NO853542L - Fremgangsmaate og anordning for elektrokjemisk oksydasjon. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for elektrolytisk oksydasjon av en saltløsning og en elektrolyseanordning for utførelse av denne fremgangsmåte.

Foreliggende oppfinnelse er særlig egnet for anvendelse på løsninger av ceriumsalter.

Det er allerede kjent forskjellige fremgangsmåter og anordninger for en sådan anvendelse. Ved de kjente anordninger for dette formål er imidlertid de strømtettheter som kan oppnås vanligvis meget små og Faraday-utbyttet for lite.

Det er derfor et formål for oppfinnelsen å komme frem til en fremgangsmåte og en anordning som sikrer et bedre produksjons-utbytte samt en enklere konstruktiv utførelse av vedkommende anordning.

Oppfinnelsen gjelder således en fremgangsmåte for elektrolytisk oksydasjon av et kjemisk stoff i en løsning,karakterisert vedat nevnte løsning behandles i et første anodekammer i en elektrolysecelle som omfatter et sådant første anodekammer samt et katodekammer innbyrdes adskilt av et første katjonisk membran, hvorpå den løsning som avgis fra det første anodekammer behandles i et annet anodekammer i nevnte elektrolysecelle og som er adskilt fra nevnte katodekammer av en annen katjonisk membran, og den løsning som avgis fra det annet katodekammer og utgjør produksjonsresultatet gjenvinnes, idet en elektrolytt bringes til å sirkulere gjennom nevnte katodekammer, og en del av den avgitte elektrolytt fra dette kammer føres sammen med den løsning som føres inn i det første anodekammer, mens elektrolyttens annen del bringes til å strømme tilbake gjennom nevnte katodekammer.

I henhold til den første utførelsevariant av oppfinnelsen har fremgangsmåten for elektrolytisk oksydasjon av et kjemisk stoff i en løsning som særtrekk at man i en første sirkula- sjonssløyfe behandler nevnte løsning i det første anodekammer i en elektrolysecelle som omfatter et sådant første anodekammer og et katodekammer innbyrdes adskilt av en første katjonisk membran og en første del av den behandlede løsning til-bakeføres til nevnte anodekammer, mens man i en annen sirkula-sjonssløyfe behandler den andre del av løsningen i et annet anodekammer i nevnte elektrolysecelle og som er adskilt fra nevnte katodekammer ved en annen katjonisk membran, idet en del av den således behandlede løsning i det annet anodekammer tilbakeføres, mens den annen del av denne løsning utgjør produksjonsresultatet, og en elektrolytt bringes til å strømme gjennom nevnte katodekammer, idet en del av den avgitte elektrolytt fra dette kammer forenes med den løsning som sirkuleres i den første sirkulasjonssløyfe, mens den annen del tilbakeføres til nevnte katodekammer.

Det er forøvrig fordelaktig å anvende forskjellige anodiske strømtettheter i henholdsvis det første og annet anodekammer, idet strømtettheten i det første kammer er høyest.

Oppfinnelsen angår også en elektrolyseanordning for utførelse av ovenfor angitte fremgangsmåte<p>g som i henhold til oppfinnelsen omfatter: - elektrolysecelle med to anodekamre, samt et katodekammer anordnet mellom de to nevnte anodekamre, og to katjoniske membraner som skiller hvert sitt anodekammer fra katodekammeret, - en første sirkulasjonssløyfe for analytt til det første anodekammer,

- en analyttkilde for denne første sløyfe,

- en annen sirkulasjonssløyfe for analytt til det annet anodekammer, - en første grenledning som forbinder første og annen sirku-las jonssløyf e , - en tredje sirkulasjonssløyfe for katolytt til katodekammeret, - en annen grenledning som forbinder nevnte tredje sirkula-sjonssløyfe med analytttilførselen til den første sirkula-sjonssløyfe.

Ytterligere særtrekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse-gjenstand vil bli bedre forstått ut i fra følgende beskrivelse under henvisning til de vedlagte tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser skjematisk en elektrolyseanordning i henhold til

en første utførelsevariant av oppfinnelsen, og

Fig. 2 viser skjematisk en elektrolyseanordning i henhold til

en annen utførelsevariant av oppfinnelsen.

