), fortrinnsvis til floret (38).

16. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at svellingslegemet (35) er av tre, fortrinnsvis bøk.

17. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at svellingslegemet (35) underkastes en. lengdeendring ved fuktighetsendring.