I fig. 1 er det vist en elektrolysecelle 1 som består av tre kamre. Kamrene 2 og 3 er anodekamre, og mellom disse er det anbragt et katodekammer 4. Disse kamrene er innbyrdes adskilt ved hjelp av to katjoniske membraner 5 og 6.

Vanligvis kan man anvende en hvilken som helst konvensjonell elektrodetype, for eksempel elektroder av utfoldet og/eller laminert form, og bestående av et titansubstrat belagt med platina, iridium eller legeringer av edelmetaller som anoder, mens katoden kan være av platinabelagt titan eller et titansubstrat overtrukket med palladium.

Anodekamrene kan også være utstyrt med omrøringsmidler anordnet mellom brembranen og anoden. På hver av kamrene 2, 3 og 4 i elektrolysecellen er montert ledningssløyfer eller kretser for sirkulasjon av elektrolytt, henholdsvis 7, 8 og 9, idet sirkulasjonskretsene er utstyrt med hver sin pumpe, henholdsvis 10, 11 og 12.

Tilførselen av analytt til kretsen 7 kan finne sted ved hjelp av en anordning 13 som i det viste eksempel kan utgjøres av en beholder 14 som mottar den løsning som skal behandles, samt en kanal 15 tilsluttet kretsen 7 samt en matepumpe 16.

De tre. kretser 7, 8 og 9 er utstyrt med hver sin beholder 17, 18 og 19 med overløpsuttapning, idet disse beholdere hovedsakelig tjener som ekspansjonsbeholdere.

En grenledning 20 forbinder kretsene 7 og 8 mellom beholderne 17 og 18.

Kretsen 9 er over en grenledning 21 forbundet med tilførsels-anordningen 13 for kretsen 7. I det viste tilfelle munner ledningen 21 ut i beholderen 14.

Elektrolyseanordningen tilføres den løsning som skal behandles gjennom en kanal 22, mens katolytt tilføres gjennom kanalen 23 som er forbundet med kretsen 9. En kanal 24 tillater even-tuell etterjustering av sammensetningen av den løsning som skal behandles. Ved for eksempel en løsning av ceriumnitrid kan man for eksempel over kanalen 24 etterjustere den nød-vendige mengde salpetersyre. Endelig tillater kanalen 25 ut-tak av den ferdigbehandlede løsning.

Anordningens arbeidsfunksjon vil lett fremgå av beskrivelsen nedenfor. Den skal først kort beskrives i forbindelse med en nitridløsning av Ce^+.

Den løsning som skal behandles inneholder Ce^<+>for oksydering og innføres i beholderen 14 samt bringes derpå i sirkulasjon gjennom kretsen 7. I anodekammeret finner det sted en oksydasjon av Ce^<+>i samsvar med reaksjonen: Ce3+Ce4+e"

Gjennom membranene 5 og 6 finner det sted en vandring av katjoner H+ og ceriumkatjoner.

Den løsning som avgis fra kammeret 2 vil være beriket med Ce og resirkuleres delvis gjennom kretsen 7 samt avgis delvis gjennom overstrømning fra beholderen 17 gjennom

grenledningen 20 til kretsen 8.

I kretsen 8 utsettes løsningen for en annen elektrolytisk behandling ved passasje gjennom kammeret 3. Denne løsning som atter berikes med Ce blir likesom i kretsen 7 delvis resirkulert og delvis uttappet. Utstrømningen gjennom ledningen 25 utgjør produksjonsresultatet.

Katolytten utgjøres av en salpetersyreløsning og sirkuleres i kretsen 9. Konsentrasjonen av salpetersyre innstilles ved hjelp av grenledningen 23. En del av katolytten tas ut ved overstrømning fra beholderen 19 og overføres gjennom ledningen 21 til beholderen 14. Dette særtrekk ved det foreliggende system tillater således tilbakeføring av ceriumjoner i katodekammeret til den løsning som skal behandles.

Fig. 2 viser en annen utførelse av elektrolyseanordningen i henhold til oppfinnelsen, og som avviker fra den utførelse som er angitt i fig. 1, hovedsakelig med hensyn til sirkulasjonskretsen for katalytten. Dette er grunnen til at de samme hen-visningstall er anvendt for de komponenter i anordningen i fig. 2 som tilsvarer deler i fig. 1, og disse vil da ikke bli nærmere beskrevet på nytt.

Sirkulasjonskretsen for katolytten omfatter en forrådsbe-holder 30 som er forbundet med katodekammeret gjennom en ledningskanal 31 forsynt med en pumpe 32. Sirkulasjonskretsen sluttes over en ledning 33 som forbinder holderen 19 med reservoaret 30. En grenledning 34 forbinder sirkulasjonskretsen for katolytten med beholderen 14. Endelig forsynes ledningene 35 og 36 reservoaret 30 med henholdsvis vann og katolytt, som for eksempel kan være salpetersyreløsning.

Anordningens arbeidsfunksjon er den samme som beskrevet med henvisning til fig. 1.

Den viste utførelse i fig. 2 tillater imidlertid bedre regu- lering av konsentrasjonene da forrådsbeholderen for tilførsel av anolytt 14 i tilfelle er adskilt fra forrådsreservoaret 30 for den katodiske løsning. Under disse nye driftsforhold er således: - matebeholderen 14, som er innstilt fra begynnelsen, forsynt med en konsentrasjon som er fullstendig fastlagt med hensyn til Ce3 + under hele arbeidsprosessen. Denne stabilitet letter reguleringen av cellens driftsfunksjon således at det

oppnås et optimalt overføringsforhold Ce4+/Ce3+,

- samtidig som den katodiske blanding av HNO^-Ce<3>"<1>" lagres

i forrådsbeholderen 30 og således ikke lenger forstyrrer den innstilte konsentrasjon i matebeholderen 14.

Hvis man ønsker kontinuerlig drift er det mulig å rekonstru-ere mateløsningen i beholderen 14 praktisk talt umiddelbart ved blanding av kjente mengder av den løsning som skal behandles (ledning 22) og den lagrede katodiske løsning som er regulert med hensyn til HNO^og r^O (ledningene 35 og 36).

Generelt sett kan oppfinnelsens fremgangsmåte og anordning utnyttes for elektrolytisk oksydasjon av hvilket som helst kjemisk stoff. De kan for eksempel anvendes for tallium (oksydasjon av tallium I til tallium III) eller for cerium (cerium III oksydert til cerium IV).

En særlig fordelaktig anvendelse er fremstilling av røde løsninger av cerium IV.

Man vet at fremstilling av sådanne røde løsninger faktisk finner sted ved en prosess i to trinn. I det første prosesstrinn utfelles fra Ce III ved hjelp av en oksydant samt ved innstilling av pH-veriden et hydroksyd av cerium IV. I et annet prosesstrinn løses dette hydroksyd på nytt i varm kon-sentrert salpetersyre således at det oppnås en rød løsning av cerium IV.

Elektrolyseprosessen i henhold til oppfinnelsen tillater imidlertid en direkte overgang fra løsningen av ceriumnitrat til den røde løsning og oppnår således reaktivøkonomi, særlig med hensyn til salpetersyre som må anvendes i store mengder for spaltning av ceriumhydratet. Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen innebærer også en vinning med hensyn til produk-tivitet og sikkerhet.

Ved denne anvendelse går man frem på den måte som er beskrevet ovenfor, nemlig ut i fra en mateløsning 22 som er en løsning av ceriumnitrat. Denne løsning kan også inneholde salpetersyre .

Et ytterligere utførelseeksempel for oppfinnelsen gjelder fremstilling av ceriumammoniumnitrat (CeCNO^)^, 2 NH^

N03).

Man vet at et sådant produkt kan fremstilles ut fra røde løs-ninger ved tilsats av ammoniumnitrat og utfelling ved opp-varming. Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen tillater imidlertid fremstilling av dette produkt dirkete ut i fra en løsning av nitrater av henholdsvis Ce III og ammonium.

I dette tilfelle utnyttes fremgangsmåten og .anordningen i henhold til oppfinnelsen ved anvendelse som behandlingsløsning og innført i den første sirkulasjonssløyfe en løsning av ceriumnitrat og ammoniumnitrat. Denne løsning kan for øvrig inneholde salpetersyre. Som katolytt anvendes en løsning av ammoniumnitrat. Etter at løsningen har passert anodekammeret for annen gang, oppnås en løsning av ceriumammoniakknitrat.

En annen anvendelse av oppfinnelsens fremgangsmåte og anordning er fremstilling av ceriumsulfat.

Det er kjent av ceriumsulfatløsninger kan fremstilles ved svovelsyrepåvirkning av det ceriumhydrat som utfelles etter oksydering i oksygenholdig vann. De således oppnådde løs-

ninger er vanligvis lite konsentrerte.

I henhold til oppfinnelsens fremgangsmåte sirkuleres i sir-kulas jonssløyf ene en sulfatløsning av- treverdig, eller eventuelt fireverdig cerium permanent mettet med Ce III, hvis man ønsker å oppnå én høy konsentrasjon, samt også med innhold av en liten mengde svovelsyre.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere anskueliggjort ved utførelse-eksempler.

Eksempel 1.

Dette eksempel viser anvendelse av foreliggende oppfinnelse på oksydering av treverdig ceriumnitrat for fremstilling av fireverdig ceriumnitrat. Den anvendte elektrolysecelle har føl-gende særtrekk:

Aktiv overflate: 2 dm2 .

Anoder: Foldet og laminert titan, galvanisk overtrukket med platina.

Katoder: Foldet og laminert titan, galvanisk overtrukket med platina.

Membran: Katjonisk, NAFION 423 (Du Pont de

Nemours).

Membranet ligger an mot katoden.

Anode/membran-avstand = 14 mm.

De viktigste driftsparametre er angitt nedenfor:

Første sirkulasjonssløyfe:

Sirkulasjonstakt: 2,5 m<3>/h Mateløsning: Treverdig ceriumnitrat 1,29 mol/h

Salpetersyre 1,7 mol/h Matetakt = 1,93 l/h.

Strømstyrke = 60 ampere.

Annen sirkulasjonssløyfe:

Sirkulasjonstakt: 2,5 m<3>/h

Mateløsning og matetakt i samsvar

med overløp fra første trinn.

Strømstyrke = 6,5 ampere..

Under disse driftsforhold og i likevekt oppnås følgende resultater på utgangssiden av de to anodekamre:

Første kammer:

Temperatur = 46°C.

Spenning = 3,78 volt.

Utløpstakt = 1,88 mol/l.

Konsentrasjon Ce 4 +=1,13 mol/l.

Ce3+ = 0,14 mol/l.

Omvandlingsforhold = 89,0 %.

Faraday-utbytte = 94,9 %.

Annet kammer:

Temperatur = 44°C.

Spenning = 2,30 volt.

Utløpstakt = 1,87 l/h.

Konsentrasjon Ce = 1,255 mol/l.

Ce<3+>= 0,018 -mol/1.

Omvandlingsforhold = 98,6 %.

Totalt Faraday-utbytte = 94,6 %.

Produksjonstakt for Ce0o0_ _ , , ,

2=20,2 kg/h/m2.

Dette første eksempel viser at ved en strømtetthet på indu-strielt nivå (16,6 A/dm<2>for elektrolyseanordningen) og helt tilfredsstillende Faraday-utbytte (95 %), er det mulig å oppnå meget høye omvandlingsgrader sammenlignet med de verdier som det er mulig å oppnå ved kjent teknikk for oksydering av cerium (Ce /Ce totalt = 0,986).

Eksempel 2.

Dette eksempel anskueliggjør samme anvendelse som i eksempelet

ovenfor, men under forskjellige driftsbetingelser.

Man anvender samme elektrolysecelle med følgende modifika-sjoner:

- Anoder: Foldet titan galvanisk overtrukket med platina.

- Anode/membran-avstand nedsatt til 6 mm.

- Mellom anode og membran en turbulensfremmer av poly-propylen og med store sekskantede åpninger (av merke NETLON, ref. 5000, fra firmaet NORTENE).

Driftsparametrene er likeledes modifisert til følgende verdier:

Første sirkulasjonssløyfe:

Nedsatt sirkulasjonstakt til 0,65 m<3>/h.

Øket matetakt til 3,43 l/h.

.Strømstyrke =100 ampere i stedet for 60.

Annen sirkulasjonssløyfe:

Sirkulasjonstakt = 0,65 m<3>/h.

Strømstyrke = 16,4 ampere.

I likevekt oppnås følgende stabile verdier på anodekamrenes utløpsside:

Første kammer:

Temperatur = 49°C.

Spenning = 4,25 volt.

Utløpstakt .= 3,32 l/h.

Konsentrasjon Ce 4 + = 1,027 mol/l.

Ce<3+>= 0,212 mol/l.

Omvandlingsforhold = 82,9 %.

Faraday-utbytte = 91,4 %.

Annet kammer:

Temperatur = 46°C.

Spenning = 2,62 volt.

Utløpstakt = 3,305 l/h.

Konsentrasjon Ce 4 + = 1,202 mol/l.

Ce<3+>= 0,034 mol/l.

Omvandlingsforhold = 97,2 %.

Totalt Faraday-utbytte = 91,5 %.

Fremstilling av Ce02= 34,2 kg/h/m<2>.

I dette eksempel er den midlere strømtetthet praktisk talt

30 A/dm2 . Skjønt dette er av størst viktighet ved denne type oksydasjon, opprettholdes likevel et tilfredsstillende Faraday-utbytte (større enn 90 %) og fremdeles et høyt omvandlingsforhold, nemlig Ce /Ce totalt = 0,972.

Under disse driftsforhold oppnås en meget betydelig produk-tivitet pr. aktiv elektrodeflate (34 kg/h/m<2>) med meget lite gjenværende innhold av treverdige ceriumjoner, hvilket gjør det mulig å oppnå meget lave oksydasjonsomkostninger.

Eksempel 3.

Dette eksempel viser utnyttelse av foreliggende oppfinnelse for fremstilling av fireverdig ceriumsulfat.

Den anvendte celle i Eksempel 2 beholdes i sin helhet og forsynes med en syrlig løsning av treverdig ceriumsulfat:

Treverdig ceriumsulfat = 0,273 mol/l.

Svovelsyre = 0,725 mol/l.

DriftsbetingeIser:

Første sirkulasjonssløyfe:

Sirkulasjonstakt: 2,5 m3 /h.

Matetakt: 5,40 l/h.

Strømstyrke = 33,2 ampere.

Annen sirkulasjonssløyfe:

Sirkulasjonstakt: 2,5 m3 /h.

Matetakt: Overløp fra første trinn.

Strømstyrke = 5,6 ampere.

Oppnådde resultater:

Første anodekammer:

Temperatur = 43°C.

Spenning = 2,61 volt.

Utløpstakt = 5,36 l/h.

Konsentrasjon Ce 4 + = 0,227 mol/h.

Ce<3+>= 0,044 mol/h.

Omvandlingsforhold = 83,8 %.

Faraday-utbytte = 98,2 %.

Annet anodekammer:

Temperatur = 41°C.

Spenning: 1,95 volt.

Utløpstakt = 5,35 l/h.

Konsentrasjon Ce 4 += 0,264 mol/l.

Ce<3+>= 0,006 mol/l.

Omvandlingsforhold = 97,8 %.

Faraday-utbytte = 97,6 %.

Fremstilt Ce<4+>= 70,6 mol/h/m<2>.

Eksempel 4.

Cellen tilføres løsning som i forrige eksempel. Det første anodekammer arbeider med en strømtetthet på 28 A/dm<2>. Omvand-lingsf orholdet er 80 % og Faraday-utbyttet er på 96 %.

I løsningene på utgangssiden av det første kammer føres inn treverdig ceriumsulfat for å konsentrere løsningen før den innføres i det annet anodekammer i elektrolysecellen.

Konsentrasjon av cerium på inngangssiden av det annet anodekammer etter berikning:

Firverdig ceriumsulfat = 0,217 mol/l.

Treverdig ceriumfulfat = 0,260 mol/l.

Driftsbetingelser for det annet anodekammer:

Matetakt = 9,6 l/h.

Strømstyrke = 52 ampere.

Sirkulasjonstakt = 2,5 m<3>/h.

Resultater på elektrolysecellens utgangsside:

Utløpstakt = 9,55 l/h.

Konsentrasjon Ce<3+>= 0,064 mol/l.

Ce<4+>= 0,413 mol/l.

Omvandlingsforhold = 86,6 %.

Totalt Faraday-utbytte = 97 %.

Fremstilt Ce4 + = 197 mol/h/m2 .

Ved en midlere strømtetthet på 27 A/dm<2>er det ennå engang vist at det ved behandling av treverdig ceriumsulfat faktisk er mulig å oppnå et meget høyt omvandlingsforhold uten tap av Faraday-utbytte samt, takket være fornyet metning mellom de to . anodekamre, å frembringe en løsning med forholdsvis høy kon- " r sentrasjon av firverdig ceriumsulfat.

Oppfinnelsen er imidlertid på ingen måte begrenset til de beskrevne utførelseeksempler. Den omfatter således særlig alle midler som utgjør en teknikk som tilsvarer den allerede beskrevne, likesom kombinasjonen av sådanne midler når disse utnyttes innenfor oppfinnelsens ramme slik den er definert i de etterfølgende patentkrav.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for elektrolytisk oksydasjon av et kjemisk element i en løsning, karakterisert ved at nevnte løsning behandles i et første anodekammer i en elektrolysecelle som omfatter et sådant første anodekammer og et katodekammer innbyrdes adskilt av et første katjonisk membran, hvorpå den løsning som avgis fra det første anodekammer behandles i et annet anodekammer i nevnte elektrolysecelle og som er adskilt fra nevnte katodekammer ved et annet katjonisk membran, og den løsning som avgis fra det annet anodekammer utgjør produksjonsresultatet, idet en elektrolytt bringes til å sirkulere gjennom katodekammeret, og en del av den elektrolytt som avgis fra dette kammer forenes eventuelt med en løsning som føres inn i det første anodekammer, mens den gjenværende del eventuelt resirkuleres gjennom nevnte katodekammer.

2. Fremgangsmåte for elektrolytisk oksydasjon av et kjemisk element i en løsning, karakterisert ved at løsningen innenfor en første sirkulasjonssløyfe behandles i et første anodekammer i en elektrolysecelle som omfatter et sådant første anodekammer og et katodekammer innbyrdes adskilt ved en første katjonisk membran, og en første del av den behandlede løsning resirkuleres gjennom nevnte anodekammer, mens den gjenværende, annen del av løsningen behandles innenfor en annen sirkulasjons-sløyfe i et annet anodekammer i elektrolysecellen og som er adskilt fra nevnte katodekammer ved en annen katjonisk membran, og en del av den således behandlede løsning resirkuleres gjennom det annet anodekammer mens den gjenværende del av løsningen utskilles som produksjonsresultat, samtidig som en elektrolytt bringes til å sirkulere gjennom nevnte katodekammer, og en del av den elektrolytt som strømmer ut fra dette kammer forenes med den løsning som sirkulerer i nevnte første sirkulasjonssløyfe, og den resterende del resirkuleres gjennom katodekammeret.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det benyttes forskjellige anodestrømtettheter i henholdsvis første og annet anodekammer, idet strømtettheten i det første kammer er høyest.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at nevnte kjemiske element i den løsning som behandles i det første anodekammer eller den første sirkulasjonssløyfe er Ce3+.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at det anvendes en løsning av treverdig ceriumnitrat.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at det anvendes en cerium-løsning som forøvrig omfatter ammoniumnitrat, samtidig som en løsning av ammoniumnitrat bringes til å sirkulere gjennom katodekammeret, således at man før løsningens overføring til det annet anodekammer oppnår en lø sning av ceriumammoniumnitrat.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at det som behandlingsløs-ning anvendes en sulfatlø sning av cerium III, således at man før løsningens overføring til det annet anodekammer oppnår en sulfatløsning av cerium IV.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at den løsning som avgis fra det første anodekammer bringes til høyere konsentrasjon av treverdig ceriumsulfat før løsningen føres inn i det annet anodekammer.

9. Elektrolyseanordning karakterisert ved at den omfatter en elektrolysecelle (1) som består av: - to anodekamre (2, 3), - et katodekammer (4) anordnet mellom de to nevnte anodekamre , - to katjoniske membraner (5, 6) som avgrenser hvert sitt anodekammer fra katodekammeret, - en første sirkulasjonssløyfe (7) for anolytt-tilførsel til det første anodekammer (2), - en mateinnretning (13) for tilførsel av anolytt til nevnte første sløyfe (7), - en annen sirkulasjonssløyfe (8) for anolytt-tilførsel til det annet anodekammer (3), - en første grenledning for innbyrdes forbindelse mellom første og annen sirkulasjonssløyfe, - en tredje sirkulasjonssløyfe (9) for tilførsel av katolytt til katodekammeret (4), og - en annen grenledning (21) som forbinder nevnte tredje sløyfe (9) med mateinnretningen (13) for analytt til den første sløyfe (7).

10. Elektrolyseanordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at sirkulasjonssløyfen for katolytt omfatter et forrådsreservoar (30) for katolytt.